Audna. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Nedbør i Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Transkript

1 Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnr: 023.Z Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og Lindesnes kommuner Areal, nedbørfelt: 450 km 2 Vassdragsregulering: Kun i Trylandselva (sideelv): Tryland kraftverk Middelvannføring: Ca 20 m 3 sek -1 Lakseførende strekning: Kalket siden: Kalkingsstrategi Bakgrunn for tiltak: Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: Ca 30 km fra brakkvannssonen ved Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. dalsvassdraget renner gjennom Audnedalen i Audnedal og Lindesnes kommuner. har sitt utspring i Grinheimsvatnet øverst i Audnedalen, renner gjennom Øvre- og Ytre Øydnavatn og munner ut i Sniksfjorden. Av elvas lengde på ca 55 km er den laks- og sjøaureførende strekningen ca. 30 km fra brakkvannssonen ved Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. Store deler av elva er jevnt hellende med grus- og steinbunn, med unntak av relativt kraftige stryk fra Tryland til Gislefoss. Det 450 km 2 store nedbørfeltet er dominert av gneiser og granitter. Trylandselva, som er et sidevassdrag som renner inn i hovedløpet ved Tryland, har vært regulert siden Laksebestanden døde ut på 1970-tallet grunnet forsuring. Å sikre en vannkvalitet som muliggjør reproduksjon av laks og andre organismer. Et langsiktig mål er at fiskebestandene skal opp på et nivå som er naturlig for vassdraget uten forurensning. ph 6,2 i perioden , ph 6,4 i perioden og ph 6,0 resten av året. Kalking med to doseringsanlegg (Stedjan og Tryland) siden 1985, Ytre Øydnavatn ble kalket med 890 tonn kalksteinsmel i 1985, og siden 1994 har det hvert år blitt kalket i ulike innsjøer og bekker i vassdraget. 1.3 Kalking i 2010 Kalkingsdata er innhentet fra Fylkesmannen i Vest- Agder v/miljøvernavdelingen. Kalk benyttet ved de ulike dosererne de siste 5 årene er vist i tabell 1.1. Tabell 1.1 Kalkforbruk (tonn) i i perioden Reell tonnasje for ulike kalktyper anvendt er omregnet til 100% kalk. Det ble benyttet kalktype NK3 ved dosererne og i innsjøene. Tallene i parentes er antall kalkede innsjøer. År Doserer v/ Tryland Doserer v/ Stedjan Sum kalk doserere Innsjøer 181 (19) 234 (25) 206 (26) 198 (23) 155 Sum kalk totalt Det ble i 2010 benyttet ca halvparten så mye kalk ved dosererne som forrige år, noe som skyldes mindre nedbør og lav vannføring. Det har vært en generell nedgang i mengde tilført kalk ved begge doseringsanleggene fra begynnelsen av 1990-tallet. Nedgangen har vært størst ved Tryland hvor det på det meste har vært tilført over 1700 tonn kalk (1994), og ved Stedjan ble det samme år tilført nær 1500 tonn kalk. 1.4 Nedbør i 2010 Meteorologisk stasjon ved Konsmo-Høyland (Figur 1.1) Årsnedbør 2010: 1187 mm Normalt: 1670 mm % av normalen: 71% 1

2 500 Konsmo Høyland normal Vannføring Gaupefoss 2010 mm nedbør m3/s jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 20 0 jan. feb. mars apr. mai juni juli aug. sep. okt. nov. des. Figur 1.1. Månedlig nedbør i 2010 og normal månedsnedbør for perioden ved meteorologisk stasjon ved Konsmo-Høyland (Meteorologisk institutt, 2011). Figur 1.2. Vannføring (døgnverdier) i 2010 ved stasjon Gaupefoss (NVE 2011). I tidligere rapporter har nedbørdata fra stasjon Vigmostad vært presentert. Ettersom data fra denne stasjonen ikke var tilgjengelig, er data fra stasjonen Konsmo-Høyland som ligger lenger opp i nedbørfeltet presentert. 1.5 Stasjonsoversikt Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi, fisk og bunndyr i er vist i figur 1.3. Som vist i figur 1.1 var nedbøren meget høy i oktober. Vannføringen i ved Gaupefoss er vist i figur

3 A B C 15K K Figur 1.3. Nedbørfeltet til, med A) plassering av kalkdoserere og stasjonsnett for vannkjemisk overvåking, B) stasjonsnett for ungfiskundersøkelser og C) stasjonsnett for prøvetaking av bunndyr. 3

