Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Hydrologi Stasjonsoversikt

Transkript

1 Frafjordelva Frafjordelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Lauvvatnet Valevatn Fidjavatn St. Brådlandsvatn Vassdragsnr., fylke: 030.Z, Rogaland Areal, nedbørfelt: 171 km 2 (før regulering) Spesifikk avrenning: 93,5 l/s/km 2 Middelvannføring: 14,3 m 3 /s ( ) Regulering: 17,6 km 2 overført til Lysefjordområdet Lakseførende strekning: ca. 5 km Kalking: Forsøkskalking i Brådlandsåna 1993, igangsetting av hovedstasjon for kalking i Måna og Brådlandsåna i Brådlandsgreina har vært innsjøkalket siden Frafjorden Giljastølsvatn Molaugsvatn Frafjord Måna Brådlandsån Molaugsvatn Figur 1.1. Frafjordelva med nedbørfelt. Nordalsåna Molaug bru 5 km Frafjorden Eikjeskog Måna Eikjeskogfossen 1 km Brådland N 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksestammen var før kalking utdødd. Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning : ph > 6,0 i perioden 1/6-14/2, ph >6,2 i perioden 15/2-31/3, ph>6,4 i perioden 1/4 31/5. Kalkingsstrategi: To kalkingsstasjoner i vassdraget. Hovedstasjonen for kalking er plassert ved gården Eikjeskog som ligger langs Måna (godkjent fra 5. juli 1995). Den andre stasjonen er plassert i Brådlandsåna. Elven Måna drenerer ca. 52 % av nedbørfeltet, mens Brådlandsåna drenerer ca. 23%. 1.3 Hydrologi 2000 Meteorologisk stasjon: Lysebotn. Årsnedbør 2000: 2330 mm Normalt: 2078 mm % av normalen: 112 % Månedlig nedbør i 2000 er framstilt i figur Stasjonsoversikt I 2000 ble det tatt ut prøver både av Næringsmiddeltilsynet (NMT) og i forbindelse med Direktoratet for Naturforvaltnings (DN) prosjekt Vannkjemiovervåkning. Av NMT ble det i 2000 tatt ut prøver ved følgende stasjoner (figur 1.3): Stasjon 1: Hovedstasjon (nedstrøms Molaugvatn). Stasjon 3: Måna ovenfor kalkingsanlegg. Av DN ble det i tillegg til de ovenfornevnte stasjoner også tatt ut prøver ved: Stasjon 2: Måna nedenfor kalkingsanlegg. Stasjon 4: Brådlandselva nedenfor kalkingsanlegg. Stasjon 5: Brådlandselva ovenfor kalkingsanlegg. 1

2 mm Månedssum Normalen Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 1.2. Månedlig nedbørsum i 2000 og normalen ved stasjon Lysebotn. 2 Vannkjemi Forfatter: Finn Løvhøiden Næringsmiddeltilsynet for Midt-Rogaland. Forusbeen Forus. NMT for Midt-Rogaland fikk i oppdrag av Fylkesmannen i Rogaland å forestå overvåking av Frafjordelven for å kontrollere effekten av den pågående kalking av elven. Prøvetaking ble igangsatt 1.september I mars 1999 ble det også starter prøvetakning i forbindelse med DN s prosjekt Vannkjemiovervåkning. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra begge prosjektene i Materiale og metoder Vannkjemistasjoner Kalkdoserer 3 Analyseprogram for hver stasjon fremgår av vedlegg A. Fiskestasjoner Laks hit km NMT: Fra 2 stasjoner ble det tatt månedlige prøver. Prøvene er samlet inn av en lokal prøvetaker og analysert etter standard metoder ved Næringsmiddeltilsynet for Midt-Rogaland. Det var også plassert en batteridrevet logger (Grant ph-squirrel) for kontinuelig måling av ph ved stasjon 1 i Frafjordelva. DN: Fra 5 stasjoner ble det med noen få untak tatt ut prøver ukentlig fram til 29/5 deretter hver 14. dag. Prøvene er samlet inn av en lokal prøvetaker og analysert etter standard metoder ved Rødmyr Miljøsenter. Figur 1.3. Frafjordelva med prøvetakingsstasjoner for vannkjemi og fisk. 1 km 2.2 Resultater Vedlegg A viser primærdata for de vannkjemiske analysene. Loggerresultatene er framstilt i figur 2.9. Stasjon 3 - Måna ovenfor kalkingstasjon - ukalket referansestasjon. ph varierte mellom 4,91 og 6,40 med et middel på 5,19 (figur 2.1). De laveste verdiene ble registrert på våren i forbindelse med snøsmelting og vårflom. Kalsiuminnholdet var lavt med et middel på 0,36 mg/l og med en variasjonsbredde på 0,16-0,70 mg/l (figur 2.2). Konduktiviteten hadde en middelverdi på 2,23 ms/m med en variasjonsbredde på 1,13 4,08 ms/m (figur 2.3). Innholdet av aluminium varierte mye i 2000 og de høyeste verdiene ble registrert på våren. Reaktivt aluminium hadde et middel på 0,097 mg/l med et minimum på 0,028 mg/l og et maksimum på 0,162 mg/l. Innholdet av labilt aluminium var relativt høyt med et middel på 0,043 mg/l, minimum var 0,017 mg/l og maksimum 0,111 mg/l (figur 2.4). Stasjon 2 - Måna nedenfor kalkingstasjon. ph varierte mellom 5,55 og 7,02 med et middel på 6,36 (figur 2.1) og kalsium mellom 0,70 mg/l og 3,61 mg/l med et middel på 1,64 mg/l (figur 2.2). Konduktiviteten hadde en middelverdi på 2,84 ms/m med en variasjonsbredde på 1,31 6,09 ms/m (figur 2.3). Stasjon 5 - Brådlandselva ovenfor kalkingstasjon. ph varierte mellom 5,04 og 6,50 med et middel på 5,44 (figur 2.5). De laveste verdiene ble registrert på våren. Kalsium hadde en middelverdi på 0,59 mg/l med en variasjonsbredde på 0,30 2

