Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi 2001

Transkript

1 Vikedalsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) Vikedalselva 1 Innledning Flotavatn Fagravatn 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 038.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: , kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk avrenning: 86,6 l/s/km 2 Middelvannføring: 10,3 m 3 /s Regulering: Nei Lakseførende strekning: Til Låkafossen (ca. 10 km) Kalking: Siden 1987 Låkafoss Ternevatn Halsvatn Fjellgardsvatn Røyravatn Djupa tjern Kross vatn Botnavatn Kambetjern Risvatn 5 km N 1.2 Kalkingsstrategi Litleelva Låkafoss Bakgrunn for kalking: Tilbakegang i laksefisket. I flere år fra 1981 ble det registrert dødelighet på smolt og presmolt i elva (SFT 1983), noe som ble satt i samenheng med sur avrenning og økning i aluminiumskonsentrasjonen (Henriksen et al. 1984). Kalkingsplan: Gradvis utvikling av kalkingstiltakene. Ingen spesifikk plan i Biologisk mål: forkant. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsurings-følsome vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0. Kalkingsstrategi: Kalkingen foregår ved kontinuerlig dosering fra et kalkdoseringsanlegg oppstrøms Låkafossen. Anlegget skal avsyre det vannet som passerer fossen, og ikke overdosere med tanke på avrenning lengre nede i vassdraget. Anlegget styres automatisk etter ph nedstrøms dosering. Fra og med våren 1999 er det også kalket med doserer i sidevassdraget Litleelva, som renner inn i hovedelva rett nedstrøms Låkafossen. Vikedal Opsal Ørnesfoss Litlihølen Opsalfoss Ørnes Hallingstad Lysebekken Espevoll Mørkebekken Balahølen 500 m Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt. 1.3 Kalking i 2001 Doseringsanlegget ved Låkafossen: 57 tonn NK3 (86% CaCO 3 ) Doseringsanlegget ved Litleelva: 94 tonn NK3 (86% CaCO 3 ) Kalkingsdataene er innhentet hos Fylkesmannen i Rogaland v/miljøvernavdelingen. 1.4 Hydrologi 2001 Meteorologisk stasjon: Hundseid i Vikedal Årsnedbør 2001: 2510 mm Normalt: 2816 mm % av normalen: 89 Mo Nes 341

2 Stasjonsoversikt mm nedbør HUNDSEID I VIKEDAL Norm Vannkjemistasjoner Kalkdoserer JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2001 ved meteorologisk stasjon Hundseid i Vikedal. Normal månedsnedbør for perioden er angitt (DNMI 2002) Holmen 6 5 km N m 3 /s Fiskestasjoner L1 L2 1 3 Laks hit 0 jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 7 Figur 1.3. Vannføring (døgnverdier) ved stasjon Holmen i Vikedal 2001 (NVE 2002). OBS! Brudd i dataserien i to lengre perioder på våren og ettersommeren m Figur 1.4. Vikedalsvassdraget med prøvetakingsstasjoner for vannkjemi og fisk i Vannkjemi Forfattere: Ø. Kaste og L.B. Skancke, NIVA Medarbeidere: M. C. Lie, og A. Veidel, NIVA Prøvetaker: Harald Leifsen, Vikedal Vannkvaliteten i Vikedalsvassdraget er blitt overvåket i forbindelse med kalking siden Det ble dosert 57 og 94 tonn kalk ved hhv. Låkafossen og Litleelva i 2001, mot 430 og 80 tonn i 2000 (se Kapittel 1) noe som tilsier en sterk reduksjon i kalkdoseringen ved Låkafossen. Ukalket referansestasjon Langtidsserier fra overvåkingen av Vikedalselva ved Låkafossen viser at det har vært en gradvis ph-øking i den ukalkede delen av elva i tråd med det reduserte svovelnedfallet som er dokumentert i de senere årene (Figur 2.1) (SFT 2001). phøkningen har vært særlig stor siden midten av 1990-tallet. Det ble ikke registrert noen spesielt sure episoder i 2001, og ph-verdiene lå generelt på et høyt nivå gjennom hele året (Tabell 2.1, Figur 2.2). Dette bekreftes også i stor grad av resultatene fra den kontinuerlige ph-overvåkingen (Figur 2.3) samt DNs nye vannkjemikontroll-prosjekt (Figur 2.4). Laveste målte ph i de manuelle prøvene var 5.7 i mars, mens middelverdien for året lå på 5.9. Lite nedbør bidro trolig til at ph stort sett holdt seg på et nivå omkring gjennom vårperioden. Den kontinuerlige ph-overvåkingen avslørte imidlertid korte episoder med phverdier i underkant av 5.5 (Figur 2.3). Dette var også tilfelle i oktober, da mye nedbør (1.5 ganger normalen) førte til høy vannføring i elva. Konsentrasjonene av labilt aluminium (LAl) på referansestasjonen var generelt lavere enn i tidligere år. Høyeste verdi, 16 µg/l, ble målt i midten av februar, mens nivået resten av året lå under 10 µg/l (Figur 2.2). 342

