1 Innledning Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi Vannkjemi MetodM...^ 2.2 Resultater...152

Transkript

1 AUDA Koordinator: B.T. Barlaup, LFI, Zoologisk institutt, Allegt., UiB, 7 Bergen Innhold Innledning Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi... Vannkjemi MetodM......^. Resultater SFisk...^. Innledning Materiale og metode Resultat og diskusjon..... Bunndyr Innledning...l. Materiale og metoder Resultater og diskusjon..... Samlet vurdering Vedlegg...

2 l Innledning Audna var rik på laks og sjøaure før forsuringen rammet området. Den største årlige innrapporterte fangsten er om lag sju tonn og skriver seg frå. Fangsttallene tyder på at det var en livskraftig laksebestand i elva fram til midten av 9tallet. Senere avtok fangstene dramatisk og en antar at laksebestanden døde ut på begynnelsen av 97tallet. Sjøaurebestanden ble og kraftig redusert som følge av forsuringen, men bestanden klarte seg. Bakgrunn for kalkingsvirksomheten i Audna er gitt i flere tidligere kalkingsrapporter, bla. årsrapporten for 99 (Løvhøiden et al. 99). Etter kalkingen av Audna i 9 har de fiskebiologiske undersøkelsene vist at en selvreproduserende laksebestand igjen er etablert i elva og at det har vært en klart positiv utvikling for sjøaurebestanden.. Områdebeskrivelse Audnadalsvassdraget renner gjennom Audnedalen i Audnedal og Lindesnes kommuner. Audna har sitt utspring i Grinheimsvatnet øverst i Audnedalen, renner gjennom Øvre og Ytre Øydnavatn og munner ut i Sniksfjorden. Av elvas lengde på ca km er den laks og sjøaureførende strekningen ca. km frå brakkvanssonen ved Oftnes til utløpet av Ytre Øydavatn. Store deler av elva er jevnt hellende med gras og steinbunn, med unntak av relativt kraftige stryk frå Tryland til Gislefoss. Det km store nedbørfeltet er dominert av gneiser og granitten Trylandselv som er et sidevassdrag som renner inn i hovedløpet ved Tryland har vært regulert siden 9. Fylke: Vassdragsnr.: Areal, nedbørfelt: Middelvannføring: Anadrom strekning: Kalket siden: økkeldata Bakgrunn for kalking: Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: VestAgder z km ca. m sek' ca km frå brakkvanssonen ved Oftnes til Ytre Øydnavatn. 9 Laksebestanden i vassdraget døde ut på 97tallet grannet forsuring. Å sikre en vannkvalitet som muliggjør reproduksjon av laks og andresurhetsørnfmtlige organismer. Et langsiktig mål er at fiskebestandene skal opp på et nivå som er naturlig for vassdraget uten forurensing. ph, i perioden., ph, i perioden.. og, i perioden... Kalking med to doseringsanlegg (Stedje og Tryland) siden 9, i tillegg ble innsjøen Ytre Øydnavatn kalket i 9.. Kalkingsstrategi Audna har vært kontinuerlig kalket med to doseringsanlegg siden 9. I tillegg ble Ytre Øydnavatn kalket med 9 tonn kalksteinsmel i 9 for å bedre vannkvaliteten i innsjøen og for å få et kalkreservoar for elva ned til Tryland. For å opprettholde tilstrekkelig god vannkvalitet i innsjøen og elva er det ene kalkdoseringsanlegget satt opp ved Stedjan, oppstrøms innløpet til Ytre Øydnavatn. Ved Tryland kommer det største sidevassdraget med tilførsel av surt vann. For å sikre vannkvaliteten hele veien ned til brakkvannsområdet er det andre doseringsanlegget plassert nedstrøms samløpet med Trylandsvassdraget. Vannkjemi Forfatter: Terje øst (EVA) Medarbeidere: Syverin Lierhagen og Ann Kristin Schartau (IA) Vannkjemisk overvaking i Audna har pågått årlig siden 9. En evaluering av overvåkingsprogrammet i Audna ble foretatt i 99 (D 99), og anbefalingene for den videre vannkjemisk overvåkingen er fulgt opp i Metodikk I hovedvassdraget er det opprinnelig etablert seks stasjoner for vannkjemisk overvaking (LL) hvorav fire stasjoner (LI, L, L og L) er videreført de siste årene. I 999 inngår en del av analysene (ph, konduktivitet og alkalitet) frå disse stasjonene i Direktoratet for naturforvaltnings vannkjemikontroll i vassdraget. Stasjonene er her gitt stasjonsnummer. På disse stasjonene ble det tatt prøver med ukers mellomrom. Det er også tatt prøver (ca. månedlig) i sidevassdragene Våråna (stasjon La) og Trylandsvassdraget (stasjon L). I Våråna ble prøvetakingen på den tidligere stasjonen Lb avsluttet i mai 99 og er senere erstattet med stasjon La på grunn av kalking/utlegging av skjellsand. Alle overvåkingsstasjoner er avmerket på figur.. Analysene for Ds vannkjemikontroll er utført av Miljølaboratoriet i Telemark. Øvrige analyser er analysert på IAs analyselaboratorium. Prøvene frå stasjon (L/), La og L er analysert i henhold til utvidet analyseprogram; konduktivitet, ph, alkalitet, kalsium, magnesium, natrium, kalium, sulfat, klorid, nitrat, silikat og aluminiumsfraksjoner. De fleste prøver på stasjonene LI/, L/ og L/ er analysert på ph, konduktivitet, alkalitet og kalsium. I 999 omfatter prøveprogrammet i tillegg til overvåkingsstasjonene mindre sidebekker fordelt oppover i vassdraget. Prøvene er tatt vår og høst og analysert på ph, alkalitet, kalsium og aluminium.

3 . Resultater Ukalkede sidevassdrag Våråna I øvre del av nedbørfeltet tilføres Audna surt vann fra sidevassdraget Våråna (L(a/b). Årsgjennomsnittet for ph var gjennomgående lavere enn, fram til 99. Senere har det skjedd en bedring i ph til omkring,. 999 var årsgjennomsnittet for ph, (figur.). I likhet med tidligere år er det også i 999 registrert store variasjoner i ph gjennom året, lavest i januar (ph,) og høyest i september (ph,7) (figur.). Tidvis høye phverdier (ph,7,) som er målt de siste årene skyldes sannsynligvis influens fra utlagt skjellsand. De fleste målinger i 999 viste phverdier mellom, og,. Det ble også påvist store variasjoner i verdiene for alkalitet (9 mekv/), syrenøytraliserende kapasitet (AC; til 9 mekv/) og Alfraksjoner (vedlegg A.l). Innholdet av uorganisk monomert aluminium (UMA) varierte fra lavere enn deteksjongrensen på mg/ opptil mg/. For store deler av året er vannkvaliteten i Våråna fremdeles ikke tilfredstillende for overlevelse av fisk. Trylandsvassdraget Vannkvaliteten i Trylandsvassdraget er svært sur og årsgjennomsnittet i ph på stasjon L har gjennomgående ligget i nærheten av,. Fra 99 registreres en gradvis bedring til omkring, (figur.). I 999 varierte ph mellom,7 og, med et årsgjennomsnitt på, (figur.). Alkaliteten var gjennomgående svært lav med flere målinger på O mekv/ og med et årsgjennomsnitt på mekv/ (vedlegg Al). ACverdiene var også lave med et årsgjennomsnitt på 9 mekv/. de senere år har det blitt registrert en markert reduksjon i UMA, mens endringene i total aluminium (TRA) er relativt liten. Dette kan tyde på at det en viss påvirkning av kalk. ivåene for Alfraksjoner er fremdeles svært ugunstige. I 999 varierte verdiene for UMA mellom og mg/ med et årsgjennomsnitt på mg/. Ukalket hovedstasjon (st. LI/) På den øvre hovedstasjonen i Audna oppstrøms kalkdoserer ved Stedjan (LI) har målinger fra 9 vist at årsgjennomsnittet for ph gjennomgående har ligget omkring, fram til 99, og at det senere har skjedd en bedring i ph (øst 999). I de siste par årene synes årsgjennomsnittet i ph å ha stabilisert seg i over Lok. nr. A Grindheimsvatn Lok. nr. B Øvre Øydnavatn Lok. nr. () Lok. nr. Stedjankalkingsanlegg Ytre Øydnavatn Lok. nr. () Lok. nr. Kraftverk Lok. nr. Trylandkalkingsanlegg Lok. nr. () Lok. nr. () ielhusfossen Grense av delnedslagsfelt km Figur.. edbørfeltet til Audna, med plassering av kalkdoserere og stasjonsnett for vannkjemisk overvåking.

