Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt."

Transkript

1 Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: Kartreferanse, utløp: Areal, nedbørfelt: 031, Rogaland Spesifikk avrenning: 74 l/s/km 2 Middelvannføring: Vassdragsregulering: Lakseførende strekning , kartblad 1313 II 182,2 km 2 (før regulering) 13,5 m 3 /s (før regulering) 118,5 km 2 overført til andre vassdrag. Ca. 5 km i hovedelva, 1 km i Stølsåna. Kalking: Siden januar 2000 Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: Laksestammen ble karakterisert som truet før kalking (Enge og Nordland 1994). Jfr. Kaste et al (inneholder hydrologiske og kjemiske grunnlagsdata, samt oversikt over reguleringer og sentrale referanser). Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0. Vassdraget kalkes ved hjelp av en doserer som er plassert oppstrøms Lysegårdene. Kalkdoserer Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt. 1

2 1.3 Kalkforbruk I Lysevassdraget kalkes det med en (Lysebotn-anlegget) som er plassert oppstrøms Lysegårdene. Det har vært stor variasjon i kalkforbruk de siste fem årene; tonn som CaCO 3 (tabell 1.1). I 2009 ble det dosert 148 tonn VK3 (99 % CaCO 3 ). Dette utgjør om lag 147 tonn 100 % kalk, noe som er en reduksjon på omlag 42 % i forhold til året før. Kalkingsdata er innhentet fra Fylkesmannen i Rogaland ved miljøvernavdelingen. Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn CaCO 3 (100 % kalk) i Lysevassdraget for perioden År Sum forbruk av CaCO Hydrologi 2009 Det er ingen målestasjon for vannføring i vassdraget. Klimadata er hentet fra den meteorologiske stasjonen Lysebotn: Årsnedbør 2009: 1826* mm Normalt: 2078 mm % av normalen: 88* *manglet verdier for april, mai og desember 2009 ved datauttak i slutten av april mm nedbør LYSEBOTN Norm Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2009 ved meteorologisk stasjon Lysebotn (sorte søyler) sammenholdt med normal månedsnedbør (hvite søyler) for perioden (met.no 2010). 2 Vannkjemi Forfattere: Øyvind Kaste og Liv Bente Skancke, NIVA Prøvetaker: Svein Gitle Tangen, Forsand Overvåkingen av Lysevassdraget startet med prøvetaking ved utløpet av Lyseelva (st. 4) i desember 1994 (figur 2.1). Det var prøvetaking i vassdraget frem til juli 1997 og deretter et opphold til september Da prøvetakingen startet opp igjen i august 2006, var det ikke tatt prøver innen effektkontrollen siden desember Denne perioden har imidlertid hele tiden vært dekket av prøvetaking i regi av DNs vannkjemikontroll. Tidligere overvåking i vassdraget har vist at det er en betydelig sesongvariasjon i vannets surhetsgrad (ph), med de laveste verdiene på våren og forsommeren (i forbindelse med snøsmelting og vårflom). Dette faller sammen med perioden da laksen er mest sårbar for surt vann. Kalkingsinnsatsen ved doseringsanlegget Lysebotn var 256 tonn VK3 i 2008, og dette er den høyeste, årlige kalkmengden siden dosererkalkingen startet opp i I 2009 var det en reduksjon i mengde dosert kalk på om lag 42 % i forhold til året før. Referansestasjon i hovedelva oppstrøms kalk doserer (st. 1) Middelverdi for ph på referansestasjonen i 2009 var 6,14 (tabell 2.1). Dette året lå ph-verdiene i intervallet 5,8-6,3, og kun tre av 15 stikkprøver hadde ph-verdi < 6,00 (tabell 2.1, figur 2.2, figur 2.3, øverst, Vedlegg A). Årets minimumsverdi for ph var 5,83, mens tilsvarende verdi i 2008 og 2007 var hhv. 5,51 og 5,21. I samsvar med nivået for ph, ble det ikke registrert noen høye verdier for giftig, labilt aluminium, LAl, i 2009 (figur 2.3, nederst). Årets maksimalverdi var 13 µg/l, og ble målt i prøven som hadde lavest ph-verdi dette året. For øvrig var LAl-verdiene 9 µg/l. Innholdet av kalsium (Ca) lå i området 0,3-1,1 mg/l i 2009, og dette gir en liten økning i årsmiddelverdi (0,66 mg/l) i forhold til de to foregående årene. Det er lavt innhold av totalt organisk karbon i dette vassdraget, og verdiene ved denne stasjonen lå i intervallet 0,35-1,1 mg C /L dette året. I likhet med 2008, ble det ikke registrert forhøyede verdier for natrium og klorid (sjøsaltepisoder), slik tilfellet var i