3 Vikedalselva o. kalking 10 per. Mov. Avg. (Vikedalselva o. kalking) 7,0 6,5 ph Ukalka ph kalka Manuell-ukalka Manuell-kalka ph-mål Kontinuerlig ph-måling ph 5.5 ph 6, , ,0 jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 Figur 2.1. ph-utvikling i Vikedalselva oppstrøms kalkingsanlegget ved Låkafossen (SFT 2001). 10-punkts flytende middel er angitt. 20,0 Kontinuerlig måling Temp vann 15,0 ph Oppstr kalking Nedstr Låkafossen Oppsalfossen jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 o C 10,0 5,0 0,0 jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 Figur 2.3. Kontinuerlig måling av ph oppstrøms og nedstrøms kalkdoserings-anlegget, samt vanntemperatur. Stasjonene Ukalka og Kalka tilsvarer st og 2 i det ordinære overvåkingsprogrammet. LAl, µg/l Oppstr kalking Nedstr Låkafossen Oppsalfossen jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 Figur 2.2. Utvikling, ph og labilt aluminium. Litleelva Dette sidevassdraget, som renner inn i hovedelva like nedstrøms Låkafossen, er kalket med egen doserer fra og med våren Resultater fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt (Figur 2.4) viser at ph-verdiene oppstrøms doseringsanlegget i 2001 varierte i området med de høyeste verdiene på sommeren og tidlig om høsten. I likhet med de foregående årene, ble det også i 2001 registrert store svingninger i vannkvaliteten nedstrøms doseringsanlegget (ph-intervall !). Periodene med ph under 6.0 var imidlertid sterkt redusert dette året, og det kan se ut til at kalkdoseringen har fungert gradvis bedre siden oppstarten i En bør likevel jobbe videre med å unngå den periodevise overdoseringen, som både medfører unødig kalkforbruk og dessuten kan ha uheldige økologiske konsekvenser for elva nedstrøms. Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for Nr. Stasjon ph Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 32.9 Oppstr. Kalking Mid Min Max N Nedstr. Låkafossen Mid Min Max N Oppsalfossen Mid Min Max N

4 Anadrom strekning Overvåkingsstasjonen nedstrøms Låkafossen ligger omlag 700 meter nedstrøms doseringsanlegget ved Låkafossen og like nedstrøms innløpet av den kalkede Litleelva. Stasjonen representerer dermed summen av de to kalkingstiltakene. Stasjonen ved Oppsalfossen, som ligger nær utløpet av elva, fanger opp eventuelle påvirkninger på den 6-7 km lange strekningen fra Litleelva og ned til sjøen. Ved de fleste av prøvedatoene var det høyere ph i de manuelle prøvene tatt ved Oppsalfossen enn på stasjonen nedstrøms Litleelva (Tabell 2.1, Figur 2.2). Dette indikerer at det er relativt liten transport av surt vann ut i elva på denne strekningen, sett i forhold til den bufferen som tilføres fra de mere løsmasse-rike områdene langs den nedre delen av elva. Den kontinuerlige overvåkingen nedstrøms doseringsanlegget ved Låkafossen viste at ph-målene i smoltifiseringsperioden ble overholdt, med et slingringsmonn på inntil 0.1 ph-enheter (Figur 2.3). Data fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt fra samme stasjon indikerer imidlertid at loggedataene sannsynligvis har gitt et feilaktig bilde av vannkvaliteten i elva under smoltifiseringsperioden (Figur 2.4). Med unntak av to målinger (5.5 den 13. februar og 5.3 den 7. mars) som sannsynligvis skyldes en ombytting av prøver oppstrøms/nedstrøms kalking, lå ph-verdiene i de manuelle prøvene gjennomgående enheter under de fastsatte målene for smoltifiseringsperioden. Først i begynnelsen av mai steg ph nedstrøms kalking opp mot målnivået på ph 6.4. Dette avviket mellom automatiske loggedata og manuelle prøver skyldes sannsynligvis at vanninntaket for ph-nedstrøms elektroden ligger for nær vestre elvebredd, som i stor grad er påvirket av det kalkede vannet fra Litleelva. Følgelig har dosereren ved Låkafossen fått signal om høyere nedstrøms-ph enn det som har vært reelt. Dette er etter all sannsynlighet også forklaringen på det lave kalkforbruket ved dosereren i Inntakspunktet for nedstrøms-ph ble i april 2002 flyttet lenger fra land, hvor en antar et elva hovedsakelig transporterer vann fra Låkafossen (Arne Veidel, pers. medd.). På tross av underdoseringen ved Låkafossen, lå ph i stikkprøvene fra Oppsalfossen hele tiden på, eller i overkant av de fast- satte vannkvalitetsmålene. Konsentrasjonene av labilt aluminium (LAl) på den anadrome strekningen var gjennomgående lave i hele smoltifiseringsperioden, 3-5 µg/l, med unntak av én manuell prøve nedstrøms Låkafossen (2. april) hvor ph var høy (7.2) og aluminiumet trolig forelå som aluminat. Ved LAl-nivåene som ble målt i 2001 vil det ikke være fare for skader på laksesmolt i ferskvann, og det vil være liten eller ingen fare for skade i forbindelse med utvandringen til sjøen (Hindar et al. 1997). 3 Fisk Bjørn Mejdell Larsen 1, Einar Kleiven 2, Agnar Kvellestad 3 og Rolf Sivertsgård 1 1 Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3 Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 0033 Oslo 3.1 Innledning Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Vikedalselva i (SFT 1987, Fjellheim et al. 1987). I forbindelse med kalkingstiltaket ble overvåkingen av ungfiskbestandene av laks og ørret videreført fra 1987 etter samme opplegg (Hindar et al. 1989). Fra 1995 ble det startet faste ungfiskundersøkelser i Litleelva (Larsen et al. 1996) etter en undersøkelse av alle sidebekkene til den lakseførende delen av Vikedalselva i Senere er programmet gradvis redusert, og i ble 11 stasjoner i hovedvassdraget og to stasjoner i Litleelva undersøkt. I 2001 ble ytterligere to stasjoner tatt ut i hovedvassdraget, men det resterende stasjonsnettet ble undersøkt etter samme opplegg som tidligere. 3.2 Metode ph ph 7,0 6,5 6,0 5,5 Låkafossen, oppstr Låkafossen, nedstr ph-mål 5,0 jan.01 apr.01 jul.01 okt.01 9,5 8,5 7,5 6,5 5,5 Litleelva, oppstr Litleelva, nedstr 4,5 jan.01 apr.01 jul.01 okt.01 Figur 2.4. Resultater DNs vannkjemikontroll-prosjekt, analysert ved Rødmyr Miljøsenter, Skien. Merk forskjellig skala på y-aksen. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på 9 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i september 2001 (vedlegg B.1). Stasjon 1 og 3 ligger nedstrøms Låkafossen, stasjon 5 og 7 ved Nes, stasjon 9 og 10 ovenfor Ørnes, stasjon 13 ved Litlihølen og stasjon 20 og 15 ved Opsal (figur 1.4). I Litleelva ble det fisket på to stasjoner i september All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk ( 1+). Tettheten er beregnet som: - Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthet 1) - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet 2)

