Lygnavassdraget. 1 Innledning. Lygnavassdraget. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi:

Transkript

1 Lygnavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning Områdebeskrivelse Hydrologi 2 Meteorologisk stasjon: 4185 Hægebostad Årsnedbør 2: 2536 mm Normalt: 165 mm % av normalen: 158 Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2 ) Regulering: Nei Spesifikk avrenning: 54 l/s/km 2 Middelvannføring: 3 m 3 /s Kalket siden: 1991 (Rossevatn), 2 (Gysland) Lakseførende strekning: Til Kvåsfossen (ca 2 km) (Figur 1.1) Rossevatn Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksestammen i Lygna var før kalking utdødd og sjøauren var truet av forsuring (Vikøyr et al. 1989). Det har hele tiden vært rester av de naturlige aurebestandene i Lygne og i hovedelva nedstrøms. Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet til at aure kan leve i Lygne og kalkede innsjøer i nærområdet. Sjøaure skal kunne leve og reprodusere nedstrøms Kvåsfossen. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning 2: ph 6. etter at ny doserer ble satt i drift. Fra og med 21: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved hjelp av én kalkdoserer plassert ved innløpet til Rossevatn oppstrøms innsjøen Lygne. I tillegg kalkes flere innsjøer i nedbørfeltet. En ny doserer ved Gysland, rett oppstrøms den lakseførende strekningen ble satt i drift i mars 2. Møska Lygne Tingvatn Gysland Kvåsfossen Kalkdoserer Vegge Kalking i 2 Doserer v/rossevatn: 158 tonn NK3 (86% CaCO3). Doserer v/gysland (fom mars): 92 tonn skjellmel. Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/miljøvernavdelingen. Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt. 5 km Lygnavassdraget 1

2 mm nedbør HÆGEBOSTAD - SKEIE Norm 61-9 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2 ved meteorologisk stasjon Hægebostad (DNMI 21). m 3 /s Møska Tingvatn jan. mar. mai. jul. sep. nov. jan.1 Figur 1.3. Vannføring (døgnverdier) i 2 ved stasjonene Tingvatn (utløp Lygne) og sidevass-draget Møska (utløp Lyngdal sentrum) (NVE 21). Stasjonsoversikt 2 Vannkjemistasjoner 3 Lygne, Fiskestasjoner Lygne 2 Vannkjemi Forfatter: Ø. Kaste, NIVA Medarbeidere: R. Høgberget og L.B. Skancke Vannprøvene samles inn av Åge Tveiten, Eiken og Andreas Vegge, Lyngdal. Kjemien analyseres etter standard metoder ved NIVA. Det ble dosert ut 151 tonn kalk ved Rossevatn-dosereren i 2, mot 238 tonn i Når en regner med kalkmendgene ved Gysland (92 tonn), ble den samlede mengde dosert kalk 243 tonn (se kapittel 1). Ukalket referansestasjon Stasjonen oppstrøms kalking er sterkt påvirket av forsuring, og årsmiddel-ph har endret seg relativt lite på 199-tallet i forhold til mange andre vassdrag (Figur 2.1) (SFT 2). I 2 var middel-ph 4.7, noe som er blant de laveste som er registrert de senere årene (Tabell 2.1). Som i de fleste tidligere år, ble det registrert et sesongmessig forløp på surheten i vassdraget. Minimums-pH i løpet av året var i likhet med senere år omkring 4.5, mens maksimums-ph om sommeren lå i underkant av 5. (Figur 2.2). Målingene fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt viser de samme nivåene (Figur 2.4). Konsentrasjonene av labilt aluminium varierte i området µg/l, noe som viser at vannkvaliteten på referansestasjonen stort sett er svært giftig for fisk og mange andre ferskvannsorganismer. Dette understrekes av ANC-verdiene, som hele tiden lå lavere enn kritisk kjemisk verdi for innlandsaure (ANC 2 µekv/l) (Lien et al. 1989). Årsmiddelverdiene for ANC i perioden har ligget mellom 17 og 7 µekv/l. Innløp/utløp Lygne Etter at doseringsanlegget ved Gysland ble satt i drift i mars 2, var det grunnlag for å reduserte kalkdosene ved Rossevatn. I forslaget til ny kalkingsstrategi for vassdraget ble det antydet et målnivå for Lygne på ph , forutsatt at en ny doserer ble plassert oppstrøms den lakseførende strekningen (Kaste et al. 1998). Basert på empirisk sammenheng mellom ph og kalsium-konsentrasjon i insjøen (Kaste 1995), må Cakonsentrasjonen holdes over 1.7 mg/l dersom en skal oppnå det aktuelle ph-intervallet. Resultatene fra 2 viser at phverdiene i innløpet til Lygne lå under 6. i fem av 11 prøver, og Ca-konsentrasjonen lå under 1.7 mg/l i seks av prøvene. I januar ble det målt ph helt nede i 5.3. Dette tyder enten på driftspro , Lygna o. kalking 1 per. Mov. Avg. (Lygna o. kalking) 23 5,5 1 2 ph 5, M1 8 M L2 L1 3 4,5 4, Figur 1.4. Prøvetakingsstasjoner. Figur 2.1 ph-utvikling i Lygna oppstrøms kalkingsanlegget ved Rossevatn punkts flytende middel er angitt. 2

