Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

Transkript

1 Lysevassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1.3 Kalking i 27 Dosererkalking Lysebotn: 191 tonn VK3 (99% CaCO 3 ). Kalkingsdata er innhentet fra Fylkesmannen i Rogaland v/ miljøvernavdelingen. 1.4 Hydrologi 27 Det er ingen målestasjon for vannføring i vassdraget. Klimadata er hentet fra den meteorologiske stasjonen 4535 Lysebotn: Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt. Årsnedbør 27: 2651*mm Normalt: 278 mm % av normalen: 128* *Data for juni var ikke tilgjengelig i mai Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 31, Rogaland Kartreferanse, utløp: , kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt: 182,2 km 2 (før regulering) Spesifikk avrenning: 74 l/s/km 2 Middelvannføring: 13,5 m 3 /s (før regulering) Regulering: 118,5 km 2 overført til andre vassdrag. Lakseførende strekning: Ca. 5 km i hovedelva, 1 km i Stølsåna. Kalking: Siden januar Kalkingsstrategi mm nedbør LYSEBOTN Norm 61-9 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.2. Månedlig nedbør i 27 ved meteorologisk stasjon Lysebotn (månedsverdi for juni mangler). Normal månedsnedbør for perioden er angitt (met.no 28). Bakgrunn for kalking: Laksestammen ble karakterisert som truet før kalking (Enge og Nordland 1994). Kalkingsplan: Kaste et al (inneholder hydrologiske og kjemiske grunnlagsdata, samt oversikt over reguleringer og sentrale referanser). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved hjelp av en doserer som er plassert oppstrøms Lysegårdene.

2 1.5 Stasjonsoversikt Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, fisk og bunndyr i Lysevassdraget. Bunndyr ble ikke undersøkt i 27. 2

3 2 Vannkjemi Forfattere: Ø. Kaste og L.B. Skancke, NIVA Prøvetaker: Svein Tveit (til medio mars), Olav Kjærvoll (resten av året), begge Forsand kommune Overvåkingen av Lysevassdraget startet med stasjon 4 i desember Det var prøvetaking i vassdraget frem til juli 1997 og deretter et opphold til september 21. Da prøve takingen startet opp igjen i august 26, var det ikke tatt prøver innen effektkontrollen siden desember 22. Denne perioden har imidlertid hele tiden vært dekket av prøvetaking i regi av DNs vannkjemikontroll. Tidligere overvåking i vassdraget har vist at det er en betydelig sesongvariasjon i vassdragets surhet, med de laveste phverdiene på våren og forsommeren (i forbindelse med snøsmelting og vårflom). Dette faller sammen med perioden da laksen er mest sårbar for surt vann. Kalkingsinnsatsen ved doseringsanlegget Lysebotn ble nesten tredoblet fra 26 til 27, hhv. 74 tonn og 191 tonn VK3. Referansestasjon i hovedelva oppstrøms kalkdoserer I 27 var det igjen prøvetaking gjennom hele året. Figur 2.1 og Tabell 2.1 viser at det ble registrert ph-dropp ned til 5,21 på referansestasjonen i januar. Ikke før prøvetakingen i juli, ble det målt ph-verdier 6, i stikkprøvene på denne stasjonen. På samme måte var konsentrasjonene av labilt aluminium, LAl, betraktelig høyere første halvår i forhold til siste. Årets maksverdi for LAl var 48 µg/l, målt i januarprøven, og for øvrig lå LAl-verdiene i intervallet 1-19 µg/l dette året. Innhold av totalt organisk karbon (TOC) lå på,3-1,5 mg C/L, og dette er relativt lavt slik at det gir liten beskyttelse mot giftig, labilt aluminium. Forhøyede konsentrasjoner av natrium og klorid samt negative verdier for ikke-marin natrium, Figur 2.2, indikerer at det har vært én eller flere sjøsaltepisoder i løpet av første halvår 27. Resultatene med lav ph i begynnelsen av året bekreftes også gjennom resultatene fra DNs vannkjemikontroll, se Figur 2.3. Lav syrenøytraliserende kapasitet (ANC), spesielt i løpet av vinteren og våren indikerer at vannkvaliteten oppstrøms dosering kan være skadelig også for vanlig innlandsaure (Lien et al. 1989). Stølsåna I 27 var det ukentlig prøvetaking i vårflomperioden (midten av april og ut mai) på denne stasjonen. Stølsåna er et sidevassdrag som renner inn i Lyseelva omlag 1 km oppstrøms utløpsosen. Vannet kan i perioder være