5 Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m 2, og vist i vedlegg B.1 og B.2 som også oppgir standardavviket for tetthet 1 og tetthet 2. Det ble tatt gjelleprøver av 8 laks- og 8 ørretunger på stasjon 1-3 og 8 laks- og 8 ørretunger på stasjon 13. Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 10 % fosfat-buffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (1999). Resultatene presenteres som andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i gjelleepitelet. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen. med alle tidligere år (figur 3.2). Tettheten er den høyeste som er funnet noensinne i Vikedalselva, og det spesielle var at tettheten var høy på alle stasjonene (mellom 47 og 175 individer pr. 100 m 2 ). Det har vært store årlige variasjoner i tettheten av laksyngel i Vikedalselva på 1990-tallet, og resultatene fra 1997 og 2000 pekte seg ut i negativ retning. Dette har gjort at det fra begynnelsen av 1980-tallet og fram til 2000 var en svakere positiv tendens enn forventet med hensyn til tettheten av laksyngel (Larsen et al. 2001). Nå er det å håpe at denne trenden kan snus etter at flere viktige tiltak er gjennomført de siste årene: Heving av ph-målet om vinteren og oppstarting av en ny kalkdoserer i Litleelva. 3.3 Resultater og diskusjon Ungfiskundersøkelser Laks Det ble funnet laksyngel på alle stasjonene i 2001, og tettheten var rekordhøy i hele vassdraget. Den relative økningen i tetthet av laksyngel har vært størst i den øverste delen av vassdraget på 1990-tallet, og i 2001 økte tettheten på stasjon 1-4 til eventyrlige 127 individer pr. 100 m 2 (figur 3.1). Men også i resten av vassdraget opplevde vi samme positive utvikling. Etter noen dårlige år med lave tettheter av laksyngel i midtre deler av vassdraget (stasjon 8-10) var det en kraftig økning i Gjennomsnittlig tetthet av laksyngel i hele vassdraget var 104 individer pr. 100 m 2 som var en betydelig økning sammenlignet Figur 3.2. Tetthet1 pr. 100 m 2 av laks i lakseførende del av Vikedalselva før ( ) og etter ( ) kalking. Det var utsetting av yngel i Figur 3.1. Tetthet 1 pr. 100 m 2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Vikedalselva før ( ) og etter ( ) kalking. Stasjon 1-4: nedstrøms Låkafossen, stasjon 8-10: ovenfor Ørnes og stasjon 11-14: Litlihølen. Stasjon 5-7: Nes og stasjon 15, 20: Opsal er ikke vist. Det har ikke blitt satt ut laks- eller ørretyngel i Vikedalselva etter at kalkingen kom i gang. Tidligere ble det derimot satt ut betydelige mengder laksunger og noe ørret i vassdraget både på 1960-, og 1980-tallet (bl.a. Henriksen 1984). Enkelte år før kalkingen startet var tettheten av laks- og ørretunger påvirket av dette, og kamuflerer dermed noe av den reelle økningen man har hatt i antall naturlig produserte laksunger etter kalking. Ser vi bare på perioden etter kalkingsstart i 1987 har tettheten av laksyngel økt fra ca 20 individer pr. 100 m 2 til mer enn 60 individer mot midten av 1990-tallet (lineær trendlinje: y = 3,3x + 8,3; R 2 = 0,38). Avvik i 1997 og 2000 gir imidlertid noe usikkerhet med hensyn til stabiliteten i utviklingen. 345

