Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Transkript

1 Tovdalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 2, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Kartreferanse, utløp: , kartblad 1511 II Areal, nedbørfelt: km 2 Spesifikk avrenning: 34,5 l/s/km 2 Middelvannføring: 65 m 3 /s Regulering: Uldalsvassdraget består av tre hovedgreiner; Skjeggdalsåna, Hovlandsåna og avrenning fra Ogge-området. Lakseførende strekning: Ca. 35 km, til Herefossfjorden Kalking: Hovedprosjektet med doserere ble satt i gang 24. oktober Ogge (areal 11,6 km 2 ) ble kalket første gang i juli 1996 Tovdalsvassdraget består av to hovedgreiner i øvre del; Tovdalselva og Uldalsgreina. Tovdalselva har sitt utspring i grensetraktene mellom Straume og Setesdal og Fyresdal, og renner ut i havet ved Topdalsfjorden nær Kristiansand (Figur 1.1). Vassdraget har en lengde på ca. 12 mil. Tovdalselvas nedbørsfelt er relativt smalt ned til Herefossfjorden. Uldalsåna munner ut like ved Tovdalselvas utløp i Herefossfjorden. De to elvene bidrar med henholdsvis 42 og 58 % av vassføringen i vassdraget (Samlet Plan 1984). Uldalsvassdraget består av tre hovedgreiner, Skjeggdalsåna, Hovlandsåna og Ogge-området. Tovdalsvassdraget er karakterisert ved et stort spekter av naturtyper, fra nakent fjell-land i nord (8-1 m.o.h) til småkupert Sørlandsnatur i sør. Det vises til rapporten Samlet Plan for Tovdalsvassdraget (Samlet Plan 1984) for en oversikt over vassdragets naturkvaliteter. Vassdraget har i dag stor betydning som rekreasjonsområde for regionen. Figur 1.1. Kart over Tovdalsvassdragets nedbørsfelt.

2 1.2 Kalkingsstrategi Tovdalsvassdraget er fullkalket fra oktober I tillegg til fem hoveddoserere og dosereren i Kateråsåna, kalkes innsjøene Ogge og Høvringsvatn samt noen mindre innsjøer. Skjellsandkalking skjer også, men årsrapporten skaffer ikke oversikt over dette. Ogge ble kalket i 1996, 1997, 1999, og hvert år siden 21. Høvringsvatn er kalket de fem siste årene. Dette gir en total kalkmengde for 27 ved de seks doseringsanleggene på 4579 tonn kalksteinsmel av typen NK3 (86 % CaCO 3 ), noe som er en reduksjon på omlag 1967 tonn fra året før. Det ble i 27 kalket med om lag samme mengde som i 25. Kalkingsdataene er innhentet hos Fylkesmannen i Aust- Agder v/miljøvernavdelingen Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget er utdødd pga forsuring. Kalkingsplan: Hindar (1991) Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Kalking høyt oppe i vassdraget skal også sikre bestander av innlandsfisk. Vannkvalitetsmål: Vannkvalitetsmålet på lakseførende strekning er ph 6,2 i perioden 15. februar til 3. april, ph 6,4 i perioden 1. mai til 3. juni, og ph 6, resten av året. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved en kombinasjon av innsjøkalking (hovedvekt på Ogge og Høvringsvatn) og dosererkalking (fem store doserere + en mindre doserer i Kateråsåna ved Ogge). 1.3 Kalking i 27 I 27 ble 3 innsjøer kalket med tilsammen 614 tonn kalksteinsmel av typen NK3 (86 % CaCO3). Det var færre innsjøer som ble kalket i forhold til året før, og kalkmengden ble redusert med 74 tonn. De to største innsjøene ble kalket i midten av september, derav Ogge med 366 tonn og Høvringsvatn med 241 tonn. Dette er omtrent samme mengde kalk som foregående år. Kalk benyttet ved de ulike dosereranleggene i perioden er vist i Tabell Hydrologi 27 Meteorologisk stasjon: 3845 Herefoss (Figur 1.2) Årsnedbør 27: 117 mm Normalt: 1293 mm % av normalen: 9 mm nedbør Norm 61-9 Herefoss 3845 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 27 ved meteorologisk stasjon Herefoss. Normal månedsnedbør for perioden er angitt (DNMI, 28). Som vist i Figur 1.2 var nedbøren meget høy i februar, juni og juli, og meget lav i april, oktober og november, noe som forventes å ha betydning for vannkvaliteten. Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Tovdals-vassdraget i perioden 25 til 27. Det ble benyttet kalktype NK3. Tallene i parentes er antall innsjøer. År Doserer v/ Bås Doserer v/ Skjeggedal Doserer v/ Vatnedal Doserer v/ Skåre Doserer v/ Søre Herefoss Doserer v/ Kateråsåna Innsjøer 811 (13) 688 (6) 614 (3) Sum

3 1.5 Stasjonsoversikt Stasjonsnett for provetaking av vannkjemi, fisk, bunndyr og vannvegetasjon i Tovadalsvassdraget er vist i Figur 1.3. Figur 1.3. Lokalisering av ulike prøvetakingsstasjoner, samt plassering av kalkingsdoserere. Bunndyr og vannvegetasjon undersøkes annethvert år. 3

