Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking Kalkdoserer.

Transkript

1 Kvinavassdraget Homstølvatn (overført til Sira) Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Knaben 1 Innledning Risnes 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km2 (før regulering) Regulering: 809 km 2 (56%) overført til Sira. Mindre reguleringer i nedre del. Spesifikk avrenning: 56,3 l/s/km 2 Middelvannføring: 81,4 m 3 /s (før regulering) (inkludert Litleåna) Kalket siden: 1994 (Lindeland, Mygland), 2000 (Nyland) Lakseførende strekning: Til Rafoss, 13 km opp i Kvina og til Åmot, 1 km opp i Litleåna (Figur 1.1) Stakkeland KVINA Lindeland Mygland Litleåna 1.2 Kalkingsstrategi Nyland Galdalsvatnet Bakgrunn for kalking: Kvina-vassdraget var forsuret, med phverdier i området 4,5-5,2. Vannkvaliteten var for dårlig til at laks og sjøaure kunne leve og reprodusere i elva (Hindar 1992). Kalkingsplan: Hindar (1992) Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vann-organismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 1/4-31/5: ph 6.2, 1/6-31/3: ph 6.0. Oppstrøms Nyland: ph 5.7. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes i dag med én kalkdoserer i Kvina ved Lindeland bru, én doserer i Litleåna ved Mygland og én doserer i nedre del av Kvina (Nyland). I tillegg blir enkelte innsjøer i nedbørfeltet kalket. 1.3 Kalking 2001 Dukan Stegemoen/Rafoss Trælandsfoss Åmot Liknes Kloster Figur 1.1. Kvina med uregulert restfelt. Kalkdoserer 0 10 km Kvinavassdraget Doserer v/lindeland: 1579 tonn NK3 (86% CaCO 3 ) Doserer v/mygland: 580 tonn NK3 (86% CaCO 3 ) Doserer v/nyland 1227 tonn (BioKalk kalkslurry; ca 72% vektprosent CaCO 3 ) I tillegg ble enkelte innsjøer i nedbørfeltet kalket med 810 tonn kalksteinsmel (+112 tonn skjellsand) i Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/miljøvernavdelingen. 172

2 1.4 Hydrologi 2001 Meteorologisk stasjon: Risnes i Fjotland Årsnedbør 2000: 1604 mm Normalt: 1802 mm % av normalen: 89 mm nedbør RISNES I FJOTLAND Norm JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2001 ved meteorologisk stasjon Risnes i Fjotland. Normal månedsnedbør for perioden er angitt (DNMI 2002). Vannføringsdata fra NVE-stasjonene Stegemoen (Kvina) og Mygland (Litleåna) var ikke tilgjengelig ved rapporteringsfristens utløp. 1.5 Stasjonsoversikt Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner Bunndyrstasjoner b Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner. Bunndyrundersøkelsene foretas hvert 2. år. 173

3 2 Vannkjemi Forfattere: Ø. Kaste og L.B. Skancke, NIVA Medarbeidere: R. Høgberget, J. Håvardstun, M. C. Lie, NIVA Prøvetaker: Samuel Egenes, Kvinesdal Kvinavassdraget var svært surt før kalking, med ph-verdier i området De lave ph-verdiene, samt høye konsentrasjoner av labilt aluminium (LAl) førte til at laks og sjøaure ikke kunne reprodusere naturlig i elva. Dosererforbruket i Kvina (Lindeland+Nyland) og Litleåna var hhv og 580 tonn i 2001, mot 2860 og 1300 tonn i 2000 (kapittel 1.3). På grunn av heving av ph-målet for den anadrome strekningen ble det brukt omlag samme kalkmengde i Kvina-grenen i 2001 som i det nedbørrike året Referansestasjoner oppstrøms kalking i Kvina og Litleåna Begge referansestasjonene har svært surt vann, med middelverdier i øvre Kvina og Litleåna på hhv. 5.1 og 4.9 (Tabell 2.1). Kvina-grenen er med andre ord noe mindre sur enn nabovassdraget i øst. Ved Litleåna-stasjonen, hvor en har komplette årsserier fra og med 1996, har årsmiddel-ph ligget stabilt på til og med Ett unntak var det svært nedbørrike året 2000, da det jevnt over var noe surere (middel-ph 4.79). phverdiene i elva viser klare sesongsvingninger, med de høyeste ph-verdiene i sommerhalvåret. I 2001 varierte ph i intervallene øverst i Kvina og øverst i Litleåna (Figur 2.1). LAl-konsentrasjonen på referansestasjonene lå i området µg/l. Dette, sammen med gjennomgående lave verdier for syrenøytraliserende kapasitet (ANC) indikerer at vannkvaliteten på referansestasjonene vil være giftig både for innlandsfisk og anadrom fisk i store deler av året (Lien et al. 1989). Litleåna (kalket del) Kalkdosereren ved Mygland ligger høyt oppe i vassdraget, og det må derfor benyttes relativt høye kalkdoser for å kompensere for sure tilførsler nedstrøms. På grunn av det store ukalkede feltet nedstrøms kalkdoseringsanlegget, har det vist seg å være vanskelig å holde en stabil vannkvalitet helt ned til samløpet med Kvina. I følge dataene fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt i 2001 lå ph-verdiene rett nedstrøms doseringsanlegget stort sett i området , men med ekstremverdier ned mot 5.4 og opp mot 8.6 (Figur 2.3). I nedre del av Litleåna lå det generelle ph-nivået noe lavere ( ), men med et mindre dropp til ph 5.7 under høy vannføring i oktober (Figur 2.1 og 2.3). Dette ph-droppet må betraktes som moderat i forhold til episoder som har inntruffet tidligere på denne stasjonen (for eksempel ph 5.2 i 2000). Hovedårsaken til dette er sannsynligvis de lave nedbørmengdene, spesielt i løpet av våren LAl-konsentrasjonene i nedre del av Litleåna lå i området 2-22 µg/l, noe som gir en betydelig lavere maksimumsverdi enn registrert de to foregående årene. Kvina (kalket del) Som i Litleåna, ligger det øverste kalkdoseringsanlegget i Kvina høyt oppe i vassdraget. For å sikre mer stabil vannkvalitet på den lakseførende strekningen, ble det i mai 2000 etablert et nytt kalkdoseringsanlegg ved Nyland (Figur 1.1). Og dette gir resultater; på den anadrome delen av Kvina, ved Trælandsfoss og ved Kloster var ph-verdiene i 2001 hhv og som er en sterk forbedring siden 2000 (Figur 2.1). Den kontinuerlige overvåkingen ved Kloster viste at det periodevis var problemer med å opprettholde ph-verdiene i elva over de fastsatte målene (Figur 2.2). Dette dreide seg spesielt om en periode i januar, samt i flere kortere og lengre perioder høsten 2001, da det til sammen ble registrert 13 dager med avvik større enn 0.3 ph-enheter fra målet. Alle disse episodene Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for Nr. Stasjon ph Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 1 Kvina oppstr. doserer Mid Min Max N Kvina nedst. Trælandsfoss Mid Min Max N b Kloster Mid Min Max N Litleåna oppstr. doserer Mid Min Max N Litleåna før Kvina Mid Min Max N