6 I Litleelva er laksyngel bare funnet tilfeldig i , og i 2001 ble det fortsatt bare påvist ni individer (figur 3.3). Det ble funnet eldre laksunger på 89 % av stasjonene i Vikedalselva i 2001, men det var stor variasjon i tetthet mellom de ulike stasjonene i vassdraget (vedlegg B.1). Dette kommer i stor grad av forskjeller i substratet, og enkelte stasjoner har bare småstein og grov grus uten særlig skjulmulighet for eldre laksunger. Det var størst tetthet av eldre laksunger like nedenfor Låkafossen (87 individer pr. 100 m 2 på stasjon 1) og ved Litlihølen (76 individer pr. 100 m 2 på stasjon 13) i Gjennomsnittlig tetthet for eldre laksunger økte fra 11 individer pr. 100 m 2 i 2000 til 23 individer i 2001, som var det samme som i 1999 (figur 3.2). Høyere vannføring i 2000 kan ha gitt en dårligere fangsteffektivitet enn normalt, og vi skal være varsomme med å overvurdere nedgangen i tetthet dette året. er foreløpig tilfeldig og usikker. Selv om en ikke vet hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsninvå er det likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet er et uttrykk for eksponering til en suboptimal vannkvalitet (Kvellestad & Larsen 1999). Laksungene i hovedvassdraget varierte i lengde fra 34 til 146 mm i midten av september 2001 (figur 3.4). Årsyngelen var i gjennomsnitt 57 mm (tabell 3.2). Det ble fisket litt senere på høsten i 2001 enn det som har vært vanlig i de siste årene, og det er vanskelig å sammenligne veksten direkte med tidligere år. I Vikedalselva har lengdeveksten for laksungene i alle år vært best i nedre del. Forskjellen har variert en del fra år til år, og i 2001 var den opptil 15 mm mellom øverst og nederst i vassdraget. Tettheten av eldre laksunger har økt i Litleelva fra mindre enn 10 individer pr. 100 m 2 i til 42 individer pr. 100 m 2 i 2001 (figur 3.3). Tettheten har riktignok variert i perioden, men dette samsvarer med de årlige svingningene i hovedvassdraget. Litleelva er blitt et viktig oppvekstområde for eldre laksunger som vandrer inn fra Vikedalselva. I de andre sideelvene til Vikedalselva er laksunger bare sporadisk påvist i mindre antall (Larsen et al. 1996) Vikedalselva laks (N = 1262) Laksyngel (0+) Eldre laksunger (>0+) Andel, % Lengde, mm Figur 3.4 Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Vikedalselva i midten av september Figur 3.3. Tetthet 1 pr. 100 m 2 av laks og ørret i Litleelva i Fiskeforsøk har tidligere vist at kalkingen i Vikedalselva har medført mindre markerte histologiske endringer i gjellene hos fisk på kalket del sammenlignet med ukalket del av vassdraget. Det er likevel i alle årene fra 1994 til 2001 påvist metallakkumulering i gjelleepitelet hos % av laksen fra øvre del av lakseførende strekning (tabell 3.1). Det er tidligere funnet at metallakkumuleringen har avtatt ettersom avstanden til kalkdosereren økte (Kvellestad et al. 1995). Det er i seks av de åtte årene fra 1994 til 2001 påvist mindre metallakkumulering i gjelleepitelet hos laks i nedre del av lakseførende strekning. Det var likt i 1999, og det er bare i 2000 at akkumuleringen har vært minst hos laks øverst i vassdraget. Dette ble antatt å henge sammen med kalkingen av Litleelva (Larsen 2001), men tendensen Lengden av ett- og toårige laksunger var henholdsvis 84 og 107 mm (tabell 3.3). Veksten er moderat i Vikedalselva, og selv om det var en tendens til bedre vekst i 2001 sammenlignet med 2000 var ikke forskjellen stor når man tar hensyn til fisketidspunktene. De fleste laksungene står tre år på elva før de er store nok til å vandre ut som smolt. Gjennomsnittlig smoltalder i årene varierte fra 2,64 til 2,95 år (Larsen 1997). De største ettårige laksungene finner vi nederst i vassdraget (stasjon 11-14), og det er enkelte av disse som er store nok til at de smoltifiserer etter to år på elva. Det finnes også treårige laksunger i elva, og fordelingen mellom 1+, 2+ og 3+ laks var henholdsvis 59, 39 og 1 % i Begrepet eldre laksunger omfattet i hovedsak ett- og toårige laksunger, men i enkelte år er det et varierende innslag av treårige laksunger ofte knyttet til den øvre delen av vassdraget. Andelen ettårige laksunger gikk ned i 2001 sammenlignet med 2000, og viser at det reelt nok var en nedgang i tettheten av laksyngel i 2000 sammenlignet med Ørret Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel var 4 individer pr. 100 m 2 i Vikedalselva i Det manglet ørretyngel på to av stasjonene, og tettheten på de andre stasjonene varierte mellom 1 og 13 individer. Det var spesielt lav tetthet i midtre og nedre del av vassdraget i 2001 (figur 3.1). Begge stasjonene øverst i vassdraget hadde mer enn 10 individer pr. 100 m 2 i 2001, men dette var likevel en nedgang sammenlignet med det som ble funnet på 346

7 Tabell 3.1. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Vikedalselva i N er antall fisk undersøkt. ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) i gjelleepitelet er oppgitt. 0 = ikke påvist, 1 = særskilt sparsom/sparsom forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999). ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N Laks , ,3, Ørret , , , , , , , , , , tallet (figur 3.1). Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel i Vikedalselva har variert en del fra år til år. Det var høyest yngeltetthet i 1994 (29 individer pr. 100 m 2 ), men lavest i 2001 (4 individer pr. 100 m 2 ). Tendensen er at tettheten har gått noe ned når vi ser på hele perioden fra begynnelsen av 1980-tallet og fram til i dag, selv om sammenhengen er liten rent statistisk (figur 3.6) (lineær trendlinje: y = -0,4x + 18,4; R 2 = 0,14). Tettheten av eldre ørretunger var fortsatt lav i 2001 (figur 3.6). Gjennomsnittlig tetthet var 3 individer pr. 100 m 2, og det ble bare funnet eldre ørretunger på 44 % av stasjonene. Høyest tetthet var det øverst i vassdraget med 12 individer pr. 100 m 2 på stasjon 1. Antall ørretunger har ikke økt etter kalking slik det er vist for laks, og det har heller vært en svakt avtagende tendens i antall eldre ørretunger fra begynnelsen av 1980-tallet og fram til i dag (lineær trendlinje: y = -0,1x + 4,4; R 2 = 0,26). Det er antatt at sjøørreten i større grad gyter i de mindre sidebekkene der det tidligere er vist at ørreten har viktige gyteområder (Larsen et al. 1996). Litleelva, Mørkebekken og Lysebekken har vært de viktigste av disse. Figur 3.5 Tetthet 1 pr. 100 m 2 av ørret i lakseførende del av Vikedalselva før ( ) og etter ( ) kalking. Det var sporadisk utsetting av yngel i