4 2 Vannkjemi Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen Aquateam Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 54 Oslo 2.1 Innledning Datasammenstilling er gjort av Mona Weideborg og Milla Juutilainen, Aquateam. Prøvetakere for elvestasjonene har vært Nils Bjelland, Birkeland og Bjørn Wiig, Boen Bruk. Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet faste datoer. Ansvarlig for gjennomføring av prøvetakingen i innsjøen har vært Torun Lynnebakken med prøvetaker Jon Egil Vinje, Multiconsult. Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske analysene er gjort av Analycen. 2.2 Resultater Resultater for 27 Resultater for den manuelle prøvetakingen tatt i 27 er vist i Vedlegg A. Noen viktige data er også sammenstilt i Tabell 2.1. Det ble gjennomført 12 prøvetakingsrunder med ukentlig prøvetaking av st. 7.1 Tovdalselva, Boen Bruk fra slutten av april og ut mai. Prøvetakingen av Ogge ble gjort i mai og november 27. Tabell 2.1. Sammendrag av vannkvaliteten i Tovdalsvassdraget i 27. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 7.1 Boen Bruk Mid 6,5 1, ,5 7 Min 6,2 1,4 3,5 35 Max 6,7 1, ,8 95 N Herefossfjord, utløp Mid 6,5 1, Min 5,8 1,4 4 Max 7,1 3, N Herefossfjord, innløp N Mid 6,5 1, Min 6,2 1,3 6 Max 6,9 1, N Tveitvatn, utløp Mid 5,5, ,6 14 Min 5,,4 8 3, 2 Max 5,8, ,8 28 N Uldal Mid 6,3 1, Min 5,8 1, 6 Max 6,9 2, N Skjeggedalsåna, oppstr. doserer Mid 5,3,4, 53 3,8 3 Min 4,7,3, 17 2,7-9 Max 5,7,5, 86 5, 17 N

5 2.2.2 Vannkjemisk måloppnåelse i Kalkede deler av vassdraget Resultatene fra automatisk ph-overvåkingsstasjon ved Boen (Figur 2.1) viser at ph det meste av året holdt de mål som var satt for lakseførende strekning av elva. Imidlertid var det i alt fire tilfeller der ph sank under målet. Ved tre av tilfellene varte forholdene i for kort tid til at det kan ha betydning for fisk. Den 21. mai sank ph til 6,25. Tilstanden vedvarte i 4,5 dager. Dette ph-nivået vil påvirke utvandrende smolt negativt. Undersøkelser i Mandalselva underbygger dette (Hesthagent 26). Loggeren ble defekt 18. september. Derfor mangler data en tid før dette ble utbedret. 7 ph Lab-pH ph-mål På den anadrome strekningen (representert ved stasjon Boen Bruk) har det vært en generell vannkvalitetsforbedring fra 199, dvs. før kalking, men bedringen har naturlig nok skutt fart etter kalking (Figur 2.5). Verdiene i 27 ligger på omtrent samme nivå som foregående år, med unntak at det ble målt lavere konsentrasjoner av kalsium i 27 enn i 26. Det er funnet en oppadgående trend (14 %) for ph i perioden 2-27, men ingen signifikant trend for LAl i denne perioden med trendanalyseverktøyet Trend-Y- Tector. ANC lå over 2 µekv/l under hele året (Figur 2.2). For de øvrige stasjonene i de kalkede deler av vassdraget var vannkvaliteten i 27 omtrent som for 26 eller bedre (Figur 2.3 og 2.4), med unntak av at det inn og ut av Herefossfjorden ble registrert noe lavere Ca-konsentrasjoner i 27 enn i 26. 6,5 ph 6 5,5 1.jan 3.mar 3.mai 3.juli 2.sep 2.nov Figur 2.1. Data fra automatisk ph-overvåkingsstasjon i målområdet for kalkingsvirksomheten i Tovdalselva. Stasjonen er plassert på Boen. ph-verdier i vannprøver fra elva er markert med kvadrater. ph-målet gjennom året er også markert. Data mangler en periode om høsten. Konsentrasjonen av LAl varierte fra til 22 µg/l. Den høyeste konsentrasjonen ble målt 25. april Ukalket referensestasjon ph Lal (µg/l) Tovdalsvassdraget, ph oppstrøms og nedstrøms dosering Boen Tveitvatn Skjeggedalsåna 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 des. 6 mar. 7 jul. 7 okt. 7 Tovdalsvassdraget, LAl oppstrøms og nedstrøms dosering Boen Tveitvatn Skjeggedalsåna des. 6 mar. 7 jul. 7 okt. 7 Resultatene fra den ukalkete referansestasjon i Tveitvatn utløp, viste verdier omtrent som foregående år. Minimumsverdien for ph (5,) og verdiene for kalsium var litt lavere enn året før, men endringene var små (Figur 2.2 og 2.3). Resultatene fra Skjeggedalsåna oppstrøms doserer, viste også små endringer fra samme periode året før (Figur 2.3). Det var litt lavere minimumsverdi og gjennomsnittsverdi for ph enn i 25. Gjennomsnittsverdien for labilt aluminium var den samme i 27 som i 26 (Figur 2.4). ANC (µg/l) Tovdalsvassdraget, ANC oppstrøms og nedstrøms dosering Boen Tveitvatn Skjeggedalsåna des. 6 mar. 7 jul. 7 okt. 7 Figur 2.2. Resultater for ph, aluminium (LAl) og ANC ved Boen, og Tveitvatn og Skjeggedalsåna oppstrøms kalkdosering i 27. 5

