Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi

Transkript

1 Jørpelandsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 32.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: , kartblad 1213 III Areal, nedbørfelt: 79,9 km 2 Spesifikk avrenning: 78, l/s/km 2 Middelvannføring: 6,2 m 3 /s Regulering: Reguleringsmagasiner i Svortingsvatn, Liarvatn og Dalavatn Lakseførende strekning: Ca.,8 km. Kalking: Siden Kalking i 2 Sommeren 2 ble i alt 18 innsjøer kalket. Simulert som VK3 kalk (99% CaCO 3 ) tilsvarte dette 43 tonn. Det ble imidlertid benyttet BioKalk (slurry) ved helikopterkalkingene i 2, og denne har en omregningsfaktor på (VK3*1.13=BioKalk). Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen i Rogaland v/miljøvernavdelingen. 1.4 Hydrologi 2 Meteorologisk stasjon: 456 Bjørheim Årsnedbør 2: 188 mm Normalt: 1615 mm % av normalen: Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksestammen er karakterisert som truet (Enge og Nordland 1994). Kalkingsplan: Kaste et al (inneholder hydrologiske og kjemiske grunnlagsdata, samt oversikt over reguleringer og sentrale referanser). Kalkingsplan for innsjøer er utarbeidet av Espen Enge, FM Rogaland. Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/5: ph 6,2, 1/6-14/2: ph 6,. Kalkingsstrategi: I kalkingsplanen er det foreslått tre alternative kalkingsstrategier, avhengig av framtidig omfang av kraftutbyggingen i området. Vassdraget har siden høsten 1995 blitt kalket opp gjennom en rekke innsjøkalkinger (18-19 innsjøer). Det er foreløpig ikke lagt opp til kalking med doserer. Jørpelandsåna Jørpeland Idsefjord Jørpeland Jørpeland I Dalavatn Tintusvatn Timmervatn Fossen Liarvatn Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt Holmavatn Svortingsvatn Jørpeland II Hengjandevatn Rørgate Skivatn 2 km Gamlestølsvatn Krokavatn Longavatn 5 km N laks hit fra 1998 (tidligere til Fossen) 1

2 mm nedbør BJØRHEIM I RYFYLKE Norm 61-9 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 1.5 Stasjonsoversikt Vannkjemistasjoner 1 Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2 ved meteorologisk stasjon Bjørheim. Normal månedsnedbør for perioden er angitt (DNMI 21) Svort.vatn 1 Fiskestasjoner 2 km N Vannstand, m jan. mar. mai. jul. sep. nov. jan laks hit fra 1998 (tidligere til Fossen) Figur 1.3. Vannstand i reguleringsmagasinet Svortingsvatn. Høyeste regulerte vannstand er 9,5 m (NVE 21). Figur 1.4. Jørpelandsvassdraget med prøvetakingsstasjoner for vannkjemi og fisk. 5 km 2 Vannkjemi Forfatter: Øyvind Kaste, NIVA Medarbeider: L. B. Skancke Vannkvaliteten i Jørpelandsvassdraget er overvåket siden Før kalkingen ble igangsatt høsten 1995 var Jørpelandsvassdraget surt og hadde liten bufferkapasitet mot ytterligere forsuring. Sidevassdraget fra Svortingsvatn var sterkest forsuret, med ph-verdier i underkant av 5, og høye konsentrasjoner av labilt aluminium. Hovedgrenen fra Liarvatn utgjør omlag 7% av Jørpelandsvassdraget og er ikke fullt så sur som Svortingsvatn-grenen. Vannkvaliteten i nedre del av hovedvassdraget domineres vanligvis av avrenningen fra Liarvatn, men i perioder med overløp eller tapping fra Svortingsvatn kan blandingsforholdet mellom de to vassdragsgrenene forskyves. Kalkingsinnsatsen i innsjøene var noe lavere i 2 enn i 1999, 43 tonn mot 59 tonn (oppgitt som VK3) (se kapittel 1). Utløp Liarvatn ph-verdiene i utløpet av Liarvatn varierte i området 5,9-6,5 under prøvetakingen i 2 (tabell 2.1, figur 2.1). Vannkjemien på begge stasjoner i vassdraget har en klar sesongmessig variasjon med de laveste ph verdiene om våren. Dette skyldes trolig en kombinasjon av stor avrenning om våren pga. mye