3 Kalkdoserer Figur 2.1. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Lysevassdraget. Ingen av prøvene i 2009 hadde negativ verdi for syrenøytraliserende kapasitet (ANC), men syv av de 15 stikkprøvene hadde ANC på µekv/l (vedlegg A). 20 µekv/l er grenseverdi for 1 vanlig 9 innlandsørret (Lien et al ), og verdiene 2 indikerer at vannkvaliteten oppstrøms 3 kan være 10 skadelig for vanlig innlandsørret. 8 DNs vannkjemikontroll-prosjekt har tettere prøvetakingsfrekvens av stikkprøver enn effektkontrollen, men heller ikke her ble det avdekket noen alvorlige ph-dropp i 2009 (figur 2.4). Stølsåna (st. 3) Stølsåna er et sidevassdrag som renner inn i Lyseelva omlag 1 km oppstrøms utløpsosen (figur 2.1). Vannet her kan i perioder være surere enn det som renner i både den ukalkede og kalkede delen av hovedelva, og sidevassdraget medfører dermed en potensiell risiko for dannelse av giftige aluminiums blandsoner i hovedelva (Rosseland et al. 1992). Med ukentlig prøvetaking i vårflomperioden (midten av april og ut mai) ble det tatt seks stikkprøver på denne stasjonen i To av de seks prøvene hadde ph-verdi < 6,0, og minimumsverdien blant disse var 5,62 (figur 2.3, øverst). Verdiene for giftig aluminium var 2-16 µg/l (tabell 2.1, figur 2.3, nederst, Vedlegg A). Resultater fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt viser at ph-verdiene i Stølsåna svingte i takt med den ukalkede delen av hovedelva gjennom hele året (figur 2.4, øverst). Prøvene avdekket ikke phverdier som var lavere enn de som ble fanget inn av effektkontrollen i Lyseelva kalket del (st. 4) Sideelva Stølsåna har ofte et annet vannføringsmønster enn hovedelva, noe som påvirker vannkvaliteten i målområdet. ph-målene på anadrom strekning i Lyseelva er 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0. Verdiene for de 20 stikkprøvene i målområdet lå på eller godt over dette i 2009, med verdier i intervallet 6,3-6,9 og et årsmiddel på 6,53 (tabell 2.1, figur 2.3, øverst, vedlegg A). Av prøvene tatt under DNs vannkjemikontrollprosjekt i smoltifiseringsperioden (15/2-31/5), lå fire prøver 0,1-0,5 ph-enheter under målet (figur 2.4, nederst). Det største, negative avviket var i prøven tatt 23.februar (ph 5,74). Prøvene tatt under dette prosjektet hadde for øvrig også ph-verdier godt over ph-målet sommer og høst, og flere prøver hadde verdier opp mot 6,7. Konsentrasjonen av giftig, labilt aluminium var lave i alle stikkprøvene i 2009 ( 9 µg/l). Dette er på nivå med verdiene for I følge det nye klassifiseringssystemet for miljøkvalitet i vann (www. vannportalen.no), basert på prinsippene i Vanndirektivet, er grenseverdien mellom god og moderat miljøkvalitet satt til 10 µg/l. 3

4 Årsmiddelverdi for kalsium har hatt en liten økning de tre siste årene, og kalsiumverdiene dette året lå i området 0,6-1,9 mg/l. Konsentrasjonene av TOC ligger noe høyere på denne stasjonen i forhold til referansestasjonen. Verdiene på st. 4 var på nivå med foregående år, med et årsmiddel på 0,91 mg C/L. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) lå litt høyere enn foregående år, men forskjellene er små. ph 6,5 6,0 5,5 5,0 Lyseelva o. kalking 10 per. Bev.Gjsnitt.(Lyseelva o. kalking) 4, Figur 2.2. Utvikling av ph i Lyseelva oppstrøms kalkingsanlegget. 10-punkts flytende middel ( moving average ) er angitt med rød linje. Prøvetakingen ble stoppet i desember 2002 og startet opp igjen i august ph ph ph 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan.09 apr.09 jul.09 okt.09 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan.09 apr.09 jul.09 okt.09 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 Lyse, oppstr. Nedstr. doserer, norde løp Stølselva, sideelv Nedstr. doserer, søndre løp Lyse, nedstr. etter samløp Lyse, målområde ph-mål 5,0 jan.09 apr.09 jul.09 okt.09 Figur 2.4. Resultater for ph i 2009 fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt i Lysevassdraget, analysert ved VestfoldLAB AS. 7,0 Lyseelva oppstr. doserer Stølsåna Lyseelva v. utløp 6,5 ph 6,0 LAl (µg/l) 5,5 5,0 jan./06 jan./07 jan./08 jan./ jan./06 jan./07 jan./08 jan./09 Figur 2.3. Utvikling i ph (øverst) og labilt aluminium, LAl (nederst) i Lysevassdraget for perioden

5 Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Lyseelva i Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l Lyseelva oppstr. doserer Mid 6,14 0, ,61 24 Min 5,83 0, ,35 10 Max 6,32 1, ,1 42 N Stølsåna Mid 5,99 0, Min 5,62 0, Max 6,32 0, N Lyseelva v. utløp Mid 6,53 1, ,91 55 Min 6,27 0, ,44 28 Max 6,87 1, ,6 83 N Fisk Svein Jakob Saltveit 1, Åge Brabrand 1, Alv Arne Lyse 2 1 LFI, Naturhistorisk museum, UiO 2 BioVest 3.1 Innledning Lysevassdraget er regulert og avrenning fra 118,5 km 2 er overført til andre vassdrag (Kaste et al. 1996). Lakseførende strekning er ca. 6 km, hvorav 1 km ligger i Stølsåna. Vassdraget har vært kalket siden Bakgrunnen for kalking var at laksestammen ble karakterisert Kalkdoserer som truet (Enge og Nordland 1994). Vassdraget kalkes ved hjelp av en doserer som er plassert oppstrøms Lysegårdene. Ungfisk er undersøkt siden 1993 (unntatt i 1997), dvs. fra syv år før kalking (Helgøy & Enge 1995, Helgøy 1999, Lyse 2005). Det er fanget laks- og ørretunger alle årene undersøkelsene ble gjennomført, dvs. siden Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 9 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i oktober 2009 (figur 3.1). En av stasjonene, stasjon 10, ligger i det sørlige sideløpet ovenfor kalkmølla. Siden denne stasjonen er forholdsvis ny, blir den behandlet separat og inngår ikke i totalestimatet Figur 3.1. Prøvetakingsstasjoner for fisk i Lysevassdraget. 5