3 blemer ved anlegget, eller at dosene ved Rossevatn ble justert for langt ned etter at Gysland-dosereren ble etablert. Ukentlige prøver samlet inn i forbindelse med DNs vannkjemikontrollprosjekt viser at innløpet til Lygne ved to anledninger hadde ph under 5.5 (5.3 i januar og 4.9 i februar) (Figur 2.4). I utløpet av Lygne lå ph og kalsiumkonsentrasjon hhv. i områdene og mg/l. Dette viser at kalsiumnivået (bufferkapasiteten) i innsjøen var for lavt til å holde stabil ph omkring målnivået på Det anbefales derfor å øke kalkdosene ved Rossevatn-dosereren noe før å øke gjennomsnittlig Ca-konsentrasjon i innsjøen til over 1.7 mg/l. Konsentrasjonene av labilt aluminium i utløpet av Lygne lå i området 7-34 µg/l, og ved de høyeste av disse verdiene kan det ha oppstått skadevirkninger på fisk og andre vannlevende organismer i innsjøen. Anadrom strekning I og med at Rossevatn-dosereren ligger høyt oppe i vassdraget, har det fram til i dag vært vanskelig å holde en stabil vannkvalitet på den anadrome strekningen i elva. I mars 2 ble dette rettet opp gjennom etableringen av Gysland-anlegget, som ligger like oppstrøms den lakseførende strekningen. Fra dette tidspunktet ble også ph-målet for anadrom strekning hevet fra 5.5 til 6.. Data fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt viste at ph oppstrøms Gysland lå under 6. fram til midten av mai, samt etter ca. 1. september. ph-verdiene i den nedre delen av elva registreres kontinuerlig på overvåkingsstasjonen ved Vegge (Figur 2.3). I perioden før anlegget ved Gysland ble anlagt (ca. 1. april) lå ph ved Vegge mer enn.1 enheter under det fastsatte målnivået (5.5) i 4% av tiden (13 døgn). Etter at Gysland-anlegget var på plass, lå ph ved Vegge mer enn.1 og.3 enheter under det fastsatte målnivået (6.) i hhv. 17 og 1% av tiden. Det tas her forbehold om eventuelle avvik under periode med databrudd på ph-stasjonen i slutten av oktober/begynnelsen av november. Det ble ikke funnet spesielle indikasjoner på overdosering av kalk i noen del av året i 2. ph-verdiene fra den månedlige prøvetakingen ved Vegge var stort sett i overensstemmelse med den kontinuerlige dataserien. Ett unntak var imidlertid 19. oktober da vannprøven viste ph 5.42, mens ph-sensoren ved Vegge viste et nivå omkring 5.9 i samme periode. Det er derfor tvilsomt om denne prøven gir et representativt bilde av den generelle vannkvaliteten i elva på denne tiden. ph ph LAl, µg/l Oppst. kalking Inn Lygne 8, 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 4, jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan. 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 4, jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan Ut Lygne Oppst. kalking Vegge jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan. Figur 2.2 Utvikling, ph og labilt aluminium Vegge Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier Nr. Stasjon Dato ph Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 2 Oppstrøms kalking Mid 4,7, , -15 Min 4,55, ,5-57 Max 4,88, ,9 11 N Innløp Lygne Mid 6,5 1,7 3 Min 5,32 1,5 2 Max 6,59 2,65 67 N Utløp Lygne Mid 5,82 1, ,3 Min 5,54 1, ,6 Max 6,13 1, ,5 N Vegge Mid 6,4 1, ,5 42 Min 5,42 1,3 2 2,4 7 Max 6,61 2, ,3 87 N

4 Høyeste konsentrasjon av labilt aluminium, 38 µg/l, ble målt i januar ved ph 5.7. I smoltifiseringsperioden var det en tendens til synkende LAl-konsentrasjoner, fra 26 µg/l midt i februar til 2 µg/l i midten av mai. Ved den høyeste LAl-konsentrasjonen vil det være fare for betydelig skade på laksesmolt i ferskvann, og fare for betydelig skade/moderat dødelighet dersom smolten vandrer ut i sjøen like etter eksponeringen (Hindar et al. 1997). Konsentrasjonene av LAl var likevel generelt lavere i smoltifiseringsperioden i 2, enn det som ble målt i I og med at anlegget ved Gysland ikke ble igangsatt for i mars, er det for tidlig å si hvordan den nye kalkingsstrategien vil fungere under vårsituasjonen i vassdraget. 7,5 7, Kontinuerlig ph-måling Vegge Manuell ph-mål ph ph Oppstrøms kalking (referanse) Lygne, innløp 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 jan- apr- jul- sep- des- Oppstrøms Gysland-doserer 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 jan- apr- jul- sep- des- ph 6,5 6, 5,5 5, 4,5 jan. mar. mai. jul. sep. nov. jan.1 Figur 2.4 Resultater DNs vannkjemikontroll-prosjekt, analysert ved Rødmyr Miljøsenter, Skien. Vannstand, cm C Kontinuerlig vannstands-måling Vegge jan. mar. mai. jul. sep. nov. jan.1 2, 15, 1, 5,, Kontinuerlig måling DM-temp jan. mar. mai. jul. sep. nov. jan.1 Figur 2.3 Resultater fra kontinuerlig ph- vannstands- og temperatur måling ved Vegge. 3 Fisk Bjørn Mejdell Larsen 1, Trond Andreassen 1, Hans Mack Berger 1, Karstein Hårsaker 1, Einar Kleiven 2, Agnar Kvellestad 3 og Roar Sandodden 1 1 Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3 Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 33 Oslo 3.1 Innledning Det ble første gang gjennomført ungfiskregistreringer i Lygna og Møska i 198 (Kildal 1982). NINA startet i 1991 en årlig overvåking av ungfiskbestandene i Lygna i forbindelse med kalkingstiltakene (Larsen 1993). Dette ble videreført i etter samme opplegg, men med en justering av antall undersøkte stasjoner fra Fra 1994 er det i tillegg gjennomført ungfiskundersøkelser i Møska og Litleåna, som referanse til utviklingen i den kalkede delen av Lygna. 3.2 Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på ni stasjoner i lakseførende del av Lygna i august 2 (vedlegg B.1). Stasjon 1-5 ligger mellom Kvåsfossen og Kvellandsfossen og stasjon 7-1 mellom Kvellandsfossen og Rom nær den brakkvannspåvirkede delen (figur 1.4). I tillegg ble det fisket på tre stasjoner (stasjon 21-23) ovenfor den lakseførende strekningen mellom innsjøen Lygne og Kvåsfossen. Sideelvene 4