4 2 Vannkjemi Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen A Aquateam Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 0504 Oslo 8A 2.1 Innledning Datasammenstilling er gjort av Mona Weideborg, Aquateam. Prøvetaker har vært: Dag Ekeland, kommune. Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske analysene er gjort av Labnett AS. Vannkjemisk overvåking i har pågått årlig siden En evaluering av overvåkingsprogrammet i ble foretatt i 1996 (DN 1996). 3 1 Stedjankalkingsanlegg I hovedvassdraget var det opprinnelig etablert seks stasjoner for vannkjemisk overvåking (L1-L6). Stasjonene L2 og L4 ble tatt ut av programmet i 1995, og det er siden kun periodevis blitt tatt prøver fra disse stasjonene. Stasjon L5 Tryland ble tatt ut fra og med juni Vannkjemien i 2009 er fulgt på tre (L1, L3 og L6) av de seks opprinnelige hovedstasjonene samt sidevassdragene Våråna (stasjon L8A) og Trylandsvassdraget (stasjon L). Alle overvåkingsstasjonene for 2010 er avmerket på figur 1.3. Det ble gjennomført 11 prøvetakingsrunder i denne rapporteringsperioden, og tillegg ble det tatt ukentlige prøver i april og mai på stasjon 6 Melhusfossen. Trylandkalkingsanlegg 2.2 Resultater Resultater for 2010 Resultater fra den manuelle prøvetakingen i 2010 er vist i primærtabellen i vedlegg A. Noen viktige data er også sammenstilt i tabell Kalkdoserer Vannkjemistasjoner Laksens vandringsstopp Figur 1.3. Nedbørfeltet til, med A) plas sering av kalkdoserere og stasjonsnett for vannkjemisk overvåking. 4

5 Tabell 2.1. Sammendrag av vannkvaliteten for fem stasjoner i vassdraget i Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l μekvl/l μg/l mg/l μekv/l 1 Oppstr. kalking Mid 5,9 1, ,8 25 Min 5,5 1, ,8-13 Max 6,3 1, ,8 46 N Audnedal Mid 6,5 2, Min 6,1 1, Max 6,8 3, N Melhusfossen Mid 6,5 2, ,4 92 Min 6,0 1, ,1 55 Max 6,9 5, ,2 171 N a Våråna Mid 5,9 1, Min 4,9 0,6 0 0 Max 6,8 4, N Trylandsvassdraget Mid 5,4 0, Min 5,0 0,7 0 8 Max 5,8 1, N Vannkjemisk måloppnåelse i 2010 ph i overvåkingsstasjonen på Melhusfossen viser at det var få tilfeller med for lav ph i elva i forhold til ph-målene. Det var færre tilfeller av for lav ph enn i Høy sommer-ph skyldes ikke overkalking fra anlegget på Tryland. ph 7,00 6,50 6,00 5,50 Kontinuerlig ph ph-mål lab. ph 01.jan 03.mar 03.mai 03.jul 02.sep 02.nov Figur 2.1. Data fra automatisk ph-overvåkings stasjon i målområdet nederst i ved Melhusfossen. Laboratoriemålinger er markert med kvadrater. phmålet gjennom året er markert Kalkede deler av vassdraget v/melhusfossen (L6) Langtidsutviklingen i vannkvaliteten på stasjon L6 viser at det har skjedd en markert bedring etter at kalkingen startet i 1985 (figur 2.4). Før kalking ble etablert i 1985 lå ph i gjennomsnitt på 5,2, mens fra 1987 og årene frem til 1998 har ph vært høyere enn 6,2 gjennom store deler av året. ph og andre vannkjemiske parametere viste noe større variasjon i perioden , mens det i de seks siste årene igjen har vært en mer stabil vannkvalitet (figur 2.4). ph i 2010 var 6,0-6,9 som tilsvarende året før. Men konsentrasjonene av LAl er fortsatt for høye. Den høyeste målte LAl verdi i 2010 var 27 μg/l (figur 2.4). mellom Audnedal og Tryland, utløp av Øydnavatn (L3) ph lå på 6,1-6,8, litt høyere enn forrige år De målte verdiene i 2010 for kalsium og alkalinitet var litt høyere enn året for. Gjennomsnittlige LAl-verdier var litt høyere (19 μg/l) enn året før (13 μg/l.) Den høyeste målte LAl verdi i 2010 var 38 μg/l. 5