4 inntraff mens ph-målet var 6.0 og det var derfor ikke spesiell fare for skade på laksesmolt. I selve smoltifiseringsperioden greide en hele tiden å holde ph like i overkant av målet på 6.2. Det ble registrert 104 dager i løpet av året med ph mer enn 0.3 enheter over målene. Nær halvparten av disse dagene var innenfor sommermånedene juni og juli, da det er antatt at kalkforbruket har vært lite pga. lav vannføring. I de øvrige periodene kan det imidlertid ha foregått en viss overdosering av kalk fra Nyland-dosereren, i og med at full ph-styring av anlegget ikke ble innført før i februar LAl-konsentrasjonene ved Trælandsfoss og Kloster lå i området 0-13 µg/l i hele Dette er betydelig lavere enn i 2000 da det ble målt maksimalkonsentrasjoner på hhv µg/l ved de to stasjonene. Maksimalverdiene innenfor smoltifiseringsperioden var også klart lavere enn i 2000, hhv. 13 og 11 µg/l. Ved disse lave nivåene er det liten eller ingen fare for skade på laksesmolt i ferskvann, mens det kan oppstå moderat skade i forbindelse med utvandringen til sjøen (Hindar et al. 1997). ph o C Kloster Manuell ph-mål 7,5 Kontinuerlig ph-måling 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 DM-temp 25,0 Kontinuerlig måling 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 ph ph Litleåna oppstr doserer Litleåna før innløp Kvina jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 Kvina oppstr doserer Kvina nedstr Trælandsfoss Kloster jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 Figur 2.2. Resultater fra kontinuerlig ph- og temperaturmåling ved Kloster. ph Litleåna oppstr doserer Litleåna nedstr doserer Litleåna før samløp 4.0 jan-01 apr-01 jul-01 okt-01 Figur 2.3. Resultater DNs vannkjemikontroll-prosjekt, analysert ved Rødmyr Miljøsenter, Skien Litleåna oppstr doserer Kloster LAl, µg/l jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 Figur 2.1. Utvikling, ph og labilt aluminium. 175

