Årsplan SAMAN I TRYGGLEIK OG UNDRING GISKE OPPVEKSTSENTER

Transkript

1 Årsplan SAMAN I TRYGGLEIK OG UNDRING GISKE OPPVEKSTSENTER

2 Giske oppvekstsenter har avdeling Giske skule og Giske barnehage og vart oppretta Målet med samanslåinga er at det skal betre samanhengen for heile oppvekstløpet, gi eit tettare samarbeid mellom barnehage og skule, betre muligheit for sambruk av rom, kompetanse, uteområde, større fagmiljø for tilsette og kompetansebygging. Barnehagen er bygd som ein basebarnehage, men alle barna har fast tilknyting til ei avdeling i barnehagekvardagen store delar av dagen. Om morgonen og på ettermiddagen vil barna vere samla på ei av avdelingane. Giske barnehage har totalt 66 barn dette barnehageåret. Eigar: Giske kommune Styrar: Hilde Nyvoll Avdelingar: Adresse: Bedehusvegen 1 Mobil: Høvdingsetet: 23 barn 6052 Giske E-post: hiny@giske.kommune.no Vikingskipet: 22 barn Tlf: (kontoret) Assisterande styrar: Solveig Dyb-Sandnes Langhuset: 12 barn Tlf: (Fellesrom) E-post: sods@giske.kommune.no Arnungane: 9 barn Arnungane: E-post: elival@giske.kommune.no Langhuset: E-post: sods@giske.kommune.no helenekv@giske.kommune.no Vikingskipet: E-post: mgis@giske.kommune.no elifg@giske.kommune.no Høvdingsetet: E-post: syaa@giske.kommune.no camdy@giske.kommune.no OPNINGSTID:

3 ARNUNGANE Ei småbarnsavdelinga for dei aller minste i barnehagen. Vi har i år 9 barn født i Personale: Elias Valderhaug : 90 % pedagogisk leiar / 10 % IKT ansvarleg Ann Elin Giskegjerde: 20 % pedagogisk leiar / 80 % barne og ungdomsarbeidar Malin Røssevold: 100 % assistent Martha Oline Valkvæ: 20 % assistent LANGHUSET Er avdelinga for dei litt større småbarna. Her har vi 12 barn født i 2016 Personale: Solveig Dyb Sandnes :70 % pedagogisk leiar / 30 % assisterande styrar Helene K Vinnes: 100 % pedagogisk leiar Anniken Dybvik: 20 % pedagogisk leiar/ 80 % barne og ungdomsarbeidar Jofrid Bonsaksen: 80 % assistent Martha Oline Valkvæ: 60 % assistent 3

4 VIKINGSKIPET Er ei av to avdelinger for dei eldste barna. I år har vi 22 barn født i Personale: Marthe Giskeødegård: 100 % pedagogisk leiar Eli Fjørtoft Giske: 80 % pedagogisk leiar Siv Nina Olsen: 80 % assistent Malin Giske: 80 % assistent Andrine Valderhaug: 60 % assistent HØVDINGSETET Er ei avdeling for dei eldste barna. Her er 23 barn født i Personale: Synnøve Aakvik: 100 % pedagogisk leiar Camilla Dyb: 80 % pedagogisk leiar Berit Å Valkvæ: 90 % assistent Anne Berit Furnes: 80 % assistent Lena Dyb Høyvik: 50 % assistent Andrine Valderhaug: 40 % ekstraassistent Martha Oline Valkvæ: 20 % ekstraassistent 4