4 kant av,. Lavere phverdier (,,) er karakteristisk gjennom vinterhalvåret, også for 999 (figur.). phverdiene i 999 varierte mellom,9 og,7 med et årsgjennomsnitt på,. Alkaliteten er gjennomgående lav med et årsgjennomsnitt på mekv/ (vedlegg Al). Kalkede hovedstasjoner Audna nedstrøms doserer Stedjan (st. L/). I de senere år har phnivået på stasjon L/ vært gjennomgående stabilt høy med verdier høyere enn, over året (figur.). Unntaksvis er det blitt påvist gjennombrudd av surt vann (ph,,). 999 tyder målingene på at det har vært en mye større variasjon i vannkvaliten gjennom året på denne stasjonen sammenliknet med de siste fem årene. Det ble påvist episoder med surt vann i april (ph,) og i oktober (ph,). Forhøyede phnivåer som ble registrert i juli (ph,9,) tyder på at det har vært ufullstendig innblanding av kalk. For øvrig lå verdiene for ph i hovedsak fra, til 7,. Alkaliteten varierte mellom og mekv/ med årsgjennomsnitt mekv/ (vedlegg Al). Kalsiuminnholdet varierte for det meste mellom og mg/. Audna nedstrøms doserer Tryland (st. L/). phnivået på stasjon L/ har vært relativt stabilt høy de senere årene, stort sett med verdier >, (figur.). I likhet med stasjonen nedstrøms doserer Stedjan er det unntaksvis påvist episoder med surt vann. Likeså indikerer målingene i 999 at vannkvaliteten også nedstrøms doserer Tryland har vært mer variabel gjennom året sammenliknet med de siste årene. Lavere phverdier (,,9) ble påvist i februar, mars og november. En måling i april skilte seg ut som svært høy, ph 9,9 og viser at det også her kan oppstå perioder med ufullstendig innblanding av kalk. Forøvrig lå surhetsgraden mellom, og 7,. Alkaliten og kalsiuminnholdet viste også relativt stor variasjon gjennom året h.h.v. 9 mekv/ og,79,7 mg/ (vedlegg Al) Audna (v/ Melhusfossen st. L/) Langtidsurviklingen i vannkvaliteten på stasjon L/ har vist at det har skjedd en markert bedring etter at kalkingen kom i gang frå 9 (figur.). Før kalkingen i 9 lå ph i gjennomsnitt på,, mens frå 9 og årene som følger har ph ligget stabilt høyere enn,. Årsgjennomsnittet for 999 var,7. Imidlertid viser målingene både i 99 (øst 999) og 999 at det fremdeles kan oppstå episoder med dårligere vannkvalitet (figur.). Variasjonen i vannkvalitet i 9999 er større sammenliknet med perioden I 999 ble sure episoder påvist i november (,) og i mars (,7,77). For øvrig lå de fleste phverdier mellom, og 7,. Innholdet av uorganisk monomert aluminium (UMAI) har vært stabilt lav de siste årene (figur.). 999 la de fleste verdiene for UMAI lavere enn deteksjonsgrensen på mg/. Laboratoriemålinger (frakt og lagring) av UMAI frå kalkpåvirket vann forventes å gi lave verdier. Metoden vil bare i begrenset omfang fange opp eventuell ustabil Alkjemi. 99 ble forhøyede UMAI verdier (omkring mg/) målt i forbindelse med sure episoder. Dette er nivåer som vil ha negativ effekt på fisk. ivåene for øvrige vannkjemiske parametre i 999 (vedlegg A ) skiller seg ikke vesentlig ut fra målinger foretatt de senere år. Audna L 7i.'.. =. ' r S S 7. ).,.. Q.. ' ^ s; Ol.. " x ' o.... ^ " Å ** & g jjjioo i II! A,! i T T Audna La/b n! i i j IM! i,! M. Audna L T T l i L T,! T r! T T I x j. l JL M j i I T AT i n i i M r II lill T. T _ il i i i i i T T T! [ i i i M> i TI I II l jii! T T T J. i i i ! T [!ll l i!i i i J L :.9 iiii 7< ^9 f lml] ri i] i r i T: T T i ^ i T i ^ j Ill M Mj T I y i ] l l I i 99 r [ i r! T! T T M T T i 9 99 Figur.. Årsgjennomsnitt, min og maksverdier for ph, TRA og UMAI i perioden 9999 på stasjon L, LB/A og L i Audna. Data frå 9 er før kalking. Tidvis unormalt høye phverdier målt på stasjon LI etter kalking er ikke tatt med i beregningene. Stasjon LB ble erstattet av LA frå mai 99. perioden 99 til mai 99 ble prøver tatt på begge stasjoner.

5 Sidebekker Det ble påvist ugunstig vannkvalitet i de fleste av sidebekkene, særlig i vårprøven (vedlegg A.). phverdier lavere eller omkring, er målt i Erseidbekken, Gaupedalsbekken, Hundalsbekken, Listadbekken, Auglandsbekken og Spillingsbekken. Høstprøvene i disse bekkene viste phverdier mellom, og,. Flere andre bekker karakteriseres også ved surt vann i varierende grad fra ph, til,. phverdier høyere enn, på begge prøvetidspunkter er kun målt i Vasslandsbekken (ph, og,7) og Hægebostadbekken (ph, og,7). Andre bekker som Skoftelandsbekken, Kilsbekken, Viblemobekken og Hellevatnbekken hadde alle ph >, i høstprøven, mens vårprøven viste sur vannkvalitet. Innholdet av UMAl var for flere bekker høyt; opptil mg/ i Erseidbekken. I Hegebostadbekken og Vasslandsbekken ble det målt lave verdier for UMAl (< mg/). Alkaliteten var svært lav i de sureste bekkene (O mekv/). Vårånast. L Trylandst. L Figur.. ph i Våråna (st. La) og Tryland (dt. L) i perioden (merk forskjellig skala)., j, ' Audna L/ Audna L/ * $ <& & & * ^ & <&,# JO'. ^ ^.spu ^*' <V vy C. >' Figur.. ph på stasjonene LI, L, L og L i Audna i perioden (merk forskjellig skala).