5 3 Fisk Forfattere: Bjørn Mejdell Larsen 1, Hans Mack Berger 1, Jan Gunnar Jensås 1, Einar Kleiven 2, Agnar Kvellestad 3, Roar Lund 1, Laila Saksgård 1 og Rolf Sivertsgård 1 1 Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3 Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 0033 Oslo 3.1 Innledning Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Kvina i 1985 (Ousdal & Haraldstad 1986), men det finnes ellers ingen referanser fra de siste årene til den overvåkingen som NINA startet i 1995 etter at kalkingen var kommet igang (Larsen 1998). Undersøkelsene er videreført etter samme opplegg i Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på 10 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 2001 (Vedlegg B.1). Stasjonene 1-2 ligger i nedre del av Litleåna, stasjonene 3-4 mellom Rafoss og Trælandsfoss, stasjonene 5-7 mellom Trælandsfoss og samløpet med Litleåna og stasjonene 8-10 på strekningen nedenfor Liknes (Figur 1.1 og Figur 1.3). I tillegg ble det fisket ovenfor lakseførende strekning på 4 stasjoner i Litleåna mellom Mygland og Åmot (stasjon 21-24), og på 4 stasjoner i Kvina mellom Øvre Kvinlog og Rafoss (stasjon og 29) i august All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk ( 1+). Tettheten er beregnet som: - Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthet 1) - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet 2) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m 2, og vist i Vedlegg B.1-B.4 som også oppgir standardavviket for tetthet 1 og tetthet 2. Det ble tatt gjelleprøver av 8 laks- og 8 ørretunger på stasjon 7. Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 10 % fosfat-buffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (1999). Resultatene presenteres som andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i gjelleepitelet. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen. 3.3 Resultater og diskusjon Ungfiskundersøkelser Laks Laksyngel ble funnet på ni av ti stasjoner som ble undersøkt i 2001 (Vedlegg B.1). Det ble ikke påvist laksunger ovenfor Trælandsfoss i da laks kan ha problemer med å passere kraftverksområdet (Kviljo 1997). I de tre siste årene har vi likevel påvist laksyngel ovenfor Trælandsfoss, men hovedsakelig på en av stasjonene, og i 2001 var tettheten bare 3 individer pr. 100 m 2 i gjennomsnitt (Figur 3.1). Det er hovedsakelig strekningen mellom Trælandsfoss og utløpet i sjøen som har hatt de høyeste tetthetene av laksyngel i de siste årene (Figur 3.1). Tettheten var størst i hovedvassdraget nedenfor Trælandsfoss også i 2001 med 52 individer pr. 100 m 2 på stasjon 5. Selv om laksyngel ble fanget på % av stasjonene i de første årene etter kalking, var det bare en eller to av stasjonene som bidro i vesentlig grad til den oppgitte tettheten for vassdraget under ett. Fra og med 1999 endret dette bildet seg, utbredelsen økte noe, og tettheten økte i hele vassdraget. Gjennomsnittlig tetthet ble beregnet til laksyngel pr. 100 m 2 i mens det tidligere år lå på 3-8 individer (Figur 3.2) (lineær trendlinje: y = 3,6x 1,1; R 2 = 0,52). Denne generelle økningen i yngeltetthet sees i sammenheng med at det i 1998 var første året med innsig av egenprodusert laks i vassdraget etter starten av kalkingstiltaket. At tettheten av laksyngel gikk noe ned i 2000 og 2001 kan henge sammen med noe lavere antall gytefisk høsten 1999 og 2000 om vi legger fangststatistikken til grunn. Den negative utviklingen kan også være et resultat av ustabil vannkvalitet høsten/vinteren 2000/2001 på grunn av store nedbørmengder. Det har ikke foregått noen utsetting av laks eller ørret i vassdraget etter Første året etter kalking (1995) ble det ikke funnet eldre laksunger i noen del av elva. Utbredelsen økte til 90 % av stasjonene allerede i 2000, og tettheten var 8 individer pr. 100 m 2 i gjennomsnitt (Vedlegg B.2). Tettheten av eldre laksunger gikk ned til 4 individer pr. 100 m 2 i 2001, og utbredelsen ble redusert til 60 % av stasjonene. Denne nedgangen i 2001 sammenlignet med 2000 kan ha flere årsaker: 1) lavere tetthet av laksyngel i 2000 sammenlignet med 1999, 2) ustabil vannkvalitet høsten/ vinteren 2000/2001 på grunn av store nedbørmengder og 3) noe høyere vannføring ved gjennomføringen av elfisket enn tidligere kan ha gitt lavere fangsteffektivitet av eldre fiskunger. Ungfiskundersøkelsene har bekreftet at laks gyter årlig i Kvina, og at en bedring i vannkvaliteten har gitt gode muligheter for naturlig reproduksjon. Den økte tettheten av laksyngel i gir håp om en fortsatt styrking av laksebestanden i vassdraget. I april 2000 ble det også etablert en ny kalkdoserer i nedre del som vil bidra til å gi mer stabil vannkvalitet på anadrom strekning. Tidligere har det vært stor avstand mellom doserer og anadrom strekning, og forholdene har vært ustabile og følsomme for sure episoder fra sidefelt og -elver. Det er gjennomført gjelleundersøkelser av laks i (Tabell 3.1). Det ble påvist metallakkumulering i sparsomme mengder i gjelleepitelet hos % av laksen i og Det var tilsynelatende størst mengder i 1998 (Tabell 3.1). Metallakkumulering ble ikke påvist i 1999, men i 2000 ble det på nytt påvist metallakkumulering hos all fisk, og mengden var høyere enn noe tidligere år. Vannkvaliteten har variert betydelig 176

6 Figur 3.2. Tetthet1 pr. 100 m 2 av laks og ørret i lakseførende del av Kvina i Figur 3.1. Tetthet1 pr. 100 m 2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Kvina i Stasjon 1-2: Litleåna, stasjon 3-4: Rafoss-Trælandsfoss, stasjon 5-7: Trælandsfoss-Liknes og stasjon 8-10: Liknes-munningen. i årene mellom 1996 og 2001, og forholdene for laksen har variert fra svært gode år (1999) til år med høy metallakkumulering i gjellene (2000). Selv om en foreløpig ikke vet hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå er det antatt at all metallakkumulering i epitelet er et uttrykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet. Laksungene varierte i størrelse fra 41 til 128 mm i midten av august 2001 (Figur 3.3). Årsyngelen var gjennomsnittlig 53 mm (Tabell 3.2), og det var om lag samme vekst i 2001 som året før. Veksten har imidlertid avtatt noe sammenlignet med årene like etter kalking. Det var bare små forskjeller innad i vassdraget i 2001 mens det tidligere har vært opp til mm forskjell i gjennomsnittslengde mellom de ulike delene av vassdraget. Det er imidlertid normalt at laksungene vokser bedre like etter at de har etablert seg i et nytt område, og at veksten avtar noe ettersom tettheten blir større og konkurransen med eldre årsklasser øker. Tabell 3.1. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Lygna i ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) i gjelleepitelet er oppgitt. N er antall fisk undersøkt. 0 = ikke påvist, 1 = særskilt sparsom/sparsom forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999). ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N Laks , , Ørret ,8, , ,7, , ,

