Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi

Transkript

1 Jørpelandsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 032.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: , kartblad 1213 III Areal, nedbørfelt: 79,9 km 2 Spesifikk avrenning: 78,0 l/s/km 2 Middelvannføring: 6,2 m 3 /s Regulering: Reguleringsmagasiner i Svortingsvatn, Liarvatn og Dalavatn Lakseførende strekning: Ca. 0,8 km. Kalking: Siden Kalking i 2001 Sommeren 2001 ble i alt 13 innsjøer kalket. Simulert som VK3 kalksteinsmel (99% CaCO3) tilsvarte dette 424 tonn. Ved helikopterkalkingene i 2001 ble det benyttet BioKalk, som er en flytende kalkslurry med 72 vekt% CaCO3 og generelt bedre oppløsningsegenkaper enn kalksteinsmel. Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen i Rogaland v/miljøvernavdelingen. 1.4 Hydrologi 2001 Meteorologisk stasjon: Bjørheim Årsnedbør 2001: 1397 mm Normalt: 1615 mm % av normalen: Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksestammen ble karakterisert som truet før kalking (Enge og Nordland 1994). Kalkingsplan: Kaste et al., 1995 (inneholder hydrologiske og kjemiske grunnlagsdata, samt oversikt over reguleringer og sentrale referanser). Kalkingsplan for innsjøer er utarbeidet av Espen Enge, FM Rogaland. Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/5: ph 6.2, 1/-14/2: ph 6.0. Kalkingsstrategi: I kalkingsplanen er det foreslått tre alternative kalkingsstrategier, avhengig av framtidig omfang av kraftutbyggingen i området. Disse er alle basert på dosererteknikk. Vassdraget har siden høsten 1995 blitt kalket opp gjennom en rekke innsjøkalkinger (13-19 innsjøer). Jørpelandsåna Jørpeland Idsefjord Jørpeland Jørpeland I Dalavatn Tintusvatn Timmervatn Fossen Liarvatn Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt. Jørpeland II Holmavatn Svortingsvatn Hengjandevatn Rørgate Skivatn 2 km Gamlestølsvatn Krokavatn Longavatn laks hit fra 1998 (tidligere til Fossen) 5 km N 302

2 mm nedbør BJØRHEIM I RYFYLKE Norm JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2001 ved meteorologisk stasjon Bjørheim. Normal månedsnedbør for perioden er angitt (DNMI 2002). 1.5 Stasjonsoversikt Vannkjemistasjoner 2 Vannkjemi Forfattere: Ø. Kaste og L. B. Skancke, NIVA Medarbeider: M. C. Lie, NIVA Prøvetaker: Ove Førland, Jørpeland Vannkvaliteten i Jørpelandsvassdraget er overvåket siden Før kalkingen ble igangsatt høsten 1995 var Jørpelandsvassdraget surt og hadde liten bufferkapasitet mot ytterligere forsuring. Sidevassdraget fra Svortingsvatn var sterkest forsuret, med ph-verdier i underkant av 5.0 og høye konsentrasjoner av labilt aluminium. Hovedgrenen fra Liarvatn utgjør omlag 70% av Jørpelandsvassdraget og var ikke fullt så sur som Svortingsvatn-grenen. Vannkvaliteten i nedre del av hovedvassdraget domineres vanligvis av avrenningen fra Liarvatn, men i perioder med overløp eller tapping fra Svortingsvatn kan blandingsforholdet mellom de to vassdragsgrenene forskyves. Kalkingsinnsatsen i innsjøene var noe høyere i 2001 enn året før, 424 tonn mot 403 tonn (oppgitt som VK3-ekvivalenter) (se kapittel 1.3). Fiskestasjoner km N Utløp Liarvatn Vannkjemien på begge stasjoner i vassdraget har tidligere hatt en klar sesongmessig variasjon med de laveste ph-verdiene om våren. Dette skyldes trolig en kombinasjon av stor avrenning om våren pga. mye nedbør, snøsmelting samt mulighet for akkumulering av surt vann oppunder isen i de kalkede innsjøene. Det nevnte mønsteret i vannkjemien er ikke gunstig for den anadrome fisken i vassdraget, som er mest sårbar for dårlig vannkvalitet i forbindelse med smoltutvandringen om våren. I 2001 greide en for første gang å holde ph-verdiene ved utløpet av Liarvatn over 6.2 gjennom hele vårsesongen (Figur 2.1 og 2.2). For hele året under ett lå ph-verdiene på denne stasjonen i området , noe som gir en høyere middel-ph enn i noe tidligere år (Tabell 2.1). Hovedårsaken til de gunstige laks hit fra 1998 (tidligere til Fossen) Utløp Liarvatn Utløp v. Jørpeland 7 8 Figur 1.3. Jørpelandsvassdraget med prøvetakingsstasjoner for vannkjemi og fisk i km ph 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 LAl, µg/l Utløp v. Jørpeland jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 Figur 2.1. Utvikling, ph og aluminium. 303

