Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk"

Transkript

1 Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning 1 Innledning Uskedalselva ligger sentralt i Kvinnherad kommune og renner gjennom Uskedalen. Vassdraget har tre greiner, hovedgreina har sitt utspring ovenfor Fjellandsbøvatnet. Vassdraget har ved utløpet i Hardangerfjorden et nedbørfelt på 45 km 2. Bergartene i nedbørsfeltet til Uskedalselva er hovedsakelig granitt og gneis. Elva er uregulert og har en anadrom strekning på totalt 13 km. Av disse er det 11 km opp til Fjellandsbøvatnet og omlag 2 km opp i sideelven Børsdalselva. I tillegg kan anadrom fisk benytte to tilløpselver til Fjellandsbøvatnet (Figur 1.1). Den øvre delen av anadrom strekning (ovenfor el.fiskestasjon 6, Figur 3.1) har et parti med store fosser som kan være vanskelig for anadrom fisk å forsere. I tillegg har et ras ca. 15 meter nedstrøms Fjellandsbøvatnet høsten 25 vanskeliggjort videre oppvandring. Det blir fanget både laks og sjøaure på sportsfiske i elva, men vannkvaliteten har tidligere vært for dårlig til å opprettholde en stedegen laksebestand. Det ble nesten ikke fanget ungfisk av laks i elva på midten av nittitallet (Kålås m. fl., 1995, 1999). I dag synes produksjonen av laks å ha tatt seg opp, og det fiskes både laks og aure på sportsfiske som er åpent for alle i fiskesesongen fra 15. juni til 15. september. 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnummer: 45.2Z Fylke, kommuner: Hordaland, Kvinnherad Areal, nedbørfelt: 45 km 2 Spesifikk avrenning: 8 l/s km 2 (Bjerknes et al. 1998), 95 l/s km 2 (Skurdal et al. 21) Middelvannføring: 3,6 m 3 /s (Bjerknes et al. 1998), 4,4 m 3 /s (Skurdal et al. 21) Anadrom strekning: Totalt 13 km; 11 km opp til Fjellandsbøvannet og ca. 2 km opp Børsdalselva. I tillegg kan anadrom fisk benytte to tilløpsbekker til Fjellandsbøvannet Vassdragsregulering: Det er ingen regulering i vassdraget. Vernestatus: Det er ingen vernede områder i vassdraget Kalkingsstrategi og kalkforbruk Bakgrunn for kalking: Forsuring av anadrom strekning, spesielt som følge av tilrenning fra Børsdalselva Kalkingsplan: Bjerknes m.fl Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av sjøaure. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer Vannkvalitetsmål: ph 6,2 i perioden 15. februar mai, ph 6, resten av året Kalkingsstrategi: Doserer i Børsdalselva siden 22. Grovkalk i hovedelva ovenfor samløp med Børsdalselva uregelmessig i 2 år, hvert år siden 22

2 Tverrelva Mannsvatnet Uskedalselva Børsdalselva Svartavatnet Fjellandsbøvatnet Kalkdoserer Vandringshinder km Figur 1.1. Stasjoner for vannkjemisk overvåking i Uskedalselva. 2

3 Det er levert 36 tonn VK3-kalk til doseringsanlegget i Børsdalselva i 28. Forbruket i dosereren har vært lavere de to siste år enn tidligere (Tabell 1.1). Tabell 1.1. Kalkforbruk i Uskedalselva 22-28, uttrykt som 1 % kalk. Fra juli 24 er det brukt VK3-kalk, tidligere NK3-kalk. År Doserer Utlagt grovkalk Totalt Nedbør i 28 Nedbøren i 28 var 112 % av normal (Tabell 1.2 og Figur 1.2). Månedene med størst avvik fra normalen var februar (355 mm) og mai (6,8 mm). Nedbøren var over normalen i første halvår, men mindre enn normal i siste halvår Tabell 1.2. Nedbør (mm) ved meteorologisk stasjon 4845 Husnes normal i 26. Årssum Februar Mai ,8 Normal Avvik % 112 % 255 % 6,6 % Nedbør, mm , 2323 mm, 112 % Normal, 27 mm jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 28 ved meteorologisk stasjon 4845 Husnes. Normal månedsnedbør for perioden er angitt (http://eklima.met.no). 3

4 2 Vannkjemi Prosjektleder: Anders Hobæk 1 Medarbeider: Liv Bente Skancke 2 1 Norsk institutt for vannforskning, Vestlandsavdelingen, Thormøhlensgt 53D, 56 Bergen 2 Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 2.1 Karakterisering av vannkvaliteten i 28 NIVAs prøveserie har i 28 fortsatt som før med prøvetaking ca to ganger pr måned på to stasjoner i Uskedalselva, henholdsvis oppstrøms og nedstrøms samløpet med Børsdalselva (Figur 2.1). Disse prøvene er analysert for full serie, dvs. ph, Ca, Alk, RAl, ILAl, TOC. konduktivitet, Mg, Na, K, Cl, SO4, NO3, Tot-N, Tot-P (se Figur 2.2, Tabell 2.1 og Vedlegg A). Vannkjemi 5 Tverrelva Mannsvatnet 2 Uskedalselva Børsdalselva Svartavatnet Fjellandsbøvatnet Stasjoner vannkjemi Kalkdoserer Vandringshinder km Figur 2.1. Stasjoner for vannkjemisk overvåking i Uskedalselva. 4