6 3.2 Resultater Det ble fanget til sammen 323 laksunger og 92 ørretunger (tabell 3.1). Laks- og ørretunger ble påvist på alle stasjonene. Ingen andre fiskearter ble funnet. Laks Tettheten av årsunger ble beregnet til 23 fisk pr. 100 m 2, mens den for eldre laksunger var 38 fisk pr. 100 m 2. For begge alderskategorier er dette de høyeste tetthetene som er beregnet i Lyseelva (figur 3.2). Årsunger og eldre laksunger ble funnet på alle lokalitetene som inngår i det faste pro grammet (tabell 3.1). Den absolutt høyeste tettheten av 0+ laks ble funnet på stasjon 4, men tettheten var også relativt høy på stasjon 6 og 4. Årsunger av laks ble ikke funnet på stasjon 10. Denne stasjonen ligger ovenfor kalket strekning og ble første gang undersøkt i Den høyeste tettheten av eldre laksunger ble beregnet på stasjon 6, men tettheten må også karakteriseres som høy på stasjon 7 og 8. Ørret Beregnet tetthet av ørret var langt lavere enn den for laks, men også her ble det beregnet en høyere tetthet av eldre unger. Tettheten av eldre ørretunger var 10 fisk pr. 100 m 2, som er lavere enn i 2008, men høyere enn i 2006 og Tettheten av 0+ ble beregnet til 5 fisk pr. 100 m 2 (figur 3.2), som er en svak økning i forhold til 2007 og Årsunger ble ikke funnet på stasjon 5, og tettheten var jevnt over lav på de andre stasjonene (tabell 3.1). Eldre ørretunger ble funnet på alle stasjoner, og tettheten var høyest på stasjon 6 og 1 (tabell 3.1). Antall pr. 100 m 2 Antall pr. 100 m Laks Ørret 0+ Eldre Figur 3.2. Tetthet av laks- og ørretunger i Lyseelva i perioden 1993 til Ingen undersøkelser i Data fra før 2006 er fra Lyse (2006). For å kunne sammenligne med tidligere år er stasjon 9 og 10 ikke med i totalestimatene Fangststatistikk I Offentlig statistikk foreligger det opplysninger om fangst av anadrom fisk siden Fangstene av laks og sjøørret er ikke spesielt høye, alle år fram til 2006 mindre enn ca. 75 kg for laks og 50 kg for sjøørret (figur 3.3). De første årene inngår så og si bare sjøørret i fangstene. Den første relativt høye fangsten av laks kom i 1999, og siden har det vært Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og beregnet bestandstetthet av laks og ørret på ulike stasjoner i Lyseelva i oktober Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 Laks Ørret Ål 0+ eldre 0+ eldre Tot ± 7 38 ± 4 5 ± 1 10 ± 1 Gj.sn. 25 ± ± 38 5 ± 3 11 ±

7 en økning i fangstene av laks. I 2006 ble det tatt 77 kg, mens det i 2007 for første gang ble tatt så vidt over 100 kg idet det ble fanget 101 kg laks. Også i 2008 og 2009 ble det fanget over 100 kg laks i elva, med henholdsvis 114 kg og 124 kg laks. Fangstene av sjøørret viser relativt store årlige variasjoner. I de første årene med fangster av laks var det en nedgang i ørretfangstene, deretter enn økning i fangstene fram til 2005, mens det nå er en svakt nedadgående trend. I 2007 ble det bare tatt 16 kg sjøørret, mens det ble tatt 10 kg og 27 kg sjøørret i henholdsvis 2008 og 2009 (figur 3.3). Vekt i kg Laks Ørret Gytefisktellinger av laks og sjøørret Tellingene viste at antall gytelaks i 2009 i Lysevassdraget var relativt likt de foregående tre åra, og at det i 2009 var noe mer stor- og smålaks enn de foregående åra (tabell 3.2). Gytebestanden og størrelsesfordelingen av laks tilsvarer at det ble gytt rogn, som gir mellom 3,7 og 4,2 lakseegg pr. m 2 i Beskatningen i sportsfiskesesongen på oppvandrende laks var i 2009 på 18,9 %. Gytebestanden av sjøørret var noe høyere i 2009 enn i 2008, mens antall gjellfisk var relativt likt mellom de to åra (tabell 3.3). Total rognmengde gytt av sjøørret i Lysevassdraget i 2009 er om lag rogn, tilsvarende mellom 4,6 og 5,1 egg pr m 2. Beskatningen ved sportsfiske av oppvandrende sjøørret var liten (< 5 %), det samme var tilfellet i Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøørret i Lysevassdraget i perioden 1993 til Det var forbud mot å fange laks i 1997 og Tabell 3.2. Tabell 3.2. Antall laks observert ved dykking og synfaring av 3/4-deler av lakseførende strekning i Lysevassdraget samt 2/3-del av Stølsånå 6., 7. og 8. november Lyseelva Stølsånå Laks > 7 kg 1 27 (20) 0 (0) (14) (20) Laks 3 7 kg 1 44 (33) 4 (3) (58) Laks < 3 kg 1 27 (20) 5 (4) (14) Bestand laks elv ved synfaring Bestand laks sjø Ved synfaring 2 98 (73) 9 (7) 107 (80) 115 (86) Gytebestand laks 3 Samlet oppgang laks Note 1. Anslått antall laks (direkte observasjoner oppgitt i parentes) pluss 33 % tillegg for fisk på ikke-synfart tredjedel av elva samt fisk som ikke ble observert ved synfaringen på befart strekning. Note 2. Anslag estimert restbestand laks i sjø ved synfaringstidspunkt det enkelte år ved sen oppgang. Note 3. Summen av antall laks i elv og sjø. Note 4. Gytebestand pluss elvefangst; i 2009 fangst 8 laks < 3 kg, 12 laks laks 3 7 kg, 5 laks > 7 kg. 7

