Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Vannkjemistasjoner Kalkdoserer Laksens vandringsstopp. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Transkript

1 Tovdalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: Kartreferanse, : 2, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder , kartblad 1511 II Areal, nedbørfelt: km 2 Spesifikk avrenning: 34,5 l/s/km 2 Middelvannføring: 65 m 3 /s Vassdragsregulering: Uldalsgreina i vest er regulert (Hanefossen kraftverk). Boenfossen er regulert til kraftproduksjon for Boen Bruk. Lakseførende Ca. 35 km, til Herefossfjorden strekning: Kalking Hovedprosjektet med doserere ble satt i gang 24. oktober Ogge (areal 11,6 km 2 ) ble kalket første gang i juli 1996 Tovdalsvassdraget består av to hovedgreiner i øvre del; Tovdalselva og Uldalsgreina. Tovdalselva har sitt utspring i grensetraktene mellom Straume og Setesdal og Fyresdal, og renner ut i havet ved Topdalsfjorden nær Kristiansand (figur 1.1). Vassdraget har en lengde på ca. 12 mil. Tovdalselvas nedbørfelt er relativt smalt ned til Herefossfjorden. Uldalsåna munner ut like ved Tovdalselvas i Herefossfjorden. De to elvene bidrar med henholdsvis 42 og 58 % av vassføringen i vassdraget (Samlet Plan 1984). Uldalsvassdraget består av tre hovedgreiner, Skjeggdalsåna, Hovlandsåna og Ogge-området. Tovdalsvassdraget er karakterisert ved et stort spekter av naturtyper, fra nakent fjell-land i nord (8-1 m.o.h) til småkupert Sørlandsnatur i sør. Det vises til rapporten Samlet Plan for Tovdalsvassdraget (Samlet Plan 1984) for en oversikt over vassdragets naturkvaliteter. Vassdraget har i dag stor betydning som rekreasjonsområde for regionen. Vannkjemistasjoner Kalkdoserer Laksens vandringsstopp Figur 1.1. Tovdalsvassdraget med nedbørfelt. 1

2 1.2 Kalkingsstrategi Tovdalsvassdraget er fullkalket fra oktober I tillegg til fem hoveddoserere og dosereren i Kateråsåna, kalkes innsjøene Ogge og Høvringsvatn samt noen mindre innsjøer. Skjellsandkalking skjer også, men årsrapporten skaffer ikke oversikt over dette. Ogge ble kalket i 1996, 1997, 1999, og hvert år siden 21. Høvringsvatn er kalket de seks siste årene. Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget er utdødd pga forsuring. Kalkingsplan: Hindar (1991) Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Kalking høyt oppe i vassdraget skal også sikre bestander av innlandsfisk. Vannkvalitetsmål: Vannkvalitetsmålet på lakseførende strekning er ph 6,2 i perioden 15. februar til 3. april, ph 6,4 i perioden 1. mai til 3. juni, og ph 6, resten av året. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved en kombinasjon av innsjøkalking (hovedvekt på Ogge og Høvringsvatn) og dosererkalking (fem store doserere + en mindre doserer i Kateråsåna ved Ogge). 1.3 Kalking i 29 I 29 ble to innsjøer (Ogge og Høvringen) kalket med tilsammen 439 tonn kalk (1 % CaCO 3 ). Det ble benyttet litt mindre kalk til innsjøkalking enn året før. Kalk benyttet ved de ulike dosereranleggene i perioden er vist i tabell 1.1. Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Tovdalsvassdraget i perioden 25 til 29. Reell tonnasje for ulike kalktyper anvendt er omregnet til 1 % kalk. Det ble benyttet kalktype NK3. Tallene i parentes er antall innsjøer. År Doserer v/ Bås Doserer v/ Skjeggedal Doserer v/ Vatnedal Doserer v/ Skåre Doserer v/ Søre Herefoss Doserer v/ Kateråsåna Sum kalk doserere Innsjøer 697(13) 592(6) 528(3) 533(4) 439(2) Sum kalk totalt Dette gir en total kalkmengde for 29 ved de seks doseringsanleggene på tonn kalk av typen NK3 (86 % CaCO 3 ), noe som er et avtak fra året før. Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen i Aust-Agder v/miljøvernavdelingen. 1.4 Nedbør 29 Meteorologisk stasjon: 3845 Herefoss (figur 1.2) Årsnedbør 29: mm Normalt: mm % av normalen: 129 % mm nedbør Herefoss normal jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 29 ved meteorologisk stasjon Herefoss. Normal månedsnedbør for perioden er angitt (Meteorologisk institutt, 21). Som vist i figur 1.2 var nedbøren meget høy i juli og november. 2