7 Andel, % Kvina laks (N = 256) Laksyngel (0+) Eldre laksunger (>0+) Lengde, mm Figur 3.3. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Kvina i midten av august Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks og ørret i ulike deler av Kvina august N er antall undersøkte individer. Stasjon Laks Ørret x±sd N x±sd N 1-2 Litleåna 51± ± Rafoss-Trælandsfoss 52±7 5 55± Trælandsfoss-Liknes 54± ± Liknes-munningen 52± ±7 19 Det var svært lave tettheter av ørret i den lakseførende delen av Kvina før kalking (0,3 individer pr. 100 m 2 i 1985 ifølge Ousdal & Haraldstad (1986)). I har antall ørretyngel til sammenligning vært 8-28 individer pr. 100 m 2 (Figur 3.2). Om denne økningen i tetthet startet før kalkingstiltaket kom igang vet vi ikke, men det var en klar økning i antall ørretyngel på midten av 1990-tallet sammenlignet med 1980-årene. Etter 1995 er det imidlertid en klart negativ tendens med avtagende tetthet av ørretyngel på lakseførende del av Kvina (lineær trendlinje: y = -2,8 + 28,0; R 2 = 0,73). I Kvinas øvre deler var gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel og eldre ørretunger henholdsvis 36 og 5 individer pr. 100 m 2 i 2001 (Figur 3.4). I 1985 var tettheten av ørret til sammenligning bare 0,1 individer pr. 100 m 2 på strekningen Kvinlog-Rafoss (Ousdal & Haraldstad 1986). I motsetning til resten av vassdraget var det en økning i tettheten av ørretyngel i 2001, og den positive tendensen for perioden etter kalking ( ) har økt (lineær trendlinje: y = 3,4x + 5,9; R 2 = 0,66). I 1995 var det ørretyngel bare på en av stasjonene, men i de senere år er det funnet ørretyngel på alle stasjonene (Vedlegg B.3). Eldre ørretunger har også vist en økende utbredelse i Kvinas øvre deler fra 20 % i til % i De forekommer fortsatt i lave tettheter, men det er en svak økning fra 1995 til 2000 (lineær trendlinje: y = 0,9x 0,6; R 2 = 0,59) Kvina 53± ± Mygland-Åmot ± Øvre Kvinlog-Rafoss ±7 185 Lengden av ett- og toårige laksunger var henholdsvis 98 og 119 mm i 2001 (Tabell 3.3). Veksthastigheten indikerer foreløpig en dominerende smoltalder på to år i vassdraget, men veksten hos de ettårige individene har avtatt de siste to årene, og andelen som behøver tre år på elva vil øke med tiden. Gjennomsnittlig smoltalder for smålaks som ble fanget i 1998, 1999, 2000 og 2001 var henholdsvis 2,01 år (N = 180), 2,25 år (N = 123), 2,29 år (N = 85) og 2,19 år (N = 58). Begrepet eldre laksunger omfattet i 2001 ett- og toårige laksunger, men enkeltindivider av eldre årsklasser har forekommet tidligere. Fordelingen mellom 1+ og 2+ laks var henholdsvis 84 og 16 % i Ørret Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel og eldre ørretunger ble beregnet til henholdsvis 8 og 3 individer pr. 100 m? i Det har normalt blitt funnet ørretyngel på alle stasjonene i den lakseførende delen av vassdraget slik det også var i Men det var relativt lave tettheter i hele vassdraget. Det har vært størst reduksjon på stasjonene ved Rafoss (stasjon 3-4) og på strekningen fra Liknes til utløpet i fjorden (stasjon 8-10) i perioden (Figur 3.1). Størst tetthet var det i 2001 på stasjon 4 nedenfor Rafoss med henholdsvis 28 individer pr. 100 m 2. Antall eldre ørretunger i den lakseførende delen av Kvina har holdt seg stabilt lavt i hele perioden (< 5 individer pr. 100 m 2, Figur 3.2). Det var flest eldre ørretunger i området ved Liknes i 2001 med 16 individer pr. 100 m 2 på stasjon 6. Figur 3.4. Tetthet1 pr. 100 m 2 av ørret i Litleåna (stasjon 21-24) og Kvina mellom Kvinlog og Rafoss (stasjon 25-29) i I Litleånas øvre deler var gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel og eldre ørretunger henholdsvis 4 og 3 individer pr. 100 m 2 i 2001 (Figur 3.4, Vedlegg B.4). Etter en markert økning i antall ørretyngel i 1999 gikk antallet noe ned i 2000, men falt betydelig i Tettheten av ørretyngel var det laveste som er funnet i Litleåna siden overvåkingen startet, og den positive utviklingen i vassdraget ble brutt. Dette kan være et resultat av ustabil vannkvalitet høsten/vinteren 2000/2001 på grunn av store nedbørmengder. Det ble blant annet observert fiskedød i sidevassdrag til Mandalselva, og gjennomslag av dårlig vannkvalitet ser ut til å ha gitt nedsatt produksjon av fiskunger i deler av Mandalselva, Lygna og Kvina i På stasjonen ved Mygland har det vært en voldsom økning i antall ørekyte i 1999 og 2000, men også denne arten gikk tilbake i antall i 2001 (Figur 3.6). Parallelt med økningen i antall ørretyngel har det 178

