Lysevassdraget. 1 Innledning. Kart referanse, utløp: , kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt: km 2 (før regulering)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lysevassdraget. 1 Innledning. Kart referanse, utløp: 3650-65484, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt: 182.2 km 2 (før regulering)"

Transkript

1 Lysevassdraget BioVest A/S Cand.scient Alv Arne Lyse 1 Innledning BioVest A/S ved Alv Arne Lyse og Tove Bjørneset utførte 1. og 11. og. september 5 ungfiskundersøkelser i Lyseelva og Stølsånå i Forsand kommune. Undersøkelsene i 5 ble gjort ved elektrofiske av til sammen stasjoner, i hovedvassdraget og stasjoner i Stølsånå. Stasjon 1 i hovedelva var ny i 5, denne ligger på kalket strekning i søndre elveløp ovenfor kalkingsanlegget. Det ble for fjerde år på rad funnet årsyngel av laks på samtlige stasjoner i hovedelva (stasjonene 1,, 5 og ), samt i den nye stasjon 1 i det sørlige løpet ovenfor kalkingsanlegget. Tettheten av lakseyngel var i 5 med,5 individ pr. 1 m en oppgang fra. Tettheten av eldre lakseunger var i 5 med, individ pr. 1 m rundt gjennomsnittet. Tettheten av aureyngel var med 3, individ pr. 1 m den tredje laveste som er registrert, mens tettheten av aureunger med 1, individ pr. 1 m er den fjerde laveste tetthet siden de årvisse fiskeundersøkelsene startet i 199. Det ble 1. og 11. november gjort en telling av gytebestander av laks på om lag 3/-deler av lakseførende strekning i Lyseelva. Den. oktober og 1. oktober ble gjennomført telling/stamfiske av gytefisk i Stølsånå på om lag % av lakseførende strekning. Det ble fanget smålaks < 3 kg. oktober, og i tillegg observert 1 laks størrelse 3 7 kg, samt 3 smålaks < 3 kg. Vassdragsnr, fylke: 31.Z, Rogaland Kart referanse, utløp: 35-5, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt: 1. km (før regulering) Spesifikk avrenning: 7 l/s/km Middelvannføring: 13.5 m 3 /s (før regulering) Regulering: 11,5 km overført til andre vassdrag. Lakseførende strekning: Ca. 5 km i hovedelva, 1 km i Stølsåna. Kalking: Siden januar Bakgrunn for kalking: Laksestammen ble karakterisert som truet før kalking (Enge og Nordland 199). Kalkingsplan: Kaste et al. 199 (inneholder hydrologiske og kjemiske grunnlagsdata, samt oversikt over reguleringer og sentrale referanser). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/- 31/3: ph., 1/-31/5: ph., 1/-1/: ph.. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved hjelp av en doserer som er plassert oppstrøms Lysegårdene. I kalkingsplanen er det er foreslått én doserer også i Stølsån. Det blir anslått at det var en gytebestand på om lag 155 laks høsten 5, mot laks høsten, laks høsten 3 og mellom 17 og 1 laks i og 1. Det var jevn framgang i alle størrelseskategorier i 5 sammenliknet med de to foregående åra. I perioden november ble det gjort forsøk på fangst av laks ovenfor kalka strekning for stryking og planting av rogn lengre nede i vassdraget på kalka områder. Det ble imidlertid i likhet med i - kun fanget utgytt laks og laksens gyting var i hovedsak slutt. Hovedtyngden av laksen i Lysevassdraget synes å derfor å gyte i begynnelsen av november, og ikke i midten av november som tidligere trodd (Lyse 5). For første gang ble det i 5 samlet inn skjellprøver av laks og sjøaure fra vassdraget for analyser. Organisering av innsamling og informasjon ble utført av BioVest A/S på vegne av fylkesmannen i Rogaland, mens analysene av skjell blir gjennomført av Rådgivende Biologer A/S. Det ble samlet inn skjellprøver fra 1 laks og 1 sjøaurer i løpet av fiskesesongen 5. Figur 1.1 Lysevassdraget med nedbørfelt. Undersøkelsene ble utført på oppdrag av fylkesmannen i Rogaland, Miljøvern-avdelinga. Nødvendige løyver var gitt fra fylkesmannen (stamfiskeløyve og flytting av fisk i Stølsånå og Lyseelva, løyve til fiske med elektrisk fiskeapparat og fra Mattilsynet (rognplanting). 31

2 Materiale og metoder.1. Ungfiskundersøkelser Undersøkelsen av ungfiskbestanden av laks og sjøaure besto i elektrofiske av åtte stasjoner, og samlet overfisket areal er inkl. ny stasjon 1 i 5 på 9 m med tre ganger overfiske av hver stasjon, etter metode beskrevet av Zippin (195) og Bohlin et. al. (199). Stasjonene korresponderer med Norsk institutt for naturforskning (NINA) sine stasjoner for stasjonene 1,,, 5,, 7 og. Stasjon 1 ligger i søndre løp ca. 3 m ovenfor kalkdoserer og er ny fra og med 5. Stasjon 1 og stasjon 9 er planlagt el-fisket hvert annet år, henholdsvis for å følge etableringen av laks i søndre løp på kalka strekning (stasjon 1) og for å følge opp situasjonen i vassdraget ovenfor kalka strekning (stasjon 9). Arealet på stasjon stasjonene 1- samsvarer med oppmåling og merking utført av NINA, mens stasjonene 9 og 1 er merket og oppmålt av BioVest A/S i og 5. All fisk ble lengdemålt (totallengde) ved hjelp av målebrett i felt til nærmeste mm, og klassifisert på art. Senere er tetthet (ind./1 m ) for hver stasjon beregnet samt usikkerhet/ standardfeil (± standardfeil av tetthet). Basert på lengdefordelingskurver for de ulike stasjonene regnes all fisk mm å være 1+ eller eldre ( 1+), mens yngel < mm er klassifisert som årsyngel (+, dvs. klekket våren 5). Antall fisk fanget på hver stasjon ble fordelt på art og alder (+, 1+). Stasjonene er sammenstilt for stasjon 1 5 samt 1 ovenfor samløp med Stølsånå, stasjon i hovedvassdraget nedenfor samløp, samt stasjon 7 og i Stølsånå. Bakgrunnen for denne inndelingen er at Stølsånå (stasjon 7 og ) er varmere enn Lyseelva ovenfor samløp (stasjon /1), noe som virker inn på de fysiske forhold på stasjon nedstrøms samløpet av Lyseelva og Stølsånå. Lyseelva ovenfor samløpet med Stølsånå er trolig noe kaldere... Vannføring og temperatur Vannføringen i Lyseelva ved kalkingsanlegget ble på grunn av teknisk svikt ikke målt ved elektrofisket henholdsvis 1. og 11. og. september 5 (pers.med Terje Lysnes, Miljøkalk). Ut fra tidligere erfaring med vannføringen ved kalkingsanlegget i forhold til måledata anslås vannføringen i elva ved anlegget dagene 1. og 11. og. september til i størrelsesorden rundt 1 - m 3 /s, tilsvarende mellom 1, og 3, m 3 /s målt ved utløpet i sjøen. Under stamfisket november ble det målt henholdsvis,9,,5 og 7,1 m 3 /s i Lyseelva ved kalkingsanlegget (pers.med Terje Lysnes, Miljøkalk), som utgjør ca. 1, og, og 1,9 m 3 /s målt ved utløpet i fjorden. Lyse Energi har siden april 3 hatt en automatisk temperaturlogger liggende i elva (Bjørn Hvidsten, pers.med.). Denne har vært plassert i den utgravde hølen i nedkant av terskelen nede ved Lysebotn camping, dvs. nær sjøen og rundt m nedenfor samløpet mellom hovedelva og den varmere Stølsånå. Makstemperaturene for de ulike månedene sommeren 5 var 1,1 C målt 3. juni, 15, C målt 1. juli, 1,1 C målt samt 1. august og 1,1 C målt. september. Makstemperaturene for de ulike månedene sommeren 3 var 1 C målt 3. juni, 1, C målt 1. juli, 1, C målt 1. august og 1,9 C målt 7. september. Som figurene 1 og viser faller temperaturen relativt brått fra september til oktober i 3, med et fall på hele C i månedsmiddeltemperatur (figur 1), men en langt mildere høst i 5 med kun ca C lavere middeltemperatur i oktober (figur ). Utviklingen i vanntemperaturen om våren (figur 3 og ) viser at temperaturen stiger jevnt fra uke (1 17. mai) fram til uke 7 (. juni. juli) (figur ). Den kritiske temperaturgrensa for lakseyngel på C blir nådd i slutten av mai, i ukene og 3, mens middeltemperaturen for start fødeopptak for laks på ca., C nås rundt midten av juni, i uke 5. Grader Celsius Figur 1. Månedsmiddeltemperatur for perioden april 3 - februar i Lyseelva målt nedstrøms terskel ved Lysebotn Camping. Grader Celsius apr.3 mar mai.3 Månedsmiddeltemperatur Lyseelva 3/ apr jun.3 jul.3 aug.3 sep.3 Måned/år Middeltemperatur pr måned Det er verdt å merke seg at temperaturen om høsten var noe høyere i 5 enn i 3, særlig oktober måned var varm med en middeltemperatur på over C. Allerede. juni 3 ble det målt 1, C i elva, i 5 skjedde dette først 3. juni. I 5 ble temperaturmåleren flyttet lengre opp i vassdraget, og lagt ut i kulpen nedstrøms terskel ved kalkingsanlegget. Siden temperaturen da ble målt ovenfor utløpet av den varmere sideelva Stølsånå var det forventet at temperaturen skulle være lavere på det nye målestedet. Resultatene fra fiskens vekstsesong (1. mai 31. oktober) viste imidlertid liten forskjell med en middeltemperatur oppe i 5 på 1,73 C sammenliknet med 11,1 C målt ved okt.3 nov.3 des.3 Månedsmiddeltemperatur Lyseelva 5 mai jun Måned Figur. Månedsmiddeltemperatur for perioden mars - november 5 i Lyseelva målt nedstrøms terskel ved kalkingsanlegget. jul jan. feb. Middeltemperatur pr måned 5 aug sep okt nov 3

3 Grader Celsius Figur 3. Utvikling i vanntemperaturen våren 3 i Lyseelva målt nedstrøms terskel ved Lysebotn camping i tidsrommet uke (1 17. mai) til uke 7 (. juni. juli). Grader Celsius Målt stigning middeltemperatur i Lyseelva 3 Ukevis stigning i middeltemperatur våren 3 Uke Uke 1 Uke Uke 3 Uke Uke 5 Uke Uke 7 Målt stigning middeltemperatur i Lyseelva våren 5.. Stamfiske Den. oktober ble det gjennomført stamfiske med stang i Stølsånå. Vannføringen var forholdsvis høg den. oktober. Stamfisket i hovedelva ovenfor kalka strekning ble utført november, med stang, og under høg vannføring (se kapittel.3)..5. Innsamling av skjellprøver For første gang ble det i 5 samlet inn skjellprøver av laks og sjøaure fra vassdraget for analyser. Organisering av innsamling og informasjon ble utført av Alv Arne Lyse på vegne av fylkesmannen i Rogaland. Før fiskesesongen ble kortselger i Lysebotn samt representanter for grunneierene informert om skjellprøvetaking, og innfor-masjonsskriv og skjellprøvekonvolutter ble tilsendt eller utlevert. Plakater med informasjon om skjellprøvetagingen ble satt opp om flere steder langs elva, og egen postkasse for retur av skjellprøvekonvolutter og fiskekort satt opp. Rådgivende Biologer A/S i Bergen har ansvaret for avlesing av skjellprøver og rapportering av disse resultatene. Etter fiskesesongen er 1 skjellprøver av laks samt 1 skjellprøver av sjøaure sendt Rådgivende Biologer A/S. Alle undersøkelsene ble utført på oppdrag av fylkesmannen i Rogaland, Miljøvern-avdelinga. Nødvendige løyver var gitt fra fylkesmannen (stamfiskeløyve og flytting av fisk i Stølsånå og Lyseelva, løyve til fiske med elektrisk fiskeapparat og fra Mattilsynet (rognplanting, flytting av fisk). Uke Uke 1 Uke Uke 3 Uke Uke 5 Uke Uke 7 Figur. Utvikling i vanntemperaturen våren 5 i Lyseelva målt nedstrøms terskel ved kalkingsanlegget i tidsrommet uke (1 17. mai) til uke 7 (. juni. juli). terskelen ved Lysebotn camping i 3. Tallene for begge år er basert på 3 målinger, dvs målinger pr døgn, i perioden 1. mai 31. oktober. Antall døgngrader i 5 i samme periode var 1 mot 17 i Telling av gytefisk av laks og sjøaure i 5 Den 1. oktober ble det gjennomført telling av gytefisk i Stølsånå. Vannføringen var, noe over middels 1. oktober. Totalt ble om lag /3-deler av lakseførende strekning i Stølsånå synfart. Det ble talt gytefisk av laks fra land 11., 1. og 13. november 5 på om lag 3/-deler av lakseførende strekning i Lyseelva. I perioden november ble det målt mellom,5 og,9 m 3 /s i Lyseelva ved kalkingsanlegget (pers.med Terje Lysnes, Miljøkalk). Mesteparten av tellingene ble utført 1. november, da vannføringen var på det laveste. Synfart strekning i Lyseelva var fra samløpet med Stølsånå og ned til sjøen, opp hele hovedelva fra samløpet og til stopp lakseførende strekning, inkludert hele nordre biløp ovenfor kalkingsanlegget. Kun de nederste 1 meterene av det sørlige løpet ovenfor kalkingsanlegget ble synfart. 33

4 3 Resultater 3.1. Resultater av ungfiskundersøkelser Til sammen ble det i 5 fanget totalt 31 yngel (+) og 7 unger ( 1+ ) av aure på de stasjonene inklusiv den nye stasjon 1. Det ble fanget totalt yngel (+) og unger ( 1+) av laks på de stasjonene inklusiv den nye stasjon 1 (tabell 1). Det ble i 5 funnet lakseyngel (+) på av stasjoner (alle stasjoner eksklusiv stasjonene 1 og 5), en utbredelse på 75 %. I var det + på 5 av 7 stasjoner, i 3 var det lakseyngel på 5 av stasjoner (Lyse 5, Lyse 3). I ble det for første gang funnet laksyngel på samtlige stasjoner (utbredelse 1 %) (Lyse ). Lakseunger ( 1+ ) ble funnet på alle stasjoner i 5, en utbredelse på 1 %. Lakseunger ( 1+ ) ble funnet på alle 7 stasjoner unntatt den ukalka stasjon 9 i, en utbredelse på % (Lyse 5). På kalka strekning inkl. Stølsånå ble det i funnet lakseunger på av stasjoner, dvs. 1 % utbredelse. Lakseunger ble funnet 5 av stasjoner i 3 (alle stasjoner eksklusiv stasjon ), en utbredelse på 3 %, slik at det i 3 ble funnet både lakseyngel og lakseunger på alle stasjoner unntatt stasjon (Lyse 3). Det var lakseunger på av 7 stasjoner ( %) i (Lyse ). Det ble i 5 funnet aureyngel (+) på 5 av stasjoner, en utbredelse på,5 %. Det ble i funnet aureyngel (+) på 3 av 7 stasjoner (utbredelse %), inkludert stasjon 9 ovenfor kalket strekning. På kalka strekning ble det kun funnet + aure på av stasjoner, en utbredelse på kun 33 %. Det ble i 3 funnet aureyngel på 3 av stasjoner (utbredelse 5 %), mot på av 7 stasjoner i (Lyse, 3). I 5 manglet det + aure på stasjonene 1, 5 og. I manglet det + aure på stasjonene 1, 5, og 7 (Lyse 5). I 3 manglet + aure på stasjonene 1, og 5 (Lyse 3). I ble det for første gang i forbindelse med siste års undersøkelser funnet at aureyngel manglet på en stasjon (stasjon 7) (Lyse ). I 5 fantes aureunger ( 1+) på alle stasjoner. I fantes aureunger ( 1+) på alle 7 stasjoner, inklusiv stasjon 9 på ukalka område (Lyse 5). I 3 fantes aureunger ( 1+) på 5 av stasjoner, unntaket var stasjon (Lyse 3). Aureunger fantes på samtlige stasjoner i, i likhet med alle tidligere undersøkelser (Helgøy & Enge (1995), Larsen & Kaste (1997), Lyse (199), Helgøy (1999, ), Kaste & Larsen (199), Lyse (1999,, 1,, 3), Mejdell Larsen (1, ). Figurene 5 7 viser at årsyngel (+) av laks i 5 dominerer med hensyn på tetthet og mengder på de øvre stasjonene i hovedelva og i Stølsånå. Figur viser at laks i størrelsen 55 mm dominerer i antall i det samlede materialet med lakseyngel og unger i 5. Figurene 9 11 viser at eldre aureyngel dominerer i forhold til årsyngel av aure på stasjon, og delvis i de øvre stasjonene i hovedelva, men årsyngelen dominerer i Stølsånå i 5. Dette gir en relativt jevn fordeling mellom ulike årsklasser av aure i vassdraget samlet (Figur 1) i Stasjon 1-5 (1) i Lyseelva Lengdefordeling laks stasjon 1-5 Lyseelva N= Figur 5. Lengdefordeling laks stasjon 1 5 (inkl. stasjon 1) i Lyseelva ovenfor samløp Stølsånå. Tabell 1. Fangst av fisk ved elektrofiske 1., 11. og. september 5, samt beregnet tetthet av laks og aure i Lysevassdraget. Fangst (N) Beregnet tetthet ind./1 m Areal Laks Au re Laks Au re Stasjon m + >1+ + >1+ + >1+ + > ,, ±,1 ±,7 1 ±, ,1 ±,7 1, ±, ,, ±,7 3, ± ±, ± 1, 5, ±,, ±,7 1, , ±, 3, ± ,1 ± 1,3,1 ± 1,7 5,9 ± 3, , ±,3 1, ± 1,5 1, ± 1,, ±, ,3 ± 3,5 17,7 ±,3 9, ±,3 37,5 ± 1, Gj.sn. ± SE,5 ± 1,7, ±,7 3,7 ±,5 1, ± 11,1 1 = Stasjon 1 er ny, og ligger i søndre elveløp ovenfor kalkdoserer på kalka del av anadrom strekning. Etter planen skal stasjon 9 og stasjon 1 el-fiskes hvert annet år. 3

5 Stasjon etter samløp Lengdefordeling av laks på stasjon N= Stasjon etter samløp Lengdefordeling av aure på stasjon N= Figur 1. Lengdefordeling sjøaure stasjon i Lysevassdraget. Figur. Lengdefordeling laks stasjon i Lyseelva nedenfor samløp Stølsånå Stasjon 7 og Stølsånå Lengdefordeling laks på stasjon 7- N= Stasjon 7 og Stølsåna Lengdefordeling av sjøaure fra stasjon 7- i Stølsånå N= Figur 11. Lengdefordeling av sjøaure stasjon 7 - i Stølsånå. Figur 7. Lengdefordeling laks stasjon 7- i Stølsånå. Stasjon 1 og Lysevassdraget stasjon 1- Lengdefordeling laks Lysevassdraget stasjon 1- N= Figur. Lengdefordeling laks stasjon 1 - (1) i Lysevassdraget Stasjon 1 og Lysevassdraget Lengdefordeling av sjøaure fra stasjon 1- i Lysevassdraget N= Stasjon 1-5 Lyseelva Lengdefordeling aure stasjon 1-5 Lyseelva N= Figur 1. Lengdefordeling sjøaure stasjon 1 - (1) i Lysevassdraget. Figur 9. Lengdefordeling sjøaure stasjon 1-5 (1) i Lyseelva. 35

6 Ved elektrofiske på ny stasjon 1 ble det funnet sjøaureyngel/aureyngel (+) i relativt lave antall og middels gode tettheter av 1+ sjøaureunger/aureunger. Tetthet av laks Eldre lakseunger + laks Tettheten av lakseyngel (+) var,5 ind. pr. 1 m i 5. Tettheten av + laks var i for stasjonene 1 på 5,5 ind. pr. 1 m, en oppgang fra kun 3,7 pr. 1 m i 3 (figur 1). Tettheten i 3 var den laveste tettheten som er registrert siden 199 (Lyse 3). I var tettheten middels/god med 1,7 lakseyngel pr. 1 m (Lyse ). Det ble i ikke funnet laks på ny stasjon 9 på ukalka del av elva. Tetthet av fisk pr 1 m 3 1 Tettheten av eldre lakseunger var, individ pr 1 m i 5. I var tettheten av 1+ laks på 11,7 individ pr 1 m mot 15,9 ind. i 3, og 1, individ pr. 1 m i som var den høyeste som er registrert i vassdraget (figur 1) (Helgøy & Enge (1995), Lyse (199), Helgøy (1999), Mejdell Larsen (, 1), Lyse (, 3, 5). Som figur 1 viser er trenden at har det vært en generelt positiv utvikling i tettheten av lakseunger i perioden , dog med en svak nedgang i tetthet fra til. Særlig markert er økningen i tettheten av 1+ laks i perioden fra, etter at dosererkalkingen kom i gang senhøstes Tettheten av + aure var 3,7 ind. pr. 1 m i 5, en løkning fra 1,3 fisk pr. 1 m i og 1,1 ind. pr. 1 m i 3 (Lyse 3, 5). Det siste er den laveste tettheten registrert noensinne (Lyse 3). Det var også i en svært lav tetthet av + aure med kun 3, aureyngel pr. 1 m som til da var den laveste tetthet registrert i vassdraget (Lyse ). Tettheten av aureunger var i 5 på 1, fisk pr. 1 m var en svak nedgang fra 11,3 fisk pr. 1 m i og en svak økning fra 7,3 fisk pr. 1 m i 3 (Lyse 3, 5). Nivået i 3 var den laveste registrerte for aureunger i vassdraget, ned fra 19,5 individ pr. 1 m i. Det siste er nær tettheten ved tidligere års undersøkelser (Helgøy & Enge (1995), Lyse (199,, 3, 5), Helgøy (1999), Mejdell Larsen (, 1, ) Figur 13. Tetthet pr. 1 m av laks i Lysevassdraget i perioden og Data fra: Helgøy & Enge (1995), Lyse (199,, 3, 5), Helgøy (1999), Mejdell Larsen (, 1, ). Tetthet av fisk pr 1 m Tetthet av aure Aureunger Aureyngel (+) Figur 1. Tetthet pr. 1 m av aure i Lysevassdraget i perioden og Data fra: Helgøy & Enge (1995), Lyse (199,, 3, ), Helgøy (1999), Mejdell Larsen (, 1, ). Tabell. Gjennomsnittslengde (mm) med standardavvik (x ± STD) for årsyngel av aure og laks på Stasjon 1-1 i Lysevassdraget høsten 5 N = antall undersøkte individer. Data 1 fra Mejdell Larsen (). Data fra - fra Lyse (, 3, 5). År 1 11 og.9.. og og og.11.3 Stasjon/ art N Lengde N Lengde N Lengde N Lengde Lengde St.1-5 aure ± ± 15 ± 35 ± St.1-5 laks ± 13 ± 1 39 ± ± 3 ± St. aure 1 ± 1 ± 1 5 ± St. laks 5 ± ± ± ± 3 ± 3 St. 7 - aure 51 ± 3 5 ± 5 ± 3 5 ± 3 5 ± 7 St. 7 - laks 3 53 ± ± 33 7 ± 7 ± 5 Totalt aure ± 3 5 ± 5 1 ± 5 1 ± 1 Totalt laks ± 5 ± 5 ± 11 ± ± 5 1 = inkl. stasjon 1. 3

7 Årsyngelen av både laks og sjøaure fra de ulike elveavsnitt var i 5 størst på stasjonene i Stølsånå, og var generelt på størrelse med de siste års undersøkelser (tabell ). Unntaket fra andre elveavsnitt er årsyngelen av aure på stasjonene 1-5 (1) som var litt større enn tidligere registrert. Det ble i 5 under elektrofisket fanget 1 gyte- og gjellfisk av sjøaure (tabell 3), mot kun gjellfisk av sjøaure under elektrofisket i og 7 gyte- og gjellfisk av i 3. Det ble ikke fanget sjøaure under elektrofisket på stasjonene 1,, 5, og. Ingen av aurene fanget i 5 hadde synlige luseskader i form av oppspist ryggfinne eller liknende. 3.. Resultater gytefisktelling Den 1. oktober ble det gjennomført telling av gytefisk i Stølsånå på om lag % av anadrom strekning i Stølsånå. Det ble november gjort en telling av gytebestanden av laks på 3/-deler av lakseførende strekning i Lyseelva. Det ble observert 13 storlaks (> 7 kg), 7 mellomlaks (3 7 kg), samt 71 smålaks (< 3 kg) (tabell ) Resultater stamfiske Den. oktober ble det gjennomført stamfiske i Stølsånå. Hensikten var å flytte laks og sjøaure ovenfor fossen som i dag er vandringshinder, slik at fisken skulle kunne utnytte gode gyte- og oppvekstområder ovenfor fossen. Det ble fanget smålaks < 3 kg, begge var hannfisk, og det lyktes ikke å få fatt i hunnfisk. De fangede smålaksene ble derfor returnert levende til elva ved endt stamfiske. I tillegg ble det fanget gjellfisk av sjøaure < 3 cm, som begge ble gjenutsatt. Det ble i år derfor ikke flyttet fisk ovenfor fossen i Stølsånå. I perioden november 5 ble det gjort forsøk på fangst av laks ovenfor kalka strekning for rognplanting på kalka områder, men det ble kun fanget eller observert utgytt laks og laksens gyting var i hovedsak slutt. Gyting ble observert i to høler nedenfor kalkingsanlegget 11. og 1. november, 13. november var gytingen ferdig også her. Det ble fanget 1 oppdrettslaks på ca kg under stamfisket, denne ble gitt til grunneier. Det ble i observert 3 laks som gytte 7. november, disse ble observert ferdig gytt. november. Utover dette ble det ikke observert gyteaktivitet av laks. Tabell 3. Fangst av sjøaure ved elektrofiske i september 5. Stasjon/art Antall Antall Største Gjennomsnitts- (N) luseskadde minste i cm størrelse (cm) ± SE St.1 sjøaure 3,5 1,, St.7 sjøaure 1 15, 15, St. sjøaure, 5,,1 ± 1, Totalt 1 15, 5, 1, ±,5 Tabell. Antall laks observert ved synfaring av 3/-deler av lakseførende strekning i Lysevassdraget samt 1/-del av Stølsånå 7.. november 5. Lyseelva Stølsånå Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Laks > 7 kg 1 17 (13) 17 (13) 9 (7) 5 () (3) 5 () 5 () 3 () Laks 3 7 kg 1 3 (7) 1 (1) 37 () 19 (1) 19 (1) 1 (1) 31 (3) 1 (1) () Laks < 3 kg 1 9 (71) 7 (5) 11 (7) 51 (37) 15 (11) 1 (9) 7 (5) 7 (35) (17) Bestand laks elv ved synfaring 17 (11) () 155 (17) 79 (5) 39 (9) 15 (19) 13 (9) (5) 35 (3) Bestand laks sjø ved synfaring Gytebestand laks Samlet oppgang laks Note 1. Anslått antall laks (direkte observasjoner oppgitt i parentes) pluss 33 % tillegg for fisk på ikke-synfart tredjedel av elva samt fisk som ikke ble observert ved synfaringen på befart strekning. Note. Anslag estimert restbestand laks i sjø ved synfaringstidspunkt det enkelte år. Note 3. Summen av antall laks i elv og sjø. Note. Summen av samla gytebestand pluss elvefangst (i 5 7 laks < 3 kg, 5 laks laks 3 7 kg). 37

8 3.. Resultater skjellprøveinnsamling samt andel vill-laks - oppdrettslaks Det ble for første gang samlet inn skjellprøver fra fisk i Lysevassdraget i 5. I forhold til innmeldt fangst fra vassdraget ble det tatt prøver av en andel for laks på 5 %, for sjøaure er det levert inn skjellprøver fra 31 % av fangsten (figur 15). Rapporten fra skjellprøveinnsamlingen vil være klar våren (pers.med Kurt Urdal, Rådgivende Biologer A/S). All laks i prøvene fra 5 var villaks, disse hadde vært 1 år i sjø og hadde en smoltalder på 3 eller år og en smoltlengde fra 1,1 til1, cm (pers.med Kurt Urdal, Rådgivende Biologer A/S). Sjøaurene hadde vært 1 somre i sjøen, unntaket var 1 fisk som hadde 3 somre i sjøen. (pers.med Kurt Urdal, Rådgivende Biologer A/S). Smoltalderen på sjøauren var 3 år, smoltlengden fra 11,9 til 17,1 cm. Skjellprøve fra en hannlaks på 7,3 kg og 93 cm lengde fanget i 3 viste at dette var en vill-laks med 3 år i elv og 3 år i sjø (pers.med Kurt Urdal, Rådgivende Biologer A/S). Av 17 laks tatt på stang i 5 observert av forfatteren ( laks 3 7 kg, 13 laks < 3 kg) var samtlige villaks ut fra morfologiske kriterier (tabell 5). Av 1 laks tatt på stang i observert av forfatteren (1 laks 3 7 kg, 11 laks < 3 kg) var samtlige villaks utfra morfologiske kriterier (tabell 5). Dette samsvarer med alle foregående år (Lyse 1999,, Lyse 1, Lyse, Lyse 3, Lyse 5). Av 1 observerte laks tatt på stang i 3 (1 > 7 kg, 5 stk. 3 7 kg, < 3 kg) var samtlige villaks ut fra morfologiske kriterier og av 1 laks > 7 kg, 3 laks 3 7 kg og 1 smålaks som ble fanget i var alle villaks basert på ytre morfologi. Det samme gjaldt i 1 og ; av 1 laks/smålaks som ble fanget i denne perioden var alle villaks basert på ytre morfologi. Av to mellomlaks og fire smålaks fanget i 1999 var det heller ikke oppdrettslaks. Av laks fanget under sportsfiske i Lyseelva eksklusiv Stølsånå ved undersøkelsene i åra var fisk hannfisk (tabell 5). Dette indikerer at laksen i vassdraget har en typisk skjev kjønnsfordeling der hannene primært er smålaks eller til dels storlaks, mens hunnfisken er mellomlaks. Antall kg Fangst av laks og sjøaure i Lyseelva Laks Sjøaure Totalfangst Figur 15. Fangstutvikling i Lyseelva i perioden Merk at laksen var fredet i åra Tabell 5. Fangst av laks undersøkt under sportsfiske i Lysevassdraget i perioden År < 3 kg < 3 kg 3 7 kg 3 7 kg > 7 kg > 7 kg hann hunn hann hunn hann hunn Totalt

9 Diskusjon.1. Temperatur Lyse Energi har siden våren 3 logget temperaturen i Lyseelva, først nær utløpet i sjøen og siden ved kalkingsanlegget ca km lengre oppe i dalen. Det finnes derfor nå stadig flere gode temperaturdata fra vassdraget. Allerede i begynnelsen av juni 3 var temperaturen rundt C, stigende til rundt 1 C i slutten av juni. I perioden juli september varierte månedsmiddeltemperaturen fra 13 til 1 C, med høyest temperatur i juli og lavest i september. Temperaturforholdene i nedre del av Lyseelva er derfor neppe noen flaskehals for laks, både temperaturen under swim-up-perioden om forsommeren og om sommeren/tidlig høst er noe varmere enn i kjente lakseelver som Stryn (Jensen & Johnsen 199), Suldal (Saltveit 199/) eller Eio (Jensen et. al. ). Temperaturmålinger i Lysevassdraget ved kalkingsanlegget i 5 viste månedsmiddeltemperatur på mellom 1 C og 1 C for månedene juli september, der juli var varmest og september kaldest, men det var også over C i middel-temperatur i oktober. I fiskens vekstsesong (1. mai 31. oktober) var det liten forskjell mellom terskelen oppe ved kalkinganlegget i 5 (middeltemperatur på 1,73 C ) sammenliknet med 11,1 C målt ved terskelen ved Lysebotn camping i samme periode i 3. I 5 kan man forvente god vekst på både lakse- og sjøaureyngel i hele vassdraget, trolig også noe vekst i oktober på grunn av den milde høsten. Rundt 3. juni passerte middeltemperaturen C ved kalkingsanlegget. I elva Eio, med gyting hos laks mellom 1. og 15. november og en vintertemperatur på rundt C økende til C i midten av juni, anslås swim-up av årsyngel laks å være henholdsvis 1. og 9. juni ved temperaturer på, og 1, C (Nøst et. al. 1999). Laksen i Lyse gyter trolig i samme periode som i Eio, og vinter- og vårtemperaturen synes ut fra målingene de siste åra å være relativt lik tilsvarende i Eio. Hvis vi antar at lakseyngelen i Lyse forlater grusen rundt midten eller slutten av juni møter den en temperatur som er like varm eller varmere enn i Eio. Det er derfor ingen grunn til å tro at temperaturforholdene verken i øvre eller nedre del av Lyseelva skal være noen flaskehals for laks swim-upperioden. Eksempelvis var døgnmiddeltemperaturene den 1. juni,1 og, C henholdsvis i 3 og 5, og den 9. juni var disse 11,3 i 3 og 9,95 C i 5... Ungfiskundersøkelser Det ble under elektrofisket i 5 for første gang funnet lakseyngel i det sørlige biløpet ovenfor kalkingssanlegget på den nye stasjon 1. Elektrofisket i viste, i likhet med i 3 og, et stadig økende antall lakseyngel og lakseunger i det nordlige biløpet ovenfor kalkingsanlegget. Dette tyder på at laksen nå er i ferd med å ta i bruk begge disse biløpene, som samlet utgjør betydelige oppvekstområder for fisken i vassdraget. Av det totale oppvekstarealet på lakseførende del i hele vassdraget inkl. Stølsånå utgjør disse biløpene en andel på 5 %. Når laksen nå gradvis etablerer seg for fullt i hele dette området må man forvente en økt produksjonen av laksesmolt i vassdraget. Dette var da også bakgrunnen for at kalkutslippet ble flyttet inn i dalen til stedet der elva deler seg i de to nevnte biløpene, slik at disse også skulle bli kalket. Det ble i på stasjon 9 ovenfor kalket område ikke funnet lakseyngel ved årets elektrofiske, mens det ble funnet + og eldre yngel av sjøaure/aure i moderate tettheter. Stasjon 9 ligger rundt 1 m ovenfor punktene der kalk pumpes ut i søndre og nordre løp. Det virker derfor foreløpig ikke som om vannkvaliteten ovenfor kalket område er bra nok til at laks kan overleve her. Det var fram til ikke tidligere funnet lakseyngel på stasjon 1 like nedenfor utslippspunktet for kalk, mens det derimot årvisst ble funnet lakseyngel ved stasjon, ved kalksiloen, like nedenfor samløpet av de to biløpene (Mejdell Larsen 1997, 199,, 1,, Lyse 3, 5). Det var derfor svært positivt å registrere i at laks hadde tatt i bruk de betydelige gyte- og oppvekstområdene som de to sideløpene representerer, og like positivt i 3 å registrere at denne utviklingen fortsatte da antall årsyngel samt unger av laks økte svakt på denne stasjonen på de to åra (Lyse, Lyse 3). Denne utviklingen fortsatte i og 5 (Lyse 5) for lakseunger. Tettheten av lakseyngel (+) på,5 ind. pr. 1 m i 5 var gytt av en gytebestand høsten anslått til rundt 1 laks, en gytebestand noe i underkant av gjennomsnittet for åra på 19 laks. Tettheten av + var en økning fra 5,5 ind. pr. 1 m i ( gytelaks høsten 3) og fra 3,7 fisk i 3 (17 gytelaks i ) (Lyse 3, 5). Tettheten i 3 var den laveste som er registrert siden 199, før kalkingen startet, på tross av den ble gytt høsten av den nest høyeste gytebestanden som er registrert i perioden Tettheten av +-laks i 3 var en stor nedgang fra 1,7 fisk pr. 1 m registrert i som var den nest høyeste noensinne (Lyse ), etter tettheten i 1 som var på 1,7 fisk pr. 1 m (Mejdell Larsen ). Gytebestandene av laks var henholdsvis 11 (1) og 3 (), som ga opphav til henholdsvis den nest beste og beste tettheten av +-laks registrert i vassdraget. Mengden av lakseunger ( 1+) på, fisk pr. 1 m i 5 var en liten nedgang fra 11,7 fisk pr. 1 m året før, mens 3 med 15,9 fisk pr. 1 m hadde den nest høyeste tettheten registrert i vassdraget (Lyse 3, 5). I var tettheten doblet fra august 1999 da kalkingen startet, og var på det høyeste nivået som til nå er registrert i vassdraget (Lyse ). Tettheten av eldre lakseunger var i til sammenlikning på 1, fisk pr. 1 m (Lyse ). Tettheten av + aure med kun 3,5 fisk pr. 1 m var i 5 fremdeles lav, selv om det var en økning fra kun 1,3 pr. 1 m i og 1,1 pr. 1 m i 3 (Lyse 3, 5). Denne årsklassen manglet på 3 av stasjoner, mot av 7 i, og halvparten av stasjonene i 3. Tettheten av årsyngel var også i lav i alle deler av vassdraget, faktisk den til da laveste registrerte tettheten med kun 3, + aure pr. 1 m (Lyse ). Det virker som om nivået av årsyngel av aure er i ferd med å stabilisere seg på et nytt og lavere nivå etter at kalkingen ble satt i drift. Tettheten av eldre aureunger var i 5 på 1, individ pr. 1 m, mot 11,3 individ pr. 1 m i og 7,3 individ 3 (Lyse 3, 5). Det siste er den laveste tettheten registrert noensinne, mens den fremdeles var brukbar i (19,5 fisk pr. 1 m ) (Helgøy & Enge (1995), Lyse (199, ), Helgøy (1999), Mejdell Larsen (, 1, ). Utviklingen i tettheter av yngel og unger av aure etter kalking går i retning av en redusert rekruttering i vassdraget, og alt tyder på at laksen i større grad vil dominere i vassdraget på sikt. Det er i de øvre stasjonene i hovedelva og delvis i Stølsånå at man ennå fremdeles finner moderat høye tettheter av eldre aureunger. 39

10 Årsyngelen av både laks og sjøaure fra de ulike elveavsnitt var i 5 størst på stasjonene i Stølsånå, og var generelt på størrelse med de siste års undersøkelser. Unntaket fra andre elveavsnitt er årsyngelen av aure på stasjonene 1-5 (1) som var litt større enn tidligere registrert. + av laks og sjøaure som ble fanget i Stølsånå var også i 5 større enn + fra de resterende stasjonene i vassdraget. Dette skyldes trolig høyere vanntemperatur i vekstsesongen i Stølsånå, sammenliknet med resten av vassdraget. Det ble fanget 1 gyte- og gjellfisk av sjøaure under elektrofisket, mot kun gyte- og gjellfisk i, 7 i 3 og 1 i. Ingen av de 1 undersøkte sjøaurene i 5 var luseskadet, i likhet med i samt de 7 sjøaurene som ble fanget i 3, mens 1 av 1 sjøaurer i var luseskadet. I sum indikerer disse resultatene at problemene med lakselus for sjøauren i Lysevassdraget er relativt små sammenliknet med en del andre vassdrag i regionen. Elva ligger da også langt fra nærmeste oppdrettsanlegg for laksefisk. Totalt elfisket areal i åra 5 var 39 m, og det ble fanget 37 sjøaurer (gjellfisk og gytefisk) på el-fisket i denne perioden. Dette gir et gjennomsnitt på 1, sjøaurer pr 1 m ved el-fiske. Med et anslått areal på anadrom strekning på ca m tilsvarer dette en høstbestand av gyte og gjellfisk av sjøaure i vassdraget på 9 fisk. Dette er trolig et minimumestimat, blant annet fordi man ved el-fisket flere ganger har sluppet større gytefisk ved at man raskt kobler ut strømmen fra apparatet for å unngå skader på fisken. Større fisk får som kjent langt lettere skader enn mindre fisk ved el-fiske, og årsaken til at man har koblet ut strømmen er selvsagt for å unngå slike alvorlige skader. I slike tilfeller vil sjøauren ofte svømme bort fra området for el-fiskestasjonen..3. Gytefisktellinger Det ble heller ikke i 5 registrert rømt oppdrettslaks i stangfangsten i vassdraget i fiskesesongen, dette i likhet med alle år fra og med 1999, og basert på et materiale på laks. En mulig årsak er trolig den store avstanden til nærmeste oppdrettsanlegg for laksefisk. Gytebestanden av laks i 5 på rundt 155 laks er trolig tilstrekkelig til fullt ut å dekke elvas behov for yngel. Dersom vi antar at % av storlaks over 7 kg er hanner, at 9 % av mellomlaksen fra 3 7 kg er hunnfisk og at tilsvarende gjelder for % av smålaksen under 3 kg får vi en anslått gytebestand høsten 5 på 3 storlaks hunner, 33 mellomlaks hunner og smålaks hunner i elva. I biomasse hunnfisk utgjør dette: storlaks 3 hunnfisk x gjennomsnittsvekt 9 kg = 7 kg samlet vekt mellomlaks 33 hunnfisk x gjennomsnittsvekt på 5 kg = 15 kg samlet vekt smålaks hunnfisk x gjennomsnittsvekt kg = kg samlet vekt Det er vanlig å anslå antall lagte egg pr. kilo kroppsvekt til 13 egg pr. kg for laks (Sættem 1995). Et anslag over antall gytte lakseegg i vassdraget høsten 5 blir da: Gytt av storlaks: 7 kg x 13 egg = 35.1 egg Gytt av mellomlaks: 15 kg x 13 egg = 1.5 egg Gytt av smålaks: kg x 13 egg = 5 egg Totalt antall egg gytt høsten 3 = 31. egg. Gytebestanden i 5 på 155 laks var en økning fra drøyt laks i, og fra under 5 fisk i 3. Gytebestanden var i på om lag 17 laks, og omtrent det samme i 1. Nivået i 5 var dermed på høyde med nivået i og 1, det doble av, og nær det firedoble av gytebestanden av laks i 199 og 3 (Lyse 199, Lyse, Lyse 1, Lyse, Lyse 3, 5). I 1999 umuliggjorde høg vannføring telling av gytefisk (Lyse 1999). Som Tabell viser er det i 5 en jevn økning i antall gytefisk i alle størrelseskategorier sammenliknet med de foregående år. Kalka del av vassdraget inkludert lakseførende del av Stølsånå har et samla areal på om lag 9 m, hvilket tilsvarer at det er gytt mellom 3, og 3, lakseegg pr. m i 5. Lysevassdraget er et relativt kaldt og lite produktivt vassdrag, med en høy andel høytliggende nedslagsfelt. For et tilsvarende vassdrag, elva Eio i Hardanger, anbefaler NINA en eggtetthet på 3 egg pr. m for å dekke elvas bæreevne av lakseyngel (Berger et. al. ). En eggtetthet på mellom 3, og 3, lakseegg pr. m i 5 bør derfor være tilstrekkelig til å dekke elvas bæreevne for lakseyngel. Dette nivået er en økning fra mellom, og 1, lakseegg pr. m i, og mellom 1, og 1, lakseegg pr. m i 3 (Lyse 3, 5). Dette var igjen var en nedgang fra med en eggtetthet på,3, egg/m (Lyse ). Et usikkerhetsmoment er imidlertid hvor stor andel av laksen som eventuelt gyter ovenfor utslippspunktet for kalk, på de øverste 5 meterne av lakseførende strekning i Lyseelva. Hvis en betydelig andel av laksen gyter her vil eggtettheten lenger nede på kalka strekning avta tilsvarende. I Stølsånå ble det også i 5 observert laks, hvilket viser at man har en gytebestand av laks i denne elva. Dette samsvarer for øvrig med årets el-fiskedata der det ble funnet alle årsklasser av laks, og med tidligere egne underøkelser samt undersøkelser i regi av NINA der det også er funnet gode tettheter av både laks og sjøaure (Helgøy & Enge (1995), Lyse (199,, 3, 5), Helgøy (1999), Mejdell Larsen (, 1, ). Også i 5 var det høge tettheter av både laks og sjøaure i denne produktive elva. Eksempelvis er tetthetene av >1 + av både laks og sjøaure rundt tre ganger høyere pr 1 m i Stølsånås sammenliknet med resten av vassdraget. Når arealet av oppvekstområdene i Stølsånå utgjør ca 1,5 % av de totale oppvekstområdene i vassdraget betyr dette at denne sideelva bidrar med en betydelig del av den totale smoltproduksjonen av både laks og sjøaure, kanskje så mye som en tredjedel. Eksempelvis var to av fem sjøaurer med kjent smoltalder basert på skjellprøveavlesing i 5 toårssmolt (Kurt Urdal, Rådgivende Biologer A/S). Det er lite sannsynlig at man finner toårssmolt andre steder i vassdraget enn i Stølsånå, og et innslag av toårssmolt øker produksjonen i denne sideelva ytterligere på grunn av høyere turn-over i elva. Siden man har stanset kalkingen av Tjørnastølstjørn bør vannkjemien her følges tett opp, dersom laksen igjen forsvinner fra denne elva vil det medføre et relativt betydelig tap i lakseproduksjonen i Lysevassdraget samlet. Beskatningen ved sportsfiske i Lysevassdraget utgjorde i 5 ca. 17 % av oppvandringen av laks, i ca. 1 %, % i 3 og henholdsvis 5 % og % i 1 og. Sammenliknet med de fleste andre vassdrag er dette lave beskatningsrater; en studie av fem norske laksevassdrag viste gjennomsnittlige beskatningsrater mellom og 5 % for de aktuelle elvene) Hansen et. al. ). En minstevannføring i Stølsånå vil ha en positiv effekt på sportsfisket og på oppvandringsforholdene for laks og sjøaure i vassdraget. I de tre åra med størst beskatning (3, og 5) er trolig over gjennomsnittlig god vannføring i store deler av fiskesesongen på grunn av mye nedbør årsaken til økt beskatningsprosent. 31

11 .. Stamfiske Undersøkelsene og stamfisket i midten av november viste at laksen i 5 da var nær ferdig med å gyte, og det ble kun observert gyting i to høler. I viste stamfisket i slutten av november at laksen da var omtrent ferdig med gyteaktiviteten. Hovedtyngden av laksen i vassdraget gyter derfor trolig rundt midten av denne måneden generelt, men det synes som om dette varierer med tidligere gyting i år med milde høster (som i 5) og senere i år med kaldere høster (som i ). Med en månedsmiddeltemperatur i Lyseelva på over C målt ved kalkingsanlegget var oktober 5 en uvanlig varm måned. Til sammenlikning var middeltemperaturen i oktober 3, målt ved terskel ved Lysebotn camping, 5, C, nesten 3 grader kaldere. Den høye vanntemperaturen er derfor en sannsynlig forklaring på hvorfor laksen gytte tidlig i 5. Temperaturdata fra høsten mangler dessverre..5. Resultater skjellprøveinnsamling samt andel vill-laks - oppdrettslaks Det første året med organisert innsamling av skjellprøver ble det sendt inn prøver av halvparten av all laks og av rundt en tredjedel av all sjøaure fanget i vassdraget. Da dette var nytt for sportsfiskerene må dette sies å være et brukbart resultat, men målsetningen for kommende år er å få inn skjellprøver fra en enda større andel av fisken. Særlig gjelder dette for sjøaure, da det heller ikke for denne arten er utført skjellprøveanalyser for dette vassdraget tidligere. De endelige resultatene fra analysene vil bli publisert av Rådgivende Biologer A/S i løpet av våren. Analysene for 5 viser en smoltalder for sjøaure på to til tre år, mens laksesmolten har vært tre fire år på elva før utvandring (Kurt Urdal, Rådgivende Biologer A/S, pers.med.). Dataene viste at laksen hadde moderat sjøvekst, mens sjøauren hadde relativt god sjøvekst men få år i sjøen (Kurt Urdal, Rådgivende Biologer A/S, pers.med.). Et spørsmål er derfor om sjøauren blir tatt av predatorer som f.eks steinkobbe i fjorden før den rekker å bli stor. Sjøauren fra vassdraget som befinner seg i Lysefjorden store deler av sommerhalvåret er trolig mer utsatt for predasjon far steinkobbe enn laks som bare passerer fjorden på vei ut under smoltutvandringen og tilbake under gytevandringen. For sjøauren sin del vil jo også i motsetning til for laksen - oppholdet i fjorden være årvisst, med tilsvarende økt predasjonsfare. Under stamfisket i november ble det fanget en oppdrettslaks, og dette er første gang man kjenner til at det er fanget oppdrettslaks i vassdraget. Det er imidlertid flere ganger tidligere fanget rømt regnbueaure i Lyseelva. 5 Konklusjoner Tettheten av lakseunger virker å ha stabilisert seg på et nytt og høgere nivå de siste åra, mens mengde aureunger virker å være litt på retur. Tettheten av lakseyngel økte noe i 5, mens tettheten av aureyngel fremdeles var lav. Sjøauren synes derfor å være i tilbakegang over hele vassdraget, mens laksen viser jevn framgang. Elektrofisket av stasjon 1 på søndre biløp på kalka strekning viste at laksen nå bruker både nordre og søndre løp ovenfor kalkingsanlegget til oppvekstområder. Disse løpene forventes å kunne produsere rundt % av laksesmolten i vassdraget. El-fiske på ukalka strekning ovenfor utløp kalk i resulterte kun i fangst av aureyngel, noe som indikerer at vannkvaliteten i vassdraget fremdeles er for dårlig for laks på ukalka strekninger. Gytefisktellingen høsten 5 med 155 laks viste en dobling fra høsten og en firedobling sammenliknet med 3. Beregninger tilsier en eggtetthet for laks etter gytingen i 5 på mellom 3, og 3, egg/m mot mellom 1, og, egg/m i og 1, 1, egg/m i 3. Eggtettheten gytt høsten 5 er tilstrekkelig til å dekke behovet for lakserogn. Det var i 5 en jevn økning i antallet av alle størrelseskategorier gytelaks sammenliknet med. I Stølsånå ble det også i 5 observert laks, hvilket viser at man har en årviss gytebestand av laks i denne elva. Dette samsvarer med årets el-fiskedata der det ble funnet alle årsklasser av laks, og med tidligere egne undersøkelser samt undersøkelser i regi av NINA. Ved stopp i kalking av delfelt fra vil det være ekstra viktig å følge utviklingen i vannkjemien tett i Stølsånå. Stølsånå produserer trolig nær en tredjedel av all laks- og sjøauresmolt i vassdraget. Det virker fortsatt å være svært lite innslag av oppdrettslaks i elva, men det ble under stamfisket i 5 for første gang som er kjent fanget en oppdrettslaks. Beskatningsprosenten var på 17 % i 5, og 1 % i, % i 3 og 5 % og % i 1 og. Beskatningsprosenten på oppvandrende laks er lav i vassdraget, langt lavere enn i sammenlignbare vassdrag. Årsaken til dette er trolig at vannføringen i vassdraget på grunn av reguleringene i lange perioder er for lav for å kunne utøve et effektivt sportsfiske. Forsøket på stamfiske/rognplanting i 5 viste at hovedtyngden av laksen i Lysevassdraget dette året gytte i begynnelsen av november, 3 uker tidligere enn i. Basert på beregninger av elfiskedata fra fire år på over 3 m anslås høstbestanden av gyteog gjellfisk av sjøaure til å være i gjennomsnitt minimum 9 fisk pr år. 311

12 Referanser Berger, H. M, Johnsen, B. O., Jensen, A. J. & Lamberg, A.. Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget, Hordaland fylke 1-. NINA Oppdragsmelding 73: 1. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. & Saltveit, S. J Electrofishing theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiolica 173: 9-3. Hansen, L.P., Fiske, P., Holm, M., Jensen, A.J., og Sægrov, H. 5. Bestandsstatus for laks i Norge. Rapport fra arbeidsgruppe. Utredning for DN 5-, sider. Helgøy, S. & Enge, E Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag 199. Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat sider Helgøy, S Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat sider. Jensen, A. J., Johnsen, B. O., Berger, H. M. & Lamberg, A.. Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget, Hordaland fylke 3. NINA Oppdragsmelding 1. 3 sider. Mejdell Larsen, B Lyseelva. 3 Fisk. s. 11 i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN- Notat Nr Mejdell Larsen, B DN-Notat Nr. 1. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter.. Mejdell Larsen, B.. Data prøvefiske Lysevassdraget 1. Upubliserte data. Nøst, T., Sægrov, H., Hellen, B. A., Jensen, A. J. & Urdal, K.. Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget, Hordaland fylke NINA Oppdragsmelding 5: 1 sider. Saltveit, S. J Tetthet og vekst av ungfisk i Suldalslågen i 1995, 199 og Lakseforsterkningsprosjektet i Suldalslågen fase II. Rapport. 5 sider. Sættem, L. M Gytebestander av laks og sjøaure. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN. Nr : Zippin, C The removal method of population estimation. J. Wild. Managm. : 9. Jensen, A. J.& Johnsen, B. O Laks og sjøaure i Strynevassdraget NINA Forskningsrapport. 7 sider. Lyse, A. A Fiskeribiologisk undersøkelse i Lyseelva, Forsand kommune, for fylkesmannen i Rogaland. BioVest Notat nr. 15, sider. Lyse, A. A Fiskeribiologisk undersøkelse i Lyseelva, Forsand kommune, for fylkesmannen i Rogaland. BioVest Notat nr. 15, sider. Lyse, A. A.. Fiskeribiologisk undersøkelse i Lyseelva, Forsand kommune, for fylkesmannen i Rogaland. BioVest Notat nr. 1,. 7 sider. Lyse, A. A. 1. Fiskeribiologisk undersøkelse i Lyseelva, Forsand kommune, for fylkesmannen i Rogaland. BioVest Notat nr. 1, 1. 1 sider. Lyse, A. A. Ungfiskundersøkelser og telling av gytefisk av laks i Lyseelva, Forsand kommune, for Fylkesmannen i Rogaland. BioVest Notat nr. 1,. 19 sider. Lyse, A. A. 3 Ungfiskundersøkelser og telling av gytefisk av laks i Lyseelva, Forsand kommune, for Fylkesmannen i Rogaland. BioVest Notat nr. 11, sider. Lyse, A. A. 5 Ungfiskundersøkelser, telling av gytefisk av laks, samt forsøk på stamfiske og rognplanting i Lyseelva, Forsand kommune, for Fylkesmannen i Rogaland i. BioVest Notat nr. 11, 5. 5 sider. Mejdell Larsen, B Lysevassdraget. 3 Fisk. s i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-Notat Nr

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall

Detaljer

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Gytefiskregistrering i Skjoma i 2006 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Storlaks hann i Jagerlofsvingen i Skjoma i 2006 1 . dato: 10.11.06 Lamberg Bio-Marin Service

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Vassdraget Osen Vestre Hyen Vassdraget Osen Vestre Hyen Forvaltningsrapport 2014 Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH) Skrevet av Helge Anonsen for styret i EOVH, juli 2015 Sammendrag Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001 Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 21 Stavanger, 8. november 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt.

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt. Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: Kartreferanse, utløp: Areal, nedbørfelt: 031, Rogaland Spesifikk avrenning: 74

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune.

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Rødneelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 038.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Areal, nedbørfelt: 61,6 km 2 Spesifikk avrenning:

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Notat Dato: 30. juni 2015 Til: Fra: Emne: Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Veileder for midtveis

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Av Ingar Aasestad Desember 2015 Innledning Dette er fjerde gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006 Oppdragsrapport for Laks og Vannmiljø 1 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006 Namsos, januar 2007 Tomas Sandnes og Anders Lamberg Foto: Anton Rikstad. Registrering av laks

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen SNA-Rapport 12/2016 Anders Lamberg og Vemund Gjertsen Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016 Lamberg, A. og Gjertsen, V. 2016. Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016. SNArapport 09/2016.

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1 Nord-Trøndelag 1 80 Stjørdalselva 124.Z Nord Trøndelag Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.7 3.5 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks

Detaljer

Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen

Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen Numedalslågen forvaltningslag, juni 2009. 1 Sammendrag For å utnytte Lågens produksjonskapasitet for laks makismalt er det viktig at det er tilbake nok hunnfisk

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010

Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010 Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Metode... 2 Resultat... 3 Diskusjon... 6 Referanser... 8 Sammendrag Fra 2. Juni til 16. Oktober 2010

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011 VFI-rapport 9/212 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 211 Plassering av videosystem i Futelva (rød ring) ca. 13 m fra munningen i sjøen. Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* * Øksenberg

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 182 Årsrapport for langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2010 Bjørnar Skår, Sven-Erik

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Møre og Romsdal 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Møre og Romsdal 1 Møre og Romsdal 1 80 Storelva (Søre Vartdal) 095.3Z Møre og Romsdal Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.6 0.0 5.1 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet

Detaljer

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom fisk høsten 1989 Avgitt Vetlefjorden Grunneigarlag 12. mai 2010 VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Biologisk delplan til driftsplan for Storelva i Arna FORFATTERE: Steinar Kålås & Geir Helge Johnsen, OPPDRAGSGIVER: Arna Sportsfiskere OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT:

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 av Ingar Aasestad desember 2016 Innledning Dette er femte gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva. Formålet er

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011 KLV-notat nr 1 2012 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011 Namsos, januar 2012 Karina Moe Innhold Sammendrag. 2 Metode..3 Resultat.4 Diskusjon..8 Referanser 9 1 Sammendrag

Detaljer

Hunnselva (Vestre Toten)

Hunnselva (Vestre Toten) Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er

Detaljer

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes Notat Dato: 10. juni 2009 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes Peder Fiske og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse midtveis i

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1 Nordland 1 80 Urvollvassdraget 144.5Z Nordland Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. 2 Antall 0 2 4 6 8 Datakvalitet:

Detaljer

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Notat november 2009 Gytefisktelling i Nærøydalselva november 2009 Bjørn T. Barlaup Tore Wiers Ole R. Sandven Laks i Nærøydalselva November

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -26 Laksesmolt på vei ut Åelva. Foto: Finn Moen Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim 1

Detaljer

Rogaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Rogaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Rogaland Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet av

Detaljer

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Notat nr. 2 2017 Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand og Henning Pavels Notat utgitt av: Naturhistorisk museum Postboks

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Nord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017

Nord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017 Nord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017 Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Reisaelva 2005-2011. Tetthet av laksunger, fangst av voksen laks og registrering av høstbestand. Martin-A. Svenning. NINA Minirapport 372

Reisaelva 2005-2011. Tetthet av laksunger, fangst av voksen laks og registrering av høstbestand. Martin-A. Svenning. NINA Minirapport 372 Reisaelva -11 Tetthet av laksunger, fangst av voksen laks og registrering av høstbestand Martin-A. Svenning NINA Minirapport 37 NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som

Detaljer

VFI-rapport 9/2009. Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009. Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009

VFI-rapport 9/2009. Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009. Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009 VFI-rapport 9/2009 Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* Øyvind Kanstad Hanssen***

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2011 Innledning I NGOFAs driftsplan for Glomma og Aagardselva ble det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Minirapport NP 3-2013 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 1; 2013 Skien, 13.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 13 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701 Deres ref.: Vår dato: 09.07.2014 Vår ref.: 2014/7815 Arkivnr.: 443.1 Bjerkreim elveeigarlag SA Gjedrem 81 4387 BJERKREIM Att. Torill Gjedrem Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse:

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016 MILJØVERNAVDELINGEN Våla på minstevannstrekningen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Våla Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.

Detaljer

Ferskvannsbiologen STRYNEELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Stryn kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen STRYNEELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Stryn kommune, Sogn og Fjordane STRYNEELVA Stryn kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2009 Avgitt Stryn Elveeigarlag 30.11.2009 STRYNEELVA Stryn kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Notat Dato: 30. mai 2013 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Peder Fiske, Eli Kvingedal og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014 Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet

Detaljer

Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2014 Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 01.12.2014 MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 144 Rognplanting, etablering av et nytt gyteområde og gytefisktellinger i Flekke og Guddalsvassdraget - undersøkelser i perioden

Detaljer

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Lenavassdraget Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...

Detaljer

Fuglestadelva, Hå kommune

Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane

Detaljer

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! !! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi

Detaljer

Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012

Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012 SNA-rapport 19/2012 Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012 Resultater fra drivtellinger av laks, sjøørret og sjørøye 3.- og 4. oktober i 2012 Storlaks hann på «patrulje» i gyteområde. (Foto: S.

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som

Detaljer

Aust- og Vest-Agder Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017

Aust- og Vest-Agder Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017 Aust- og Vest-Agder Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017 Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av

Detaljer

BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT

BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT 2 BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og

Detaljer

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Rapport nr. 229 Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013

Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013 Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013 Fangst 2013 Det ble fanget tilsammen 2 550 laks med en samlet vekt på 11 643 kg laks i Lågen i 2013. Av dette ble 51 laks på tilsammen ca 195 kg satt tilbake

Detaljer

Rapport nr. 246. Jostedøla. Fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2000 2014. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)

Rapport nr. 246. Jostedøla. Fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2000 2014. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Rapport nr. 246 Jostedøla Fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2000 2014 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Research

Detaljer

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),

Detaljer

Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010

Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010 V&F-rapport 17/2010 Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010 Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen ** Øyvind Kanstad

Detaljer