83 20,6(3,8) 21,3(18,1) 21,6

Transkript

1 Vedlegg B.. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Frafjordelva - lakseførende del Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthetl er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (9). Tetthet er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthetl, tetthet, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. m. For tetthet og tetthet er standardavvik angitt i parentes. ÅR Dato Ant. stasjoner Areal, m s..-7.s..-.s LAKS + Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet 7,(,),9(,),,,(,),(,),, 9 7,(,) 7,(9,7),,,9(,7),(9,) 7,,, 7,(,) 7,(,),9,9,9 LAKS >+ Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet 7,(,9),9(,),7,,(,),7(,),,,,(,9),(,) 7,,, 9,(,),(,),,7 ØRRET + Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet,(,),(9,) 9,,,,(,),(,) 9,,7,,(,),(,),, 9,9(,),9(,),,,(,) 7,(9,),9, ØRRET >+ Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet 9 9,(,7) 9,(7,) 9, 9,7,7(,),(,) 9,,7,,9(,) 9,(,),,,,(,) 7,(,),,9, 9,(,),(,),7 9,

2 ESPEDALSELVA Koordinator: R. Hartvigsen, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Tungasletta,7 Trondheim Innhold l Områdebeskrivelse... Vannkjemi Innledning Materiale og metoder Resultater og diskusjon... Fisk...7. Resultater og diskusjon Bunndyr Innledning Materiale og metoder Resultater og diskusjon Samlet vurdering Vedlegg...9

3 l Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Vassdragsnr: Fylke: Areal, nedbørfelt: Regulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Kalket siden: Anadrom strekning: Laks: rret:, Rogaland km Innsjøkalking frå juni 99. Kalkdoser i hovedelva ved utløpet av Espedalsvatn og i sidevassdraget Vinddøla i drift frå våren/ sommeren 99. ca. km, endepunkt Lona km oppstrøms Espedalsvatnendepunkt Røssdalsvatn Espedalselva ligger i Forsand og Gjesdal kommuner i Rogaland. Vassdraget består av to grener, Vinddalen og Røssdalen/Indredalen, som møtes ovenfor Espedalsvatnet, sentralt i hoveddalføret. Vinddøla drenerer den nordlige delen av feltet. Elva som følger Indredalen/Røssdalen drenerer størst areal. Flere vann i nordøst blir drenert via Fossåna. Øverst i Fossåna ligger Vassleia som opprinnelig var Espedalselvas største innsjø. Vannet er imidlertid demmet opp og overført østover. Espedalsvatn er således i dag nedbørfeltets største innsjø med et areal på ca.,7 km. Frå utløpet av Espedalsvatn renner hovedelva sørvestover, først i rolige partier, seinere også i stryk. Bergrunnen består hovedsakelig av ulike gneiser. Løsmassedekket er stedvis mektig, som f.eks. frontavsetningen som demmer opp Espedalsvatn. Både i Vinddalen og Røssdalen finnes også større løsmasseavsetninger. Bebyggelsen går inn til østenden av Espedalsvatn. Nedre deler av Røssdalen er sterkt preget av sauebeiting. Et stort myrområde i Vinddalen er oppdyrket. Totalt er det ca. da jordbruksareal i drift i nedslagsfeltet (NOU 99).. Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksestammen er truet. Vannkvalitetsmål ph, i smoltifiseringsperioden (IS.feb.- IS.juni) og ph, resten av året Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Kalkingstrategi: vatn i nedbørfeltet kalket i juni 99. Ytterligere vatn kalket sommeren 99. Kalkdoserer i hovedelva ved utløpet av Espedalsvatn samt en enkel kalkdoserer i sidevassdraget Vinddøla i drift frå våren/sommeren 99. Espedalselva T Kalkdoserere Figur.. Espedalselva, oversikt over vassdraget.