5 Årsplan Alle barnehagar skal utarbeide ein årsplan. Ein årsplan skal ha fleire funksjonar den skal vere eit arbeidsredskap for personalet Vere eit utgangspunkt for å gi foreldre muligheit til medverknad på barnehagen sitt innhald og eit bindeledd i samarbeid mellom barnehage og heim Vere eit grunnlag for kommunen sitt tilsyn med barnehagen Gir informasjon om barnehagen sitt pedagogiske innhald, gjennom kvardagssituasjonar, periodebestemte aktivitetar og rutine. Årsplanen skal vere med å sikre progresjon i forhold til det pedagogiske arbeidet med barna Årsplanen skal først og fremst gi informasjon til foreldre, føresette og andre interesserte årsplanen skal synleggjere barnehagen sine verdiar og pedagogiske ståstad. Overordna mål for barnehagen finn ein i barnehagelova, disse er utdjupa i rammeplanen. Planarbeid I tillegg til årsplan utarbeidar vi periodeplanar for småbarn og storbarn avdelingane i barnehagen. Denne vert brukt som utgangspunkt for utarbeiding av månadsplanar frå Januar 2019 på den einskilde avdeling. Planane vert evaluert fortløpande og i tillegg har vi evaluering i samla personalgruppe ein gong pr. halvår. Kvart år vil det mot slutten av barnehageåret bli sendt ut ein brukarundersøking til alle foreldra, der vi ynskjer tilbakemelding på innhald og samarbeidsrutine. Dokumentasjon Vi brukar dokumentasjon som arbeidsform og prosess for å synleggjere det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Vi vel ut det vi meina er verdt å dokumentere av barna sin leik, læring og særleg prosjektarbeid og temaarbeid. I dialog med born og kollega kan dokumentasjonen analyserast og reflekterast over i prosjekt og temaarbeid knytt til satsingsområde. 5

6 Barnehagens formål Barnehagen skal i samarbeid og forståing med heimen ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgivning, likeverd og solidaritet, verdiar som kommer til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaparglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg sjølv, kvarandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggande kunnskapar og ferdigheter. De skal ha rett til medverking tilpassa alder og føresetnader. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens eigenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrande og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehagens verdigrunnlag Verdigrunnlaget til barnehagen skal formidlast, praktiserast og opplevast i alle delar av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Barndommen har ein eigenverdi, og barnehagen skal ha ei heilskapleg tilnærming til barna si utvikling. Samfunnsmandatet til barnehagen er, i samarbeid og forståing med heimen, å vareta barna sitt behov for omsorg og leik og fremje læring og danning som grunnlag for ei allsidig utvikling. Leik, omsorg, læring og danning skal sjåast i samanheng. Å møte individet sitt behov for omsorg, tryggleik, tilhøyrsle og anerkjenning og sikre at barna får ta del i og medverke i fellesskapet, er viktige verdiar som skal speglast i barnehagen. Barnehagen skal fremje demokrati, mangfald og gjensidig respekt, likestilling, berekraftig utvikling, livsmeistring og helse. 6

7 Læring Læring er i det daglege samspelet med andre menneske og med miljøet. Læring er vevd saman med leik, omsorg og danning. Barnehagen skal sørge for heilskap og samanheng i barna sitt omsorg og læringstilbod. Dei vaksne i barnehagen skal lytte, samtale og legge til rette for utforsking gjennom barnehagedagen. Barnehagen skal gi barn grunnleggande kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barna sin nysgjerrigheit, kreativitet og vitebegjær, og gi utfordringar med utgangspunkt i barnet sine interesser, kunnskapar og ferdigheter. Omsorg Barna skal oppleve varme og kjærleik i barnehagen, dei skal utvikle solidaritet med dei andre barna. Barna skal både sjølv oppleve å få omsorg, men også sjølv kunne utvikle og gi omsorg og nestekjærleik til andre. Dei tilsette i barnehagen har ansvar for en omsorgsfull relasjon som er preget av lydhørhet, nærleik, innleving og evne og vilje til samspell. Danning Danning er først og fremst ein prosess som skjer i møte mellom menneskjer. I barnehagen møtes vaksne og barn, med ulik bakgrunn, kultur, religion og utdanning. Danning er ein livslang prosess som blant anna handlar om å utvikle evne til å reflektere over eigne handlingar og veremåte. Barna må få utfordringar, muligheiter til å utvikle kunnskap, ferdigheiter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjere etisk grunna val. Dei vaksne i barnehagen skal støtte, lytte og gi rettleiing til barna i denne prosessen. Leik Leiken er den dominerande aktiviteten i barnehagen. Den har ein eigenverdi og er ein grunnleggande livs og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Å få delta i leik og få bygge vennskap er grunnlaget for barna sin trivsel i barnehagen. Det er den vaksne sitt ansvar å legge til rette for eit godt leikemiljø for barna. I leiken vert grunnlaget for å danne vennskap lagt. Samhandling med andre betyr mykje for utviklinga av sosial kompetanse. Personalet skal være tilgjengelig for barna for å støtte, inspirere og oppmuntre barna. Barn som holdast utanfor eller barn som øydelegg andre sin leik skal få tilrettelagt oppfølging for å forsøke å løyse dette. Leik er på mange måtar barns væremåte. Derfor meiner vi det er viktig at den frie, spontane leiken ikkje fortrengas til fordel for vaksenstyrte, målretta aktiviteter. 7