6 Fisk Bjørn T. Barlaup, SvenErik Gabrielsen og Rolf C. Sundt. 'LFI, Zoologisk institutt, Allegt., 7 Bergen, havforskningsinstituttet, Postboks 7, ordnes, Bergen. Innledning Hovedmålsettingen for fiskestudiene i Audna er å overvåke den naturlige rekrutteringen til de anadrome bestandene i vassdraget. Studiene, som begynte i 99, omfatter tetthetsestimater av ungfisk, ungfiskens næringsvalg, kartlegging av gyteområder og kontroll av eggoverlevelse fram til klekking.. Materiale og metode De årlige ungfiskundersøkelsene i Audna har frå 99 vært basert på stasjoner med elektrisk fiske. Stasjonene er fordelt på elvestrekket frå området nedstrøms Melhusfossen til utløpet av Ytre Øydnavatn (Figur.). Fiske ble utført i oktober i årene 999, november i 99 og 99 og September i 99 og 999. Beregnet tetthet av fisk på den enkelte stasjon er basert på tre etterfølgende uttak av fisk (Bohlin et al., 99). AU fisk tatt på stasjonene betraktes som naturlig rekruttert fisk. Imidlertid vil de betydelige utsettingene av lakseyngel i Audna være en feilkilde som medfører en overestimering av den naturlige rekrutteringen (se Barlaup et al., 997). Viktige gyteområder for laks og aure er lokalisert ved å dykke i gytetiden og ved innsamling av egg frå gytegroper. Eggene er artsbestemt ved bruk av isoelektrisk fokusering (Mork og Heggberget 9; Vuorinen og Piironen 9). Overlevelse av egg i naturlige gytegroper ble bestemt ved å ta prøver frå gropene i mars/april. Andelen levende egg av totalt antall egg innsamlet er brakt som mål på eggoverlevelse. Ungfiskens næringsvalg ble bestemt for ungfisk av laks og aure samlet inn i september 999. Mageinnholdet ble artsbestemt og innslaget av surhetsømfintlige arter innenfor gruppene døgn, vår, og steinfluer, og snegl ble bestemt ifølge Fjellheim og Raddum (99) og Økland (99).. Resultat og diskusjon Ungfisktettheter av laks og aure For både laks og aure har årsklassene 999 vært sterkere enn årsklassene 999 (Figur.a). Dette gjenspeiles også i tettheten av tosomrig og eldre fisk som viste en klar økning i 99 og 99 i forhold til perioden 999 (Figur.b). De relativt høye tetthetene av ensomrig aure og laks funnet i 99 ga en klar økning i estimert tetthet av gruppen tosomrig og eldre fisk for både laks og aure i 99. I 997 var det en klar økning i gjennomsnittlig tetthet av ensomrig laks (, yngel per m ), og det var også en økning i gjennomsnittlig tetthet av tosomrig og eldre laks. I 99 har den gjennomsnittlige tettheten for både ensomrig og tosomrig og eldre laks gått noe tilbake, men tetthetene er likevel høyere enn for perioden (Figur.). I 999 har den gjennomsnittlige tettheten av ensomrig laks økt kraftig frå,7 yngel per m i 99 til,9 i 999, og gjenspeiler de høye fangstene av laks tatt i Audna i 99 (Figur.a og Figur.). Tettheten av tosomrig og eldre laks i 999 har gått noe tilbake sammenlignet med perioden 9997 (Figur.b). Tettheten av ensomrig aure viste en dramatisk nedgang i 997 da den gjennomsnittlige tettheten Ytre Øydnavatn Stasjon Stasjon Stasjon 9 Stasjon Stasjon Stasjon 7 Viqeland / \ / ^ i _ ' V Figur.. Stasjonsnett for elektrisk fiske i Audna. i Stasjon bare var om lag halvparten av hva som ble funnet i 99. Tilsvarende ble det også registrert en markert nedgang i tettheter av tosomrig og eldre aure i 997 sammenliknet med 99. Den gjennomsnittlige tettheten av ensomrig aure i 99 la på samme nivå som i 997, mens det i 999 ble registrert en liten økning (Figur.a). Den gjennomsnittlige tettheten av tosomrig og eldre aure viser fortsatt en markert nedgang og den gjennomsnittlige tettheten funnet i 999 er den laveste som er registrert siden undersøkelsene startet i 99 (Figur.b). Tilvekst fram til smoltifisering Lengdefordelingen for ungfisken i 999 er i samsvar med tidligere års resultater og viser at både laks og aure vokser til om lag 7 cm etter en vekstsesong (Figur.). Aldersbestemt materiale av laks tatt i Audna i september er vist i tabell.. Materiale tilsier at den naturlige reproduserte laksen (villfisk) var om lag. cm etter første vekstsesong,.7 etter andre og. etter tredje vekstsesong. Aldersbestemt materiale av settefisk som stammer frå utsetting av ensomrig laks i Audna inkluderte bare ensomrig og tosomrig laks. Lengden på den ensomrige settefisken var betydelig lenger enn tilsvarende lengde for villfisk (tabell.). Det er imidlertid usikkerhet tilknyttet den observerte lengden for den ensomrige settefisken da aldersanalysen baserer seg på kun fisk. Basert på det aldersbestemte materialet synes det som om de fleste laksene smoltifiserer og forlater Audna etter to eller tre år på elva.

7 A) «= B) l < i i l Lakseyngel Aureyngel >+ Laks >+ Aure Figur.. A) Gjennomsnittlige tettheter (med standard feil) av ensomrig aure og laks på stasjonsnettet bestående av stasjoner i Audna i perioden B) Tilsvarende gjennomsnittlige tettheter (med standard feil) av tosomrig og eldre aure og laks på stasjonsnettet i Audna i perioden Aldersbestemt materiale av aure i Audna er vist i tabell.. Materiale tilsier at den ensomrige auren var om lag.7 cm etter første vekstsesong og. cm etter andre vekstsesong. Basert på denne aldersanalysen synes det som om de fleste aurene smoltifiserer og går ut etter to år på elva. År År A > B) i $,ll ^ l < C) ^ i n) O " Aure l Ji Fiskelengde (cm) Laks 7 9.li Fiskelengde (cm) Laks, settefisk l,., 7 9 Fiskelengde (cm) Figur.. Lengdefordelinger fra september 999 av A) aure, B) naturlig rekruttert laks, og C) laks satt ut fra Audna klekkeri som ensomrige settefisk. Tabell.. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av laks tatt i Audna september 999. Villfisk er naturlig rekruttert laks mens settefisk stammer frå utsetting av ensomrig laks i Audna. Data basert på aldersanalyse av skjell og otolitter. Alder Gjennomsnittlig lengde Standard avvik Antall Ensomrig (+) villfisk Tosomrig (+) villfisk Tresomrig (+) villfisk Ensomrig (+) settefisk Tosomrig (+) settefisk Tabell.. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt i Audna september 999. Data basert på aldersanalyse av skjell og otolitter. Alder Gjennomsnittlig lengde Standard avvik Antall Ensomrig (+) Tosomrig (+)

