Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata"

Transkript

1 Sokndalselva Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 26.4Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Sokndal, Egersund og Lund kommuner. Areal nedbørfelt: 31 km 2 Regulering: Ingen Middelvannføring 17 m 3 /s Kalket siden Omfattende innsjøkalking fra Anadrom strekning Totalt ca. 12 km. I Guddal/ Mydlandsvassdraget kan laks og sjøaure vandre til foss nedstrøms Refsvatn, i Myssa/Orrestadvassdraget ovenfor Frøylog og i Barstadvassdraget til foss ved Lindland kraftverk. I Steinsvassdraget vil vandringshinderet variere med vannføringen, men laks og sjøaure vil normalt kunne ta seg fram til Toksfossen. 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksestammen er utdødd. Vannkvalitetsmål: I smoltifiseringsperioden (15.feb. 31.mai): ph 6,2 Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Kalkingstrategi: Kalking av Sokndalselva ble igangsatt i et begrenset omfang midt på 198-tallet. Den første større kalkingen av innsjøer i vassdraget ble gjennomført i 1989, og deretter fulgte en gradvis opptrapping av innsjøkalking utover 199- tallet. Etter 1996 er alle vassdragets fire greiner totalkalket. Sokndalselva har fire hovedgreiner, Guddal/Mydlandsvassdraget, Myssa/Orrestadvassdraget, Steinsvassdraget, Bakkånaa, Rosslandsåna og Barstadvassdraget (figur 1.1). Nedbørsfeltet er kupert, og karakterisert av trange dalfører omgitt av 1-3 m høye fjell. Høyeste punkt ligger 631 m o.h. Det finnes mange større og mindre innsjøer i vassdraget. Geologisk hører Sokndalsvassdraget til det såkalte Egersundfeltet som er en del av det sørnorske grunnfjellsområdet. Bergrunnen består for det meste av anortositt som er en hard og kalkfattig bergart. Den årlige nedbøren varierer fra ca 15 mm ute ved kysten til over 2 mm i indre strøk. Vassdraget har en begrenset snøakkumulering, og det observeres ingen flomtopp i forbindelse med snøsmelting. Vannføringen er derimot størst i perioden oktoberjanuar, og avtar jevnt framover mot lavvannføring i juli. Figur 1.1. Sokndalselva med nedbørfelt. 188

2 Kalking i 21 Det ble i 21 kalket 41 innsjør og 3 bekker og innsjøer. Det ble benyttet biokalk tilsvarende 1345 tonn VK3 ekvivalenter, fordelt på 1291,4 tonn i innsjøer og 53,5 tonn i bekker og elver. I 2 tilsvarte kalkforbruket til sammenligning 1243 tonn VK3- ekvivalenter Stasjonsoversikt Vannkjemistasjoner Hydrologi i 21 Meteorologisk stasjon ved Egersund (figur 1.2): Årsnedbør 21: 142 mm Normalt: 1491 mm % av normalen: 94 S1 S2 S5 S3 mm nedbør Sokna, Egersund 21 Norm Fiskestasjoner Laks hit S4 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.2. Månedlig nedbør i 21 og normal månedsnedbør for perioden ved meteorologisk stasjon i Egersund (data fra DNMI 22) Vannføring (m3/s) Sokndalselva, Refsvatn jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.4. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemisk og biologisk overvåking i Figur 1.3. Vannføring (døgnmiddel) ved stasjon Refsvatn i 21 (data fra NVE 22). 189