8 Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Kvina i samt ungfisk av ørret i Litlåna (stasjon 21-24) og ungfisk av ørret i Kvina mellom Kvinlog og Rafoss (stasjon 25-29) i Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N Laks* ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ±4 8-0 Ørret ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ±5 4-0 Ørret st.21-24** ± ± ± ± ± ± ± ± ± Ørret st ± ± ± ± ± ± ± ± ±3 2 * Tillegg 1998: 4+: 151 mm (N=1) ** Tillegg 2000: 4+: 157 mm (N=1) også vært en økning i antall eldre ørretunger i Litlåna, og i ble det fanget eldre ørretunger på alle stasjonene. Selv om tettheten av eldre ørretunger gikk ned i 2001, er det fortsatt en positiv tendens fra 1995 til 2001 selv om sammenhengen er svakere enn tidligere (lineær trendlinje: y = 1,1x 0,1; R 2 = 0,39). Det er gjennomført gjelleundersøkelser av ørret i (Tabell 3.1). Det ble påvist sparsom metallakkumulering i gjelleepitelet hos % av ørreten i (Tabell 3.1). Senere er det ikke påvist metallakkumulering i 1999 og 2001, mens det i 2000 ble påvist metallakkumulering hos all fisk, og mengden var høyere enn noe tidligere år. Ørretungene varierte i størrelse fra 42 til 150 mm i lakseførende del av vassdraget i midten av august 2001 (Figur 3.5). Årsyngelen var gjennomsnittlig 55 mm, og det var om lag samme vekst i 2001 som året før. Veksten har imidlertid avtatt noe sammenlignet med årene like etter kalking. Det var bare små forskjeller innad i vassdraget i 2001 mens det tidligere har vært opp til mm forskjell i gjennomsnittslengde mellom de ulike delene av vassdraget. Veksten var dårligst i Litleåna i 2001 (Tabell 3.2). Lengden av ettårige ørretunger i lakseførende del av Kvina var 106 mm i 2001 (Tabell 3.3). Veksten hos de ettårige individene økte noe igjen i 2001 etter at den avtok i 2000 sammenlignet med tidligere år. Det ble fanget svært få ørret som var to år eller eldre i lakseførende del av vassdraget. To- og treårige ørretunger blir normalt fanget nedenfor Trælandsfoss eller mellom Trælandsfoss og Rafoss og hører sannsynligvis til den stasjonære delen av bestanden. Begrepet eldre ørretunger nedenfor Trælandsfoss omfattet hovedsakelig ettårige ørretunger i 2001 Andel, % Kvina ørret (N = 113) Ørretyngel (0+) Eldre ørretunger (>0+) Lengde, mm Figur 3.5. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Kvina i midten av august (89 % av materialet). Ovenfor lakseførende strekning i Kvina og Litleåna ble det funnet ørret som var større enn 20 cm, og innslaget av eldre ørretunger var større. Andre arter Det ble funnet bekkerøye i lite antall på to av de fire stasjonene i Litleåna ovenfor Åmot i Gjennomsnittlig tetthet var mindre enn 1 individ pr. 100 m 2, som var lavere enn tidligere år. Bekkerøyene varierte i lengde fra 57 til 169 mm (N = 4) i Litleåna. I Kvina mellom Øvre Kvinlog og Rafoss ble det ikke funnet bekkerøye i Sommeren 1997 ble det meldt om ørekyte i Litleåna. Ørekyte hadde vært i vassdraget i flere år, og individer opp til år 179

9 ble aldersbestemt (Berger 1999). Etter at kalkingen av Litleåna startet opp ser det ut til at bestanden har fått en oppblomstring og spredning nedover i vassdraget. I 2000 kom det opplysninger om at ørekyte var funnet i Galdalsvatnet; ca 6,5 km nedstrøms Mygland. Det var en betydelig økning i antall ørekyte nedenfor Mygland i (Figur 3.6). I 2001 ble tettheten redusert til 66 individer pr. 100 m 2. Lengden varierte fra 42 til 71 mm, og det ble ikke påvist årsyngel (0+). Dette settes i sammenheng med dårligere vannkvalitet vinteren 2000/2001 som resulterte i en generelt lavere overlevelse av fisk i Litlåna. I lakseførende del av Kvina ble det funnet ål i mindre antall på seks av stasjonene i hovedvassdraget (til sammen ca 35 individer). I tillegg ble det funnet skrubbe og trepigget stingsild på stasjonene nær utløpet i sjøen. Tidligere er det også påvist nipigget stingsild og niøye i vassdragets nedre deler. Fangst, kg Laks Sjøørret Figur 3.7. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Kvina i perioden (Norges Offisielle Statistikk). Fangstoppgaver for perioden mangler. År 200 Ørekyte Ørret Antall fisk pr. 100 m År Figur 3.6. Tetthet1 pr. 100 m 2 av ørekyte og ørret i Litlåna ved Mygland (stasjon 21) i Fangststatistikk Kvina var opprinnelig et meget godt laksevassdrag på slutten av 1800-tallet med fangster på flere tonn. Det største enkeltinngrep i vassdraget i nyere tid er reguleringen av Sira/Kvina som ble påbegynt i To tredeler av vannføringen er ført bort fra vassdraget, terskler er bygget og konsekvensene for gyte- og oppvekstområdene i vassdraget har vært betydelig. Den opprinnelige bestanden av laks betraktes som utdødd i Kvina (Sivertsen 1989), og i en 20-årsperiode etter 1970 var fangstene nær null eller det foreligger ikke fangstoppgaver i det hele tatt (Figur 3.7). Gytefisk av sjøørret gikk imidlertid opp både i Kvina og i sidevassdraget Litlåna (Haraldstad 1987), og laks ble fanget sporadisk i vassdraget på 1980-tallet (Ousdal & Haraldstad 1986). Fra 1993 finnes det igjen årlig fangststatistikk fra Kvina. Innsig av egenprodusert laks i vassdraget etter starten av kalkingstiltaket kom i Dette resulterte i en økning i fangsten av laks fra mindre enn 200 kg i til kg i (Figur 3.7). Samtidig har utbyttet av sjøørret økt til kg. Innslaget av oppdrettslaks var anslagsvis % i (R. Øysæd pers. medd.). I årene fra 1998 til 2001 har innslaget av villfisk økt vesentlig, og andelen av oppdrettslaks har sunket til 5-16 %. 180