8 Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks og ørret i ulike deler av Vikedalselva september N er antall undersøkte individer. Stasjon Laks Ørret x±sd N x±sd N Andel, % Vikedalselva ørret (N = 82) Ørretyngel (0+) Eldre ørretunger (>0+) 1-3 Nedenfor Låkafossen 48± ± Nes 54± ± Ovenfor Ørnes 55± ± Litlihølen-Hallingstad 57± , 20 Opsal 63± ± Vikedalselva 57± ± Lengde, mm L1-L2 Litleelva 52±2 9 48±5 72 Figur 3.6 Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Vikedalselva i midten av september Litleelva munner ut i Vikedalselva like nedenfor Låkafossen. Tettheten av ørret i Litleelva har vært svært høy i enkelte år på 1990-tallet (figur 3.3), og høyere enn i hovedvassdraget. I 2000 og 2001 var tettheten moderat høy og litt i underkant av 40 individer pr. 100 m 2 i begge år. Tettheten av eldre ørretunger økte i 2001 sammenlignet med 1999 og 2000, og nærmet seg de høyeste verdiene som ble funnet tidlig på 1990-tallet (figur 3.3). Antall eldre ørretunger var lavere enn forventet i 2000 når man ser på det store antallet ørretyngel i Litleelva i Selv om elva kalkes med en egen doserer ble det registrert store svingninger i ph, og forsuringsepisoder med ph ned mot 5,0 ble registrert i 2000 (Kaste 2001). I 2001 var perioden med ph under 6,0 sterkt redusert, og kalkingen har fungert gradvis bedre. Det ble i årene påvist metallakkumulering i gjelleepitelet hos % av ørreten fra øvre del av lakseførende strekning (tabell 3.1). Belastningen var størst i 1997 og 1998 da enkelte fisk hadde betydelige mengder metall i epitelet. Kvellestad et al. (1995) fant at metallakkumuleringen avtok ettersom avstanden til kalkdosereren økte. Det er også i overvåkingen funnet mindre metallakkumulering i gjellepitelet hos ørret i nedre del av lakseførende strekning i alle de undersøkte årene. Ørretungene i hovedvassdraget varierte i lengde fra 36 til 228 mm i midten av september 2001 (figur 3.6). Årsyngelen var i gjennomsnitt 56 mm (tabell 3.2). Det ble fisket litt senere på høsten i 2001 enn det som har vært vanlig i de siste årene, og det er vanskelig å sammenligne veksten direkte med tidligere år. I Vikedalselva har lengdeveksten for ørretungene i alle år vært best i nedre del. Forskjellen har variert en del fra år til år, men forskjellen har i de fleste år vært mm mellom øverst og nederst i vassdraget. Lengden av ett- og toårige ørretunger var henholdsvis 102 og 134 mm i 2001 (tabell 3.3). Veksten er moderat god i Vikedalselva, og noe ørret vil vandre ut fra hovedvassdraget allerede som toårig smolt. Gjennomsnittlig smoltalder i varierte fra 2,24 til 2,76 år (Larsen 1997). Det er ikke funnet ørretunger eldre enn to år i 2001, og fordelingen mellom 1+ og 2+ ørret var 88 og 13 %. Begrepet eldre ørretunger omfattet derfor bare ett- og toårige ørretunger, men i andre år har det også vært et varierende innslag av tre- og fireårige ørretunger ofte knyttet til den øvre delen av vassdraget. Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Vikedalselva i Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N Laks ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± Ørret* ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± * Tillegg 1998: 4+: 147 mm (N=1) 348

9 Andre arter Ål og niøye blir påvist hvert år, og forekommer vanlig i hele den lakseførende strekningen. I 2001 ble det fanget ål til sammen på fem av stasjonene og ca 10 niøye til sammen på seks av stasjonene. Av andre arter som kan forekomme nevner Larsen (1993) også skrubbe og trepigget stingsild. Fangst, kg Laks Sjøørret Fangststatistikk Fangsten av laks har økt betydelig i de siste årene i Vikedalselva. Fra et fangstutbytte på kg på begynnelsen av 1990-tallet var fangstutbyttet ca 3 tonn i 2000 og 2001 (figur 3.7). Det er normalt en overvekt av smålaks med smoltalder på tre år i vassdraget (Larsen 1997), men det har vært en betydelig variasjon i alderssammensetningen av voksen laks i de siste årene (figur 3.8). Årsaken til dette er sammensatt, og ville være interessant å analysere nærmere. I 2001 var det en nedgang i fangsten av smålaks, men en høy andel mellomlaks ga likevel et godt fangstresultat. Dette kan i noen grad reflektere den gode årsklassen av yngel som vi hadde i 1996 og den lave tettheten av 1997-årsklassen. Hvordan forholdene gjennom vinteren 2000/2001 har innvirket på smoltkvaliteten og overlevelsen våren 2001 er usikkert. Vannkvalitetsmålet i tiden for smoltutvandringen ble stort sett overholdt (jf. vannkjemi), og vi kan håpe at vi i 2002 igjen får en oppsving i antall smålaks, men det vil bli mindre mellomlaks. Disse prognosene tar ikke hensyn til forholdene i sjøen der eksempelvis infeksjon av lakselus kan virke negativt i enkelte år. Forholdene i selve vassdraget har imidlertid endret seg i positiv retning i de siste årene ved at kalkingsmålet ble hevet fra ph 5,7 til ph 6,0 om vinteren, og kalkingen av Litleelva kom i gang våren Dette gir derfor forventninger om mer stabile forhold i vassdraget over tid. Fangsten av sjøørret økte jevnt i Vikedalselva fra ca 200 kg på slutten av 1960-tallet til kg på begynnelsen av 1990-tallet (figur 3.7). Det var riktignok en reduksjon i 1994, men senere har fangsten økt noe igjen for så å gå tilbake i de to siste årene. I 2000 og 2001 var innmeldt fangst henholdsvis 871 og 655 kg. Vikedalselva opprettholder en moderat stor bestand av sjøørret i konkurranse med en økende mengde laks i hovedvassdraget. Dette skyldes sannsynligvis bedrede oppvekstforhold i sideelvene, og et bevisst arbeid med restaurering av viktige gytebekker i området Figur 3.7 Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Vikedalselva i perioden (Norges Offisielle Statistikk). Laksen var fredet i årene Smålaks Mellomlaks Storlaks År År Figur 3.8 Fangst av laks i Vikedalselva fordelt på andelen smålaks (<3 kg), mellomlaks (3-7 kg) og storlaks (>7 kg) i (Norges Offisielle Statistikk) Andel, % 349