5 ph 7, 6,5 6, 5,5 Oppstr. Børsdalselva Utløp v/kjerland virkning på nivået av labilt aluminium. Relativt lav ph og høyt LAl i februar-mars 28 synes å være knyttet til en sjøsaltepisode, siden ikke-marint natrium viste negative verdier på denne tiden på begge stasjoner i hovedelva. Dette var tilfelle også i november i øvre del av hovedelva, men ikke i den nedre kalkete delen. LAL, µg/l 5, jan./6 juli/6 jan./7 juli/7 jan./8 juli/ I 27 var trenden i vannkvalitet i målområdet mye den samme som i 28, med for lav ph og for mye labilt Al særlig om våren. Siden doseringen har forbrukt mindre kalk i 27 og 28 enn tidligere år bør det vurderes å øke doseringen, spesielt under smoltifiseringsperioden om våren. jan./6 juli/6 jan./7 juli/7 jan./8 juli/8 Figur 2.2. Utvikling i vannkjemi (ph og labilt aluminium) siste tre år ved to stasjoner i Uskedalelva; oppstrøms Børsdalselva (ukalket) og utløp v/kjærland (kalket). ph i øvre del av Uskedalselva varierte mellom 5,2 og 6,6 med en middelverdi på 6,. (Tabell 2.1). I kalket del (nedstrøms Børsdalselva) varierte ph mellom 5,8 og 6,7, og middelverdien var 6,2. Variasjonene i labilt aluminium var henholdsvis -18 µg/l (øvre del) og -3 µg/l (nedre del, kalket). Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) varierte mellom 8 og 84 µekv/l i øvre del og µekv/l i nedre del. Middel ANC var 38 og 51 µekv/l i hhv øvre og nedre del av hovedelva (Tabell 2.1). Utviklingen i hovedelva for ph og labilt aluminium i 28 er vist i Figur 2.1. Utviklingen var nesten identisk i Børsdalselva og i Uskedalelva nedstrøms. Toppene i labilt aluminium lå lavere enn i 27, men de høyeste verdiene i 28 må regnes som skadelige. Det er også grunn til å merke seg at nivået av labilt Al i nedre del ikke var lavere enn i øvre del av hovedelva. Resultatene viser at kalkingen øker bufferkapasitet i hovedelva noe, men ikke tilstrekkelig til å holde ph-målene som er satt opp for kalkingen, og uten ønskelig redu serende 2.2 Doseringskontroll DNs vannkjemikontrollprosjekt omfatter 4 prøvestasjoner med prøvetaking hver annen uke. Prøvene analyseres for ph, konduktivitet og kalsium. Som vist i Figur 2.2 bekrefter DNs måleserie at ph nedstrøms Børsdalselva falt under ph-målet i store deler av perioden januar- mai 28, og det samme var stort sett tilfellet i Uskedalselva oppstrøms. Også i Børsdalselva nedenfor dosereren viste en rekke målinger ph under 6,. Om høsten fikk vi også flere målinger under mål-ph i målområdet. Hele året sett under ett lå omtrent 1/3 av alle ph-målinger i målområdet (stasjonene Kjerland og ved utløpet) under målsettingen. Kalsiumkonsentrasjoner er vist i Figur 2.3. Her kommer det tydelig fram at den kalkete Børsdalselva i lange perioder ikke bidrar til å øke kalsiumkonsentrasjonen synderlig i hovedelva, som i februar og i april-juni. I mai henger dette trolig sammen med liten vannføring i Børsdalselva, men dette har neppe vært tilfelle i februar med store nedbørmengder. En tilsvarende periode hadde vi i fra slutten av september til midt i oktober, da det også var mye nedbør. Årsaken til manglende effekt i disse periodene er uklar. Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Uskedalselva 28. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg C/L µekv/l 1 Uskedalselva, oppstr. Børsdalselva Mid 6,, ,1 38 Min 5,2,48,53 8 Max 6,6 1, ,9 84 N Uskedalselva, utløp v/kjerland Mid 6,2 1, ,1 51 Min 5,8,51 8,66 24 Max 6,7 1, , 96 N

6 7, 6,5 St. 4 Børsdalselva, oppstr. doserer St. 2 Børsdalselva, nedstr. doserer 3, St. 1 Uskedalselva, oppstr. Børsdalelva St. 2 Børsdalelva, nedstr. doserer St. 3 Uskedalselva, utløp ph ph 6, 5,5 5, jan./8 april/8 juli/8 okt./8 7, 6,5 6, 5,5 St.1 Uskedalselva, oppstr. Børsdalselva St.3 Uskedalselva, utløp ph-mål 5, jan./8 april/8 juli/8 okt./8 Ca (mg/l) 2, 1,, jan.-8 april-8 juli-8 okt.-8 Figur 2.4. Kalsiuminnhold i Uskedalselva ovenfor og nedenfor samløp med Børsdalselva, og i Børsdalselva nedstrøms doserer. Data fra DNs vannkjemikontrollprosjekt (se Figur 2.2). Figur 2.3. Resultater fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt i Uskedalselva i 28. Prøvene er analysert ved M-lab AS (første halvår -8) og VestfoldLAB AS (siste halvår -8). 6

7 3 Fisk Forfatter: Sven-Erik Gabrielsen 1 Medarbeidere: Ole Sandven 1, Tore Wiers 1, Gunnar Lehmann 1 og Einar Kleiven 2 1 LFI, Thormøhlensgt. 49, 56 Bergen 2 Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3.1 Innledning For Uskedalselva er det innrapportert fangster til den offisielle fangststatistikken siden 1969 og elva kan vise til relativt gode fangster av sjøaure men beskjedne fangster av laks. Forsuringen av den lakseførende strekningen og den uheldige bestandssituasjonen for laksen, førte til at sideelva Børsdalselva ble kalket fra og med 22. De fiskebiologiske undersøkelsene i forbindelse med kalkingen av Uskedalselva har vært utført årlig siden 22, men vassdraget er også tidligere undersøkt (Kålås et al. 1995; Kålås et al. 1999; Kålås et al. 22). Sammenlignbare under- søkelser med dagens stasjonsnett strekker seg tilbake til undersøkelsene utført siden 21. Undersøkelsene har som hensikt å overvåke utviklingen i ungfiskbestandene av laks og aure. Overvåking av ungfisk Stasjonsnettet for Uskedalselva er gitt i Figur 3.1. Stasjonsnettet består av 7 stasjoner fordelt på den lakseførende strekningen i vassdraget. En av stasjonene ligger i sideelven Børsdalselva. Fiske i 28 ble utført i desember. Primærdata er gitt i Vedlegg B Tverrelva Mannsvatnet 5 6 Uskedalselva Børsdalselva 7 Svartavatnet Fjellandsbøvatnet Kalkdoserer Elfiskestasjon Vandringshinder km Figur 3.1. Stasjonsnett for ungfiskundersøkelser i Uskedalselva. 7