surere enn det som renner i den ukalkede delen av hovedelva og dermed medføre risiko for dannelse av giftige aluminiumsblandsoner i hovedelva (Rosseland et al. 1992). De syv stikkprøvene som ble tatt på våren, hadde ph i intervallet 5,7-6,1 og labilt aluminium i området 6-13 µg/l. Resultater fra DNs vannkjemikontroll viser at ph-verdiene i Stølsåna svingte i takt med den ukalkede delen av hovedelva gjennom hele året, og at verdiene generelt lå noe lavere med unntak av noen prøver (spesielt i sommer månedene). Prøven fra 5. februar hadde årets laveste ph-verdi i Stølsåna, 5,13. Lyseelva kalket del I sitt åttende driftsår viser det seg at dosereren i Lyseelva fortsatt har problemer med å sikre stabil og god vannkvalitet helt ned til utløpet av elva under varierende vannføringsforhold og ved sjøsaltepisoder (Figur 2.1, 2.3 og 2.4). Innimellom ph-droppene er det tidvis høye ph-verdier i de nedre delene av elva. Dette illustrerer at det doseres nok kalk, men at kalkingsstrategien ikke er tilstrekkelig til å håndtere den sure tilrenningen fra Stølsåna, som ofte har et annet vannføringsmønster enn hovedelva. De kraftigste ph-droppene inntraff utenfor smoltifiseringsperioden (5. februar ph 5,39; 19. september ph 5,52). I prøver tatt 8. august under Effektkontrollen ble det avdekket at ph lå nesten,4 ph-enheter lavere ved utløpet av elva enn oppstrøms doserer, hhv. ph 5,74 og 6,11. Dette viser at innblanding av surt vann fra Stølsåna har stor betydning for vannkvaliteten i den nedre delen av elva. Maksimalverdien i 27 mht. labilt aluminium, LAL, var 37 µg/l og ble målt i en stikkprøve ved utløpet 16. januar. Til sammenligning var maksimalverdien 18 µg/l året før. Høyeste konsentrasjon av labilt aluminium i kalket del under smoltifiseringsperioden var 13 µg/l. I utkast til klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann basert på prinsippene i Vanndirektivet (Berge et al., under utarbeidelse) er det foreslått biologiske og kjemiske kriterier for vurdering av tilstand for laksesmolt. I følge kriteriene gir 13 µg/l labilt aluminium moderat tilstand med hensyn til sjøoverlevelse av laksesmolt. 3

4 Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for 27. Nr Stasjon ph Ca mg/l Alk-E µekv/l LAl µg/l TOC mg C/L 1 Lyseelv oppstr. doserer Mid 5,78, ,7 1 ANC µekv/l Min 5,21,23 1,28-31 Max 6,11 1, ,5 25 N Stølsåna Mid 5,87, Min 5,7, Max 6,14, N Lyseelv v/utløpet- Osen Mid 6,11, ,6 3 Min 5,36,26 2,34-12 Max 6,65 1, , 57 N , Lyseelva oppstr. doserer Stølsåna Lyseelva v. utløp 7,5 Lyse, oppstr. Stølselva, sideelv ph 6,5 6, ph 7, 6,5 6, LAl, µg/l 5,5 5, jan. jan.1 jan.2 jan.3 jan.4 jan.5 jan.6 jan Lyseelva oppstr. doserer Stølsåna Lyseelva v. utløp jan. jan.1 jan.2 jan.3 jan.4 jan.5 jan.6 jan.7 Figur 2.1. Utvikling i ph og labilt aluminium i Lysevassdraget for perioden Slik figuren viser var det ikke prøvetaking innenfor effektkontrollen i årene ph ph 5,5 5, jan.7 apr.7 jul.7 okt.7 Nedstr. doserer, nordre løp Nedstr. doserer, søndre løp 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, jan.7 apr.7 jul.7 okt.7 Lyse, nedstr. etter samløp Lyse, måleområde ph-mål 7,5 7, 6,5 6, 5,5 Lyseelv oppstr. doserer Lyseelv v/utløp 5, jan.7 apr.7 jul.7 okt Figur 2.3. Resultater fra DNs vannkjemikontroll i Lysevassdraget, analysert ved M-lab AS. ENa*, µekv/l sep.6 jan.7 mai.7 sep.7 jan.8 Figur 2.2. Utvikling av ikke-marin natrium (ENa*) ved to av stasjonene i Lysevassdraget høsten 26 og ut 27. 4