8 BARNEHAGELOVA OG RAMMEPLAN Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankra i menneskerettighetene. (barnehagelova 1 Formål) Rammeplanen og dei 7 fagområda Rammeplan for barnehage har 7 fagområder som barnehagen skal jobbe med i løpet av barnehageåret. For å tydeliggjere progresjon er mål og arbeidsmåte innanfor det einskilde fagområde fordelt etter alder. Arbeid med fagområda finn vi både i barnehagen sitt periodiske innhald samt i spontane kvardagsaktivitetar og barna sin leik. Dette viser at arbeidet i barnehagen er tverrfagleg, og at dei sju fagområdane sjeldan eller aldri vil opptre isolert, verken i gjennomgåande eller tidsavgrensa innhald. Vi trekkjer fagområda inn i kvardagsaktivitetar, leik og sosialt samspel, samt i temagrupper og turar ut av barnehagen. Rammeplanen gir personalet i barnehagen ei forpliktande ramme for planlegging, gjennomføring og evaluering av barnehagen sin verksemd. 8

9 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Barna skal få muligheit til å utvikle ein grunnleggjande respekt og toleranse for kvarandre. 1-2 ÅR 2-3 ÅR 3-4 ÅR 4-6 ÅR Ta på alvor og stoppe opp ved Gi barna rom og ro til ettertanke Tid til filosofiske samtalar. det som interesserer barnet. og vere for seg sjølv. Vi setter ord på kjensle og kva barnet gjer. Bli introdusert for tradisjonar og kultur i samband med jul og påske. Markere høgtidar og merkedagar representert i barnegruppa. Bli kjent med innhaldet i dei kristne høgtidene. Få innblikk i nokre andre kulturar og religionar. KROPP, RØRSLE, MAT OG HELSE Barna skal få variert fysisk aktivitet både inne og ute. Barna skal vere aktive brukarar av natur og nærmiljø 1-2 ÅR 2-3 ÅR 3-4 ÅR 4-6 ÅR Øve på å gå korte turar der vi ikkje har vogn med. Utfolde seg i gymsalen. Øve seg på å gå litt lengre turar og gå i ulendt terreng. Området i Hundremeterskogen byr på utfordringar for små bein. Få erfaring med ulike leikar i gymsalen. Barna skal få gode, allsidige og varierte erfaringar. Bevege seg i ulendt terreng. Få erfaring mede varierte rørsler. -Utvikle glede ved å bruke naturen, få forståing av korleis ein brukar og samtidig tek vare på naturen. -Bevege seg i ulendt terreng -Lengre turar -Orientering 9

10 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Gjennom rike erfaringar med kunst og kultur vil barna få muligheit til å tenke kreativt, få sanseopplevingar og eksperimentere med ulike teknikkar. 1-2 ÅR 2-3 ÅR 3-4 ÅR 4-6 ÅR Legge til rette for varierte sanseopplevingar: lukt, smak, berøre, sjå og lytte. Legge til rette for leik med rørsle/ dans til musikk. Bruke naturmateriale til å skape. Utforske og få erfaring med bruk av ulike materiell, reiskap og teknikkar. Utforske og få erfaring med bruk av ulike materiell, reiskap og teknikkar. Enkle dramatiseringar i samlingane. Dramatisere ulike eventyr/ fortellingar saman med barna. Bruke naturmateriale til å skape noko. Dramatisere ulike eventyr/ forteljingar saman med barna. Lage rekvisittar og enkle kostymar. Bruke naturmateriale til å skape noko. Bli kjent med ulike instrument. 10