6 2.2.4 Ukalkede deler av vassdraget Oppstrøms kalkdoserer ved Stedjan (L1) På referansestasjonen, oppstrøms kalkdoserer ved Stedjan (L1), har årsgjennomsnittet for ph gjennomgående ligget på ca. 5,0 fra 1985 til 1991 (figur 2.4). Senere har det skjedd en bedring i vannkvaliteten. Fra 1996 fram til og med 2001 lå årsgjennomsnittet for ph omkring 5,5, og har de siste årene økt ytter ligere til 5,8 i 2009 og 5,9 i ph-verdiene i 2010 varierte mellom 5,5 og 6,3. Data for ulike aluminiumsfraksjoner i perioden har ikke vært tilgjengelig for Aquateam. LAl har tidligere stort sett ligget mellom 100 og 250 μg/l og har gradvis gått ned fra omkring 100 μg/l frem til LAl verdiene i 2010 lå mellom 10 til 48 μg/l hvilket var høyere enn forrige år (6 30 μg) Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) var under 20 μekv/l i vårperioden (figur 2.3). Våråna, utløp til Øydnavatn (L8) I øvre del av nedbørfeltet tilføres surt vann fra sidevassdraget Våråna (L8). Årsgjennomsnittet for ph var gjennomgående lavere enn 5,0 fram til og med 1993 (figur 2.3). Etter det har utviklingen i ph vært positiv, men med til dels store svingninger gjennom året. Det legges årlig ut skjellsand i de øvre delene av vassdraget (på grensen mellom Audnedal og Hægebostad). Det skjedde ingen merkbar forandring i vannkvalitet mellom 2009 og Årsgjennomsnittet for ph i 2009 og 2010 var 5,9 (tabell 2.1). Det ble målt tilsvarende kalsium konsentrasjoner, alkalinitet og LAl i 2010 som i 2009 Utviklingen i LAl har generelt vært positiv siden 1988, men med til dels store svingninger gjennom året (figur 2.4). Innholdet av LAl varierte fra 0 til 83 μg/l med et årsgjennomsnitt på 26 μg/l (tabell 2.1). Vannkvaliteten har forbedret seg, men i store deler av året er vannkvaliteten i Våråna fortsatt lite tilfredsstillende for overlevelse av fisk. Tidligere undersøkelser har vist at de til dels store variasjonene i vannkvaliteten i denne delen av vassdraget synes å ha en klar sammenheng med vannføringen. Trylandsvassdraget (L) Vannet i Trylandsvassdraget er meget surt. Årsgjennomsnittet for ph på denne stasjonen har vært ca. 4,8 fram til 1994 og har deretter gradvis økt (figur 2.3). I 2010 varierte ph mellom 4,9 og 6,3 med et årsgjennomsnitt på 5,4 (figur 2.4, tabell 2.1). Dette var litt høyere enn året for da års gjennomsnittet lå på 5,3. Konsentrasjonen av LAl i 2010 var lavere enn året før. I 2010 var årsgjennomsnittet for LAl på 36 μg/l og varierte mellom 8 og 68 μg/l. Vannkvaliteten kan synes å ha forbedret seg siden 1988, men virker å ha stanset noe de siste årene (figur 2.4). Lal (μg/l) ph ANC (uekv/l) 7 6,5 6 5,5 5 nov. 09 feb. 10 mai. 10 aug. 10 nov. 10 feb Melhusfossen Melhusfossen Oppst Stedjan Oppst Stedjan G/M 0 nov. 09 feb. 10 mai. 10 aug. 10 nov. 10 feb. 11 Melhusfossen Oppst Stedjan nov. 09 feb. 10 mai. 10 aug. 10 nov. 10 feb. 11 Figur 2.3. Utvikling av ph, labilt aluminium (LAl) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i 2010 ved referansestasjon (Stedjan) og kalket stasjon Melhusfossen i. G/M: Grenseverdi god/moderat tilstand iht EUs vannrammedirektiv. 6

7 ph Oppstrøms Stedjan (L1), hovedelva Melhusfossen (L6) 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4, LAl (μg/l) ph LAl (μg/l) ,00 7,00 6,00 5,00 Oppstrøms Stedjan (L1) Melhusfossen (L6) , sure sidebekker Trylandsvassdraget (L) Inn. Ø Øynavatn (L8) 4, Trylandsvassdraget (L) Inn. Ø Øynavatn (L8) Figur 2.4. Labilt aluminium (målt som UM-Al eller LAl)) i perioden på stasjon oppstrøms kalkdoserer v/ Stedjan (L1), v/melhusfossen (L6), Våråna/innløp Øvre Øynavatn (L8) og Trylandsvassdraget (L). Dosererkalking startet i 1985, og siden 1994 har det også blitt kalket i bekker og innsjøer i vassdraget. Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. 7

8 3 Fisk Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes, Henning Pavels LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo B 3.1 Innledning Etter kalkingen av i 1985 (doserer på Stedjan og Tryland) og 1994 (innsjø og bekker) har det vært gjort omfattende utsettinger av laks i vassdraget. Fra 1996 til 2002 ble det satt ut startfóret lakseyngel. Disse var fettfinneklippet, noe som gjorde det mulig å skille mellom settefisk og naturlig reprodusert laks. Dette har gjort det mulig å angi omfanget av den naturlige rekrutteringen av laks. Utsettingene opphørte fra og med Kultiveringen baserer seg i dag på utlegging av øyerogn av laks på strekningen oppstrøms Gislefoss. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 11 stasjoner på lakseførende del av vassdraget i november Ti av disse lokalitetene ligger på strekningen fra utløpet av Ytre Øydnavatn til like nedstrøms Melhusfossen og har inngått i undersøkelsen siden 1991 (figur 3.1). I tillegg er det i de senere år fisket på en stasjon som ligger i innløpselven til Øvre Øydnavatn noen 100 m nedstrøms kalkingsan legget. Elven er her delvis kanalisert med store runde stein. Stasjonen er valgt fordi anadrom fisk før eller siden trolig vil vandre opp gjennom Øydnavatna og da kunne komme til å gyte her. 3.2 Resultater Ungfiskundersøkelser Antall laks- og ørretunger fanget i 2010 var relativt lavt, og antallet var for begge arter lavere enn i Totalt ble det fanget 280 laksunger og bare 47 ørretunger (tabell 3.1). Det ble funnet laks- og ørretunger på alle stasjoner. På stasjonen ovenfor Ytre Øydnavatn ble det funnet en laksunge i tillegg til ørret. Ål ble funnet på 2 av stasjonene på lakseførende strekning, mens det ble funnet niøye på 2 lokaliteter. Skrubbeflyndre ble ikke påvist. Figur 3.1. Kart over med lokaliteter for innsamling av fisk. 8

9 Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og beregnet bestandstetthet av laks og ørret på ulike stasjoner i i november Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 Laks Ørret Niøye Skrubbe Ål 0+ eldre 0+ eldre ± 2 15 ± 0,2 4 ± 0,1 2 ± 0,1 Gjsn. 18 ± 8 15 ± 7 4 ± 2 1 ± Laks Tettheten av årsunger (0+) av laks ble beregnet til 17 fisk pr. 100 m 2 (figur 3.2). Tettheten av eldre laksunger, 1+,2+ og 3+, var 15 fisk pr. 100 m 2. De høyeste tetthetene av årsunger ble som tidligere funnet på stasjon 8, men stasjon 1, 5 og 9 hadde også relativt høye tettheter av 0+ (tabell 3.1). De høyeste tetthetene av eldre laksunger ble funnet på stasjon 7 og 8, som var de eneste lokalitetene med flere enn 25 fisk pr. 100 m 2. Eldre laksunger ble funnet på alle stasjonene på lakseførende strekning, mens det ikke ble funnet 0+ laks på stasjon 10 (tabell 3.1). Det ble funnet en laksunge på stasjon 11. Ørret Den totale tettheten av årsunger (0+) av ørret ble beregnet til bare 4 fisk pr. 100 m 2, mens tettheten av eldre ørretunger var svært lav; 2 fisk pr. 100 m 2 (figur 3.2). Høyest tetthet av årsunger ble beregnet på stasjon 2, 5, og 10, men det var bare stasjon 2 som hadde flere enn 10 fisk pr. 100 m 2. Årsunger ble funnet på alle stasjonene med unntak av stasjon 1, mens det var eldre ørretunger bare på fire av lokalitetene på lakseførende strekning. På stasjon 11, ovenfor Ytre Øydnavatn ble det bare funnet årsunger. Antall pr. 100 m 2 Antall pr. 100 m LAKS 0+ Eldre ØRRET 0+ Eldre Figur 3.2. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger i i perioden 1991 til Data før 2006 er hentet fra Barlaup et al. (2006). 9

10 3.2.2 Fangststatistikk Fangststatistikken for laks og sjøørret viser fram til 2010 en klar økning i fangst i forhold til årene før kalkingen startet i 1985 (figur 3.3). De første årene etter start første kalkingstiltak var fangsten av laks ubetydelig, og det ble fram til 1990 fanget langt mer sjøørret. Fangstene av laks økte i 1990, men i flere av årene fram til 1998 var fangsten av sjøørret like stor. En markert økning i laksefangstene kom i 1998 med kg. Flere av årene deretter har fangster over to tonn, med fangsten i 2006, kg, som et foreløpig maksimum. Fangsten i 2009 på kg må derfor karakteriseres som meget tilfredsstillende. I 2010 er imidlertid fangsten av laks dramatisk liten, bare 155 kg. Ikke siden de første årene etter første kalkingstiltak, 1986 til 1989, er det tatt lavere fangster av laks i. Selv ikke en inkludering av 13 kg laks fanget og gjenutsatt, gjør at fangsten i 2010 må betegnes som katastrofalt dårlig. Årsaken var uvanlig lite vann i elva det meste av fiskesesongen (Egge, pers. medd.). Sjøørretfangstene er nå langt lavere enn fangstene av laks og syntes fram til 2009 å ha stabilisert seg på nivå mellom 150 og 200 kg, selv om fangsten av ørret i 2008 var betydelig lavere. Imidlertid når også fangsten av sjøørret et lavmål i 2010, bare 1 kg. Inkluderes det som blir gjenutsatt var likevel fangsten av sjøørret i 2010 den laveste siden Diskusjon I har det funnet sted store endringer i bunnforholdene siden kanaliseringene på 1980-tallet. I de nedre deler av elva er det mye sand og grus, og på enkelte områder så mye at bare større stein er synlige. For eksempel ble stasjon 2 som ligger ved Ertseid flyttet i 2002 på grunn av sedimentering av sand på opprinnelig stasjon (Sven Erik Gabrielsen, pers. medd). Det var tidligere kålhodestore steiner på denne stasjonen. I 2003 ble det bemerket at den nye stasjon 2 også var blitt dominert av sand, noe den fremdeles er, se bilde. Det ble her bare fanget fisk langs land, der fisken fant skjul i gress og kvister. På stasjon 1 var det også mer sand og grus mellom steinene enn tidligere. Ustabile forhold og mye sand og grus er en medvirkende årsak til at det nå beregnes lavere tettheter av fiskeunger i elva. I 2009 ble det angitt at det hadde funnet sted en gradvis forbedring i forholdene etter 2006, men de hyppige og til dels høye flommer i 2010 har trolig ført til en økning i sand og grus i elva. Tettheten av årsunger (0+) beregnet i 2010 (17 laks pr. 100 m 2 ) var langt lavere enn i de tre foregående år, men på samme nivå som i 2006 da tettheten av 0+ også var på et lavmål (Saltveit et al. 2007). Tettheten av eldre laksunger ble beregnet til 15 fisk pr. 100 m 2, som er den høyeste som er beregnet Vekt i kg Laks Ørret Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøørret i i perioden 1969 til Det er ikke oppgitt fangster i Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. 10

11 siden undersøkelsene startet. Tettheten av eldre laksunger var på et lavmål i 2006 og Etter en fordobling av tetthet i 2008 har det funnet sted en gradvis økning i tetthet av eldre laksunger, som nå altså er på et nivå med de tetthetene som ble beregnet i perioden 2002 til I 2002 økte tettheten av eldre laksunger i til 13 fisk pr. 100 m 2, og var på samme nivå fram til 2005 (Barlaup et al. 2006). Sammenlignet med flere av de andre elvene, er imidlertid ikke tettheten av eldre laksunger som ble beregnet i spesielt høy, og generelt må tettheten av eldre fisk i karakteriseres som lav. Den positive utviklingen i tetthetene av 0+ laks fram til 2005 gjenspeiles ikke i tetthetene av tosomrig og eldre laks i elva (Barlaup et al. 2006). For eksempel er tettheten av eldre fisk stabil fra 2002 til 2005 til tross for relativt store variasjoner i 0+ i samme periode. Dette trenger nødvendigvis ikke bety at elva er mettet med 0+, men at eldre fisk oppholder seg i deler av elva som ikke lar seg undersøke eller at stasjonsvalget prefererer 0+ habiat. Manglende positiv respons i form av økt tetthet av eldre laksunger kan imidlertid også skyldes en begrensning i oppvekstområder for eldre laksunger i. Det plantes øyerogn i elva, men et eventuelt bidrag herfra lar seg ikke skille fra det som kommer fra naturlig gyting. Det har vært en betydelig variasjon og endring i bestanden av ørretunger i undersøkelsesperioden. Tetthetene av 0+ var relativt høye på begynnelsen av 1990-tallet, men falt kraftig i 1994 og holdt seg lave fra 1994 til I 2001 fant det sted en kraftig økning i 0+ tetthet av ørret og denne holdt seg høy fram til 2004 da det var en betydelig reduksjon. Senere er tendensen redusert tetthet av 0+ fram til Reduksjonen i tetthet av årsunger i 2006 var dramatisk og tettheten i 2006 var den laveste som hittil er beregnet i (Saltveit et al. 2007). Tettheten av 0+ tok seg noe opp i 2007 og Tettheten av 0+ ørret falt igjen kraftig i 2010 til nivå som i Dette er langt fra nivået for perioden 2001 til Tettheten av eldre ørretunger sank også dramatisk fra 2003 til 2006 (Saltveit et al. 2007), og tettheten som nå beregnes er på samme nivå som i Fra relativt høye tettheter på midten av 1990-tallet har det funnet sted en gradvis reduksjon i tettheten av ørretunger, og tettheten er nå på et lavmål. Tettheten som beregnes etter 2006 er de laveste hittil. 11