4 Vannkjemi Forfatter: R. Hartvigsen (NINA) Medarbeider: Asbjørn Nygård, Forsand.. Innledning Espedalselva har vært inkludert i DN/NINAs program for vannkjemisk overvåking av norske vassdrag ("Elveserien") i perioden 97-99, og Etter dette har vassdraget blitt kalket, og har vært overvåket siden 99 innefor programmet "Store kalkingsprosjekter". Det vannkjemiske programmet har i hele perioden fra 97 inkludert en målestasjon i vassdragets utløp (nåværende st. Espedalselva ved Helle). Overvåkingen av vannkjemi har i 99 omfattet fem stasjoner. Stasjonsnettet har vært uforandret siden 99. Kalkdoseringsanlegget i hovedelva ble i 997 styrt etter en modifisert vannføringskurve utarbeidet for sidevassdraget Frafjordelva. Det benyttes kalksteinsmel (% CaCC>) fra Miljøkalk AD. Kalktypen har en beregnet oppløselighet på 7%.. Materiale og metoder I 99 ble det samlet inn prøver fra følgende stasjoner: st. l Vindøla nedstrøms kalkdoserer, st. Espedalsvatn innløp, st. Espedalsvatn utløp, st. Espedalselva nedstrøms kalkdoserer og st. Espedalselvas utløp til Høgsfjorden ved Helle. Det ble samlet inn og analysert totalt prøver. Prøvene er samlet inn av lokal prøvetaker, og analysert ved NINAs analyselaboratorium etter metoder beskrevet av Schartau og Nøst (99) og Nøst og Schartau (99). På st. l hvor driften av det ene kalkdoseringsanlegget overvåkes, har det vært innhentet prøver hver andre uke som har blitt analysert for ph, akalinitet og kalsium. På st. hvor driften av det andre kalkdoseringsanlegget overvåkes har det vært hentet inn prøver hver uke som er blitt analysert for ph, og i tillegg har alkalinitet og kalsium blitt analysert hver andre uke. Utviklingen i ph har også vært fulgt med ukentlige prøver fra st. som representerer bidraget fra vassdragets største innsjø. På samme stasjon ble det også hentet inn månedlige prøver som ble analysert for ph, alkalinitet, kalsium. Prøvene fra st. ble analysert for ph, alkalinitet og kalsium. St. er hovedstasjonen for vannkjemisk overvåking i vassdraget, og her ble prøvene analysert for ph, alkalinitet, kalsium, magnesium, natrium, kalium, sulfat, klorid, nitrat, aluminiumsfraksjoner, TOC og næringssalter (nitrogen og fosfor). Vannets syrenøytraliserende evne (ANC) ble også beregnet på denne stasjonen. svingningene i ph i perioden januar - februar (vedlegg l primærdata vannkjemi). På stasjon varierte ph mellom, og, (medianverdi,). Lavest ph ble målt i perioden januar - februar, men selv i denne perioden kom ikke ph under,. På stasjonene og varierte ph tilsvarende som på stasjon (figur.). Vannkvalitetsmålet for vassdraget er ph, i snioltifiseringsperioden (februar - juni) og ph, resten av året. Jevnt over kan man si at målet med en jevn ph på, i smoltifiseringsperioden ikke helt er oppnådd. Når det gjelder en ph på, resten av året er målet klart innenfor rekkevidde, særlig fordi variasjonen i ph blir mindre etter hvert for de fleste stasjoner med unntak av stasjon. Dype fall i ph på stasjon l kan indikere at kalkdoseringsanlegget ikke fungerer optimalt. Innholdet av kalsium var relativt lavt både på ukalkede og kalkede lokaliteter (figur.). Høyest kalsium innhold var det på stasjonene nedstrøms kalkdosererne, med størst variasjon på stasjon. Kalsium-innholdet var noe høyere på stasjon enn på de tre andre ukalkede stasjonene, en tendens som var lik den for 997 (Hartvigsen, 99). Tilsvarende ble det målt størst variasjon i alkalinitet på stasjon l (-7, mekv/), mens for de andre stasjonene varierte alkaliniteten stort sett mellom -7 mekv/ (primærdata vedlegg ). Detaljer i forekomsten av Tr-Al og uorganisk monomert aluminium (Um-Al) for 99 er vist i figur. for stasjon. Som det fremgår av figuren varierte forekomsten av Tr-Al mellom og 7 mg/, mens forekomsten av Um-Al varierte mellom O og mg/. Dette er på om lag samme nivå som i 997. En bedring i vannkvaliteten kan skyldes en reduksjon i tilførslene av forsurede forbindelser, men den innsjøkalking som har vært foretatt samt etablering av kalkdoserere er også av betydning. Også i 99 er det klare indikasjoner på en betydelig forbedring i vannkvaliteten (figur..) i form av en høyere og jevnere ph.. Resultater og diskusjon Espedalselva har gjennomgått perioder med stor variasjon i ph, og noen år med svært lav ph, f.eks 9 og 99 (figur.). Dataene tyder imidlertid på at det har vært en forbedring i vannkvaliteten etter at man startet kalking av vassdraget. Målinger av mengden av totalt syrereaktivt aluminium (Tr-Al) startet først i 9 på stasjon, og i de første årene var det stor variasjon sammenlignet med senere (figur.). Målingene for perioden tyder på at innholdet av Tr-Al går ned, og at det blir mindre variasjon i innhold utover i 9-årene (figur..) Størst variasjon i ph ble målt på stasjon l nedenfor kalkdoserer (figur..). Her varierte ph mellom, og 7,, med de største

5 7, Espedalselva stasjon,,.., Fig... Variasjon i ph på stasjon i Espedalselva i perioden Merk: i perioden ble det ikke tatt vannprøver. Merk: enkelte år er i begrenset grad undersøkt, dette gjelder 97, 9, 97, 99, 99. År Espedalselva, lok. Espedalselva ved Helle År Figur.. Variasjon i totalt syrereaktivt aluminium (Tr-Al) på stasjon i Espedalselva i perioden 9-99, samt variasjon i uorganisk monomert aluminium (Um-Al) på samme stasjon i perioden Merk: i noen år har det vært foretatt svært få målinger av Tr-Al, dette gjelder årene 9, 9, 97, 99, 99. Espedalselva, lok. Vindøla, jan- feb- mår- apr- mai- jun- jul- aug- sep- okt- okt- nov Måned Espedalselva, lok. Espedalsvatnet innløpet jan- feb- mår- apr- mai- jun- jul- aug- sep- okt- okt- nov- des- jan Måned Fig... Variasjonen i ph og kalsium på stasjoner i Espedalselva i 99. Merk: det er ulike skala på y-aksene (både primær- og sekundær-aksene).

6 Espedalselva, lok. Espedalsvatnet utløpet Fig... forts. T, -,,9, jan- feb- mår- apr- mai- jun- jul- aug- sep- okt- okt- nov- des- Jan Måned Espedalselva, lok. Espedalselva nedenfor kalkdoserer jan- feb- mår- apr- mai- jun- jul- aug- sep- okt- okt- nov- des- Jan Måned Espedalselva, lok. Espedalselva ved Helle, jan- feb- mår- apr- mai- jun- jul- aug- sep- okt- nov- des- jan Måned Espedalselva, lok. Espedalselva ved Helle o jan-9 feb-9 mår 9 apr-9 mai-9 jun-9 jul-9 aug-9 sep-9 okt-9 okt-9 nov-9 des-9 jan-99 Måned Fig... Variasjonen i totalt syrereaktivt aluminium (Tr-Al) og uorganisk monomert aluminium (Um-Al) for st. i Espedalselva i 99.