8 Eggoverlevelse I perioden 9999 er det til sammen tatt eggprøver frå over gytegroper. I 999 var eggoverlevelsesprosenten for aure og laks henholdsvis 9,% og 9,%. Tilsvarende høy eggoverlevelse ble også funnet i de foregående årene (Figur.). Resultatene viser at det ikke forekommer surstøtsepisoder eller andre forhold som medfører høy eggdødelighet i Audna. T i 9. en en O» S 9 c o) o "* År Figur.. Prosentandel levende egg av laks og aure samlet inn fra gyteområder i Audna i perioden Tall ved punkter angir antall egg undersøkt. Ungfiskens næringsvalg Studier av bunndyrsamfunnet i Audna har vist at andelen arter som er sensitive ovenfor surt vann har økt i den kalkede delen av vassdraget (se kapittel.). Analyser av mageinnhold frå laks og aure samlet inn i Audna i perioden 9999 viser at disse sensitive bunndyrene utgjør en del av næringsgrunnlaget for ungfisken i Audna. Larver av døgnfluer, steinfluer og vårfluer utgjør viktige næringsemnene for ungfisk av både laks og aure i Audna. At disse insektgruppene er viktigste byttedyr samsvarer også med andre ernæringsstudier (se bl.a. Frost 9; Garnås og Hvidsten, 9; Kjelsaas 99). Resultatene gitt i figur. er basert på analyse av disse insektgruppene samt snegl, og viser andelen sensitive bunndyr i fiskens diett. Ved alle undersøkelsestidspunkt utgjorde sensitive bunndyr en større del av dietten for laks enn for aure. Høyeste frekvens ble funnet i 99 og 999 da sensitive bunndyr utgjorde 7% av det totale antallet næringsdyr innenfor gruppene døgn, vår, og steinfluer, og snegl funnet i laks. For både laks og aure var de viktigste sensitive byttedyrene larver innen døgnflueslekten Baetis, steinflueslektene Isoperla og Diura, vårflueslekten Hydropsyche og vårfluearten Lepidostoma hirtum. I tillegg var det innslag av den sensitive sneglen Lymnea peregra. Dette er bunndyrarter som i stor grad har rekolonisert Audna etter kalkingen i 9 (Fjellheim & Raddum 99). Fangststatistikk Fangststatistikken for laks og sjøaure viser en klar økning i forhold til årene før kalkingen startet i 9 (Figur.). De første årene etter kalkingen ble det imidlertid tatt lite laks i forhold til sjøaure. Etter 99 har det vært en markert økning i laksefangstene med 99 og 99 sesongene ( og kg) som to foreløpige høydepunkt. I 999 ble det tatt kg laks og 9 kg sjøaure. Variasjonen i fangstene i årene etter kalkingen kan tilskrives en rekke forhold. De lave fangsttallene for 9 skyldes antagelig oppblomstring av giftige alger som tok livet av mye sjøaure i sjøen. 99 var alt laksefiske forbudt i Audna som følge av de generelle reguleringene av laksefiske. 99 ble det bare fisket i de tre siste ukene av august. Fangstene påvirkes trolig også av variabel vannføring i fiskesesongen mellom år. 99 ble fiskesesongen utvidet med to uker grannet lav vannføring og dermed lite oppgang av fisk i den ordinære fiskesesongen. Fangstrapportene for 99 viser at fangstene av både laks og aure var på omtrent det samme nivået som i 99 (Figur.). De lave fangstene i 997 skyldes trolig den uvanlig varme og tørre sommeren med lite vann i Audna. 99 var fangstene av laks og aure på henholdsvis kg og 7 kg. De høye laksefangstene i 99 skyldes trolig høy vannføring gjennom store deler av fiskesesongen og god overlevelse i sjøfasen for laksesmolten som vandret ut våren 997. Sammenliknet med fangstene av laks var fangsten av sjøaure påfallende lav både i 99 og 999. Dette gjenspeiler en forandring i dominansforholdet mellom aure og laks siden kalkingen av Audna ble igangsatt i 9. Fram til 99 ble det tatt mest sjøaure mens det i de etterfølgende år har vært tatt mest laks, men det er først frå 99 at laksen klart dominerer fangstene. I både!99 og 999 ble det tatt over sju ganger mer laks enn sjøaure. Denne endringen i dominansforhold vises også i ungfiskundersøkelsene hvor tetthetene av laks har økt utover 99tallet mens tettheten av aure har vist en markert nedgang siden 99. Sensitive bunndyr i fiskens diett År Figur.. Andelen sensitive bunndyr funnet i mageprøver frå ungfisks av laks og aure i Audna i perioden Den årlige innsamlingen av fisk har vært gjennomført i perioden september november. Materialet er basert på analyse av gruppene vårfluer, døgnfluer, steinfluer og snegl i fiskens diett. I 99 ble det ikke gjort analyser av mageprøver. "S * c sjøaure laks rv.,.,,, ID ID ID vj J CO O J Kalking Figur.. Fangstkurver for sjøaure og laks tatt i Audna i perioden Kalkingen ble startet i 9. År 7