5 Møska og Litleåna ble undersøkt på to stasjoner hver. All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste mm i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (+) og eldre ungfisk ( 1+). Tettheten er beregnet som: deler av Lygna (Johnsen et al. 1999). Smolt som ble satt ut oppe i vassdraget hadde store problemer med osmoreguleringen, og svært få individer ble gjenfanget som voksen laks (Hansen et al. 1997). Utsettingene har ikke hatt noen direkte betydning for ungfiskresultatene på 199-tallet. Det har ikke foregått noen utsetting av laks eller ørret i vassdraget etter 199. Den opprinnelige laksestammen var utdødd i Lygna, og fisk som har vandret opp på 198- og 199-tallet har antagelig stam- - Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthet1) - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet2) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 1 m 2, og vist i vedlegg B.1-B.5 som også oppgir standardavviket for tetthet1 og tetthet Det ble tatt gjelleprøver av 8 laks- og 8 ørretunger på stasjon 7. Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 1 % fosfat-buffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (1999). Resultatene presenteres som andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i gjelleepitelet. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen Resultater og diskusjon Laks Laksyngel ble første gang påvist i Lygna i 1993 (Larsen 1995), og fra 1994 er det også fanget eldre laksunger hvert år. Det ble påvist laksyngel på 2-6 % av stasjonene i lakseførende del av Lygna i (vedlegg B.2), men yngeltettheten var hele tiden svært lav (<1-7 individer pr. 1 m 2 ). Laksyngelen ble også hovedsakelig påvist nedenfor Kvellandsfossen i forbindelse med en eller to av stasjonene (figur 3.1). I 1999 derimot ble laksyngel funnet på alle stasjonene opp til Kvåsfossen, og tettheten var høy i hele vassdraget (mellom 7 og 76 individer pr. 1 m 2 på de enkelte stasjonene) (figur 3.2). I 2 ble det funnet laksyngel på 7 av de 9 stasjonene, og antall individer var størst på to av stasjonene nedenfor Kvellandsfossen (henholdsvis 25 og 15 individer pr. 1 m 2 på stasjon 8 og 1). Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) ble redusert fra 41,4 individer pr. 1 m 2 i 1999 til 6,3 individer i 2, som tilsvarer omtrentlig samme tetthet som i 1997 og Figur 3.1. Tetthet1 pr. 1 m 2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Lygna i Stasjon 1-6: Kvåsfossen-Kvelland og stasjon 7-1: Kvelland-Rom Eldre laksunger har hatt en sporadisk opptreden i Lygna på 199-tallet, og var spredt i lite antall på bare to av stasjonene i nedre del i Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) av eldre laksunger ble beregnet til 1,1 individer pr. 1 m 2 som er det samme som tidligere år. I 2 var det en økning i tetthet1 til 6,3 individer pr. 1 m 2, og utbredelsen økte samtidig til 89 % av stasjonene. Dette har en klar sammenheng med den høye tettheten av laksyngel i 1999, men tilslaget var likevel lavere enn forventet I og i 1993 ble det satt ut til sammen ca Carlin-merket laksesmolt og ca 4 7 umerket smolt i ulike Figur 3.2. Tetthet1 pr. 1 m 2 av laks og ørret i lakseførende del av Lygna i

6 met fra tilfeldig feilvandring av voksen laks, rømt oppdrettslaks eller utsatt smolt fra andre lakseelver (Vikøyr et al. 1989). Med en antagelse om toårig smolt i Lygna, og hovedvekt av laks med en vinter i sjøen (smålaks) kunne man forventet en økt oppgang av gytefisk fra 1996 eller 1997 som et resultat av naturlig rekruttering i vassdraget etter kalking. Dette skulle ha gitt en moderat økning i fangsten av laks, men dette har bare skjedd i liten grad. Fangsten av laks tok seg opp i Lygna fra 1998, og i 2 var fangsten 43 kg laks og nær 12 kg sjøørret. Dette er den høyeste fangsten siden 194-tallet (figur 3.3). Tidligere har det bare vært snakk om en tilfeldig reetablering av laks i Lygna, men det er nå forventninger om en generell økning i antall laksunger i Lygna når det også er satt i gang en kalkdoserer i nedre del av vassdraget i løpet av 2. Det er tidligere dokumentert flere kraftige forsuringsepisoder på den anadrome strekningen i elva, som man nå forhåpentligvis vil unngå i framtida. Det er undersøkt gjeller fra både laks og ørret i Lygna i (tabell 3.1). Det ble bare påvist særskilt sparsomme eller sparsomme mengder metallakkumulering i gjelleepitelet hos laks og ørret i Andelen fisk som hadde slik akkumulering var høyere for laks (42-1 %) enn for ørret (-1 %). I 1999 ble det ikke funnet metallakkumulering verken hos laks eller ørret. I 2 derimot var det større mengder metallakkumulering i gjelleepitelet hos all fisk i vassdraget enn det som er funnet tidligere. Resultatene fra den histologiske undersøkelsen indikerer en dårligere vannkvalitet for fisk i 2 sammenlignet med tidligere år, og det var en betydelig forverring i forhold til En vet foreløpig ikke hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå. Det er likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet som blir påvist med histokjemiske metoder er et uttrykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet. Referansevassdraget Møska var ifølge Kildal (1982) et typisk forsuringsvassdrag uten noen fast laksestamme. Ungfiskundersøkelsene i bekrefter dette, og det er ikke funnet laksyngel i Møska i disse årene med unntak av i 1999 (vedlegg B.4). I 1999 ble det for første gang funnet noen få laksyngel i den nedre delen av Møska (figur 3.4). Innsjøer i nedslagsfeltet til referansevassdraget Litleåna er kalket siden 1985, og ved prøvefiske i 1988 ble det fanget årsyngel av laks (Vikøyr et al. 1989). Ved våre undersøkelser ble det ikke funnet laksunger i 1994, men fra 1995 er det fanget laksyngel og eldre laksunger i varierende antall i den nederste delen av vassdraget. Tetthet1 av laksyngel har vært varierende, men lav i alle år i Litleåna (figur 3.5, vedlegg B.5). Det var en liten økning i 1999 sammenlignet med 1998, men i 2 ble det igjen bare funnet en laksyngel på en av stasjonene. Det var imidlertid en positiv økning av eldre laksunger i 2 som tyder på at 1999-årsklassen av yngel var sterkere enn det som ble funnet ved elfiske på stasjonene i Laksen utnytter bare de nederste 3 km av Litleåna som gyteområde foreløpig. Laksungene i Lygna varierte i størrelse fra 34 til 12 mm i midten av august 2 (figur 3.6). Årsyngelen var gjennomsnittlig 53 mm, og det var ingen vekstforskjeller innad i vassdraget (tabell 3.2, vedlegg B.6). Lengden av ettårige laksunger var 97 mm i 2 som er noe mindre enn i de to foregående årene Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks og ørret i ulike deler av Lygna, Møska og Litleåna august 2. N er antall undersøkte individer. Stasjon Laks Ørret x±sd N x±sd N 1-6 Kvåsfossen-Kvelland 52±7 13 5± Kvelland-Rom 53± ± Lygna 53± ± Lygne-Kvåsfossen ±5 185 L1-L3 Litleåna ±7 18 M1-M3 Møska - 66±5 29 Tabell 3.1. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Lygna i ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (-3) i gjelleepitelet er oppgitt. N er antall fisk undersøkt. = ikke påvist, (1) = særskilt sparsom forekomst, 1 = sparsom forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999). ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N (1) (1) Laks , ,7, Ørret ,