11 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Barna skal få oppleve eit miljø med spenning, og glede ved høgtlesing, forteljing, song og samtale 1-2 ÅR 2-3 ÅR 3-4 ÅR 4-6 ÅR Bruke biletebøker. Synge songar med rørsle til. Bruke mykje bilde og lære inn ord og ulike omgrep. Benevne alt man gjer, slik at det blir kjent og trygt for barna. Leike med rim og regler. Sette ord på våre handlingar saman med barna. Bruke mykje bilete og gjenfortelje hendingar. Barna møter symbol, tal og bokstavar i både naturen og i innemiljøet. Fortelje eventyr og lese alderstilpassa bøker. Samtale om det barnet ser og opplevingar barnet har. Bruke samlingsstunder til å øve på rim og regle. Enkle dramatiseringar og gjenfortelling av bøker. Skape fantasiforteljingar i lag med andre barn og vaksne. Øve på å framføre song eller liknande i samlingsstunder. Språkgrupper. 11

12 TAL, ROM OG FORM Barna skal gjennom leik og kvardagsaktivitetar få styrka si nysgjerrigheit, matematikkglede og undre seg 1-2 ÅR 2-3 ÅR 3-4 ÅR 4-6 ÅR Jobbe med omgrepa stor liten og over- under. Øve på å telje til fem. Øve på å telje til 10. Barna skal få kjennskap til omgrepa: Kjenne igjen grunnformene sirkel, trekant og firkant. Skille mellom ein og mange. Øve på peiketeljing. Lengde, høgde, vekt, tyngde, temperatur og tid. Leike med store tal. Få kjennskap til rim, regle og bøker som omhandlar tal. Få kjennskap til omgrepa tunglett, høg- lav. Leite eter ulike formar i naturen. Få erfaring med å finne to like konkretar. Ordne gjenstandar etter storleik. Bruke naturen til å bli kjent med dei ulike omgrepa lengde, høgde. 12

13 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Barna skal få gode erfaringar med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Bli kjent med livet i fjæra Alle barna skal jevnlig få vere med på tur. 1-2 ÅR 2-3 ÅR 3-4 ÅR 4-6 ÅR Øve i å gå på korte turar utan vogn. Til dømes tur til kunstgras bana. Bli kjent med livet i fjæra. Få kunnskap om dyr og plantar. Ta del i ulike eksperiment. Utfolde seg i gymsalen. Bli kjent med og erfare endringane som skjer i dei ulike årstidene. Få kunnskap om dei endringane som skjer i dei ulike årstidene. Få forståing for miljøet og naturen. Bruke bøker og internett til å lese om livet i fjæra. 13

14 NÆRMILJØ OG SAMFUNN Barna skal få tilknytning til lokalsamfunnet. Dei skal og få oppleve at dei er verdifulle og at vi alle har ei betydning for samfunnet 1-2 ÅR 2-3 ÅR 3-4 ÅR 4-6 ÅR Gi barna oppleving av at dei er viktige for fellesskapet med klemmar og berøring. Gå turar på Giske og få kjennskap til øya og lokalmiljøet sine moglegheiter. Fortelje barna dagleg kor verdifulle dei er. Bli kjent med området rundt barnehagen. Sørgje for at barna får erfaringar med at deira val og handlingar får betyding for både dei sjølv og andre. Vere med å ta vare på barnehagen sitt nærmiljø, og hjelpe til med å halde det fritt for søppel. Lære at det vi gjer har betyding for andre. Gi barna begynnande kunnskap om barnekonvensjonen. Få opplæring i korleis vi oppfører oss i trafikken. 14