nedbør, snøsmelting samt mulighet for akkumulering av surt vann oppunder isen i de kalkede innsjøene. Det nevnte mønsteret i vannkjemien er ikke gunstig for den anadrome fisken i vassdraget, som er mest sårbar for dårlig vannkvalitet i forbindelse med smoltutvandringen om våren. ph-verdiene våren 2 var omlag på nivå med 1998 og 1999, men det var ikke fullt så surt som våren Konsentrasjonene av labilt aluminium var lave i 2 (-8 µg/l). Utløp ved Jørpeland Vannkjemien på denne stasjonen har ligget på samme nivå-, og svinget omlag i takt med stasjonen ved utløpet av Liarvatn de siste årene. Dette på tross av at utløpet fra det relativt store sidevassdraget fra Svortingsvatn kommer inn nedstrøms Liarvatn. ph-verdiene i 2 lå i området Det ble ikke registrert episoder i 2 med ph lavere enn.1 enhet under det fastsatte målnivået for smoltifiseringsperioden (ph 6.2). Konsentrasjonene av labilt Al var jevnt over lavere (2-5 µg/l) enn det som tidligere er registrert på den anadrome strekningen i elva. Ved å ta stikkprøver hver måned eller hver 14. dag er det relativt stor sannsynlighet for å»gå glipp av» eventuelle kortvarige forsuringsepisoder. I et vassdrag med såpass mange innsjøbassenger som i Jørpeland vil vannføringen imidlertid bli relativt avdempet, slik at brå vannkvalitetsendringer er lite sannsynlig. Resultatene fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt (figur 2.2.) bekrefter dette det ble ikke registrert ph-verdier under 6. ved utløpet i noen av de ukentlige prøvene om våren. 2

3 Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier. Nr. Stasjon Dato ph Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 1 Utløp Liarvatn Mid 6,2 1, ,7 Min 5,94, ,1 Max 6,46 1, ,8 N Utløp v. Jørpeland Mid 6,29 1, ,7 32 Min 6,1 1, ,1 11 Max 6,53 1, ,8 63 N Ved de Al-konsentrasjonene som ble målt i vassdraget i 2 vil det trolig ikke oppstå skade på laksesmolt, hverken i ferskvann eller i sjøvann (Hindar et al. 1997). Tidligere undersøkelser har imidlertid vist at det kan forekomme betydelig akkumulering av Al på gjellene til fisk, selv om det måles lave LAl-verdier i hovedelva (Kroglund et al. 1998). Dette skyldes soner med ustabil Al-kjemi som kan oppstå i blandsoner mellom sure sidevassdrag og elver med høyere ph. I Jørpelandselva er dette trolig ikke noe stort problem, men det er antatt at bekken fra Tintusvatn (som kommer inn i hovdeelva nedstrøms Dalavatn) tidvis kan ha lav ph om våren dersom de kalkede innsjøene i feltet er islagt. ph 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, Utløp v. Jørpeland ph-mål 4,5 jan- apr- jul- sep- des- Figur 2.2. Resultater DNs vannkjemikontroll-prosjekt, analysert ved Rødmyr Miljøsenter, Skien. LAl, µg/lg/l ph Ut Liarvatn Utløp v. Jørpeland 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 4, jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan. Utløp v. Jørpeland jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan. Figur 2.1. Utvikling, ph og aluminium. 3 Fisk Bjørn Mejdell Larsen1, Trond Andreassen 1, Hans Mack Berger 1, Jørn Enerud 2, Einar Kleiven 3, Agnar Kvellestad 4 og Mari B. Skjøstad 1 1 Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2 Fisk- og miljøundersøkelser, Postboks 68, 241 Hernes 3 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 4 Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 33 Oslo 3.1 Innledning Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Jørpelandselva i 1989 og (Persson 1993, Helgøy & Enge 1995, Helgøy 1999). I forbindelse med kalkingstiltakene i Jørpelandselva startet NINA en overvåking av ungfiskbestandene av laks og ørret i 1995 (Larsen 1998). Dette er videreført etter samme opplegg i Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på 8 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 2 (vedlegg B.1). Stasjon 1-4 ligger ovenfor Fossen og stasjon 5-8 ligger mellom Fossen og utløpet i fjorden (figur 1.4). All fisk 3