9 Bunndyr Audna Arne Fjellheim og Gunnar G. Raddum. LFI, Zoologisk institutt, Allégt., 7 Bergen. Innledning Bunndyrundersøkelsene i Audna har pågått siden 9. Fra 9 er det foretatt systematiske innsamlinger hver vår og høst, fra et fast stasjonsnett i vassdraget. Prøvetakingen følger samme metodikk som invertebratundersøkelsene i det nasjonale overvåkingsprogrammet for langtransportert forurenset luft og nedbør, der en gjør nytte av de ulike arter/gruppers sensitivitet ovenfor surt vann (Fjellheim & Raddum 99, Raddum 999). Audna er plassert i kategori, vassdrag som årlig undersøkes med hensyn på bunndyr.. Materiale og metoder I Audna blir det samlet inn bunndyrprøver fra et fast stasjonsnett hver vår og høst. Stasjonsnettet, som er beskrevet av Fjellheim & Raddum (99), omfatter kalkete lokaliteter og ukalkete lokaliteter (referanselokaliteter). Det ble benyttet kvalitativ innsamlingsmetodikk (kick method, Frost et al. 97). Prøvene ble tatt med en hov, maskevidde mm, konservert på etanol og senere sortert under lupe. Deler av materialet er artsbestemt. Dette gjelder spesielt grupper der tålegrensene for forsuring er godt kjent (Fjellheim & Raddum, 99, Lien et al. 99). Forsuringsindeksene er beregnet etter Fjellheim & Raddum (99) og Raddum (999). Verdien l viser et bunndyrsamfunn som ikke er forsuringsskadet, mens verdien O viser et sterkt skadet samfunn. Behandlingsprosedyrer og database er forøvrig felles med det nasjonale overvåkingsprogrammet for langtransportert forurenset luft og nedbør.. Resultater og diskusjon Totalt ble det i 999 registrert 7 døgnfluearter, steinfluearter, og arter/slekter av vårfluer i bunnprøvene frå Audna (Vedlegg C). Dette er omlag samme artsmangfold som ble registrert i 99 (Fjellheim & Raddum 999). I folge Fjellheim & Raddum (99) var av de registrerte arter/grupper av bunndyr sensitive overfor forsuring et noe høyere tall enn foregående år. De forbedrete leveforholdene for mange av de sensitive bunndyrartene gir seg utslag i en høy forsuringsindeks i den kalkete delen av Audna. Indeks l var,9 og, henholdsvis vår og høst (Figur.). Lavere Indeks verdier i enkelte lokaliteter tyder på periodevis subletalt stress på de mest sensitive døgnfluene. Av figur. fremgår at forsuringsindeksene i referansestasjonene var relativt høye om høsten, og betydelig lavere om våren. Dette tyder på at situasjonen om våren er kritisk for mange arter, og at det etablerer temporære populasjoner senere på året, når den vannkjeniske situasjonen er mer gunstig. Ferskvannssneglen Lymnaea peregra, som ble første gang registrert i Audna i 99 ser nå ut til å ha etablert stabile populasjoner i den nedre, kalkete delen av hovedvassdraget. Ferskvannssnegl er svært sensitive ovenfor både forsuring og lavt kalkinnhold (Økland 99). Vi forventer på sikt at sneglepopulasjonene skal ekspandere videre oppover i den kalkete delen av vassdraget., , n Audna, Figur. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for de kalkete stasjonene og for referansestasjonene i Audna Samlet vurdering Den vannkjemiske overvåkingen viser at kalkingsstrategien stort sett gir tilfredstillende vannkvalitet i vassdraget. Resultatene fra de ukalkede sidevassdragene Våråna og Tryland viser at det fremdeles er nødvendig med kontinuerlig kalking. Det har i de siste årene skjedd en svak bedring av vannkvaliteten i de to sidevassdragene i forhold til tidligere år. Dette synes å ha sammenheng med reduserte tilførsler av sure forbindelser (sulfat), men også stedvis utlagt skjellsand kan ha hatt en viss betydning. Imidlertid er fremdeles vannkvaliteten ugunstig og for variabel. Resultatene i 999 viser at det fremdeles kan forekomme perioder med gjennombrudd av surt vann i den kalkede delen av vassdraget. En uheldig faktor er at vannkvaliteten fra flere mindre sidebekker er så sur at dette vil kunne medføre en ustabil aluminiumskjemi på utsatte strekninger i hovedelva. Dette kan igjen medføre ugunstige forhold for fisk. Det bør legges vekt på finne tekniske løsninger for å avsyre vannet fra de mest sure sidefeltene. Variabel ph nedstrøms dosererne kan også til en viss grad skyldes periodevis ufullstendig blanding av kalken gjennom doseringsanleggene. Det har vært større variasjon og lengre perioder med ugunstig vannkvalitet i de to siste årene sammenliknet med tidligere. Fiskeundersøkelsene og fangststatistikken viser at kalkingen har gitt en klart positiv utvikling for alle livsstadier av laks og sjøaure. For ungfisk av både laks og aure har årsklassene 99 9 vært sterkere enn årsklassene 999. Ungfisktetthetene av laks viser en generell økning utover 99tallet mens ungfisktetthetene av aure har gått markert tilbake siden 99. Resultatene kan tyde på at den økte ungfiskproduksjonen av laks har en uheldig virkning på aurebestanden. En slik endring i dominansforholdet mellom artene gjenspeiles også i fangststatistikken. I både 99 og 999 sesongen ble det tatt over sju ganger mer laks enn sjøaure. De store laksefangstene i 99

10 ( kg) gjenspeiler en sterk gytebestand høsten 99. Dette er trolig hovedårsaken til de høye tetthetene av ensomrig laks fanget på stasjonsnettet i 999. Forsuringsindeksen i den kalkete delen av Audna har vist en tendens til forbedring i de senere år, og både høsten 99 og 999 hadde vassdraget en indeks lverdi lik,. Referansestasjonene var svært heterogene med hensyn på forsuring. oen av sidebekkene har bunndyrsamfunn som bærer preg av sterk skade. Ferskvannssneglen Lymnaea peregra, som ble første gang registrert i Audna i 99 ser nå ut til å ha etablert stabile populasjoner i den nedre delen av hovedvassdraget. Det samme er tilfelle med andre arter/grupper av bunndyr. Utviklingen av artsdiversiteten i vassdraget viser at det sannsynligvis vil etableres flere arter bunndyr over tid. Referanser Barlaup, B.T., Raddum, G.G. & Sundt, R.C Audna. Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Overvaking av større prosjekter 99. Dnotat, i trykk. Barlaup, B.T., Raddum, G.G. & Sundt, R.C Audna. Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Overvaking av større prosjekter 997. Dnotat, 997. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G., & Saltveit, S.J. 99. Electrofishing theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 7:9. Direktoratet for naturforvaltning 99. Arbeidsmøte i FoUutvalget. Kalking., 9 ferbruar 99. Fjellheim, A. & Raddum, G.G. 99. Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment. 9: 7. Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 99. Overvaking av bunndyr i Audna. Kalking i vann og vassdrag. Overvaking av større prosjekter 99. Dotat 99, pp.. Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 99. Benthic animal response after liming of three south orwegian rivers. Water Air and SoilPollution:99. Hindar, A., Henriksen, A., Tørseth, K. & Lien L. 99. Betydningen av sjøsaltanriket nedbør i vassdrag og mindre nedbørfelt. Forsuring og fiskedød etter sjøsaltepisoden i januar 99. IVArapport 99,99. Kjelsaas, M.B. 99. Tilbud og valg av næringsdyr hos laksunger (Salmo salar L.) i Gaula. Cand. scient, oppgave, Zoologisk institutt, Universitetet i Trondheim. Kroglund, F, Hesthagen, T, Hindar, A., Raddum, G. G., Gausen, D. & Sandøy, S. 99. Sur nedbør i orge. Status, utviklingstendenser og tiltak. D Rapport nr 99. Lien, L., Raddum, G. G. & Fjellheim, A. 99. Tålegrenser for overflatevann Fisk og evertebrater E. orsk Institutt for Vannforskning. Rapport nr. O9. Løvhøiden, E, Ross, H. & Schartau, A.K.L. 99. Audna Vannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. FOUårsrapporter 99. Dnotat nr.99, Trondheim. Mork, J., and Heggberget, T. G. 9. Eggs of Atlantic salmon (Salmo salar L.) and trout (S. trutta); identification by phosphoglucoisomerase zymograms. Fish. Manage. : 9. øst, T. & Schartau, A.K.L. 99. AudnaVannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. Overvaking av større prosjekter 99. FOUDrsrapporter 99. Dnotat nr. 99. øst, T AudnaVannkjemi. I : Kalking i vann og vassdrag. Overvaking av større prosjekter 99. Dnotat nr. 999, Trondheim. Raddum, G. G Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. In Raddum, G. G., Rosseland, B. O. & Bowman, J. (eds.) Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation of models. ICPWaters Reoprt /99, pp.7, IVÅ, Oslo Schartau, A.K.L. 99. AudnaVannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. FOUårsrapporter. 99. Dnotat nrl99:. Vuorinen, J., and Piironen, J. 9. Electrophoretic identification of Atlantic salmon (Salmo salar), brown trout (S. truttd), and their hybrids. Can. J. Fish. Aquat. Sei. : 7. Økland, J. 99. Lakes and snails. Universal book services, Oegstgeest. Fjellheim, A. & Raddum, G. G Overvaking av invertebrater i Audna. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 99. Dotat 999, s. 7. Frost, W.E. 9.The growth and food ogf young salmon (Salmo salar) and trout (Salmo truttd) in the River Forss, Caithness. J. Animal. Ecol. 9: 7. Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E. 97. Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool., 9, 77. Garnås, E. & Hvidsten,.A. 9. The food of Atlantic salmon Salmo salar L. and brown trout Salmo trutta L. Smolts during migration in the Orkla river, orway. Fauna norv. Ser. A.. 9