10 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Data fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt indikerer at ph-verdiene ved stasjonen nedstrøms Låkafossen gjennomgående lå enheter under de fastsatte målene for smoltifiseringsperioden i Først i begynnelsen av mai steg ph nedstrøms kalking opp mot målnivået på ph 6.4. Årsaken til dette er trolig at vanninntaket for ph-nedstrøms elektroden (som styrer doseringen ved Låkafossen) ligger for nær vestre elvebredd, som i stor grad er påvirket av det kalkede vannet fra Litleelva. Følgelig har dosereren ved Låkafossen fått signal om høyere nedstrømsph enn det som har vært reelt. Dette er etter all sannsynlighet også forklaringen på det lave kalkforbruket ved dosereren i På tross av underdoseringen ved Låkafossen, lå ph i stikkprøvene fra Oppsalfossen hele tiden på-, eller i overkant av de fastsatte vannkvalitetsmålene. Konsentrasjonene av labilt aluminium (LAl) på den anadrome strekningen var gjennomgående lave i hele smoltifiseringsperioden, 3-5 µg/l, med unntak av én manuell prøve nedstrøms Låkafossen (2. april) hvor ph var høy (7.2) og aluminiumet trolig forelå som aluminat. Ved LAl-nivåene som ble målt på den anadrome strekningen i 2001 vil det ikke være fare for skader på laksesmolt i ferskvann, og det vil være liten eller ingen fare for skade i forbindelse med utvandringen til sjøen (Hindar et al. 1997). Resultater fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt viser at det i 2001, som året før, var store svingninger i ph ( !) nedstrøms doseringsanlegget i Litleelva. Periodene med ph under 6.0 var imidlertid sterkt redusert dette året, og det kan se ut til at kalkdoseringen har fungert gradvis bedre siden oppstarten i En bør likevel jobbe videre med å unngå den periodevise overdoseringen, som både medfører unødig kalkforbruk og dessuten kan ha uheldige økologiske konsekvenser i elva nedstrøms. Fisk Det ble funnet laksyngel på alle stasjonene i 2001, og tettheten var rekordhøy i hele vassdraget. Gjennomsnittlig tetthet av laksyngel var 104 individer pr. 100 m 2, som var en betydelig økning sammenlignet med alle tidligere år, og det høyeste som er funnet noensinne i Vikedalselva. Tettheten av laksyngel har økt fra ca 20 individer pr. 100 m 2 før 1990 til mer enn 60 individer mot midten av 1990-tallet. Avvik i 1997 og 2000 gir imidlertid noe usikkerhet med hensyn til stabiliteten i utviklingen. I Litleelva er laksyngel bare funnet tilfeldig i , og i 2001 ble det fortsatt bare påvist ni individer. Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel har variert en del fra år til år i Vikedalselva. Det var høyest yngeltetthet i 1994 (29 individer pr. 100 m 2 ), og lavest i 2001 (4 individer pr. 100 m 2 ). Tendensen er at tettheten har gått en del ned når vi ser på hele perioden fra begynnelsen av 1980-tallet og fram til i dag. Tettheten av eldre ørretunger var fortsatt lav i Det er antatt at sjøørreten i større grad gyter i de mindre sidebekkene der det tidligere er vist at ørreten har viktige gyteområder. De histologiske gjelleundersøkelsene i Vikedalselva antydet at forholdene har vært ustabile i enkelte år i øvre del av vassdraget, og enkelte fisk (både laks og ørret) har hatt store mengder metall i gjelleepitelet. Det er i seks av de åtte årene fra 1994 til 2001 påvist mindre metallakkumulering i gjelleepitelet hos laks i nedre del av lakseførende strekning. Det var likt i 1999, og det er bare i 2000 at akkumuleringen har vært minst hos laks øverst i vassdraget. Dette ble antatt å henge sammen med kalkingen av Litleelva, men tendensen er foreløpig tilfeldig og usikker. Fangsten av laks i Vikedalselva har økt betydelig i de siste årene. Fra et fangstutbytte på kg på begynnelsen av 1990-tallet var fangstutbyttet ca 3 tonn i 2000 og Det fanges i tillegg i underkant av ett tonn sjøørret i Vikedalselva som opprettholder en moderat stor bestand av sjøørret i konkurranse med en økende mengde laks i hovedvassdraget. Dette skyldes sannsynligvis bedrede oppvekstforhold i sideelvene, og et bevisst arbeid med restaurering av viktige gytebekker i området. 4.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Problemene med underdosering ved Låkafossen er nå (april 2002) trolig løst ved at inntakspunktet for nedstrøms-ph (som styrer doseringen ved anlegget) er flyttet lenger fra land, hvor en antar et elva hovedsakelig transporterer vann fra Låkafossen (Arne Veidel, pers. medd.). Doseringen ved anlegget i Litleeva var fortsatt relativt ustabil i På tross av at periodene med ph under 6.0 er redusert i forhold til fjoråret, bør det fortsatt jobbes for å oppnå en jevnere vannkvalitet nedstrøms anlegget. Det ble funnet eldre laksunger på 89 % av stasjonene i 2001, men det var stor variasjon i tetthet mellom de ulike stasjonene i vassdraget. Gjennomsnittlig tetthet for eldre laksunger økte fra 11 individer pr. 100 m 2 i 2000 til 23 individer i 2001, som var det samme som i Tettheten av eldre laksunger økte til 42 individer pr. 100 m 2 i 2001 i Litleelva, og Litleelva har blitt et viktig oppvekstområde for eldre laksunger i de siste årene. I de andre sideelvene til Vikedalselva er laksunger bare sporadisk påvist i mindre antall. 350