8 Tabell 3.3. Antall sjøørret observert ved dykking og synfaring av 1/2-del av lakseførende strekning i Lysevassdraget samt 1/2-del av Stølsånå høsten Lyseelva Stølsånå Gjellfisk av sjøørret 1 82 (31) 59 (22) 141 (53) 146 (88) Gytefisk av sjøørret1 < 1 kg (151) 202 (76) 604 (227) 494 (298) Gytefisk av sjøørret11-2 kg 1 27 (10) 35 (13) 62 (23) 58 (35) Gytefisk av sjøørret1> 2 kg 1 3 (1) 3 (1) 6 (2) 7 (4) Total bestand sjøørret elv ved synfaring (193) 299 (112) 812 (305) 705 (425) Bestand gytefisk sjøørret ved synfaring (337) Total oppgang sjøørret Note 1. Anslått antall sjøørret (direkte observasjoner oppgitt i parentes) pluss 133 % tillegg for fisk på ikke-synfart halvdel av elva samt fisk som ikke ble observert ved synfaringen på befart strekning. Note 2. Summen av antall sjøørret i elva inkl. gjellfisk og gytefisk Note 3. Gytebestand Note 4. Total oppgang sjøørret pluss elvefangst i Lyseelva; i 2009 fangst 36 stykk sjøørretr totalt 27 kg 3.3 Diskusjon Det ble funnet laksunger på alle stasjonene i 2009, og den totale tettheten som beregnes er den høyeste siden undersøkelsene startet. For årsunger ble det beregnet nesten like høye tettheter i 2000, men den tettheten som beregnes for eldre laksunger er i 2009 langt høyere enn tidligere. For årsunger var det en betydelig reduksjon i tetthet i 2003 og for eldre laksunger i Tettheten av 0+ i 2003, 4 fisk pr. 100 m 2, var den laveste som er registrert siden I 2003 og 2004 var tettheten generelt sett lavere enn de som ble beregnet for 0+ før kalking. De hittil høyeste registrerte tetthetene av 0+ ble funnet de tre første årene med kalking, dvs. i 2000, 2001 og 2002, med henholdsvis 22, 15 og 14 ind. 0+ laks pr.100 m 2. Tettheten som beregnes for eldre laksunger i 2004 og 2005 var de laveste beregnet etter kalking (Lyse 2006) og de høyeste tetthetene av eldre laksunger inntil 2008 kom også de første årene etter kalking. Sett i forhold til tidligere år, må både 0+ tettheten og tettheten av eldre laksunger i 2009 karakteriseres som tilfredsstillende. Det er en klar tendens til økt tetthet. Undersøkelsen omfattet en lokalitet som ikke inngår i det faste programmet, stasjon 10. Det ble ikke funnet 0+ laksunger her i 2009, men tilstedeværelse av eldre laksunger (1+ og 2+) tyder på vellykket reproduksjon i 2008 og I 2008 ble det funnet 0+ laks på en annen lokalitet (stasjon 9) ovenfor kalket strekning. I 2006 ble det ikke funnet laksunger på ukalket strekning og konklusjonen var da at vannkvaliteten ovenfor kalket område ikke var bra nok til at laks kunne overleve her (Saltveit et al. 2007). Funn av 0+ og eldre ørretunger indikerte imidlertid at ukalket vann da var tilfredsstillende for ørret, og resultatene fra 2008 og 2009 tyder på en ytterligere forbedring på ukalket strekning. Det har også i perioden etter 2006 vært en økning i tetthet av laks øverst i elva. Stasjon 1 hadde inntil 2008 de laveste tetthetene av laksunger, men tettheten er nå her på et nivå med de andre lokalitetene. Fravær av laksunger ovenfor kalkningsområdet i tidligere år kunne derfor både være et resultat av mangel på gytefisk og dårlig vannkvalitet. Imidlertid tyder resultatene nå på en gradvis forflytning av gytefisk oppover vassdraget og en forbedring av vannkvalitet også der det ikke kalkes. Bakgrunnen for at kalkutslippet ble flyttet lengre opp i vassdraget var at begge sideløpene skulle bli kalket. Begge disse løpene utgjør til sammen betydelige oppvekstområder. Resultatene tyder på at laksen er i ferd med å ta i bruk de øverste delene av elva, men disse områdene er på langt nær fullt utnyttet. Sammenlignet med alle årene etter 2000 (kalkingsstart) var det til dels en betydelig økning i tettheten av årsunger 0+ av ørret i 2006, som var det første året etter kalking med mer enn 10 årsunger pr. 100 m 2. I 2007 ble det imidlertid beregnet en langt lavere tetthet av 0+ ørret, men tilsvarende lave tettheter er 8