7 Fisk Forfatter: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) Medarbeidere: Hans Mack Berger, Jarl Koksvik, Terje Nøst, Karstein Hårsaker og Einar Kleiven. Innledning I forbindelse med kalkingstiltakene i Espedalselva startet NINA en overvåking av ungfiskbestandene av laks og ørret i 99 (Larsen 99). Dette er videreført etter samme opplegg i Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på stasjoner i lakseførende del av vassdraget i september 99 (vedlegg B.l). Stasjon - ligger ovenfor Espedalsvatn, stasjon -7 mellom utløpet av Espedalsvatn og Byrkjeland og stasjon - mellom Byrkjeland og Helle (figur.). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (9) og Bohlin et al. (99) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (+) og eldre ungfisk (>+). Tettheten er beregnet som: Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthetl) Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. m, og vist i vedlegg B.l og B. som også oppgir standardavviket for tetthet l og tetthet.. Resultater og diskusjon Laks Det ble fanget laksyngel på 9 % av stasjonene i 99, og yngel manglet bare på stasjonen ovenfor Lona. Eldre laksunger derimot ble fanget på alle stasjonene. Dette er det samme resultatet som i 997, da det skjedde en økning i utbredelsen sammenlignet med tidligere år (vedlegg B.). Det ble ikke funnet laksunger ovenfor Espedalsvatn i 99 eller 99-9 (Persson 99, Fylkesmannen i Rogaland upubl. materiale), og det ble antatt at vannet var for surt for reproduksjon av laks. Frå 99 er det årlig fanget laksyngel, men i svært varierende antall ovenfor Espedalsvatn (figur.). 99 var tettheten av laksyngel størst ved Byrkjeland i nedre del av vassdraget (7 individer pr. m på stasjon ). Tetthetl av laksyngel var, individer pr. m. Dette var en liten økning i forhold til 99 og 997, men fortsatt vesentlig lavere enn i 99. Dette kommer av et lavere antall yngel i øvre og midtre deler av vassdraget, mens det i nedre del derimot er like høy tetthet av laksyngel i 99 som i 99 (figur.). Det er imidlertid vanskelig å bedømme hva som skyldes en endring i vannkvaliteten og hvor mye utsettingene av yngel betyr i vassdraget. For eldre laksunger har det vært en svak økning i tetthet i løpet av 99-tallet, selv om det i 99 var en mindre nedgang sammenlignet med året før. Tetthetl i 99 var, individer pr. m (figur.). Det har vært sått ut ca laksyngel årlig i Espedalsvassdraget i 9-. Utsettingene opphørte i forbindelse med økende forsuring i vassdraget, men Espedal elveeigarlag startet med utsetting igjen frå er det sått ut ca laksyngel hvert år. 99 ble all yngelen spredt nedenfor Espedalsvatn. 99 og 997 ble ca yngel sått ut på samme strekning som i 99, mens resten ble satt ut ovenfor Espedalsvatnet. Det ser ikke ut til at utsettingene har hatt noen vesentlig effekt på tettheten av laksyngel i 99 og 997 når vi sammenligner med nivået i 99-9 (figur.). 99 derimot var det en økning i yngeltetthet som kan være en direkte effekt av utsettingene og/eller større overlevelse i forbindelse med kalkingstiltaket. På grunn av mangel på hunnfisk ble det bare lagt inn rogn i klekkeriet i 997/9. Det ble påvist metallakkumulering på gjellene til laks i sparsomme eller særskilt sparsomme mengder i epitelet hos - % av laksen i (Kvellestad & Larsen 999). Hos ørret ble det funnet slik metallakkumulering på henholdsvis og % av fisken i 99 og 997, men ikke på noen av de undersøkte fiskene i 99. Resultatene av den histologiske undersøkelsen kan indikere en dårligere vannkvalitet for fisk i 99 og 997 sammenlignet med 99. Et vet foreløpig ikke hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå. Det er likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet som blir påvist med histokjemiske metoder er et uttrykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet. Laksungene varierte i størrelse fra til mm i september 99 (figur.). Årsyngelen var gjennomsnittlig mm, og veksten var omlag som i de siste to årene eller litt bedre enn i 997 når man tar hensyn til fisketidspunktet (tabell.). Lengden av ett-årige laksunger var 9 mm (tabell.). Veksten er moderat, og enkelte av laksungene vil vandre ut som to-årig smolt. Flertallet av laksungene vil likevel stå tre år på elva før utvandring. Fordelingen mellom ett- og to-årige laksunger var henholdsvis 9 og % i 99. Begrepet eldre laksunger vil derfor omfatte både ett- og to-årige laksunger i Espedalselva. Ørret Det ble fanget ørretyngel på 7 % av stasjonene i Espedalselva, og tettheten var lav i hele vassdraget (- individer pr. m ). 7

8 Espedalselva o Q. tn - Figur.. Tetthetl pr. m z av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Espedalselva i Stasjon -: Lona-Espedalsvatn, stasjon -7: Espedalsvatn-Byrkjeland og stasjon -: Byrkjeland-Helle. - - Espedalselva... o - >i+ o+ Laks Ørret CM S o. JaJ vi if = as - i i i i i i i \ l l l i l l Figur.. Tetthetl pr. m av laks og ørret i lakseførende del av Espedalselva i Data frå 99: Persson (99), 99: Fylkesmannen i Rogaland (upubl. materiale) og 99: Helgøy & Enge (99).