12 Etter 1997 er det ingen samvariasjon mellom 0+ tetthet og tetthet av eldre ørretunger påfølgende år. Det var fram til 2009 en positiv tendens i utviklingen av 0+ tetthet. Imidlertid gjenspeiles denne ikke i en tilsvarende økning i tetthet hos eldre ørretunger, som nå er stabilt svært lave. En forklaring kan være at eldre ørretunger oppholder seg på steder som ikke lar seg undersøke eller at områder med foretrukket habitat for større fisk ikke dekkes av de valgte stasjoner. Den negative tendensen som her fremkommer er imidlertid også den samme som fremkommer i fangstutviklingen av sjøørret. Resultatene viser altså en sterk reduksjon i ørretbestanden. Denne reduksjonen er neppe en direkte effekt av kalking og endret vannkvalitet. Resul tatene er imidlertid i overensstemmelse med funn i de fleste av de andre elvene som inngår i prosjektet, nemlig redusert ørretbestand i perioden etter kalking. Årsaken kan være økt konkurranse med laks om gyteplasser og oppvekst habitat. Som nevnt foran har det i skjedd en betydelig endring i habitatforhold fordi store mengder grus og sand er tilført fra de øvre deler av vassdraget. Årsaker til en del av variasjonen i sportsfiske av anadrom fisk i årene etter kalkingen er beskrevet av Barlaup et al. (2006). De lave fangsttallene for 1988 tilskrives oppblomstring av giftige alger, mens lav laksefangst i 1989 skyldes forbud mot laksefiske. I 1990 ble det bare fisket i de tre siste ukene av august. Fangstene påvirkes også av variabel vannføring i fiskesesongen mellom år og i er det en klar sammenheng mellom fangstene av laks og vannføring i fangstsesongen (se figur 3.7 i Barlaup et al. 2006). De lave fangstene av både laks og ørret i 2010 skyldes ikke at det var lite fisk (Vegge, pers.medd.). I skyldes det primært den lave vannføringen i elva i fiskesesongen. Det har også vært en kortere fiskesesong og mindre kvoter. Strammere fiskeregler gjør også at flere fisk enn tidligere blir satt tilbake i elva, uten at det i særlig grad for bedret inntrykket av en svært dårlig fiskesesong. Generelt sett, sammenliknet med fangstene av laks er fangstene av sjøørret blitt betydelig mindre og er nå svært lave. Fangsten av ørret i 2009 var imidlertid en økning i forhold til 2008 som inntil 2010 var et lavmål. Selv om utsatt ørret taes med gir dette ikke noe bedre inntrykk av fiskesesongen Fram til 1990 ble det tatt mest sjøørret i sportsfiske av anadrom fisk og sjøørret utgjorde mer enn 90 % av fangsten de første fem år etter kalking. I 1990 ble det tatt 60 % sjøørret. Deretter dominerte laks, og sjøørret har etter 2000 utgjort mindre enn 10 % av fangsten av androm fisk i ; i 2009 og 2010 bare henholdsvis 6,5 og 0,6 %. Denne endringen i dominansforhold fremkommer også hos ungfisk, der tetthetene av laksunger har økt, mens tettheten av ørret siden 1996 har vist en markert nedgang. Fangstene av laks i 2007 og 2008 ga inntrykk av en nedadgående tendens. Selv om fangstene i 2010 var svært lave av årsaker gitt ovenfor, tyder imidlertid mye på at fangstene av laks er i ferd med å stabilisere seg på et betydelig høyere nivå sammenliknet med fangstene tidligere på 1990-tallet. 12

13 4 Samlet Vurdering 4.1 Vannkjemi Den vannkjemiske overvåkingen viser at vannkvaliteten er blitt bedre i de kalkede områdene etter at kalkingen startet i I 2001 ble det installert ph-simulator på inntaksvannet ved Tryland noe som gjør det lettere å beregne riktig kalkdose. Dette har ført til en bedring i vannkvaliteten i de siste årene med mindre variasjon gjennom året og ph lå i 2010 over målet. Men konsentrasjonene av LAl er fortsatt for høye. Resultatene fra de ukalkede delene av vassdraget viser at det fremdeles er nødvendig med kontinuerlig kalking av. I perioden 1994 til 2010 har det vært en svak bedring av vannkvaliteten i de ukalkede delene av vassdraget, noe som trolig skyldes redusert forsuring. Stedvis utlagt skjellsand kan også ha hatt en viss betydning. 4.2 Anadrom fisk For laks har kalkingen av gitt gode resultater både i form av økt reproduksjon og generelt sett økte fangster. Laksefisket i elva har blitt langt bedre og stabilisert seg på fangster på rundt 2 tonn. Reetableringen tok imidlertid noe lenger tid enn forventet, da det gikk 5-6 år etter kalking før det ble registrert betydelig økt fangst av laks. Fangsten i 2010 var svært lav, noe som skyldes svært lite vann i elva det meste av fiskesesongen. Det har også vært en kortere fiskesesong og mindre kvoter. Tettheten av 0+ laksunger karakteriseres generelt sett som tilfredsstillende, men lav i 2010 trolig som følge av at 0+ var vanskeligere å fange grunnet lav vanntemperatur, eller storflom forut for under søkelsen. Utviklingen i tetthet av eldre laksunger er positiv og tettheten i 2010 var den høyeste som er beregnet. Sjøørretbestanden er liten og fangstene er kraftig redusert. Det kan tyde på at den økte ungfisk produksjonen av laks har hatt en uheldig virkning på ørretbestanden. 4.3 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Kalkingen må fortsette. Kalkingsstrategien synes å forbedre vannkvaliteten, men fortsatt forekommer det perioder med gjennombrudd av surt vann i den kalkede delen av vassdraget. Dette gir for høye verdier av giftig aluminium på utsatte strekninger i hovedelva. Dette kan igjen medføre ugunstige forhold for fisk og andre forsuringsfølsomme arter. Kalking av sure sidevassdrag bør vurderes (f.eks. terrengkalking, silikatdosering i Trylandsvassdraget). Kalkmengdene ved Stedjan bør ikke reduseres mer enn man allerede har gjort. Det er foreslått å etablere en ny doserer ved utløpet av Ytre Øydnavatn for å sikre god vannkvalitet på strekningen ned mot Tryland. Det er foreslått (Hindar et al. 2005) å videreføre dagens doseringsanlegg ved Stedjan i den perioden isen ligger på Ytre Øydnavatn, og at anlegget ved Tryland beholdes, men med en mer optimalisert styring etter vannføring og ph. Sidevassdragene fra øst på strekningen Tryland - Melhusfossen bidrar i perioder med mye vann som kan forårsake områder med pågående Al-polymerisering. 4.4 Øvrige anbefalte tiltak Det bør gjennomføres målinger av gjelle-al for å vurdere om LAl-konsentrasjonene kan forårsake problemer for fisken Ettersom man i de siste årene har registret flere sjøsaltepisoder på Vest- og Sørlandet, og man ikke kan regne med færre slike episoder i framtiden, bør DN utarbeide en strategi for håndtering av sjøsaltepisoder (varsling og beredskap). Alle primærdata må foreligge (for eksempel i en database hos DN) slik at de blir lett tilgjengelig for senere bruk 13