3 Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for Nr. Stasjon ph Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 1 Utløp Liarvatn Mid Min Max N Utløp v. Jørpeland Mid Min Max N ph Utløp v. Jørpeland ph-mål 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan.01 apr.01 jul.01 okt.01 Figur 2.2. Resultater DNs vannkjemikontroll-prosjekt, analysert ved Rødmyr Miljøsenter, Skien. 3 Fisk Bjørn Mejdell Larsen 1, Hans Mack Berger 1, Jan Gunnar Jensås 1, Einar Kleiven 2, Agnar Kvellestad 3, Roar Lund 1 og Rolf Sivertsgård 1 1 Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3 Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 0033 Oslo vannkvalitetsforholdene i 2001 er sannsynligvis de moderate nedbørmengdene (Figur 1.2). I motsetning til i 2000, hvor åtte av årets tolv måneder hadde mer nedbør enn normalen, var dette tilfelle for kun tre måneder i 2001 (juni, oktober og november). At spesielt vintermånedene gav mindre nedbør enn normalen, kan trolig forklare årsaken til at den ellers så klare sesongvariasjonen er mindre tydelig dette året. Som i tidligere år, ble det funnet lave konsentrasjoner av giftig, labilt aluminium (LAl) (maks 11 µg/l). Utløp ved Jørpeland Vannkjemien på denne stasjonen har ligget på samme nivå-, og svinget omlag i takt med stasjonen ved utløpet av Liarvatn de siste årene. ph-verdiene ved Jørpeland lå i området i 2001, og det ble dermed ikke registrert episoder med ph under det fastsatte målnivået for smoltifiseringsperioden (ph 6.2). Resultatene fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt (ukentlige prøver om våren) bekrefter dette og viser samtidig at ph-verdiene i 2001 var usedvanlig stabile rundt 6.5 (± ph-enheter) (Figur 2.2.). Konsentrasjonene av LAl ved Jørpeland var på samme nivå som stasjonen ved utløpet av Liarvatn. Ved disse nivåene vil det etter all sannsynlighet ikke oppstå skade på laksesmolt, hverken i ferskvann eller i sjøvann (Hindar et al. 1997). En mulig usikkerhetsfaktor er imidlertid sidebekkene fra det 11 km 2 store feltet nedstrøms Dalavatn (NVE, 1994). Målinger har vist at flere av disse er svært sure (T.E. Børresen, FM Rogaland, pers. medd.), og at de derfor vil bidra til transport av LAl ut i hovedelva. Omfanget av dette er ikke kartlagt, men dataene fra Fylkesmannen indikerer at det foreligger en potensiell fare for dannelse av giftige aluminiums-blandsoner i hovedelva på denne strekningen. I slike blandsoner kan det foregå akkumulering av aluminium på gjellene til fisk, selv om det måles lave LAl-verdier i hovedelva (Kroglund et al. 1998). 3.1 Innledning Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Jørpelandselva i 1989 og (Persson 1993, Helgøy & Enge 1995, Helgøy 1999). I forbindelse med kalkingstiltakene i Jørpelandselva startet NINA en overvåking av ungfiskbestandene av laks og ørret i 1995 (Larsen 1998). Dette er videreført etter samme opplegg i , men med en reduksjon i antall stasjoner fra Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på 6 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 2001 (vedlegg B.1). Stasjon 1-3 ligger ovenfor Fossen og stasjon 5, 7 og 8 ligger mellom Fossen og utløpet i fjorden (figur 1.3). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk ( 1+). Tettheten er beregnet som: - Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthet 1) - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet 2) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m 2, og vist i vedlegg B.1 og B.2 som også oppgir standardavviket for tetthet 1 og tetthet 2.

4 Det ble tatt gjelleprøver av 8 laks- og 8 ørretunger på stasjon 5-8. Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 10 % fosfat-buffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (1999). Resultatene presenteres som andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i gjelleepitelet. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen. 3.3 Resultater og diskusjon Ungfiskundersøkelser Laks Selv om utviklingen har gått sakte i Jørpelandselva har det likevel vært en liten økning både i utbredelse og tetthet av laksyngel i de siste årene. I 1998 ble det åpnet en ny fisketrapp i Fossen. Dette gjorde det mulig for villfisk for første gang å vandre opp til de øvre delene av vassdraget. Fra 1999 ble det fanget laksyngel på alle stasjonene; slik også i 2001 (vedlegg B.2). Etter en økning i tetthet både ovenfor og nedenfor Fossen i 1999, fikk vi en tilbakegang i 2000, men en ny økning igjen i tettheten av laksyngel i 2001 (figur 3.1). Gjennomsnittlig tetthet for hele vassdraget var 18 individer pr. 100 m 2 i 2001 (figur 3.2). Dette var en økning fra 8 individer i 2000, og den nest høyeste tettheten av laksyngel som er funnet i Jørpelandselva etter Variasjonen i tetthet mellom år og mellom områder i elva kan langt på vei skyldes omfanget av yngelutsettingene, og hvordan yngelen er fordelt i vassdraget i de ulike årene. Det har vært satt ut laksyngel årlig siden 1977 i Jørpelandselva hovedsakelig mellom kraftstasjonen Jørpeland II og Fossen. Antall yngel som er satt ut har imidlertid variert betydelig mellom år i perioden I 1998 var det stor dødelighet i klekkeriet, og bare et par tusen yngel ble satt ut. De andre årene er det årlig satt ut mellom og laksyngel. I 1999 ble yngelen fordelt jevnt langs hele vassdraget. I 2000 derimot ble all yngel satt ut ovenfor Fossen. I 2001 ble det satt ut yngel fordelt med ovenfor og nedenfor Fossen. Tettheten av laksyngel på stasjon 1-4 har variert betydelig mellom år delvis på grunn av størrelsen på utsettingene, men også på grunn av varierende tilslag på utsettingene i årene Tettheten var for eksempel 19 individer pr. 100 m 2 i 1995, men mindre enn 2 individer i 1996 og 1998 ovenfor Fossen (figur 3.1). Figur 3.1. Tetthet 1 pr. 100 m 2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Jørpelandselva i Stasjon 1-4: Ovenfor Fossen og stasjon 5-8: Fossen-munningen. Høsten 1998 antok man at ca 100 laks passerte den nye fisketrappa i Fossen (A. Jørpeland pers. medd.). Dette gjorde at det i tillegg til den utsatte yngelen også forekom naturlig rekruttering i området for første gang i Senere er det funnet laksyngel på alle stasjonene ovenfor Fossen. Gjennomsnittlig tetthet for strekningen ovenfor Fossen var 19 individer pr. 100 m 2 i Det var imidlertid usikkert hvor stor del av dette som stammet fra utsettingene og hvor stor del som var en følge av naturlig produksjon etter oppgang av villfisk. Alle stasjonene nedenfor Fossen (stasjon 5-8) hadde også laksyngel i 2001 i moderat tetthet (11-20 individer pr. 100 m 2 ). Gjennomsnittlig tetthet for stasjon 5-8 var 17 individer pr. 100 m 2 i Dette var en økning sammenlignet med 2000, men lavere enn i 1999 (figur 3.1). Da det ble satt ut henholdsvis ca og laksyngel nedenfor Fossen i 1999 og 2001, og ingen i 2000 kan dette være med på å forklare noe av forskjellen mellom de tre årene. Det var en økning i utbredelsen av eldre laksunger i 2000, og for første gang ble det funnet eldre laksunger på alle stasjonene i Jørpelandselva. Det samme resultatet fikk vi også i 2001 samtidig som den gjennomsnittlige tettheten økte til 9 individer pr. 100 m 2 (figur 3.2). Gjennomsnittlig tetthet av eldre laksunger på strekningen ovenfor og nedenfor Fossen var henholdsvis 11 og 6 individ pr. 100 m 2 i 2001 (figur 3.1). Høyeste tetthet var 14 individer pr. 100 m 2 på stasjon 2. Selv om det er kalket innsjøer i nedslagsfeltet til Jørpelandselva i flere år, har det likevel bare vært en mindre økning i tettheten av eldre laksunger i de siste to årene, og ser vi på hele perioden er det ingen påviselig trend i materialet. Det ble påvist metallakkumulering i gjellene hos laks i og 2000, men bare i sparsomme mengder i gjelleepitelet (tabell 3.1). I 1999 og 2001 derimot ble det ikke påvist metallakkumulering hos noen av laksungene. Andelen laks som hadde slik akkumulering var størst i 1995 og 1997, og selv om tendensen er usikker var resultatet i 2001 positivt. Selv om en foreløpig ikke vet hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå er det likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet er et uttrykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet (Kvellestad & Larsen 1999). Laksungene varierte i størrelse fra 42 til 130 mm i slutten av august 2001 (figur 3.3). Årsyngelsen var gjennomsnittlig 54 mm (tabell 3.2). Veksten var noe bedre i og 2001 sammenlignet med 1995 og Lengden av ett- og toårige laksunger var henholdsvis 86 og 111 mm i 2001 (tabell 3.3). Veksten har avtatt fra 1998 til 2001, og gjennomsnittslengden har gått ned. En større andel av laksungene vil av den grunn først vandre ut som treårig smolt. Det er aldersbestemt laksung- 305

5 er opp til 4+ tidligere, og dette kan bety at noen individer forblir på elva som gyteparr. Fordelingen mellom 1+ og 2+ laksunger var henholdsvis 74 og 26 % i Begrepet eldre laksunger omfattet bare ett- og toårige laksunger. Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks og ørret i ulike deler av Jørpelandselva 27. august N er antall undersøkte individer. Stasjon Laks Ørret x±sd N x±sd N 1-3 Ovenfor Fossen 55± ± Fossen-munningen 52± ± Jørpelandselva 54± ±4 18 Figur 3.2. Tetthet 1 pr. 100 m 2 av laks og ørret i lakseførende del av Jørpelandselva i Data fra 1993: Helgøy (1999) og 1994: Helgøy & Enge (1995). Ørret Det ble fanget ørretyngel på fem av de seks stasjonene i 2001 i lave tettheter (1-6 individer pr. 100 m 2 ). Tettheten av ørretyngel avtok ganske mye nedenfor Fossen i 2001 (figur 3.1). Ovenfor Fossen var tettheten også lav, og selv om den var ubetydelig høyere enn i 2000 har det vært en nedgang for perioden Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel og eldre ørretunger for hele vassdraget var 3 individer pr. 100 m 2 for begge gruppene i 2001 (figur 3.2). Tettheten var lavere for yngel sammenlignet med 1999 og 2000, men om lag det samme som tidligere år for eldre ørretunger. Tettheten av eldre ørretunger har variert lite i de siste årene (figur 3.2). Selv om det har vært en nedgang i tettheten av ørretyngel i de siste årene, er det ingen påviselig trend i materialet om vi ser på hele perioden Legger vi fangststatistikken til grunn er det ingen stor bestand av sjøørret i Jørpelandselva. Bestanden av stasjonær ørret ovenfor Fossen var sannsynligvis også svært liten før kalkingen startet. Disse forholdene i tillegg til utsetting av laksyngel, og at det nå er åpnet for oppgang av laks forbi Fossen gjør at det ikke forventes noen vesentlig økning i tettheten av ørret ovenfor Andel, % Jørpelandselva laks (N = 164) Laksyngel (0+) Eldre laksunger (>0+) Lengde, mm Figur 3.3. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Jørpelandselva i slutten av august Tabell 3.1. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Jørpelandselva i N er antall fisk undersøkt. ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) i gjelleepitelet er oppgitt. 0 = ikke påvist, 1 = særskilt sparsom/sparsom forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999). ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N Laks , ,7, Ørret , , , ,