8 3.2 Resultater og diskusjon Ungfisktettheter Laks Ved undersøkelsene av de 6 stasjonene i hovedløpet i Uskedalselva høsten 28 var de gjennomsnittlige tetthetene av ensomrig og eldre laks henholdsvis 6 og 21 individer pr. 1 m 2. Undersøkelsene viser en klar økning i ungfiskproduksjonen fra 21, da det ble påvist et lavt antall laks, til de påfølgende år (Figur 3.2). Tetthetene av eldre laks fra og med 25 viser en klar økning sammenlignet med tidligere undersøkelser, og tettheten i 28 er den høyeste for hele overvåkingsperioden. Tettheten av ensomrige laks i 26 og 27 er de foreløpige høyeste tetthetene registrert i hele overvåkingsperioden, og det ble for begge årene fanget spesielt mange på stasjon 6. I 28 ble de fleste laksene, både ensomrig og eldre laks, fanget på stasjon 1 (Figur 3.3). Antall laks fanget og bestandstetthet på ulike stasjoner, er vist i Tabell 3.1. Aure Ved undersøkelsene av de 6 stasjonene i hoved løpet i Uskedalselva høsten 28 var de gjennomsnittlige tetthetene av ensomrig aure på 6 individer pr. 1 m 2. Tilsvarende tetthet av tosomrig og eldre aure var 8 individer pr. 1 m 2. Det har vært en stabil produksjon av aure i hele overvåkingsperioden, men resultatet for tettheter av aure i 28 er de laveste for hele overvåkingsperioden (Figur 3.2). Tetthetene av eldre aure har stort sett vært på mellom 15 og 2 fisk pr. 1 m 2 i denne perioden.. Som i 26 og 27, ble det i 28 fanget mange ensomrig og eldre aure på stasjon 7 (Figur 3.3). Trolig stammer en god del av denne yngelen fra resident aure. Foruten stasjon 7, ble det fanget flest ensomrig aure på stasjon 1 med 17 individer pr. 1 m 2 mens det for eldre aure var en mer jevn fordeling av tetthetene på de øvrige stasjoner (Figur 3.3). Antall aure fanget og bestandstetthet på ulike stasjoner, er vist i Tabell 3.1. Tabell 3.1. Antall laks og aure fanget og estimert bestandstetthet på ulike stasjoner i Uskedalselva høsten 28. KI er Konfidensintervall. Stasjon Areal Antall fisk Laks N/1 m 2 Aure N/1 m 2 Laks Aure + Eldre + Eldre Sum Tetthet 1 (± KI) 6 ± ± 24 6 ± 8 ± 4 Tetthet 2 (± KI) 6 ± 8 21 ± 13 6 ± 6 8 ± Tetthet 1 (± KI) 13 ± 22 1 ± 9 ± 9 Tetthet 2 (± KI) 13 ± 22 1 ± 9 ± 9 8

9 Antall fisk pr. 1 m Laks Kalking + Eldre Antall fisk pr. 1 m Laks Kalking + Eldre Antall fisk pr. 1 m Aure Kalking + Eldre Antall fisk pr. 1 m Aure Kalking + Eldre Figur 3.2. Gjennomsnittlige tettheter av laks og aure (med konfidensintervall) for de 6 stasjonene fisket i hovedløpet i Uskedalselva i perioden Figur 3.3. Gjennomsnittlige tettheter av laks og aure (med konfidensintervall) for stasjonen fisket i Børsdalselva i perioden Børsdalselva Laks og aure I 28 ble det ikke påvist ensomrig laks, men 13 eldre laks på stasjonen i Børsdalselva. Med unntaket av ensomrig laks i 28, viser undersøkelsene en positiv utvikling for produksjonen av laks i Børsdalselva i overvåkingsperioden. Spesielt gjelder dette for eldre laks (Figur 3.3). Gjennomsnittlig tetthet av ensomrig aure var 1 individer pr. 1 m 2 og tetthet av eldre aure var 9 individer pr. 1 m 2 i 28 (Figur 3.3). Tetthetene av ensomrig aure har variert fra ingen individer til 2 individer pr. 1 m 2, mens tetthetene for eldre aure har variert fra 9 til 38 individer pr. 1 m 2 i undersøkelsesperioden. I følge den offisielle fangststatistikken for Uskedalselva ble det i gjennomsnitt fanget 38 kilo laks pr. år på sportsfiske i perioden før kalkingen ( ), mens det i perioden etter kalkingen (23-28) er i gjennomsnitt blitt fanget 212 kilo (Figur 3.4). Den høyeste fangsten av laks ble innrapportert i 25 med 362 kilo, mens fangsten i 28 var på 198 kilo. I følge den offisielle fangststatistikken for Uskedalselva ble det i gjennomsnitt fanget 217 kilo sjøaure pr. år på sportsfiske i perioden før kalkingen ( ), mens det i perioden etter kalkingen (23-28) er i gjennomsnitt blitt fanget 177 kilo (Figur 3.4). Den høyeste fangsten av sjøaure ble innrapportert i 1979 med 855 kilo Fangststatistikk Den offisielle fangststatistikken for Uskedalselva går tilbake til Det er ikke blitt skilt på sjøaure og laks i fangstene før I perioden før 1969 blir fangstene oppgitt i kilo. Den høyeste fangsten som har vært innrapportert var på 93 kilo i Gjennomsnittlig fangst i perioden har vært på 166 kilo. Det er en tydelig økning i fangstene på slutten av 7-tallet og frem til 28. Gjennomsnittlig fangst i perioden 1914 til 1976 var 79 kilo, mens tilsvarende i perioden 1977 til 28 var 334 kilo. Det er grunn til å tro at de innrapporterte fangstene til den offisielle fangststatistikken er spesielt underrapportert i perioden før 198. Fangst i kg Start kalking Laks Aure År Figur 3.4. Offisiell fangststatistikk for laks og sjøaure i Uskedalselva i perioden (http://www.laksereg.no/). Kalkingen startet i 22. 9

10 Telling av gytefisk i perioden Drivtelling av gytefisk har vært utført årlig i perioden I Uskedalselva ble det benyttet to lag med en dykker på hvert lag. I 28 ble tellingen utført 3. november. Dette medførte til at noe av sjøauren var ferdig med gytinga og hadde forlatt vassdraget. Laksen burde imidlertid i stor grad være på gyteplassene på denne tiden. I perioden har antallet observerte sjøaure variert fra 158 til 292 (Figur 3.5). I 28 var antallet 177 sjøaure og med et fangstuttak på sportsfiske på 112 sjøaurer, er det beregnede totale innsiget av sjøaure på 289 sjøaurer i 28. Størrelsesfordelingen av sjøaure observert ved dykkerregistreringene er vist i Figur 3.6A. Sammen med resultatene fra ungfiskregistreringene viser tellingene av gytefisk at Uskedalselva fremdeles har en livskraftig bestand av sjøaure, men at antallet sjøaure nær ble halvert fra 26 til 27. Det er usikkert hva årsaken til dette var. I perioden har antallet laks observert på gytefisktelling variert fra 6 (27) til 159 (26) laks (Figur 3.5). Laksen som ble observert ved gytefisktellingene i 28 var fordelt på 1 % smålaks, 81 % mellomlaks og 9 % storlaks (Figur 3.6B). Ved dykking er det ikke mulig å skille all villaks og oppdrettslaks. I tellingene av laks inngår det derfor også rømt oppdrettslaks. Fra fangststatistikken blir det opplyst om at det ble tatt 53 laks på sportsfiske i 28, noe som tilsier at det totale innsiget av laks var på 163 individer. A) Antall Sjøaure B) 1 Antall Laks Uskedalselva 73 7 >,5-1 kg 1-2 kg 2-3 kg > 3kg Uskedalselva Vektklasse (kg) 71 < 3kg 3-7 kg > 7 kg 2 Vektklasse (kg). 8 6 Villaks Sjøaure oppdrettslaks Figur 3.6. Kategorier av sjøaure og laks observert på gytefisktelling i Uskedalselva i 28. Tall over søylene er antallet fisk observert. Antall fisk Gytefisktellinger i Uskedalselva År Laks Sjøaure 177 Figur 3.5. Gytefisktellinger i Uskedalselva i perioden Tall over søylene er antallet fisk observert. 1

11 4 Samlet vurdering 5 Referanser 4.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Over flere år har kalkingen ikke maktet å oppnå kvalitetsmålet på ph 6,2 i smoltifiseringsperioden februar-juni. Det er behov for å øke kalkdosen for denne perioden. Imidlertid er vannføringen i Børsdalselva sterkt nedbøravhengig, og i tørre perioder blir avrenningen herfra såpass liten at kalkingen har begrenset effekt i hovedelva. Også i hovedelva oppstrøms Børsdalselva er vannkvaliteten problematisk i perioder. Sjøsaltepisoder synes å være en del av årsaken til dette. Styringssystem og dosering bør revideres for å optimalisere kalkingen, og spesielt for å oppnå bedre vannkvalitet om våren. Driftsdata for dosereren bør også gjennomgåes i denne forbindelse, siden lite nedbør ikke ser ut til å være hele forklaringen på for lav dosering de siste årene. Fisk Overvåkingen av fisk i den lakseførende delen av Uske dalselva har vært utført årlig siden 21. Under søkelsene viser en klar økning i ungfiskproduksjonen av laks i perioden Tettheten av ensomrige laks i 26 og 27 er de foreløpige høyeste tetthetene registrert i hele overvåkingsperioden, mens tetthetene av gruppen eldre laks fra og med 25 viser en klar økning sammen lignet med tidligere undersøkelser i overvåkingsperioden. Tetthetene av aure har vært relativt stabile i den samme perioden, men tetthetene i 28 er de laveste i hele overvåkingsperioden. Det ble i gjennomsnitt fanget under 4 kilo med laks på sportsfiske før kalkingen, mens til svarende tall etter kalkingen har vært over 2 kilo. Spesielt er fangstene av laks siden 25 svært høye sammenlignet med tidligere fangster. Fangstene av sjøaure er relativt stabile i samme periode. Det ble i gjennomsnitt fanget 217 kilo sjøaure pr. år på sportsfiske i perioden før kalkingen, mens det i perioden etter kalkingen er i gjennomsnitt blitt fanget 177 kilo. Uskedalselva synes å ha en livskraftig bestand av sjøaure. Den positive utviklingen av ungfisktettheter og sportsfiskefangster av laks, tyder på en forbedret situasjon for laksebestanden i elva. Bjerknes, V., Åtland, Å., Hindar, A. og Lyse, A. A Kalkingsplaner for Romerheimselva, Samnangervassdraget og Uskedalselva i Hordaland. NIVA rapport lnr s. Bohlin, T., H. Stellan, T.G. Heggberget, G. Rasmussen & S.J. Saltveit Electrofishing- Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: Fjellheim, A. & Raddum, G. G Acid precipitation: Biologi cal monitoring of streams and lakes.the Science of the Total Environment 96: Frost, S., Huni, A. and Kershaw, W. E Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. - Can. J. Zool. 49: Kroglund, F. og Finstad, B. 27. Aluminium, smoltkvalitet og interaskjsoner med lakselus. S i: Bjerknes, V. (red.): Vannkvalitet og smoltproduksjon. Juul Forlag 27. Kålås, S., Johnsen, G. H., Sægrov H. & Hellen. B. A Fisk og vasskvalitet i ti Hordalandselvar med anadrom laksefisk i Rådgivende Biologer AS., Rapport 243, 152 s. Kålås, S., Hellen, B. A. & Urdal, K Ungfiskundersøkingar i 1 elvar med bestandar av anadrom laksefisk hausten Rådgivende Biologer AS., Rapport 38, 19 s. Kålås, S., Sægrov, H. & Telnes, T. 22. Fiskeundersøkingar i Uskedalselva hausten 21. Rådgivende Biologer AS., Rapport 582, 18 s. Kålås, S. 23. Uskedalselva, Botndyr. I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter i 22. DN-Notat 23-3: 216. Kålås, S. 24. Uskedalselva, Botndyr I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter i 23. DN-Notat 24-2: 223. Kålås, S. 25. Uskedalselva, Botndyr I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter i 24. DN-Notat 25-2: Kålås, S. 26. Uskedalselva, Botndyr I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter i 25. DN-Notat 26-1: Raddum, G.G Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation and models. NIVA Report No , Oslo,