5 3 Fisk Forfattere: Svein Jakob Saltveit 1,Åge Brabrand 1 og Alv Arne Lyse 2 1 LFI, Naturhistorisk museum, UiO, Postboks 1172 Blindern, 318 Oslo 2 BioVest A/S 3.1 Innledning Lysevassdraget er regulert og avrenning fra 118,5 km 2 er overført til andre vassdrag (Kaste et al. 1996). Lakseførende strekning er ca. 6 km, hvorav 1 km ligger i Stølsåna. Vassdraget har vært kalket siden 2. Bakgrunnen for kalking var at laksestammen ble karakterisert som truet (Enge & Nordland 1994). Vassdraget kalkes ved hjelp av en doserer som er plassert oppstrøms Lysegårdene. Det foreligger undersøkelser på ungfisk siden 1993 (unntatt i 1997), dvs. fra syv år før kalking (Helgøy & Enge 1995, Helgøy 1999, Lyse 25). Det er fanget laks- og aureunger i alle de årene undersøkelsene ble gjennomført, dvs. siden Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 9 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i oktober 27 se komm. om dette i Bjerkreim rapp. (Figur 1.3). En av stasjonene ligger ovenfor utslipp av kalk. Siden denne stasjonen er forholdsvis ny, blir den behandlet separat. Arealene på stasjonene ble avfisket tre ganger (gjentatte uttak) (Bohlin et al. 1989). All fisk ble artsbe stemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt. Det er i beregningene av tetthet skilt mellom årsunger (+) og eldre ungfisk ( 1+). Tetthet er oppgitt som antall fisk pr. 1 m 2, og er beregnet for alle enkeltstasjoner og for hele vass draget. For hele vassdraget er tettheten beregnet basert på sum fangst for alle stasjonene samlet og på gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene. Elektrofisket ble gjennomført i midten av oktober under noe vanskelige forhold i det nedbør førte til økende vannføring 14.1 under overfisking av stasjon 3, 5 og 6. BioVest A/S utførte 9. til 11. november stamfiske med stang, garn og dykker i hovedelva ovenfor kalka strekning og 11. og 12. november 27 telling av gytefisk av laks på om lag 75 % av lakseførende strekning i hovedelva, samt på lakseførende del av sideelva Stølsånå. Hovedelva ble telt av dykker, der det samtidig gikk en person på land og noterte ned observasjonene fra dykker. I noen tilfeller ble dykkeren supplert med at det gikk en tredje person ute i elva i vadere. Stølsånå ble telt fra landog ved vading der tre mann gikk i elva og langs hver elvebredd. Hensikten med stamfisket var å fange laks som ellers ville ha gytt i det sure vatnet ovenfor kalka strekning, stryke disse og plante rognen på kalka strekning lengre nede i vassdraget. Det ble samlet inn skjellprøver fra 2 laks og 14 sjøaurer i 27. Analysene av skjell ble gjennomført av Rådgivende Biologer A/S. Lyse Energi har siden april 23 hatt en automatisk temperaturlogger liggende i elva. Denne har de siste tre åra vært plassert i den utgravde hølen i nedkant av terskelen ved kalkingsanlegget ca 2 km ovenfor utløp sjø. 3.3 Resultater Ungfiskundersøkelser Det ble fanget til sammen 12 laksunger og 72 aureunger (Tabell 3.1). To aure, henholdsvis 21 og 25 cm, var sjøaure. Laks- og aureunger ble påvist på alle stasjonene. Laks Laksungene var mellom 3 og 145 mm (Figur 3.1). Årsunger (+) kunne lett skilles fra eldre basert på lengdefrekvensfordelingen. Største + målte 57 mm, mens minste 1+ i materialet var 71 mm. Gjennomsnittslengden til årsungene var 45,8 ± 1,5 mm. Eldre laksunger i materialet var 1+, 2+ og 3+. PROSENT PROSENT LAKS + Eldre AURE + Eldre LENGDE I MM N= 12 N= LENGDE I MM Figur 3.1. Prosentvis lengdefordeling av laks- og aureunger i Lyseelva i oktober 27. 5

6 Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og bestandstetthet av laks og aure på ulike stasjoner i Lyseelva i oktober 27. Sjøaure i parentes kommer i tillegg; ikke tatt med i estimatene. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/1 m 2 Aure N/1 m 2 Laks Aure Ål + eldre + eldre , 2,1 1,9 5, ,5 8,3 6, , 14,6 1,8 4, ,2 2,9 2, ,3 3,6 1,7 6, , 19, 2, 14, (1) 18,3 14,7 15, ,2 13,6 6,3 9,4 Tot (1) 13, ± 3,1 8,2 ±,8 2,6 ±,2 6,8 ±,3 Gj.sn. 15,3 ± 8,4 9,9 ± 4,5 2,5 ± 1,7 7,5 ± 3, (1),8 5,3 6,1 Tettheten av laksunger i elva må karakteriseres som relativt lav. Den totale tettheten av årsunger ble høsten 27 beregnet til bare 13, fisk pr. 1 m 2, men dette er litt høyere enn i 26 (Figur 3.2). Tettheten av eldre laksunger var imidlertid lavere enn i 26; 8,2 fisk pr. 1 m 2. Årsunger av laks ble ikke funnet på stasjon 1, og tetthetene av + var lave på stasjon 1 og på de nederste stasjonene i selve Lyseelva, stasjon 4, 5 og 6 (Tabell 3.1). De høyeste tetthetene av eldre laksunger ble funnet på den nederste stasjonen i Lyseelva, i Stølsåna og på stasjon 3. Helt øverst i elva var det få eldre laksunger. Aure