6 ph ph 7,5 6,5 5,5 Herefossfj. ut Herefossfj. inn 4,5 jan.95 jan.97 jan.99 jan.1 jan.3 jan.5 jan.7 7,5 6,5 5,5 Skjeggedalsåna, oppstr. dos. Tveitvatn, ut Uldal 4,5 jan.95 jan.97 jan.99 jan.1 jan.3 jan.5 jan.7 Figur 2.3. ph på referansestasjonen Tveitvatn i østre del, samt Herefossfjorden-inn (tilløpet fra nordøst) og Herefossfjorden- ut (øvre figur). Nedre del: ph på referansestasjonen i Skjeggedal og i Uldalsgreina før samløpet med Rettåna fra Ogge... ph Ca, mg/l LAl, µg/l 7, 6,5 6, 5,5 5, 4, ,5 2, 1,5 1,,5, Tovdalselva ved Boen bruk Tovdalselva ved Boen bruk Tovdalselva ved Boen bruk Figur 2.5. Utvikling i ph, kalsium og labilt aluminium i perioden før kalking (fram til okt.-96) og i perioden etter kalking ved Boen Bruk. Legg merke til vannkvalitetsforbedringen forut for kalking. LAL, µg/l Herefossfj. ut Herefossfj. inn Tveitvatn, ut jan.95 jan.97 jan.99 jan.1 jan.3 jan.5 jan Kalking av sjø Resultatet fra målingene i Ogge i 27 er vist i Tabell 2.2. Det foreligger relativt sparsomt analysemateriale fra Ogge. Et kalsiuminnhold på ca. 2,7 mg Ca/l ca. 2 måneder etter kalking er høyere enn enn 26-verdiene. LAL, µg/l Skjeggedalsåna, oppstr. dos. Uldal jan.95 jan.97 jan.99 jan.1 jan.3 jan.5 jan.7 Figur 2.4. Labilt aluminium på referansestasjonen Tveitvatn i østre del, samt Herefossfjorden-inn (tilløpet fra nordøst) og Herefossfjorden- ut (øvre figur). Nedre del: Labilt aluminium på referansestasjonen i Skjeggedal, i Uldalsgreina før samløpet med Rettåna fra Ogge.. Tabell 2.2. Primærtabell for vannkjemi for innsjøen Ogge 27. Stasjon Dato Dyp ph Ca Alk Alk-E m mg/l mmol/l µekv/l Ogge ,1 1) 1,35,1 Ogge ,41,1 Ogge ,44,2 Ogge ,42,2 Ogge ,8 2,66,11 84 Ogge ,7 2,66,11 84 Ogge ,6 2,61,11 84 Ogge ,4 2,13,8 53 1) ph-verdiene våren 27 stemmer ikke overens med øvrig vannkvalitet i prøven, slik at disse verdiene tas ut av databasen. Analyseresultater fra mai 28 viser ph i området 6,-6,3. 6

7 3 Fisk Svein Jakob Saltveit 1, Åge Brabrand 1, Hans Mack Berger 2, Trond Bremnes 1, Einar Kleiven 3, Henning Pavels 1 1 LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 318 Oslo 2 Berger feltbio, Flygt.6, 75 Stjørdal 3 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3.1 Innledning Laksen forsvant fra Tovdalsvassdraget på slutten av 196-tallet (Sivertsen 1989). Laks fanges igjen i vassdraget helt i begynnelsen av 199- tallet, etter å ha vært borte fra vassdraget i over 2 år. Dette er før igangsettingen av kalking i vassdraget. Den anadrome strekningen opp til Herefossfjorden ble undersøkt i 1981 (Saltveit 1984). Det ble da ikke påvist laksunger i hovedvassdraget, men et lite antall aureunger ble påvist her. Flest aure, i til dels store mengder, ble forøvrig funnet i sidebekker helt nederst i vassdraget. Det ble startet en overvåking av ungfisk av laks og aure i lakseførende del av Tovdalselva i 1995 i forbindelse med planlagt kalking (Larsen 1998), og det er siden da gjennomført årlige fiskeundersøkelser på faste stasjoner. Laks finnes nå på hele den lakseførende delen av Tovdalselva opp til Herefossfjorden. De første observasjonene av laksunger ble gjort i Det har vært en gradvis økning i utbredelsen; først opp til Flakksvatn, og deretter opp til Herefossfjorden i 22 (Larsen et al. 26). Reetableringen av laksunger har imidlertid gått sakte i Tovdalselva. Tovdalselva inngår dessuten i Reetableringsprosjektet, og det er blant annet gjennomført egne undersøkelser for å vurdere resultatet av utsettingen av laksyngel i 1997 (Hindar & Johnsen 1999) og årlige utlegginger av øyerogn fra 2 (bl.a. Barlaup et al. 25). Det lagt ut merket lakserogn fordelt på flere områder mellom Herefossfjorden og Teinefossen hvert år fra 2 (Barlaup et al. 25). Laksyngel som stammet fra rognplantingen har utgjort 2-64 % i 2-23 med en synkende tendens i perioden (Barlaup et al. 25). 3.2 Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 14 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i september 27 (Figur 1.3). Lokalitetene ble avfisket tre ganger (gjentatte uttak) (Bohlin et al. 1989). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste mm i felt, og et utvalg av fisken ble konservert for senere aldersbestemmelse. Det er skilt mellom årsunger (+) og eldre fiskeunger ( 1+). Tetthet er oppgitt som antall fisk pr. 1 m 2, og er beregnet for alle enkeltstasjoner og for hele vassdraget. For hele vassdraget er tettheten beregnet basert både på sum fangst for alle stasjonene samlet og basert på gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene. 3.3 Resultater Ungfiskundersøkelser Til sammen ble det fanget 388 laksunger og 241 aureunger (Tabell 3.1). Antallet er langt høyere enn i 26. Laks- og aureunger ble påvist på alle stasjonene. Trepigget stingsild og ål ble funnet på noen av stasjonene. 7