4 ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (+) og eldre ungfisk ( 1+). Tettheten er beregnet som: - Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthet1) - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet2) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 1 m 2, og vist i vedlegg B.1 og B.2 som også oppgir standardavviket for tetthet1 og tetthet2. Det ble tatt gjelleprøver av 8 laks- og 8 ørretunger på stasjon 5-7. Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 1 % fosfat-buffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (1999). Resultatene presenteres som andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i gjelleepitelet. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen. 3.3 Resultater og diskusjon Laks For første gang ble det i 1999 og 2 fanget laksyngel på alle stasjonene (vedlegg B.2). Men etter en økning i tetthet i hele vassdraget i 1999 var det igjen en tilbakegang i 2 (figur 3.1). Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) for hele vassdraget var 8,1 individer pr. 1 m 2 i 2 (figur 3.2). Dette var en nedgang fra 25 individer i 1999, og det var størst nedgang i tetthet i nedre del av vassdraget (nedenfor Fossen). Variasjonen i tetthet mellom år og mellom områder i elva kan langt på vei skyldes omfanget av yngelutsettingene, og hvordan yngelen er fordelt i vassdraget i de ulike årene. Det har vært satt ut laksyngel årlig siden 1977 hovedsakelig mellom kraftstasjonen Jørpeland II og Fossen. Antall yngel har imidlertid variert betydelig mellom år. I ble det årlig satt ut mellom 15 og 8 yngel. I 1998 var det stor dødelighet i klekkeriet, og bare et par tusen yngel ble satt ut fordelt med noe ovenfor Fossen og resten i nedre del. I 1999 og 2 ble det satt ut ca 4 laksyngel hvert år i Jørpelandselva i slutten av mai. I 1999 ble yngelen fordelt jevnt langs hele vassdraget slik at bare om lag halvparten ble satt ut ovenfor Fossen. I 2 ble igjen all yngel satt ut ovenfor Fossen. Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) for laksyngel på stasjon 1-4 har variert betydelig mellom år delvis på grunn av størrelsen på utsettingene, men også på grunn av varierende tilslag på utsettingene. Tetthet1 var for eksempel 19 individer pr. 1 m 2 i 1995, men mindre enn 2 individer i 1996 og 1998 (figur 3.1). I 1998 ble det åpnet en ny fisketrapp i Fossen. Dette gjorde det mulig for villfisk for første gang å vandre opp til de øvre delene av vassdraget. I løpet av høsten 1998 antok man at ca 1 laks passerte Fossen (A. Jørpeland pers. medd.). Dette gjorde at det i tillegg til den utsatte yngelen også forekom naturlig rekruttering i området for første gang i I 1999 og 2 ble det derfor funnet laksyngel på alle stasjonene ovenfor Fossen, og i 2 var det høyest tetthet på stasjon 1 med 21 individer pr. 1 m 2. Tetthet1 for strekningen ovenfor Fossen var 11 individer pr. 1 m 2 i 2. Det er imidlertid usikkert hvor stor del av dette som stammer fra utsettingene og hvor stor del som er en følge av naturlig produksjon etter oppgang av villfisk. Alle stasjonene nedenfor Fossen (stasjon 5-8) hadde laksyngel i 2, men i lite antall (varierende fra 1 til 14 individer pr. 1 m 2 ). Tetthet1 for stasjon 5-8 var 6 individer pr. 1 m 2 i 2, og dette var en betydelig nedgang sammenlignet med 1999 (figur 3.1). Da det ble satt ut et ca 2 laksyngel nedenfor Fossen i 1999, og dette ikke ble gjentatt i 2 kan dette være med på å forklare noe av forskjellen mellom de to årene. Det var en økning i utbredelsen av eldre laksunger i 2, og for første gang ble det funnet eldre laksunger på alle stasjonene i Jørpelandselva. Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) av eldre laksunger på strekningen ovenfor Fossen og nedenfor Fossen var henholdsvis 5 og 11 individ pr. 1 m 2 i 2 (figur 3.1). Dette var fortsatt en lav tetthet, men det var likevel en økning sammenlignet med de siste årene. Tettheten av eldre laksunger nedenfor Fossen avspeiler den høye yngeltettheten i området i 1999 (figur 3.1). Høyeste tetthet var 16 individer pr. 1 m 2 på stasjon 5. Tetthet1 for hele vassdraget samlet var 7,7 individer pr. 1 m 2 i 2 (figur 3.2). Selv om kalking av innsjøer i nedslagsfeltet har pågått i flere år, har det bare skjedd mindre endringer i tetthet av laksunger i Jørpelandselva. Det har likevel vært en viss økning i utbredelsen, og i 2 var det første gang det ble funnet både laksyngel og eldre laksunger på alle stasjonene Figur 3.1. Tetthet1 pr. 1 m 2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Jørpelandselva i Stasjon 1-4: Ovenfor Fossen og stasjon 5-8: Fossen-munningen

5 Tabell 3.1. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Jørpelandselva i N er antall fisk undersøkt. ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (-3) i gjelleepitelet er oppgitt. = ikke påvist, (1) = særskilt sparsom forekomst, 1 = sparsom forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999). ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N (1) (1) Laks , ,7, Ørret , , , , Som følge av forsuring og ustabil vannkvalitet har fangstene av laks og sjøørret vært lave og variable fra begynnelsen av 198- tallet etter at vassdraget kom med i fangststatistikken (Johnsen et al. 1999). De største fangstene av laks har vært 3-4 kg, Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks og ørret i ulike deler av Jørpelandselva 8.august 2. N er antall undersøkte individer. Stasjon Laks Ørret x±sd N x±sd N 1-4 Ovenfor Fossen 48± ± Fossen-munningen 49± ± Jørpelandselva 48±4 6 55±7 51 men fangsten i 2 var bare 216 kg som er det samme som i 1998 og Fangsten av sjøørret har vært lav i alle år (største fangst 112 kg i 1989), men viser en stigende tendens i de to siste årene (98 kg i 2). Det ble påvist metallakkumulering i gjellene både hos laks og ørret i og i 2, men bare i sparsomme mengder i gjelleepitelet (tabell 3.1). I 1999 ble det ikke påvist metallakkumulering hos noen av fiskene. Andelen laks som hadde slik akkumulering var størst i 1995 og For ørret har det vært en avtagende mengde akkumulering fra 1995 til 1999, men med en økning igjen i 2. Resultatene indikerer at vannkvaliteten var bedre for fisk i 1996 sammenlignet med 1995 samtidig som vassdraget gikk fra å være ukalket til første året etter at innsjøene i nedslagsfeltet ble kalket. Senere har tendensen vært mer usikker. En vet foreløpig ikke hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ- Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Jørpelandselva i Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N Laks* ± ±1 8 13± ± ± ± ± ± ± Ørret** ± ± ± ±6 37 1± ± ± ±7 3 97± ± * Tillegg 1998: 4+: 139 mm (N=1); 1999: 4+: 139 mm (N=1) ** Tillegg: 1998: 4+: 159±3 mm (N=2) og 5+: 196 mm (N=1); 1999: 5+: 177 mm (N=1) og 8+: 168 mm (N=1); 2: 7+: 173 mm (N=1) 5

