Eksingedalsvassdraget

Transkript

1 Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob, UiB Figur 1.1. n Kalkdoserer. l Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi og ungfisk i Eksingedalsvassdraget i 27.

2 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata 1.3 Kalking 27 Vassdragsnr, fylke: 63, Hordaland Kartreferanse, utløp: , kartblad 1216 III Areal, nedbørfelt: 41 km 2 (før regulering) Spesifikk avrenning: 82,8 l/s km 2 Middelvannføring: 3,2 m 3 /s (etter regulering) ned til Myster kraftverk. 2,2 m 3 /s nedstr. Myster kraftverk Regulering: Ca. 16 km 2 overført til Evanger kraftverk (Vosso). 189 km 2 ned til Nesevatn og 16 km 2 av Mysterelvas nedbørfelt overført til Myster kraftverk, med avløp til Ekso ca. 1 km oppstrøms utløpet i sjøen. Lakseførende strekning: Ca. 4 km (til Raudfoss) Kalking: Dosering ved Langhølen (regulert strekning) fra 15. april Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Forsuring av lakseførende strekning som forsterkes av vassdragsregulering. Det best bufrede vannet ledes utenom øvre del av lakseførende strekning. Kalkingsplan: Kaste et al (inneholder hydrologiske og kjemiske grunnlagsdata, sentrale referanser, samt oversikt over reguleringer). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: ph 6,4 i perioden 15/2-15/6, ph 6,2 ellers i året. Kalkingsstrategi: Én doserer i restfeltet nedstrøms Nesevatn. Dosering startet for fullt 15. april Målestasjon: Høsten 1996 ble det installert en målestasjon for logging av ph ved Myster Kraftverk. Stasjonen måler ph og vanntemperatur i hovedelva og i avløpet fra kraftverket. Det er benyttet i alt 88 tonn kalksteinsmel, NK3-kalk, ved doseringsanlegget ved Langhølen i 27, som er det høyeste årsforbruket de siste 8 år (Tabell 1.1). Tabell 1.1. Kalkforbruk (tonn NK3-kalk) År Kalkforbruk Nedbør og hydrologi 27 Meteorologisk stasjon: 5217 Eksingedal Årsnedbør 27: 33 mm Normalt: 2463 mm % av normalen: 123 Nedbøren i 27 var 123 % av normal (Figur 1.2). Første halvår var mest nedbørrikt, med 143 % av normalen. Januar fikk hele 199 % av normalen. Restfeltet i Eksingedalselva nedstrøms Nesevatn består av små delfelt der vannføringen følger svingningene i nedbør og snøsmelting. mm nedbør : 33 mm (123%) Normal, 2463 mm jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2 Månedlig nedbør i 27 ved meteorologisk stasjon 5217 Eksingedal. Normal månedsnedbør for perioden er angitt ( 2