3 2 Vannkjemi Forfattere: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau Medarbeidere: Syverin Lierhagen Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2.1 Innledning Sokndalselva ble i 1972 inkludert i et vannkjemisk måleprogram (Elveserien) ved daværende Fiskeforskningen, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. Det ble etablert en målestasjon i hver av sidegreinene. Fra 1988 er måleprogrammet videreført av Norsk Institutt for Naturforskning og måleprogrammet ble utvidet med en stasjon i hovedløpet (jfr. figur 1.4). Omfanget av prøvehyppighet og analyser i den vannkjemiske overvåkingen i Sokndalselva har variert gjennom årene, men i de senere år har overvåkingen blitt opprettholdt på noenlunde samme nivå. Overvåkingen i 21 dokumenterer vannkvaliteten i vassdraget som helhet, og gir grunnlag for vurdering av den vannkjemiske måloppnåelsen og kalkingstiltaket spesielt. 2.2 Resultater og diskusjon Vannkjemisk måloppnåelse og vurdering av kalkingstiltaket I Sokndalselvas hovedløp ved Haneberg (st. S5) har opptrappingen av kalkingen i vassdraget gjennom år medført en markert økning i ph, særlig fra 1991 (figur 2.2). Årsgjennomsnittet i ph har økt fra omkring 5, i 1988 til like i underkant av 6, for perioden , og ytterligere bedring for perioden der årsgjennomsnittet har ligget mellom 6,1 og 6,5. En reduksjon i innholdet av totalt syrereaktivt aluminium ble registrert i hovedløpet etter 199; fra et årsgjennomsnitt på µg/l i til 6-7 µg/l i perioden I de tre siste årene har det igjen blitt målt større variasjoner i konsentrasjonen av syrereaktivt aluminium (figur 2.3). Innholdet av uorganisk monomert aluminium var svært variabelt i årene , men senere, særlig etter 1995, har verdiene stabilisert seg på et lavt nivå. Kravet til vannkvalitet i smoltifiseringsperioden er delvis nådd i hovedelva v/haneberg, men er marginal i forhold til ph 6,2. I forhold til kalkingsmålet minus,1 ph-enheter var fem (71 %) av verdiene under dette, mens en (14 %) av de målte ph-verdiene var under ph-målet minus,3 ph-enheter. Ingen av målingene på denne stasjonen lå over kalkingsmålet pluss,3 phenheter. I to av sidevassdragene (Barstad/Rosslandsåna og Guddal/Mydland/Litlåa) lå 3 av 4 målinger i smoltifiseringsperioden under ph-målet minus,1 ph-enheter. Ingen av phmålingene i Barstad/Rosslandsåna lå over ph-målet pluss,3 ph-enheter. Størst avvik fra ph-målet viste Guddal/Mydland/ Litlåa der ph varierte mellom 5,3 til 6,7. I Myssavassdraget/ Ålgårdselva var 67 % av målingene over ph 6,5 gjennom hele året, mens en verdi (mars) var under ph-målet minus,1 phenheter. Barstadvassdraget/Rosslandsåna (st. S1) Det har vært en bedring i vannkvaliteten i Barstadvassdraget utover 199-tallet. ph-målinger fra og med 1998 viser at vannkvaliteten nå er på et mer stabilt og gunstigere nivå enn i tidligere år (figur 2.1). I 21 varierte ph på st. S1 mellom 5,9 og 6,4 med årsgjennomsnitt 6,1 (vedlegg A.1). Den høyeste phverdien ble målt i september og den laveste i desember. Alkaliteten varierte mellom 12 og 31 µekv/l og kalsiuminnholdet mellom 1,2 og 1,5 mg/l. Steinsvassdraget/Bakkåna (st. S2) I 21 var vannkvaliteten i Steinsvassdraget noe mer ustabil i forhold til de to foregående årene (figur 2.2). ph-målingene var mellom 5,6 og 6,4, lavest i august og høyest i september. Årsgjennomsnittet for ph var 6,5. Alkaliteten varierte mellom 1 og 34 µekv/l og kalsiuminnholdet mellom 1,1 og 1,6 mg/l. Tidligere år er det vist at det kan forekomme episoder med noe surere vannkvalitet (ph <6,) i forbindelse med mye nedbør. I oktober 21 falt det 29 mm nedbør i Egersund, dvs 1 mm over normalen (figur 1.2). Det ble imidlertid ikke registrert dårligere vannkvalitet i denne perioden. Myssavassdraget/Ålgårdselva (st. S3) I Myssavassdraget har ph i de senere årene sjelden vært under 6,4 (figur 2.2), og målingene i 21 viser også høye ph-verdier gjennom hele året, med de fleste målinger mellom 6,4 og 7, (vedlegg A.1). Laveste ph-verdi var 6, i mars. Tilsvarende ble det målt høye verdier for alkalitet (15-1 µekv/l) og kalsium (1,8-3,3 mg/l), men verdiene var gjennomgående lavere enn året før. Guddal/Mydlandsvassdraget/Litlåa (st. S4) I Guddal/Mydlandsvassdraget har ph steget utover 199-tallet og har med få unntak stabilisert seg på verdier over 6, (figur 2.2). Målingene viser imidlertid at gjennombrudd av surt vann fremdeles forekommer på denne stasjonen gjennom vinter/vår. I 21 var vannkvaliteten noe mer ustabil i forhold til de to foregående årene. ph-målingene var mellom 5,31 (mars) og 6,74 (september). Den lave verdien i mars kan ikke forklares ut fra nedbørsmengdene som i denne perioden var svært lave og kun halvparten av normalen (figur 1.2). Alkaliteten varierte mellom og 75 µekv/l og kalsiuminnholdet mellom 1, og 2,2 mg/l. Laveste verdier for alkalitet og kalsium ble som for ph målt i mars. Sokna v/haneberg (st. S5) Også ved målestasjonen i hovedelva (st. 5) har vannkvaliteten stabilisert seg på et gjennomgående gunstigere nivå etter 1995 (figur 2.2). ph var generelt noe lavere i 21 sammenlignet med perioden Årsgjennomsnittet var 6,2 og varierte mellom 5,9 og 6,7. Lavest ph ble målt i mars samtidig som ble registrert et ph-dropp på de øvrige stasjonen. Mengden kalsium varierte mellom 1,3 og 2,1 mg/l, med et årsgjennomsnitt på 1,7 mg/l. Konsentrasjonen av totalt syrereaktivt aluminium (Tr-Al) viste til dels store variasjoner gjennom året; lavest i juni med 53 µg/l og høyest i januar med 164 µg/l. Årsgjennomsnittet for Tr-Al i 21 var 87 µg/l. Mens Tr-Al stort sett lå under 1 µg/l i perioden har det de siste tre årene blitt registrert høyere konsentrasjoner av aluminium. I sammenligning med var imidlertid variasjonene i 21 mye mindre (figur 2.3). Innholdet av uorganisk monomert aluminium (Um-Al) var svært variabelt i årene , men senere, særlig etter 1995, har verdiene stabilisert seg på et lavt nivå og overstiger sjelden 19

4 1 µg/l. I 21 ble høyeste verdi av Um-Al (11 µg/l) målt i mars mens det for øvrig ble målt verdier mellom og 4 µg/l. Det ble påvist en del variasjon i syrenøytraliserende kapasitet som var lav i perioden mars-juni. ANC varierte mellom µekv/l, mens årsgjennomsnittet var 39 µekv/l. Målinger av TOC og næringssaltene fosfor (Tot-P) og nitrogen (Tot-N) viser at Soknedalselva er lite humuspåvirket og forholdsvis næringsfattig. TOC-verdiene målt i 21 varierte mellom 1,1 og 1,9 mg C/l, årsgjennomsnittet var 1,5 mg C/l (vedlegg A.1). Innholdet av Tot-P varierte mellom 2,7 og 13,3 µg/l, mens Tot-N varierte mellom 358 og 584 µg/l. Årsgjennomsnittet var henholdsvis 4,9 og 428 µg/l. Tr-Al (µg/l) Sokna v/haneberg (S5) Tr-Al Um-Al Figur 2.3. Konsentrasjonen av totalt syrereaktivt aluminium (Tr-Al) og uorganisk monomert aluminium (Um-Al) i Sokndalselva ved Haneberg (S5) i perioden Data for Um-Al finnes kun for perioden Deteksjonsgrense : 1 µg Al/l, : 6 µg Al/l. Verdier under deteksjonsgrensen er satt lik 5% av denne grenseverdien. Pil angir tidspunkt for når vassdraget ble anslått fullkalket. Um-Al (µg/l) ph 7, 6,5 6, 5,5 5, 4, Barstadvassdraget/Rosslandsåna (S1) Fisk Bjørn Mejdell Larsen 1, Hans Mack Berger 1, Jan Gunnar Jensås 1, Einar Kleiven 2, Agnar Kvellestad 3, Roar Lund 1 og Rolf Sivertsgård1 Figur 2.1. ph på stasjon S1 i Sokndalselva i perioden Pil markerer tidspunkt for første større innsjøkalking i Barstadvassdraget. 1 Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3 Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 33 Oslo ph ph 7,6 7,2 6,8 6,4 6, 5,6 5,2 4,8 7,6 7,2 6,8 6,4 6, 5,6 5,2 4, Steinsvassdraget/Bakkåna (S2) Myssavassdraget/Ålgårdselva (S3) Innledning Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Sokndalselva i 1985 (SFT 1986), 199 (Enge & Persson 1991) og 1991 (Persson & Enge 1992) før NINA startet en årlig overvåking i vassdraget høsten 1991 (Larsen 1993). Dette ble videreført t.o.m etter samme opplegg på opptil 16 stasjoner (Larsen 1997). Senere er programmet redusert i omfang, og i ble 11 stasjoner undersøkt i hovedvassdraget. I 21 ble ytterligere to stasjoner tatt ut, men det resterende stasjonsnettet ble undersøkt etter samme opplegg som tidligere. ph ph 7,6 7,2 6,8 6,4 6, 5,6 5,2 4,8 7,6 7,2 6,8 6,4 6, 5,6 5,2 4, Guddal/Mydlandsvassdraget/Litlåa (S4) Sokna v/ Haneberg (S5) Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på 9 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 21 (vedlegg B.1). Stasjon 1 ligger i Litlåa, stasjon 3-4 i Ålgårdselva, stasjon 9-1 i Bakkåna og stasjon i hovedvassdraget Sokna mellom samløpet av Bakkåna og Rosslandsåna og utløpet i sjøen (figur 1.4). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (+) og eldre ungfisk ( 1+). Figur 2.2. ph på stasjonene S2-S5 i Sokndalselva i periodene Overvåking av lok. S5 kom først i gang i Piler angir tidspunkt for: 1) når den første større innsjøkalkingen ble gjennomført og 2) når vassdraget ble anslått fullkalket. Tettheten er beregnet som: - Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthet 1) 191