3 1.5 Stasjonsoversikt Stasjonsnett for provetaking av vannkjemi, fisk, bunndyr og vannvegetasjon i Tovdalsvassdraget er vist i figur 1.3. Figur 1.3. Lokalisering av ulike prøvetakingsstasjoner, samt plassering av kalkingsdoserere. Bunndyr og vannvegetasjon undersøkes annethvert år. 3

4 2 Vannkjemi Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen Aquateam Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 54 Oslo 2.1 Innledning Datasammenstilling er gjort av Mona Weideborg og Milla Juutilainen, Aquateam. Prøvetakere for elvestasjonene har vært Nils Bjelland, Birkeland og Bjørn Wiig, Boen Bruk. Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet faste datoer. Ansvarlig for gjennomføring av prøvetakingen i innsjøen har vært Jen Henrik Simonsen. Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske analysene er gjort av Eurofins. Det ble gjennomført 1 prøvetakingsrunder med ukentlig prøvetaking av st. 7.1 Tovdalselva, Boen Bruk i mai. Prøvetakingen av Ogge ble gjort 18. mai og 26. november Resultater Resultater for 29 Resultater for den manuelle prøvetakingen tatt i 29 er vist i vedlegg A. Noen viktige data er også sammenstilt i tabell Vannkjemisk måloppnåelse i 29 Resultatene fra automatisk ph-overvåkingsstasjon ved Boen (figur 2.1) viser at ph til en hver tid holdt de mål som var satt for lakseførende strekning av elva. Det var ingen tilfeller der ph sank under målet. 7,5 7, Kontinuerlig ph, NIVA ph-mål Lab-pH ph 6,5 6, 5,5 1.jan 3.mar 3.mai 3.juli 2.sep 2.nov Figur 2.1. Data fra automatisk ph-overvåkingsstasjon i målområdet for kalkingsvirksomheten i Tovdalselva. Stasjonen er plassert på Boen. ph-verdier i vannprøver fra elva er også markert Konsentrasjonen av LAl varierte fra 4 til 42 µg/l. Den høyeste konsentrasjonen ble målt 7. desember (figur 2.2). Figur 1.3. Lokalisering av prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Tovdalsvassdraget. 4

5 Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Tovdalsvassdraget i 29. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 7.1 Boen Bruk Mid 6,4 1, ,1 12 Min 5,8 1,4 4 3,3 66 Max 6,8 2, ,4 295 N Herefossfjord, Mid 6,3 1, Min 5,9 1,2 9 Max 7,5 2, N Herefossfjord, Mid 6,3 1,4 2 2 Min 4,3 1),4 8 Max 6,6 1, N Tveitvatn, Mid 5,4, ,8 8 Min 5,1,4 22 3, -7 Max 7,6 1), ,3 2 N Uldal Mid 6,3 2, Min 6, 1,2 8 Max 6,7 2, N Skjeggedalsåna, oppstr, doserer Mid 5,2, ,4 11 Min 4,9,2 31 3, -2,5 Max 5,5, ,4 2 N ) Denne verdien stemmer ikke overenns med øvrig vannkvalitet, og er derfor tatt ut av datamaterialet Ukalket referensestasjon Resultatene fra den ukalkete referansestasjon i Tveitvatn, viste om lag tilsvarende kvalitet som foregående år (figur 2.3). Resultatene fra Skjeggedalsåna oppstrøms doserer, viste også små endringer fra samme periode året før (figur 2.3). Gjennomsnittsverdien for labilt aluminium var noe høyere i 29 enn i Kalkede deler av vassdraget På den lakseførende strekningen (representert ved stasjon Boen Bruk) har det vært en generell vannkvalitetsforbedring fra 199, dvs. før kalking, men bedringen har naturlig nok skutt fart etter kalking (figur 2.5). Verdiene i 29 ligger på omtrent samme nivå som foregående år. ANC lå godt over 2 µekv/l under hele året (figur 2.2). For de øvrige stasjonene i de kalkede deler av vassdraget var vannkvaliteten i 29 også omtrent som for 28 (figur 2.3 og 2.4). Det har skjedd en økning i ph ved Uldal de siste årene. 5