9 Fangstene av sjøørret i elva har imidlertid aldri vært høye, men det ser ut til at det kan være en svakt negativ trend i fangstene av sjøørret etter at laks for fullt kom inn i vassdraget. Fangstutviklingen for laks viser stadig økning og en større andel av totalfangsten av anadrom fisk er laks, vektandelen laks av totalfangsten har variert mellom 82 og 92 % i perioden Beskatningen i sportsfisket fiskesesongen 2009 av gytebestanden av laks er lav, kun 18,9 %, og enda lavere for sjøørret (beskatning < 5 %). Gytefiskbestandene av både laks og sjøørret høsten 2009 gir eggtettheter på rundt 4 5 rogn pr m 2, noe som er tilstrekkelig til å nå gytebestandsmålet (GBM) i et relativt kaldt og næringsfattig vassdrag som Lysevassdraget med god margin. Isolert sett er gytebestanden av laks i Stølsånå likevel nær minimumsgrensa med kun 9 gytelaks. Lyse stasjon 8. Foto: S. J. Saltveit også beregnet tidligere år. Tettheten av 0+ ørret var for eksempel bare 3,5 fisk pr. 100 m 2 i 2005, 1,3 pr. 100 m 2 i 2004 og 1,1 pr. 100 m 2 i 2003 (Lyse 2006). Denne årsklassen er bare funnet på alle stasjonene i 2006 (Saltveit et al. 2007). De fleste år før kalking i 2000 ble det stort sett beregnet langt høyere tettheter av 0+ ørret enn det som er beregnet etter kalking. I 1998 var for eksempel tettheten 30 fisk pr. 100 m 2. Etter kalking er det bare 2006 som har en høyere tetthet av 0+. Tettheten av eldre ørret var også generelt sett høyere før kalking. Med unntak av ett år ble det alle år før kalking beregnet høyere eller like høye tettheter av eldre ørretunger enn det som er beregnet etter kalking, bortsett fra i Utviklingen i tetthet av 0+ og eldre ørretunger tyder på en redusert rekruttering av ørret i vassdraget, og at laksen på sikt også her vil dominere. Som i de fleste av de andre elvene som inngår i overvåkningen har det også i Lyseelva funnet sted en reduksjon i bestanden av ørretunger etter kalking, samtidig som tettheten av laks har økt. Tettheten av ørretunger var faktisk de fleste år før kalking betydelig høyere enn etter kalking. 9

10 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemi De to siste årene har overvåkingen ikke avdekket noen alvorlige sjøsaltepisoder. De 20 prøvene tatt i målområdet under effektkontrollen viste at ph i hovedsak lå langt over ph-målet gjennom året, med verdier i intervallet 6,3-6,9. DNs vannkjemikontrollprosjekt har tettere prøvetakingsfrekvens, og fire av prøvene tatt i smoltifiseringsperioden viste negativt avvik på 0,1-0,5 ph-enheter. Også her hadde sommer- og høstprøver ph-verdier langt over det fastsatte målet. Konsentrasjonene av giftig, labilt aluminium i stikkprøvene fra de tre stasjonene under effektkontrollen var relativt lave i Stølsåna hadde verdier i området 2-16 µg/l (prøvetatt kun i april-mai), mens referansestasjonen oppstrøms doserer hadde 1-13 µg/l og målområdet ved utløpet 0-9 µg/l gjennom året. I følge det nye klassifiseringssystemet for miljøkvalitet i vann (www.vannportalen.no), basert på prinsippene i Vanndirektivet, er grenseverdien mellom god og moderat miljøkvalitet satt til 10 µg/l. 4.2 Fisk For laks har kalkingen i Lyseelva gitt gode resultater, både i form av økt overlevelse og større fangster. Tettheten av 0+ laks er nå høyere enn det den var før kalking og det er fortsatt tendens til økning. Det samme gjelder tettheten av eldre laksunger, som ikke har vært høyere enn det den var i Laksefisket i elva synes bare å ha blitt bedre og bedre. Fangstene av sjøørret viser betydelige årlige variasjoner, og en utvikling over tid som kan tyde på en viss nedgang. Samlet fangst av anadrom fisk er lavt og altså nå fullstendig dominert av laks. Beskatningen av laks og sjøørret er imidlertid lav sammenliknet med de fleste andre vassdrag. Sett i forhold til tidligere år, må tettheten av laks karakteriseres som tilfredsstillende. For laks synes behovet for kalking fremdeles å være tilstede, selv om det påvises laksunger, både 0+ (bare i 2008) og eldre, ovenfor kalket strekning. Selv om det er laksunger på den øverste strekningen som ikke er kalket, tyder lave tettheter på at forholdene i ukalket elv er ustabile. Gytebestandene av laks og sjøørret er gode, med unntak av en noe tynn gytebestand av laks i Stølsånå. 4.3 Bunndyr Det ble ikke utført bunndyrundersøkelser i Lysevassdraget i Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Overvåkingen de siste årene har vist at en fortsatt bør jobbe med å optimalisere kalkingsinnsatsen slik at vassdraget får en god og stabil vannkvalitet helt ned til utløpet av elva gjennom hele året, også i år som det inntreffer sjøsaltepisoder. Det er fortsatt overdosering i store deler av året, samt at vannkvaliteten bør stabiliseres i smoltifiseringsperioden slik at risikoen for dårlig vannkvalitet i denne tidsperioden minimaliseres. Siden vannføringsmønsteret ved Stølsåna er annerledes enn hovedelva, kan vannkvaliteten herfra tidvis dominere over hovedelva. Historiske data fra NVE (perioden ) viser at vannføringen i hovedelva ofte er svært lav om vinteren og våren før snøsmeltingsflommen starter (NVE 1984). Under slike forhold vil det være vanskelig å kompensere for de sure tilførslene fra Stølsåna ved kun å øke kalkdosene ved Lysebotn-anlegget. I tillegg, vil omdanningen av giftig aluminium i blandsonen være for langsom til å unngå gifteffekter på store deler av strekningen ned mot utløpet ved sjøen. Kalking i selve Stølsåna (dosererkalking eller terrengkalking) har vist seg vanskelig i praksis, men et slikt tiltak ville vært langt mer optimalt med tanke på å redusere faren for giftige blandsoner i hovedelva, spesielt senvinters og om våren. 10