15 BARNEHAGEN SIN PEDAGOGISKE PLATTFORM - visjon saman i tryggleik og undring Hovudmålsetninga for vårt arbeid i barnehagen er at vi som vaksne skal støtte barna sin utvikling av eit positivt sjølvbilde. Vi ynskjer å skape ramme/situasjonar/klima rundt barnet i barnehagen som tydeleggjer og møte menneskelege behov for respekt, likeverd og innleving. I samarbeid med foreldre ynskjer vi å gi barna ein etisk oppseding, bygd på prinsipp om likestilling mellom kjønn. I barnehagen skal både jente og gutar få opplevingar og erfaringar som gjer at dei sikrast ei støtte til allsidig personlegdomsutvikling. Barna skal få moglegheit til å uttrykke seg personleg gjennom: - Kommunikasjon og samspel med andre barn og vaksne - Gjennom leik og skapande aktivitetar - Gjennom ro og konsentrasjon. Mål for arbeid med barn: Vi vil være med å gi barna eit allsidig og spennande oppvekstmiljø Vi vil sjå det einskilde barn som eit sjølvstendig individ Vi vil skape eit sosialt klima som er prega av anerkjenning, samarbeid og empati Vi vil at barna skal føle at dei er ein del av ei gruppe og eit sosialt fellesskap Vi vil gje barna tryggleik og tilhørigheit gjennom ømheit, varme, merksemd, tolmod og innleving Vi vil vere vaksne som barna kjenner seg trygge på, og som dei føle dei kan vende seg til i alle situasjonar ( glede, sorg, sinne og latter) Vi vil gi barna tid til å vere barn, respektere at barndommen som livsfase har stor eigenverdi, og at barna si eiga frie tid, eigen kultur og leik er grunnleggande. Vi vil at barna skal lære ta omsyn, vise omsorg og vere tolerante overfor andre menneske. Mål for personalet Vi vil vere gode vaksne modellar for barna Vi vil vere ei personalgruppe som arbeidar for å gi barna individuell og gruppevis omsorg, støtte og stimulering gjennom å vere positive, engasjerte og interesserte vaksne som tør å ta ei utfordring Vi ynskjer å vere ei personalgruppe i utvikling. Det inneber at vi vil halde oss orientert om det som skjer på det barnehagefaglege området gjennom kurs, litteratur, rettleiing, vidareutdanning etc. Vi vil gi den einskilde medarbeidar muligheit til å bruke sine ressursar i sitt arbeid 15

16 Mål for foreldresamarbeidet vi vil at kvar einskild foreldre skal føle seg godt mottatt i barnehagen Den daglege kontakten skal vere ein viktig kontaktform i tillegg til foreldresamtalar og foreldremøte Vi vil prøve å etablere eit gjensidig tillitsforhold mellom foreldre og personale. Personale skal respektere foreldra sin kjennskap til eige barn, deira kompetanse og ansvar som foreldre Vi vil jobbe for at foreldra skal stole på personale sin kompetanse og bedømming av barnet i gruppa Vi vil at foreldra skal engasjere seg i barnehagen sitt liv og innhald og at de skal møte respekt for sine synspunkt. Vi vil at foreldra skal føle seg trygge på at vi tar oss av barnet deira på best mogleg måte PEDAGOGISKE VERKTØY Være sammen ser på barnehagen som ein viktig arena for barnet sin medverknad og modning, i konstruktivt samspel med varme og grensesettande vaksne i barnehagen og i positivt samarbeid med foreldre og andre i barnet sitt nærmiljø. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommen sin eigenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i leik og læring, og vere ein utfordrande og trygg stad for fellesskap og læring. 16

17 Hjerteprogrammet sosial kompetanse i barnehagen Sosial kompetanse handlar om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjonar. Vi brukar «være sammen» og hjerteprogrammet i vårt arbeid med sosial kompetanse. Hjerteprogrammet deler sosial kompetanse inn i tre hovedtemaer eller hjertelag opplegget og aktivitetar er delt i kategorier og skapar ein systematisk oppbygging frå det enkle til det meir komplekse.; frå eit barn i fokus (eg) til eit nytt barn i fokus (du)og vidare til geile barnegruppa( vi). Hjerteprogrammet definerar at sosial kompetanse er korleis vi veks og utviklar oss, korleis vi har det inni oss og korleis vi er mot kvarandre. Ein av barnehagen sine viktigaste oppgåver er å hjelpe barn å utvikle holdningar, tileigne seg ferdigheter og få kunnskap om seg og andre. Dette er grunnlaget for samhandling og utvikling av sosial kompetanse. Kvart barn vi møter, gir oss ein muligheit til å formidle med smil, klem eller mange gode ord som at vi likar deg godt, og at du er verdifull 17

18 Barna sin medverknad At born skal vere aktive og ha moglegheit til å påverke sin kvardag er viktig og har og blitt lovfesta i barnehagelova. Medverknad betyr ikkje at born skal bestemme alt. Vi skal høre på barna og ta på alvor når dei uttrykker sine meiningar.dei skal få påverke val av turmål, velje kva dei ynskjer å leike med, velje kva dei vil ete ut av det utvalet vi har. Dei får vere med å bestemme innhald i samlingsstunder og gruppeaktivitetar. Barna sine synspunkt skal sjåast i samanheng med deira alder og modning. Barna skal delta når vi lager kjørereglar om korleis vi skal ha det i barnehagen. KARTLEGGINGSVERKTØY ALLE MED Alle med er eit observasjonsmateriell som er tenkt å vere eit hjelpemiddel som personale i barnehagen nyttar for å bli meir bevisste på viktige steg i barna sin utvikling. Alle med nyttast i forkant av foreldresamtalane og nyttast som eit hjelpemiddel i forhold til alle barn. TRAS Materiellet er eit observasjonsmateriell til bruk i barnehage. Tras består av eit observasjonsskjema som brukes til å følgje barna sin språkutvikling og sikre at barn med forsinket språkutvikling ikkje blir oversett, men får den tilrettelegging dei har bruk for. Tras brukast der vi vil undersøkje meir i forhold til barn sin språkutvikling. 18