7 (tabell 3.3). Veksthastigheten indikerer en dominerende smoltalder på to år i vassdraget, men at denne andelen kan avta noe med redusert vekst. Det ble ikke fanget toårige laksunger i vassdraget i 2. Begrepet eldre laksunger omfattet derfor bare ettårige laksunger i 2. Det er tidligere funnet noen få toårige laksunger i Lygna. Ørret Det har vært fanget ørretyngel på alle de undersøkte stasjonene i Lygnavassdraget i , men i 2 manglet de på en av stasjonene nederst i vassdraget (vedlegg B.1). Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) av ørretyngel på lakseførende strekning var 25,3 individer pr. 1 m 2 i 2, men varierte mellom og 66 individer på de ulike stasjonene. Dette var en betydelig nedgang i tetthet sammenlignet med 1999, men tetthet1 var omtrent den samme som i Tettheten av ørretyngel har variert betydelig i årene etter 1991, men det er likevel en tendens til at tettheten har økt noe i løpet av 199-tallet (figur 3.2). Fangsten av sjøørret har også variert mellom år, men det er så langt ingen sammenheng mellom oppgang av sjøørret og tetthet av ørretyngel året etter. Med en fangst på nær 12 kg sjøørret i 2 og start av en ny kalkdoserer i nedre del av vassdraget gir dette forventninger om at antall ørretyngel vil øke i 21. For eldre ørretunger var tetthet1 9,8 individer pr. 1 m 2 i 2. Dette er en liten økning sammenlignet med tidligere år, og må ses i sammenheng med den høye tettheten av ørretyngel i Tetthet1 av ørretyngel og eldre ørretunger på strekningen mellom Lygne og Kvåsfossen var henholdsvis 69,6 og 5, individer pr. 1 m 2. Utviklingen i tetthet av ørretyngel på strekningen mellom Lygne og Kvåsfossen (figur 3.7) har vist samme forløp som utviklingen på lakseførende strekning i (figur 3.2). Mens det i 2 var en nedgang i tettheten av ørretyngel på lakseførende strekning var det en økning i gjennomsnittlig tetthet på strekningen opp til Lygne. Dette ga en klarere tendens til at tettheten har vært økende på 199-tallet (lineær trendlinje: y = 5,9x 7,9; R 2 =,66). Det var imidlertid stor forskjell i tettheten av yngel på den øverste og den nederste stasjonen på strekningen mellom Lygne og Kvåsfossen (henholdsvis 148 og 3 individer pr. 1 m 2 ). Det har vært en gjennomgående trend i alle år at stasjonene nærmest Lygne har hatt den høyeste tettheten av yngel. Dette er satt i sammenheng med en gunstigere vannkvalitet høyt oppe i vassdraget på grunn av kalkingen av innsjøen Lygne. For eldre ørretunger var den en svakere tetthet enn forventet i 2, men dette kan henge sammen med at stasjonene som er best egnet for eldre ørretunger er nederst på strekningen, og dermed mest utsatt for ustabil vannkvalitet. Møska hadde ifølge Kildal (1982) en liten selvreproduserende sjøørretstamme nederst i vassdraget. Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) av ørretyngel har hatt en jevn økning fra litt i underkant av 1 individer pr. 1 m 2 i 1994 til nærmere 2 individer i 1998 og i overkant av 3 individer i Men i 2 var det en reduksjon i tetthet tilbake til 1995-nivå (figur 3.4, vedlegg B.4). Svingningene som ble observert i hovedvassdraget med nedgang i 1996 og 1997 etter to gode år i 1994 og 1995 fant vi ikke i Møska, men nedgangen i tetthet i 2 ble funnet både i hovedvassdraget, Møska og Litleåna. Tetthet1 av ørretyngel i Litleåna har variert betydelig mellom år i Det var høyest tetthet i 1995, 1997 og 1999 med ca 6 individer pr. 1 m 2 (figur 3.5, vedlegg B.5). I 2 var resultatet likt med 1998, og tetthet1 for ørretyngel var 1,5 individer pr. 1 m 2. Reduksjonen i antall yngel fra 1999 til 2 fant sted på begge de undersøkte stasjonene. Selv om innsjøer i vassdraget kalkes gir dette neppe stabil vannkvalitet i den anadrome delen av vassdraget. Variasjon i vannføring mellom år kan også være med på å forklare noe av forskjellen på grunn av variabel fangsteffektivitet ved elfiske. Tetthet1 beregnet for eldre ørretunger i Litleåna har også variert noe mellom år, og var 24,9 individer pr. 1 m 2 i 2. Dette var høyere enn året før, og samsvarte bedre med forventningene enn det som har vært tilfellet i de tidligere årene. Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Lygna og ungfisk av ørret i Lygna mellom Lygne og Kvåsfossen (stasjon 21-24) i Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N Laks ±4 2 17± ±4 4 14± ± ± ± Ørret* ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± Ørret st.21-24** ± ± ± ± ±4 2 91± ± ± ±1 2 - * Tillegg 1998: 5+: 263 mm (N=1); 1999: 5+: 26 mm (N=1) ** Tillegg 2: 5+: 171±1 mm (N=2) 7

8 Ørretungene i lakseførende del av Lygna varierte i størrelse fra 35 til 167 mm i midten av august 2 (figur 3.8). Årsyngelen var i gjennomsnitt 49 mm (tabell 3.2), og veksten var den samme som i 1996, 1997 og 1999, men noe svakere enn i 1998 (vedlegg B.7). Generelt har lengden av årsyngelen gått noe ned sammenlignet med de første årene etter kalking selv om fisket i ble gjennomført senere på året og gjennomsnittslengdene ikke er direkte sammenlignbare. Veksten i Litleåna var relativt stabil i , men gikk noe ned i 2. Ørretyngelen i Møska har derimot best vekst i alle år, og var i gjennomsnitt 66 mm i august 2 (tabell 3.2). Lengden av ettårige ørretunger i lakseførende del av Lygna var 91 mm i 2 (tabell 3.3). Ørreten har vist en redusert vekst fra 1998 til 2, og dette gjør at en større andel av ørretsmolten etter hvert vil stå ett år lenger på elva før utvandring. Begrepet eldre ørretunger omfattet i vesentlig grad ettårige ørretunger, men også en del to- og treårige individer er notert. Det er også enkelte stasjonære ørret på elva, og fisk opp til fem år er aldersbestemt i 1998 og Andre arter I Lygna ble det fanget ål i lite antall på to av stasjonene i nedre del og på den øverste stasjonen nær Kvåsfossen i 2. I tillegg er det funnet trepigget stingsild og skrubbe nederst i vassdraget. Tidligere år er det også påvist niøye og nipigget stingsild i Lygna. I Møska ble det fanget ål på begge stasjonene i 2. I Litleåna ble det ikke notert andre arter enn laks og ørret i 2, men det er tidligere funnet ål, skrubbe, trepigget stingsild og niøye i vassdraget. Antall fisk pr. 1 m Laks Årsyngel + Eldre fiskunger >+ Ørret År Figur 3.4. Tetthet1 pr. 1 m 2 av laks og ørret i Møska i Antall fisk pr. 1 m Laks Årsyngel + Eldre fiskunger >+ Ørret År Figur 3.5. Tetthet1 pr. 1 m 2 av laks og ørret i Litleåna i Laks Sjøørret 25 2 Lygna laks N = 131 Fangst, kg Andel, % År >16 Lengde, mm Figur 3.3. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Lygna i perioden (Norges Offisielle Statistikk). Det er ikke rapportert fangster av laks eller sjøørret i perioden Figur 3.6. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Lygna i midten av august 2. 8