6 Antall fisk pr. 1 m Jørpelandselva Laks Ørret Figur 3.2. Tetthet1 pr. 1 m 2 av laks og ørret i lakseførende del av Jørpelandselva i Data fra 1993: Helgøy (1999) og 1994: Helgøy & Enge (1995) Ørretungene varierte i størrelse fra 37 til 225 mm i begynnelsen av august 2 (figur 3.5). Årsyngelen var i gjennomsnitt 55 mm (tabell 3.2), og veksten var den samme eller noe bedre enn i de foregående årene (vedlegg B.4). Lengden av ettårige ørretunger var 97 mm i 2 (tabell 3.2). Veksten var moderat, men noe svakere enn de to foregående årene. Bare en liten del av disse vil være store nok til å vandre ut av vassdraget som toårig smolt. Ovenfor Fossen har bestanden tidligere vært stasjonær, og i dette området er det aldersbestemt ørret opp til 7+ i 2 og 8+ i Begrepet eldre ørretunger vil derfor omfatte flere aldersklasser, men i 2 dominerte de ett- og toårige ørretene (henholdsvis 71og 21 % av materialet). Andre arter Av andre arter ble det funnet ål bare på to av stasjonene i nederste del av Jørpelandselva i 2. I 1998 ble det i tillegg fanget regnbueørret ved utløpet. og populasjonsnivå. Det er likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet som blir påvist med histokjemiske metoder er et uttrykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet (Kvellestad & Larsen 1999). 5 4 Laks Sjøørret Laksungene varierte i størrelse fra 39 til 136 mm i begynnelsen av august 2 (figur 3.4). Årsyngelsen var gjennomsnittlig 48 mm (tabell 3.2). Veksten har vært noe bedre i sammenlignet med 1995, men veksten i 2 var nær den samme som i 1995 (vedlegg B.3). Lengden av ett- og toårige laksunger var henholdsvis 87 og 116 mm i 2 (tabell 3.3). Veksten i 1999 og 2 var dårligere enn i 1998, og gjennomsnittslengden har gått ned. En større andel av laksungene vil av den grunn først vandre ut som treårig smolt. Det er aldersbestemt laksunger opp til 4+ tidligere, og dette kan bety at noen individer forblir på elva som gyteparr. Fordelingen mellom 1+ og 2+ laksunger var henholdsvis 89 og 11 % i 2. Begrepet eldre laksunger omfattet bare ett- og toårige laksunger. Ørret Det ble fanget ørretyngel på seks av de åtte stasjonene i 2 i varierende tettheter (2-25 individer pr. 1 m 2 ). Det har bare vært små eller ingen endringer fra år til år i tettheten av ørretyngel, men forskjellen mellom de to delstrekningene økte i 2 (figur 3.1). Tettheten har økt noe i nedre del av vassdraget i 1999 og 2 sammenlignet med tidligere år. Ovenfor Fossen var det derimot en nedgang i antall ørretyngel i 2. Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) av ørretyngel og eldre ørretunger for alle stasjonene samlet var henholdsvis 6,7 og 3,6 individer pr. 1 m 2 i 2. Dette var en noe lavere tetthet av yngel sammenlignet med 1999, men om lag det samme som tidligere år for eldre ørretunger. Tettheten av eldre ørretunger har variert lite i de siste årene (figur 3.2). Legger vi fangststatistikken til grunn er det ingen stor bestand av sjøørret i Jørpelandselva. Bestanden av stasjonær ørret ovenfor Fossen var sannsynligvis også svært liten før kalkingen startet. Disse forholdene i tillegg til utsetting av laksyngel, og at det nå er åpnet for oppgang av laks forbi Fossen gjør at det ikke forventes noen vesentlig økning i tettheten av ørret ovenfor Fossen i årene framover. En viss økning i mengde sjøørret i de to siste årene kan likevel gi forventninger om en svak økning i nedre del av elva. Utviklingen i andre kalkede vassdrag har vært at antall ørretunger har gått ned når laksen har ekspandert i utbredelse og tetthet. Fangst,kg Figur 3.3. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Jørpelandselva i perioden (Norges Offisielle Statistikk). Det foreligger ingen offisiell statistikk før 1981, og fangstdata mangler også for 1983, 1984 og Andel, % År >16 Lengde, mm Jørpelandselva laks N = 123 Figur 3.4. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Jørpelandselva i begynnelsen av august 2. 6