9 -, 9 - ESPEDALSELVA LAKS (N = 7) O - J l llllillll.l. 7 9 > LENGDE (MM) Figur.. Lengdefordeling av laks frå lakseførende del av Espedalselva i september 99. Tabell.. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks i ulike deler av Espedalselva i N er antall undersøkte individer. Stasjon AUG x±sd 99 N AUG x±sd 99 N OKT x±sd 997 N OKT x±sd 99 N - Lona-Espedalsvatn - 7 Espedalsvatn-Byrkjeland -llbyrkjeland-helle - Espedalselva ± 7± ± ± ± ± ± 9± 9 ± ± 7± 7± 9 ± ± 9± ± Tabell.. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Espedalselva i 99. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer. + + ESPEDALSELVA x±sd N x±sd N LAKS SEP99 ± 9± ØRRET SEP 99* ±7 99± + + x±sd N x±sd N ± * Tillegg: + ørret: mm (N=l) Tetthetl av ørretyngel og eldre ørretunger var henholdsvis, og, individer pr. m. Dette var omlag samme yngeltetthet som det har vært i de siste årene i alle deler av vassdraget (figur. og.). Eldre ørretunger ble fanget på % av stasjonene. Det var lav tetthet på de fleste stasjonene, og høyest tetthet var det i øvre del av vassdraget i nærheten av Espedalsvatnet og Lona med henholdsvis og individer pr. m på stasjon og l. Tettheten av eldre ørretunger har ikke endret seg vesentlig på 99-tallet, og i motsetning til laksen, som ser ut til å øke noe, er det heller en svakt avtagende tendens for tettheten av eldre ørretunger. veksten var noe bedre sammenlignet med 997 når man tar hensyn til fisketidspunktet (tabell.). Lengden av ett-årige ørretunger var 99 mm (tabell.). Veksten er moderat i Espedalselva, og bare enkelte ørret vil være store nok til å vandre ut som to-årig smolt frå midtre og nedre deler av vassdraget. Den største andelen av utvandrende fisk vil være tre-årig smolt. Fordelingen mellom +, +, + og + ørret var henholdsvis 9,, 7 og % i 99. Begrepet eldre ørretunger omfatter derfor i hovedsak ett- og to-årige ørretunger, men med innslag av tre- og fire-årige individer i øvre del av elva. Ørretungene varierte i størrelse fra til 7 mm i september 99 (figur.). Årsyngelen var gjennomsnittlig 7 mm, og 9

10 -, 9 - * 7 - LH j - ESPEDALSELVA ØRRET (N = ) l < O 7 9 > LENGDE (MM) Figur.. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Espedalselva i september 99. Tabell.. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ørret i ulike deler av N er antall undersøkte individer. Espedalselva i Stasjon AUG x±sd 99 N AUG x±sd 99 N OKT x±sd 997 N OKT x±sd 99 N - Lona-Espedalsvatn - 7 Espedalsvatn-Byrkjeland -llbyrkjeland-helle - Espedalselva ± ± ± 9± 9 9 7± 7±7 ± ± 7 9± ±7 ± ± 9±7 ±7 7±9 7 Andre arter Av andre arter er det bare funnet ål i Espedalselva. 99 ble et mindre antall observert på to av stasjonene ovenfor Espedalsvatnet. 9

11 Bunndyr Prosjektledere: Arne Fjellheim og Gunnar G. Raddum, LFI, Zoologisk Institutt, Universitetet i Bergen, Allégt., 7 Bergen.. Innledning Bunndyrovervåkingen i Espedalselva ble startet våren 99. Det er valgt ut stasjoner som skal overvåkes annet hvert år, vår og høst. (Tabell.). Fem av disse stasjonene er ukalkete referansestasjoner, resten er kalket. En av referansestasjonene ligger i Vindøla oppstrøms kalkdosereren, de øvrige ligger i ukalkete sidebekker. Hensikten med undersøkelsene er å overvåke utviklingen av bunndyrsamfunnene i vassdraget med hensyn forsuringsskade og biologisk mangfold. En sammenligning med data fra Espedalselva i forbindelse med Verneplan i august 99 (Raddum & Fjellheim 99) viser at vassdraget den gang hadde lavere artsmangfold. Det ble i 99 registrert l døgnflueart, 9 steinfluearter, og 7 arter/slekter av vårfluer på bunndyrstasjoner. Innslaget av forsuringssensitive dyr var også lavere og gjennomsnitts forsuringsindeks (indeks ) for alle stasjonene var, mot,9 i 99. Selv om stasjonsnettet var noe forskjellig, er kalkingen av vassdraget sannsynligvis hovedårsaken til at det ble registrert mindre skader på bunndyrsamfunnene i vassdraget i 99. Overvåking av andre kalkete vassdrag i Rogaland viser at det på sikt skjer en betydelig bedring av mangfoldet av bunndyrarter (Fjellheim & Raddum 99). Vi forventer derfor at kalkingen av Espedalselva vil gi respons i form av økt artsdiversitet av sensitive bunndyr i de kommende år. Tabell.. Oversikt over stasjonsnettet for bunndyrinnsamling i Espedalselva. Stasjonsnr. UTM Kartblad St. IR St. St. R St. R St. R St. St. 7 St. R St. 9 St. Vindøla før kalking Vindøla etter kalking Innløp Lona Kvernaskaret Tofribekken Innløp Espedalsvatn Utløp Espedalsvatnet Bekk ved Kleppa Espedalselva ved Kleppa Espedalselva ved utløp IV IV IV IV IV IV IV I I I R: Referansestasjon. Materiale og metoder Det innsamlede materialet består av kvalitative prøver tatt hver vår og høst etter metodikk beskrevet av Frost et al. (97). Prøvene ble innsamlet med en hov, maskevidde mm. Prøvene konserveres på etanol og er senere sortert og artsbestemt under lupe. Forsuringsindeksene er beregnet etter Fjellheim & Raddum (99) og Kroglund et al. (99). Verdien l viser et bunndyrsamfunn som ikke er forsuringsskadet, mens verdien O viser et sterkt skadet samfunn.. Resultater og diskusjon Det ble registrert døgnfluearter, steinfluearter, og arter/ slekter av vårfluer i Espedalselva i 99 (Appendiks tabell C l og C). Ti av de registrerte arter/grupper av bunndyr er sensitive overfor forsuring (Fjellheim & Raddum 99). I 99 var skadene på bunndyrsamfunnene små i de kalkete delene av vassdraget. Referansestasjonene hadde noe lavere indeksverdier. I Vindøla oppstrøms kalkdosereren ble det ikke registrert forsuringssensitive bunndyr. Det var også store forskjeller i artsmangfold mellom de kalkete stasjoner og referansestasjonene. Eksempelvis ble det om våren registrert tre vårfluearter i de ukalkete lokalitetene og arter i den delen av vassdraget som er kalket. -, t, -E, e, O!, ^ t, g, H l, n Espedal, Indeks V 9 H 9 Espedal, Indeks V 9 H 9 l Kalket Referanse > Kalket l Referanse Figur.. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for stasjonene i Espedalselva i 99. 9