11 Primærdata Vannkjemi Vedlegg A.l Vannkjemiske data Audna 999. LI er tidligere etablerte overvåkingstasjoner. er stasjoner knyttet til vannkjemikontrollen i vassdraget. Gjennomsnitt, standardavvik og medianverdier er beregnet. For Alverdier lavere enn deteksjonsgrensene er verdiene satt til ug/l for de statistiske beregningene r. Stasjon Dato Kond jis/cm ph Alk fiekv/ Ca mg/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ LI/ Snitt Stdev. Median Min. Max. 9, 9,,9 9, 9,,,,9,,,,,,,,,,,,,,7,7,,,9, 7,,9,9,9,,,9,9,,9,9,,,,9,,,,,,,,,,,,,,,77,7,,9,7,,,9,7,,,,,9,,,,,9, ,9 Ul,,,,,,,7,,,7,9,9,,,7,,,9,,,,,79,7,,,,79

12 r. Stasjon Dato Kond ns/cm ph Alk jaekv/ Ca mg/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms Stedjan edstrøms ,,,,7,,,,,,,,,9,,, 9, 7,7,,9,,7,9,,,7,, 7,,,,,7,,,,,,,79,7,,,77 7,,, 7, 7, 7,9 7, 7, 7,, 9,7,99,,,,,,,7,9,, ,,,,,,,,,,7,7,,,,7,9,9,9,9,7,9,7,7,, Snitt St.dev. Median Min. Max.,9,,,9 7,7,,,7, 9,7 7 9,7,,,,

13 r. Stasjon Dato Kond jis/cm PH Alk l^ekv/ Ca mg/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ L/ Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms Tryland edstrøms ,, 7,7,,,7,,,,9,9,,,,,,,7,,9,, 9,,,,,7,,,7,,7,9,7,,7,9,9,9,79,,,7,7, 9,9,,,,,,7,,,,,,,,7,,,,,, ,,,,,,,,,7,,,79,,,7,9,,9,,,9,,,7, Snitt St.dev. Median Min. Max.,9,, 9,,,7,7,,79 9,9 9 9,,,9,79,7

14 Primærdata Vannkjemi Vedlegg A. Vannkjemiske data fra sidebekker i Audna 999. Lokalitet Ertseidbekken Ertseidbekken Gaupedalsbekken Gaupedalsbekken Hunsdalsbekken Hunsdalsbekken Listadbekken Listadbekken Liansbekken Liansbekken Auglandsbekken Auglandsbekken Spillingsbekken Spillingsbekken Grislebekken Grislebekken Ødneskleivbekken Øydneskleivbekken Skoftelandsbekken Skoftelandsbekken Kilsbekken Kilsbekken Viblemobekken Viblemobekken Konsmobekken Konsmobekken Hægebostadsbekken Hægebostadsbekken Hellevatnsbekken Hellevatnsbekken Vasslandsbekken Vasslandsbekken Dato ph,77,,9,7,79,,,,9,,,,9,,,7,,,9,,9,,7,7,7,7,,7,,77,,7 jiekv/ Alk 9 7 mg/ Ca,,9,,,,,,,,,,7,,,, Hg/ TrAl Mg/ UmAI < 7 <

15 Primærdata fisk Vedlegg Bl. Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (9). Tetthet er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin (et et al. 99). Tetthet, Tetthet, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. loom. For tetthet og tetthet er standardavvik angitt i parentes. ÅR Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet.(.7).9(.). 7.7(.).(.).(.).(.)...(.).(9.) 9.(.).(.9)...(.) 9.(.) (.7).(.)...9(.).7(.)..9.(.).9(9.)... Laks > + Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet 9.(.).(.)...(.).7(.). 7.(.).(.)..9.(.).(.) 9.(.).(.) (.7) 7.7(7.) (.7) 9.(9.) (.) 7.(.)...(.).(.)..9 Aure + Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet.(.).(9.7) (.).(.7) 9.(.) 7.(.).. 9.(.).7(.). 7.(.).(.) (.).(.)... 7.(.) 7.(7.).7..(.9) 7.(.7) 9...(.).(.) 9.7 Aure > + Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet.9(.7) 9.(.) 9...(.).(.).(.).(.) 9.9(.).(.7).(.7).(.7). 9..(.).(.).. 7.(.) 7.(.)..7 7.(.).(.).. 7.(.).7(.7).

16 Vedlegg C. Primærdata bunndyr Tabell.. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Audna..99. *** * *** *** *#* ** #* ** ** ** #* ** ** #* ** Stasion St. Gruppe/art ematoda Oligocheta Acari 7 Gastropoda Lymnaea peregra Bivalvia Pisidium sp. Ephemeroptera Baetis rhodani Baetis sp. Caenis horaria Leptophlebia sp Siphlonurus sp Plecoptera Brachyptera risi Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Amphinemura sp. Amphinemura standfussi Leuctra fusca Leuctra nigra Leuctra sp. emouridae indet. Siphonoperla burmeisteri Diura sp. Isoperla sp. Isoperla grammatica Perlodidae indet. Trichoptera Rhyacophila nubila. Rhyacophila nubila p. Polycentropodidae indet. Polycentropus flavomaculatus eureclipsis bimaculata Plectrocnemia conspersa Halesus sp Limnephilidae indet Cyrnus trimaculatus Hydropsyche siltalai Hydropsyche pellucidula Hydropsyche sp. Silo pallipes Oxyethira sp Leptoceridae ind Oecetis sp Oecetis testacea Athripsodes sp. Lepidostoma hirtum Chironomidae. Chironomidae p. Ceratopogonidae Simulidae. Tipulidae Diptera Coleoptera Cnidaria Hydra sp Collembola Crustacea Bosmina sp. Calanoidae Cyclopida Eurycercus lamellatus Chydoridae Daphnia sp. Ostracoda Sum Forsuringsindeks, St. St. St.,,, Forsuringsindeks,,,9,, *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 9 9 St. 7 St , St. 7 St. St. 9 St ,,,,,7 St. St. 7 7,, St. St. St ,7,,79