12 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 28 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P SiO 2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO 2 /L µekv/l 1 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 19/1/8 5,2,69, , 2,15,35 2,5,38 3,92, , Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 4/2/8 5,89,97, ,71 2,83,5 3,12,33 6,6 1, , Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 3/3/8 5,99,89, ,66 2,66,42 2,77,33 5,52 1, , Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 26/3/8 6,45 1,28, ,53 2,83,46 2,71,42 5,2 1, , Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 7/4/8 6,31,96, ,84 2,4,37 2,46,33 4,34 1, , Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 5/5/8 6,22,64, ,73 1,82,25 1,95,22 3,11 1, , Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 23/6/8 6,1,48, ,9 1,29,19 1,53,15 2,8, , Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 7/7/8 6,55,72, , 1,31,17 1,47,17 1,8, , Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 5/8/8 6,58,8, ,1 1,5,22 1,61,23 1,82, , Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 3/8/8 6,56,98, ,7 1,72,24 1,76,24 2,19 1, , Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 15/9/8 6,6 1,38, ,1 2,15,34 1,96,38 2,51 1, , Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 6/1/8 6,32,89, ,9 1,96,32 2,14,26 3,21 1, , Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 2/1/8 5,72,55, ,6 2,1,24 1,97,25 3,5, , Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 3/11/8 6,37 1,17, ,75 2,7,4 2,62,32 4,89 1, , Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 17/11/8 6,14,83, ,92 2,56,34 2,28,27 4,97 1, , Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 1/12/8 6,29 1,6, ,91 2,44,4 2,49,31 4,19, ,

13 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P SiO 2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO 2 /L µekv/l 5 Uskedalselva v/ Kjerland 19/1/8 5,8,93, ,96 2,41,44 2,7,32 4,4 1, , Uskedalselva v/ Kjerland 4/2/8 6,2 1,33, ,87 3,32,61 3,11,47 6,48 1, , Uskedalselva v/ Kjerland 3/3/8 6,2 1,39, ,77 2,99,52 2,84,46 5,7 1, , Uskedalselva v/ Kjerland 26/3/8 6,42 1,79, ,74 3,32,55 2,89,58 5,5 1, , Uskedalselva v/ Kjerland 7/4/8 6,33 1,23, ,88 2,77,45 2,74,43 4,99 1, , Uskedalselva v/ Kjerland 14/4/8 6,5 1,4, ,85 2,88,45 2,71,49 4,95 1, , Uskedalselva v/ Kjerland 22/4/8 6,34 1,11, ,64 5 Uskedalselva v/ Kjerland 28/4/8 5,83,51, ,82 5 Uskedalselva v/ Kjerland 5/5/8 6,15,75, ,66 1,82,26 1,99,22 3,12 1, , Uskedalselva v/ Kjerland 13/5/8 6,13,58, ,51 5 Uskedalselva v/ Kjerland 19/5/8 6,32,75, ,71 5 Uskedalselva v/ Kjerland 26/5/8 6,3,67, ,53 5 Uskedalselva v/ Kjerland 23/6/8 6,1,63, ,6 1,34,21 1,42,16 2,1, , Uskedalselva v/ Kjerland 7/7/8 6,41,79, ,78 1,33,18 1,33,21 1,79, , Uskedalselva v/ Kjerland 5/8/8 6,68 1,2, ,93 1,91,26 1,74,4 2,23 1, , Uskedalselva v/ Kjerland 3/8/8 6,54 1,28, ,3 2,1,29 1,77,35 2,46 1, , Uskedalselva v/ Kjerland 15/9/8 6,55 1,86, , 2,62,43 2,3,52 2,87 1, , Uskedalselva v/ Kjerland 6/1/8 6,43 1,16, ,5 2,26,39 2,8,4 3,41 1, , Uskedalselva v/ Kjerland 2/1/8 5,85,79, , 2,11,3 2,7,41 3,68 1, , Uskedalselva v/ Kjerland 3/11/8 6,43 1,66, ,2 3,32,53 2,83,81 4,96 1, , Uskedalselva v/ Kjerland 17/11/8 6,2 1,37, ,6 3,,44 2,82,47 4,93 1, , Uskedalselva v/ Kjerland 1/12/8 6,23 1,5, ,2 2,78,48 2,46,46 4,55 1, ,