5 - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet 2) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 1 m 2, og vist i vedlegg B.1 og B.2 som også oppgir standardavviket for tetthet 1 og tetthet 2. Det ble tatt gjelleprøver av 8 laks- og 8 ørretunger på stasjon 9-1. Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 1 % fosfat-buffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (1999). Resultatene presenteres som andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i gjelleepitelet. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen. 3.3 Resultater og diskusjon Ungfiskundersøkelser Laks Det er blitt funnet laksyngel på alle stasjonene hvert år siden 1997, og laks utnytter nå hele den lakseførende strekningen. Tettheten av laksyngel varierte i 21 mellom 4 og 146 individer pr. 1 m 2. Slike variasjoner mellom stasjoner har vært vanlig også i de foregående årene (figur 3.1). Størst tetthet ble funnet i Sokna ved Hauge (146 individer pr. 1 m 2 på stasjon 14) og i Litlåa (98 individer pr. 1 m 2 på stasjon 1). Det var lavest tetthet og en tilbakegang i Bakkåna i 21 (figur 3.1). Gjennomsnittlig tetthet for hele vassdraget var 47 individer pr. 1 m 2 i 21. Dette var en økning i tetthet sammenlignet med 1998 og 2, men lavere enn det rekordhøye resultatet i 1999 (figur 3.2). Det opprettholder likevel inntrykket av at Sokndalselva er nær en vellykket reetablering av laks etter kalking, men at det fortsatt er et forbedringspotensiale i deler av vassdraget i enkelte år. For hele vassdraget sett under ett, har det vært en markert økning i antall laksunger på få år; fra mindre enn 1 individer pr. 1 m 2 i til 4-6 individer i (lineær trendlinje: y = 4,7x 1,1; R 2 =,73). har hatt en positiv effekt på tettheten av laksunger i hele vassdraget. Det har ikke foregått noen utsetting av laks eller ørret etter 199, og reetableringen har skjedd naturlig i hele vassdraget. Det er bare funnet en laks i Sokndalselva som har hatt antydning til metallakkumulering på gjelleoverflaten. Metallakkumulering i gjelleepitelet er derimot påvist i varierende mengder avhengig av år og stasjon der laksen er samlet inn (tabell 3.1). Det ble ikke funnet metallakkumulering hos laks fra nedre del av Sokna i 1996 eller fra Bakkåna i 1997 og I de øvrige årene er det påvist metallakkumulering i sparsomme eller moderate mengder i gjelleepitelet hos 8-1 % av laksen. Påvirkningen synes å ha vært størst i 2 og 21. Selv om en ikke foreløpig vet hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå er det likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet er et uttrykk for eksponering til en suboptimal vannkvalitet (Kvellestad & Larsen 1999). Generelt er belastningen liten i Sokndalselva, men forholdene i 2 og 21 kan tenkes å være medvirkende til at tettheten av eldre laksunger var lavere enn forventet. Etter at laksyngel ble registrert for første gang i 199 etter mange års fravær i Sokndalselva (Enge & Persson 1991), ble eldre laksunger påvist første gang i 1991 (Larsen 1993). Det har senere vært en jevn økning i utbredelse og tetthet av eldre laksunger i årene fram til 2 (figur 3.2, vedlegg B.2). Gjennomsnittlig tetthet av eldre laksunger var mindre enn 5 individer pr. 1 m 2 i , men økte til 19 individer i 1999 og 2 som er den høyeste tettheten av eldre laksunger på 199-tallet. I 21 var tettheten av eldre laksunger bare 3 individer pr. 1 m 2. Høy vannføring ved elfisket i 21 kan imidlertid ha gitt en dårligere fangsteffektivitet enn normalt, og vi skal foreløpig være varsomme med å overvurdere betydningen av denne nedgangen. Gjennom innsjøkalking har totalavløpet som er kalket økt fra 35 % i 1989 til ca 75 % i 1993 og ca 9 % i Det vil si at alle vassdragets fire greiner nå er nærmest totalkalket. I Soknas nedre del har vannkvaliteten stabilisert seg i de siste tre til fire årene. Generelt har laksen etablert seg i stadig større del av vassdraget i takt med utvidelsen av kalkingstiltaket, og kalking Figur 3.1. Tetthet 1 pr. 1 m 2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Sokndalselva i Stasjon 1-2: Litlåa, stasjon 3-5: Ålgårdselva, stasjon 9-11: Bakkåna og stasjon 12-15: Sokna. Stasjon 6: Rosslandsåna og stasjon 7-8: Øvre Bakkåna er ikke vist da disse ble tatt ut av programmet i

6 Tabell 3.1. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Sokndalselva i N er antall fisk undersøkt. ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (-3) i gjelleepitelet er oppgitt. = ikke påvist, 1 = særskilt sparsom/sparsom forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999). ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N Laks , Ørret , , , , * * Det er usikkert om materialet som er påvist er metall Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks og ørret i ulike deler av Sokndalselva 22.august 21. N er antall undersøkte individer. Stasjon Laks Ørret x±sd N x±sd N 1 Litlåa 51± ± Ålgårdselva 56±6 6 65± Bakkåna 61± ± Sokna 5± ± Sokndalselva 52± ±7 64 Figur 3.2. Tetthet 1 pr. 1 m 2 av laks og ørret i lakseførende del av Sokndalselva i Data fra 199: Enge & Persson (1991). Andel, % Sokna laks (N = 425) Laksyngel (+) Eldre laksunger (>+) Laksungene varierte i lengde fra 35 til 15 mm i slutten av august 21 (figur 3.3). Årsyngelen var gjennomsnittlig 52 mm (tabell 3.2). Veksten varierte noe innad i vassdraget, og forskjellen mellom Bakkåna og Sokna var 11 mm i 21. Lengden av ett- og toårige laksunger var henholdsvis 96 og 122 mm i 21 (tabell 3.3). Det var en nedgang i størrelsen av ettårige laksunger i Sokndalselva fra 1998 til 2, som medførte at flere individer måtte stå ett år ekstra på elva, og først vandret ut Lengde, mm Figur 3.3. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Sokndalselva i slutten av august

7 som treårig smolt. Men gjennomsnittslengden økte igjen i 21, og bedre vekst vil igjen gi flere toårige smolt. Fisken unngår dermed en ekstra vinter på elva og dødeligheten blir lavere. Begrepet eldre laksunger omfatter hovedsakelig ett- og toårige laksunger i Sokndalselva. Men i de tre siste årene er det også funnet enkelte treårige laksunger, og i 2 også ett fireårig individ i Ålgårdselva. Fordelingen mellom ett-, to- og treårige laksunger var henholdsvis 64, 25 og 11 % i 21. Andel, % Sokna ørret (N = 78) Ørretyngel (+) Eldre ørretunger (>+) Lengde, mm Figur 3.4. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Sokndalselva i slutten av august 21. Ørret Tettheten av ørretyngel har stabilisert seg på et lavt nivå i Sokndalselva. Resultatet i 21 var likevel noe mer positivt enn året før, og ørretyngel ble igjen funnet på alle stasjonene. Men bare to stasjoner hadde tetthet større enn 1 individer pr. 1 m 2, og høyeste tetthet var 21 individer pr. 1 m 2 på stasjon 15. Det var størst tetthet i Litlåa tidligere, men der har tettheten avtatt en del siden begynnelsen av 199-tallet (figur 3.1). I andre deler av vassdraget har det generelt vært lave tettheter i alle år, og bare mindre variasjoner mellom år. Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel og eldre ørretunger ble beregnet til henholdsvis 6 og 1 individer pr. 1 m 2 i 21. Selv om det har vært en negativ tendens med hensyn til antall ørretyngel i de siste ti årene, er det ingen statistisk sammenheng, og tettheten har variert innenfor et relativt lite intervall (4-15 individer pr. 1 m 2, figur 3.2) (lineær trendlinje: y = -,5x + 1,7; R 2 =,17). Det var en nedgang i antall eldre ørretunger i 21, men på grunn av høy vannføring ved elfisket i 21 kan det ha gitt en dårligere fangsteffektivitet enn normalt, og vi skal foreløpig være varsomme med å overvurdere betydningen av denne nedgangen. Endringen i vannkvalitet i Sokndalselva har ikke hatt noen direkte effekt på mengden av ørret. Vi ser heller at tettheten av ørret har avtatt i hovedvassdraget ettersom laksen har etablert seg og økt i antall. Hvorvidt tettheten av ørret har økt i de mindre sidebekkene vet vi ikke da disse ikke inngår i ungfiskovervåkingen. Det er påvist varierende mengde metallakkumulering i gjelleepitelet hos ørret, avhengig av år og stasjon der fisken er samlet inn (tabell 3.1). I 1995 ble det ikke funnet metallakkumulering i nedre del av vassdraget, men hos 29 % av fisken i Bakkåna. I 1997 ble det heller ikke påvist metallakkumulering i Bakkåna, men i andre år er det påvist metallakkumulering hos 17-5 % av ørreten. Generelt er imidlertid belastningen liten, og de fleste fiskene har ingen påvist metallakkumulering. Ørretungene varierte i lengde fra 46 til 163 mm i slutten av august 21 (figur 3.4). Årsyngelen var gjennomsnittlig 63 mm (tabell 3.2). Det har bare vært mindre vekstforskjeller mellom de ulike årene i Sokndalselva når vi tar hensyn til at det er fisket på litt ulike tidspunkt. Det er også bare mindre vekstforskjeller innad i vassdraget. Lengden av ettårige ørretunger var 12 mm i 21 (tabell 3.3). Ørreten vokser bedre enn laksen i Sokndalselva, men det er likevel en god del treårig smolt i vassdraget. Begrepet eldre ørretunger omfattet bare ett- og toårige ørretunger i 21, men både tre-, fire- og femårige individer er aldersbestemt tidligere. De eldste individene ble funnet i Bakkåna, øvre del av Sokna og Ålgårdselva der det også var vanlig med innslag av stasjonær ørret tidligere (jf. Larsen 1997). Fordelingen mellom 1+ og 2+ ørret var henholdsvis 69 og 31 % i 21. Andre arter Av andre arter er det bare fanget ål i Sokndalselva. Ål påtreffes normalt i hele vassdraget, men i 21 ble det bare fanget et fåtall individer på stasjon 9 og 14 i Sokndalselva Fangststatistikk Fra 1993 ble det registrert en økning i fangstene av laks som tydet på at laksebestanden var i en begynnende positiv utvikling (figur 3.5). Senere har fangstutbyttet fortsatt å øke, og allerede i 1998 var fangstutbyttet nær 2,5 tonn. Etter en liten nedgang i 1999 økte fangsten igjen i 2 og 21. I 21 ble det meldt inn kg. Tar vi fangsten som et relativt mål på gytebestandens størrelse i de ulike årene ville vi forvente at dette skal gi seg utslag i varierende yngeltetthet året etter. Det viser seg å være en signifikant sammenheng mellom fangstutbyttet i årene og tetthet av laksyngel året etter ( ) i Sokndalselva (figur 3.6). Tettheten av laksyngel ser ut til å flate ut med en øvre grense på 5-6 individer pr. 1 m 2 når fangsten blir større enn 1,5-2 tonn. Selv om fangsten av laks ble redusert på 196- og 197-tallet, og det utover på 198-tallet ikke ble registrert laks i det hele tatt har sjøørret opprettholdt en jevnt god bestand. Fangsten har i de fleste årene etter 1967 ligget mellom 2 og 5 kg, og i 21 ble det rapportert om 392 kg (figur 3.5). Fangst, kg Laks Sjøørret Figur 3.5. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Sokndalselva i perioden (Norges Offisielle Statistikk). Det ble ikke fanget laks i på grunn av fredning i vassdraget. År 194

8 Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Sokndalselva i Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N Laks* ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ±8 3 Ørret** ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± * Tillegg 2: 4+: 147 mm (N=1) ** Tillegg 2: 4+: 239 mm (N=1) og 5+: 263±31 mm (N=2) Antall laksyngel pr. 1 m y = 1,3Ln(x) - 26,8 R 2 =, Fangst av laks, kg Figur 3.6. Tetthet av laksyngel (+) i årene i forhold til oppfisket mengde laks året før (1993-2) i Sokndalselva. 195

9 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Det har i de senere år skjedd en generell nivåheving av ph i alle greinene i vassdraget. Langtidsseriene på hovedstasjonen i Sokna (Lok. S5) gir imidlertid indikasjoner på at endringer i vannkjemien er i ferd med å flate ut og vannkvaliteten var mindre gunstig i 21 sammenlignet med Vannkvalitetsmålet som i første rekke innebærer at ph ikke bør ligge under 6,2 i smoltifiseringsperioden er ikke tilfredsstilt i alle deler av den anadrome strekningen. I forhold til kalkingsmålet minus,1 ph-enheter var hele 71% av verdiene i smoltifiseringsperioden under dette ved Lok. S5, mens en av de målte ph-verdiene var under ph-målet minus,3 ph-enheter. Ingen av målingene på denne stasjonen lå over kalkingsmålet pluss,3 ph-enheter. Overvåkingen i 21 viser at gjennombrudd av surt vann fremdeles forekommer på enkelte strekninger og dette gjelder spesielt Guddal/Mydlandsvassdraget/Litlåa. Fra 1993 ble det registrert en økning i fangstene av laks som tydet på at laksebestanden var i en begynnende positiv utvikling. Senere har fangstutbyttet fortsatt å øke, og i 21 ble det meldt inn 2,8 tonn. Det er en sammenheng mellom fangstutbyttet og tetthet av laksyngel året etter i Sokndalselva. Tettheten av laksyngel ser ut til å flate ut ved en øvre grense på 5-6 individer pr. 1 m 2 når fangsten blir større enn 1,5-2 tonn. Fangsten av sjøørret har i de fleste årene etter 1967 ligget mellom 2 og 5 kg, og i 21 ble det rapportert om 392 kg 4.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Opptrappingen av kalkingen i vassdraget gjennom innsjøkalking har medført at alle vassdragets fire greiner nå er tilnærmet totalkalket. Med dagens kalkingsmetode er det vanskelig å oppnå det ideelle vannkvalitetsmålet i smoltifseringsperioden. Imidlertid gir dagens kalkingsstrategi en vannkvalitet i Sokndalselva som anses å være tilfredsstillende mht. de krav som stilles for at fisk og invertebrater skal kunne leve og reprodusere i elva. Fisk Det er funnet laksyngel på alle stasjonene hvert år siden 1997, og laks utnytter nå hele den lakseførende strekningen. Det har vært en markert økning i antall laksunger på få år fra mindre enn 1 individer pr. 1 m 2 i til 4-6 individer i Gjennomsnittlig tetthet var 47 individer pr. 1 m 2 i 21. Det opprettholder inntrykket av at Sokndalselva er nær en vellykket reetablering av laks etter kalking. Etter at laksyngel ble registrert for første gang i 199 etter mange års fravær i Sokndalselva, ble eldre laksunger påvist første gang i Det har senere vært en jevn økning i utbredelse og tetthet av eldre laksunger i årene fram til 2. Det var en nedgang i antall eldre laksunger i 21, men vi skal foreløpig være varsomme med å overvurdere betydningen av denne nedgangen på grunn av høy vannføring ved elfisket. Tettheten av ørretyngel har stabilisert seg på et lavt nivå i Sokndalselva. Resultatet i 21 var likevel noe mer positivt enn året før, og ørretyngel ble igjen funnet på alle stasjonene. Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel og eldre ørretunger ble beregnet til henholdsvis 6 og 1 individer pr. 1 m 2 i 21. Selv om det har vært en negativ tendens med hensyn til antall ørretyngel i de siste ti årene, er det ingen statistisk sammenheng, og tettheten har variert innenfor et relativt lite intervall (4-15 individer pr. 1 m 2 ). Det var en nedgang i antall eldre ørretunger i 21, men vi skal foreløpig være varsomme med å overvurdere betydningen av denne nedgangen på grunn av høy vannføring ved elfisket. Det er funnet bare en laks i Sokndalselva (i 1994) som har hatt antydning til metallakkumulering på gjelleoverflaten. Metallakkumulering i gjelleepitelet er derimot påvist både hos laks og ørret, men mengden har variert avhengig av år og stasjon der fisken er samlet inn. Generelt har belastningen vært liten fra 1994 til 1999, men det var en økende forekomst av metallakkumulering i gjelleepitelet hos laks i 2 og 21. Det er imidlertid usikkert hvilken effekt dette kan ha hatt på forekomst og tetthet av eldre laksunger i de to årene. 196

10 5 Referanser Bohlin, T Kvantitativt elfiske efter lax och öring - synpunkter och rekommendationer. - Information från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Rapport s. Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: Enge, E. & Persson, U Tetthetsregistreinger av laks og aure i Rogalandsvassdrag, Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat s. DNMI 22. Nedbørhøyder for 21 samt normalperioden fra meteorologisk stasjon Egersund. Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Kvellestad, A. & Larsen, B.M Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36: Larsen, B.M Sokndalselva. 3 Fiskebiologiske undersøkelser. - Kalking i vann og vassdrag. FoU-årsrapporter DN-notat : Larsen, B.M Sokndalselva. 3 Anadrom fisk. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DNnotat : NVE 22. Vannføring ved NVE-stasjonen Refsvatn i 21. Norges vassdrags- og energiverk, Hydrologisk avdeling, Oslo. Persson, U. & Enge, E Tetthetsregistreringer av laks og aure i Rogalandsvassdrag, Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljørapport s. Statens Forurensningstilsyn (SFT) Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 256/ s. 197

11 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi Soknedalselva 21: Stasjon S1 Barstadvassdraget ved kraftstasjonen (analysert ved NINAs analyselaboratorium). Dato ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Si Tr-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot-P Tot-N µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l µekv/l µg/l µg/l ,5 13 1, , 16 1, , , , , , , ,2 16 1, , , ,4 22 1, , , , , , , , ,17 Snitt 6,8 18 1,38 St.dev.,14 6,9 Median 6,8 16 1,39 Min. 5, ,17 Max. 6, ,48 198

12 Soknedalselva 21: Stasjon S2 Steinsvassdraget ved Fitja (analysert ved NINAs analyselaboratorium). Dato ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Si Tr-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot-P Tot-N µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l µekv/l µg/l µg/l ,1 18 1, ,5 26 1, ,85 1 1, ,9 15 1, , , , , , , , , , , ,9 2 1, , , , ,38 Snitt 6,5 2 1,42 St.dev.,21 7,13 Median 6, ,44 Min. 5,62 1 1,11 Max. 6, ,55 199

13 Soknedalselva 21: Stasjon S3 Myssavassdraget ved Titania (analysert ved NINAs analyselaboratorium). Dato ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Si Tr-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot-P Tot-N µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l µekv/l µg/l µg/l ,61 5 3, , , ,3 15 2, , , , , , , , , , , ,96 1 3, ,69 6 2, , , , ,85 Snitt 6, ,58 St.dev.,23 23,54 Median 6,6 48 2,61 Min. 6,3 15 1,85 Max. 6,96 1 3,32 2

14 Soknedalselva 21: Stasjon S4 Guddal/Mydlandsvassdraget ved Klokkegården (analysert ved NINAs analyselaboratorium). Dato ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Si Tr-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot-P Tot-N µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l µekv/l µg/l µg/l , , ,77 1 1, ,31, ,71 5 1, , , , , , , , , , , ,6 59 1, , , , ,24 Snitt 5, ,5 St.dev.,43 25,41 Median 6,2 23 1,4 Min. 5,31,99 Max. 6, ,22 21

15 Soknedalselva 21: Stasjon S5 Soknedalselva ved Haneberg (analysert ved NINAs analyselaboratorium). Dato ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Si Tr-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot-P Tot-N µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l µekv/l µg/l µg/l ,6 19 1,58,73 5,4,46 3,78 8,74, , , ,73,69 4,72,34 3,6 8,1, , , ,51,64 5,49 1,6 3,3 8,48, , ,8 22 1,69,76 4,78,45 4, 8,73, , ,9 15 1,52,71 4,64,4 3,39 8,24, , ,87 9 1,47,71 4,61,39 3,43 7,99 44, , , ,8 18 1,7,75 4,8,42 3,68 8,21, , ,7 17 1,57,68 4,59,42 3,44 8,79 324, ,11 2 3, , ,63,71 4,52,42 3,48 9,24,7 87 3, , ,64,71 4,75,4 3,49 9,15 27, ,9 7 4, , ,69,65 4,91,45 4,1 8,15, , , ,63,65 4,65,35 3,49 8,8 25, ,2 7 4, ,32 3 1,59,61 4,89,47 3,45 7,96 255, ,1 4 3, ,13 3 1,78,68 4,28,41 3,52 7,89, , ,5 63 2,3,71 5,9,64 3,46 6,97 246, , , , ,96,52 3,73,25 3,3 6,73, , , ,13,63 4,54,49 3,28 7,79 225, , , ,66 7 2,8,63 3,94,71 3,33 7,14,6 8 7, ,57 6 1,86,63 4,4,48 3,28 7,47 25, , , , ,73,6 4,27,66 3,5 6,96, , , ,59,58 4,38,48 2,89 7,9 23, ,8 53 3, ,3 3 1,52,58 4,9,4 3,4 7,16 225, ,83 3 4, ,3 27 1,54,6 4,37,39 3,12 7,38 255, , ,2 23 1,33,55 4,8,32 3, 6,76, , , ,73,7 4,36,42 3,63 7,25 296, ,7 Snitt 6, ,69,66 4,57,47 3,42 7,88 265, , ,9 428 St.dev.,19 18,2,6,41,16,28,77 54, , ,4 71 Median 6, ,64,65 4,59,42 3,44 7,96 253, , ,2 417 Min. 5,87 9 1,33,52 3,73,25 2,89 6,73 25, ,9 2 2,7 358 Max. 6,66 7 2,13,76 5,49 1,6 4,1 9,24 44, , ,

16 Vedlegg B. Primærdata fisk Vedlegg B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Sokndalselva Fangst Beregnet tetthet/1 m 2 Areal Laks Ørret Laks Ørret St. m Andre arter ,1 5, 12, ,1 8,6 3,6 2, , 3,6 1, ,4 4,6 3,5 Ål , 1,7 2, ,1 7, ,4,8,8, , 4,4 6,5 1,1 Ål ,3 2,9 1, ,2±7,2 3,2±,4 5,8±,4,5±,1 Gj.sn. 47,2±46,1 3,2±2,8 6,5±6,5,6±,9 23

17 Vedlegg B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Sokndalselva lakseførende del Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet 1, tetthet 2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 1 m 2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes. År Dato Ant. stasjoner Areal, m LAKS + Utbredelse Tetthet 1 Tetthet 2 Median Min. tetthet Max. tetthet 6 7,5 (,7) 11,8 (2,1) 2,3 71,7 73 6,3 (,8) 7,7 (9,4) 2,2 27,8 8 7,4 (,7) 9,6 (13,) 3,4 4, ,9 (1,5) 32,2 (4,3) 19,6 151, ,8 (1,2) 35,6 (36,8) 22,6 112, ,1 (,9) 22,4 (18,9) 18,6 5,8 1 52,5 (2,4) 58,6 (5,8) 57,3 3,3 178,4 1 38,3 (3,6) 41,9 (29,4) 31,7 8,4 97,8 1 62,9 (6,3) 77,3 (61,2) 49,1 15,3 21, 1 37, (3,7) 37,8 (39,4) 19,1 6,1 132,5 1 47,2 (7,2) 47,2 (46,1) 28,3 4,4 146, LAKS 1+ Utbredelse Tetthet 1 Tetthet 2 Median Min. tetthet Max. tetthet 47 1,6 (,1) 1,7 (4,2) 16,4 73 2,8 (,2) 3,7 (5,) 1,5 15,2 67 2,9 (,2) 3, (4,7) 1,1 16,5 88 4,4 (,5) 4,8 (5,1) 3,3 17, ,3 (,7) 13,4 (14,1) 9,9 46,9 88 5,7 (,3) 5,7 (6,1) 4,1 21, , (1,) 18,4 (17,6) 17,4 58, 91 8,2 (1,3) 8,6 (7,6) 6,9 21, ,8 (3,8) 14,3 (9,) 18,7 25,8 1 18,6 (1,6) 18,5 (12,) 19,5 1,1 33,4 78 3,2 (,4) 3,2 (2,8) 3,6 8,6 ØRRET + Utbredelse Tetthet 1 Tetthet 2 Median Min. tetthet Max. tetthet 1 9, (,5) 1,9 (7,1) 8,8 1,7 26,7 1 4, (,2) 4,8 (7,2) 2,5,8 29, ,8 (1,3) 13,9 (,6) 17, (11,3) 15,8 (9,2) 15,4 13,6,7 3,9 46,2 35,6 1 7,2 (,5) 8,6 (9,4) 4,9,4 31,7 94 5,7 (,3) 6,5 (5,8) 5,3 17,6 1 12,1 (,5) 14,1 (14,2) 7,8 1,7 41,6 91 3,6 (,3) 4,1 (3,3) 3,3 9,7 91 4,4 (,6) 5, (4,9) 2,2 12,9 64 4,5 (,9) 4,9 (6,8) 1, 2, 1 5,8 (,4) 6,5 (6,5) 3,6,8 2,9 ØRRET 1+ Utbredelse Tetthet 1 Tetthet 2 Median Min. tetthet Max. tetthet 87 5, (,3) 6,2 (6,5) 3,3 21,8 93 5,6 (,2) 6,1 (5,1) 4,7 14,7 73 2,9 (,2) 3, (3,8) 1,5 11, 88 5,3 (,3) 6,1 (5,1) 5,5 14,4 94 1,1 (,4) 11,4 (1,2) 7,1 27,3 75 4,3 (,2) 5, (6,5) 1,9 17,6 82 3,3 (,4) 3,2 (3,2) 2,3 11,5 82 3,1 (,4) 3, (3,1),8 8,9 64 1,7 (,3) 1,7 (2,5),8 9,2 73 3,9 (3,8) 2,7 (3,7) 1,5 12,2 44,5 (,1),6 (,9) 2,7 24

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. Kalkingstrategi: 1.1 Nøkkeldata

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. Kalkingstrategi: 1.1 Nøkkeldata Sokndalselva Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 026.4Z Fylke, kommune: Rogaland

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune.

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Rødneelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 038.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Areal, nedbørfelt: 61,6 km 2 Spesifikk avrenning:

Detaljer

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2007

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2007 Sokndalselva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 26.4Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata Espedalselva Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr: 030.4Z Fylke, kommuner: Rogaland fylke,

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. Kalkingstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi i 2000

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. Kalkingstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi i 2000 Rødneelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 38.3.Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi Jørpelandsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 032.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

RØDNEELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

RØDNEELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi RØDNEELVA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnummer: 38.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi Jørpelandsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 32.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: 333-65458, kartblad 1213 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

l Omradebeskrivelse...212 1.1 Nøkkeldata...212 1.2 Kalkingsstrategi...212 1.3 Stasjonsoversikt...213

l Omradebeskrivelse...212 1.1 Nøkkeldata...212 1.2 Kalkingsstrategi...212 1.3 Stasjonsoversikt...213 SOKDALSELVA T. øst (koordinator) - IA Innhold l Omradebeskrivelse.... økkeldata.... Kalkingsstrategi.... Stasjonsoversikt... IVannkjenri.... Innledning....MetodM.... Resultater... Fisk.... Innledning....Metode....

Detaljer

Ogna. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi

Ogna. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi Ogna Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 27.6Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Hå og Bjerkreim kommuner. Areal, nedbørfelt: 117 km 2 Regulering:

Detaljer

FRAFJORDELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi

FRAFJORDELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi FRAFJORDELVA Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnummer: 3.Z Fylke, kommuner:

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Hydrologi Stasjonsoversikt

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Hydrologi Stasjonsoversikt Frafjordelva Frafjordelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Lauvvatnet Valevatn Fidjavatn St. Brådlandsvatn Vassdragsnr., fylke: 030.Z, Rogaland Areal, nedbørfelt:

Detaljer

ESPEDALSELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

ESPEDALSELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse ESPEDALSELVA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 3, Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Forsand

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005 Frafjordelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr., fylke: 3.Z Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Gjesdal og Forsand kommuner Areal, nedbørfelt: 171 km2

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking i Kalkingsstrategi: 1.4 Hydrologi 2001

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking i Kalkingsstrategi: 1.4 Hydrologi 2001 Lysevassdraget 1 km Lysevassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) Strandavatnet 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Lysebotn Stølsåna Lyse Andersbrekka Lysedalen Pollen Vassdragsnr, fylke: 031.Z,

Detaljer

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata Sokndalselva Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 26.4Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. Lygnavassdraget. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi:

Lygnavassdraget. 1 Innledning. Lygnavassdraget. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Lygnavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning Områdebeskrivelse Hydrologi 2 Meteorologisk stasjon: 4185 Hægebostad Årsnedbør 2: 2536 mm Normalt: 165 mm % av normalen: 158 Vassdragsnr: 24 Fylke(r):

Detaljer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking Kalkdoserer.

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking Kalkdoserer. Kvinavassdraget Homstølvatn (overført til Sira) Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Knaben 1 Innledning Risnes 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km2 (før regulering)

Detaljer

Rødneelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Rødneelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Rødneelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi 1.3 Kalking i Hydrologi 2001

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi 1.3 Kalking i Hydrologi 2001 Frafjordelva Frafjordelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr., fylke: 030.Z, Rogaland Areal, nedbørfelt: 171 km 2 (før regulering) Spesifikk avrenning:

Detaljer

Espedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Espedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Espedalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. Hydrologi Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kalking Kalkdoserer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. Hydrologi Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kalking Kalkdoserer Kvinavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning Områdebeskrivelse Hydrologi 2 Meteorologisk stasjon: 4252 Risnes i Fjotland Årsnedbør 2: 27 mm Normalt: 182 mm % av normalen: 149 Homstølvatn (overført

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi 2001

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi 2001 Vikedalsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) Vikedalselva 1 Innledning Flotavatn Fagravatn 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 038.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3250-65990, kartblad

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kart referanse, utløp: , kartblad 1213 I

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kart referanse, utløp: , kartblad 1213 I Vikedalsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 038.Z, Rogaland Kart referanse, utløp: 3250-65990, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Rødneelva. 1 Innledning. Kalkingsstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010

Rødneelva. 1 Innledning. Kalkingsstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010 Rødneelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Ogna. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi

Ogna. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi Ogna Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 27.6Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Hå og Bjerkreim

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Nøkkeldata

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Nøkkeldata Frafjordelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Ogna. 1 Innledning Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi

Ogna. 1 Innledning Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi Ogna Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1. Nøkkeldata Vassdragsnummer: 027.6Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Hå og Bjerkreim kommuner. Areal, nedbørfelt: 117 km 2 Regulering: Helgåvassdraget

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Ogna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse

Ogna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse Ogna Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Jørpelandsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1. Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vassdragsnr, fylke: 03.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-6558, kartblad 113

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Universitetet i Bergen Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63, Hordaland Kartreferanse, utløp: 355-6737, kartblad 6 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Espedalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse

Espedalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse Espedalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit,

Detaljer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi Kalking 2005

Kvinavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi Kalking 2005 Kvinavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km 2 før regulering (etter reg.: 645,2 km 2, inkl. Litleåna

Detaljer

USKEDALSELVA. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i Nedbør og hydrologi 2006

USKEDALSELVA. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i Nedbør og hydrologi 2006 USKEDALSELVA Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Wilhelm Bjerknes og Liv Bente Skancke, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, LFI, og Einar

Detaljer

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Nøkkeltall

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Nøkkeltall Sokndalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

FLEKKE OG GUDDALSVASSDRAGET

FLEKKE OG GUDDALSVASSDRAGET FLEKKE OG GUDDALSVASSDRAGET Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen og Bjørn

Detaljer

Jørpelandsvassdraget

Jørpelandsvassdraget Jørpelandsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 032.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal,

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi 2000

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi 2000 Vikedalsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vikedalselva 1 Innledning Flotavatn Fagravatn 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 038.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3250-65990, kartblad

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Ogna. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi

Ogna. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi Ogna Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 027.6Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Hå og

Detaljer

Nøkkeldata. Tabell 1.1. Kalkforbruk i Uskedalselva , uttrykt som 100 % CaCO 3. Fra juli 2004 er det brukt VK3-kalk, tidligere NK3-kalk.

Nøkkeldata. Tabell 1.1. Kalkforbruk i Uskedalselva , uttrykt som 100 % CaCO 3. Fra juli 2004 er det brukt VK3-kalk, tidligere NK3-kalk. Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø 1 Innledning Uskedalselva ligger sentralt i Kvinnherad

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Hydrologi 2010

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Hydrologi 2010 Frafjordelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1.2 Kalkingsstrategi 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

AUDNA. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi i Kalkingsstrategi

AUDNA. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi i Kalkingsstrategi AUDNA Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnr: 23.Z Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og Lindesnes kommuner Areal, nedbørfelt: 45 km 2

Detaljer

Flekke og Guddalsvassdraget

Flekke og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø 1 Innledning

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for elvemusling

Nasjonalt overvåkingsprogram for elvemusling Nasjonalt overvåkingsprogram for elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar Stjørdal, januar 12 Nasjonalt overvåkingsprogram Innhold 1. Bakgrunn 2. Vassdrag i overvåkingen 3. Undersøkelsesprogram

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Trondheim Omland Fiskeadministrasjon. Tilstandsundersøkelse i Tangstadelva Vegard Ambjørndalen & Hans Mack Berger

Trondheim Omland Fiskeadministrasjon. Tilstandsundersøkelse i Tangstadelva Vegard Ambjørndalen & Hans Mack Berger Trondheim Omland Fiskeadministrasjon Tilstandsundersøkelse i Tangstadelva 2018 Vegard Ambjørndalen & Hans Mack Berger Tittel Forord Bakgrunnen for denne undersøkelsen er at Fylkesmannen er interessert

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk

Detaljer

NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009

NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Bjørn Mejdell Larsen Leidulf Fløystad Larsen, B.M. & Fløystad, L. 2010. Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport

Detaljer

KVINAVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

KVINAVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi KVINAVASSDRAGET Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 25 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km 2 før regulering (etter reg.: 645,2 km 2, inkl.