14 5 Referanser Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing -Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: Barlaup, B.T., S.E. Gabrielsen og Kleiven, E Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-notat s Direktoratet for naturforvaltning Arbeidsmøte i FoU-utvalget. Kalking., februar Direktoratet for naturforvaltning Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i Notat Direktoratet for naturforvaltning Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i Notat Direktoratet for naturforvaltning Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter Notat Direktoratet for naturforvaltning Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter Notat Direktoratet for naturforvaltning Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter Notat Direktoratet for naturforvaltning Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter Notat Fjellheim, A. og Raddum, G.G Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment 96: Fjellheim, A. og Raddum, G.G Bunndyr. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat ; , s. 84. Hindar, A. & Enge, E Sjøsaltepisoder under vinterstormene i 2005 påvirkning og effekter på vannkjemi i vassdrag. NIVA-rapport , 48 s. Hindar, A., Kaste, Ø. & Kroglund, F Optimalisering av avsyringstiltak i, Lygna og Kvina. NIVA, Notat Høgberget, R. 2011: Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking, Kroglund, F., Rosseland, B.O Effekter av episoder på parr og smoltkvalitet til laks. NIVA Rapport L. nr Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G.G., Staurnes, M., Gausen, D. & Sandøy, S Sur nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og tiltak. Utredning for DN, nr s. Lie, A Høyere vannvegetasjon i. Natur i Sør. Agder naturmuseums rapportserie Meteorologisk institutt Nedbørhøyder for 2010 fra meteorologisk stasjon Konsmo - Høyland samt normalperioden Meteorologisk institutt, Oslo. NVE, Vannføringsdata (døgnverdier) fra ved Gaupefossen Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, E., Pavels, H Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat ; , 4 s. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, E., Pavels, H., Smedstad, F Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat ; , 4 s. Weideborg, M. og Juutilainen, M Kap. 2. Vannkjemi. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll i DN-notat

15 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 2010 Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid Tot-P Total fosfor Alk-E Alkalitet Kond Konduktivitet SO4 Sulfat PO4-P Ortofosfat RAl Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO3-N Nitrat ANC Syrenøytraliserende kapasitet ILAl Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen Si Silisium LAl Labilt aluminium K Kalium Turb Turbiditet Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl Lal* TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P PO4-P ANC Si mg/l mmol/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μekv/l mg/l 1 Stedjan, oppstrøms ,5 1,2 <0, ,5 1,20 2,27 0,3 2,30 0,21 3,38 1, , ,300 1 Stedjan, oppstrøms ,92 1,4 0, ,7 0,53 2,54 2,31 0,25 3,93 1, ,590 1 Stedjan, oppstrøms ,62 1,07 <0, ,5 0,52 2,36 2,25 0,26 3, ,350 1 Stedjan, oppstrøms ,71 0,99 0, ,7 0,55 2,2 2,02 0,22 3,65 1, ,5-4 1,290 1 Stedjan, oppstrøms ,17 1,11 0, ,4 0,44 2,21 0,31 1,98 0,24 3,41 1, , ,820 1 Stedjan, oppstrøms ,25 1,19 0, ,3 0,50 2,34 0,32 2,13 0,25 3,68 1, ,4 35 0,710 1 Stedjan, oppstrøms ,18 1,23 0, ,8 0,52 2,37 0,32 2,20 0,28 4,03 1, ,6 1,7 26 0,760 1 Stedjan, oppstrøms ,18 1,19 0, ,3 0,62 2,37 0,32 2,02 0,24 3,73 1, ,6 1,4 27 0,740 1 Stedjan, oppstrøms ,05 1,17 0, ,2 0,86 2,32 0,32 2,05 0,24 3,56 1, ,8 1,8 30 0,92 1 Stedjan, oppstrøms ,57 1,11 <0, ,8 0,74 2,27 0,33 2,05 0,31 3,47 1, ,2 1,9 38 1,24 1 Stedjan, oppstrøms ,89 1,07 <0, ,4 0,55 2,40 0,32 2,35 0,27 3,54 1, ,7 1,6 39 1,45 15