19 Førskulegruppa Å begynne i førskulegruppa er noko barna ser fram til. Dei er stolte over endeleg å vere eit førskulebarn. Giske oppvekstsenter, barnehage har førskulegruppe ein dag pr veke gjennom heile barnehageåret. På våren har vi faste besøksdagar og eit tettare samarbeid med 1. klasse på skulen. Å begynne på skule er ei stor overgang, både for barn og foreldre. For oss er det viktig at barna og foreldre ser fram til skulestart og nye utfordringar. Gjennom planlagte aktivitetar og leik ynskjer vi å førebu barnet til skulestart. Giske kommune har utarbeidd rutinebeskriving for overgang barnehage/ skule. Personalet lagar planar for innhald kvart barnehageår. Disse planane sikrar at barn som går i barnehagen fleire år får med seg ny læring gjennom ulike tema og satsingsområde. Kvart barn får sin eigen perm. Denne skal synleggjere ein progresjon og ei oversikt over kva barnet har vore med på i løpet av barnehagetida. På foreldresamtalen i april det året barnet skal begynne på skulen, fyller foreldra og pedagogisk leiar ut referat frå sluttsamtalen. Dette er ein kort rapport som sei noko om barnet sine mestringsområder og utfordringar i barnehagen. Det kjem og fram om barnet t.d. har hatt ekstraressursar i barnehagen eller er meldt til PPT. Denne rapporten sendes til skulen innan medio mai saman med eit samtykkeskjema frå foreldra vi trur og meinar at dette er med å lette barna sin overgang til skulen, og det gir skulen/kontaktlærar muligheit til å danne seg eit godt bilde av klassa før dei begynne. Barnehagen tek og kontakt med skulen for å få komme på besøk. Vi prøvar å få til besøk ein dag pr veke frå mars juni 19

20 KVARDAGSAKTIVITETANE I BARNEHAGEN PÅKLEDNING Mål: Få barna til å kunne kle på seg ut i frå føresetnadar. METODE : MAT, KOSTHOLD OG BORDSKIKK Mål: Styrke det sosiale samhaldet i gruppa og gi oppleving av meistring. METODE: Få barn i garderoben av gangen. Ro og orden i garderoben holde orden på sin plass. Ein pedagogisk aktivitet med den vaksne som «støttande stillas» for barnet, som oppmuntrar og hjelpar undervegs. Omgrepstrening knytt til kle og kropp. Rolig måltid med rom for gode samtalar, ikkje høge stemmer og roping Lære å smøre maten sin sjølv. Vi vaksne er modellar og eter saman med barna - sette seg ned saman med barna. Vaksne som rosar når barna meistrer oppgåver sjølv. Lære å vente på tur, faste rutinar. Den gode hjelpar. Øve på å sei vær så god/takk for mat. 20

21 RYDDING MÅL: Hjelpe barna til å ta ansvar/vise respekt for leiker, bøker og utstyr i barnehagen METODE: Borna kan hjelpe til med å rydde leike og materialet på sine faste plassar. Dei vaksne må hjelpe og støtte borna i ryddesituasjonen. Rydde opp før ein startar på noko nytt. SAMLINGSSTUND MÅL: Skape tryggleik, fellesskap og gruppeføling Samle barna i mindre grupper. Oppmuntre barna til å vere delaktige, rom for samtale Humor og glede. Øve opp konsentrasjon, vente på tur, sitte i ro, lytte. FØRSKULEGRUPPE MÅL: Førebu og gjere barna klare til skulestart METODE: Bli kjent med skulerelaterte aktivitetar. Besøk på skulen. Gi barna kjensle av å vere viktig for fellesskapet. 21