7 Andel, % >16 Lengde, mm 4 Samlet vurdering Jørpelandselva ørret N = 81 Figur 3.5. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Jørpelandselva i begynnelsen av august Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi ph-verdiene i utløpet ved Jørpeland varierte i området under prøvetakingen i 2. ph våren 2 lå omlag på samme nivå som i 1998 og 1999, men det var ikke fullt så surt som våren Det ble ikke registrert episoder i 2 med ph lavere enn.1 enhet under det fastsatte målnivået for smoltifiseringsperioden (ph 6.2). Konsentrasjonene av labilt Al var jevnt over lavere (2-5 µg/l) enn det som tidligere er registrert på den anadrome strekningen i elva. Ved disse nivåene vil det trolig ikke oppstå skade på laksesmolt, hverken i ferskvann eller i sjøvann (Hindar et al. 1997). Fisk For første gang ble det i 1999 og 2 fanget laksyngel på alle stasjonene. Etter en økning i tetthet i hele vassdraget i 1999 var det igjen en tilbakegang i 2. Det var størst nedgang i tetthet i nedre del av vassdraget (nedenfor Fossen). Variasjonen i tetthet mellom år og mellom områder i elva skyldes langt på vei omfanget av og tilslaget på yngelutsettingene, men også hvordan yngelen er fordelt i vassdraget. Forekomst av laksyngel ovenfor Fossen (stasjon 1-4) var fram til 1998 kun et resultat av yngelutsettinger. I 1998 ble det imidlertid åpnet en ny fisketrapp i Fossen, og et betydelig antall laks passerte allerede den første høsten. Dette gjorde at det i tillegg til den utsatte yngelen også forekom naturlig rekruttering i området i 1999 og 2. Vi vet imidlertid ingen ting om hvor stor del av yngelen som er naturlig produsert og hvor stor del som er satt ut i vassdraget. Det var en økning i utbredelsen av eldre laksunger i 2, og for første gang ble det funnet eldre laksunger på alle stasjonene i Jørpelandselva. Det var fortsatt en lav tetthet (henholdsvis 5 og 11 individ pr. 1 m 2 ovenfor Fossen og nedenfor Fossen), men det var likevel en økning sammenlignet med de siste årene. Tettheten av eldre laksunger nedenfor Fossen avspeiler den høye yngeltettheten i området i Selv om kalking av innsjøer i nedslagsfeltet har pågått i flere år, har det bare skjedd mindre endringer i tetthet av laksunger i Jørpelandselva, men det har vært en viss økning i utbredelsen. Fangsten av laks og sjøørret har vært lav i alle år i Jørpelandselva. Oppgitt fangst av laks var bare 216 kg i 2 som er det samme som i 1998 og Sjøørret har vist en stigende tendens i de to siste årene, men det er fortsatt lave fangster (98 kg i 2). Resultatene av de histologiske gjelleundersøkelsene indikerer at vannkvaliteten var bedre for fisk i 1996 sammenlignet med 1995 samtidig som vassdraget gikk fra å være ukalket til første året etter at innsjøene i nedslagsfeltet ble kalket. Senere har tendensen vært mer usikker, og i 2 var det fortsatt en sparsom metallakkumulering hos 6 % av laks og hos all ørret. Det ble fanget ørretyngel på seks av de åtte stasjonene i 2 i varierende tettheter. Det har bare vært små eller ingen endringer fra år til år i tettheten av ørretyngel, men forskjellen mellom de to delstrekningene økte i 2. Tettheten har økt noe i nedre del av vassdraget i 1999 og 2 sammenlignet med tidligere år. Ovenfor Fossen var det derimot en nedgang i antall ørretyngel i 2. Tettheten av eldre ørretunger har variert lite i de siste årene. Legger vi fangststatistikken til grunn er det ingen stor bestand av sjøørret i Jørpelandselva. Bestanden av stasjonær ørret ovenfor Fossen var sannsynligvis også svært liten før kalkingen startet. Disse forholdene i tillegg til utsetting av laksyngel, og at det nå er åpnet for oppgang av laks forbi Fossen gjør at det ikke forventes noen vesentlig økning i tettheten av ørret ovenfor Fossen i årene framover. En viss økning i mengde sjøørret i de to siste årene kan likevel gi forventninger om en svak økning i nedre del av elva. 4.