11 5 Referanser Bohlin, T Kvantitativt elfiske efter lax och öring - synpunkter och rekommendationer. - Information från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Rapport s. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiol. 173: DNMI Nedbørhøyder for 2001 fra meteorologisk stasjon Hundseid i Vikedal, samt normalperioden Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Fjellheim, A., Hesthagen, T., Raddum, G. & Larsen, B.M Production, growth and food of young Atlantic salmon in two rivers with different acidification. - S i Perry, R., Harrison, R.M., Bell, J.N.B. & Lester, J.N., red. Acid rain: Scientific and technical advances. Publications Division, Selper Ltd., London. Henriksen, A. (red.) Vikedalsvassdraget - nedbør-, vannkjemiske og biologiske undersøkelser Statlig program for forurensningsovervåking. SFT Rapport 123/ s. Henriksen, A., Skogheim, O.K., and Rosseland, B.O Episodic changes in ph and aluminum kill fish in a norwegian salmon river. Vatten 40: Hindar, A., Larsen, B.M., Hesthagen, T., Fjellheim, A. & Raddum, G Vikedalselva, Rogaland. - s i: Kleiven, E. (red.). Kalkingsvirksomheten i DN-rapport Larsen, B.M Vikedalselva. 4 Fisk. s i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DNnotat Larsen, B.M., Kaste, Ø., Fjellheim, A. & Raddum, G.G Vikedalselva. - Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter [Upubl. manuskript]. Larsen, B.M., Andreassen, T., Berger, H.M., Enerud, J., Hårsaker, K., Kleiven, E., Kvellestad, A., Sandodden, R. & Skjøstad, M.B Vikedalsvassdraget. 3 Fisk. - s i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat NVE Vannføring ved NVE-stasjon Holmen i Vikedal Norges vassdrags- og energiverk, hydrologisk avdeling, Oslo. SFT Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport Rapport 108/83. Statens forurensningstilsyn. SFT Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport SFT Rapport 296/ s. SFT Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport Effekter SFT-rapport 834/2001, TA- 1830/2001, 197 s. Hindar, A., Kroglund, F. og Skiple, A Forsuringssituasjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av behovet for tiltak. NIVA-rapport 3606, 96 s. Kaste, Ø Vikedalsvassdraget. 2 Vannkjemi. s. 280 i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat Kaste, Ø Vikedalsvassdraget. 2 Vannkjemi. - s i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat Kvellestad, A., Kroglund, F., Staurnes, M., Larsen, B.M. & Stølen, S Histopathological and physiological effects on Atlantic salmon (Salmo salar) in acid and limed river water. - Acid Reign 95? 5 th Int. Conf. on Acidic deposition, Gøteborg, juni Kvellestad, A. & Larsen, B.M Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36: Larsen, B.M Fiskebiologiske undersøkelser i Vikedalselva. s i: Romundstad, A.J. (red.). Kalking i vann og vassdrag. Seminarreferat. DN-notat

12 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 2001 Forkortelser: Ca Kalsium LAl Labilt aluminium Na Natrium NO3-N Nitrat ALK-E Alkalitet TOC Totalt organisk karbon K Kalium TOT-N Total nitrogen RAl Reaktivt aluminium Kond Konduktivitet Cl Klorid TOT-P Total fosfor ILAl Ikke-labilt aluminium Mg Magnesium SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Nr. Stasjon Dato ph Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l 32.9 Oppstr. Kalking Oppstr. Kalking Oppstr. Kalking Oppstr. Kalking Oppstr. Kalking Oppstr. Kalking Oppstr. Kalking Oppstr. Kalking Oppstr. Kalking Oppstr. Kalking Oppstr. Kalking Oppstr. Kalking Oppstr. Kalking Oppstr. Kalking Oppstr. Kalking Nedstr. Låkafossen Nedstr. Låkafossen Nedstr. Låkafossen Nedstr. Låkafossen Nedstr. Låkafossen Nedstr. Låkafossen Nedstr. Låkafossen Nedstr. Låkafossen Nedstr. Låkafossen Nedstr. Låkafossen Nedstr. Låkafossen Oppsalfossen Oppsalfossen Oppsalfossen Oppsalfossen Oppsalfossen Oppsalfossen Oppsalfossen Oppsalfossen Oppsalfossen Oppsalfossen Oppsalfossen

13 Vedlegg B. Primærdata fisk Vedlegg B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Vikedalselva Fangst Beregnet tetthet/100 m 2 Areal Laks Ørret Laks Ørret St. m Andre arter ,2 86,5 11,4 11,7 Ål ,6 13,3 13, ,2 14,9 7,0 0 Niøye ,1 9,7 0,8 1,5 Ål ,7 0,8 1,7 0 Ål, niøye ,6 0,8 0 0 Niøye ,3 75,9 0 5,7 Ål, niøye ,6 18,6 2,5 5,2 Ål, niøye ,0 0 3,8 0 Niøye ,0±5,4 23,0±1,8 4,2±0,6 2,5±0,3 Gj.sn. 105,8±42,4 24,5±32,9 4,5±5,0 2,7±4,1 L ,2 31,7 36,5 L ,5 32,5 46,2 23,8 L1-L ,3±1,5 41,7±3,0 38,8±4,3 30,1±3,0 Gj.sn. 2,3±3,2 41,9±13,2 39,0±10,3 30,2±9,0 353