17 Vedlegg C Tabell.. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Audna *#* * *** *** *** ** ** ** ** ** ** ** ** ** ** Stasjon Gruppe/art ematoda Oligocheta Acari Gastropoda Lymnaea peregra Bivalvia Pisidium sp Ephemeroptera Baetis rhodani Baetis sp Caenis horaria Leptophlebia vespertina Leptophlebia marginata Leptophlebia sp Heptagenia sp Heptagenia sulphurea Heptagenia fuscogrisea Plecoptera Brachyptera risi Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Amphinemura sp Protonemura meyeri Leuctra hippopus Leuctra fusca Leuctra sp emoura sp emoura cinerea emoura avicularis Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa Diura nanseni Diura sp Isoperla sp. Perlodidae ind Trichoptera Rhyacophila nubila larve Rhyacophila nubila puppe Polycentropodidae ind Polycentropus flavomaculatus eureclipsis bimaculata Plectrocnemia conspersa Polycentropus irriratus Limnephilidae ind Limnephilus sp Cyrnus trimaculatus Mystacides azurea Trinodes bicolor Hydropsyche siltalai Hydropsyche pellucidula Hydropsyche sp Leptoceridae ind Oecetis testacea Athripsodes sp Lepidostoma hirtum Oxyethira sp Chironomidae. Ceratopogonidae Simulidae. Tipulidae Diptera Coleoptera Zygoptera Anisoptera Megaloptera Sialis fuliginosa Collembola Crustacea Bosmina Calanoidae Cyclopida Eurycercus lamellatus Chydoridae Macrotricidae ind Daphnia sp Ostracoda Sum Forsurinasindeks Forsuringsindeks St.l, St. *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 7, St St., St., St , St. 7,7 St. S, St St , St , St ,7 St , St St. 7,

18 LYGAVASSDRAGET Koordinator: Ø. Kaste, IVÅ Innhold Områdebeskrivelse... Kalkingsstrategi Kalking Hydrologi Metodikk Stasjonsoversikt Vannkjemi... 7 Sandet vurdering Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Referanser Vedlegg

19 l Innledning Områdebeskrivelse Vassdragsnr: Fylke(r): Areal nedbørfelt: Regulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: VestAgder, km (inkl. Møska,, km ) ei ys/km mvs 99 Kalket siden: Lakseførende strekning: Til Kvåsfossen (ca km) (Figur.) Kalkingsovervåking: Siden 99 Rossevatn / Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksestammen i Lygna var før kalking utdødd og sjøauren var truet av forsuring (Vikøyr et al. 99). Det har hele tiden vært rester av de naturlige aurebestandene i Lygne og Kalkingsplan: Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: i hovedelva nedstrøms. Vikøyr et al. (99) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet til at aure kan leve i Lygne og kalkede innsjøer i nærområdet. Sjøaure skal kunne leve og reprodusere nedstrøms Kvåsfossen. Lygne, samt Lygna nedstrøms Kvåsfossen må til enhver tid ha ph over, og alkalitet (AlkE) over uekv/. Vassdraget kalkes ved hjelp av en kalkdoserer plassert ved innløpet til Rossevatn oppstrøms innsjøen Lygne. I tillegg kalkes flere innsjøer i nedbørfeltet. En ny doserer er under etablering ved Gysland, rett oppstrøms den lakseførende strekningen. Denne vil bli satt i drift i løpet av våren.?' T Kalkdoserer Kalking 999 Doserer v/rossevatn: 7 tonn K (% CaCO ).. Hydrologi 999 Årsnedbør 999: mm ormalt: mm % av normalen: Figur.. Vassdraget med nedbørfelt. O km Lyg navassd raget

20 T HÆGEBOSTAD SKEIE D orm 9 O JA FEB MÅR APR MAI JU JUL AUG SEP OKT OV DES Figur.. Månedlig nedbør i 999 ved meteorologisk stasjon Hægebostad (DMI ). jan.99 mar.99 mai.99 jul.99 sep.99 nov.99 Figur.. Vannføring (døgnverdier) i 999 ved stasjonene Tingvatn (utløp Lygne) og sidevassdraget Møska (utløp Lyngdal sentrum) (VE ). Metodikk Vannkjemi Vannprøvene samles inn av Åge Tveiten, Eiken og Andreas, Lyngdal. Kjemien analyseres etter standard metoder ved TVA. Fisk Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på ni stasjoner i lakseførende del av Lygna i august 999 (Vedlegg B.l). Stasjon ligger mellom Kvåsfossen og Kvellandsfossen og stasjon 7 mellom Kvellandsfossen og Rom nær den brakkvannspåvirkede delen (Figur.). I tillegg ble det fisket på tre stasjoner (stasjonene ) ovenfor den lakseførende strekningen mellom innsjøen Lygne og Kvåsfossen. Sideelvene Møska og Litleåna ble undersøkt på to stasjoner hver. All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste mm i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthetl) Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. m, og vist i Vedlegg B.B. som også oppgir standardavviket for tetthetl og tetthet. Det ble tatt gjelleprøver av et mindre antall ettårige eller eldre fiskeunger av laks og ørret ved at andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på % fosfatbuffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (999). I denne rapporten oppgis bare metallakkumulering i tabellen. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (9) og Bohlin et al. (99) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (+) og eldre ungfisk (>+). Tettheten er beregnet som: 9

21 Stasjonsoversikt Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner Figur.. Prøvetaklngsstasjoner 7

22 Vannkjemi Forfatter:. Kaste, IVA Medarbeidere: R. Høgberget og L.B. Skancke Ukalket referansestasjon Stasjonen oppstrøms kalking er sterkt påvirket av forsuring, og årsmiddelph har vært stabil eller svakt økende i perioden 99999, hhv..,.7,.7 og. (Tabell.). Som i de fleste tidligere år, ble det registrert et sesongmessig forløp på surheten i vassdraget, med de høyeste phverdiene om sommeren (Figur.). Høyeste og laveste phverdi i 999 var hhv.. (desember) og. (juni) Målingene fra Ds vannkjemikontrollprosjekt viser de samme nivåene (Figur.). Konsentrasjonene av labilt aluminium i de samme prøvene varierte i området 7 ug/l, noe som viser at vannkvaliteten på referansestasjonen stort sett er svært giftig for fisk og mange andre ferskvannsorganismer. Dette understrekes av ACverdiene, som hele tiden lå lavere enn kritisk kjemisk verdi for innlandsaure (AC uekv/l) (Lien et al. 99). Årsmiddelverdiene for AC i perioden har ligget på hhv., 7, og 7 uekv/l, noe som kan antyde en viss forbedring i forsuringssituasjonen. Innløp/utløp Lygne Med unntak av et klart phavtak. april (.) lå phverdiene i innløpet til Lygne stort sett innenfor intervallet ph.7.. Det er tydelig at kalkdoseringsanlegget enten har vært ute av drift eller ikke har maktet å gi nok kalk i forbindelse med surstøtet i april. Kalsiumkonsentrasjonen på dette tidspunktet var nede i. mot..9 i de øvrige prøvene. Forsuringsepisoden i april var såpass kraftig at skader på vannlevende organismer i elva ikke kan utelukkes. I utløpet av Lygne lå ph og kalsiumkonsentrasjon hhv. i områdene.. og... Den laveste phverdien på denne stasjonen ble målt i begynnelsen av april og kan ha sammenheng med akkumulering av surt vann under isen i forbindelse med snøsmelting / høy vannføring i innløpsbekkene. Konsentrasjonene av labilt aluminium i utløpet av Lygne lå i området, Hg/L, noe som trolig ikke vil være skadelig for bestandene av innlandsfisk i innsjøen. år det gjelder laksesmolt, kan konsentrasjoner av labilt aluminium over ug/l medføre skader som kan påvirke sjøvannstoleransen. Anadrom strekning I og med at kalkdoseringsanlegget ligger høyt oppe i vassdraget, er det vanskelig å holde en stabil vannkvalitet på den anadrome strekningen. Dette vil i løpet av bli rettet opp ved at det etableres et ekstra kalkdoseringsanlegg Uke oppstrøms den lakseførende strekningen (ved Gysland). Den manuelle prøvetakingen viste at phverdiene ved ofte ligger opptil, phenheter lavere enn ved utløpet av Lygne. Det ble målt phverdier under. både i februar, mars og april de to siste innenfor den kritiske smoltifiseringsperioden. I februarprøven var phverdien helt nede i.. Episoden sammenfalt med kraftig nedbør samme dag ( mm nedbør ved DMIstasjonen i Hægebostad). Konsentrasjonene av labilt aluminium i de samme prøvene lå i området ug/l. Sistnevnte verdi (februar) er den høyeste som er målt ved siden 99. Det ble også målt høye konsentrasjoner av labilt aluminium senere innenfor smoltifiseringsperioden (for eksempel ug/l 9. mars), noe som illustrerer at det ikke er mulig å oppnå stabil vannkvalitet på den anadrome strekningen i elva før dosereren ved Gysland er satt i drift. Den kontinuerlige phovervåkingen ved viste at phverdiene i elva lå under phmålet på, i til sammen døgn (Figur.). Dette er faktisk noe bedre enn i 99, da det ble registrert døgn med ph under.. Det ble ikke registrert phverdier under. i løpet av smoltifiseringsperioden (. februar. mai), men phverdiene lå under. i % av tiden. Data fra Ds vannkjemikontrollprosjekt viste relativt Uk surhet ved stasjonene Gysland (oppstrøms planlagt doserer) og (Figur.). I alt prøver tatt i perioden marsapril viste phverdier under. ved. Tabell.. Middel, min og maksverdier r. Stasjon Oppstrøms kalking Innløp Lygne Utløp Lygne Dato Mid Min Max Mid Min Max Mid Min Max Mid Min Max ph,,,,,,,9, 7,,7,, Ca,,,,7,,,,,9,,, ALKE uekv/l LAI 7 9 TOC,,,,,,9,,, AC uekv/l 7 7 7