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Vannkjemien i Jørpelandselva har en klar seongmessig variasjon, med de laveste ph-verdiene om våren. I enkelte år kan imidlertid mye nedbør, stor snøsmelting eller sjøsaltepisoder føre til ekstra ugunstig vannkvalitetet under smoltifiseringsperioden. Dette var for eksempel tilfelle i»sjøsalt-året» 1997, da ph gikk ned mot 5.7 i hovedelva ved Jørpeland. Konsentrasjonene av labilt aluminium har imidlertid vært relativt lave etter kalking, selv i forbindelse med episoden i 1997 (maks 15 µg/l). Det ser derfor ut til at strategien med å kalke mange innsjøer i serie i stor grad avgifter Al før vannet når den anadrome strekningen. Det er mulig at de årlige ph-avtakene om våren legger en begrensning på måloppnåelsen (laks) i vassdraget, selv om konsentrasjonene labilt aluminium er relativt lave. Avgiftningsratene for Al går blant annet. langsommere, jo lavere ph er i vannet (Kroglund et al. 1998). Det foreslås derfor en samlet gjennomgang av måloppnåelsen i vassdraget i forhold til det som var forventet etter kalking med tanke på om hvorvidt det bør bygges doseringsanlegg oppstrøms den lakseførende strekningen. 7

8 5 Referanser Bohlin, T Kvantitativt elfiske efter lax och öring - synpunkter och rekommendationer. - Information från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Rapport s. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: DNMI 21. Nedbørhøyder 2 fra meteorologisk stasjon Bjørheim, samt normalperioden Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Enge, E. og Nordland, J Behovet for kalking som mottiltak mot forsuring i Rogaland. Notat, oppdatert verson. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen, 9 s. Helgøy, S Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat s. Helgøy, S. & Enge, E Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat s. Hindar, A., Kroglund, F. og Skiple, A Forsuringssituasjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av behovet for tiltak. NIVA-rapport 366, 96 s. Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I. & Larsen, B.M Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebestander i kalkede vassdrag. NINA-Oppdragsmelding 582: Kaste, Ø., Hindar, A., Kroglund, F., Skiple, A. og Brandrud, T.E Tiltak mot forsuring av Jørpelandselva. Kalkingsplan. NIVA-rapport nr. 3272, 45 s. Kroglund, F., Teien, H.C., Rosseland, B.O., Lucassen, E., Salbu, B. & Åtland, Å Endring i aluminiumsgiftighet i en humusfattig elv ved bruk av kjemiske tiltak. NIVA-rapport 397, 12 s. Kvellestad, A. & Larsen, B.M Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36: Larsen, B.M Jørpelandselva. 3 Fisk. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat : 125. NVE 21. Vannstand - Svortingsvatn i 2. Norges vassdrags- og energiverk, hydrologisk avdeling, Oslo. Persson, U Tetthetsregistreringer av laks og aure i Rogalandsvassdrag, Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-rapport s. 8