12 Samlet vurdering Vannkjemi Vannkvalitetsmålet for Espedalselva er ph, i perioden februarjuni, og ph, resten av året. Det er klart en forbedring i vannkvaliteten i Espedalselva etter at kalking har blitt iverksatt. Parallelt med en økning i ph har det vært en reduksjon i konsentrasjonen av totalt syrereaktivt aluminium og uorganisk monomert aluminium. Målingene av ph på hovedstasjonen i vassdraget indikerer en ph på jevnt over, hele året. På de andre stasjonene er det en periode med ph under, i januarmars. Kalkingsmålet er derfor ikke enda oppnådd for vassdraget, men det er klart innenfor rekkevidde. Det kan være nødvendig å se litt i detalj på hvordan kalkdosererne fungerer. Det ble fanget laksyngel på 9 % av stasjonene i 99, og yngel manglet bare på stasjonen ovenfor Lona. Eldre laksunger derimot ble fanget på alle stasjonene. Dette er det samme resultatet som i 997, da det skjedde en økning i utbredelsen sammenlignet med tidligere år. 99 var tettheten av laksyngel størst ved Byrkjeland i nedre del av vassdraget (7 individer pr. m på stasjon ). Tetthetl av laksyngel var individer pr. m. Dette var en liten økning i forhold til 99 og 997, men fortsatt vesentlig lavere enn i 99. Resultatene av de histologiske undersøkelsene av gjeller fra laks og ørret indikerer en dårligere vannkvalitet for fisk i 99 og 997 sammenlignet med 99, og dette kan forklare den variable tettheten mellom år. Det er imidlertid vanskelig å bedømme hva som skyldes en endring i vannkvaliteten og hvor mye utsettingene av yngel betyr i vassdraget. For eldre laksunger har det vært en svak økning i tetthet i løpet av 99-tallet. Tettheten av ørretyngel og eldre ørretunger var lav i hele vassdraget. Det var omlag samme yngeltetthet som det har vært i de siste årene i alle deler av vassdraget. Tettheten av eldre ørretunger har ikke endret seg vesentlig på 99-tallet, og i motsetning til laksen, som ser ut til å øke noe, er det heller en svakt avtagende tendens for tettheten av eldre ørretunger. Bunndyr I 99 var skadene på bunndyrsamfunnene små i de kalkete delene av Espedalselva. Referansestasjonene hadde noe lavere indeksverdier. En sammenligning med data fra undersøkelsene i forbindelse med Verneplan i 99 viser at vassdraget den gang hadde lavere artsmangfold. Selv om stasjonsnettet var noe forskjellig, er kalkingen av vassdraget sannsynligvis hovedårsaken til at det ble registrert mindre skader på bunndyrsamfunnene i vassdraget i 99. Vi forventer at fortsatt kalking av Espedalselva vil gi respons i form av økt artsdiversitet av sensitive bunndyr i de kommende år. Referanser Bohlin, T. 9. Kvantitativt elfiske efter lax och oring - synpunkter och rekommendationer. - Information från Sotvattenslaboratoriet, Drottningholm. Rapport 9-. s. Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, SJ. 99. Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 7: 9-. Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 99. Benthic animal response after liming of three south Norwegian rivers. - Water Air and SoilPollution:9-9. Fjellheim, A: & Raddum, G. G. (99). Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment, 9, 7-. Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E. (97). Evaluation of akicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool., 9, 7-7. Hartvigsen, R. 99. Espedalselva. I: Direktoratet for Naturforvaltning, Kalking av vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 997. DN-notat 99-. s.-. Helgøy, S. & Enge, E. 99. Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat /9. 7 s. Kroglund, F, Hesthagen, T, Hindar, A., Raddum, G. G., Gausen, D. & Sandøy, S. 99. Sur nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og tiltak. DN Rapport nr Kvellestad, A. & Larsen, B.M Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport. Larsen, B.M. 99. Espedalselva. Fiskeundersøkelser. - S. - i: Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 99. DN-notat 99-. Nøst, T. & Schartau, A. K. L. 99. Audna. Vannkjemi. I: kalking av vann og vassdrag. Overvåking av større prosjketer 99. FoU-årsrapporter 99. DN-notat nr. -99: -9 Persson, U. 99. Tetthetsregistreringer av laks og aure i Rogalandsvassdrag, Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-rapport /9. 99 s. Raddum, G. G & Fjellheim, A. 99. Verneplan IV: Ferskvannsbiologisk vurdering av vassdrag i Rogaland. Lab. for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, Bergen. Rapport nr. 9. Schartau, A. K. L. 99. Audna. Vannkjemi. I: Kalking av vann og vassdrag. FoU-årsrapporter 99. DN-notat nr. -99: -. Schartau, A.K.L. & Larsen, B.M. 99. Espedalselva. - I: Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 99. DN-notat. [Manuskript]. Schartau, A.K.L. & Larsen, B.M Espedalselva. - S. 7- i: Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 99. DN-notat

13 ^^^V ^i!^^^ Primærdata - vannkjemi 99 Vedlegg A. l Espedalselva lok. Vindøla Prøvedato PH Alk- uekv/ Ca Mg Na K Sulfat Klorid Nitrat Silisium Tr-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC mg/ mg/ mg/ mg/ mgso/l mg/ ug/lno-n mg/lsi ug/ ug/ ug/i ug/ jig/ mgc/ Snitt St.avvik Median Min Maks