11 5 Referanser Enge, E. & Nordland, J Behovet for kalking som mottiltak mot forsuring i Rogaland. Notat, oppdatert verson. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen, 9 s. Helgøy, S Tettleiksregistreringar av laks og ørret i Rogalandsvassdrag Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat sider. Helgøy, S. & Enge, E Tettleiksregistreringar av laks og ørret i Rogalandsvassdrag Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat sider Kaste, Ø., Hindar, A., Kroglund, F., Skiple, A. & Brandrud, T.E Tiltak mot forsuring av Lyseelva. Kalkingsplan. NIVA-rapport nr. 3356, 37 s. Lien, L., Henriksen, A., Raddum, G.G. & Fjellheim, A Tålegrenser for overflatevann - fisk og evertebrater. Foreløpige vurderinger og videre planer. Tålegrenser for overflatevann, fagrapport nr. 3, Miljøverndepartementet, NIVA-rapport 2373, 32 s. Lyse, A. A Ungfiskundersøkelser, telling av gytefisk av laks, samt forsøk på stamfiske og rognplanting i Lyseelva, Forsand kommune, for Fylkesmannen i Rogaland i BioVest Notat nr. 1001, sider. Lyse, A. A Lysevassdraget. s i: Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter DN-notat met.no Nedbørhøyder for 2009 fra meteorologisk stasjon Lysebotn, samt normalperioden Det norske meteorologiske institutt, Oslo. NVE Døgnvannføring ved Lysedalen Norges vassdrags- og energiverk, hydrologisk avdeling, Oslo. Rosseland, B.O., Blakar, I., Bulger, A., Kroglund, F., Kvellestad, A., Lydersen, E., Oughton, D.H., Salbu, B., Staurnes, M. & Vogt, R The mixing zone between limed and acidic river waters: complex aluminium chemistry and extreme toxicity for salmonids. Environ. Pollution 78: 3-8. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Kleiven, E., og Pavels, H Lysevassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter I DN-notat : 3s. 11

12 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 2009 Forkortelser: Ca Kalsium TOC organisk karbon Cl Klorid SiO2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet Kond Konduktivitet SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO3-N Nitrat Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. St.navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO2/L µekv/l 05/01/09 6,20 1,00 0, ,35 2,02 0,28 2,00 0,10 3,37 1, , /02/09 6,28 1,03 0, ,35 1,97 0,31 1,96 0,11 3,45 1, , /02/09 6,31 1,10 0, <5 0,47 2,00 0,26 1,94 0,12 3,22 1, , /03/09 6,32 1,01 0, ,37 2,02 0,31 2,05 0,11 3,21 1, <1 1, /03/09 6,27 0,96 0, ,53 2,01 0,30 2,12 0,11 3,32 1, , /04/09 5,83 0,53 0, ,67 1,73 0,26 1,81 0,11 2,86 1, , /06/09 6,06 0,30 0, ,45 0,99 0,12 1,07 0,06 1,41 0, , /07/09 6,27 0,40 0, <5 0,42 1,10 0,15 1,15 0,07 1,36 1, , /08/09 6,23 0,47 0, ,97 1,04 0,13 1,08 0,07 1,21 0, , /09/09 6,27 0,45 0, ,81 1,06 0,14 1,10 0,06 1,42 0, , /10/09 6,02 0,32 0, ,1 1,01 0,14 1,07 0,06 1,68 0, , /10/09 5,95 0,58 0, ,48 1,34 0,19 1,39 0,06 2,33 0, , /11/09 6,30 0,64 0, ,67 1,52 0,21 1,55 0,09 2,46 1, , /11/09 5,94 0,40 0, ,1 1,13 0,16 1,14 0,07 1,67 0, , /12/09 6,28 0,70 0, <5 0,48 1,40 0,19 1,46 0,09 2,12 1, ,