9 Figur 3.7. Tetthet1 pr. 1 m 2 av ørret i Lygna mellom Lygne og Kvåsfossen (stasjon 21-24) i Andel, % Lygna ørret N = >16 Lengde, mm Figur 3.8. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Lygna i midten av august 2. 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Etter at ny doserer ved Gysland ble satt i drift mars 2, ble målet for kalkingen i Lygna hevet til ph 6.. Fra og med 21 vil DNs generelle mål for vannkvalitet i laksevassdrag bli innført (se Områdebeskrivelse, Kap 1). ph- og kalsium-verdiene i utløpet av innsjøen Lygne var klart lavere i 2, enn det som er registrert i de senere årene. Med Gysland-dosereren på plass var det rom for å redusere kalkdosene ved Rossevatn-doseren en god del, men det er foreslått å opprettholde et ph-nivå på i Lygne for å ta vare på bestanden av innlandfisk (Kaste at al. 1998). Dette tilsvarer en Ca-konsentrasjon på minst 1.7 mg/l. Dette ble ikke oppnådd i 2. Dette tyder enten på driftsproblemer ved anlegget, eller at dosene ved Rossevatn ble justert for langt ned etter at Gysland-dosereren ble etablert. I perioden før anlegget ved Gysland ble anlagt (ca. 1. april) lå ph på overvåkingsstasjonen ved Vegge mer enn.1 enheter under det fastsatte målnivået (5.5) i 4% av tiden (13 døgn). Etter at Gysland-anlegget var på plass, lå ph ved Vegge mer enn.1 og.3 enheter under det fastsatte målnivået (6.) i hhv. 17 og 1% av tiden. Det ble ikke funnet spesielle indikasjoner på overdosering av kalk i noen del av året i 2. Konsentrasjonene av labilt aluminium viste en synkende tendens gjennom smoltifiseringsperioden, fra 26 µg/l midt i februar til 2 µg/l i midten av mai. Ved den høyeste LAl-konsentrasjonen vil det være fare for betydelig skade på laksesmolt i ferskvann, og fare for betydlig skade/moderat dødelighet dersom smolten vandrer ut i sjøen like etter eksponeringen (Hindar et al. 1997). LAl-konsentrasjonene var likevel generelt lavere i smoltifiseringsperioden i 2, enn det som ble målt i Anadrom fisk Etter at kalkingstiltaket kom igang i Lygnavassdraget i 1991 ble laksyngel første gang påvist i 1993, og fra 1994 er det også fanget eldre laksunger hvert år. Fram til 1999 har laksyngel forekommet i lite antall på 2-6 % av stasjonene. I 1999 ble laksyngel funnet på alle stasjonene opp til Kvåsfossen, og tettheten var høy i hele vassdraget (41 individer pr. 1 m 2 ). I 2 ble det funnet laksyngel på 7 av de 9 stasjonene, og antall individer var størst på to av stasjonene nedenfor Kvellandsfossen. Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) ble redusert til 6 individer pr. 1 m 2, som tilsvarer omtrentlig samme tetthet som i 1997 og Eldre laksunger har hatt en sporadisk opptreden i Lygna på 199-tallet, og forekom i lite antall på bare to av stasjonene i Den lave tettheten er tidligere satt i sammenheng med flere kraftige forsuringsepisoder på den anadrome strekningen i elva. I 2 var det økning til 6 individer pr. 1 m 2, og utbredelsen økte samtidig til 89 % av stasjonene. Fangsten av laks tok seg opp i Lygna fra 1998, og i 2 var fangsten 43 kg laks og nær 12 kg sjøørret. Dette er den høyeste fangsten siden 194-tallet. Tidligere har det bare vært snakk om en tilfeldig reetablering av laks i Lygna, men det er nå forventninger om en generell økning i antall laksunger i Lygna når det også er satt i gang en kalkdoserer i nedre del av vassdraget i løpet av 2. 9