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt.

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt. Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: Kartreferanse, utløp: Areal, nedbørfelt: 031, Rogaland Spesifikk avrenning: 74

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vegårvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Vegårvassdraget i perioden 2-28. Reell tonnasje for ulike kalktyper anvendt er

Detaljer

Audna. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Nedbør i Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Audna. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Nedbør i Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnr: 023.Z Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og Lindesnes kommuner Areal, nedbørfelt: 450 km 2 Vassdragsregulering:

Detaljer

Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Vannkjemistasjoner Kalkdoserer Laksens vandringsstopp. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Vannkjemistasjoner Kalkdoserer Laksens vandringsstopp. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Tovdalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: Kartreferanse, : 2, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder 4472-64525, kartblad 1511 II Areal,

Detaljer

ph-målinger i Eksingedalselva og Frøysetelva i 1999 og 2000

ph-målinger i Eksingedalselva og Frøysetelva i 1999 og 2000 -målinger i Eksingedalselva og Frøysetelva i 1999 og 2000 Loggeresultater og lab. analyser Forord Rapporten er utarbeidet på forespørsel fra Fylkesmannen i Hordaland, og inneholder en fremstilling av ukorrigerte

Detaljer

Ungfiskundersøkelser i øvre del av Ålgårdselva 2015

Ungfiskundersøkelser i øvre del av Ålgårdselva 2015 Ecofact rapport nr 496 Ungfiskundersøkelser i øvre del av Ålgårdselva 2015 Rune Søyland 2016 www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-494-7 Ecofact rapport 496 Ungfiskundersøkelser i øvre del av

Detaljer

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Detaljer

Flekke-Guddalsvassdraget

Flekke-Guddalsvassdraget Flekke-Guddalsvassdraget Koordinator: Gunnar G. Raddum, LFI, Universitetet i Bergen 1 Innledning Flekke-Guddalsvassdraget består av et høyereliggende subalpint område som inneholder en rekke innsjøer.

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014 Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

NINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2006. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth

NINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2006. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Larsen, B.M., Aasestad, I. & Forseth, T. 27. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26

Detaljer

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Notat nr. 2 2017 Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand og Henning Pavels Notat utgitt av: Naturhistorisk museum Postboks

Detaljer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 2 2 Kilometer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 2 2 Kilometer Lygnavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2 ) Regulering: Nei Spesifikk avrenning:

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi Vossovassdraget Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI, Zoologisk institutt, UiB, Allegt., 57 Bergen Vassdraget er regulert ved overføringer fra øvre del av nabovassdragene i Eksingedalen og Modalen. Første

Detaljer

Flekke og Guddalsvassdraget

Flekke og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI,

Detaljer

Vannkvalitetog ungfiskav laks og aurei Ogna,Rogaland, før kalking

Vannkvalitetog ungfiskav laks og aurei Ogna,Rogaland, før kalking Vannkvalitetog ungfiskav laks og aurei Ogna,Rogaland, før kalking Bjørn Mejdell Larsen Trygve Hesthagen SyverinLierhagen NORSK INSTITUT11FOR NATURFORSKNING Vannkvalitet og ungfisk av laks og aure i Ogna,

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Vossovassdraget Koordinator: Sven-Erik Gabrielsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen, Thormøhlensgate 49, 56 Bergen 1 Innledning Bestandsutvikling for Vossolaksen Vossovassdraget var tidligere en av de

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Modalselva i Hordaland;

Modalselva i Hordaland; RAPPORT LNR 5388-27 Modalselva i Hordaland; Vannkjemisk overvåking i 26 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Gaustadalléen

Detaljer

OGNA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

OGNA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi OGNA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnummer: 027.6Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Hå

Detaljer

Suldalslågen. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Thomas Correll Jensen, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo

Suldalslågen. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Thomas Correll Jensen, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Suldalslågen Koordinator: Thomas Correll Jensen, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo 1 Innledning Suldalsvassdraget er regulert og tilføres gjennom Blåsjømagasinet mer surt

Detaljer

Dokka-Etna BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie

Dokka-Etna BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Dokka-Etna Overvåking 2017 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2

Detaljer

Suldalslågen. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Suldalslågen. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Suldalslågen Ansvarlig rapportering: Thomas Correll Jensen, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. 1 Innledning Suldalsvassdraget er regulert og tilføres gjennom Blåsjømagasinet

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi Jørpelandsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 32.Z, Rogaland Kart referanse, utløp: 333-65458, kartblad 1213 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Tovdalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 2, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Kartreferanse, utløp: 4472-64525, kartblad 1511 II Areal,

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob, UiB Figur 1.1. n Kalkdoserer. l Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi og ungfisk i Eksingedalsvassdraget i 27. 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata

Detaljer

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63, Hordaland Kart referanse, utløp: 355-6737, kartblad 6 III Areal,

Detaljer

Tiltak i Oslo og Akershus

Tiltak i Oslo og Akershus Tiltak i Oslo og Akershus Status utbredelse elvemusling Oslo og Akershus Pågående tiltak Kampåa Leira Raudsjøbekken Status utbredelse elvemusling Tiltaksområder Tiltak i Oslo og Akershus Skjøtselstiltak

Detaljer

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010 Sokndalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit,

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Elvemusling i regulerte vassdrag med elva Mossa som eksempel

Elvemusling i regulerte vassdrag med elva Mossa som eksempel Elvemusling i regulerte vassdrag med elva Mossa som eksempel Bjørn Mejdell Larsen Vassdragsseminaret Trondheim, november 2010 NVE Miljøbasert vannføring Prosjekt: Elvemusling i regulerte vassdrag Varighet:

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi Lysevassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1.3 Kalking i 27 Dosererkalking Lysebotn: 191 tonn VK3 (99% CaCO 3 ). Kalkingsdata er innhentet fra Fylkesmannen i Rogaland v/ miljøvernavdelingen. 1.4 Hydrologi

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043 Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2043 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015 Notat Dato: 01.02.2016 Til: Kopi til: Fra: Skauga elveeierlag Arne Jørgen Kjøsnes (NVE) Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet 2015 Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Uni Miljø 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737,

Detaljer