14 Espedalselva lok. innløpet Espedalsvannet Prøvedato PH Alk- jiekv/ Ca Mg Na K Sulfat Klorid Nitrat Silisium Tr-Al Tm-AI Om-Al Um-Al Pk-Al TOC mg/ mg/ mg/ mg/ mgso/l mg/ ug/lno-n mg/lsi ug/ Mg/ ug/ ug/i ug/ mgc/ to Snitt St.avvik Median Min Maks Maks

15 Espedalselva lok. utløpet Espedalsvatn (ovenfor kalkdoserer) Prøvedato ph Alk- Ca Mg Na K Sulfat Klorid Nitrat Silisium Tr-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC uekv/ mg/ mg/ mg/ mg/ mgso/l mg/ ug/lno-n mg/lsi ug/ ug/ ug/ ug/ ug/ mgc/

16 Espedalselva lok. forts. Prøvedato PH Alk- uekv/ Ca Mg Nå K Sulfat Klorid Nitrat Silisium Tr-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC mg/ mg/ mg/ mg/i mgso/l mg/ ug/lno-n mg/lsi ug/ ug/ ug/ fig/ ug/i mgc/ e Snitt St.avvik Median Min Maks Espedalselva lok. Løland (nedenfor kalkdoserer) Prøvedato PH Alk- uekv/ Ca Mg Na K mg/ mg/ mg/ mg/ Sulfat Klorid Nitrat Silisium Tr-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC mgso/l mg/ ug/lno-n mg/lsi ug/ ug/ ug/ ug/ ug/ mgc/

17 Espedalselva lok. forts. Prøvedato ph Alk- uekv/ Ca Mg Na K Sulfat Klorid Nitrat Silisium Tr-Al Tm-Al Om-AI Um-Al Pk-Al TOC mg/ mg/ mg/i mg/ mgso/l mg/ ug/lno-n mg/lsi ug/ ug/ ug/ ug/ ug/ mgc/ Snitt Stavvik Median Min Maks

18 Espedalselva lok. Espedalselva ved Helle Prøvedato Prøve-dato St.avvik Median Min Maks ph Snitt....7 lk- uekv/i Ca mg/l Mg mg/ Nå mg/ K mg/ Sulfat mgso/l Klorid mg/ Nitrat jig/!no-n Silisium mg/lsi Tr-Al Hg/ Tm-Al Hg/ Om-Al fig/ Um-Al fig/ Pk-Al fig/ TOC mgc/ uekv/ ANC TotN u g/ TotP ug/

19 Vedlegg B. Primærdata - fisk Vedlegg B.l. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Espedalselva.9.9. Fangst Beregnet tetthet/ m St. Areal m Laks + >+ Ørret + >+ Laks + >+ Ørret + >+ Andre arter *,7,9,,7,9,,9,,,, 9,, 7,,, 9,,, 7, 9,, 9,, Ål, 7, Ål,,,,,, 7,7,,,9,, - Gj.sn ,±,,±, 7,+,,±,7,±,,±,,±,,±, * Supplerende innsamling av eldre ørret: ved stasjon 9: individer 99

20 Vedlegg B.. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Espedalselva - lakseførende del Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthetl er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (9). Tetthet er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthetl, tetthet, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. m. For tetthetl og tetthet er standardavviket angitt i parentes. ÅR Dato Ant. stasjoner Areal, m 7.-.S LAKS + Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet 9,(,) 9,9(,),,7,7(,),(,), 9,,(,),(9,),, 9,(,) 7,(,), 7, LAKS >+ Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet,(,9),7(,7),, 9,(,),(,), 9,,(,),(9,),9,,,(,),(,7),, 9, ØRRET + Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet,(,),(7,),, 9,(,9),(,),, 7,(,),(,),, 7,(,),(,),, ØRRET >+ Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet 9,(,),(,), 9,,(,),(,),9 9,,(,),(,),,,(,),(,),,

21 Vedlegg C. Primærdata - bunndyr Vedlegg Cl. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Espedalselva..9. Stasjon St. St. St. St. St. St. St. 7 St. St. 9 St. *** **# ** ** ** ** *# ** #* ** ## Gruppe/art Nematoda Oligocheta 9 Acari Ephemeroptera Baetis rhodani Baetis sp. Heptagenia sulphurea Heptagenia fuscogrisea Plecoptera Brachyptera risi Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Amphinemura sp. Protonemura meyeri Leuctra fusca Leuctra sp. Nemouridae indet. Siphonoperla burmeisteri Diura sp. Isoperla sp. Trichoptera Rhyacophila nubila Polycentropus flavomaculatus Plectrocnemia conspersa Hale sus sp. Hydropsyche sp. Hydropsyche siltalai Hydropsyche pellucidula Cyrnus trimaculatus Tinodes waeneri Wormaldia sp. Lepidostoma hirtum Apatania sp. Oxyethira sp. Ithytrichia lammellaris Chironomidae. 9 Chironomidae p. Ceratopogonidae Simulidae. Tipulidae Diptera Coleoptera Collembola Crustacea Chydoridae Harpacticoida Eurycercus lammelatus Ostracoda Fisk ( salmonidae ) Sum 9 Forsuringsindeks Forsuringsindeks *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom

22 Vedlegg C. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Espedalselva.9.9. Stasjon St. St. St. St. St. St. St. 7 St. St. 9 St. ### *** ** ** #* ** ** ** *** Gruppe/art Nematoda Oligocheta Acari Ephemeroptera Baetis rhodani Baetis sp. Heptagenia sulphurea Plecoptera Brachyptera risi Amphinemura borealis 9 Amphinemura sulcicollis Amphinemura sp. Protonemura meyeri Leuctra fusca Leuctra hippopus Leuctra sp. Nemoura cinerea Nemoura sp. Taeniopteryx nebulosa Siphonoperla burmeisteri Diura nanseni Diura sp. Perlodidae indet. Trichoptera Rhyacophila nubila. Rhyacophila nubila p. Polycentropus flavomaculatus Polycentropodidae ind Hydropsyche sp. Hydropsyche siltalai Limnephilidae ind Oxyethira sp. Ithytrichia lammellaris Chironomidae. Chironomidae p. Ceratopogonidae Simulidae. Tipulidae Dixidae Dixella sp. Diptera Coleoptera Collembola Crustacea Cyclopida Chydoridae Harpacticoida Ostracoda Sum 7 Forsuringsindeks Forsuringsindeks *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom

23 JØRPELANDSVASSDRAGET Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Innhold.. Kalking i Hydrologi Stasjonsoversikt....Metode.... Resultater og diskusjon... Samlet vurdering.... Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse.... Vurderinger av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak...