10 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi De vannkjemiske forholdene var generelt betydelig bedre i 2001 enn i 2000, dels på grunn av mye mindre nedbør og dels på grunn av mer optimal dosering ved det nye Nyland-anlegget i nedre del av Kvina-grenen. Vannkvaliteten i den nedre delen av Litleåna var også betydelig bedre i 2001, men ph-dropp ned mot 5.7 illustrerer likevel at doseringsanlegget ved Mygland ligger for høyt oppe til å kunne gi stabil vannkvalitet i denne delen av elva. På den anadrome strekningen av Kvina ble det ikke registrert negative avvik fra ph-målene i noen del av smoltifiseringsperioden i Dette var positivt, i og med at dette var det første året med periodiserte ph-mål på i elva. Det var visse tegn til overdosering fra Nyland-anlegget i deler av året, men dette antas å løse seg med innføringen av full ph-styring fra og med februar LAl-konsentrasjonene på den anadrome strekningen var betydelig lavere enn i 2000, og med maks-konsentrasjoner på µg/l er det liten eller ingen fare for skade på laksesmolt i ferskvann, mens det kan oppstå moderat skade i forbindelse med utvandringen til sjøen. Fisk Selv om laksyngel i de første årene etter kalking ble fanget på % av stasjonene, var det bare en eller to av stasjonene som bidro i vesentlig grad til den oppgitte tettheten for vassdraget under ett. Fra og med 1999 endret dette bildet seg. Da var det en jevnt god og høy tetthet i hele vassdraget. Gjennomsnittlig tetthet ble beregnet til laksyngel pr. 100 m 2 i mens det tidligere år hadde ligget på 3-8 individer. Denne generelle økningen i yngeltetthet sees i sammenheng med at det i 1998 var første året med innsig av egenprodusert laks i vassdraget etter starten av kalkingstiltaket. Dette viser også andelen av oppdrettslaks som har gått ned fra % i til 5-16 % i I 1995 ble det ikke funnet eldre laksunger i noen del av elva, men senere har utbredelsen variert mellom 50 og 90 % av stasjonene. Gjennomsnittlig tetthet av eldre laksunger var 4 individer pr. 100 m 2 i 2001, og det var en nedgang i tetthet og utbredelse sammenlignet med Denne nedgangen kan ha flere årsaker: 1) lavere tetthet av laksyngel i 2000 sammenlignet med 1999, 2) ustabil vannkvalitet høsten/vinteren 2000/2001 på grunn av store nedbørmengder og 3) noe høyere vannføring ved gjennomføringen av elfisket enn tidligere kan ha gitt lavere fangsteffektivitet av eldre fiskunger. Det var svært lave tettheter av ørret i den lakseførende delen av Kvina på 1980-tallet. Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel var vesentlig høyere på midten av 1990-tallet sammenlignet med 1980-tallet, og i perioden ble det fanget ørret på alle stasjonene. Det har imidlertid vært en klart negativ tendens og avtagende tetthet av ørretyngel på lakseførende del av Kvina fra 1995 til Antall eldre ørretunger i den lakseførende delen av Kvina har holdt seg stabilt lavt i hele perioden (< 5 individer pr. 100 m 2 ). På strekningen mellom Kvinlog og Rafoss har utviklingen vært positiv i de siste årene, og etter 1995 har både utbredelse og tetthet av ørretunger økt betydelig. I Litleåna har det vært en klar økning i tetthet og utbredelse av ørret i årene etter Men etter en markert økning i antall ørretyngel i 1999 gikk antallet noe ned i 2000, og falt betydelig i Tettheten av ørretyngel var nå den laveste som er funnet i Litleåna siden overvåkingen startet, og den positive utviklingen i vassdraget ble brutt. Dette kan være et resultat av ustabil vannkvalitet høsten/vinteren 2000/2001 på grunn av store nedbørmengder. Det ble blant annet observert fiskedød i sidevassdrag til Mandalselva, og gjennomslag av dårlig vannkvalitet ser ut til å ha gitt nedsatt produksjon av fiskunger i deler av Mandalselva, Lygna og Kvina i Ørekyte har vært i Litlåna i flere år, men etter at kalkingen av Litleåna startet opp ser det ut til at bestanden har fått en oppblomstring og spredning nedover i vassdraget. Gjelleundersøkelser av laks og ørret fra Kvina har påvist metallakkumulering i sparsomme mengder i gjelleepitelet. Vannkvaliteten ser ut til å ha variert betydelig i årene etter kalking, og forholdene for fisk har variert fra svært gode år (1999) uten påvist metallakkumulering til år med høy metallakkumulering i gjellene (2000). Selv om en foreløpig ikke vet hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå, er det antatt at all metallakkumulering i epitelet er et uttrykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet. 4.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Resultatene for 2001 viser at Nyland-anlegget representerer en viktig stabiliserende faktor på vannkjemien i de nedre delene av elva. En ytterligere optimalisering av driften forventes med etablering av full ph-styring av kalkdoseringen fra og med februar På tross av dette, vil den utilstrekkelige kalkingsstrategien i Litleåna sannsynligvis medføre at det blir vanskelig å nå vannkvalitetsmålene nedenfor samløpet av de to grenene hele året. I perioder med surt vann i Litleåna vil det dessuten være stor fare for dannelse av giftige aluminiums-blandsoner i dette området. Det bør derfor vurderes ytterligere tiltak i Litleåna for å få stabilisert vannkvaliteten i nedre del under varierende hydrologiske forhold. Dette betyr i realiteten at eksisterende anlegg ved Mygland enten bør flyttes, eller at det bygges en ny doserer nedstrøms Galdalsvatn. I mellomtiden bør det innføres et høyere ph-mål (6.4) i den mest sentrale delen av smoltifiseringsperioden (1.april-31.mai). Dette vil sikre en raskere avgiftning av aluminium fra sure sidevassdrag og dermed en viss begrensning av omfanget på eventuelle aluminiums-blandsoner i hovedelva (Kroglund et al. 1998). 181