3 0,95 mg/l. Konduktiviteten hadde en middelverdi på 2,35 ms/m med en variasjons-bredde på 1,11 4,53 ms/m (figur 2.6). Reaktivt aluminium hadde et middel på 0,079 mg/l med et minimum på 0,025 mg/l og et maksimum på 0,151 mg/l (figur 2.7). Det ble ikke analysert på innholdet av labilt aluminium i Stasjon 4 - Brådlandselva nedenfor kalkingstasjon. ph varierte mellom 5,65 og 7,18 med et middel på 6,43 (figur 2.5) og kalsium mellom 0,46 mg/l og 1,77 mg/l med et middel på 1,32 mg/l. Konduktiviteten hadde en middelverdi på 2,52 ms/m med en variasjonsbredde på 1,30 4,45 ms/m (figur 2.6). Hovedstasjon - stasjon 1 - Frafjordelva ph på stasjon 1 varierte i området med et middel på 6,33 beregnet ut fra de manuelle målingene (figur 2.8). Middelverdi for resultatene fra kontinuerlig ph-måling var 6,36 (figur 2.9). Loggeren var fra september og ut året periodevis plaget av feil i elektronikken og av denne grunn er derfor resultatene for denne perioden utelatt. I perioden 1/4-31/5 hvor ph skal ligge over 6.4 ble det registrert et par episoder (ca. 1/4-8/4 og ca. 17/4-25/4) med for lav ph ellers synes vannkvalitetsmålene med hensyn på ph stort sett å være oppnådd. I perioden 1/6 31/12 hvor ph skal være større enn 6.00 lå ph i lengre perioder noe over kravet (ca. 0.5 ph-enheter). Alkaliteten varierte fra <0.020 mmol/l til 0,080 mmol/l med en middelverdi på 0,047 mmol/l. Konduktiviteten varierte fra 1.56 ms/m til 5,84 ms/m med en middelverdi på 2,96 ms/m. Kalsiuminnholdet varierte fra 0.78 mg/l til 4,00 mg/l med en middelverdi på 1,63 mg/l (figur 2.8). Reaktivt aluminium har variert i området mg/l med et middel på mg/l og labilt aluminium hadde et variasjonsområde på mg/l med et middel på mg/l (figur 2.10). ph 7,50 7,00 6,50 6,00 5,50 5,00 4,50 4, Stasjon 2 Stasjon 3 Figur 2.1. ph ved stasjon 2 Måna nedenfor kalkingstasjon og stasjon 3 Måna ovenfor kalkingstasjon. mg Ca/l 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Stasjon 2 Stasjon 3 Figur 2.2. Kalsium ved stasjon 2 Måna nedenfor kalking og stasjon 3- Måna ovenfor kalkingstasjon Tabell 2.1. Vannkvalitet Resultater fra Direktoratet for Naturforvaltning prosjekt Vannkjemikontroll og fra Næringsmiddeltilsynet for Midt-Rogaland. Stasjon ph Alkalitet Konduktivitet Kalsium RAl LAl mmol/l ms/m mg/l mg/l mg/l 1. Hovedstasjon Mid 6,33 0,047 2,96 1, ,019 Min 5,87 <0,020 1,56 0, <0,010 Max 6,88 0,080 8,84 4, ,045 N Måna nedenfor kalking Mid 6,36 2,84 1,64 Min 5,55 1,31 0,70 Max 7,02 6,09 3,61 N Måna ovenfor kalking Mid 5,19 2,23 0,36 0,097 0,043 Min 4,91 1,13 0,16 0,028 0,017 Max 6,40 4,08 0,70 0,162 0,111 N Brådlandselva nedenfor kalking Mid 6,43 2,52 1,32 Min 5,65 1,30 0,46 Max 7,18 4,45 1,77 N Brådlandselva ovenfor kalking Mid 5,44 2,35 0,59 0,079 Min 5,04 1,11 0,30 0,025 Max 6,50 4,53 0,95 0,151 N

4 ms/m 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, Stasjon 2 Stasjon 3 Figur 2.3. Konduktivitet ved stasjon 2 Måna nedenfor kalkingstasjon og stasjon 3 Måna ovenfor kalkingstasjon ph 7,00 6,50 6,00 5,50 5,00 4,50 4, ph R-Al mg Al/l 0,160 0,140 0,120 0,100 0,080 0,060 0,040 0,020 0,000 Figur 2.7. Aluminium og ph ved stasjon 5 Brådland ovenfor kalkingstasjon. mg Al/l 0,18 0,16 0,14 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0, L-Al mg/l R-Al mg/l ,00 6,80 6,60 6,40 6,20 6,00 5,80 5,60 5,40 5,20 5,00 ph ph Ca mg Ca/l 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 2.4. Aluminium ved stasjon 3 Måna ovenfor kalkingstasjon ph 7,50 7,00 6,50 6,00 5,50 5,00 4,50 4, Stasjon 4 Stasjon 5 Figur 2.5. ph ved stasjon 4 Brådland nedenfor kalkingstasjon og stasjon 5 Brådland ovenfor kalkingstasjon Figur 2.8. ph og kalsium ved stasjon 1 hovedstasjon. Akseptansegrense for ph er markert med stiplet linje. ph 7,50 7,00 6,50 6,00 5,50 5, ms/m 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Stasjon Stasjon 4 Figur 2.6. Konduktivitet ved stasjon 4 Brådland nedenfor kalkingstasjon og stasjon 5 Brådland ovenfor kalkingstasjon Figur 2.9. Resultater fra kontinuerlig ph-måling ved stasjon 1 hovedstasjon. Akseptansegrense for ph er markert med stiplet linje. mg Al/l 0,120 0,100 0,080 0,060 0,040 0,020 0, R-Al L-Al Figur Aluminium - stasjon 1 hovedstasjon. 4