14 Vedlegg B. Primærdata fisk Vedlegg B1. Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin (et al. 1989). Tetthet 1, Tetthet 2, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 1 m 2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standard avvik angitt i parentes. År Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Utbredelse Tetthet 1 6,4 (1,7) 4,5 (41,9) 2,1 (2,2) 12,5 (3,1) 5,3 (7,5) 29,9 (12,9) 23,2 (21,) 5,7 (47,8) Tetthet 2 5,2 (5,3) 5,2 (5,8) 2,1 (5,) 12,7 (17,1) 5,9 (4,) 29,5 (36,7) 23,8 (19,8) 5,7 (9,7) Median 4 4 6,2 6,3 16, 15,5 2,1 Min. tetthet 11, Max. tetthet 14,9 13,7 12,3 45,7 1,2 93,8 63, 25, Laks 1+ Utbredelse Tetthet 1,7 (,2) 11,7 (13,7) 11,1 (3,4) 4,2 (1,6) 16,9 (2,6) 15,1 (2,3) 15, (2,4) 2,7 (11,8) Tetthet 2,7 (1,2) 13,1 (7,) 11,1 (9,2) 4,3 (3,) 17, (9,7) 14,8 (12,1) 17,7 (11,4) 2,8 (15,9) Median 14,6 11,6 4,8 16,2 11,1 16,1 15,2 Min. tetthet 5 1, 8, Max. tetthet 3,1 2,6 2,6 7 31, ,1 51, Aure + Utbredelse Tetthet 1 14,8 (9,2) 9,5 (53,4) 16,3 (18,5) 27,5 (5,9) 14,5 (3,6) 26,5 (2,7) 22,9 (5,) 6, (--) Tetthet 2 14, (8,4) 1,8 (11,4) 19,1 (16,8) 28, (2,2) 15, (6,) 26,7 (21,5) 22,1 (17,4) 6, (7,5) Median 11,8 8 16,7 28,6 16,9 2,3 21,2 2,1 Min. tetthet 4, ,7 1 4,4 Max. tetthet 28,6 3,9 47,5 52,2 21,5 62,2 4, 17, Aure 1+ Utbredelse Tetthet 1 12,1 (1,) 21,9 (3,9) 14, (4,) 19,6 (3,2) 2, (3,9) 23, (2,1) 16,2 (1,3) 8,4 (2,) Tetthet 2 12,2 (6,9) 22,2 (1,2) 14,3 (1,6) 2,1 (8,6) 2,1 (1,2) 23,1 (1,6) 16,2 (17,) 8,4 (7,1) Median 1,6 19,4 1,8 17,6 18,6 19,9 11,6 6,1 Min. tetthet 6,1 8 4,4 1,2 1,3 12,6 4, 3, Max. tetthet 25,6 34, ,5 41,2 5, 22,3 Gjennomsnittlig lengde (L) med standardavvik (Sd) for ulike aldersklasser for laks og aure i hovedløpet av Uskedalselva i 28. n = antall fisk. Art Alder L Sd N Laks + 5,5, ,6 1, ,8,7 16 Aure + 5,9, ,9 1, ,5,7 5 14

15 Primærdata fisk Børsdalselva År Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Utbredelse 1 1 Tetthet 1 1, 5,2 Tetthet 2 1, 5,2 Median Min. tetthet Max. tetthet Laks 1+ Utbredelse Tetthet 1 1 6, 1,9 13, Tetthet 2 1 6, 1,9 13, Median Min. tetthet Max. tetthet Aure + Utbredelse Tetthet 1 4, 9,1 3,8 13,7 13,9 19,6 1, Tetthet 2 4, 9,1 3,8 13,7 13,9 19,6 1, Median Min. tetthet Max. tetthet Aure 1+ Utbredelse Tetthet 1 13,3 31,7 38,2 25,1 35,7 27, 22,3 9, Tetthet 2 13,3 31,7 38,2 25,1 35,7 27, 22,3 9, Median Min. tetthet Max. tetthet Gjennomsnittlig lengde (L) med standardavvik (Sd) for ulike aldersklasser for laks og aure i sideelven Børsdalselva i 28. n = antall fisk. Art Alder L Sd N Laks ,3 1, Aure + 6, , ,,2 3 15

16 Vedlegg B2. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet 1 og 2 av laks og aure for stasjonene i hovedløpet av Uskedalselva Fangst Beregnet tetthet pr. 1 m 2 Laks Aure Laks Aure Stasjon Areal (m 2 ) + >+ + >+ + >+ + > ,7 32,1 38,8 11, , 15,1 34,9 6, ,9 17,1 7,4 14, , 12, 7, 4, , 28,6 4,4 12, , 1, 4, 5, Sum: ,2 (21,) 15, (2,4) 22,9 (5,) 16,2 (1,3) Gj.snitt 23,8 (19,8) 17,7 (11,4) 22,1 (17,4) 16,2 (17,) 16

17 Vedlegg C. Primærdata bunndyr Vedlegg C1. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Uskedalsvassdraget *** svært følsom ** moderat følsom * litt følsom St. A Uskedalselva v/ øvre Døssland St. B Uskedalselva v/ øvre Musland St. C Børsdalselva nedenfor kalking St. D Børsdalselva oppstrøms doserer Turbellaria ** Crenobia alpina 1 Nematoda 2 1 Oligochaeta Acari Ephemeroptera *** Baetis rhodani Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Amphinemura sp. cf. standfussi Leuctra hippopus 6 8 Leuctra sp Brachyptera risi Protonemura meyeri 1 1 Nemouridae indet. 1 Plecoptera indet. 1 Coleoptera Elmis aenea 13 Trichoptera ** Hydropsyche siltalai 1 Oxyethira sp. 1 Polycentropus flavomaculatus 7 Plectrocnemia conspersa 1 1 Rhyacophila nubila Polycentropodidae indet. 1 Diptera Chironomidae indet Simuliidae indet Dicranota sp Empididae indet Sum Forsuringsindeks Forsuringsindeks