11 5 Referanser Berger, H.M Ørekyte (Phoxinus phoxinus) i Litleåna i Kvinavassdraget i Vest-Agder. - NINA Oppdragsmelding 580: Bohlin, T Kvantitativt elfiske efter lax och öring - synpunkter och rekommendationer. - Information från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Rapport s. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: DNMI Nedbørhøyder for 2001 fra meteorologisk stasjon Risnes i Fjotland, samt normalperioden Det norske meteorogogiske institutt, Oslo. Haraldstad, Ø Vassdragsområder og kalkingsprosjekter i Vest-Agder. Fylkesmannen i Vest-Agder. Miljøvernavdelingen. Rapport s. Hindar, A Kalkingsplan for Kvina-vassdraget og Litleåna. NIVA-rapport 2775, 34 s. Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A Forsuringssituasjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av behovet for tiltak. NIVA-rapport 3606, 96 s. Kroglund, F., Teien, H.C., Rosseland, B.O., Lucassen, E., Salbu, B. & Åtland, Å Endring i aluminiumsgiftighet i en humusfattig elv ved bruk av kjemiske tiltak. NIVA-rapport 3970, 102 s. Kvellestad, A. & Larsen, B.M Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36: Kviljo, T Kartlegging av oppgangen av anadrom laksefisk i Trelandsfossen (025-Kvina) ved varierende vannføringer. - Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. Rapport s vedlegg. Larsen, B.M Kvina. s i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat Lien, L., Henriksen, A., Raddum, G.G. & Fjellheim, A Tålegrenser for overflatevann - fisk og evertebrater. Foreløpige vurderinger og videre planer. Tålegrenser for overflatevann, fagrapport nr. 3, Miljøverndepartementet, NIVA-rapport 2373, 32 s. Ousdal, J-O. & Haraldstad, Ø Fiskeribiologiske undersøkelser på strekningen Homstølvann - Liknes i Kvina høsten Forslag til framtidige utsettinger. - Fylkesmannen i Vest- Agder, Miljøvernavdelingen. Rapport s. Sivertsen, A Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA Utredning 10:

12 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 2001 Forkortelser: Ca Kalsium LAl Labilt aluminium Na Natrium NO3-N Nitrat ALK-E Alkalitet TOC Totalt organisk karbon K Kalium TOT-N Total nitrogen RAl Reaktivt aluminium Kond Konduktivitet Cl Klorid TOT-P Total fosfor ILAl Ikke-labilt aluminium Mg Magnesium SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Nr. Stasjon Dato ph Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l 1 Kvina oppstr. doserer 15/01/ Kvina oppstr. doserer 19/03/ Kvina oppstr. doserer 02/04/ Kvina oppstr. doserer 17/04/ Kvina oppstr. doserer 30/04/ Kvina oppstr. doserer 14/05/ Kvina oppstr. doserer 05/06/ Kvina oppstr. doserer 18/06/ Kvina oppstr. doserer 17/09/ Kvina oppstr. doserer 15/10/ Kvina oppstr. doserer 12/11/ Kvina nedst. Trælandsfoss 15/01/ Kvina nedst. Trælandsfoss 19/03/ Kvina nedst. Trælandsfoss 02/04/ Kvina nedst. Trælandsfoss 17/04/ Kvina nedst. Trælandsfoss 30/04/ Kvina nedst. Trælandsfoss 14/05/ Kvina nedst. Trælandsfoss 05/06/ Kvina nedst. Trælandsfoss 18/06/ Kvina nedst. Trælandsfoss 17/09/ Kvina nedst. Trælandsfoss 15/10/ Kvina nedst. Trælandsfoss 12/11/

13 Nr. Stasjon Dato ph Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l 4b Kloster 15/01/ b Kloster 19/03/ b Kloster 02/04/ b Kloster 17/04/ b Kloster 30/04/ b Kloster 14/05/ b Kloster 05/06/ b Kloster 18/06/ b Kloster 17/09/ b Kloster 15/10/ b Kloster 12/11/ Litleåna oppstr. doserer 15/01/ Litleåna oppstr. doserer 19/03/ Litleåna oppstr. doserer 02/04/ Litleåna oppstr. doserer 17/04/ Litleåna oppstr. doserer 30/04/ Litleåna oppstr. doserer 14/05/ Litleåna oppstr. doserer 05/06/ Litleåna oppstr. doserer 18/06/ Litleåna oppstr. doserer 17/09/ Litleåna oppstr. doserer 15/10/ Litleåna oppstr. doserer 12/11/ Litleåna før Kvina 15/01/ Litleåna før Kvina 19/03/ Litleåna før Kvina 02/04/ Litleåna før Kvina 17/04/ Litleåna før Kvina 30/04/ Litleåna før Kvina 14/05/ Litleåna før Kvina 05/06/ Litleåna før Kvina 18/06/ Litleåna før Kvina 17/09/ Litleåna før Kvina 15/10/ Litleåna før Kvina 12/11/

14 Vedlegg B. Primærdata fisk 2001 Vedlegg B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Kvina Fangst Beregnet tetthet/100 m 2 Areal Laks Ørret Laks Ørret St. m Andre arter ,9 11,6 1,8 1,7 Ål ,1 0 2,7 0 Trepigget stingsild ,5 7,6 Ål ,6 0 27,8 1,9 Ål ,1 3,6 12,3 0 Ål ,7 13,1 1,1 16,1 7* ,6 1,7 7,0 0,9 Trepigget stingsild ,5 0 6, ,9 6,0 5,3 0 Ål, skrubbe, Trepigget stingsild ,9 2,0 3,4 0 Ål, skrubbe, Trepigget stingsild ,2±2,6 3,7±0,3 7,7±1,7 2,5±0,5 Gj.sn. 20,1±17,7 3,8±4,9 7,9±8,0 2,8±5, ,0 0,8 Ørekyte, bekkerøye ,3 7,5 Bekkerøye ,3 2, ,3 2, ,2±1,0 2,9±0,6 Gj.sn ,7±4,0 3,3±2, ,4 5, ,6 0, ,8 10, ,5 6, ,3±2,9 5,1±0,4 Gj.sn ,6±21,8 5,7±4,0 * supplerende innsamling av eldre laksunger (6 individer) og eldre ørretunger (7 individer) 185