13 St.nr. St.navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO2/L µekv/l Stølsåna 14/04/09 5,62 0,32 0, , Stølsåna 20/04/09 6,12 0,36 0, , Stølsåna 27/04/09 6,32 0,49 0, , Stølsåna 10/05/09 5,93 0,49 0, , Stølsåna 17/05/09 6,20 0,51 0, , Stølsåna 24/05/09 6,16 0,45 0, , Lyseelv v / 05/01/09 6,60 1,66 0, <5 0,47 2,79 0,36 2,60 0,19 4,21 1, , /02/09 6,59 1,72 0, ,48 2,70 0,38 2,51 0,19 3,77 1, , /02/09 6,70 1,88 0, <5 <5 0,44 2,77 0,36 2,59 0,21 3,77 1, , /03/09 6,56 1,36 0, ,72 2,38 0,34 2,36 0,16 3,69 1, , /03/09 6,28 0,90 0, ,2 2,04 0,30 2,26 0,15 3,70 1, <1 1, /04/09 6,36 0,80 0, ,98 1,78 0,23 1,75 0,11 2,63 0, , /04/09 6,68 1,30 0, ,81 27/04/09 6,74 1,17 0, ,79 10/05/09 6,55 0,96 0, ,77 17/05/09 6,75 1,41 0, ,76 24/05/09 6,67 1,15 0, ,49 01/06/09 6,85 1,40 0, ,58 1,66 0,16 1,32 0,08 1,76 0, , /07/09 6,87 1,61 0, <5 0,46 1,97 0,23 1,69 0,12 2,03 1, , /08/09 6,59 0,99 0, ,5 1,57 0,17 1,43 0,10 1,63 1, ,

14 St.nr. St.navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO2/L µekv/l 06/09/09 6,47 0,77 0, ,6 1,44 0,18 1,49 0,09 1,90 1, , /10/09 6,27 0,57 0, ,6 1,26 0,17 1,33 0,09 2,04 0, , /10/09 6,29 1,12 0, ,66 1,93 0,24 1,81 0,12 2,82 1, <1 1, /11/09 6,67 1,19 0, ,81 2,03 0,26 2,01 0,15 2,62 1, <1 2, /11/09 6,36 0,73 0, ,3 1,34 0,19 1,32 0,08 1,92 0, , /12/09 6,59 1,25 0, <5 0,87 2,09 0,28 2,10 0,17 2,96 1, ,

15 Vedlegg B. Primærdata fisk 2009 Vedlegg B 1. Gjennomsnittlig lengde i mm (L) konfidensintervall (K.I) for ulike aldersklasser for laks og ørret i Lyseelva i N = antall fisk. Art Alder L K.I N Laks 0+ 43,0 1, Ørret 0+ 48,9 2,

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1.2 Kalkingsstrategi 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lysevassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA I Lysevassdraget kalkes det med en kalkdoserer (Lysebotnanlegget) som er plassert oppstrøms Lysegårdene. I 28 ble det dosert med ca. 256 tonn VK3 (99% CaCO 3

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Jørpelandsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1. Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vassdragsnr, fylke: 03.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-6558, kartblad 113

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i 2010. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i 2010. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Vegårvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 18 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 456,5 km 2 Vassdragsregulering: Kraftverk på lakseførende

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

Nøkkeldata. Tabell 1.1. Kalkforbruk i Uskedalselva , uttrykt som 100 % CaCO 3. Fra juli 2004 er det brukt VK3-kalk, tidligere NK3-kalk.

Nøkkeldata. Tabell 1.1. Kalkforbruk i Uskedalselva , uttrykt som 100 % CaCO 3. Fra juli 2004 er det brukt VK3-kalk, tidligere NK3-kalk. Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø 1 Innledning Uskedalselva ligger sentralt i Kvinnherad

Detaljer

Jørpelandsvassdraget

Jørpelandsvassdraget Jørpelandsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 032.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal,

Detaljer

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 RAPPORT L.NR. 6787-2015 Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998

Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr 104/1999 Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 av Bjørn T. Barlaup,

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob Miljøforskning, UiB 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216 III

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Uni Miljø 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737,

Detaljer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2 ) Vassdragsregulering:

Detaljer

Audna. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Nedbør i Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Audna. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Nedbør i Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnr: 023.Z Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og Lindesnes kommuner Areal, nedbørfelt: 450 km 2 Vassdragsregulering:

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vegårvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Vegårvassdraget i perioden 2-28. Reell tonnasje for ulike kalktyper anvendt er

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 031, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3650-65484, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Yndesdalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob Miljøforskning Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning Vannvegetasjon: Susanne

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

RØDNEELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

RØDNEELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi RØDNEELVA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnummer: 38.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

Espedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Espedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Espedalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Rødneelva. 1 Innledning. Kalkingsstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010

Rødneelva. 1 Innledning. Kalkingsstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010 Rødneelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

ESPEDALSELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

ESPEDALSELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse ESPEDALSELVA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 3, Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Forsand

Detaljer

USKEDALSELVA. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i Nedbør og hydrologi 2006

USKEDALSELVA. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i Nedbør og hydrologi 2006 USKEDALSELVA Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Wilhelm Bjerknes og Liv Bente Skancke, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, LFI, og Einar

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Universitetet i Bergen Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63, Hordaland Kartreferanse, utløp: 355-6737, kartblad 6 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043 Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2043 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010 Sokndalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit,

Detaljer

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål:

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

KVINAVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

KVINAVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi KVINAVASSDRAGET Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 25 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km 2 før regulering (etter reg.: 645,2 km 2, inkl.