14 Vedlegg B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Vikedalselva - lakseførende del Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet 1, tetthet 2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m 2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes. ÅR Dato Ant. Stasjoner Areal, m LAKS 0+ Utbredelse Tetthet 1 19,1 (9,0) 13,0 (0,7) 19,3 (2,5) 15,6 (2,5) 40,4 (2,5) 24,4 (1,0) 21,3 (1,5) Tetthet 2 13,5 (10,8) 14,3 (10,1) 19,9 (24,6) 17,5 (24,8) 39,5 (29,3) 24,1 (18,9) 19,4 (18,8) Median 9,4 12,3 8,4 9,4 30,4 17,6 10,5 Min. tetthet 2,6 1,1 1,1 0,8 6,2 0 2,5 Max. Tetthet 42,7 33,7 81,6 88,6 103,0 64,9 65,7 LAKS 1+ Utbredelse Tetthet 1 4,8 (1,2) 20,9 (0,7) 7,5 (1,6) 8,0 (0,5) 9,2 (0,8) 13,3 (0,4) 8,1 (0,8) Tetthet 2 4,1 (4,7) 20,4 (24,5) 7,7 (13,6) 7,6 (8,4) 8,7 (18,1) 13,6 (12,9) 7,7 (6,0) Median 2,5 14,6 1,9 5,0 1,9 12,3 6,3 Min. tetthet 0 1, Max. Tetthet 17,8 103,1 46,4 32,0 70,3 53,9 18,2 ØRRET 0+ Utbredelse Tetthet 1 24,1 (15,7) 7,9 (1,2) 17,0 (1,7) 15,2 (1,6) 14,8 (1,7) 13,1 (0,6) 11,5 (0,7) Tetthet 2 15,8 (13,7) 8,6 (14,9) 18,6 (17,3) 17,2 (16,3) 14,7 (11,1) 15,1 (13,2) 13,4 (11,0) Median 12,3 4,6 13,0 16,0 11,3 12,1 10,8 Min. tetthet 0 0 3,6 1,2 1,3 0 0 Max. Tetthet 45,1 60,9 65,8 63,4 41,6 53,9 30,4 ØRRET 1+ Utbredelse Tetthet 1 3,2 (0,6) 3,3 (0,3) 1,9 (0,4) 2,7 (0,2) 2,0 (0,3) 2,1 (0,1) 2,9 (0,3) Tetthet 2 3,2 (5,1) 3,1 (4,6) 1,8 (3,3) 2,8 (4,2) 2,5 (4,0) 2,0 (3,2) 2,9 (3,6) Median 0,9 1, ,0 0 1,7 Min. tetthet Max. Tetthet 15,5 13,0 10,3 11,0 13,3 9,1 11,8 354

15 Vedlegg B.2. fortsetter ÅR Dato Ant. Stasjoner Areal, m LAKS 0+ Utbredelse Tetthet 1 35,8 (2,3) 40,3 (1,7) 61,1 (2,5) 13,2 (0,7) 42,6 (2,6) 53,3 (4,5) 21,1 (3,9) 104,0 (5,4) Tetthet 2 33,9 (34,7) 40,0 (30,9) 63,9 (33,1) 14,1 (10,6) 46,0 (29,2) 52,7 (28,5) 18,5 (25,1) 105,8 (42,4) Median 18,8 24,5 60,7 12,5 35,1 42,1 14,5 98,0 Min. tetthet 0 6,5 9,9 1,1 9,3 12,6 0 47,1 Max. Tetthet 104,7 109,4 129,6 41,3 110,4 105,4 79,6 174,6 LAKS 1+ Utbredelse Tetthet 1 8,0 (0,7) 15,6 (0,7) 18,8 (0,7) 13,9 (0,4) 6,4 (0,4) 23,8 (1,9) 11,4 (3,5) 23,0 (1,8) Tetthet 2 7,6 (7,6) 15,4 (16,2) 18,1 (24,4) 14,3 (12,3) 7,0 (6,4) 24,9 (30,3) 9,6 (8,7) 24,5 (32,9) Median 4,4 8,5 10,3 13,9 5,3 12,7 5,7 13,3 Min. tetthet , Max. Tetthet 26,1 47,9 98,9 43,4 18,4 92,0 24,3 86,5 ØRRET 0+ Utbredelse Tetthet 1 28,7 (2,1) 16,1 (1,0) 10,6 (0,6) 4,8 (1,2) 8,5 (2,1) 14,2 (0,9) 7,0 (1,3) 4,2 (0,6) Tetthet 2 32,1 (24,0) 17,5 (14,2) 11,4 (10,9) 4,9 (6,3) 8,4 (5,4) 15,2 (13,3) 5,8 (6,7) 4,3 (5,0) Median 30,0 15,1 7,7 2,5 7,3 14,5 4,2 2,5 Min. tetthet 3, ,6 1,0 0 0 Max. Tetthet 98,6 53,4 31,8 24,0 21,9 41,5 26,7 13,4 ØRRET 1+ Utbredelse Tetthet 1 2,9 (0,4) 3,9 (0,5) 1,7 (0,1) 2,3 (0,5) 0,5 (0,1) 1,8 (0,1) 1,7 (0,2) 2,5 (0,3) Tetthet 2 3,0 (3,1) 3,7 (5,2) 1,5 (2,2) 2,2 (2,1) 0,6 (0,7) 1,6 (3,0) 1,9 (2,5) 2,7 (4,1) Median 1,8 1,1 0,7 2,0 0,6 0 0,8 0 Min. tetthet Max. Tetthet 10,1 19,0 7,6 6,9 2,2 10,6 6,6 11,7 355