9 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi Forkortelser: Ca Kalsium LAl Labilt aluminium Na Natrium NO3-N Nitrat ALK-E Alkalitet TOC Totalt organisk karbon K Kalium TOT-N Total nitrogen RAl Reaktivt aluminium Kond Konduktivitet Cl Klorid TOT-P Total fosfor ILAl Ikke-labilt aluminium Mg Magnesium SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Nr. Stasjon Dato ph Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l 1 Utløp Liarvatn ,45 1, ,4 1 Utløp Liarvatn , 1, ,2 1 Utløp Liarvatn ,95 1, ,1 1 Utløp Liarvatn ,94 1, ,1 1 Utløp Liarvatn ,2, ,3 1 Utløp Liarvatn ,19 1, ,2 1 Utløp Liarvatn ,6 1, ,7 1 Utløp Liarvatn ,19 1, ,8 1 Utløp Liarvatn ,45 1, ,5 1 Utløp Liarvatn ,46 1, ,1 1 Utløp Liarvatn ,46 1, ,8 1 Utløp Liarvatn Mid 6,2 1, ,7 1 Utløp Liarvatn Max 6,46 1, ,8 1 Utløp Liarvatn Min 5,94, ,1 1 Utløp Liarvatn N Utløp v. Jørpeland ,51 1, ,5 3,27,45 3,27,19 6,5 1, Utløp v. Jørpeland ,18 1, ,2 3,39,48 3,7,22 7,2 1, Utløp v. Jørpeland ,11 1, ,1 3,37,49 3,69,22 7,2 1, Utløp v. Jørpeland ,14 1, ,2 3,39,46 3,53,22 7,1 1, Utløp v. Jørpeland ,1 1, ,3 3,12,42 3,41,21 6,6 1, Utløp v. Jørpeland ,22 1, ,3 2,89,38 3,17,21 5,9 1, Utløp v. Jørpeland ,18 1, ,6 2,91,39 3,2,22 5,7 1, Utløp v. Jørpeland ,19 1, , 2,81,37 3,15,2 5,6 1, Utløp v. Jørpeland ,48 1, ,5 2,64,32 2,83,17 4,4 1, Utløp v. Jørpeland ,53 1, ,8 2,89,35 3,5,18 5, 1, Utløp v. Jørpeland ,52 1, ,8 2,59,3 2,72,18 4,6 1, Utløp v. Jørpeland Mid 6,29 1, ,7 3,2,4 3,25,2 6, 1, Utløp v. Jørpeland Max 6,53 1, ,8 3,39,49 3,7,22 7,2 1, Utløp v. Jørpeland Min 6,1 1, ,1 2,59,3 2,72,17 4,4 1, Utløp v. Jørpeland N

10 Vedlegg B. Primærdata - fisk B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Jørpelandselva Fangst Beregnet tetthet/1 m 2 Areal Laks Ørret Laks Ørret Andre St. m arter ,7 8,8 2,9 1, ,1 4, 1, ,8 3,6 9, ,8 3,7 2,7 1, ,4 16,1 5,2 3, ,3 3,5 2,3 4,5 Ål , 12,6 14,7 2,8 Ål ,3 9,3 24,5 6, ,1±1,5 7,7±,5 6,7±,9 3,6±,3 Gj.sn. 7,9±6,9 7,7±4,8 6,5±8,6 3,8±2,8 1

11 B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Jørpelandselva Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet1, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 1 m 2. For tetthet1 og tetthet2 er standardavviket angitt i parentes. ÅR Dato Ant. stasjoner Areal, m LAKS + Utbredelse Tetthet 1 1,4(1,9),7(,1) 7,(1,2) 2,4(,2) 25,1(1,8) 8,1(1,5) Tetthet 2 1,3(16,),5(,8) 6,1(1,9) 2,3(1,6) 24,9(1,9) 7,9(6,9) Median 3,1 2,5 21,8 5,6 Min. tetthet 15,2 1, Max. tetthet 46,4 2,1 3,5 4,4 51,2 2,7 LAKS 1+ Utbredelse Tetthet 1 4,5(1,8) 2,5(,) 1,8(,1) 1,2(,2) 3,(,1) 7,7(,5) Tetthet 2 4,2(3,2) 2,3(1,7) 2,1(1,3) 1,1(1,) 3,2(3,4) 7,7(4,8) Median 4,7 2,8 1,9 1, 2,4 6,4 Min. tetthet 3,5 Max. tetthet 7,8 4,9 4,2 2,6 1,8 16,1 ØRRET + Utbredelse Tetthet 1 8,8(1,8) 5,5(,1) 7,(,4) 6,8(,9) 12,5(2,1) 6,7(,9) Tetthet 2 8,1(2,8) 5,3(4,8) 8,9(5,9) 6,9(2,3) 11,(8,5) 6,5(8,6) Median 7,2 3,6 7,2 7,1 1,7 2,8 Min. tetthet 4,6 3,2 2,7 Max. tetthet 11,9 13,6 21,7 9,8 28,4 24,5 ØRRET 1+ Utbredelse Tetthet 1 4,2(,4) 2,9(,1) 4,7(,2) 3,(,2) 5,9(,3) 3,6(,3) Tetthet 2 4,(4,8) 2,9(4,) 5,(3,7) 3,3(2,2) 5,7(4,2) 3,8(2,8) Median 2,4 1,8 4,7 2,8 4,4 3,3 Min. tetthet 1,9 1, Max. tetthet 13,2 12,2 1,5 7,3 15,9 9,2 11

12 B.3. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks i ulike deler av Jørpelandselva i N er antall undersøkte individer. Stasjon Aug 1995 Aug 1996 Aug 1997 Aug 1998 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N 1-4 Ovenfor Fossen 47± ± ± Fossen-munningen 46± ±4 7-48± Jørpelandselva 47± ±4 8 53± ±6 22 Stasjon Aug 1999 Aug 2 x±sd N x±sd N 1-4 Ovenfor Fossen 6± ± Fossen-munningen 51± ± Jørpelandselva 55± ±4 6 B.4. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ørret i ulike deler av Jørpelandselva i N er antall undersøkte individer. Stasjon Aug 1995 Aug 1996 Aug 1997 Aug 1998 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N 1-4 Ovenfor Fossen 46± ± ± ± Fossen-munningen 53± ±6 2 56± ± Jørpelandselva 49± ± ± ±7 6 Stasjon Aug 1999 Aug 2 x±sd N x±sd N 1-4 Ovenfor Fossen 52± ± Fossen-munningen 53± ± Jørpelandselva 53± ±