10 Det har vært fanget ørretyngel på alle de undersøkte stasjonene i Lygnavassdraget i , men yngel manglet på en stasjon i 2. Tetthet av ørretyngel på lakseførende strekning var 25 individer pr. 1 m 2 i gjennomsnitt i 2. Dette var en betydelig nedgang i tetthet sammenlignet med 1999, men tettheten var omtrent den samme som i Tettheten av ørretyngel har variert betydelig i årene etter 1991, men det er likevel en tendens til at tettheten har økt noe i løpet av 199-tallet. Det er ikke funnet noen sammenheng mellom oppgang av sjøørret og tetthet av ørretyngel året etter. Med en fangst på nær 12 kg sjøørret i 2, og start av en ny kalkdoserer i nedre del av vassdraget, gir dette forventninger om at antall ørretyngel vil øke i 21. Mellom Lygne og Kvåsfossen har det vært en økning i antall ørretunger etter kalking. Det har imidlertid vært en gjennomgående trend i alle år at stasjonene nærmest Lygne har hatt den høyeste tettheten av ørret. Dette forsterker inntrykket av at vannkvaliteten gradvis har blitt mer ustabil når avstanden til Lygne har økt. Det er gjennomført histologiske undersøkelser av gjeller fra laks og ørret i Lygna i Det ble påvist sparsom metallakkumulering i gjelleepitelet i alle årene fra 1995 til 1998, og tilsynelatende mest det siste året. I materialet fra 1999 ble det ikke påvist metallakkumulering verken hos laks eller ørret. I 2 derimot var det større mengder metallakkumulering i gjelleepitelet hos all fisk i vassdraget enn det som er funnet tidligere. Resultatene indikerer en dårligere vannkvalitet for fisk i 2 sammenlignet med tidligere år, og det var en betydelig forverring i forhold til Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Det anbefales å øke dosene ved Rossevatn-dosereren noe, slik at det antydete målnivået på ph i Lygne kan oppnås. I og med at anlegget ved Gysland ikke ble igangsatt før i mars, er det for tidlig å si hvordan den nye kalkingsstrategien vil fungere under vårsituasjonen i vassdraget. Et godt resultat etter etablering Gysland-dosereren avhenger av at dosererkalkingen av Litleåna skjøttes godt (viktig for å unngå giftige blandsoner i den nedre delen av elva). Det sure og ukalkede sidevassdraget Møska, som renner inn i Lygna like før utløpet i sjøen representerer ytterligere en usikkerhetsfaktor med hensyn til Al-blandsoner i hovedelva. Innblandingen av det sure vannet fra Møska må kartlegges under ulike vannføringer for å kunne vurdere sannsynligheten for skadevirkninger på opp- og nedvandrende laks. Dersom denne er stor, bør Møska kalkes. For å få bedre oversikt over sidebekkenes betydning for vannkvaliteten i nedre del av vassdraget foreslås en enkel hydrologisk og vannkjemisk vurdering av disse i forhold til hovedelva. 5 Referanser Bohlin, T Kvantitativt elfiske efter lax och öring - synpunkter och rekommendationer. - Information från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Rapport s. Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: DNMI 21. Nedbørhøyder for 2 fra meteorologisk stasjon Hægebostad, samt normalperioden Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Hansen, L.P., Staurnes, M., Fugelli, K. & Haraldstad, Ø Overlevelse og vandring av laks utsatt som smolt i Audna og Lygna. - NINA Oppdragsmelding 469:1-17. Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A Forsuringssituasjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av behovet for tiltak. NIVA-rapport 366, 96 s. Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I. & Larsen, B.M Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebestander i kalkede vassdrag. - NINA Oppdragsmelding 582:1-79. Kaste, Ø Omkalking av Lygne høsten Forslag til kalkdoser. Notat til Fylkesmannen i Vest-Agder, 2 s. Kaste, Ø., Kroglund, F. & Hindar, A Utvidelse av kalkingsprosjektet i Lygna. Forslag til ny kalkingsstrategi. Notat til Fylkesmannen i Vest-Agder, 8 s. Kildal, T Fiskeribiologiske undersøkelser i Lyngdalsvassdraget Fiskerikonsulenten i Øst-Norge. 37 s. Kvellestad, A. & Larsen, B.M Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36: Larsen, B.M Lygnavassdraget. 2 Fiskebiologiske undersøkelser. - Kalking i vann og vassdrag. FoU-årsrapporter DN-notat : Larsen, B.M Lygna. 3 Fiskeundersøkelser. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DNnotat : Lien, L., Henriksen, A., Raddum, G.G. & Fjellheim, V Tålegrenser for overflatevann - fisk og evertebrater. Foreløpige vurderinger og videre planer. Tålegrenser for overflatevann, fagrapport nr. 3, Miljøverndepartementet, NIVA-rapport 2373, 32 s. NVE 21. Vannføring ved NVE-stasjonene Tingvatn og Møska i 2. Norges vassdrags- og energiverk, hydrologisk avdeling, Oslo. SFT 2. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport Effekter SFT-rapport 84/, 198 s. Vikøyr, B., Haraldstad, Ø & Larsen, P.A Kalkingsplan Lygna. - Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. Rapport 4/ s. 1

11 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi Forkortelser: Ca Kalsium LAl Labilt aluminium Na Natrium NO3-N Nitrat ALK-E Alkalitet TOC Totalt organisk karbon K Kalium TOT-N Total nitrogen RAl Reaktivt aluminium Kond Konduktivitet Cl Klorid TOT-P Total fosfor ILAl Ikke-labilt aluminium Mg Magnesium SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet UOC Uorganisk karbon Nr. Stasjon Dato ph Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l 2 Oppstrøms kalking ,58, ,7 4,16,41 2,99,17 7, 2, Oppstrøms kalking ,6, ,6 3,81,38 3,15,18 6,3 1, Oppstrøms kalking ,58, , 3,6,34 3,1,19 5,8 1, Oppstrøms kalking ,61, ,4 3,33,31 2,88,23 5,2 1, Oppstrøms kalking ,78, ,9 1,93,14 1,35,1 2,3 1, Oppstrøms kalking ,88, ,5 1,64,12 1,2,15 2,1, Oppstrøms kalking ,77, ,8 1,92,14 1,39,19 2,3, Oppstrøms kalking ,85, ,5 1,83,15 1,45,11 2,4 1, Oppstrøms kalking ,8, ,4 1,79,17 1,38,9 2, 1, Oppstrøms kalking ,65, ,9 2,7,15 1,4,11 2,1 1, Oppstrøms kalking ,55, ,5 2,69,2 1,68,16 3,5 1, Oppstrøms kalking Mid 4,7, , 2,62,23 1,99,15 3,7 1, Oppstrøms kalking Max 4,88, ,9 4,16,41 3,15,23 7, 2, Oppstrøms kalking Min 4,55, ,5 1,64,12 1,2,9 2,, Oppstrøms kalking N Innløp Lygne ,32 1, Innløp Lygne ,6 1, Innløp Lygne ,76 1, Innløp Lygne ,58 1,3 8 3 Innløp Lygne ,22 1, Innløp Lygne ,54 1, Innløp Lygne ,79 1,5 8 3 Innløp Lygne ,59 2, Innløp Lygne ,52 2,