8 Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og bestandstetthet av laks og aure i Tovdalsvassdraget i september 27. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/1m 2 Aure N/1m 2 Laks Aure St.sild Ål + eldre + eldre ,2 3,6 44, ,7 12,1 6,2 3, ,2 2,1 14, ,9 9,9 48,1 16, ,3 1, ,3 7,4 2,4 2, ,8 4,8 12, , 17,2 3, , 18,5 6,1 1, ,6 8,6 35,6 1, ,5 9,2 23,5, ,5 7,7 7, ,8 4, ,9 3,5 3,4 Totalt ,1 ± 1,2 6,7 ±,3 13,6 ±,8 4,1 ± 1,3 Gj.sn. 21, ± 6,7 7,4 ± 3, 15,5 ± 7,4 5, ± 6,4 Laks De fleste årsungene av laks var mellom 5 til 7 mm, men noen var svært små (Figur 3.1). Gjennomsnittslengden til årsungene var 59,4 ±,9 mm. Dette er langt høyere enn i 26, da gjennomsnittslengden var 45 mm. De fleste eldre laksungene var mellom 9 og 13 mm. Lengden av ett- og to-årige laksunger var henholdsvis 13 og 125 mm i 27. For 1+ var det 2 cm lengre enn i 26, mens 2+ var 1cm lengre i 27. Den totale tettheten av årsunger ble høsten 27 beregnet til 21,1 fisk pr. 1 m 2 (Figur 3.2). Tettheten av eldre laksunger, 1+ og 2+, var 6,7 fisk pr. 1 m 2. De høyeste tetthetene av årsunger ble funnet på stasjon 11, 7 og 1, som alle hadde mer enn 3 fisk pr. 1 m 2 (Tabell 3.1). Stasjon 9, 8 og 12 hadde de høyeste tetthetene av eldre laksunger. Årsunger ble ikke funnet på stasjon 1 og 13, mens det ikke var eldre laksunger på stasjon 5 (Tabell 3.1). PROSENT PROSENT 1 LAKS N= Eldre LENGDE I MM 1 AURE N= Eldre LENGDE I MM Figur 3.1. Prosentvis lengdefordeling av laks- og aureunger i Tovdalselva i september 27. 8

9 Aure Aureungene målte fra 4 til noe over 2 mm (Figur 3.1). Det var en relativt stor spredning størrelsen på årsungene (+), der de største som var mellom 75 og 78 mm ble funnet på stasjon 1, utløpet av Herefossfjorden, Årsungene var i gjennomsnitt 59,4 ±,9 mm. Dette var 6 mm lengre enn i 26 og 1,1 mm lengre enn i 25. Materialet før 26 var spritfiksert. Gjennomsnittslengden til spritfikserte ettårige aureunger var 126 mm i 27, som var ca. 35 mm lengre enn i 26. Lengden til 2+ var 171 mm. Den totale tettheten av årsunger ble beregnet til 13,6 fisk pr. 1 m 2, mens tettheten av eldre aureunger var 4,1 fisk pr. 1 m 2 (Figur 3.2). Høyest tetthet av årsunger ble beregnet på stasjon 4, 1 og 1, der det ble funnet mer enn 3 fisk pr. 1 m 2 (Tabell 3.1). Det ble bare funnet eldre aureunger på syv av lokalitetene, og tettheten var høy bare på to av disse. Antall pr. 1 m LAKS + Eldre Fangststatistikk Tovdalselva var på 18-tallet en god lakseelv, med betydelige fangster av anadrom fisk. På tallet gikk fangstene ned til under 1 tonn og på slutten av 196-tallet forsvant elvas egen laksestamme og det ble ikke oppgitt fangster av anadrom før i 1993 (Figur 3.3). Fangstene var imidlertid ubetydelige fram til 2. Smålaks med hele oppvekstfasen i Tovdalselva kom tilbake i løpet av 2 eller 21 (Larsen et al. 26) etter at vassdraget ble kalket, noe som vises ved en mindre fangstøkning disse årene (Figur 3.3). Laksen har imidlertid hatt problemer med å forsere Boenfossen ved vannføringer høyere enn 5-1 m 3 /s (Lamberg 23; 24). Heller ikke ved vannføringer mindre enn 1 m3/s var det mulig å forsere fossen. Høsten 23 ble det åpnet en fisketrapp i Boenfossen som gjør at oppvandringen av laks og sjøaure vil foregå mer uavhengig av vannføringen (Larsen et al. 26). Det var en liten fangstøkning i 24 (481 kg laks), mens det var en signifikant fangstøkning i 25 og ytterligere i 26, da det ble tatt 165 kg laks (Figur 3.3). Selv om det var en reduksjon i fangsten av laks til 178 kg i 27 er denne fangsten sammen med fangstene av laks i 25 og 26 de høyeste på mer enn 5 år. Fangstene av sjøaure viser en svak økning etter 2, men det fanges generelt lite sjøaure i elva (Figur 3.3). I 26 ble det tatt 94 kg, som er den desidert høyeste fangsten i perioden. I 27 ble det tatt like mye som i 25, 52 kg Laks Aure Vekt i kg 1 5 AURE + Eldre Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøaure i Tovdalselva i perioden 1972 til 27. Antall pr. 1 m Figur 3.2. Tetthet av laks- og aureunger i Tovdalselva i perioden 1995 til 27. Data fra før 26 fra Larsen et al. (26). 9