18 Vedlegg C2. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Uskedalsvassdraget *** svært følsom ** moderat følsom * litt følsom St. A Uskedalselva v/ øvre Døssland St. B Uskedalselva v/ øvre Musland St. C Børsdalselva nedenfor kalking St. D Børsdalselva oppstrøms doserer Oligochaeta 3 7 Crustacea Harpacticoida indet. 1 1 Ostracoda indet. 1 Acari Ephemeroptera *** Baetis rhodani Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Brachyptera risi ** Diura nanseni 1 Leuctra hippopus Leuctra sp. 1 1 Nemoura cinerea 3 Protonemura meyeri Coleoptera Elmis aenea 11 Trichoptera ** Philopotamus montanus 1 Polycentropus flavomaculatus 1 Rhyacophila nubila Limnephilidae indet. 2 1 Trichoptera indet. 1 Diptera Chironomidae indet Simuliidae indet Dicranota sp Tipula sp. 1 Empididae indet Sum Forsuringsindeks Forsuringsindeks 2 1 1,66-18

USKEDALSELVA. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i Nedbør og hydrologi 2006

USKEDALSELVA. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i Nedbør og hydrologi 2006 USKEDALSELVA Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Wilhelm Bjerknes og Liv Bente Skancke, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, LFI, og Einar

Detaljer

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009 Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø 1

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob Miljøforskning, UiB 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216 III

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Universitetet i Bergen Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63, Hordaland Kartreferanse, utløp: 355-6737, kartblad 6 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Uni Miljø 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737,

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Uni Miljø 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lysevassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA I Lysevassdraget kalkes det med en kalkdoserer (Lysebotnanlegget) som er plassert oppstrøms Lysegårdene. I 28 ble det dosert med ca. 256 tonn VK3 (99% CaCO 3

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.4 Nedbør Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.4 Nedbør Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007 Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1.2 Kalkingsstrategi 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63, Hordaland Kart referanse, utløp: 355-6737, kartblad 6 III Areal,

Detaljer

EKSINGEDALSVASSDRAGET

EKSINGEDALSVASSDRAGET EKSINGEDALSVASSDRAGET Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob, UiB Figur.. Kalkdoserer. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, ungfisk og bunndyr i Eksingedalsvassdraget i 6. Områdebeskrivelse. Nøkkeldata

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 031, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3650-65484, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt.

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt. Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: Kartreferanse, utløp: Areal, nedbørfelt: 031, Rogaland Spesifikk avrenning: 74

Detaljer

LYSEVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

LYSEVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi LYSEVASSDRAGET Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1.3 Kalking i 26 Dosererkalking Lysebotn: 74 tonn VK3 (99% CaCO 3 ). Kalkingsdata er innhentet fra Fylkesmannen i Rogaland v/miljøvernavdelingen. 1.4 Hydrologi

Detaljer

Rødneelva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2009

Rødneelva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2009 Rødneelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Jørpelandsvassdraget

Jørpelandsvassdraget Jørpelandsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 032.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal,

Detaljer

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål:

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2

Detaljer

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata Espedalselva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr: 3.4z, Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Forsand

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Nedbør 2005

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Nedbør 2005 Yndesdalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Gunnar G. Raddum, LFI, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA, Liv Bente Skanke Bunndyr: Gunnar G. Raddum, LFI, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007 Rødneelva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 38.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Frafjordelva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnummer: 3.Z Fylke, kommuner:

Detaljer

RØDNEELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

RØDNEELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi RØDNEELVA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnummer: 38.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Vossovassdraget Ansvarlig koordinator: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob-Miljøforskning, Bergen Vannkjemi: Fisk: Bunndyr: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau (NINA) Sven-Erik Gabrielsen (LFI, Unifob-Miljøforskning)

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk

Detaljer

Rødneelva. 1 Innledning. Kalkingsstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010

Rødneelva. 1 Innledning. Kalkingsstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010 Rødneelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Flekke og Guddalsvassdraget

Flekke og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI,

Detaljer

Audna. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Nedbør i Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Audna. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Nedbør i Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnr: 023.Z Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og Lindesnes kommuner Areal, nedbørfelt: 450 km 2 Vassdragsregulering:

Detaljer

Flekke og Guddalsvassdraget

Flekke og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø 1 Innledning

Detaljer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2 ) Vassdragsregulering:

Detaljer

Espedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Espedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Espedalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010 Sokndalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit,

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune.

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Rødneelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 038.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Areal, nedbørfelt: 61,6 km 2 Spesifikk avrenning:

Detaljer

ESPEDALSELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

ESPEDALSELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse ESPEDALSELVA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 3, Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Forsand

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Vossovassdraget Ansvarlig koordinator: Sven-Erik Gabrielsen, LFI Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau (NINA) Fisk: Sven-Erik Gabrielsen (LFI Uni Miljø) 1 Innledning

Detaljer

Jørpelandsvassdraget

Jørpelandsvassdraget Jørpelandsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 032.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal,

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Jørpelandsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1. Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vassdragsnr, fylke: 03.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-6558, kartblad 113

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 170 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2008 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 200 Vannkjemisk tilstand i Arnaelva basert på prøver av bunndyr og fisk våren 2011 Sven-Erik Gabrielsen og Godfred Anker Halvorsen

Detaljer

Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune Rapport nr. 216

Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune Rapport nr. 216 Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune 2012 Rapport nr. 216 Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune 2012 LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Vossovassdraget Ansvarlig koordinator: Sven-Erik Gabrielsen, LFI Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau (NINA) Fisk: Sven-Erik Gabrielsen (LFI Uni Miljø) Bunndyr: Godtfred

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1397

Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1397 Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1397 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 147 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2007 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi Jørpelandsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 32.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: 333-65458, kartblad 1213 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vegårvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Vegårvassdraget i perioden 2-28. Reell tonnasje for ulike kalktyper anvendt er

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

KVINAVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

KVINAVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi KVINAVASSDRAGET Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 25 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km 2 før regulering (etter reg.: 645,2 km 2, inkl.

Detaljer

Suldalslågen. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Suldalslågen. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Suldalslågen Ansvarlig rapportering: Thomas Correll Jensen, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. 1 Innledning Suldalsvassdraget er regulert og tilføres gjennom Blåsjømagasinet

Detaljer

Flakstadelva. 1 Innledning. Flakstadelva. 1.3 Stasjonsoversikt. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi 2001.