6 ph Lal (µg/l) ANC (µekv/l) Boen Tveitvatn Skjeggedalsåna 4 1/ Jan/ 11/ Apr/ 2/ Jul/ 28/ Oct/ Boen Tveitvatn Skjeggedalsåna 1/ Jan. 11/ Apr. 2/ Jul. 28/ Oct Boen Tveitvatn Skjeggedalsåna -1 1/ Jan. 11/ Apr. 2/ Jul. 28/ Oct. G/M Figur 2.2. Utvikling av ph, labilt aluminium (LAl) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i 29 ved referansestasjon (Stedjan) og kalket stasjon Melhusfossen i Audna. G/M: Grenseverdi god/moderat tilstand iht EUs vannrammedirektiv. ph ph 8, 7, 6, 5, Herefossfj. ut Herefossfj. inn Tveitvatn, ut. 4, ,5 6,5 5,5 Skjeggedalsåna, oppstr. dos.. Uldal 4, LAL, µg/l LAL, µg/l Figur 2.4. Øvre figur: Giftig aluminium (LAl) på referansestasjonen Tveitvatn i østre del, samt Herefossfjorden-inn (tilløpet fra nordøst) og Herefossfjorden-ut). Nedre figur: Giftig aluminium (LAl) på referansestasjonen i Skjeggedal, i Uldalsgreina før samløpet med Rettåna fra Ogge. ph Ca (mg/l) Lal (g/l) Herefossfj. ut Herefossfj. inn Tveitvatn, ut Skjeggedalsåna, oppstr. dos. Uldal , 6,5 6, 5,5 5, 4, ,5 2, 1,5 1,,5, Figur 2.5. Utvikling i ph, kalsium og labilt aluminium i perioden før kalking (fram til okt.-96) og i perioden etter kalking ved Boen Bruk. Tidspunkt for kalkingsstart er merket med pil. Figur 2.3. Øvre figur: ph på referansestasjonen Tveitvatn i østre del, samt Herefossfjorden-inn (tilløpet fra nordøst) og Herefossfjorden- ut. Nedre figur: ph på referansestasjonen i Skjeggedal og i Uldalsgreina før samløpet med Rettåna fra Ogge Ogge Resultatet fra målingene i Ogge i 29 er vist i tabell 2.2. ph var noe lavere i 29 (5,9-6,3) enn i 28 (6,-6,5). Det foreligger relativt sparsomt analysemateriale fra Ogge. 6

7 Tabell 2.2. Primærdata for vannkjemi for innsjøen Ogge 29. Stasjon Dato Dyp ph Ca Alk Alk-E m mg/l mmol/l µekv/l Ogge ,3 1,4,4 1 Ogge ,2 1,5 <,4 5 Ogge ,2 1,5 <,4 5 Ogge ,2 1,7 <,4 5 Ogge ,9 1,8 <,5 5 Ogge ,9 <,5 5 Ogge ,9 1,9 <,5 5 Ogge ,8 <,5 5 3 Anadrom fisk Forfattere: Svein Jakob Saltveit 1, Åge Brabrand 1, Einar Kleiven 2, Trond Bremnes 1, Henning Pavels 1 1 LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 318 Oslo 2 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3.1 Innledning Laksen forsvant fra Tovdalsvassdraget på slutten av 196-tallet (Sivertsen 1989). Laks ble igjen fanget i vassdraget helt i begynnelsen på tallet, etter å ha vært borte i over 2 år. Dette er før kalkingen av vassdraget tok til. Den lakseførende strek ningen opp til Herefossfjorden ble undersøkt i 1981 (Saltveit 1984). Det ble da ikke påvist laksunger i hovedvassdraget, men et lite antall ørretunger ble påvist. Flest ørret, i til dels store mengder, ble forøvrig funnet i sidebekker helt nederst i vassdraget. Det ble startet en overvåking av ungfisk av laks og ørret på lakseførende del av Tovdalselva i 1995 i forbindelse med planlagt kalking (Larsen 1998). Senere er det gjennomført årlige fiskeundersøkelser på faste stasjoner. Kalkingen kom i gang i De første observasjonene av laksunger ble gjort i Det har vært en gradvis økning i utbredelsen; først opp til Flakksvatn, og deretter opp til Herefossfjorden i 22 (Larsen et al. 26), dvs. hele strekningen som regnes som lakseførende. Reetableringen av laksunger i Tovdalselva har imidlertid gått sakte. Tovdalselva inngår i Reetableringsprosjektet, og det er blant annet gjennomført egne undersøkelser for å vurdere resultatet av utsettingen av lakseyngel i 1997 (Hindar & Johnsen 1999) og årlige utlegginger av øyerogn fra 2 (bl.a. Barlaup m.fl. 25). Det legges ut merket lakserogn fordelt på flere områder mellom Herefossfjorden og Teinefossen hvert år fra og med 2 (Barlaup m.fl. 25). Lakseyngel som stammet fra rognplantingen har utgjort 2-64 % i 2-23, med en synkende tendens i perioden (Barlaup m.fl. 25). Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 14 stasjoner på lakseførende del av elva i september 29 (figur 3.1). Figur 3.1. Kart over Tovdalselva med lokaliteter for innsamling av fisk avmerket. 7

8 3.2 Resultater Ungfisk Til sammen ble det fanget 318 laksunger og 118 ørretunger (tabell 3.1). Antallet laks noe lavere enn i 27 og 28, men langt høyere enn i 26. Laksunger ble ikke påvist på stasjon 3, mens det ble fanget ørret på alle stasjoner. Trepigget stingsild ble funnet på tre av stasjonene, på stasjon 12 var antallet høyt. Laks Den totale tettheten av årsunger ble beregnet til 14 fisk pr. 1 m 2 (figur 3.2). Tettheten av eldre laksunger, 1+ og 2+, var 12 fisk pr. 1 m 2. For + er tettheten en halvering i forhold til 28, mens det var en betydelig økning i tetthet av eldre laksunger i forhold til foregående år. De høyeste tetthetene av årsunger ble funnet på stasjon 5 og 7 (tabell 3.1). Stasjon 2 hadde de høyeste tetthetene av eldre laksunger, men den var også relativt høy på 7, 8, 9 og 1. Årsunger ble ikke funnet på stasjon 1, 3 og 4, mens det ikke var eldre laksunger på stasjon 3, 5 og 13 (tabell 3.1). Ørret Den totale tettheten av årsunger ble beregnet til 7 fisk pr. 1 m 2, mens tettheten av eldre ørretunger var 2 fisk pr. 1 m 2 (figur 3.2). For begge alderskategorier er dette en betydelig nedgang i forhold til tidligere år. For årsunger er dette den laveste tettheten som er beregnet siden 26, mens man må helt tilbake til 22 for å finne en lavere tetthet av eldre ørretunger. Høyeste tetthet av årsunger ble beregnet på stasjon 1 og 3, der det ble funnet mer enn 2 fisk pr. 1 m 2 (tabell 3.1). Årsunger ble påvist på alle stasjoner. Det ble bare funnet eldre ørretunger på syv av lokalitetene, og ingen av disse hadde spesielt høye tettheter Fangststatistikk Tovdalselva var på 18-tallet en god lakseelv, med betydelige fangster av anadrom fisk. På 193/194-tallet gikk fangstene ned til under 1 tonn og på slutten av 196-tallet forsvant elvas egen laksestamme. Det ble ikke oppgitt fangster av anadrom fisk igjen før i 1993 (figur 3.3). Fangstene var imidlertid ubetydelige fram til 2, selv om elva da var kalket. Smålaks med hele oppvekstfasen i Tovdalselva kom tilbake i løpet av 2 eller 21 (Larsen et al. 26), noe som vises ved en mindre Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og beregnet bestandstetthet av laks og ørret i Tovdalsvassdraget i september 29. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/1m 2 Ørret N/1m 2 Laks Ørret St.sild Ål + eldre + eldre Totalt ± 1 12 ±,3 7 ±,3 2 ±,3 Gj.sn. 13 ± 7 13 ± 1 1 ± 1 3 ± 2 8

9 fangstøkning disse årene (figur 3.3). Laksen har imidlertid hatt problemer med å forsere Boenfossen ved vannføringer høyere enn 5-1 m 3 /s (Lamberg 23; 24). Heller ikke ved vannføringer mindre enn 1 m 3 /s var det mulig å forsere fossen. Høsten 23 ble det åpnet en fisketrapp i Boenfossen som gjør at oppvandringen av laks og sjøørret vil foregå mer uavhengig av vannføringen (Larsen et al. 26). Det var en liten fangstøkning i 24 (481 kg laks), mens det var en signifikant fangstøkning i 25 og ytterligere i 26, da det ble tatt 1 65 kg laks, den hittil høyste fangsten etter kalking (figur 3.3). Fangsten av laks i 29, kg er den nest høyeste etter kalking. Fangstene av laks i 25 til 29 er de høyeste på mer enn 5 år. Fangstene av sjøørret viser en svak økning etter 2, men det fanges generelt lite sjøørret i elva (figur 3.3). I 26 ble det tatt 94 kg, som er den desidert høyeste fangsten i perioden. I 29 ble det tatt 53 kg sjøørrret, som er en nedgang i forhold til 28. Mye laks går opp Boenfossen. I laksetrappa ble det registrert 793 laks i 27, 1182 i 28 og 72 i 29 (Dag Matzow, pers. medd.). I tillegg har det utvilsomt gått en betydelig mengde laks opp i selve fossen ved lavere vannføringer. Vekt i kg Laks Ørret Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøørret i Tovdalselva i perioden 199 til 29. Antall pr.1 m 2 Antall pr.1 m LAKS + Eldre ØRRET + Eldre Figur 3.2. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger i Tovdalselva i perioden 1995 til 29. Data fra før 26 fra Larsen et al. (26). Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. 3.3 Diskusjon Sammenlignet med flere av de andre elvene er ikke tettheten av laksunger som beregnes i Tovdalselva høy, spesielt gjelder det tettheten av eldre laks unger, som generelt sett må karakteriseres som lav. For 29 gjelder dette også tettheten av +. Det er ingen sammenheng mellom tetthet av årsunger og eldre laksunger påfølgende år. Siden det her er mer snakk om samvariasjon mellom + og eldre fisk, kan variasjon mellom år skyldes vannkvalitet. Den kan også være et utslag av ulik vannføring og vanndekket areal ulike år. De svært lave tetthetene som ble beregnet både for laks- og ørretunger i 26 hadde for eksempel trolig sin forklaring i høy og stigende vannføring da undersøkelsen ble gjennomført (Saltveit et al. 27). I tillegg var det perioder med kraftig regn som ga blakket vann og vanskelig sikt. En sammenligning av tettheter mellom år er vanskelig i større elver, fordi resultatene fra undersøkelsen vil referere seg til en begrenset del av elva nær land. Ulik vannføring mellom år vil medføre at det areal som undersøkes ikke er det samme fra år til år. En medvirkende faktor til de årlige variasjonene i fisketetthet som dokumenteres i Tovdalselva kan derfor være slike forhold, der lav vannføring gir høyere tettheter, mens høy vannføring kan gi lavere tettheter pr. arealenhet, og derved et inntrykk av at det er mye eller lite fisk i elva. 9

10 Tovdalselva stasjon 2. Foto S. J. Saltveit De hittil høyeste tetthetene av årsunger ble beregnet i 25, da årsunger for første gang ble funnet på samtlige lokaliteter. Tettheten av + i 29 er en betydelig reduksjon i forhold til 27 og 28, og den er blant de laveste som er beregnet i vassdraget. Siden undersøkelsene startet er det bare i 26 og årene før 22 at det beregnes lavere tettheter av + enn i 29. I 26 ble årsunger funnet på 1 stasjoner, mens + i 27 og 28 var til stede på 13 stasjoner. I 29 var det + på bare 11 stasjoner. Disse ligger i elvas øverste del, der de fleste andre stasjonene med + hadde lave tettheter. To av stasjonene her har substrat av sand, mens to har stor stein og høy vannhastighet. Årsaken til lave + tettheter her kan derfor ha sin forklaring i mindre egnet habitat. Reetableringen av laksunger har tatt lang tid i Tovdalselva, og tettheten av laksunger har også vært lavere enn forventet etter kalking (Larsen et al. 26). I 21, fem år etter kalkingsstart høsten 1996, var det fortsatt bare 6 individer + pr. 1 m 2 i gjennomsnitt i elva. I 22 skjedde det en endring, og den positive utviklingen ble forsterket fram til 25, da den gjennomsnittlige tettheten av årsunger var 35 individ pr. 1 m 2. Sett i forhold til de senere år, må tettheten av ungfisk som er beregnet i 29 angis som lite tilfredsstillende. Tettheten av eldre laksunger i 29 var 12 fisk pr. 1 m 2. Dette er den nest høyeste tettheten som er beregnet siden undersøkelsene startet. Bare 23 hadde høyere tetthet, 14 fisk pr. 1 m 2 (Larsen et al. 26). Det ble fanget ettårige laksunger for første gang i 1998, og som forventet i de områdene der det året først ble påvist + (Larsen et al. 26). Først i 21 ble det funnet eldre laksunger ovenfor Flakksvatn. Den gjennomsnittlige tettheten av eldre laksunger var lav, og så sent som i 22 var det fortsatt bare om lag ett individ pr. 1 m 2 i gjennomsnitt for elva. I 23 var det imidlertid en markert økning i tettheten av eldre laksunger (ca.14 individ pr. 1 m2 i gjennomsnitt). Etter en uventet nedgang i 24 var det en svak oppgang i tettheten av eldre laksunger i 25, da gjennomsnittlig tetthet var ca. 7 individer pr. 1 m 2 (Larsen et al. 26), som er den samme som i 27 og 28. I forbindelse med Reetableringsprosjektet er det lagt ut merket lakserogn fordelt på flere områder mellom Herefossfjorden og Teinefossen hvert år fra 2 (Barlaup et al. 25). Funn av umerket årsyngel i 2 og 21 viste imidlertid at det også var naturlig rekruttering av laks på denne strekningen. Laksyngel som stammet fra rognplantingen har hatt en andel på 2-64 % i 2-23, med med en synkende tendens i perioden (Barlaup et al. 25). Dette kan indikere at den naturlige rekrutteringen hos laks har økt i samme periode. 1

11 Ørret Det har vært en jevnt høy forekomst av ørretunger i Tovdalselva de ti første årene etter undersøkelsene startet i 1995 (Larsen et al. 26). Ørret har sannsynligvis ikke vært helt borte fra vassdraget. På strekningen opp til Herefossfjorden ble det i 1981 funnet ørret (Saltveit 1984), og spesielt enkelte bekker i nedre del hadde da høye tettheter. I selve elva har det imidlertid vært en økning i antall ørretunger sammenlignet med begynnelsen av 198-tallet (Saltveit 1984). Tettheten av årsunger økte de første årene etter kalking, men viser nå en sterkt nedadgående tendens. Tettheten har etter 25 vært på et lavere nivå enn før kalking. Den hittil laveste tettheten av + ble beregnet i 26, men tettheten i 29 var den samme. Reduksjonen i tetthet er dramatisk. Tettheten av eldre ørretunger vært relativt stabil i perioden fram til 25, og variert i gjennomsnitt mellom 2 (22) og 7 (23) individer pr. 1 m 2. Det er tidligere konkludert med at reduksjonen i + ikke nødvendigvis indikerte krise i rekrutteringen (Saltveit et al. 27) siden tettheten av eldre ørretunger fram til 28 fremdeles var rimelig høy. De lave tetthetene av eldre ørret i 29 tyder nå på dårligere rekruttering. Tidligere var det høyere tettheter av ørretunger på stasjonene med nær tilknytning Herefossfjorden og Flakksvatn enn ellers i elva. Relativt høye tettheter av + ørret i Tovdalselva sammenlignet med de andre kalkete elvene kunne derfor ha sin naturlige forklaring ved at dette kan være rekrutter av innlandsørret. I 29 var høyere tettheter av ørretunger bare tilfelle for lokalitetene rett nedenfor Herefossfjorden, mens de nær Flaksvatn ikke skilte seg fra de øvrige stasjonene ved å ha høyere tettheter. 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemi ph i Ogge er fortsatt akseptabel, men var noe lavere i november 29 enn året før. ph holdt de mål som var satt for lakseførende strekning av Tovdalselva. Vannkvaliteten i Uldalsgreina er etter hvert blitt bedre etter flyttingen av doserer til Skåre, ph ligger nå høyere enn 6,. 4.2 Anadrom fisk For laks har kalkingen av Tovdalselva gitt gode resultater, både i form av økt reproduksjon og ikke minst økte fangster. Reetableringen har imidlertid tatt lenger tid enn forventet, da det var nærmere ti år etter kalking at det ble registrert signifikante økninger i fangst. Noe av dette kan skyldes problemer for laks å vandre forbi Boenfossen. Sett i forhold til de tidligere år, må tettheten av + i 29 karakteriseres som mindre tilfredsstillende, mens tettheten av eldre må karakteriseres som god. Sjøørretbestanden er liten, og for denne var det en nedgang i fangst i forhold til 28. Tettheten av årsunger av ørret er høyere enn størrelsen på sjø ørretbestanden tilsier, men da de høyeste tetthetene finnes i tilknytning til innsjøene, er mye av dette sannsynligvis stasjonær fisk. 4.3 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Kalkingsstrategien både for Ogge og Tovdalselva ser ut til å være tilfredstillende og bør fortsette om lag som tidligere. Det ser nå ut til at forholdene er mer stabile etter flytting av dosereren i Hovlandsåna til Skåre. Kalkdosene i Uldalsgreina bør vurderes økt vinter/vår. Det bør vurderes å øke ph-målet til 6,4 i perioden 15. april 31. mai. Kalkdosereren ved Søre Herefoss bør fortsatt stoppes om sommeren. 4.4 Øvrige anbefalte tiltak Alle primærdata må foreligge (for eksempel i en database hos DN) slik at de blir lett tilgjengelig for senere bruk. Andre mulige årsaker til mindre fisk enn forventet, for eksempel problemer med giftig Al i brakkvann bør utredes. 11

12 5 Litteratur Barlaup, B., Gabrielsen, S.-E., Skoglund, H., Kleiven, E. & Moen, V. 25. Utlegging av øyerogn som kultiveringsstrategi for å reetablere laks i Tovdalsvassdraget. Årsrapport for Hesthagen, T. (red.) Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 24. DN Utredning 25-1: Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: Direktoratet for naturforvaltning 29. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 28. Notat Direktoratet for naturforvaltning 28. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 27. Notat Direktoratet for naturforvaltning 27. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 26. Notat Direktoratet for naturforvaltning 26. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. Notat DNMI 21. Nedbørhøyder for 29 fra meteorologisk stasjon Herefoss, samt normalperioden Meteorologisk institutt, Oslo. Hesthagen, Trygve, redaktør. 26. Reetablering av laks på sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 25. DN-utredning Hindar, A. & Enge, E. 26. Sjøsaltepisoder under vinterstormene i 25 påvirkning og effekter på vannkjemi i vassdrag. NIVA Rapport, LNR s. Hindar, A Kalkingsplan for Tovdalsvassdraget. O-9132, NIVA-Sørlandsavdelingen, Grimstad. 31 s. Hindar, K. & Johnsen, B.O Reetablering av laks i forbindelse med kalking. Reetablering av laks i Tovdalselva og Mandalselva. Årsrapport I: Johnsen, B.O. (red). Reetableringsprosjektet. Årsrapport Hindar, K. & Johnsen, B.O Reetablering av laks i forbindelse med kalking. Reetablering av laks i Tovdalselva og Mandalselva. Årsrapport I: Johnsen, B.O. (red). Reetableringsprosjektet. Årsrapport DN Utredning : Vedlegg 3. 27s. Høgberget, R. 21. Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking 29. Jensen, A.J. og Johnsen, B.O The effect of flow on the results of electrofishing in a large Norwegian salmon river. Verh. Internat.Verein.Limnol. 23: Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G.G., Staurnes, M., Gausen, D. & Sandøy, S Sur nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og tiltak. Utredning for DN, nr s. Larsen, B.M Tovdalsvassdraget. 3 Anadrom fisk. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DNnotat : Larsen, B.M., Berger, H.M., Kleiven, E. og Kvellestad, A. 26. Tovdalsvassdraget. 5 Anadrom fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. DN-notat 26-1: Saksgård, L. og Heggberget, T.G Estimates of density of presmolt Atlantic salmon (Salmo salar) in a large north Norwegian river. s In: Cowx, I.G. (Ed.). Developments in Electric Fishing. Fishing News Books, Oxford. Saltveit, S.J Fiskeundersøkelser i Tovdal. Del IV. En vurdering av den lakseførende del av Tovdalsleva - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo 64: Sivertsen, A Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA Utredning 1: Weideborg, M. og Juutilainen 28. Tovdalsvassdraget. 2. Vannkjemi. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 27. DN Notat

13 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 29 Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid Tot-P Total fosfor Alk-E Alkalitet Kond Konduktivitet SO4 Sulfat PO4-P Ortofosfat RAl Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO3-N Nitrat ANC Syrenøytraliserende kapasitet ILAl Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen Si Silisium LAl Labilt aluminium K Kalium Turb Turbiditet Nr Stasjon Dato ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3 Tot-N Tot-P PO4 ANC Si mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l 7-1 Boen Bruk ,5 1, ,9,71 2,43,28 2,2 3,1 1, <1 67 1, Boen Bruk ,4 1, ,8,67 2,59,31 5,1 4,1 3, < , Boen Bruk ,2 1, ,4 1,7 2,35,3 2,6,31 3,1 2, <1 91 1, Boen Bruk ,2 1, ,7 3,2 2,4,3 2,4, <1 88 1, Boen Bruk ,2 1, ,3 1, Boen Bruk ,2 1, ,1 1, Boen Bruk ,2 1, ,1 1, Boen Bruk ,5 1, ,64 1, Boen Bruk ,6 1, ,6 1, Boen Bruk ,7 1, ,52 1, Boen Bruk ,6 1, ,73 1, Boen Bruk ,8 1, ,3,65 1,83,21 1,4,21 2 1, <1 66, Boen Bruk ,4 1, ,4 1,8 1,77,21 1,4,18 1,8 1, , Boen Bruk ,2 1, ,7 1,3 1,86,22 1,5,21 2,9 1, ,9 <1 78, Boen Bruk ,4 2, ,1 4,3 2,3,33 1,9,33 2,89 1, ,3 7-1 Boen Bruk ,8 1, ,5 2,6,25 1,9,22 2,51 1, , ,1 13

14 Nr Stasjon Dato ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3 Tot-N Tot-P PO4 ANC Si mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l ,2 1, , ,9 1, ,3 2, , ,4 1, ,2 1, ,64 2, ,4 1, ,69 1, ,2 1, , ,6 1, ,4 1, ,1 1, ,1 1, ,5 2, ,67 2, , ,3 1,59 14

15 Nr Stasjon Dato ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3 Tot-N Tot-P PO4 ANC Si mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l ,5 1, ,69 2, ,3, ,8 5, ,8 1, ,3 2, ,2 1, , ,6 1, ,56 1, ,5 1, ,8 1, ,4 1, ,7 1, ,3 1, ,4 2, , ,93 1, ,1 1, ,7 1,56 15

16 Nr Stasjon Dato ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3 Tot-N Tot-P PO4 ANC Si mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l 7-4 Tveitvatn, ,5, ,7,58 1,36,17 1,25,19 1,5 1, <1 13 1, Tveitvatn, ,3, ,2,84 1,29,25 1,1,12 1,3 1, <3 <1 28 1,2 7-4 Tveitvatn, ,5, ,,48 1,9,16 1,2,19 1,3 1, <1 17 1,4 7-4 Tveitvatn, ,4, ,5,76 1,36,16 1,18,17 1,4 1, <3 <1 21 1, Tveitvatn, ,4, ,,39,93,11,72,11 3,6 1, <3 19-7, Tveitvatn, ,5, ,,61,9,12,87,1 1, <3 <1 2, Tveitvatn, ,5, ,3 1,4 1,3,13,86,13 1,1, , Tveitvatn, ,5, ,6 1,1 1,12,76,13 1,19 1, ,4 <1 18, Tveitvatn, ,6 1), ,3,75 1,18,14,85,12 1,35 1, ,9 3 19, Tveitvatn, ,1, ,4 1 1,21,13,86,93 1,56 1, ,9 1-3, Uldal ,6 2, ,6 7-5 Uldal , ,1 1, Uldal ,5 1, ,77 1,9 7-5 Uldal ,1 1, , Uldal ,3 1, ,1 1, Uldal ,7 2, ,5 2,5 7-5 Uldal ,4 2, ,2 2,2 7-5 Uldal , ,3 2,5 7-5 Uldal , ,9 2,19 1) ph verdien stemmer ikke overens med vannkvaliteen for øvrig, og tas derfor ut av datamaterialet 16

17 Nr Stasjon Dato ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3 Tot-N Tot-P PO4 ANC Si mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l ,2, ,3,39 1,49,16 1,49,13 1,6 1, <3 <1 16 1, ,3, ,1,89 1,49,22 1,5,9 1,7 1, <3 <1 2 1, ,5, ,32 1, ,9, ,2,69 1,68,15 1,4,12 1,6 1, <3 <1 8 1, ,1, ,,47 1,19,1,96,12 1,3 1, <3 13-2, ,2, ,,92 1,1,13 1,1,9 1,3 1, <3 <1 11, ,2, ,7 1,1 1,23,12,97,9 1,3 1, , ,2, ,8 1,2 1,32,16 1,1,13 1,77 1, ,1 <1 15, , ,4 1,6 1,64,16 1,2,16 1,62 1, , , , ,1,95 1,36,11,94,8 1,61 1,