15 B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Kvina - lakseførende del Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet 1, tetthet 2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m 2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes. ÅR Dato og Ant. Stasjoner Areal, m LAKS 0+ Utbredelse Tetthet 1 8,2 (2,2) 2,6 (0,5) 5,0 (0,6) 4,6 (0,8) 30,0 (1,5) 22,6 (1,4) 20,2 (2,6) Tetthet 2 8,2 (13,0) 2,5 (2,7) 6,1 (11,6) 3,9 (5,2) 34,9 (27,0) 23,4 (17,5) 20,1 (17,7) Median 5,0 2,2 1,3 2,0 32,1 21,8 13,8 Min. tetthet Max. Tetthet 43,4 8,3 35,1 14,3 95,2 60,5 52,1 LAKS 1+ Utbredelse Tetthet 1 0 1,2 (0,3) 5,7 (0,8) 1,9 (0,3) 3,2 (0,1) 8,0 (0,5) 3,7 (0,3) Tetthet 2 0 1,7 (2,7) 5,3 (10,4) 1,7 (2,7) 3,2 (5,2) 7,9 (10,7) 3,8 (4,9) Median 0 0,4 2,0 0 0,4 2,0 1,9 Min. tetthet Max. Tetthet 0 8,6 34,3 7,4 16,5 27,3 13,1 ØRRET 0+ Utbredelse Tetthet 1 27,8 (1,7) 17,9 (1,1) 21,0 (3,0) 13,7 (1,1) 20,3 (1,8) 9,5 (0,6) 7,7 (1,7) Tetthet 2 29,8 (27,5) 13,9 (16,5) 21,6 (24,7) 14,5 (14,9) 20,3 (13,7) 9,5 (6,5) 7,9 (8,0) Median 20,6 7,0 8,5 8,7 18,0 8,2 5,7 Min. tetthet 7,9 0 1,1 0,6 1,4 0 1,1 Max. Tetthet 95,7 51,6 68,8 54,8 45,8 20,4 27,8 ØRRET 1+ Utbredelse Tetthet 1 1,5 (0,2) 4,6 (1,9) 3,5 (2,4) 2,2 (0,3) 2,8 (0,5) 2,4 (0,3) 2,5 (0,5) Tetthet 2 1,2 (2,8) 4,8 (5,3) 2,8 (4,1) 2,4 (3,2) 3,1 (4,2) 2,4 (2,9) 2,8 (5,2) Median 0 3,2 1,6 2,2 1,2 1,0 0,5 Min. tetthet Max. Tetthet 8,9 13,7 13,3 11,1 14,0 7,1 16,1 186

16 B.3. Utbredelse og tetthet av ørret i Kvina ovenfor lakseførende del (Øvre Kvinlog-Rafoss) Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet 1, tetthet 2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m 2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes. ÅR Dato Ant. Stasjoner Areal, m ØRRET 0+ Utbredelse Tetthet 1 7,8 (6,3) 17,2 (2,8) 18,6 (2,9) 13,1 (1,1) 24,9 (3,0) 19,0 (2,1) 36,3 (2,9) Tetthet 2 7,0 (15,6) 16,6 (13,9) 19,6 (17,3) 12,6 (11,2) 25,1 (17,8) 19,5 (4,2) 38,6 (21,8) Median 0 17,7 16,4 6,6 20,0 21,4 40,2 Min. tetthet 0 1,5 3,4 0 5,1 14,2 10,4 Max. Tetthet 34,8 32,8 47,0 30,7 54,1 24,0 63,6 ØRRET 1+ Utbredelse Tetthet 1 0,1 (0,0) 0,2 (0,0) 1,2 (0,2) 6,3 (1,2) 3,2 (0,8) 3,8 (0,3) 5,1 (0,4) Tetthet 2 0,1 (0,2) 0,2 (0,4) 1,2 (1,8) 7,0 (4,6) 3,9 (3,5) 4,2 (2,7) 5,7 (4,0) Median ,9 3,5 4,9 5,7 Min. tetthet ,0 0 1,3 0,8 Max. Tetthet 0,5 0,9 4,1 12,3 9,8 6,9 10,5 B.4. Utbredelse og tetthet av ørret i Litleåna ovenfor lakseførende del (Mygland-Åmot) Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet 1, tetthet 2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m 2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes. ÅR Dato Ant. Stasjoner Areal, m ØRRET 0+ Utbredelse Tetthet 1 5,7 (0,5) 5,0 (1,3) 11,8 (2,3) 9,8 (0,8) 29,5 (1,4) 21,9 (1,6) 4,2 (1,0) Tetthet 2 6,0 (8,0) 5,0 (4,2) 15,4 (12,5) 12,2 (4,6) 32,8 (14,1) 22,9 (8,3) 4,7 (4,0) Median 3,2 4,0 12,3 14,0 40,6 22,3 3,8 Min. tetthet 0 1,5 3,9 4,7 8,5 13,5 1,0 Max. Tetthet 17,7 10,6 33,0 16,1 41,6 33,7 10,3 ØRRET 1+ Utbredelse Tetthet 1 0,3 (0,1) 0,4 (0,0) 3,7 (0,6) 5,1 (0,3) 10,0 (0,4) 8,5 (0,2) 2,9 (0,6) Tetthet 2 0,3 (0,4) 0,4 (0,4) 3,7 (2,3) 5,4 (2,7) 10,2 (5,4) 9,7 (7,9) 3,3 (2,9) Median 0,2 0,4 3,5 5,7 11,2 10,4 2,4 Min. tetthet 0 0 1,2 1,5 2,0 0,8 0,8 Max. Tetthet 0,9 0,8 6,4 8,6 16,2 17,1 7,5 187