Flakstadelva. 1 Innledning. Flakstadelva. 1.3 Stasjonsoversikt. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi 2001. Flakstadelva Koordinator: A. Hindar 1 Innledning 1.3 Stasjonsoversikt Forfatter: A. Hindar, NIVA Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie, NIVA 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 2 Fylke: Hedmark Areal,

Detaljer

Ogna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse

Ogna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse Ogna Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kart referanse, utløp: , kartblad 1213 I

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kart referanse, utløp: , kartblad 1213 I Vikedalsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 038.Z, Rogaland Kart referanse, utløp: 3250-65990, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi Jørpelandsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 032.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Hydrologi Kalking 2001

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Hydrologi Kalking 2001 Vegårvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vegårvasselva 1 Innledning Nordfjorden Mosbukta 1.1 Områdebeskrivelse Vestfjorden Vegår Sørfjorden Vassdragsnr: 018 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Yndesdalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob Miljøforskning Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning Vannvegetasjon: Susanne

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i 2010. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i 2010. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Vegårvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 18 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 456,5 km 2 Vassdragsregulering: Kraftverk på lakseførende

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005 Frafjordelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr., fylke: 3.Z Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Gjesdal og Forsand kommuner Areal, nedbørfelt: 171 km2

Detaljer

Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune

Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune Rapport nr. 220 Rapport nr. 264 Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 169 Datarapport for prosjektet: LIV livet i vassdragene - langsiktige undersøkelser av laks og sjøaurebestander

Detaljer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi Kalking 2005

Kvinavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi Kalking 2005 Kvinavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km 2 før regulering (etter reg.: 645,2 km 2, inkl. Litleåna

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043 Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2043 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til

Detaljer

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND Rapportnr. 6 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-015-9 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND Trond Bremnes Denne rapportserien utgis

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Hydrologi 2010

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Hydrologi 2010 Frafjordelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Nøkkeltall

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Nøkkeltall Sokndalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Mandalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Mandalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Mandalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vassdragsnr: 022 Fylke(r): Aust- og Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1809 km

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 182 Årsrapport for langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2010 Bjørnar Skår, Sven-Erik

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Gytefiskregistrering i Skjoma i 2006 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Storlaks hann i Jagerlofsvingen i Skjoma i 2006 1 . dato: 10.11.06 Lamberg Bio-Marin Service

Detaljer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. Hydrologi Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kalking Kalkdoserer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. Hydrologi Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kalking Kalkdoserer Kvinavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning Områdebeskrivelse Hydrologi 2 Meteorologisk stasjon: 4252 Risnes i Fjotland Årsnedbør 2: 27 mm Normalt: 182 mm % av normalen: 149 Homstølvatn (overført

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien

Detaljer

Flekke og Guddalsvassdraget

Flekke og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Gunnar G. Raddum, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen, Allégt. 4, 5 Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Medarbeidere: Syverin

Detaljer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking Kalkdoserer.

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking Kalkdoserer. Kvinavassdraget Homstølvatn (overført til Sira) Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Knaben 1 Innledning Risnes 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km2 (før regulering)

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. Kalkingstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi i 2000

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. Kalkingstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi i 2000 Rødneelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 38.3.Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354 Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2354 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 167 Songdalselva i Vest-Agder - begynnende reetablering av laks etter redusert tilførsel av sur nedbør i Sør-Norge Resultater

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi 2001

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi 2001 Vikedalsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) Vikedalselva 1 Innledning Flotavatn Fagravatn 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 038.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3250-65990, kartblad

Detaljer

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata Espedalselva Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr: 030.4Z Fylke, kommuner: Rogaland fylke,

Detaljer

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell

Detaljer

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Rapportnr. 7 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 82-7970-016-6 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Trond Bremnes og John Brittain Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagte biotopforbedrende tiltak i Matreelva

Fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagte biotopforbedrende tiltak i Matreelva LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr 107/1999 Fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagte biotopforbedrende tiltak i Matreelva av Bjørn T.

Detaljer

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Hindar (1992) Biologisk mål:

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Hindar (1992) Biologisk mål: Kvinavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Areal, nedbørfelt: Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring:

Detaljer

Audna. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi:

Audna. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Audna Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI-Unifob, Universitetet i Bergen, Thormølensgt. 49, 56 Bergen 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnr.: 2.Z Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og Lindesnes

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. Kart referanse, utløp: 3650-65484, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt: 182.2 km 2 (før regulering)

Lysevassdraget. 1 Innledning. Kart referanse, utløp: 3650-65484, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt: 182.2 km 2 (før regulering) Lysevassdraget BioVest A/S Cand.scient Alv Arne Lyse 1 Innledning BioVest A/S ved Alv Arne Lyse og Tove Bjørneset utførte 1. og 11. og. september 5 ungfiskundersøkelser i Lyseelva og Stølsånå i Forsand

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn RAPPORT L.NR. 6367-2012 Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

Arendalsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

Arendalsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi Arendalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 19 Fylker: Telemark og Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 25 km 2 Regulering: Sterkt regulert (Nisser,

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi Vossovassdraget Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI, Zoologisk institutt, UiB, Allegt., 57 Bergen Vassdraget er regulert ved overføringer fra øvre del av nabovassdragene i Eksingedalen og Modalen. Første

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 678. Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 35 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten 2003

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 678. Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 35 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten 2003 R A Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten P P O R T Rådgivende Biologer AS 78 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter

Detaljer

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Rapport nr. 229 Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 146 Undersøkelser av effekter på bunnfauna etter aluminiumsbehandlingen mot Gyrodactylus salaris Malmberg i Lærdalselva, 2005-2006

Detaljer

Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998

Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr 104/1999 Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 av Bjørn T. Barlaup,

Detaljer

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 RAPPORT L.NR. 6787-2015 Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 188 LIV livet i vassdragene - Langsiktige undersøkelser av laks og sjøaure i Modalselva i perioden 2006-2011 Sven-Erik Gabrielsen,

Detaljer