Detaljer

LYSEVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

LYSEVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi LYSEVASSDRAGET Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1.3 Kalking i 26 Dosererkalking Lysebotn: 74 tonn VK3 (99% CaCO 3 ). Kalkingsdata er innhentet fra Fylkesmannen i Rogaland v/miljøvernavdelingen. 1.4 Hydrologi

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005 Frafjordelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr., fylke: 3.Z Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Gjesdal og Forsand kommuner Areal, nedbørfelt: 171 km2

Detaljer

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Hindar (1992) Biologisk mål:

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Hindar (1992) Biologisk mål: Kvinavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Areal, nedbørfelt: Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring:

Detaljer

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel Forsuring Når fisken døde, ble den en engel 09.05 Forsuringsproblematikk i fremtiden 09.15 Bunndyr og kalkingsbehov 09.30 Siste nytt fra kalkingsfronten v/birgit Solberg Sjøørretseminarer Sjøørret-seminar,

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. Kart referanse, utløp: 3650-65484, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt: 182.2 km 2 (før regulering)

Lysevassdraget. 1 Innledning. Kart referanse, utløp: 3650-65484, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt: 182.2 km 2 (før regulering) Lysevassdraget BioVest A/S Cand.scient Alv Arne Lyse 1 Innledning BioVest A/S ved Alv Arne Lyse og Tove Bjørneset utførte 1. og 11. og. september 5 ungfiskundersøkelser i Lyseelva og Stølsånå i Forsand

Detaljer

Avrenning fra avsluttede larvikittbrudd

Avrenning fra avsluttede larvikittbrudd RAPPORT L.NR. 5620-2008 Torsteinbruddet. Foto: Dag Berge Avrenning fra avsluttede larvikittbrudd Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning 1 Innledning Uskedalselva ligger

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Ogna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse

Ogna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse Ogna Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354 Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2354 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kart referanse, utløp: , kartblad 1213 I

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kart referanse, utløp: , kartblad 1213 I Vikedalsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 038.Z, Rogaland Kart referanse, utløp: 3250-65990, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001 Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 21 Stavanger, 8. november 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget

Detaljer

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. Lygnavassdraget. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi:

Lygnavassdraget. 1 Innledning. Lygnavassdraget. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Lygnavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning Områdebeskrivelse Hydrologi 2 Meteorologisk stasjon: 4185 Hægebostad Årsnedbør 2: 2536 mm Normalt: 165 mm % av normalen: 158 Vassdragsnr: 24 Fylke(r):

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi Jørpelandsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 32.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: 333-65458, kartblad 1213 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Hydrologi 2010

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Hydrologi 2010 Frafjordelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63, Hordaland Kart referanse, utløp: 355-6737, kartblad 6 III Areal,

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Flekke og Guddalsvassdraget

Flekke og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø 1 Innledning

Detaljer

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:

Detaljer

Bjerkreimsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Kalkdoserer (Malmei) Kalking

Bjerkreimsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Kalkdoserer (Malmei) Kalking Bjerkreimsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vassdragsnr, fylke: 027, Rogaland og Vest-Agder Kartreferanse, utløp: 3248-64863,

Detaljer

Kalkingsplanen: Klarer vi å følge den opp hvordan ligger vi an? Hanne Hegseth, Kristiansand

Kalkingsplanen: Klarer vi å følge den opp hvordan ligger vi an? Hanne Hegseth, Kristiansand Kalkingsplanen: Klarer vi å følge den opp hvordan ligger vi an? Hanne Hegseth, Kristiansand 11.3.2013 Status kalkingsomfang Ca. 2500 lokaliteter kalkes gjennom lokale kalkingsprosjekter (hovedsakelig innsjø-

Detaljer

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009 Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø 1

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø

Detaljer

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom

Detaljer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking Kalkdoserer.

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking Kalkdoserer. Kvinavassdraget Homstølvatn (overført til Sira) Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Knaben 1 Innledning Risnes 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km2 (før regulering)

Detaljer

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015.

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015. 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag, Gulen kommune 1996 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 323

Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag, Gulen kommune 1996 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 323 R Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag, Gulen kommune 1996 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 323 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag,

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212 R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Suldalslågen. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Suldalslågen. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Suldalslågen Ansvarlig rapportering: Thomas Correll Jensen, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. 1 Innledning Suldalsvassdraget er regulert og tilføres gjennom Blåsjømagasinet

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi Kalking 2005

Kvinavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi Kalking 2005 Kvinavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km 2 før regulering (etter reg.: 645,2 km 2, inkl. Litleåna

Detaljer

Lakselv grunneierforening

Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening Dagsorden Om Lakselv grunneierforening Om Norske Lakseelver Om prosjektet Laksefiske for alle Innspill fra salen, diskusjon Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening

Detaljer

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT 2 LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi Jørpelandsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 032.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. Hydrologi Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kalking Kalkdoserer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. Hydrologi Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kalking Kalkdoserer Kvinavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning Områdebeskrivelse Hydrologi 2 Meteorologisk stasjon: 4252 Risnes i Fjotland Årsnedbør 2: 27 mm Normalt: 182 mm % av normalen: 149 Homstølvatn (overført

Detaljer

Kalkingsplan for Kvam herad 1995

Kalkingsplan for Kvam herad 1995 Kalkingsplan for Kvam herad 1995 Geir Helge Johnsen Steinar Kålås & Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 200, mai 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Kvam herad, 1995. FORFATTERE: Dr.philos. Geir

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien

Detaljer

Årsmøte i Røssåga Elveierlag

Årsmøte i Røssåga Elveierlag Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl 20.00 Enkel servering mvh Styret Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA

Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden NIVA 11.3.213 Innhold Nytt om utslipp Tålegrenser, avsetning og overskridelser Vannkjemiske trender, Agder og Norge Bedring av økologisk tilstand Internasjonalt

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune.

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Rødneelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 038.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Areal, nedbørfelt: 61,6 km 2 Spesifikk avrenning:

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer

Jørpelandsvassdraget

Jørpelandsvassdraget Jørpelandsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 032.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal,

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer