Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt.

Transkript

1 Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: Kartreferanse, utløp: Areal, nedbørfelt: 031, Rogaland Spesifikk avrenning: 74 l/s/km 2 Middelvannføring: Vassdragsregulering: Lakseførende strekning , kartblad 1313 II 182,2 km 2 (før regulering) 13,5 m 3 /s (før regulering) 118,5 km 2 overført til andre vassdrag. Ca. 5 km i hovedelva, 1 km i Stølsåna. Kalking: Siden januar 2000 Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: Laksestammen ble karakterisert som truet før kalking (Enge og Nordland 1994). Jfr. Kaste et al (inneholder hydrologiske og kjemiske grunnlagsdata, samt oversikt over reguleringer og sentrale referanser). Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0. Vassdraget kalkes ved hjelp av en doserer som er plassert oppstrøms Lysegårdene. Kalkdoserer Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt. 1

2 1.3 Kalkforbruk I Lysevassdraget kalkes det med en (Lysebotn-anlegget) som er plassert oppstrøms Lysegårdene. Det har vært stor variasjon i kalkforbruk de siste fem årene; tonn som CaCO 3 (tabell 1.1). I 2009 ble det dosert 148 tonn VK3 (99 % CaCO 3 ). Dette utgjør om lag 147 tonn 100 % kalk, noe som er en reduksjon på omlag 42 % i forhold til året før. Kalkingsdata er innhentet fra Fylkesmannen i Rogaland ved miljøvernavdelingen. Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn CaCO 3 (100 % kalk) i Lysevassdraget for perioden År Sum forbruk av CaCO Hydrologi 2009 Det er ingen målestasjon for vannføring i vassdraget. Klimadata er hentet fra den meteorologiske stasjonen Lysebotn: Årsnedbør 2009: 1826* mm Normalt: 2078 mm % av normalen: 88* *manglet verdier for april, mai og desember 2009 ved datauttak i slutten av april mm nedbør LYSEBOTN Norm Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2009 ved meteorologisk stasjon Lysebotn (sorte søyler) sammenholdt med normal månedsnedbør (hvite søyler) for perioden (met.no 2010). 2 Vannkjemi Forfattere: Øyvind Kaste og Liv Bente Skancke, NIVA Prøvetaker: Svein Gitle Tangen, Forsand Overvåkingen av Lysevassdraget startet med prøvetaking ved utløpet av Lyseelva (st. 4) i desember 1994 (figur 2.1). Det var prøvetaking i vassdraget frem til juli 1997 og deretter et opphold til september Da prøvetakingen startet opp igjen i august 2006, var det ikke tatt prøver innen effektkontrollen siden desember Denne perioden har imidlertid hele tiden vært dekket av prøvetaking i regi av DNs vannkjemikontroll. Tidligere overvåking i vassdraget har vist at det er en betydelig sesongvariasjon i vannets surhetsgrad (ph), med de laveste verdiene på våren og forsommeren (i forbindelse med snøsmelting og vårflom). Dette faller sammen med perioden da laksen er mest sårbar for surt vann. Kalkingsinnsatsen ved doseringsanlegget Lysebotn var 256 tonn VK3 i 2008, og dette er den høyeste, årlige kalkmengden siden dosererkalkingen startet opp i I 2009 var det en reduksjon i mengde dosert kalk på om lag 42 % i forhold til året før. Referansestasjon i hovedelva oppstrøms kalk doserer (st. 1) Middelverdi for ph på referansestasjonen i 2009 var 6,14 (tabell 2.1). Dette året lå ph-verdiene i intervallet 5,8-6,3, og kun tre av 15 stikkprøver hadde ph-verdi < 6,00 (tabell 2.1, figur 2.2, figur 2.3, øverst, Vedlegg A). Årets minimumsverdi for ph var 5,83, mens tilsvarende verdi i 2008 og 2007 var hhv. 5,51 og 5,21. I samsvar med nivået for ph, ble det ikke registrert noen høye verdier for giftig, labilt aluminium, LAl, i 2009 (figur 2.3, nederst). Årets maksimalverdi var 13 µg/l, og ble målt i prøven som hadde lavest ph-verdi dette året. For øvrig var LAl-verdiene 9 µg/l. Innholdet av kalsium (Ca) lå i området 0,3-1,1 mg/l i 2009, og dette gir en liten økning i årsmiddelverdi (0,66 mg/l) i forhold til de to foregående årene. Det er lavt innhold av totalt organisk karbon i dette vassdraget, og verdiene ved denne stasjonen lå i intervallet 0,35-1,1 mg C /L dette året. I likhet med 2008, ble det ikke registrert forhøyede verdier for natrium og klorid (sjøsaltepisoder), slik tilfellet var i

3 Kalkdoserer Figur 2.1. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Lysevassdraget. Ingen av prøvene i 2009 hadde negativ verdi for syrenøytraliserende kapasitet (ANC), men syv av de 15 stikkprøvene hadde ANC på µekv/l (vedlegg A). 20 µekv/l er grenseverdi for 1 vanlig 9 innlandsørret (Lien et al ), og verdiene 2 indikerer at vannkvaliteten oppstrøms 3 kan være 10 skadelig for vanlig innlandsørret. 8 DNs vannkjemikontroll-prosjekt har tettere prøvetakingsfrekvens av stikkprøver enn effektkontrollen, men heller ikke her ble det avdekket noen alvorlige ph-dropp i 2009 (figur 2.4). Stølsåna (st. 3) Stølsåna er et sidevassdrag som renner inn i Lyseelva omlag 1 km oppstrøms utløpsosen (figur 2.1). Vannet her kan i perioder være surere enn det som renner i både den ukalkede og kalkede delen av hovedelva, og sidevassdraget medfører dermed en potensiell risiko for dannelse av giftige aluminiums blandsoner i hovedelva (Rosseland et al. 1992). Med ukentlig prøvetaking i vårflomperioden (midten av april og ut mai) ble det tatt seks stikkprøver på denne stasjonen i To av de seks prøvene hadde ph-verdi < 6,0, og minimumsverdien blant disse var 5,62 (figur 2.3, øverst). Verdiene for giftig aluminium var 2-16 µg/l (tabell 2.1, figur 2.3, nederst, Vedlegg A). Resultater fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt viser at ph-verdiene i Stølsåna svingte i takt med den ukalkede delen av hovedelva gjennom hele året (figur 2.4, øverst). Prøvene avdekket ikke phverdier som var lavere enn de som ble fanget inn av effektkontrollen i Lyseelva kalket del (st. 4) Sideelva Stølsåna har ofte et annet vannføringsmønster enn hovedelva, noe som påvirker vannkvaliteten i målområdet. ph-målene på anadrom strekning i Lyseelva er 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0. Verdiene for de 20 stikkprøvene i målområdet lå på eller godt over dette i 2009, med verdier i intervallet 6,3-6,9 og et årsmiddel på 6,53 (tabell 2.1, figur 2.3, øverst, vedlegg A). Av prøvene tatt under DNs vannkjemikontrollprosjekt i smoltifiseringsperioden (15/2-31/5), lå fire prøver 0,1-0,5 ph-enheter under målet (figur 2.4, nederst). Det største, negative avviket var i prøven tatt 23.februar (ph 5,74). Prøvene tatt under dette prosjektet hadde for øvrig også ph-verdier godt over ph-målet sommer og høst, og flere prøver hadde verdier opp mot 6,7. Konsentrasjonen av giftig, labilt aluminium var lave i alle stikkprøvene i 2009 ( 9 µg/l). Dette er på nivå med verdiene for I følge det nye klassifiseringssystemet for miljøkvalitet i vann (www. vannportalen.no), basert på prinsippene i Vanndirektivet, er grenseverdien mellom god og moderat miljøkvalitet satt til 10 µg/l. 3

4 Årsmiddelverdi for kalsium har hatt en liten økning de tre siste årene, og kalsiumverdiene dette året lå i området 0,6-1,9 mg/l. Konsentrasjonene av TOC ligger noe høyere på denne stasjonen i forhold til referansestasjonen. Verdiene på st. 4 var på nivå med foregående år, med et årsmiddel på 0,91 mg C/L. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) lå litt høyere enn foregående år, men forskjellene er små. ph 6,5 6,0 5,5 5,0 Lyseelva o. kalking 10 per. Bev.Gjsnitt.(Lyseelva o. kalking) 4, Figur 2.2. Utvikling av ph i Lyseelva oppstrøms kalkingsanlegget. 10-punkts flytende middel ( moving average ) er angitt med rød linje. Prøvetakingen ble stoppet i desember 2002 og startet opp igjen i august ph ph ph 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan.09 apr.09 jul.09 okt.09 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan.09 apr.09 jul.09 okt.09 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 Lyse, oppstr. Nedstr. doserer, norde løp Stølselva, sideelv Nedstr. doserer, søndre løp Lyse, nedstr. etter samløp Lyse, målområde ph-mål 5,0 jan.09 apr.09 jul.09 okt.09 Figur 2.4. Resultater for ph i 2009 fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt i Lysevassdraget, analysert ved VestfoldLAB AS. 7,0 Lyseelva oppstr. doserer Stølsåna Lyseelva v. utløp 6,5 ph 6,0 LAl (µg/l) 5,5 5,0 jan./06 jan./07 jan./08 jan./ jan./06 jan./07 jan./08 jan./09 Figur 2.3. Utvikling i ph (øverst) og labilt aluminium, LAl (nederst) i Lysevassdraget for perioden

5 Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Lyseelva i Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l Lyseelva oppstr. doserer Mid 6,14 0, ,61 24 Min 5,83 0, ,35 10 Max 6,32 1, ,1 42 N Stølsåna Mid 5,99 0, Min 5,62 0, Max 6,32 0, N Lyseelva v. utløp Mid 6,53 1, ,91 55 Min 6,27 0, ,44 28 Max 6,87 1, ,6 83 N Fisk Svein Jakob Saltveit 1, Åge Brabrand 1, Alv Arne Lyse 2 1 LFI, Naturhistorisk museum, UiO 2 BioVest 3.1 Innledning Lysevassdraget er regulert og avrenning fra 118,5 km 2 er overført til andre vassdrag (Kaste et al. 1996). Lakseførende strekning er ca. 6 km, hvorav 1 km ligger i Stølsåna. Vassdraget har vært kalket siden Bakgrunnen for kalking var at laksestammen ble karakterisert Kalkdoserer som truet (Enge og Nordland 1994). Vassdraget kalkes ved hjelp av en doserer som er plassert oppstrøms Lysegårdene. Ungfisk er undersøkt siden 1993 (unntatt i 1997), dvs. fra syv år før kalking (Helgøy & Enge 1995, Helgøy 1999, Lyse 2005). Det er fanget laks- og ørretunger alle årene undersøkelsene ble gjennomført, dvs. siden Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 9 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i oktober 2009 (figur 3.1). En av stasjonene, stasjon 10, ligger i det sørlige sideløpet ovenfor kalkmølla. Siden denne stasjonen er forholdsvis ny, blir den behandlet separat og inngår ikke i totalestimatet Figur 3.1. Prøvetakingsstasjoner for fisk i Lysevassdraget. 5

6 3.2 Resultater Det ble fanget til sammen 323 laksunger og 92 ørretunger (tabell 3.1). Laks- og ørretunger ble påvist på alle stasjonene. Ingen andre fiskearter ble funnet. Laks Tettheten av årsunger ble beregnet til 23 fisk pr. 100 m 2, mens den for eldre laksunger var 38 fisk pr. 100 m 2. For begge alderskategorier er dette de høyeste tetthetene som er beregnet i Lyseelva (figur 3.2). Årsunger og eldre laksunger ble funnet på alle lokalitetene som inngår i det faste pro grammet (tabell 3.1). Den absolutt høyeste tettheten av 0+ laks ble funnet på stasjon 4, men tettheten var også relativt høy på stasjon 6 og 4. Årsunger av laks ble ikke funnet på stasjon 10. Denne stasjonen ligger ovenfor kalket strekning og ble første gang undersøkt i Den høyeste tettheten av eldre laksunger ble beregnet på stasjon 6, men tettheten må også karakteriseres som høy på stasjon 7 og 8. Ørret Beregnet tetthet av ørret var langt lavere enn den for laks, men også her ble det beregnet en høyere tetthet av eldre unger. Tettheten av eldre ørretunger var 10 fisk pr. 100 m 2, som er lavere enn i 2008, men høyere enn i 2006 og Tettheten av 0+ ble beregnet til 5 fisk pr. 100 m 2 (figur 3.2), som er en svak økning i forhold til 2007 og Årsunger ble ikke funnet på stasjon 5, og tettheten var jevnt over lav på de andre stasjonene (tabell 3.1). Eldre ørretunger ble funnet på alle stasjoner, og tettheten var høyest på stasjon 6 og 1 (tabell 3.1). Antall pr. 100 m 2 Antall pr. 100 m Laks Ørret 0+ Eldre Figur 3.2. Tetthet av laks- og ørretunger i Lyseelva i perioden 1993 til Ingen undersøkelser i Data fra før 2006 er fra Lyse (2006). For å kunne sammenligne med tidligere år er stasjon 9 og 10 ikke med i totalestimatene Fangststatistikk I Offentlig statistikk foreligger det opplysninger om fangst av anadrom fisk siden Fangstene av laks og sjøørret er ikke spesielt høye, alle år fram til 2006 mindre enn ca. 75 kg for laks og 50 kg for sjøørret (figur 3.3). De første årene inngår så og si bare sjøørret i fangstene. Den første relativt høye fangsten av laks kom i 1999, og siden har det vært Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og beregnet bestandstetthet av laks og ørret på ulike stasjoner i Lyseelva i oktober Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 Laks Ørret Ål 0+ eldre 0+ eldre Tot ± 7 38 ± 4 5 ± 1 10 ± 1 Gj.sn. 25 ± ± 38 5 ± 3 11 ±

7 en økning i fangstene av laks. I 2006 ble det tatt 77 kg, mens det i 2007 for første gang ble tatt så vidt over 100 kg idet det ble fanget 101 kg laks. Også i 2008 og 2009 ble det fanget over 100 kg laks i elva, med henholdsvis 114 kg og 124 kg laks. Fangstene av sjøørret viser relativt store årlige variasjoner. I de første årene med fangster av laks var det en nedgang i ørretfangstene, deretter enn økning i fangstene fram til 2005, mens det nå er en svakt nedadgående trend. I 2007 ble det bare tatt 16 kg sjøørret, mens det ble tatt 10 kg og 27 kg sjøørret i henholdsvis 2008 og 2009 (figur 3.3). Vekt i kg Laks Ørret Gytefisktellinger av laks og sjøørret Tellingene viste at antall gytelaks i 2009 i Lysevassdraget var relativt likt de foregående tre åra, og at det i 2009 var noe mer stor- og smålaks enn de foregående åra (tabell 3.2). Gytebestanden og størrelsesfordelingen av laks tilsvarer at det ble gytt rogn, som gir mellom 3,7 og 4,2 lakseegg pr. m 2 i Beskatningen i sportsfiskesesongen på oppvandrende laks var i 2009 på 18,9 %. Gytebestanden av sjøørret var noe høyere i 2009 enn i 2008, mens antall gjellfisk var relativt likt mellom de to åra (tabell 3.3). Total rognmengde gytt av sjøørret i Lysevassdraget i 2009 er om lag rogn, tilsvarende mellom 4,6 og 5,1 egg pr m 2. Beskatningen ved sportsfiske av oppvandrende sjøørret var liten (< 5 %), det samme var tilfellet i Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøørret i Lysevassdraget i perioden 1993 til Det var forbud mot å fange laks i 1997 og Tabell 3.2. Tabell 3.2. Antall laks observert ved dykking og synfaring av 3/4-deler av lakseførende strekning i Lysevassdraget samt 2/3-del av Stølsånå 6., 7. og 8. november Lyseelva Stølsånå Laks > 7 kg 1 27 (20) 0 (0) (14) (20) Laks 3 7 kg 1 44 (33) 4 (3) (58) Laks < 3 kg 1 27 (20) 5 (4) (14) Bestand laks elv ved synfaring Bestand laks sjø Ved synfaring 2 98 (73) 9 (7) 107 (80) 115 (86) Gytebestand laks 3 Samlet oppgang laks Note 1. Anslått antall laks (direkte observasjoner oppgitt i parentes) pluss 33 % tillegg for fisk på ikke-synfart tredjedel av elva samt fisk som ikke ble observert ved synfaringen på befart strekning. Note 2. Anslag estimert restbestand laks i sjø ved synfaringstidspunkt det enkelte år ved sen oppgang. Note 3. Summen av antall laks i elv og sjø. Note 4. Gytebestand pluss elvefangst; i 2009 fangst 8 laks < 3 kg, 12 laks laks 3 7 kg, 5 laks > 7 kg. 7

8 Tabell 3.3. Antall sjøørret observert ved dykking og synfaring av 1/2-del av lakseførende strekning i Lysevassdraget samt 1/2-del av Stølsånå høsten Lyseelva Stølsånå Gjellfisk av sjøørret 1 82 (31) 59 (22) 141 (53) 146 (88) Gytefisk av sjøørret1 < 1 kg (151) 202 (76) 604 (227) 494 (298) Gytefisk av sjøørret11-2 kg 1 27 (10) 35 (13) 62 (23) 58 (35) Gytefisk av sjøørret1> 2 kg 1 3 (1) 3 (1) 6 (2) 7 (4) Total bestand sjøørret elv ved synfaring (193) 299 (112) 812 (305) 705 (425) Bestand gytefisk sjøørret ved synfaring (337) Total oppgang sjøørret Note 1. Anslått antall sjøørret (direkte observasjoner oppgitt i parentes) pluss 133 % tillegg for fisk på ikke-synfart halvdel av elva samt fisk som ikke ble observert ved synfaringen på befart strekning. Note 2. Summen av antall sjøørret i elva inkl. gjellfisk og gytefisk Note 3. Gytebestand Note 4. Total oppgang sjøørret pluss elvefangst i Lyseelva; i 2009 fangst 36 stykk sjøørretr totalt 27 kg 3.3 Diskusjon Det ble funnet laksunger på alle stasjonene i 2009, og den totale tettheten som beregnes er den høyeste siden undersøkelsene startet. For årsunger ble det beregnet nesten like høye tettheter i 2000, men den tettheten som beregnes for eldre laksunger er i 2009 langt høyere enn tidligere. For årsunger var det en betydelig reduksjon i tetthet i 2003 og for eldre laksunger i Tettheten av 0+ i 2003, 4 fisk pr. 100 m 2, var den laveste som er registrert siden I 2003 og 2004 var tettheten generelt sett lavere enn de som ble beregnet for 0+ før kalking. De hittil høyeste registrerte tetthetene av 0+ ble funnet de tre første årene med kalking, dvs. i 2000, 2001 og 2002, med henholdsvis 22, 15 og 14 ind. 0+ laks pr.100 m 2. Tettheten som beregnes for eldre laksunger i 2004 og 2005 var de laveste beregnet etter kalking (Lyse 2006) og de høyeste tetthetene av eldre laksunger inntil 2008 kom også de første årene etter kalking. Sett i forhold til tidligere år, må både 0+ tettheten og tettheten av eldre laksunger i 2009 karakteriseres som tilfredsstillende. Det er en klar tendens til økt tetthet. Undersøkelsen omfattet en lokalitet som ikke inngår i det faste programmet, stasjon 10. Det ble ikke funnet 0+ laksunger her i 2009, men tilstedeværelse av eldre laksunger (1+ og 2+) tyder på vellykket reproduksjon i 2008 og I 2008 ble det funnet 0+ laks på en annen lokalitet (stasjon 9) ovenfor kalket strekning. I 2006 ble det ikke funnet laksunger på ukalket strekning og konklusjonen var da at vannkvaliteten ovenfor kalket område ikke var bra nok til at laks kunne overleve her (Saltveit et al. 2007). Funn av 0+ og eldre ørretunger indikerte imidlertid at ukalket vann da var tilfredsstillende for ørret, og resultatene fra 2008 og 2009 tyder på en ytterligere forbedring på ukalket strekning. Det har også i perioden etter 2006 vært en økning i tetthet av laks øverst i elva. Stasjon 1 hadde inntil 2008 de laveste tetthetene av laksunger, men tettheten er nå her på et nivå med de andre lokalitetene. Fravær av laksunger ovenfor kalkningsområdet i tidligere år kunne derfor både være et resultat av mangel på gytefisk og dårlig vannkvalitet. Imidlertid tyder resultatene nå på en gradvis forflytning av gytefisk oppover vassdraget og en forbedring av vannkvalitet også der det ikke kalkes. Bakgrunnen for at kalkutslippet ble flyttet lengre opp i vassdraget var at begge sideløpene skulle bli kalket. Begge disse løpene utgjør til sammen betydelige oppvekstområder. Resultatene tyder på at laksen er i ferd med å ta i bruk de øverste delene av elva, men disse områdene er på langt nær fullt utnyttet. Sammenlignet med alle årene etter 2000 (kalkingsstart) var det til dels en betydelig økning i tettheten av årsunger 0+ av ørret i 2006, som var det første året etter kalking med mer enn 10 årsunger pr. 100 m 2. I 2007 ble det imidlertid beregnet en langt lavere tetthet av 0+ ørret, men tilsvarende lave tettheter er 8

9 Fangstene av sjøørret i elva har imidlertid aldri vært høye, men det ser ut til at det kan være en svakt negativ trend i fangstene av sjøørret etter at laks for fullt kom inn i vassdraget. Fangstutviklingen for laks viser stadig økning og en større andel av totalfangsten av anadrom fisk er laks, vektandelen laks av totalfangsten har variert mellom 82 og 92 % i perioden Beskatningen i sportsfisket fiskesesongen 2009 av gytebestanden av laks er lav, kun 18,9 %, og enda lavere for sjøørret (beskatning < 5 %). Gytefiskbestandene av både laks og sjøørret høsten 2009 gir eggtettheter på rundt 4 5 rogn pr m 2, noe som er tilstrekkelig til å nå gytebestandsmålet (GBM) i et relativt kaldt og næringsfattig vassdrag som Lysevassdraget med god margin. Isolert sett er gytebestanden av laks i Stølsånå likevel nær minimumsgrensa med kun 9 gytelaks. Lyse stasjon 8. Foto: S. J. Saltveit også beregnet tidligere år. Tettheten av 0+ ørret var for eksempel bare 3,5 fisk pr. 100 m 2 i 2005, 1,3 pr. 100 m 2 i 2004 og 1,1 pr. 100 m 2 i 2003 (Lyse 2006). Denne årsklassen er bare funnet på alle stasjonene i 2006 (Saltveit et al. 2007). De fleste år før kalking i 2000 ble det stort sett beregnet langt høyere tettheter av 0+ ørret enn det som er beregnet etter kalking. I 1998 var for eksempel tettheten 30 fisk pr. 100 m 2. Etter kalking er det bare 2006 som har en høyere tetthet av 0+. Tettheten av eldre ørret var også generelt sett høyere før kalking. Med unntak av ett år ble det alle år før kalking beregnet høyere eller like høye tettheter av eldre ørretunger enn det som er beregnet etter kalking, bortsett fra i Utviklingen i tetthet av 0+ og eldre ørretunger tyder på en redusert rekruttering av ørret i vassdraget, og at laksen på sikt også her vil dominere. Som i de fleste av de andre elvene som inngår i overvåkningen har det også i Lyseelva funnet sted en reduksjon i bestanden av ørretunger etter kalking, samtidig som tettheten av laks har økt. Tettheten av ørretunger var faktisk de fleste år før kalking betydelig høyere enn etter kalking. 9

10 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemi De to siste årene har overvåkingen ikke avdekket noen alvorlige sjøsaltepisoder. De 20 prøvene tatt i målområdet under effektkontrollen viste at ph i hovedsak lå langt over ph-målet gjennom året, med verdier i intervallet 6,3-6,9. DNs vannkjemikontrollprosjekt har tettere prøvetakingsfrekvens, og fire av prøvene tatt i smoltifiseringsperioden viste negativt avvik på 0,1-0,5 ph-enheter. Også her hadde sommer- og høstprøver ph-verdier langt over det fastsatte målet. Konsentrasjonene av giftig, labilt aluminium i stikkprøvene fra de tre stasjonene under effektkontrollen var relativt lave i Stølsåna hadde verdier i området 2-16 µg/l (prøvetatt kun i april-mai), mens referansestasjonen oppstrøms doserer hadde 1-13 µg/l og målområdet ved utløpet 0-9 µg/l gjennom året. I følge det nye klassifiseringssystemet for miljøkvalitet i vann ( basert på prinsippene i Vanndirektivet, er grenseverdien mellom god og moderat miljøkvalitet satt til 10 µg/l. 4.2 Fisk For laks har kalkingen i Lyseelva gitt gode resultater, både i form av økt overlevelse og større fangster. Tettheten av 0+ laks er nå høyere enn det den var før kalking og det er fortsatt tendens til økning. Det samme gjelder tettheten av eldre laksunger, som ikke har vært høyere enn det den var i Laksefisket i elva synes bare å ha blitt bedre og bedre. Fangstene av sjøørret viser betydelige årlige variasjoner, og en utvikling over tid som kan tyde på en viss nedgang. Samlet fangst av anadrom fisk er lavt og altså nå fullstendig dominert av laks. Beskatningen av laks og sjøørret er imidlertid lav sammenliknet med de fleste andre vassdrag. Sett i forhold til tidligere år, må tettheten av laks karakteriseres som tilfredsstillende. For laks synes behovet for kalking fremdeles å være tilstede, selv om det påvises laksunger, både 0+ (bare i 2008) og eldre, ovenfor kalket strekning. Selv om det er laksunger på den øverste strekningen som ikke er kalket, tyder lave tettheter på at forholdene i ukalket elv er ustabile. Gytebestandene av laks og sjøørret er gode, med unntak av en noe tynn gytebestand av laks i Stølsånå. 4.3 Bunndyr Det ble ikke utført bunndyrundersøkelser i Lysevassdraget i Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Overvåkingen de siste årene har vist at en fortsatt bør jobbe med å optimalisere kalkingsinnsatsen slik at vassdraget får en god og stabil vannkvalitet helt ned til utløpet av elva gjennom hele året, også i år som det inntreffer sjøsaltepisoder. Det er fortsatt overdosering i store deler av året, samt at vannkvaliteten bør stabiliseres i smoltifiseringsperioden slik at risikoen for dårlig vannkvalitet i denne tidsperioden minimaliseres. Siden vannføringsmønsteret ved Stølsåna er annerledes enn hovedelva, kan vannkvaliteten herfra tidvis dominere over hovedelva. Historiske data fra NVE (perioden ) viser at vannføringen i hovedelva ofte er svært lav om vinteren og våren før snøsmeltingsflommen starter (NVE 1984). Under slike forhold vil det være vanskelig å kompensere for de sure tilførslene fra Stølsåna ved kun å øke kalkdosene ved Lysebotn-anlegget. I tillegg, vil omdanningen av giftig aluminium i blandsonen være for langsom til å unngå gifteffekter på store deler av strekningen ned mot utløpet ved sjøen. Kalking i selve Stølsåna (dosererkalking eller terrengkalking) har vist seg vanskelig i praksis, men et slikt tiltak ville vært langt mer optimalt med tanke på å redusere faren for giftige blandsoner i hovedelva, spesielt senvinters og om våren. 10

11 5 Referanser Enge, E. & Nordland, J Behovet for kalking som mottiltak mot forsuring i Rogaland. Notat, oppdatert verson. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen, 9 s. Helgøy, S Tettleiksregistreringar av laks og ørret i Rogalandsvassdrag Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat sider. Helgøy, S. & Enge, E Tettleiksregistreringar av laks og ørret i Rogalandsvassdrag Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat sider Kaste, Ø., Hindar, A., Kroglund, F., Skiple, A. & Brandrud, T.E Tiltak mot forsuring av Lyseelva. Kalkingsplan. NIVA-rapport nr. 3356, 37 s. Lien, L., Henriksen, A., Raddum, G.G. & Fjellheim, A Tålegrenser for overflatevann - fisk og evertebrater. Foreløpige vurderinger og videre planer. Tålegrenser for overflatevann, fagrapport nr. 3, Miljøverndepartementet, NIVA-rapport 2373, 32 s. Lyse, A. A Ungfiskundersøkelser, telling av gytefisk av laks, samt forsøk på stamfiske og rognplanting i Lyseelva, Forsand kommune, for Fylkesmannen i Rogaland i BioVest Notat nr. 1001, sider. Lyse, A. A Lysevassdraget. s i: Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter DN-notat met.no Nedbørhøyder for 2009 fra meteorologisk stasjon Lysebotn, samt normalperioden Det norske meteorologiske institutt, Oslo. NVE Døgnvannføring ved Lysedalen Norges vassdrags- og energiverk, hydrologisk avdeling, Oslo. Rosseland, B.O., Blakar, I., Bulger, A., Kroglund, F., Kvellestad, A., Lydersen, E., Oughton, D.H., Salbu, B., Staurnes, M. & Vogt, R The mixing zone between limed and acidic river waters: complex aluminium chemistry and extreme toxicity for salmonids. Environ. Pollution 78: 3-8. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Kleiven, E., og Pavels, H Lysevassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter I DN-notat : 3s. 11

12 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 2009 Forkortelser: Ca Kalsium TOC organisk karbon Cl Klorid SiO2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet Kond Konduktivitet SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO3-N Nitrat Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. St.navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO2/L µekv/l 05/01/09 6,20 1,00 0, ,35 2,02 0,28 2,00 0,10 3,37 1, , /02/09 6,28 1,03 0, ,35 1,97 0,31 1,96 0,11 3,45 1, , /02/09 6,31 1,10 0, <5 0,47 2,00 0,26 1,94 0,12 3,22 1, , /03/09 6,32 1,01 0, ,37 2,02 0,31 2,05 0,11 3,21 1, <1 1, /03/09 6,27 0,96 0, ,53 2,01 0,30 2,12 0,11 3,32 1, , /04/09 5,83 0,53 0, ,67 1,73 0,26 1,81 0,11 2,86 1, , /06/09 6,06 0,30 0, ,45 0,99 0,12 1,07 0,06 1,41 0, , /07/09 6,27 0,40 0, <5 0,42 1,10 0,15 1,15 0,07 1,36 1, , /08/09 6,23 0,47 0, ,97 1,04 0,13 1,08 0,07 1,21 0, , /09/09 6,27 0,45 0, ,81 1,06 0,14 1,10 0,06 1,42 0, , /10/09 6,02 0,32 0, ,1 1,01 0,14 1,07 0,06 1,68 0, , /10/09 5,95 0,58 0, ,48 1,34 0,19 1,39 0,06 2,33 0, , /11/09 6,30 0,64 0, ,67 1,52 0,21 1,55 0,09 2,46 1, , /11/09 5,94 0,40 0, ,1 1,13 0,16 1,14 0,07 1,67 0, , /12/09 6,28 0,70 0, <5 0,48 1,40 0,19 1,46 0,09 2,12 1, ,

13 St.nr. St.navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO2/L µekv/l Stølsåna 14/04/09 5,62 0,32 0, , Stølsåna 20/04/09 6,12 0,36 0, , Stølsåna 27/04/09 6,32 0,49 0, , Stølsåna 10/05/09 5,93 0,49 0, , Stølsåna 17/05/09 6,20 0,51 0, , Stølsåna 24/05/09 6,16 0,45 0, , Lyseelv v / 05/01/09 6,60 1,66 0, <5 0,47 2,79 0,36 2,60 0,19 4,21 1, , /02/09 6,59 1,72 0, ,48 2,70 0,38 2,51 0,19 3,77 1, , /02/09 6,70 1,88 0, <5 <5 0,44 2,77 0,36 2,59 0,21 3,77 1, , /03/09 6,56 1,36 0, ,72 2,38 0,34 2,36 0,16 3,69 1, , /03/09 6,28 0,90 0, ,2 2,04 0,30 2,26 0,15 3,70 1, <1 1, /04/09 6,36 0,80 0, ,98 1,78 0,23 1,75 0,11 2,63 0, , /04/09 6,68 1,30 0, ,81 27/04/09 6,74 1,17 0, ,79 10/05/09 6,55 0,96 0, ,77 17/05/09 6,75 1,41 0, ,76 24/05/09 6,67 1,15 0, ,49 01/06/09 6,85 1,40 0, ,58 1,66 0,16 1,32 0,08 1,76 0, , /07/09 6,87 1,61 0, <5 0,46 1,97 0,23 1,69 0,12 2,03 1, , /08/09 6,59 0,99 0, ,5 1,57 0,17 1,43 0,10 1,63 1, ,

14 St.nr. St.navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO2/L µekv/l 06/09/09 6,47 0,77 0, ,6 1,44 0,18 1,49 0,09 1,90 1, , /10/09 6,27 0,57 0, ,6 1,26 0,17 1,33 0,09 2,04 0, , /10/09 6,29 1,12 0, ,66 1,93 0,24 1,81 0,12 2,82 1, <1 1, /11/09 6,67 1,19 0, ,81 2,03 0,26 2,01 0,15 2,62 1, <1 2, /11/09 6,36 0,73 0, ,3 1,34 0,19 1,32 0,08 1,92 0, , /12/09 6,59 1,25 0, <5 0,87 2,09 0,28 2,10 0,17 2,96 1, ,

15 Vedlegg B. Primærdata fisk 2009 Vedlegg B 1. Gjennomsnittlig lengde i mm (L) konfidensintervall (K.I) for ulike aldersklasser for laks og ørret i Lyseelva i N = antall fisk. Art Alder L K.I N Laks 0+ 43,0 1, Ørret 0+ 48,9 2,