10 3.4 Diskusjon Bare deler av større elver lar seg avfiske med elektrisk fiske apparat og resultatene vil derfor referere til en begrenset del av elva nær land. En sammenligning av tettheter mellom år er derfor vanskelig, dersom vannføring og derved det areal som undersøkes ikke er det samme ulike år. Lav vannføring gir høyere tettheter, mens høy vannføring kan gi lavere tettheter pr. arealenhet (Jensen og Johnsen 1988, Saksgård og Heggberget 199). Variasjoner i tetthet mellom år må derfor brukes med forsiktighet, da andre årsaker enn endret rekruttering enkelte år kan være årsak til at det enkelte beregnes mye eller lite fisk i elva. Bestandstettheten i elva er beregnet på to måter, både på grunnlag av fangst fra alle lokalitetene samlet og basert på gjennomsnitt av beregnet bestand fra de enkelte lokalitetene. Begge beregningsmetoder ga et tilnærmet samme totalestimat for elva, men usikkerheten i estimatet basert på gjennomsnitt av de enkelte stasjonene er stort (svært stort konfidensintervall) og gjør denne beregningsmetoden uegnet i vurderingene. Sammenlignet med flere av de andre elvene, er ikke tettheten som beregnes i Tovdalselva høy, spesielt gjelder det tettheten av eldre laksunger, som generelt sett må karakteriseres som liten. Det er heller ingen sammenheng mellom tetthet av årsunger og eldre laksunger påfølgende år. Siden det her er mer en samvariasjon, så forsterker det inntrykket av at dette kan skyldes ulik vannføring og vanndekket areal. For eksempel er tettheten av begge aldersgrupper høy i 23 og de høye tetthetene av + i 23 ga ikke en tilsvarende økning i tetthet av eldre laksunger i 24. De svært lave tetthetene som ble beregnet både for laksog aureunger i 26 har trolig sin forklaring i nettopp høy og stigende vannføring da undersøkelsen ble gjennomført (Saltveit et al. 27). I tillegg var det perioder med kraftig regn som ga blakket vann. Høye tettheter av eldre laks unger i 27 er en god indikasjon på at tettheten av årsunger og derved rekrutteringen var langt bedre i 26 enn den tettheten av + som da ble beregnet ga inntrykk av. Den totale tettheten av årsunger i 26 ble beregnet til bare 7,3 fisk pr. 1 m 2, som var den laveste + tetthet siden 21. De hittil høyeste tetthetene av årsunger ble beregnet i 25, da årsunger for første gang ble funnet på samtlige lokaliteter. I 26 ble årsunger funnet på 1 stasjoner, mens de i 27 igjen var tilstede på samtlige med unntak av stasjon 1. Funn av eldre laksunger her tyder imidlertid på at det var årsunger her også i 26 selv om de da ikke ble påvist. Siden undersøkelsene startet er det bare i 23, 24 og 25 at det beregnes høyere tettheter av + enn i 27. Reetableringen av laksunger har tatt lang tid i Tovdalselva, og tettheten av laksunger har også vært lavere enn forventet etter kalking (Larsen et al. 26). Fem år etter kalkingsstart høsten 1996, altså i 21, var det fortsatt bare 6 individer + pr. 1 m 2 i gjennomsnitt i elva. I 22 skjedde det en endring, og den positive utviklingen forsterkes fram til 25 da den gjennomsnittlige tettheten av årsunger var 35 individ pr. 1 m 2. Sett i forhold til de senere år, må tettheten av ungfisk beregnet i 27 karakteriseres som tilfredsstillende. Det ble fanget ettårige laksunger for første gang i 1998, og som forventet i de områdene der det året før ble påvist + (Larsen et al. 26). Først i 21 ble det funnet eldre laksunger ovenfor Flakksvatn. Den gjennomsnittlige tettheten av eldre laksunger var lav, og så sent som i 22 var det fortsatt bare om lag ett individ pr. 1 m 2 i gjennomsnitt for elva. I 23 var det imidlertid en markert økning i tettheten av eldre laksunger (ca. 14 individ pr. 1 m 2 i gjennomsnitt). Etter en uventet nedgang i 24 var det en svak oppgang i tettheten av eldre laksunger i 25, da gjennomsnittlig tetthet var ca. 7 individ pr. 1 m 2 (Larsen et al. 26), som er den samme som i 27. De høyeste tettheter var i 25 som i 27 på stasjoner like ovenfor Flakksvatn. I forbindelse med Reetableringsprosjektet er det lagt ut merket lakserogn fordelt på flere områder mellom Herefossfjorden og Teinefossen hvert år fra 2 (Barlaup et al. 25). Funn av umerket årsyngel i 2 og 21 viste imidlertid at det også var naturlig rekruttering av laks på denne strekningen. Laksyngel som stammet fra rognplantingen har utgjort 2-64 % i 2-23 med en synkende tendens i perioden (Barlaup et al. 25). Dette viser at den naturlige reetableringen av laksunger har gått parallelt. Tettheten av eldre laksunger i 27 var 6,7 fisk pr. 1 m 2. Den samme tettheten ble beregnet i 25 og dette er den nest høyeste tettheten av eldre laksunger som er beregnet i Tovdalselva siden undersøkelsene startet (Larsen et al. 26). Bare 23 har høyere tettheter, se ovenfor. 1

11 Aure Det har vært en jevnt høy forekomst av aureyngel i Tovdalselva helt siden undersøkelsene startet i 1995 (Larsen et al. 26). Aure har sannsynligvis ikke vært helt borte fra vassdraget. På strekningen opp til Herefossfjorden ble det i 1981 funnet aure (Saltveit, 1984), og spesielt enkelte bekker i nedre del hadde da høye tettheter. I selve elva har det imidlertid vært en økning i antall aureunger sammenlignet med begynnelsen av 198-tallet (Saltveit 1984). Tettheten av årsunger økte de første årene etter kalking, men har i de senere år vært på et nivå tilsvarende perioden før kalking eller noe høyere. Tetthetene av + som ble beregnet i 26 var den laveste som ble beregnet siden overvåkningen startet i Selv om reduksjonen i tetthet da syntes dramatisk, ble det konkludert med at det nødvendigvis ikke indikerte krise i rekrutteringen hos aure (Saltveit et al. 27). Tettheten av eldre aureunger i 27 understøtter at rekrutteringen av aure var bedre i 26 enn det resultatene for + tetthet viste. Som tidligere nevnt var det økende vannføring og nedbør da undersøkelsen ble gjennomført, noe som trolig var en medvirkende årsak til at det ble fanget få + i 26. Til tross for relativt store variasjoner i tettheten av +, har tettheten av eldre aureunger vært relativt stabil i perioden fram til 25, og variert i gjennomsnitt mellom 2 og 7 individ pr. 1 m 2. Tettheten beregnet i 27 er relativt høy sammenlignet med tidligere år, og ligger innenfor variasjonsområdet i perioden, og er blant de høyeste som er beregnet etter 2. Det er høyere tettheter av aureunger beregnet på stasjonene med nær tilknytning Herefossfjorden og Flakksvatn enn ellers i elva. Relativt høye tettheter av + aure i Tovdalselva sammenlignet med de andre kalkete elvene kan derfor ha sin naturlige forklaring, nemlig at dette kan være rekrutter av innlandsaure. Mange av rekruttene kan vandre tidlig inn i innsjøene, slik at tettheten som måles av eldre aureunger blir lavere enn forventet ut fra + tetthet. Det fanges også lite sjøaure i elva, noe som også indikerer stasjonær aurebestand. 11