16 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl Lal* TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P PO4-P ANC Si mg/l mmol/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μekv/l mg/l 3 v dal ,4 2,7 0, ,96 3 v dal ,52 3,21 0, ,33 3 v dal ,24 2,1 0, ,44 3 v dal ,34 2,37 0, ,46 3 v dal ,68 2,41 0, ,47 3 v dal ,8 2,84 0, ,50 3 v dal ,83 2,64 0, ,39 3 v dal ,64 2,45 0, ,45 3 v dal ,09 1,90 0, ,62 3 v dal ,25 2,06 0, ,57 3 v dal ,36 2,34 0, ,34 16

17 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl Lal* TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P PO4-P ANC Si mg/l mmol/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μekv/l mg/l 6 Melhusfossen ,1 1,9 <0, ,9 0,95 3, 0,41 3,00 0,26 4,97 2, ,100 6 Melhusfossen ,26 2,21 0, ,8 0,77 3,54 0,46 2,98 0,34 6,11 2, ,1 55 1,310 6 Melhusfossen ,42 2,49 0, ,30 3,33 0,43 2,75 0,32 4,38 2, , ,190 6 Melhusfossen ,51 2,65 0, ,85 3,43 6 Melhusfossen ,46 2,6 0, ,63 3,41 6 Melhusfossen ,55 2,6 0, ,9 0,66 3,46 0,43 2,65 0,33 5,2 2, ,160 6 Melhusfossen ,51 2,69 0, ,58 3,46 6 Melhusfossen ,65 3,19 0, ,46 3,98 6 Melhusfossen ,69 3,42 0, ,60 4,2 6 Melhusfossen ,81 3,99 0, ,42 4,56 6 Melhusfossen ,89 4, 0, ,3 0,42 4,94 0,65 3,16 0,6 6,46 3, ,8 1,2 4 1,110 6 Melhusfossen ,93 5,31 0, ,2 0,58 6,39 0,88 4,13 0,85 9,09 3, ,8 1, ,130 6 Melhusfossen ,83 3,82 0, ,1 0,49 5 0,67 3,61 0,67 7,6 3, ,2 1, ,030 6 Melhusfossen ,46 2,28 0, ,9 0,68 3,44 0,44 2,63 0,33 5,27 2, ,2 1,9 60 0,780 6 Melhusfossen ,28 2,34 0, ,2 1,8 3,43 0,45 2,65 0,37 5,29 2, ,3 64 1,21 6 Melhusfossen ,19 2,37 0, ,3 1,5 3,21 0,44 2,51 0,35 4,55 2, ,2 2,8 84 1,26 6 Melhusfossen ,98 2,00 0, ,7 0,65 3,50 0,50 3,03 0,38 5,02 2, ,8 1,5 76 1,25 17

18 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl Lal* TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P PO4-P ANC Si mg/l mmol/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μekv/l mg/l 8a Våråna, Vårdal ,34 0,92 <0, ,40 2,27 8a Våråna, Vårdal ,89 1,2 0, ,42 2,22 8a Våråna, Vårdal ,59 3,26 0, ,81 4,37 8a Våråna, Vårdal ,81 3,97 0, ,20 5,13 8a Våråna, Vårdal ,38 1,94 0, ,20 2,84 8a Våråna, Vårdal ,01 1,63 0, ,49 2,7 8a Våråna, Vårdal ,86 0,61 <0, ,2 2,52 8a Våråna, Vårdal ,29 0,88 <0, ,78 2,19 8a Våråna, Vårdal ,96 2,85 0, ,41 4,74 18

19 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl Lal* TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P PO4-P ANC Si mg/l mmol/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μekv/l mg/l ,1 0,99 <0, ,20 2, ,28 0,7 <0, ,66 2, ,03 0,69 <0, ,53 2, ,26 0,72 <0, ,70 2, ,19 0,71 <0, ,62 2, ,81 0,76 <0, ,70 2, ,81 0,75 <0, ,73 2, ,7 0,83 <0, ,73 2, ,46 0,89 <0, ,30 2, ,31 0,77 <0, ,91 2, ,37 0,81 <0, ,76 2,70 19