6 Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Jørpelandselva i Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N Laks* ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± Ørret** ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ±20 2 * Tillegg 1998: 4+: 139 mm (N=1); 1999: 4+: 139 mm (N=1) ** Tillegg: 1998: 4+: 159±3 mm (N=2) og 5+: 196 mm (N=1); 1999: 5+: 177 mm (N=1) og 8+: 168 mm (N=1); 2000: 7+: 173 mm (N=1) Fossen i årene framover. Utviklingen i andre kalkede vassdrag i Rogaland har vært at antall ørretunger har gått ned når laksen har ekspandert i utbredelse og tetthet. Det ble påvist metallakkumulering i gjellene hos ørret i og 2000, men bare i sparsomme eller moderate mengder i gjelleepitelet (tabell 3.1). I 1999 og 2001 ble det ikke påvist metallakkumulering hos noen av ørretungene. Ser vi på hele perioden fra 1995 til 2001 under ett kan det antydes en svakt avtagende mengde akkumulering etter kalking, men tendensen er usikker. Selv om en foreløpig ikke vet hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå er det likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet er et uttrykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet (Kvellestad & Larsen 1999). Ørretungene varierte i størrelse fra 45 til 185 mm i slutten av august 2001 (figur 3.4). Årsyngelen var i gjennomsnitt 52 mm (tabell 3.2), og veksten var stort sett den samme som i de foregående årene. Lengden av ett- og toårige ørretunger var henholdsvis 99 og 135 mm i 2001 (tabell 3.2). Veksten var moderat, og det var bare mindre forskjeller sammenlignet med tidligere år. Bare en liten del av de ettårige ørretungene vil være store nok til å vandre ut av vassdraget som toårig smolt. Ovenfor Fossen har bestanden tidligere vært stasjonær, og i dette området er det aldersbestemt ørret opp til 7+ i 2000 og 8+ i Begrepet eldre ørretunger vil derfor omfatte flere aldersklasser, men i 2000 dominerte de ettårige ørretene (83 % av materialet). Fangsten i 2001 var imidlertid bare 158 kg, som var en mindre nedgang sammenlignet med (figur 3.5). Men liten vannføring hele fiskesesongen var medvirkende til det dårlige resultatet i Fangsten av sjøørret har vært lav i alle år (største fangst 112 kg i 1989). Etter en økning til 98 kg i 2000 falt fangstutbyttet til 39 kg i 2001, som var likt med utbyttet i Andel, % Jørpelandselva ørret (N = 60) Ørretyngel (0+) Eldre ørretunger (>0+) Lengde, mm Figur 3.4. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Jørpelandselva i slutten av august Laks Sjøørret Andre arter Av andre arter blir det årlig funnet ål i lite antall i Jørpelandselva. I 2001 ble det fanget ca 10 ål fordelt på tre av stasjonene. I 1998 ble det i tillegg fanget regnbueørret ved utløpet. Fangst,kg Fangststatistikk Som følge av forsuring og ustabil vannkvalitet har fangstene av laks og sjøørret vært lave og variable fra begynnelsen av tallet etter at vassdraget kom med i fangststatistikken (Johnsen et al. 1999). De største fangstene av laks har vært kg Figur 3.5. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Jørpelandselva i perioden (Norges Offisielle Statistikk). Det foreligger ingen offisiell statistikk før 1981, og fangstdata mangler også for 1983, 1984 og År 307

7 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Våren 2001 var tørrere enn normalen. Dette er trolig hovedårsak til at en for første gang siden kalkingen ble igangsatt greide å holde ph-verdiene i elva over målnivået på 6.2 gjennom hele vårsesongen. ph-verdiene som ble målt ved utløp Liarvatn og ved Jørpeland i 2001 lå omtrent i samme intervall, hhv og Dette, sammen med resultatene fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt, viser at ph-nivået lå usedvanlig stabilt omkring 6.5 i Som i tidligere år, ble det funnet lave konsentrasjoner av giftig, labilt aluminium (maks 11 µg/l). Ved disse nivåene vil det trolig ikke oppstå skade på laksesmolt, hverken i ferskvann eller i sjøvann (Hindar et al. 1997). En mulig usikkerhetsfaktor er imidlertid sure sidebekker nedstrøms Dalavatn, som kan representere en potensiell fare for dannelse av giftige aluminiums-blandsoner i hovedelva. Fisk Selv om utviklingen har gått sakte i Jørpelandselva har det likevel vært en liten økning både i utbredelse og tetthet av laksyngel i de siste årene. I 1998 ble det åpnet en ny fisketrapp i Fossen. Dette gjorde det mulig for villfisk for første gang å vandre opp til de øvre delene av vassdraget. Gjennomsnittlig tetthet for hele vassdraget var 18 individer pr. 100 m 2 i Dette var en økning fra 8 individer i 2000, og den nest høyeste tettheten av laksyngel som er funnet i Jørpelandselva etter Variasjonen i tetthet mellom år og mellom områder i elva kan langt på vei skyldes omfanget av yngelutsettingene, og hvordan yngelen er fordelt i vassdraget i de ulike årene. Vi vet imidlertid ingen ting om hvor stor del av yngelen som er naturlig produsert og hvor stor del som er satt ut i vassdraget. Fangsten av laks og sjøørret har vært lav i alle år i Jørpelandselva. Fangsten av laks var imidlertid bare 158 kg i 2001, som var en mindre nedgang sammenlignet med Men liten vannføring hele fiskesesongen var medvirkende til det dårlige resultatet. Det ble bare meldt om 39 kg sjøørret i Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak I de fleste år er det registrert en klar sesongmessig variasjon i vannkjemien, med de laveste ph-verdiene om våren. I enkelte år kan mye nedbør, stor snøsmelting eller sjøsaltepisoder føre til ekstra ugunstig vannkvalitetet under smoltifiseringsperioden. Konsentrasjonene av labilt aluminium (LAl) har imidlertid vært relativt lave etter kalking, selv om ph tidvis har sunket under 6.0 om våren (for eksempel 15 µg/l LAl ved ph 5.7 våren 1997). Det ser derfor ut til at strategien med å kalke mange innsjøer i serie i stor grad avgifter aluminiumet før vannet når den anadrome strekningen. På tross av dette, er det mulig at de tilnærmet årvisse ph-avtakene om våren legger en viss begrensning på måloppnåelsen (laks) i vassdraget, selv om LAl-konsentrasjonene er lave. En mulig måte å unngå denne usikkerheten på, er ved kontinuerlig kalkdosering i hovedelva eller eventuelt gjennom terrengkalking. Sistnevnte tiltak vil være spesielt velegnet i nedbørfeltet nedstrøms Dalavatn, med tanke på å unngå dannelse av aluminiums-blandsoner i hovedelva. Det var en økning i utbredelsen av eldre laksunger i 2000, og for første gang ble det funnet eldre laksunger på alle stasjonene i Jørpelandselva. Det samme resultatet fikk vi også i 2001 samtidig som den gjennomsnittlige tettheten økte til 9 individer pr. 100 m 2. Selv om det er kalket innsjøer i nedslagsfeltet til Jørpelandselva i flere år, har det likevel bare vært en mindre økning i tettheten av eldre laksunger i de siste to årene, og ser vi på hele perioden er det ingen påviselig trend i materialet. Det ble fanget ørretyngel på fem av de seks stasjonene i 2001 i lave tettheter. Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel og eldre ørretunger var bare 3 individer pr. 100 m 2 for begge gruppene i Tettheten for yngel gikk ned sammenlignet med 1999 og 2000, men var om lag det samme som tidligere år for eldre ørretunger. Selv om det har vært en nedgang i tettheten av ørretyngel i de siste årene, er det ingen påviselig trend i materialet om vi ser på hele perioden Resultatene av de histologiske gjelleundersøkelsene indikerer at vannkvaliteten har blitt noe bedre for fisk i perioden fra 1995 til 2001, men tendensen er usikker. I 1999 og 2001 ble det ikke påvist metallakkumulering i gjelleepitelet hos noe fisk, mens det i 2000 ble påvist metallakkumulering hos 60 % av laksungene og hos all ørret. 308

8 5 Referanser Bohlin, T Kvantitativt elfiske efter lax och öring - synpunkter och rekommendationer. - Information från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Rapport s. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: DNMI Nedbørhøyder 2001 fra meteorologisk stasjon Bjørheim, samt normalperioden Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Enge, E. og Nordland, J Behovet for kalking som mottiltak mot forsuring i Rogaland. Notat, oppdatert verson. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen, 9 s. Helgøy, S Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat s. Helgøy, S. & Enge, E Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat s. Hindar, A., Kroglund, F. og Skiple, A Forsuringssituasjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av behovet for tiltak. NIVA-rapport 3606, 96 s. Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I. & Larsen, B.M Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebestander i kalkede vassdrag. NINA-Oppdragsmelding 582: Kaste, Ø., Hindar, A., Kroglund, F., Skiple, A. og Brandrud, T.E Tiltak mot forsuring av Jørpelandselva. Kalkingsplan. NIVA-rapport nr. 3272, 45 s. Kroglund, F., Teien, H.C., Rosseland, B.O., Lucassen, E., Salbu, B. & Åtland, Å Endring i aluminiumsgiftighet i en humusfattig elv ved bruk av kjemiske tiltak. NIVA-rapport 3970, 102 s. Kvellestad, A. & Larsen, B.M Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36: Larsen, B.M Jørpelandselva. 3 Fisk. - s. 125 i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DNnotat NVE Hydrologisk kart over Jørpelandsvassdraget. Norges vassdrags- og energiverk, hydrologisk avdeling, Oslo. Persson, U Tetthetsregistreringer av laks og aure i Rogalandsvassdrag, Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-rapport s. 309

9 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 2001 Forkortelser: Ca Kalsium LAl Labilt aluminium Na Natrium NO3-N Nitrat ALK-E Alkalitet TOC Totalt organisk karbon K Kalium TOT-N Total nitrogen RAl Reaktivt aluminium Kond Konduktivitet Cl Klorid TOT-P Total fosfor ILAl Ikke-labilt aluminium Mg Magnesium SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Nr. Stasjon Dato ph Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l 1 Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland

10 Vedlegg B. Primærdata fisk Vedlegg B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Jørpelandselva Fangst Beregnet tetthet/100 m 2 Areal Laks Ørret Laks Ørret St. m Andre arter ,0 11,7 1, ,1 13,5 5,6 0 Ål ,9 8,7 5,7 5, ,4 4,0 0 0 Ål ,1 11,3 1,6 1, ,3 3,6 2,9 15,4 Ål ,8±2,2 8,9±0,3 2,9±0,5 3,4±0,3 Gj.sn. 17,5±10,7 8,8±4,2 2,8±2,4 3,8±6,1 311

11 B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Jørpelandselva Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet 1, tetthet 2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m 2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavviket angitt i parentes. ÅR Dato Ant. stasjoner Areal, m LAKS 0+ Utbredelse Tetthet 1 10,4 (1,9) 0,7 (0,1) 7,0 (1,2) 2,4 (0,2) 25,1 (1,8) 8,1 (1,5) 17,8 (2,2) Tetthet 2 10,3 (16,0) 0,5 (0,8) 6,1 (10,9) 2,3 (1,6) 24,9 (10,9) 7,9 (6,9) 17,5 (10,7) Median 3, ,5 21,8 5,6 17,7 Min. tetthet ,2 1,0 1,0 Max. tetthet 46,4 2,1 30,5 4,4 51,2 20,7 30,1 LAKS 1+ Utbredelse Tetthet 1 4,5 (1,8) 2,5 (0,0) 1,8 (0,1) 1,2 (0,2) 3,0 (0,1) 7,7 (0,5) 8,9 (0,3) Tetthet 2 4,2 (3,2) 2,3 (1,7) 2,1 (1,3) 1,1 (1,0) 3,2 (3,4) 7,7 (4,8) 8,8 (4,2) Median 4,7 2,8 1,9 1,0 2,4 6,4 10,0 Min. tetthet ,5 3,6 Max. tetthet 7,8 4,9 4,2 2,6 10,8 16,1 13,5 ØRRET 0+ Utbredelse Tetthet 1 8,8 (1,8) 5,5 (0,1) 7,0 (0,4) 6,8 (0,9) 12,5 (2,1) 6,7 (0,9) 2,9 (0,5) Tetthet 2 8,1 (2,8) 5,3 (4,8) 8,9 (5,9) 6,9 (2,3) 11,0 (8,5) 6,5 (8,6) 2,8 (2,4) Median 7,2 3,6 7,2 7,1 10,7 2,8 2,3 Min. tetthet 4,6 0 3,2 2, Max. tetthet 11,9 13,6 21,7 9,8 28,4 24,5 5,7 ØRRET 1+ Utbredelse Tetthet 1 4,2 (0,4) 2,9 (0,1) 4,7 (0,2) 3,0 (0,2) 5,9 (0,3) 3,6 (0,3) 3,4 (0,3) Tetthet 2 4,0 (4,8) 2,9 (4,0) 5,0 (3,7) 3,3 (2,2) 5,7 (4,2) 3,8 (2,8) 3,8 (6,1) Median 2,4 1,8 4,7 2,8 4,4 3,3 0,8 Min. tetthet ,9 1,0 0 Max. tetthet 13,2 12,2 10,5 7,3 15,9 9,2 15,4 312