24 . Stasjonsoversikt Vannkjemistasjoner km Fiskestasjoner Figur. Jørpelandselva med prøvetakmgsstasjoner for vannkjemi og fisk

25 Vannkjemi Forfatter: Øyvind Kaste (NIVA) Medarbeider: Anja Skiple Vannkvaliteten i Jørpelandsvassdraget er overvåket siden 99. Før kalkingen ble igangsatt høsten 99 var Jørpelandsvassdraget surt og hadde liten bufferkapasitet mot ytterligere forsuring. Sidevassdraget fra Svortingsvatn var sterkest forsuret, med ph-verdier i underkant av, og høye konsentrasjoner av labilt aluminium. Hovedgrenen fra Liarvatn utgjør omlag 7 % av Jørpelandsvassdraget og er ikke fullt så sur som Svortingsvatn-grenen. Vannkvaliteten i nedre del av hovedvassdraget domineres vanligvis av avrenningen fra Liarvatn, men i perioder med overløp eller tapping fra Svortingsvatn kan blandingsforholdet mellom de to vassdragsgrenene forskyves. Vannprøvene samles inn av Jarle Neverdal, Jørpeland, og analyseres etter standard metoder ved NIVA. Utløp Liarvatn ph-verdiene i utløpet av Liarvatn lå stabilt over, under den manuelle prøvetakingen i 99 (tabell., figur.). De laveste verdiene ble målt om våren (mars mai), mens de lå omkring, i perioden juni - desember. ph-nivået i utløpet av Liarvatn lå generelt noe over det som tidligere er målt på denne lokaliteten. Dette kan skyldes redusert svovelnedfall de senere årene (SFT 99), men også mer optimal kalking av innsjøene oppstrøms kan ha hatt betydning. Konsentrasjonene av labilt aluminium var lave ved alle prøvetakingene i 99 (< ug/l). Utløp Svortingsvatn Den ene prøven som ble analysert i januar 99 viste høy ph (,) og lav konsentrasjon av labilt aluminium (l ug/l). Det er derfor tydelig at kalkingen av Hengjandevatn og Svortingsvatn fortsatt gav god vannkvalitet i utløpsbekken på denne tiden. Stasjonen ble tatt ut av overvåkingsprogrammet fra og med februar 99. Utløp ved Jørpeland Det ble registrert bedre vannkvalitet på den lakseførende strekningen i elva i 99 enn det som er funnet tidligere i overvåkingsperioden. Vannkvaliteten endret seg svært lite fra utløpet av Liarvatn til utløpet ved Jørpeland ved de aktuelle prøvetakingsdatoene. ph-verdiene lå hele tiden over, og det ble ikke registrert konsentrasjoner av labilt aluminium over ug/l (figur.). I og med at det kun er innhentet månedlige stikkprøver, er det imidlertid sannsynlig at vannkvaliteten til tider har vært dårligere enn det som er dokumentert i forbindelse med overvåkingen. Ved de målte aluminiumskonsentrasjonene vil det ikke kunne oppstå skade på laksesmolt i ferskvann og liten eller ingen skade dersom smolten vandrer ut i sjøen rett etter eksponeringen (Hindar et al. 997). Dersom det kommer inn sure sidevassdrag på den lakseførende strekningen, kan imidlertid akkumuleres aluminium på gjellene uten at det måles spesielt høye konsentrasjoner av labilt aluminium i hovedelva (Kroglund et al. 99). I Jørpelandselva er neppe dette noe stort problem; det største sidevassdraget nedenfor Dalavatn (bekken fra Tintusvatn) er dessuten kalket. Tabell.. Middel-, min- og maksverdier Nr. Stasjon 99pH Ca mg/l ALK-E uekv/l LAI Mg/L TOC mg/l ANC uekv/l Utløp Liarvatn Mid,,, Min Mx N Utløp v. Jørpeland Mid Min Mx N,,,,7,7,99,7,,, 9 -,,,9,,7 7 7

26 7, j 7,--,--,--,--,-,, jan-9 - Ut Liarvatn -Jørpeland jan-9 jan-97 jan-9 Figur.. ph-utviklmg. -Jørpeland jan-9 jan-9 jan-97 jan-9 Figur.. Labilt aluminium Fisk Forfatter: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) Medarbeidere: Hans Mack Berger, Jarl Koksvik, Terje Nøst, Karstein Hårsaker og Einar Kleiven. Innledning I forbindelse med kalkingstiltakene i Jørpelandselva startet NINA en overvåking av ungfiskbestandene av laks og ørret i 99 (Larsen 99). Dette er videreført etter samme opplegg i Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 99 (vedlegg B.l). Stasjon - ligger ovenfor Fossen og stasjon - ligger mellom Fossen og utløpet i fjorden (figur.). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (9) og Bohlin et al. (99) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (+) og eldre ungfisk (>+). Tettheten er beregnet som: Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthetl) Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. m, og vist i vedlegg B.l og B. som også oppgir standardavviket for tetthetl og tetthet.. Resultater og diskusjon Laks Det ble fanget laksyngel på 7 % av stasjonene i 99 (vedlegg B.). Alle stasjonene nedenfor Fossen hadde laksyngel, men i lite antall. Det har bare vært sporadisk forekomst av laksyngel tidligere nedenfor Fossen (stasjon -), og i 997 ble det ikke påvist yngel i det hele tatt (figur.). Men tetthetl for strekningen var < individer pr. m også i 99, og det har ikke skjedd noen merkbar endring etter kalking. Det har vært sått ut laksyngel årlig siden 977 i den øvre delen av vassdraget mellom kraftstasjonen Jørpeland II og Fossen. Antall yngel har imidlertid variert betydelig mellom år, og i ble det årlig satt ut mellom og yngel. I 99 var det stor dødelighet i klekkeriet, og bare et par tusen yngel ble sått ut fordelt med noe ovenfor Fossen og resten i nedre del. Tetthetl for stasjon - har variert betydelig mellom år på grunn av størrelsen på utsettingene, men også på grunn av varierende tilslag på utsettingene. I 99 var tetthetl 9 individer pr. m, men nær null i 99 (figur.). 99 var det laksyngel bare på de to nederste stasjonene mot Fossen, og antallet var lavt. Laksyngel er ikke fanget ovenfor Jørpeland II i