23 Oppst. doserer Inn Lygne jan.9 jan.9 jan.97 jan.9 jan.99 Ut Lygne jan.9 jan.9 jan.97 jan.9 jan.99 Oppst. doserer jan.9 jan.9 jan.97 jan.9 jan.99 Figur.. Utvikling, ph og labilt aluminium 7

24 7, 7,,, jan.99 mar.99 l mai.99 jul.99 sep.99 nov.99 Kontinuerlig vannstandsmalmq l mar.99 mai.99 jul.99 sep.99 nov.99 y mar.99 mai.99 ju!.99 sep.99 nov.99 Figur. Resultater fra kontinuerlig phvannstands og temperatur måling ved. 7

25 kalking (referanse) Oppstrøms Lygne Innløp, jan99 apr99 jul99 okt99 Gysland oppstrøms ny doserer (SFT stasjon/kont ph) 7,r 7,,,, jan99 apr99 jul99 okt99 Figur. Resultater Ds nye vannkjemikontrollprosjekt. Fisk Bjørn Mejdell Larsen, Hans Mack Bergerl, Jørn Enerud, Karstein Hårsaker, Einar Kleiven, Jarl Koksvik, Agnar Kvellestad og Terje øst 'orsk institutt for naturforskning, Tungasletta, 7 Trondheim. Fisk og miljøundersøkelser, Postboks, Hernes. orsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien, 79 Grimstad "Veterinærinstituttet, Postboks, Oslo dep., Oslo Det er tidligere gjennomført ungfiskregistreringer i Lygna og Møska i 9 (Kildal 9). IA startet i 99 en årlig overvaking av ungfiskbestandene i Lygna i forbindelse med kalkingstiltakene (Larsen 99). Dette ble videreført i etter samme opplegg, men med en justering av antall undersøkte stasjoner fra 99. Fra 99 er det i tillegg gjennomført ungfiskundersøkelser i Møska og Litleåna, som referanse til utviklingen i den kalkede delen av Lygna. Det har ikke foregått noen utsetting av laks eller ørret i vassdraget etter 99 med unntak av en gruppe på Carlinmerket laksesmolt som ble sått ut i munningen i 99. Laks Kalkingen av Lygna kom i gang i 99. Laksyngel ble første gang påvist i 99 (Larsen 99), og i årene frå 99 er det bekreftet at yngel som produseres også i noen grad overlever. Det ble påvist laksyngel på % av stasjonene i lakseførende del av Lygna i 9999 (Vedlegg B.), men yngeltettheten har hele tiden vært svært lav <l7 individer pr. m c. Laksyngelen har også hovedsakelig blitt påvist nedenfor Kvellandsfossen (Figur.), i forbindelse med en eller to av stasjonene. I 999 endret dette bildet seg fullstendig. Laksyngel ble funnet på alle stasjonene opp til Kvåsfossen, og tettheten var høy i hele vassdraget. Tettheten varierte mellom 7 og 7 individer pr. m c på de enkelte stasjonene, med tetthetl beregnet til, individer (Figur.). Den opprinnelige laksestammen var utdødd i Lygna, og fisk som har vandret opp på 9 og 99tallet har antagelig stammet fra tilfeldig feilvandring av voksen laks, rømt oppdrettslaks eller utsatt smolt frå andre lakseelver (Vikøyr et al. 99). Med en antagelse om toårig smolt i Lygna, og hovedvekt av laks med en vinter i sjøen (smålaks) kunne man forventet en økt oppgang av gytefisk frå 99 eller 997 som et resultat av naturlig rekruttering i vassdraget etter kalking. Dette skulle ha gitt en moderat økning i fangsten av laks, men dette har bare skjedd i liten grad. 99 derimot økte fangsten av laks til ca kg. Økningen i antall gytefisk ga grunnlag for en god årsklasse med laksyngel i 999. Det er nå forventninger om en enda raskere etablering i Lygna når det også settes i gang en kalkdoserer i nedre del av vassdraget i løpet av. Det er tidligere dokumentert flere kraftige forsuringsepisoder på den anadrome strekningen i elva. Eldre laksunger var spredt i lite antall på bare to av stasjonene i nedre del i 999. Tetthetl av eldre laksunger ble beregnet til, individer pr. m c som er det samme som tidligere år. Det er undersøkt gjeller frå både laks og ørret i Lygna i (Tabell.). Det ble påvist særskilt sparsomme eller sparsomme mengder metallakkumulering i gjelleepitelet både hos laks og ørret i 99 og 99, men bare hos laks i 997. Andelen fisk som hadde slik akkumulering var høyere for laks (7 %) enn for ørret ( %). I 99 var det sparsomme mengder metallakkumulering i gjelleepitelet hos all fisk i vassdraget, og resultatene tyder på mer akkumulering enn i årene frå 99 til 997. I 999 ble det derimot ikke funnet metallakkumulering verken hos laks eller ørret (Tabell.). Resultatene fra den histologiske undersøkelsen kan indikere en dårligere vannkvali 7