12 Nr. Stasjon Dato ph Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l 3 Innløp Lygne ,58 2, Innløp Lygne ,62 1, Innløp Lygne Mid 6,5 1,7 3 3 Innløp Lygne Max 6,59 2, Innløp Lygne Min 5,32 1,5 2 3 Innløp Lygne N Utløp Lygne ,72 1, ,2 4 Utløp Lygne ,54 1, ,6 4 Utløp Lygne ,65 1, ,8 4 Utløp Lygne ,69 1, ,9 4 Utløp Lygne ,77 1, , 4 Utløp Lygne ,99 1, ,8 4 Utløp Lygne ,13 1, ,1 4 Utløp Lygne ,94 1, ,1 4 Utløp Lygne ,89 1, ,2 4 Utløp Lygne ,94 1, ,5 4 Utløp Lygne ,71 1, ,1 4 Utløp Lygne Mid 5,82 1, ,3 4 Utløp Lygne Max 6,13 1, ,5 4 Utløp Lygne Min 5,54 1, ,6 4 Utløp Lygne N Vegge ,67 1, ,7 3,43,46 3,23,32 6,7 2, , Vegge ,84 1, ,5 3,61,49 3,5,31 6,9 2, , Vegge ,4 1, ,4 3,74,5 3,71,3 7,3 2, Vegge ,94 1, ,7 3,16,4 2,93,31 5,6 2, , Vegge ,47 1, ,5 2,92,34 2,67,28 4,7 2, , Vegge ,39 1, ,9 2,82,34 2,64,32 4,7 2, , Vegge ,61 2, ,8 3,57,42 3,17,37 5,4 2, , Vegge ,3 1, ,3 2,97,35 2,98,33 4,6 2, , Vegge ,42 1, ,8 2,52,28 2,58,34 3,7 2, , Vegge ,9 1, ,8 3,4,35 2,91,28 5,5 1, , Vegge ,4 1, ,7 2,7,31 2,62,23 4,3 2, , Vegge ,93 1, ,7 2,53,28 2,44,22 4,4 1, , Vegge Mid 6,4 1, ,5 3,8,38 2,95,3 5,3 2, Vegge Max 6,61 2, ,3 3,74,5 3,71,37 7,3 2, Vegge Min 5,42 1, ,4 2,52,28 2,44,22 3,7 1, Vegge N

13 Vedlegg B. Primærdata - fisk B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Lygna, Møska og Litleåna Fangst Beregnet tetthet/1 m 2 Areal Laks Ørret Laks Ørret Andre St. m arter , 32,3 16,1 Ål ,4 19,9 2, ,8,8 66,2 8, ,3 26,6 17, ,7 3,6 3,9 15, ,9 17,6 1,3 9, Ål ,8 19,5 26,2 Ål ,8,7 27,3 Trepigget stingsild ,6,8 25,4 Skrubbe ,3±,9 6,3±,6 25,3±2,5 9,8±,7 Gj.sn. 6,5±8,4 7,2±9, 26,5±18,2 1,6±9, ,1 2, ,9 4, , 8, ,6±6,9 5,±,3 Gj.sn. 7,3±73,1 5,±2,9 L ,4 2, L ,1 45,1 5,1 48,1 L1-L ,5±,7 21,3±2,6 1,5±5,5 24,9±17,5 Gj.sn.,6±,8 22,6±31,9 11,3±8,7 25,1±32,6 M ,8 7,9 Ål M ,5 Ål M1-M ,4±2,8 3,5±,5 Gj.sn. 11,2±9,4 4,±5,6 13

14 B.2. Utbredelse av laks og ørret i Lygna - lakseførende del Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet1, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 1 m 2. For tetthet1 og tetthet2 er standardavvik angitt i parentes. ÅR Dato Ant. stasjoner Areal, m LAKS + Utbredelse Tetthet 1,2(,) 2,4(,3) 3,1(,4),6(,1) 6,5(,6) 3,7(,4) 41,4(2,6) 6,3(,9) Tetthet 2,1(,3) 2,9(4,1) 2,8(6,5),5(1,2) 6,4(11,6) 4,6(9,6) 43,3(22,6) 6,5(8,4) Median,9,2 1,7 41,9 3,3 Min. tetthet 6,7 Max. tetthet,9 11,4 2,9 3,3 3,7 31,1 76,4 24,8 LAKS 1+ Utbredelse Tetthet 1,1(,),7(,) 1,7(1,3),4(,2),9(,2) 1,2(,2) 1,1(,1) 6,3(,6) Tetthet 2,4(,1),8(1,) 1,9(3,2),3(,5),9(1,5) 1,3(2,8) 1,5(2,9) 7,2(9,) Median,2,2 1,4 Min. tetthet Max. tetthet,4 2,7 9,8 1,6 4,4 9,2 8,4 2, ØRRET + Utbredelse Tetthet 1 18,9(1,2) 18,(,7) 23,7(1,5) 36,5(1,7) 39,3(1,4) 25,6(,8) 23,5(1,4) 22,7(1,2) 48,3(1,5) 25,3(2,5) Tetthet 2 18,6(7,9) 18,7(9,8) 24,9(17,3) 37,8(16,9) 41,7(19,) 25,6(18,9) 24,1(16,4) 24,(12,8) 47,1(22,9) 26,5(18,2) Median 16,6 14,7 24,2 3,7 4, 22,1 22,8 2,3 51,8 26,6 Min. tetthet 8,9 8,9,9 22,6 17, 4,3 1,3 6, 6,7 Max. tetthet 29,9 34,4 66,8 64, 72, 58,3 48,3 46,7 84,8 66,2 ØRRET 1+ Utbredelse Tetthet 1 4,4(,2) 4,2(,1) 2,1(,1) 7,2(,5) 4,3(,3) 5,(,4) 5,4(,6) 4,4(,5) 4,(,6) 9,8(,7) Tetthet 2 5,3(7,5) 4,4(3,1) 2,5(3,6) 7,5(5,9) 5,1(5,5) 5,7(4,) 5,6(4,5) 4,6(3,4) 4,(3,6) 1,6(9,1) Median 2,3 5,1 1,4 5, 3,9 5,1 5,5 3,8 2,5 Min. tetthet,7 9, Max. tetthet 2,8 8,2 11,4 17,1 18,1 13,9 13,4 8,4 1,8 26,2 14

15 B.3. Utbredelse og tetthet av ørret i Lygna ovenfor lakseførende del (Lygne-Kvåsfossen) Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet1, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 1 m 2. For tetthet1 og tetthet2 er standardavvik angitt i parentes. ÅR Dato Ant. stasjoner Areal, m ØRRET + Utbredelse Tetthet 1 2,8(,3) 9,4(1,2) 5,9(,4) 2,(1,7) 26,7(1,9) 2,8(1,9) 14,3(1,1) 17,3(1,7) 57,1(5,) 69,6(6,9) Tetthet 2 2,8(1,3) 1,8(7,5) 6,6(4,4) 22,6(15,6) 27,6(8,6) 23,2(2,2) 16,7(14,4) 16,8(15,4) 61,9(24,5) 7,3(73,1) Median 3,2 6,8 4,5 19,8 26,6 19,9 12,8 13,3 72,4 59,9 Min. tetthet 1,3 6,2 3,6 8,4 18,3 4,9 4,5 28, 3, Max. tetthet 3,9 19,4 11,6 42,3 38,8 48,1 36,8 37,2 85,2 148,1 ØRRET 1+ Utbredelse Tetthet 1 1,3(,) 1,5(,),9(,) 3,4(,2) 2,8(,6) 5,3(1,) 14,2(1,1) 8,5(5,2) 5,5(,7) 5,(,3) Tetthet 2 1,9(1,6) 2,1(2,8) 1,4(2,4) 3,6(4,1) 3,2(2,7) 5,2(7,3) 15,6(11,2) 8,4(9,7) 5,4(1,5) 5,(2,9) Median 2,1,9 2,4 3,5 2, 14,1 1,7 5, 4,8 Min. tetthet,2,2,3,7 3,8 1,3 3,8 2,3 Max. tetthet 3,3 5,3 4,1 9,3 5,9 16, 3,5 22,1 7,5 8, 15