12 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Det foreligger relativt sparsomt analysemateriale fra sidevassdraget Ogge som renner ut i midtre del av lakse førende strekning. Kalkingsstrategi for dette området vurderes nærmere etter 28 når det foreligger nye analysedata. Vannkvaliteten i målområdet for kalkingsvirksomheten i Tovdalselva (Boen beliggende nederst i vassdraget) er i hovedsak god. Konsentrasjonen av giftig aluminium (LAl) er relativt lav (mindre enn 22 µg/l) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) er høyere enn referanseverdien 2 µekv/l. Det ble imidlertid registrert fire hendelser i 27 der ph ble registrert til å være lavere enn det fastsatte ph-målet. Den ene (21. mai) vedvarte i 4,5 døgn, og kan ha påvirket utvandrende smolt negativt. Vannkvaliteten i Uldalsgreina i vestre del av vassdraget er etter hvert blitt bedre etter flyttingen av doserer lenger ned i vassdraget til Skåre, men data fra 27 viser at anleggene i Uldalsgreina fortsatt ikke gir akseptabel vannkvalitet fram til mai til tross for økning i kalkdosering ved Skåre og i Vatnedalsåna fra 25. I vinterhalvåret bør ph-verdien økes til over 6,. Det er spesielt viktig at bufferkapasiteten er god sent på vinteren og på våren fordi det da går forholdsvis mye vann gjennom Uldalsgreina på grunn av kraftproduksjon, og fordi belastningen på Herefossanlegget ellers kan bli vel stor. 4.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Kalkingsstrategien er tilfredsstillende og bør fortsette om lag som tidligere. Kalkdosene i Uldalsgreina må økes på vinteren og våren. Kalkingsstrategi for sidevassdraget fra Ogge vurderes nærmere etter 28 når det foreligger nye analysedata. Til tross for økt dosering i Uldalsgreina er vannkvaliteten fortsatt ikke akseptabel fram til mai, men forholdene har blitt mer stabile etter flytting av dosereren i Hovlandsåna lenger ned i vassdraget til Skåre. Dosereren på Skåre har blitt forbedret høsten 26 slik at den kan dosere ut større kalkmengder. 4.3 Øvrige anbefalte tiltak Alle primærdata må foreligge (for eksempel i en database hos DN) slik at de blir lett tilgjengelig for senere bruk. Andre mulige årsaker til mindre fisk enn forventet, for eksempel problemer med giftig Al i brakkvannbør utredes Fisk For laks har kalkingen av Tovdalselva gitt gode resultater både i form av økt produksjon av ungfisk og økte fangster. Reetableringen har imidlertid tatt lenger tid enn forventet, da betydelige økninger i fangst ble registrert først ti år etter at kalking ble iverksatt. Noe av dette kan skyldes problemer for laks å vandre forbi Boenfossen. Sett i forhold til de senere år, må tettheten av ungfisk i 27 karakteriseres som tilfredsstillende, men noe dårligere enn forventet ettersom laksen nå lett kan vandre forbi Boenfossen. Sjøaurebestanden er liten, men også for denne er det en økning i fangst. Tettheten av årsunger av aure er høyere enn størrelsen på sjøaurebestanden tilsier, men da de høyeste tetthetene finnes i tilknytning til innsjøene, er mye av dette stasjonær fisk. 12

13 5 Litteratur Barlaup, B., Gabrielsen, S.-E., Skoglund, H., Kleiven, E. & Moen, V. 25. Utlegging av øyerogn som kultiveringsstrategi for å reetablere laks i Tovdalsvassdraget. Årsrapport for Hesthagen, T. (red.) Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 24. DN Utredning 25-1: Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: Direktoratet for naturforvaltning 27. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 26. Notat Direktoratet for naturforvaltning 26. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. Notat DNMI 28. Nedbørhøyder for 27 fra meteorologisk stasjon Herefoss, samt normalperioden Meteorologisk institutt, Oslo. Fjellheim, A. and Raddum, G.G Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment 96: Fjellheim, A. and Raddum, G.G Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment 96: Hesthagen, Trygve, redaktør. 26. Reetablering av laks på sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 25. DN-utredning Hindar, A. & Enge, E. 26. Sjøsaltepisoder under vinterstormene i 25 påvirkning og effekter på vannkjemi i vassdrag. NIVA Rapport, LNR s. Hindar, A Kalkingsplan for Tovdalsvassdraget. O-9132, NIVA-Sørlandsavdelingen, Grimstad. 31 s. Hindar, K. & Johnsen, B.O Reetablering av laks i forbindelse med kalking. Reetablering av laks i Tovdalselva og Mandalselva. Årsrapport I: Johnsen, B.O. (red). Reetableringsprosjektet. Årsrapport Hindar, K. & Johnsen, B.O Reetablering av laks i forbindelse med kalking. Reetablering av laks i Tovdalselva og Mandalselva. Årsrapport I: Johnsen, B.O. (red). Reetableringsprosjektet. Årsrapport DN Utredning : Vedlegg 3. 27s. Høgberget, R. 28. Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking 27. Jensen, A.J. og Johnsen, B.O The effect of flow on the results of electrofishing in a large Norwegian salmon river. Verh. Internat.Verein.Limnol. 23: Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G.G., Staurnes, M., Gausen, D. & Sandøy, S Sur nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og tiltak. Utredning for DN, nr s. Larsen, B.M Tovdalsvassdraget. 3 Anadrom fisk. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DNnotat : Larsen, B.M., Berger, H.M., Kleiven, E. og Kvellestad, A. 26. Tovdalsvassdraget. 5 Anadrom fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. DN-notat 26-1: Raddum, G., Rosseland, B.O. & Bowman, J. 1999: Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation and models. NIVA Rapport 491. Saksgård, L. og Heggberget, T.G Estimates of density of presmolt Atlantic salmon (Salmo salar) in a large north Norwegian river. s In: Cowx, I.G. (Ed.). Developments in Electric Fishing. Fishing News Books, Oxford. Saltveit, S.J Fiskeundersøkelser i Tovdal. Del IV. En vurdering av den lakseførende del av Tovdalsleva - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo 64: Sivertsen, A Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA Utredning 1: Weideborg, M Vannkjemi. Tovdalsvassdraget. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av Større prosjekter 26. DN-notat