Materialet av aureunger var lite (Tabell 3.1) og besto hovedsakelig av fisk som var mellom 5 og 15 mm (Figur 3.1). To sjøaure > 2 cm ble også fanget. Største årsunge (+) målte 68 mm og + aure var i gjennomsnitt 58,4 ± 4,2 mm. Den totale tettheten av årsunger (+) av aure var langt lavere enn den beregnet for laks og i forhold til i 26; bare 2,6 fisk pr. 1 m 2 (Figur 3.2). Årsunger ble ikke funnet på stasjon 4 og 7, og tettheten var jevnt over lav på de andre stasjonene (Tabell 3.1). Tettheten av eldre aureunger var også lav, men på samme nivå som i 26; 6,8 fisk pr. 1 m 2. Eldre aureunger ble funnet på alle stasjoner, og tettheten var høyest på stasjon 6 og i Stølsåna (Tabell 3.1). Antall pr.1 m 2 Antall pr.1 m Laks + Edre Aure + Edre Figur 3.2. Tetthet av laks- og aureunger i Lyseelva i perioden 1993 til 27. Ingen undersøkelser i Data fra før 26 fra Lyse (26). For å kunne sammenligne med tidligere år er stasjon 9 og 1 ikke med i totalestimatene. 6

7 3.3.2 Fangststatistikk I Offentlig statistikk foreligger det opplysninger om fangst av anadrom fisk siden Fangstene av laks og sjøaure er ikke spesielt høye, alle år fram til 26 mindre enn ca. 75 kg for laks og 5 kg for sjøaure (Figur 3.3). De første årene inngår så å si bare sjøaure i fangstene. Den første relativt høye fangsten av laks kom i 1999, og siden har det vært en økning i fangstene av laks. I 26 ble det tatt 77 kg, mens det i 27 for første gang ble tatt så vidt over 1 kg idet det ble fanget 11 kg laks. Fangstene av sjø aure viser relativt store årlige variasjoner. I de første årene med fangster av laks var det en nedgang i aurefangstene, deretter enn økning i fangstene fram til 25, mens det nå er en nedadgående trend. I 27 ble det bare tatt 16 kg sjøaure (Figur 3.3). I perioden 9. til 12. november varierte vanntemperaturen mellom 4,4 og 3,8 C (Tabell 3.2). Maksimum temperatur målt i øvre del av elva ved kalkingsanlegget for de ulike månedene sommeren 27 var henholdsvis 12,5 C målt 24. juni, 12,6 C målt 24. juli, 13,5 C målt 6. august og 1,3 C målt 2. september (Magnus Landstad, Lyse Energi, pers. medd.). Temperaturen nådde 8 C allerede 4. juni, og viser at øvre deler av hovedelva også i 27 har temperaturer som er velegna for vekst og swim-up av laks. Det var anslagsvis totalt 32 storlaks (> 7 kg), 59 mellomlaks (3-7 kg), samt 24 smålaks (< 3 kg) i vassdraget på gytetidspunktet, dvs. totalt rundt 115 gytelaks (Tabell 3.3). Inkludert årets stangfangst var samla oppgang ca 14 laks. En fangst på 25 laks gir en beskatningsprosent på 17,9 %, som er tilsvarende de foregående par år. Skjellanalysene viste at bare en laks (5 %) var oppdrett. Vekt i kg Laks Aure Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøaure i Lysevassdraget i perioden 1993 til 27. Det var forbud mot å fange laks i 1997 og Telling av gytefisk og stamfiske av laks i 27 Vannføringen under stamfisket var på henholdsvis 6,9 og 2,57 m 3 /s (pers.medd. Terje Lysnes, Miljøkalk). Dette tilsvarer 11,2 og 4,7 m 3 /s målt ved utløpet i sjøen. Under gytefisktellingen falt vannføringen til moderate 1,68 og 1,35 m 3 /s, tilsvarende 3,1 og 2,5 m 3 /s målt ved utløpet i sjøen (Tabell 3.2). Middelvannføringen i Lyseelva målt ved kalkingsanlegget er 2,46 m 3 /s og 4,5 m 3 /s ved utløpet i sjøen. Tabell 3.2. Vannføring og temperatur under stamfisket i Lysevassdraget 9. og 1. november samt gytefisktellingen 11. og 12. november 27. Dato Vannføring m 3 /s ved kalkingsanlegget Vannføring m 3 /s ved utløp sjø Temperatur målt ved kalkings - anlegget (C ) ,9 11,15 4, ,57 4,7 4, ,68 3,7 4, ,35 2,47 3,78 Tabell 3.3. Antall laks observert ved dykking og synfaring av 3/4-deler av lakseførende strekning i Lysevassdraget samt 2/3-del av Stølsånå 11. og 12. november 27. Lyseelva Stølsånå Totalt 27 Laks > 7 kg 1 31 (23) 1 (1) 32 (24) Laks 3 7 kg 1 52 (39) 7 (5) 59 (44) Laks < 3 kg 1 2 (15) 4 (3) 24 (18) Bestand laks elv ved synfaring 13 (77) 12 (9) 115 (87) Bestand laks sjø ved synfaring 2 Gytebestand laks Samlet oppgang laks Anslått antall laks (direkte observasjoner oppgitt i parentes) pluss 33 % tillegg for fisk på ikke-synfart tredjedel av elva samt fisk som ikke ble observert ved synfaringen på befart strekning. 2. Anslag estimert restbestand laks i sjø ved synfaringstidspunkt det enkelte år. 3. Summen av antall laks i elv og sjø. 4. Gytebestand pluss elvefangst; i 27 fangst 5 laks < 3 kg, 19 laks laks 3 7 kg, 1 laks > 7 kg. Det ble observert minimum 44 holaks under dykkingen med samlet vekt på minimum 24 kg, hvilket gir mer enn 3 rogn fordelt på et areal for vassdraget inkl. Stølsånå på mellom 8 og 9 m 2. Det er vanlig å anslå antall lagte egg pr. kilo kroppsvekt til 13 egg pr. kg for laks. Ved å legge til 33 % for fisk ikke sett under dykkingen samt fisk på ikke synfart område er et realistisk estimat en gytebestand på mellom 55 og 6 hofisk, tilsvarende 39 til 425 rogn. Rogntetthet av laks blir fra 4,3 til 5,3 rogn pr m 2 i vassdraget. I likhet med de foregående år er dette godt over gytebestandsmålet for ei kald elv som Lyseelva der mesteparten av fisken først smoltifiserer 7

8 etter tre eller fire år i elva. Yngeltellinger har vist at det ikke finnes lakseunger i Lyseelva ovenfor kalkutslippet, og det antas derfor at lakserogn som gytes her ikke vil ha vellykket klekking. Laksene som ble observert ovenfor kalka strekning er derfor ikke tatt med i tallene for gytebestand eller i beregningene av rognantall. Det er overraskende med en så lav beskatningsprosent i fiskesesongen tatt i betraktning den gunstige vannføringen i sesongen samt at det ble satt rekord i antall solgte fiskekort i vassdraget i år. Under stamfisket ovenfor kalka strekning ble det kun fanget 2 hannlaks hver på ca 4 kg. Det ble imidlertid observert totalt ca 1 lakser på strekningen, også hofisk, som gjemte seg under store steiner og som var umulig å få fatt i, selv ved bruk av dykker. Uten holaks var det umulig å gjennomføre den planlagte rognplantingen. I stedet ble de to hannlaksene satt ut på kalka strekning ca 1,5 km nedenfor fangsstedet i en høl der det ble observert en holaks under gytefisktellingen. 3.4 Diskusjon Bare deler av større elver lar seg avfiske med elektrisk fiske apparat. Resultatene vil derfor referere seg til en begrenset del av elva nær land. En sammenligning av tettheter over år er vanskelig, dersom vannføring og derved det areal som undersøkes ikke er det samme hvert år. Dette vil også til en viss grad gjelde substrat, vannhastighet og temperatur. Bestandstettheten i elva er beregnet på to måter, både på grunnlag av fangst fra alle lokalitetene samlet og basert på gjennomsnitt av beregnet bestand fra de enkelte lokalitetene. Begge beregningsmetoder ga tilnærmet samme totalestimat for elva, men usikkerheten i estimatet basert på gjennomsnitt av de enkelte stasjonene blir stor (større konfidensintervall) og denne beregningsmåten gjør det ikke mulig å vurdere endringer over tid. Det ble funnet laksunger på alle stasjonene i 27. På de to øverste stasjonene, stasjon 1 og 1, var det imidlertid lite laksunger og ikke + på stasjon 1. Tettheten av årsunger var langt høyere enn i 25 og 26, og dette betyr en ytterligere økning i tetthet av + sett i forhold til 23 og 24 (Lyse 26). Tettheten av + i 23, 3,7 fisk pr. 1 m 2, var den laveste som er registrert siden De høyeste registrerte tetthetene av + ble funnet de tre første årene med kalking, 2, 21 og 22, henholdsvis 21,7, 14,7 og ca. 14 av + laks pr.1 m 2. Tettheten av + i 27 er derfor på nivå med tetthetene i 21 og 22. Tetthetene av + som registreres i 23 og 24 var generelt sett lavere enn de som ble beregnet for + før kalking, mens tetthetene i 25 og 26 er på samme nivå som før kalking. Tettheten av eldre fisk var noe lavere i 27 enn i 26, men på nivå med 25. Tettheten som beregnes for eldre laksunger i 24 og 25 var de laveste beregnet etter kalking (Lyse 26). De høyeste tetthetene av eldre laksunger kom også de første årene etter kalking. Før kalking var det bare ett av årene, 1999, som hadde høyere tettheter (Lyse 25). Sett i forhold til tidligere år, må tettheten av eldre laksunger i 27 karakteriseres som tilfredsstillende. Undersøkelsen i 26 omfattet en stasjon ovenfor kalket del. Det ble her ikke funnet laksunger og det virker derfor som om vannkvaliteten ovenfor kalket område ikke er bra nok til at laks kan overleve her (Saltveit et al. 27). Funn av + og eldre aureunger her både i 24 og 26 indikerer imidlertid at ukalket vann gir tilfredsstillende vannkvalitet for denne arten. Tettheten av laks var nå bare lav på en av de opprinnelige stasjonene øverst i elva, stasjon 1 og også på den nyetablerte stasjon 1 i søndre elveløp i kalket område. Et fremdeles fravær eller lav tetthet av årsunger her kan derfor tyde på få eller fravær av gytefisk øverst i elva. Fravær av laksunger ovenfor kalkningsområdet kan derfor både være et resultat av mangel på gytefisk og dårlig vannkvalitet. Imidlertid var tettheten av + på stasjon nå høyere enn tidligere og indikerer en gradvis forflyttning av gytefisk oppover vassdraget. Bakgrunnen for at kalkutslippet ble flyttet lengre opp i vassdraget var at begge sideløpene skulle bli kalket. Begge disse løpene utgjør til sammen betydelige oppvekstområder. Resultatene tyder på at laksen er i ferd med å ta i bruk de øverste delene av elva, men disse områdene er på langt nær fullt utnyttet. Sammenlignet med alle årene etter 2 (kalkingsstart) var det til dels en betydelig økning i tettheten av årsunger + av aure i 26, som var det første året etter kalking med mer enn 1 årsunger pr. 1 m 2. I 27 beregnes det imidlertid igjen en langt lavere tetthet av + aure, men tilsvarende lave tettheter er beregnet tidligere år. Tettheten av + aure var for eksempel bare 3,5 fisk pr. 1 m 2 i 25, 1,3 pr. 1 m 2 i 24 og 1,1 pr. 1 m 2 i 23 (Lyse 26). Denne årsklassen er bare funnet på alle stasjonene i 26 (Saltveit et al. 27). 8

9 Det har imidlertid i flere av årene før kalking vært beregnet langt høyere tettheter av + aure enn det som er beregnet etter kalking. I 1998 var for eksempel tettheten 3 fisk pr. 1 m 2. Tettheten av eldre aureunger var i 27 på samme nivå som i 26, men noe lavere enn i 25 og 24, da det ble beregnet henholdsvis 1, og 11,3 individ pr. 1. Tettheten av eldre aure i 26 og 27 er på samme nivå som i 21 og 23 (Lyse 26), som var de laveste tettheter hittil registrert. Alle år før kalking ble det beregnet høyere tettheter av eldre aureunger enn det som er beregnet etter kalking, bortsett fra i 22. Utviklingen i tetthet av + og eldre aureunger tyder på en redusert rekruttering av aure i vassdraget, og at laksen på sikt i større grad vil dominere. Som i de fleste av de andre elvene som inngår i overvåkningen har det også i Lyseelva funnet sted en reduksjon i bestanden av aureunger etter kalking, samtidig som tettheten av laks har økt. Tettheten av aureunger var faktisk de fleste år før kalking betydelig høyere enn etter. Fangstene av sjøaure i elva har imidlertid aldri vært høye, men det ser ut til at det også her nå er en negativ trend i fangstene av sjøaure etter at laks for fullt kom inn i vassdraget, selv om det var et oppsving i 24, 25 og 26. Fangstutviklingen for laks viser stadig økning og en større andel av totalfangsten av anadrom fisk er laks, 86 % i 27. Det var i 27 anslagsvis 32 storlaks (> 7 kg), 59 mellomlaks (3-7 kg), samt 24 smålaks (< 3 kg) i vassdraget på gytetidspunktet, dvs. rundt 115 gytelaks. Inkludert årets stangfangst var samla oppgang ca 14 laks. Beskatningen ved sportsfiske var i 27 på ca 18 % (25 av totalt 14 fisk). Beskatningen har i åra 2 til 26 variert mellom 5 6 % (i 21 og 22) opp til maksimalt 2 % i 25. 9

10 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi 27 var preget av en sjøsaltepisode i januar med dropp i ph på alle målestasjonene, og episoden preget vannkvaliteten utover etterjulsvinteren og våren. ph-verdiene ved utløpet av elva vekslet mellom nivåer som lå godt under målet for kalkingen til verdier som lå klart over. Innsig av surere vann fra Stølsåna var trolig hovedårsaken til negativt avvik fra ønsket ph-mål i målområdet på våren. Av de 11 stikkprøvene under effektkontrollen tatt i smoltifiseringsperioden (15. februar-31.mai), hadde fem prøver et avvik på -,1-,4 ph-enheter i forhold til målet og seks prøver lå,1-,2 ph-enheter over. Sjøsaltepisoden i januar ga høye verdier for labilt aluminium; hhv. 48 µg/l og 37 µg/l oppstrøms doserer og ved utløpet den 16. januar. For øvrig lå verdiene i området 1-19 µg/l i stikkprøvene i 27. Høyeste konsentrasjon av labilt aluminium i kalket del under smoltifiseringsperioden var 13 µg/l. I utkast til klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann basert på prinsippene i Vanndirektivet (Berge et al., under utarbeidelse) er det foreslått biologiske og kjemiske kriterier for vurdering av tilstand for laksesmolt. I følge kriteriene gir 13 µg/l labilt aluminium moderat tilstand med hensyn til sjøoverlevelse av laksesmolt. 4.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Overvåkingen i 27 bekrefter at dosereren i Lyseelva fortsatt har problemer med å sikre stabil og god vannkvalitet helt ned til utløpet av elva under varierende vannføringsforhold og ved sjøsaltepisoder. Innimellom ph-droppene er det tidvis høye ph-verdier i de nedre delene av elva. Dette illustrerer at det doseres nok kalk, men at kalkingsstrategien ikke er tilstrekkelig til å håndtere den sure tilrenningen fra Stølsåna, som ofte har et annet vannføringsmønster enn hovedelva. Fallet i ph nedstrøms innløpet av Stølsåna om vinteren og våren viser at vannføringen i dette sidevassdraget til tider kan avgjøre vannkvaliteten i hovedelva. Data fra NVE (perioden ) viser at vannføringen i hovedelva ofte er svært lav om vinteren og våren før snøsmeltingsflommen starter (NVE 1984). Under slike forhold vil det være vanskelig å kompensere for de sure tilførslene fra Stølsåna ved kun å øke kalkdosene ved anlegget i Lysedalen. I tillegg vil omdanningen av giftig aluminium i blandsonen være for langsom til å unngå gifteffekter på store deler av strekningen ned mot utløpet i sjøen. Kalking i selve Stølsåna (dosererkalking eller terrengkalking) vil derfor være langt mer optimalt med tanke på å redusere faren for giftige blandsoner i hovedelva. Biologi Fisk For laks har kalkingen i Lyseelva gitt gode resultater både i form av økt overlevelse og større fangster. Tettheten av + laks er imidlertid ikke blitt høyere enn det den var før kalking. Tettheten av eldre laksunger er imidlertid stabilt høyere nå enn før kalking, noe som viser bedre overlevelse. Laksefisket i elva synes bare å ha blitt bedre og bedre. Fangstene av sjøørret viser betydelige årlige variasjoner. Samlet fangst av anadrom fisk er lavt og altså nå fullstendig dominert av laks. For laks synes behovet for kalking å være tilstede. Ovenfor kalket strekning påvises bare ørret, og svært lite laks på den øverste delen av kalket strekning tyder på at laks på langt nær har etablert seg i de øvre deler av elva. 1

11 5 Referanser Berge, D., Schartau, A.K., Mjelde, M., Bækken, T., Hesthagen, T., Ptacnic, R., Halvorsen, G. & Schneider, S. (under utarbeidelse). Foreløpig nytt system for Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann basert på prinsippene i Vannrammedirektivet. NIVA-rapport, 146 s. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. & Saltveit, S. J Electrofishing theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiolica 173: Enge, E. & Nordland, J Behovet for kalking som mottiltak mot forsuring i Rogaland. Notat, oppdatert verson. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen, 9 s. Helgøy, S. & Enge, E Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat sider. Helgøy, S Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat sider. Kaste, Ø., Hindar, A., Kroglund, F., Skiple, A. & Brandrud, T.E Tiltak mot forsuring av Lyseelva. Kalkingsplan. NIVA-rapport nr. 3356, 37 s. Lien, L., Henriksen, A., Raddum, G.G. & Fjellheim, A Tålegrenser for overflatevann - fisk og evertebrater. Foreløpige vurderinger og videre planer. Tålegrenser for overflatevann, fagrapport nr. 3, Miljøverndepartementet, 32 s. Lyse, A. A. 25. Ungfiskundersøkelser, telling av gytefisk av laks, samt forsøk på stamfiske og rognplanting i Lyseelva, Forsand kommune, for Fylkesmannen i Rogaland i 24. BioVest Notat nr. 11, sider. Lyse, A. A. 26. Lysevassdraget. s i: Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 25. DN-notat met.no 28. Nedbørhøyder for 27 fra meteorologisk stasjon Lysebotn, samt normalperioden Det norske meteorologiske institutt, Oslo. NVE Døgnvannføring ved Lysedalen Norges vassdrags- og energiverk, hydrologisk avdeling, Oslo. Rosseland, B.O., Blakar, I., Bulger, A., Kroglund, F., Kvellestad, A., Lydersen, E., Oughton, D.H., Salbu, B., Staurnes, M. & Vogt, R The mixing zone between limed and acidic river waters: complex aluminium chemistry and extreme toxicity for salmonids. Environ. Pollution 78: 3-8. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Kleiven, E. & Pavels, H. 27. Lysevassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 26. I DN-notat : 3s. 11

12 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 27 Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. St.navn Dato ph Ca ALK ALK-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P SiO 2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO 2 /L µekv/l 12-1 Lyseelv oppstr kalkdoserer 16/1/7 5,21,99, ,28 4,38,66 5,7,18 11,5 1, , Lyseelv oppstr kalkdoserer 15/2/7 5,92 1,12, ,36 3,24,46 3,46,14 7,29 1, , Lyseelv oppstr kalkdoserer 26/3/7 5,76 1,3, ,34 3,35,51 3,64,15 7,42 1, <1 1, Lyseelv oppstr kalkdoserer 1/4/7 5,56,93, ,33 3,26,49 3,65,13 7,44 1, <1 1, Lyseelv oppstr kalkdoserer 1/4/7 5,74,73, ,81 2,67,38 2,99,14 5,72 1, <1 1, Lyseelv oppstr kalkdoserer 23/4/7 5,84,81, ,59 2,6,37 3,,13 5,77 1, , Lyseelv oppstr kalkdoserer 7/5/7 5,63,36, ,53 1,79,23 2,9,8 3,47 1, , Lyseelv oppstr kalkdoserer 4/6/7 5,84,23, ,51,93,11 1,3,5 1,6, <1, Lyseelv oppstr kalkdoserer 2/7/7 6,,27, ,54,87,1,85,4 1,23, , Lyseelv oppstr kalkdoserer 6/8/7 6,11,46, ,73 1,6,14 1,13,6 1,43 1, , Lyseelv oppstr kalkdoserer 3/9/7 5,98,27, ,4,79,1,88,5 1,9, , Lyseelv oppstr kalkdoserer 1/1/7 6,1,54, ,67 1,24,18 1,39,8 1,9 1, , Lyseelv oppstr kalkdoserer 15/1/7 5,91,46, ,5 1,1,17 1,17,8 1,76, <1, Lyseelv oppstr kalkdoserer 5/11/7 5,98,43, ,89 1,5,14 1,14,7 1,74, , Lyseelv oppstr kalkdoserer 19/11/7 6,1,67, ,73 1,33,19 1,36,7 2,13, , Lyseelv oppstr kalkdoserer 3/12/7 6,1,58, ,94 1,33,19 1,44,7 2,5 1, , Stølsåna 16/4/7 5,7,5, , Stølsåna 23/4/7 5,73,48, , Stølsåna 3/4/7 6,2,44, , Stølsåna 7/5/7 6,13,47, ,6 12

13 St.nr. St.navn Dato ph Ca ALK ALK-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P SiO 2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO 2 /L µekv/l 12-3 Stølsåna 14/5/7 5,83,39, , Stølsåna 21/5/7 5,8,42, , Stølsåna 29/5/7 6,14,42, , Lyseelv v/utløpet- Osen 16/1/7 5,36 1,22, ,41 4,77,74 5,4,25 12, 1, , Lyseelv v/utløpet- Osen 15/2/7 6,34 1,51, ,34 3,11,39 3,15,23 6,2 1, , Lyseelv v/utløpet- Osen 26/3/7 5,9 1,1, ,69 3,43,54 3,8,2 7,71 1, <1 1, Lyseelv v/utløpet- Osen 1/4/7 6,3 1,26, ,56 3,34,5 3,68,18 7,32 1, <1 1, Lyseelv v/utløpet- Osen 1/4/7 6,,77, ,2 2,46,35 2,8,15 5,18 1, <1 1, Lyseelv v/utløpet- Osen* 16/4/7 6, , Lyseelv v/utløpet- Osen 23/4/7 5,99,65, ,6 1,98,27 2,31,15 3,95 1, , Lyseelv v/utløpet- Osen 3/4/7 6,62 1,29, , Lyseelv v/utløpet- Osen 7/5/7 6,63 1,2, ,64 2,17,24 1,99,9 3,57 1, , Lyseelv v/utløpet- Osen 14/5/7 6,5 1,1, , Lyseelv v/utløpet- Osen 21/5/7 6,47 1,19, , Lyseelv v/utløpet- Osen 29/5/7 6,62 1,13, , Lyseelv v/utløpet- Osen 4/6/7 6,65 1,24, ,52 1,47,14 1,19,11 1,84, , Lyseelv v/utløpet- Osen 2/7/7 6,45,91, ,69 1,41,15 1,13,7 1,7 1, , Lyseelv v/utløpet- Osen 6/8/7 5,74,26, ,76,99,14 1,8,5 1,8, , Lyseelv v/utløpet- Osen 3/9/7 6,31,63, ,9 1,21,15 1,25,8 1,55, , Lyseelv v/utløpet- Osen 1/1/7 6,57 1,14, ,98 1,91,26 2,2,14 2,77 1, <1 1, Lyseelv v/utløpet- Osen 15/1/7 5,9,5, , 1,37,21 1,57,15 2,38, , Lyseelv v/utløpet- Osen 5/11/7 6,4,89, ,3 1,5,19 1,55,1 2,29 1, , Lyseelv v/utløpet- Osen 19/11/7 6,42,98, ,95 1,74,24 1,82,13 2,66 1, , Lyseelv v/utløpet- Osen 3/12/7 6,29,83, ,4 1,57,22 1,73,11 2,36 1, ,64 4 *Ikke nok prøvevann til å kjøre alle analysene på serie B. 13