27 Jørpelandselva Stasjon - Figur.. Tetthetl pr. m av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Jørpelandselva i Stasjon - : Ovenfor Fossen og stasjon -: Fossen-munningen. noen av årene. I 99 ble det åpnet en fisketrapp forbi Fossen som gjorde det mulig for villfisk å passere under oppgangen høsten 99. løpet av høsten har ca laks passert Fossen (A. Jørpeland pers. komm.), noe som gir forventninger om økt tetthet av laksyngel frå 999. Tetthetl av eldre laksunger på strekningen ovenfor Fossen var, individer pr. m i 99 (figur.). Dette er omlag det samme som i de to siste årene. På strekningen nedenfor Fossen var tetthet l av eldre laksunger lavere enn tidligere år, men tettheten har ikke noe år vært høyere enn individer pr. m (figur.), og forekomsten er tilfeldig. Tetthetl av laksyngel og eldre laksunger for alle stasjonene samlet var henholdsvis, og, individer pr. m i 99 (figur.). Dette er en ubetydelig tetthet, og det er ingen reetablering å spore etter kalking. Det ble påvist metallakkumulering i gjellene både hos laks og ørret i 99-97, men bare i epitelet (Kvellestad & Larsen 999). Andelen laks som hadde slik akkumulering var - % med høyest verdier i 99 og 997. For ørret var andelen - %, og det har vært en avtagende mengde akkumulering frå 99 til 997. Resultatene indikerer en bedre vannkvalitet for fisk i 99 sammenlignet med 99 samtidig som vassdraget gikk fra å være ukalket til første året etter at innsjøene i nedslagsfeltet ble kalket. I 997 var det en bedring for ørreten, men en forverring for laksen, og tendensen er usikker. En vet foreløpig ikke hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå. Det er likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet som blir påvist med histokjemiske metoder er et uttrykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet. Laksungene varierte i størrelse fra 9 til mm i august 99 (figur.). Årsyngelsen var gjennomsnittlig mm, og veksten har vært noe bedre i 99-9 sammenlignet med 99 (tabell.). Lengden av ett-årige laksunger var mm (tabell.). Veksten er god, og en del av laksungene vil vandre ut som toårig smolt. Det er aldersbestemt laksunger opp til + og + i 99, og dette kan bety at en del av bestanden forblir på elva som gyteparr. Materialet i 99 er lite, men fordelingen mellom +, +, + og + laksunger er henholdsvis 7, 9, 7 og 7 %. Begrepet eldre laksunger omfatter i hovedsak ett- og to-årige laksunger, men med forekomst også av eldre årsklasser. Ørret Det ble fanget ørretyngel på alle stasjonene i 99, men i lave tettheter i hele vassdraget (- individer pr. m ). Det har vært små endringer fra år til år i tettheten av ørretyngel på 99- tallet, og det er liten forskjell mellom de to delstrekningene (figur.). Tetthetl av ørretyngel og eldre ørretunger for alle stasjonene samlet var henholdsvis, og, individer pr. m i 99 (figur.). Det er gjennomført omfattende kalkinger i innsjøer i nedslagsfeltet til Jørpelandselva frå 99. Dette har ikke medført noen umiddelbar økning i tettheten av ørret. Det kan skyldes at antall gytefisk både av sjøørret og stasjonær ørret var svært lavt før kalkingen startet, og at det først vil skje en etappevis oppbygging av bestanden ettersom nye generasjoner kommer i gytemoden alder. 9

28 - Jørpelandselva Ørret \ i i i i r l l l l l T Figur.. Tetthetl pr m av laks og ørret i lakseførende del av Jørpelandselva i 99-9 Data frå 99 Fylkesmannen i Rogaland (upubl materiale) og 99 Helgøy & Enge (99) Tabell.. Gjennomsmttslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks i ulike deler av Jørpelandselva N er antall undersøkte individer Stasjon - Ovenfor Fossen - Fossen-munnmgen - Jørpelandselva AUG x±sd 7± ± 7± 99 N 9 AUG x±sd + ± 99 N 7 AUG x±sd ± ± 997 N 7 7 AUG x±sd + ± ± 99 N Tabell.. Gjennomsmttslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Jørpelandselva i 99. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer. + JØRPELANDSELVA x±sd N LAKS AUG99* + ØRRET AUG 99** ± + x±sd N ± ± + + x±sd N x±sd N ± ± * Tillegg: + laks: 9 mm (N=l) ** Tillegg: + ørret: 9± mm (N=), + ørret: 9 mm (N=l) n 7 -l E d O JØRPELANDSELVA LAKS (N = ) 7 9 > LENGDE (MM) Figur. Lengdefordeling av laks frå Jørpelandselva i august 99