5 3 Fisk Bjørn Mejdell Larsen 1, Hans Mack Berger 1, Jørn Enerud 2 Karstein Hårsaker 1, Einar Kleiven 3, Agnar Kvellestad 4 og Roar Sandodden 1 1 Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2 Fisk- og miljøundersøkelser, Postboks 68, 2410 Hernes 3 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 4 Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 0033 Oslo 3.1 Innledning Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Frafjordelva i 1981 (Hongve & Matzow 1984), 1985 (SFT 1986) og 1993 (Helgøy 1999). I forbindelse med kalkingstiltak i Frafjordelva startet NINA en overvåking av ungfiskbestandene av laks og ørret i 1994 (Larsen 1995). Dette ble videreført i etter samme opplegg, men med en reduksjon i antall stasjoner og overfisket areal fra Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på 10 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 2000 (vedlegg B.1). Stasjon 1-2 ligger i Brådlandsåna, stasjon 3 i Måna, stasjon 4-6 ovenfor Molaugvatn og stasjon 7-10 mellom Molaugvatn og utløpet i sjøen (figur 1.3). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk ( 1+). Tettheten er beregnet som: - Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthet1) - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet2) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m 2, og vist i vedlegg B.1 og B.2 som også oppgir standardavviket for tetthet1 og tetthet2. Det ble tatt gjelleprøver av 8 laks- og 8 ørretunger på stasjon Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 10 % fosfat-buffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (1999). Resultatene presenteres som andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i gjelleepitelet. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen. 3.3 Resultater og diskusjon Laks Reetablering av laksyngel i Frafjordelva startet i 1994, og det var en økende utbredelse av laksyngel fram til 1997 da yngel ble funnet på alle stasjonene for første gang (vedlegg B.2, figur 3.1). I har det blitt fanget laksyngel på alle stasjonene i lakseførende del av vassdraget. Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) av laksyngel for alle stasjoner samlet var 42,8 individer pr. 100 m 2 i Dette var en meget positiv utvikling i tetthet sammenlignet med tidligere år selv om det var en nedgang i forhold til 1999 (lineær trendlinje: y = 5,6x 3,7; R 2 = 0,55) (figur 3.2). Økningen i tetthet i 1999 og 2000 gjorde seg gjeldende i alle deler av vassdraget, men størst tetthet var det i hovedvassdraget med opp til 95 individer pr. 100 m 2 på stasjon 6 like oppstrøms Molaugvatn i Reetablering av laksyngel startet året før kalkingen kom ordentlig igang i vassdraget. Dette hadde sammenheng med forsøkskalkingen av Brådlandsåna fra 1993 som resulterte i en heving av gjennomsnittlig ph og kalsium fra 1994 (Nøst & Schartau 1995). Denne effekten forsterket seg gjennom 1995 da kalkdosereren ved Eikjeskog i Måna ble satt i drift. Etter den tid har det vært uheldige driftsavbrudd, og problemer med å holde en stabil vannkvalitet. ph har særlig i smoltifiseringsperioden vært lavere enn det som er satt som styringskriterium (Løvhøiden 1998). Det kan derfor ha forekommet gjennomslag av giftig vannkvalitet helt fram til Det ble foretatt en ombygging av kalkdosererne i 1998/1999. Begge kalkingsanleggene har etter dette fungert teknisk tilfredsstillende, og de kjemiske resultatene viser en bedring i forhold til 1998 (jf. vannkjemi). Det er satt ut laksyngel i Frafjordelva på 1980-tallet og nedenfor Molaugvatn siden 1992, men først fra 1994 har det vært gjenfangster av utsatt yngel ved elfiske om høsten. Ovenfor Molaugvatn ble det ikke satt ut yngel før i 1996 ( yngel). I ble det årlig satt ut mellom og laksyngel i Frafjordelva. Etter en positiv utvikling i tettheten av laksyngel i 1994 og 1995 gikk antallet ned igjen i (figur 3.1). Fra 1999 har dette bildet endret seg, og tettheten av laksyngel har økt betydelig. I 2000 (tallet fra 1999 i parentes) var tetthet1 42 (61) individer pr. 100 m 2 nedenfor Molaugvatn, og 58 (79) individer pr. 100 m 2 ovenfor Molaugvatn (figur 3.1). Dette faller sammen med en økning i antall laksyngel som ble satt ut ( yngel jevnt fordelt langs hele vassdraget), en økning av fangstutbyttet av voksen laks i 1998 og 1999 (som et mål på antall gytefisk) og en bedring i driften av kalkingsanleggene. Disse faktorene har sannsynligvis virket sammen og gitt en oppsving i tettheten av laksyngel i 1999 og Hvordan fordelingen er mellom utsatt yngel og naturlig produsert yngel er imidlertid usikkert. Det ble ikke fanget eldre laksunger i hovedvassdraget i 1994, men fra 1995 og 1996 er det funnet eldre laksunger i alle deler av elva - også i Brådlandsåna og Norddalselva. Tettheten av eldre laksunger har vist en svakt økende tendens i hele vassdraget fram til 2000, selv om det i 1998 var en nedgang til et nivå som kan sammenlignes med 1995 og 1996 (lineær trendlinje: y = 2,9x 5,2; R 2 = 0,71) (figur 3.2). Tetthet1 av eldre laksunger var 23,9 individer pr. 100 m 2 i 2000 som er det høyeste som er registrert i Frafjordelva etter kalking. 5

6 Frafjordelva var tidligere regnet som en god lakseelv, men utbyttet har variert mellom relativt lave fangster ( kg) og fangster opp mot kg (Johnsen et al. 1999). Det finnes flere rapporter om fiskedød i elva (Huitfeldt-Kaas 1922, Rosseland 1953). I perioden har den årlige fangsten av laks vært svært lav, og har ligget under 100 kg i alle år (figur 3.3), og ifølge Sivertsen (1989) er den opprinnelige laksestammen i Frafjordelva utryddet. Økningen i fangsten av laks fra 1995 har sannsynligvis sammenheng med en bedret vannkvalitet. De første laksungene som var vokst opp på elva etter kalking ville inngå i fangstene fra 1997 og Som vi ser av fangststatistikken var det en ny økning i fangstutbyttet i disse årene (figur 3.3). I 1999 økte fangsten av laks ytterligere, og i 2000 ble det fisket 1197 kg som er det høyeste som er registrert i vassdraget noensinne. Det var metallakkumulering i varierende mengder i gjelleepitelet hos % av laksen og % av ørreten i , og tilsynelatende mest i 1997 (tabell 3.1). Det var i tillegg akkumulert metall på gjelleoverflata i sparsomme mengder hos 57 % av laksen i 1996, men ikke hos noen ørret. Etter en reduksjon i 1999 der bare 13 % av laksen hadde ubetydelig metallakkumulering i gjellene og ingen ting ble påvist hos ørret var det en betydelig forverring igjen i Da ble det funnet moderate eller betydelige mengder metall hos all fisk, og det er ikke tidligere påvist så høy akkumulering. Dette var overraskende, og det er usikkert hva det kan komme av og hvilken effekt det senere kan gi på bestanden av ungfisk. Mens all påvisbar metallakkumulering på gjelleoverflaten vil ha negative effekter på individnivå, er det mer usikkert hvilken effekt metallakkumulering i vevet har og hvor stor den må være for at den skal ha negative effekter. Det er likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet som blir påvist med histokjemiske metoder er et uttrykk for eksponering til en suboptimal vannkvalitet (Kvellestad & Larsen 1999). Resultatet i 2000 viser at vi fortsatt må regne med varierende overlevelse og tetthet hos fisk i vassdraget, og at forholdene i vassdraget må følges nøye også i kommende år. Laksungene varierte i lengde fra 29 til 116 mm i begynnelsen av august 2000 (figur 3.4). Årsyngelen var gjennomsnittlig 37 mm (tabell 3.2). Veksten var dårligere sammenlignet med tidligere år, og best sammenlignbar med 1995 (vedlegg B.3). Etter 1994 har veksten økt relativt sett mest i Måna, og det er nå små forskjeller mellom de ulike delene av elva (tabell 3.2). Lengden av ett- og toårige laksunger var henholdsvis 61 og 84 mm i 2000 (tabell 3.3). Veksten er dårlig i Frafjordelva, og har avtatt betydelig de siste to årene. Laks vil bare i liten grad vandre ut som smolt før de er tre år. Laksunger eldre enn 2+ forekommer i lite antall, men individer opp til 4+ er tidligere aldersbestemt i øvre del av vassdraget. Begrepet eldre laksunger omfattet derfor hovedsakelig ett- og toårige laksunger, og fordelingen mellom 1+, 2+ og 3+ laks var henholdsvis 65, 32 og 3 % av de eldre laksungene i Ørret Den årlige fangsten av sjøørret var svært lav fram til 1980, men har etter den tid vært vesentlig høyere (figur 3.3). På tross av forsuringssituasjonen ble bestanden av sjøørret oppgitt å være god på hele 1980-tallet i Frafjordelva. Det ble tidligere drevet et Figur 3.1. Tetthet1 pr. 100 m 2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Frafjordelva i Stasjon 1-2: Måna, stasjon 3: Brådlandsåna, stasjon 4-6: ovenfor Molaugsvatn og stasjon 7-10: nedenfor Molaugsvatn. Figur 3.2. Tetthet1 pr. 100 m 2 av laks og ørret i lakseførende del av Frafjordelva i Data fra 1993: Helgøy (1999). 6

7 Tabell 3.1. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Frafjordelva i N er antall fisk undersøkt. ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) i gjelleepitelet er oppgitt. 0 = ikke påvist, (1) = særskilt sparsom forekomst, 1 = sparsom forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999). ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N 0 (1) (1) Laks , , , Ørret , , , ,8, omfattende kultiveringsarbeid (Bergheim et al. 1989), og flere av sidebekkene og deler av Molaugvatn var viktige rekrutteringsområder for sjøørret. Selv om oppvekstarealene er begrenset har bekkene vært, og er fortsatt, et viktig bidrag til å opprettholde bestanden av sjøørret i vassdraget (Larsen 1997). Det antas at enkelte eldre ørretunger vandrer ut fra bekkene og inngår i fangsten i hovedvassdraget om høsten. I 1999 og 2000 ble det satt ut henholdsvis og yngel av sjøørret på strekningen ovenfor Molaugvatn. Høyest tetthet av ørretyngel i 2000 var det i hovedvassdraget ovenfor Molaugvatn (stasjon 4-6) og i Brådlandsåna med 58 individer pr. 100 m 2 på stasjon 6 og 34 individer på stasjon 1 (vedlegg B.1, figur 3.1). Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) av ørretyngel og eldre ørretunger for alle stasjonene er beregnet til henholdsvis 12,7 og 5,1 individer pr. 100 m 2 i Dette var en økning i tettheten av ørretyngel, men fortsatt lavere enn i 1994 og 1995 (figur 3.2). For eldre ørretunger har tendensen vært negativ etter 1995, selv om resultatet i 2000 var det samme som i 1999 (lineær trendlinje: y = -1,1x + 12,7; R 2 = 0,67). Ørretungene varierte i størrelse fra 30 til 185 mm i begynnelsen av august 2000 (figur 3.5). Årsyngelen var gjennomsnittlig 39 mm (tabell 3.2). Veksten var dårligere sammenlignet med tidligere år, og best sammenlignbar med 1995 (vedlegg B.4). Etter 1994 har veksten økt relativt sett mest i Brådlandsåna. Det er bare små forskjeller mellom de ulike delene av elva, men veksten er best nedenfor Molaugvatn i alle år (tabell 3.2, vedlegg B.4). Lengden av ettårige ørretunger var 81 mm (tabell 3.3). Veksten er dårlig i Frafjordelva, og ørret i hovedvassdraget vil bare i liten grad vandre ut som smolt før de er tre år. Eldre ørretunger forekommer i lite antall, men det er tidligere aldersbestemt ørret opp til 5+. De eldste individene er fanget i den øvre delen av vassdraget, primært i Måna og Brådlandsåna, der innslaget av stasjonær ørret er forventet å være størst. Begrepet eldre ørretunger omfattet hovedsakelig ett- og toårige ørretunger, og fordelingen mellom 1+, 2+ og 3+ ørret var henholdsvis 86, 12 og 2 % i Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks og ørret i ulike deler av Frafjordelva 6.august N er antall undersøkte individer. Stasjon Laks Ørret x±sd N x±sd N 1-2 Brådlandsåna 38± ± Måna 38± ± Ovenfor Molaugvatn 35± ± Molaugvatnmunningen 37± ± Frafjordelva 37± ±4 112 Andre arter Av andre arter er det fanget ål og skrubbe i Frafjordelva i tidligere år. I 2000 ble det fanget ål til sammen på åtte av stasjonene. Fangst, kg Laks Sjøørret Figur 3.3. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Frafjordelva i perioden (Norges Offisielle Statistikk). År

8 Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Frafjordelva i Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N Laks* ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ±3 2 Ørret** ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± * Tillegg 1999: 4+: 132 mm (N=1) **Tillegg 1998: 5+: 163 mm (N=1); 1999: 4+: 155 mm (N=1) 50 Andel, % Frafjordelva laks N = Lengde, mm >160 Figur 3.4. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Frafjordelva i begynnelsen av august Andel, % Frafjordelva ørret N = Lengde, mm >160 Figur 3.5. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Frafjordelva i begynnelsen av august

9 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Begge kalkingsanleggene har i 2000 fungert teknisk tilfredsstillende. ph har i den mest kritiske perioden med smoltifisering (15. februar 1. juni) med noen få untak tilfredstilt kravene. ph-verdiene lå i perioden 1.juni - 14.februar noe over kravet. Fisk Reetablering av laksyngel i Frafjordelva startet i 1994, og det var en økende utbredelse av laksyngel fram til 1997 da yngel ble funnet på alle stasjonene for første gang. I har det blitt fanget laksyngel på alle stasjonene i lakseførende del av vassdraget. Tetthet1 av laksyngel var 43 individer pr. 100 m 2 i Dette var en meget positiv utvikling i tetthet sammenlignet med tidligere år selv om det var en nedgang i forhold til Økningen i tetthet i 1999 og 2000 gjorde seg gjeldende i alle deler av vassdraget. Dette faller sammen med en økning i antall laksyngel som ble satt ut i 1999 og 2000, en økning av fangstutbyttet av voksen laks i 1998 og 1999 og en bedring i driften av kalkingsanleggene. Disse faktorene har sannsynligvis virket sammen og gitt en betydelig oppsving i tettheten av laksyngel. Hvordan fordelingen er mellom utsatt yngel og naturlig produsert yngel er imidlertid usikkert. Tettheten av eldre laksunger har vist en ustabil, men økende tendens i vassdraget. Tetthet1 av eldre laksunger var 24 individer pr. 100 m 2 i 2000 som er det høyeste som er registrert i Frafjordelva etter kalking 4.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Det har tidligere vært uheldige driftsavbrudd, og problemer med å holde en stabil vannkvalitet i Frafjordelva. ph har særlig i smoltifiseringsperioden vært lavere enn det som er satt som styringskriterium. Det kan derfor ha forekommet gjennomslag av giftig vannkvalitet helt fram til Det ble foretatt en ombygging av kalkdosererne i 1998/1999. Begge kalkingsanleggene har fungert teknisk tilfredsstillende i 1999 og 2000, og de kjemiske resultatene viste en bedring i forhold til Det synes likevel som om det er vanskelig å holde vannkvaliteten stabil nær kalkingsmålet gjennom året. I hele juli var for eksempel ph mellom 6,4 og 6,8 selv om kalkingsmålet er satt til 6,0. Det har vært en betydelig økning i tettheten av laksyngel i de to siste årene. Hvorvidt dette var et direkte resultat av en bedring av driften av anleggene eller ikke må videre overvåking i vassdraget avdekke. Men det gir forhåpninger om mer stabile forhold, og en forventning om en ytterligere styrking av bestanden av laksunger og sensitive bunndyr i vassdraget. Det ble oppdaget overraskende høy metallakkumulering på all fisk i august 2000, og det er viktig å følge forholdene i vassdraget nøye også i kommende år. I perioden har den årlige fangsten av laks vært svært lav, og har ligget under 100 kg i alle år. De første laksungene som var vokst opp på elva etter kalking ville inngå i fangstene fra 1997 og 1998, og fangststatistikken viser at det var en økning i fangstutbyttet i disse årene. Denne fortsetter også i 1999 og 2000, og i 2000 ble det fisket 1197 kg som er det høyeste som er registrert i vassdraget noensinne. Det var metallakkumulering i varierende mengder i gjelleepitelet hos % av laksen og % av ørreten i , og tilsynelatende mest i Etter en reduksjon i mengde metall i vevet i 1999 var det en betydelig forverring igjen i Da ble det funnet moderate eller betydelige mengder metall hos all fisk, og det er ikke tidligere påvist så høy akkumulering. Dette var overraskende, og det er usikkert hva det kan komme av og hvilken effekt det senere kan gi på bestanden av ungfisk. Men det viser at vi fortsatt må regne med varierende overlevelse og tetthet hos fisk i vassdraget. Den årlige fangsten av sjøørret var svært lav fram til 1980, men har etter den tid vært vesentlig høyere, og bestanden av sjøørret er oppgitt å være god på hele 1980-tallet. I 1999 og 2000 ble det satt ut henholdsvis og yngel av sjøørret på strekningen ovenfor Molaugvatn. Høyest tetthet av ørretyngel var det i hovedvassdraget ovenfor Molaugvatn i 2000, og antall ørretyngel nedenfor vatnet var ubetydelig. Tetthet1 av ørretyngel og eldre ørretunger for alle stasjonene er beregnet til henholdsvis 13 og 5 individer pr. 100 m 2 i Dette var en økning i tettheten av ørretyngel, men den var fortsatt lavere enn i 1994 og For eldre ørretunger har tendensen vært negativ etter 1995, selv om resultatet i 2000 var det samme som i

10 5 Referanser Bergheim, A., Nøttestad, L., Nøttestad, H. & Nordland, J Registrering av sjøaureyngel og -unger i Frafjordelva september Rapport til Stavanger Jeger- og Fiskerforening, 3.nov s. Bohlin, T Kvantitativt elfiske efter lax och öring - synpunkter och rekommendationer. - Information från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Rapport s. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: Helgøy, S Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat s. Hongve, D. & Matzow, D Kalkingsforsøk i Frafjordelva. Kalkingsprosjektet, Rapport s. Huitfeldt-Kaas, H Om aarsaken til massedød av laks og ørret i Frafjordelven, Helleelven og Dirdalselven i Ryfylke høsten Norsk Jæger Fiskefor. Tidsskrift (1/2): Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I. & Larsen, B.M Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebestander i kalkede vassdrag. NINA-Oppdragsmelding 582: Kvellestad, A. & Larsen, B.M Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36: Larsen, B.M Frafjordelva. Fiskeundersøkelser. - I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DNnotat (i manus). Larsen, B.M Frafjordelva. 4 Fisk. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat : Løvhøiden, F Frafjordelva. 2 Vannkjemi. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DNnotat : Nøst, T. & Schartau, A.K.L Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien NINA- Oppdragsmelding 371: Rosseland, L Om virksomheten i I Fiskeriinspektørens årsmelding for årene 1948, 1949, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Ås. Kap. 4. Sivertsen, A Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA Utredning 10: Statens forurensningstilsyn (SFT) Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 256/ s. 10

11 Vedlegg A. Primærdata- vannkjemi. A.1. Resultater fra DN og Næringsmiddeltilsynet. Næringsmiddeltilsynet's resultater med grå bakgrunn. Stasjon 1 Hovedstasjon Alkalitet Konduktivitet R-Al L-Al Kalsium Dato ph mmol/l ms/m mg/l mg/l mg/l ,95 3,96 1, ,87 <0.02 0,111 0,030 1, ,27 2,92 1, ,98 3,53 1, ,17 0,020 0,090 0,045 1, ,28 5,84 4, ,28 4,65 2, ,28 4,70 2, ,25 4,04 1, ,27 0,110 0,032 1, ,22 3,89 1, ,10 4,61 2, ,28 4,36 2, ,36 3,74 1, ,51 0,040 0,100 0,016 1, ,36 3,93 1, ,42 2,94 1, ,77 2,15 1, ,69 2,18 1, ,70 2,03 1, ,80 0,050 0,064 0,018 1, ,56 1,94 1, ,64 1,81 1, ,020 0,087 0,017 0, ,35 1,63 0, ,28 1,70 0, ,88 0,080 0,044 0,016 1, ,56 2,68 1, ,37 3,79 2, ,78 2,93 2, ,83 0,080 0,061 0,017 1, ,46 1,68 1, ,35 2, ,59 0,050 0,060 0,016 1, ,43 2,57 2, ,45 1, ,56 0,070 0,050 0,010 1, ,36 1,78 0, ,41 1,57 0, ,31 1,66 0, ,34 0,030 0,087 0,033 0, ,17 1,84 1, ,22 1, ,21 0,030 0,081 0,017 0, ,16 5,16 3,86 Middel 6,33 0,047 2,96 0,079 0,019 1,63 n Maks. 6,88 0,080 5,84 0,111 0,045 4,00 Min. 5,87 < ,56 0,044 0,010 0,78 11

12 A.1. Stasjon 2 Måna nedenfor kalking Alkalitet Konduktivitet R-Al L-Al Kalsium Dato ph mmol/l ms/m mg/l mg/l mg/l ,79 3,91 1, ,35 3,85 1, ,92 6,09 3, ,84 4,15 2, ,72 4,21 2, ,69 4,06 1, ,72 3,68 1, ,61 3,76 1, ,47 3,71 1, ,65 3,80 1, ,83 3,44 1, ,83 3,45 1, ,27 3,24 1, ,75 2,31 1, ,02 2,04 1, ,00 1,88 1, ,98 1,78 1, ,20 4,64 2, ,56 1,40 0, ,54 1,38 0, ,92 1,66 1, ,62 2,65 3, ,55 2,53 1, ,58 1,48 1, ,62 1, ,77 1,68 1, ,55 1, ,42 1,52 0, ,01 2,81 1, ,53 1,79 0, ,37 1,31 0, ,55 4, ,24 2,25 1,30 Middel 6,46 2,84 1,64 n Maks. 7,02 6,09 3,61 Min. 5,55 1,31 0,70 12

13 A.1. Stasjon 3 Måna nedenfor kalking. Næringsmiddeltilsynet's resultater med grå bakgrunn. Alkalitet Konduktivitet R-Al L-Al Kalsium Dato ph mmol/l ms/m mg/l mg/l mg/l ,91 4,08 0,159 0, ,96 0,162 0,111 0, ,97 3,85 0,136 0, ,98 3,61 0,135 0, ,00 0,136 0,084 0, ,06 3,68 0,121 0, ,19 3,69 0,111 0, ,00 3,81 0,132 0, ,06 3,55 0,124 0, ,04 0,130 0,070 0, ,07 3,55 0,132 0, ,92 3,63 0,150 0, ,06 3,57 0,127 0, ,13 3,12 0,113 0, ,10 0,130 0,062 0, ,11 3,07 0,113 0, ,98 2,83 0,131 0, ,20 1,70 0,079 0, ,22 1,73 0,077 0, ,24 1,50 0,061 0, ,21 0,062 0,032 0, ,38 1,36 0,090 0, ,53 1,20 0,107 0, ,60 1,21 0,047 0, ,24 0,075 0,027 0, ,32 1,27 0,066 0, ,49 0,035 0,017 0, ,57 1,26 0,035 0, ,59 1,31 0,028 0, ,40 1,49 0,063 0, ,52 0,108 0,024 0, ,59 1,20 0,094 0, ,60 1, ,63 0,067 0,019 0, ,86 1,25 0, ,49 1, ,50 0,063 0,018 0, ,43 1,30 0,068 0, ,87 1,13 0, ,63 1,47 0,106 0, ,33 0,077 0,023 0, ,55 1,16 0,090 0, , ,23 0,083 0,031 0, ,45 1,44 0,051 0,28 Middel 5,27 2,23 0,097 0,043 0,36 n Maks. 6,40 4,08 0,162 0,111 0,70 Min. 4,91 1,13 0,028 0,017 0,16 13

14 A.1. Stasjon 4 Brådland nedenfor kalking. Alkalitet Konduktivitet R-Al L-Al Kalsium Dato ph mmol/l ms/m mg/l mg/l mg/l ,65 4,45 1, ,95 3,50 1, ,84 3,59 1, ,33 3,91 1, ,46 3,90 1, ,50 4,02 1, ,74 4,12 1, ,40 4,01 1, ,34 4,04 1, ,47 3,88 1, ,75 3,71 1, ,58 3,66 1, ,54 3,11 1, ,18 2,33 1, ,81 2,13 1, ,85 1,99 1, ,74 1,93 1, ,72 1,76 1, ,13 1,44 0, ,11 1,34 0, ,66 1,54 0, ,90 1,85 1, ,81 1,69 0, ,43 1,33 0, ,44 1, ,61 1,61 1, ,63 1, ,45 1,57 0, ,58 1,30 0, ,83 1,69 1, ,45 1,37 0, ,59 1, ,71 1,98 1,45 Middel 6,36 2,52 1,32 n Maks. 7,18 4,45 1,77 Min. 5,65 1,30 0,46 14

15 A.1. Stasjon 5 Brådland ovenfor kalking. Alkalitet Konduktivitet R-Al L-Al Kalsium Dato ph mmol/l ms/m mg/l mg/l mg/l ,04 4,53 0,151 0, ,23 4,19 0,094 0, ,25 3,36 0,103 0, ,31 3,77 0,077 0, ,33 3,75 0,096 0, ,20 3,87 0,088 0, ,13 3,93 0,101 0, ,13 3,93 0,109 0, ,11 4,00 0,116 0, ,17 3,78 0,107 0, ,17 3,46 0,106 0, ,22 3,46 0,098 0, ,09 3,04 0,116 0, ,38 1,89 0,081 0, ,39 1,93 0,077 0, ,46 1,65 0,059 0, ,58 1,53 0,069 0, ,52 1,39 0,083 0, ,65 1,38 0,050 0, ,74 1,30 0,056 0, ,16 1,33 0,029 0, ,17 1,38 0,025 0, ,50 1,47 0,056 0, ,21 1,25 0,068 0, ,19 1, ,30 1,31 0,040 0, ,17 1, ,12 1,45 0,046 0, ,10 1,11 0,086 0, ,31 1,45 0,071 0, ,74 1,23 0,065 0, ,70 1, ,93 1,53 0,033 0,55 Middel 5,46 2,35 0,079 0,59 n Maks. 6,50 4,53 0,151 0,95 Min. 5,04 1,11 0,025 0,30 15

16 Vedlegg B. Primærdata - fisk B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Frafjordelva Fangst Beregnet tetthet/100 m 2 Areal Laks Ørret Laks Ørret Andre St. m arter ,6 0,8 33,8 6,2 Ål ,0 1,8 5,5 1, ,3 8,1 10,3 13,0 Ål ,1 7,6 4,8 5,8 Ål ,4 9,7 8,8 3, ,0 17,1 58,1 5,2 Ål ,6 39,9 0 3,0 Ål ,1 75,1 0 1,0 Ål ,5 23,4 4,0 1,0 Ål ,3 58,4 0,8 9,5 Ål ,8±3,7 23,9±1,8 12,7±1,9 5,1±0,3 Gj.sn. 42,7±27,7 24,2±25,5 12,6±18,8 5,0±3,9 16

17 B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Frafjordelva lakseførende del Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet1, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m 2. For tetthet1 og tetthet2 er standardavvik angitt i parentes.. ÅR Dato Ant. stasjoner Areal, m LAKS 0+ Utbredelse Tetthet 1 13,2(3,4) 20,6(3,8) 17,0(1,6) 15,9(1,7) 7,2(1,1) 55,8(5,9) 42,8(3,7) Tetthet 2 10,9(13,3) 21,3(18,1) 17,2(19,7) 16,6(9,6) 7,3(6,6) 59,7(41,3) 42,7(27,7) Median 4,5 21,6 11,1 17,2 4,9 57,1 31,7 Min. tetthet ,0 0,9 15,6 11,3 Max. tetthet 38,2 64,6 65,6 30,8 22,9 164,5 95,0 LAKS 1+ Utbredelse Tetthet 1 0 4,4(0,9) 4,2(0,1) 13,1(0,9) 3,1(0,2) 14,7(1,0) 23,9(1,8) Tetthet 2 0 4,9(5,6) 4,7(2,8) 13,8(8,1) 3,5(3,0) 15,5(7,0) 24,2(25,5) Median 0 2,7 4,2 17,4 2,5 16,7 13,4 Min. tetthet 0 0 1,3 4,0 0 5,4 0,8 Max. tetthet 0 15,5 10,8 26,2 10,7 28,1 75,1 ØRRET 0+ Utbredelse Tetthet 1 26,4(1,6) 18,2(1,1) 5,3(0,4) 5,9(1,0) 6,0(0,5) 5,5(0,6) 12,7(1,9) Tetthet 2 30,1(29,5) 20,6(23,5) 6,0(4,8) 6,9(8,4) 7,1(9,2) 6,0(11,0) 12,6(18,8) Median 19,5 9,0 5,0 4,6 2,9 2,6 5,2 Min. tetthet 1,4 1, Max. tetthet 104,6 68,4 14,8 23,4 30,5 38,4 58,1 ØRRET 1+ Utbredelse Tetthet 1 9,1(0,7) 12,7(0,6) 8,9(0,6) 6,8(0,5) 2,8(0,4) 5,0(0,3) 5,1(0,3) Tetthet 2 9,8(7,5) 13,8(12,6) 9,6(6,2) 7,2(6,5) 3,5(2,8) 5,2(4,0) 5,0(3,9) Median 9,1 9,2 8,1 5,8 2,7 5,0 4,5 Min. tetthet 0 1,7 1,6 0, ,0 Max. tetthet 29,7 42,1 21,0 22,5 9,4 12,8 13,0 17

18 B.3. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks i ulike deler av Frafjordelva i N er antall undersøkte individer. Stasjon Aug 1994 Aug 1995 Aug 1996 Aug 1997 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N 1-2 Brådlandsåna ±1 2 41± Måna 36±2 2 34± ± ± Ovenfor Molaugvatn 37± ± ± ± Molaugvatn-munningen 40± ± ± ± Frafjordelva 40± ± ± ±4 177 Stasjon Aug 1998 Aug 1999 Aug 2000 x±sd N x±sd N x±sd N 1-2 Brådlandsåna 42±3 9 44± ± Måna 45± ± ± Ovenfor Molaugvatn 42± ± ± Molaugvatn-munningen 43± ± ± Frafjordelva 43± ± ±3 371 B.4. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ørret i ulike deler av Frafjordelva i N er antall undersøkte individer. Stasjon Aug 1994 Aug 1995 Aug 1996 Aug 1997 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N 1-2 Brådlandsåna 29±5 7 35± ±4 5 38± Måna 37± ± ± ± Ovenfor Molaugvatn 37± ± ± ± Molaugvatn-munningen 37± ± ± ± Frafjordelva 37± ± ± ±5 67 Stasjon Aug 1998 Aug 1999 Aug 2000 x±sd N x±sd N x±sd N 1-2 Brådlandsåna 47±3 7 46±7 9 38± Måna 47±3 6 45±5 6 39± Ovenfor Molaugvatn 47± ± ± Molaugvatn-munningen 53±3 7 54±7 5 45± Frafjordelva 47± ± ±