14 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 27 Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid Tot-P Total fosfor Alk-E Alkalitet Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet RAl Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Si Silisium ILAl Ikke-labilt aluminium Na Natrium NH 4 -N Ammonium LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-N Total nitrogen Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P ANC Si mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l 7-1 Boen Bruk ,2 1, ,25,3 1,81,23 3,3 1, , Boen Bruk ,3 1, ,16,26 1,63,17 2,7 1, , Boen Bruk ,2 1, ,4 1,99,24 1,59,16 2,6 1, ,1 7-1 Boen Bruk ,5 1, ,4 2,19,25 1,83,19 2,6 1, ,7 7-1 Boen Bruk ,5 1, Boen Bruk ,5 1, ,6 1,83,21 1,34,18 2,1 1, , Boen Bruk ,6 1, ,5 1,8,22 1,28,16 2 1, ,8 7-1 Boen Bruk ,7 1, , Boen Bruk ,5 1, , Boen Bruk ,4 1, , Boen Bruk ,7 1, ,5 1,99,25 1,5,18 2,5 1, , Boen Bruk ,5 1, ,9 7-1 Boen Bruk ,5 1, ,2 1,85,24 1,38,22 2,1 1, , Boen Bruk ,6 1, ,8 2,1,27 1,5,11 1,98 1, , Boen Bruk ,6 1, ,5 2,35,28 1,8,24 2,5 1, , Boen Bruk ,5 1, ,5 2,37,29 2,19,31 2,69 1, , Boen Bruk ,3 1, ,9 2,16,27 1,85,25 2,3 1, ,5 7-2 Herefossfjord, utløp ,6 3, , Herefossfjord, utløp ,4 1, , Herefossfjord, utløp , , Herefossfjord, utløp ,8 1, , Herefossfjord, utløp ,4 1, ,61 14

15 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P ANC Si mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l 7-2 Herefossfjord, utløp ,7 1, ,7 7-2 Herefossfjord, utløp ,7 1, , Herefossfjord, utløp ,5 1, ,6 7-2 Herefossfjord, utløp ,3 1, ,8 7-2 Herefossfjord, utløp ,4 1, ,9 7-2 Herefossfjord, utløp , ,3 7-2 Herefossfjord, utløp ,1 1, , Herefossfjord, innløp N ,3 1, , Herefossfjord, innløp N ,6 1, , Herefossfjord, innløp N ,4 1, , Herefossfjord, innløp N ,2 1, ,6 7-3 Herefossfjord, innløp N ,2 1, , Herefossfjord, innløp N ,8 1, , Herefossfjord, innløp N ,4 1, ,5 7-3 Herefossfjord, innløp N ,6 1, , Herefossfjord, innløp N , ,7 7-3 Herefossfjord, innløp N ,8 1, , Herefossfjord, innløp N ,9 1, ,8 7-3 Herefossfjord, innløp N ,4 1, , Tveitvatn, utløp ,1, ,7 1,28,15,92,11 1, , Tveitvatn, utløp ,6, ,6 1,23,16,9,12 1,6 1, , Tveitvatn, utløp ,5, ,4 1,21,17 1,6,13 1,3 1, ,2 7-4 Tveitvatn, utløp , ,3 1,31,15,84,9 1,3 1, , Tveitvatn, utløp ,4, ,1,74,12,73,8 1,1, , Tveitvatn, utløp ,8, ,,96,13,8,1 1,2 1, , Tveitvatn, utløp ,7, ,1,94,12,83,22 1, , Tveitvatn, utløp ,6, ,9,9,12,7,7 1, , Tveitvatn, utløp ,5, ,8 1,1,14,75,23 1 1, , Tveitvatn, utløp ,7, ,9 1,1,14,85,11 1,29 1, , Tveitvatn, utløp ,7, ,1 1,3,15 1,5,13 1,3 1, , Tveitvatn, utløp ,8, ,4 1,4,18 1,25,17 1,3 1, ,18 15

16 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P ANC Si mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l 7-5 Uldal ,5 1, , Uldal ,9, , Uldal ,2 1, , Uldal ,8 1, , Uldal ,6 1, , Uldal ,9 2, ,1 7-5 Uldal ,3 1, , Uldal ,5 1, , Uldal , Uldal ,4 2, ,2 7-5 Uldal ,2 1, ,3 7-5 Uldal ,2 1, ,4 7-7 Skjeggedalsåna, oppstr dos ,9, ,1 1,64,14 1,1,8 1,6 1, Skjeggedalsåna, oppstr dos ,1, ,5 1,5,16 1,17,8 2 1, ,7 7-7 Skjeggedalsåna, oppstr dos ,2, ,1 1,42,19 1,27,1 1,7 1, , Skjeggedalsåna, oppstr dos ,7, ,7 1,61,14 1,3,7 1,6 1, , Skjeggedalsåna, oppstr dos ,1, ,9 1,24,14 1,9,8 1,6 1, , Skjeggedalsåna, oppstr dos ,4, ,7 1,18,14 1,1,8 1,6 1, , Skjeggedalsåna, oppstr dos ,6, ,9 1,14,15 1,9,9 1,6 1, , Skjeggedalsåna, oppstr dos ,4, ,4 1,4,13,9,4 1,2 1, , Skjeggedalsåna, oppstr dos ,3, ,2 1,2,16 1,12 1,2 1, , Skjeggedalsåna, oppstr dos ,3, ,1 1,46,16 1,24,12 1,67 1, , Skjeggedalsåna, oppstr dos ,7, ,5 1,4,18 1,33,11 1,73 1, ,5 7-7 Skjeggedalsåna, oppstr dos ,3, , 1,56,16 1,31,98 1,3 1, ,22 16