16 B.4. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i sideelva Møska Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet1, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 1 m 2. For tetthet1 og tetthet2 er standardavvik angitt i parentes. ÅR Dato Ant. stasjoner Areal, m LAKS + Utbredelse 5 Tetthet 1,9(,7) Tetthet 2,8(,8) Median Min. tetthet Max. tetthet 1,5 LAKS 1+ Utbredelse Tetthet 1 Tetthet 2 Median Min. tetthet Max. tetthet ØRRET + Utbredelse Tetthet 1 7,9(2,7) 1,5(2,) 11,8(1,6) 16,8(1,4) 17,8(4,6) 33,3(7,4) 1,4(2,8) Tetthet 2 7,8(7,8) 1,5(1,2) 12,3(14,6) 18,(16,8) 17,2(4,6) 37,9(16,2) 11,2(9,4) Median Min. tetthet 2,2 3,3 1,9 6,1 12,6 21,7 4,5 Max. tetthet 13,3 17,7 22,6 29,9 21,7 54, 17,8 ØRRET 1+ Utbredelse Tetthet 1,5(,),8(,) 1,(,5) 5,7(,7) 4,9(,3) 3,5(,5) Tetthet 2,6(,8),9(,4) 1,(,7) 5,8(1,4) 5,6(3,3) 4,(5,6) Median Min. tetthet,6,5 4,8 2,3 Max. tetthet 1,1 1,1 1,5 6,8 8,8 7,9 16

17 B.5. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i sideelva Litleåna Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet1, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 1 m 2. For tetthet1 og tetthet2 er standardavvik angitt i parentes. ÅR Dato Ant. stasjoner Areal, m LAKS + Utbredelse Tetthet 1 9,1(,4),7(,9) 5,2(,7),8(,) 4,5(5,8),5(,7) Tetthet 2 9,6(13,8),6(,6) 6,9(12,),9(,9) 5,4(5,4),6(,8) Median 3,4, Min. tetthet Max. tetthet 25,4 1,2 2,8 1,7 1,8 1,1 LAKS 1+ Utbredelse Tetthet 1,2(,) 7,2(,5) 4,7(,2) 3,1(8,4) 8,7(,7) 21,3(2,6) Tetthet 2,2(,3) 7,5(9,8) 4,6(4,1) 3,2(3,2) 1,4(1,4) 22,6(31,9) Median 3,9 6, Min. tetthet Max. tetthet,5 18,6 7,9 6,3 2,8 45,1 ØRRET + Utbredelse Tetthet 1 15,9(3,1) 57,9(4,6) 34,3(2,7) 6,9(3,7) 11,3(1,9) 61,1(9,5) 1,5(5,5) Tetthet 2 16,8(5,3) 58,9(1,9) 33,7(22,4) 67,(24,) 11,5(,8) 56,2(2,1) 11,3(8,7) Median 18,5 58,3 46,4 65, Min. tetthet 1,9 48,3 7,9 43,8 1,7 54,1 5,1 Max. tetthet 21, 7, 46,9 91,7 12,3 58,2 17,4 ØRRET 1+ Utbredelse Tetthet 1 7,5(2,3) 23,8(,8) 18,6(,8) 23,7(1,8) 4,7(,8) 15,6(5,1) 24,9(17,5) Tetthet 2 7,7(5,4) 24,1(14,2) 18,8(12,1) 23,3(9,) 4,8(2,7) 17,5(1,7) 25,1(32,6) Median 7,2 2,2 16,6 27, Min. tetthet 2,5 12,3 7,9 13, 2,1 6,8 2, Max. tetthet 13,3 39,9 31,8 29,9 7,5 28,1 48,1 17

18 B.6. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks i ulike deler av Lygnavassdraget i N er antall undersøkte individer. Det ble ikke fanget laksyngel i 1991 og Stasjon Sep 1993 Sep 1994 Aug 1995 Aug 1996 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N 1-6 Kvåsfossen-Kvelland 7±5 2 71± Kvelland-Rom ± ± ± Lygna 71±4 3 67± ± ±3 12 L1-L3 Litleåna ± ±4 3 M1-M3 Møska Stasjon Aug 1997 Aug 1998 Aug 1999 Aug 2 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N 1-6 Kvåsfossen-Kvelland 53±7 5-6± ± Kvelland-Rom 56± ± ± ± Lygna 56± ± ± ±6 64 L1-L3 Litleåna 47± ±8 3 58± M1-M3 Møska ±3 3 - B.7. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ørret i ulike deler av Lygnavassdraget i N er antall undersøkte individer. Stasjon Sep 1991 Okt 1992 Sep 1993 Sep 1994 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N 1-6 Kvåsfossen-Kvelland 69±7 2 68± ±9 34 6± Kvelland-Rom 61± ± ± ± Lygna 66± ± ± ± Lygne-Kvåsfossen 68± ± ± ±5 181 L1-L3 Litleåna ±7 76 M1-M3 Møska ±9 25 Stasjon Aug 1995 Aug 1996 Aug 1997 Aug 1998 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N 1-6 Kvåsfossen-Kvelland 55± ± ± ± Kvelland-Rom 53± ± ± ± Lygna 55± ± ± ± Lygne-Kvåsfossen 58± ± ± ±5 84 L1-L3 Litleåna 54± ± ± ±6 37 M1-M3 Møska 61± ± ± ±7 48 Stasjon Aug 1999 Aug 2 x±sd N x±sd N 1-6 Kvåsfossen-Kvelland 49±6 47 5± Kvelland-Rom 45± ± Lygna 48± ± Lygne-Kvåsfossen 48± ±5 185 L1-L3 Litleåna 53± ±7 18 M1-M3 Møska 63± ±