3 2 Vannkjemi Forfatter: Vilhelm Bjerknes 1 Medarbeidere: Liv Bente Skancke 2, Anders Hobæk 1 1 Norsk institutt for vannforskning, Vestlandsavdelingen, Postboks 226, 5817 Bergen 2 Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad Vannkvaliteten i utløpet av Ekso før og etter kalking er godt dokumentert ved SFTs overvåkingsstasjon ved Mysterøyri, ved utløpet til Eidsfjorden (Se kart, Figur 1.1), hvor det er blitt tatt månedlige prøver siden 198. Foruten stasjonen ved Mysterøyri er det i 27 benyttet i alt tre prøvestasjoner, ved overløp Nesevatn, ved Eikemo (oppstrøms lakseførende strekning) og i Eksingedalselva oppstrøms avløpet fra Myster kraftverk (målområde, laksefør ende strekning). Den ukalkete sideelven Tverrdalsbekken (ukalket referanse) blir prøvetatt rutinemessig i forbindelse med DN s vannkjemikontrollprogram og analysert ved M-lab AS (se Figur 2.2). For kontroll av kalkdoserer (DN s vannkjemikontrollprosjekt) tas prøver ca. hver 14. dag i Ekso oppstrøms doserer (ukalket), nedstrøms doserer (kalket), i Tverrdalsbekken (ukalket sideelv ved doserer), og i målområdet (oppstrøms Myster kraftverk) for analyse av ph, konduktivitet og Ca. Kontinuerlig ph- og temperaturlogging blir foretatt i målområdet i Ekso og i avløp fra Myster kraftstasjon. (23-27). Figuren viser to relativt dramatiske forsuringsepisoder i 27. Den første ble registrert 5. februar, da ph i Nesevatn falt til 5,2 og giftig aluminium var oppe i 72 µg/l. I forbindelse med snøsmelting 23. april ble det registrert ph på 5,38 og giftig aluminium på 28 µg/l. ph i vannprøver fra målområdet i 27 (oppstrøms kraftstasjon ved Eide) varierte mellom 6,41 og 7,, kalsium var mellom,83 og 3,6 mg/l, og verdiene av giftig aluminium varierte mellom 1 og 14 µg/l. Iflg. prøveresultatene har vannkvaliteten i målområdet vært optimal. Tidvis overdosering av kalk tilskrives dosererens plassering høyt oppe i vassdraget, samt sedimentasjon av kalk på lave vannføringer, som senere vaskes ut ukontrollert når vannføringen øker, bl.a. ved overløp ved Nesevatn. Vannkvaliteten i Tverrdalsbekken antas å være representativ for det ukalkete restfeltet nedstrøms dosereren. Her svingte ph omkring 5,5, iflg. DN s vannkjemikontrollprosjekt. I målområdet ble det ved ett tilfelle (mars 27) registrert ph under ph-målet. 2.1 Karakterisering av vannkvaliteten i 27 Utløpsområdet Prøver fra Mysterøyri i 27 viser ph-verdier mellom 6,13 og 6,96, med en middelverdi på 6,38 (Tabell 2.1), som er tilfredsstillende i forhold til mål-ph på 6,2. Syrenøytraliserende kapasitet, ANC, varierte mellom 17 og 124 µekv/l, med en middelverdi på 5 µekv/l, dvs. at ANC har vært jevnt over lavere i 27 enn i 26, til tross for høyere kalkforbruk (Tabell 1.1). Den høyeste målte konsentrasjonen av giftig aluminium ved Mysterøyri i 27 var 12 µg Al/L. Vassdraget er fattig på organisk stoff. Middelkonsentrasjonen av TOC ved Mysterøyri i 25 var 1,3 mg/l, og høyeste målte konsentrasjon var 2,2 mg/l, som er på samme nivå som tidligere år. Vannkvalitetsvariasjoner i vassdraget Forsuringsbelastningen i vassdraget øker nedstrøms Nesevatn (Johnsen et al. 1996, Kaste et al. 1996). Figur 2.1 viser utviklingen i ph, kalsium og giftig aluminium ved Nesevatn og i kalket del av vassdraget for de siste 5 år ph Ca, mg/l LAl, µg/l 7,5 7, 6,5 6, 5,5 Nesevatn Eikemo Oppstr. kraftverk, v/eide 5, jan-3 jan-4 jan-5 jan-6 jan-7 4, 3, 2, 1,, jan-3 jan-4 jan-5 jan-6 jan jan-3 jan-4 jan-5 jan-6 jan-7 Figur 2.1 a. Utvikling i ph, kalsium (Ca) og giftig aluminium (Lal) ved tre av stasjonene i Ekso siste femårsperiode. 3

4 Tabell 2.1. Vannkvalitet i 27. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg C/L µekv/l 1 Mysterøyri Mid 6,38 1, ,3 5 Min 6,13, ,44 17 Max 6,96 3, ,2 124 N Nesevatn, utløp Mid 5,91, , 25 Min 5,2,31 1,37-3 Max 6,44 1, ,6 43 N Oppstr. kraftst. Eide Mid 6,64 1, Min 6,41, Max 7, 3, N Ekso v/eikemo Mid 6,71 1, Min 6,48, Max 7,12 3, N Mysterøyri - ph Mysterøyri - Ca 7, 4, 9,5 Ekso, oppstr. doserer Ekso, nedstr. doserer Tverrbekken ph 6,5 6, 5,5 5, jan-3 jan-4 jan-5 jan-6 jan-7 3, 2, 1,, Ca, mg/l ph 8,5 7,5 6,5 5,5 4,5 jan-7 apr-7 jul-7 okt-7 LAl, µg/l jan-3 jan-4 jan-5 jan-6 jan-7 Figur 2.1 b. Utvikling i ph, kalsium (Ca) og giftig aluminium (LAl) ved Mysterøyri (munningsområdet) i Ekso siste femårsperiode. Ca, mg/l 5, 4, 3, 2, 1,, jan-7 apr-7 jul-7 okt-7 Ekso, målområde ph ph-mål Ca 9,5 8,5 5, 4, 2.2 Doseringskontroll og kontinuerlig ph-logging For kontroll av dosereren er det tatt prøver ca. 2 ganger pr måned oppstrøms (før kalking) og nedstrøms dosereren, i den ukalkete sideelva Tverrdalsbekken (representant for ukalket felt nedstrøms doserer) og i målområdet oppstrøms Myster kraftstasjon. Figur 2.2 viser ph og kalsiumkonsentrasjon i prøvene. Sterkt forhøyete verdier i ph og kalsium (Ca) i vannprøver nedstrøms doserer i februar og mars har sammenheng med at kalk sedimenterer i stilleflytende områder ved lav vannføring og løses opp ved høye vannføringer. ph 7,5 6,5 5,5 4,5 jan-7 apr-7 jul-7 okt-7 3, 2, 1,, Figur 2.2. Resultater fra DNs vannkjemikontrollprosjekt i Ekso i 27, analysert ved M-lab AS. Ca, mg/l 4

5 Prøvene fra Tverrdalsbekken viste ph-verdier omkring 5,5. Ved slike ph-verdier er det normalt å forvente relativt høye verdier av giftig aluminium, men dette er ikke dokumentert ved analyser. Resultater fra kontinuerlig ph i målområdet ved Myster og i avløpet fra Myster kraftstasjon i 27 er vist i Figur 2.3. Loggeverdiene er korrigert mot vannprøver. Nedenfor kraftverket faller ph raskt når kraftverket kjører og ukalket vann slippes ut. I målområdet har ph stort sett ligget godt over kalkingsmålet, men under to forsuringsepisoder (overgangen mars-april og mai-juni) sank ph under 6,. I disse forsuringsepisodene lå ph under kalkingsmålet i en ukes tid, men lå over 6, det meste av tiden. 7,3 7,1 6,9 Kraft Utløp Ekso 6,7 ph 6,5 6,3 6,1 5,9 5,7 5, Figur 2.3. Kontinuerlig ph-logging (korrigert) i Ekso ved Myster og i avløpet fra Myster kraftstasjon i 27. 5

6 3 Fisk Forfattere: Sven-Erik Gabrielsen 1, Bjørn T. Barlaup 1 Medarbeider: Einar Kleiven 2 1 LFI-UNIFOB, Universitetet i Bergen, Thormøhlensgt. 49, 56 Bergen 2 Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3.1 Innledning For Ekso er det innrapportert fangster til den offisielle fangststatistikken siden 1884 og elva var tidligere kjent for å ha en typisk storlaksstamme, og laksefiske i elva var svært attraktivt. Etter nedgangen i bestanden på slutten av 198-tallet ble bestanden vurdert som sterkt truet, og laksen ble fredet fra og med På bakgrunn av den uheldige bestandssituasjonen ble Eksolaksen tatt inn i genbanken i Eidfjord. Sjøaurebestanden i vassdraget foreligger det lite informasjon om, men det er rimelig å anta at også sjøauren har vært viktig for fiske i vassdraget. Forsuringen av den lakseførende strekningen og den uheldige bestandssituasjonen for laksen, førte til at Ekso ble kalket fra og med De fiskebiologiske undersøkelsene i forbindelse med kalkingen av Ekso har vært utført årlig siden Undersøkelsene har som hensikt å overvåke utviklingen i ungfiskbestandene av laks og aure før og etter kalkingen. Utviklingen i laks- og sjøaurebestandene i Ekso er påvirket av de hydrologiske og vannkjemiske endringene som fulgte med Myster kraftverk som kom i drift i For en nærmere gjennomgang av hvordan reguleringen har påvirket forholdene for fiskebestandene henvises det til Barlaup et al. (23). 3.2 Materiale og metoder Tetthetene av ungfisk er beregnet etter tre overfiskinger av et kjent areal etter standard metode (Bohlin et al.1989). Stasjonsnettet består av 5 stasjoner fordelt på den anadrome strekningen i vassdraget. To av stasjonene ligger ovenfor utløpet av Myster kraftverk, to på strekningen nedstrøms kraftstasjonen og en stasjon er plassert i Mysterelva. Stasjonen i Mysterelva ble opprettet i 1997 og erstatter tidligere stasjon 3 i hovedløpet. Dette ble gjort fordi forholdene for fiske på tidligere stasjon 3 var sterkt påvirket av manøvreringen av Myster kraftverk. Kart over stasjonsnettet er gitt under områdebeskrivelsen (Figur 1.1). Fiske i 27 ble utført i september. Basert på aldersanalyse av innsamlet fisk er det skilt mellom årsunger og eldre fisk. Tetthetsberegningene er gjort for hver av disse to gruppene. Primærdata er gitt i Vedlegg B1-B3. For å styrke rekrutteringen til laksebestanden i Ekso har det siden 1998 årlig blitt lagt ut lakserogn oppstrøms lakseførende strekning i Ekso. Rognplantingen blir bekostet av regulanten BKK og prøves ut som et alternativ til eksisterende pålegg om å sette ut 51 laksesmolt årlig. Metoden ble utprøvd i årene 199 til 1992 (Raddum & Fjellheim 1995), men pga. den tiltagende forsuringen av vassdraget ble det besluttet å innstille rognplantingen fra Etter at kalkingen kom i gang i 1997 ble rognplantingen gjenopptatt (Tabell 3.1). Siden 2 har tiltaket vært basert på rogn tilbakeført fra genbanken og fra eget klekkeri ved Myster kraftstasjon. Fra 21 har rognmengden økt betydelig grunnet økt produksjon i genbanken, og siden oppstarten i 1998 er det blitt lagt ut ca lakserogn oppstrøms lakseførende strekning i Ekso. 6

7 Tabell 3.1. Oversikt over antall lakserogn lagt ut oppstrøms lakseførende strekning i Ekso i perioden År Ferskrogn fra stamlaks i Ekso Øyerogn tilbakeført fra genbanken Rogn fra stamlaks i Ekso oppbevart til øyerogn ved Myster klekkeri Sum, antall rogn lagt ut Sum Resultater og diskusjon Ungfisktettheter av laks og aure Ved undersøkelsene av de 4 stasjonene i Ekso høsten 27 var de gjennomsnittlige tetthetene av årsunger og eldre laks henholdsvis 18,6 og 17,5 individer pr. 1 m 2. Tetthetene av laks har stort sett vært høyere oppstrøms Myster kraftverk sammenlignet med de to stasjonene nedstrøms kraftverket. Undersøkelsene viser en klar økning i ungfiskproduksjonen fra 1995, da det ikke ble påvist laks til de påfølgende år (Figur 3.1). Tetthetene av eldre laks i perioden 2-27 er klart høyere enn tetthetene i perioden og gjenspeiler økende tettheter av årsunger av laks siden Tetthetene av de eldre laksene synes å ha stabilisert seg på 15 til 2 individer pr. 1 m 2. Gjennomsnittlig tetthet av årsunger av aure for de 4 undersøkte stasjonene var 32,2 individer pr. 1 m 2 i 27. Tilsvarende tetthet av eldre aure for de 4 undersøkte stasjonene var 11,3 individer pr. 1m 2. Det har vært en stabil produksjon av aure i hele overvåkingsperioden, men tetthetene av eldre aure har en synkende tendens siden 2 (Figur 3.1). Tetthetene av eldre aure har stort sett vært 2 til 3 fisk pr. 1 m 2 i perioden før 2 men stort sett under 2 fisk pr. 1 m 2 i årene etter 2. Årsaken til at tetthetene av aure går ned mens tetthetene av laks går opp etter kalkingen av vassdraget er usikkert. Den mest nærliggende forklaringen er at økt produksjon av laks har en uheldig innvirkning på aurebestanden. Antall fisk pr. 1 m Laks Ekso Aure + > Figur 3.1. Figur 3.1. Gjennomsnittlige tettheter av gruppene årsunger og eldre aure og laks (med standard feil) for de 4 stasjonene fisket i Ekso i perioden Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av laks tatt i Ekso i september 27 er vist i Figur 3.2a og aldersbestemt materiale i Tabell 3.2. Ungfisk av laks var om lag 4,8 cm etter første vekstsesong, 8,1 cm etter andre og 11,3 cm etter tredje vekstsesong. Basert på denne aldersanalysen smoltifiserer de fleste laksene i Ekso som treåringer. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av aure tatt i Ekso i september 27 er vist i Figur 3.2b og aldersbestemt materiale i Tabell 3.3. Materialet tilsier at auren var om lag 5,5 cm etter første vekstsesong, 9,5 cm etter andre og 12,7 cm etter tredje vekstsesong. Basert på dette vekstmønsteret smoltifiserer de fleste aurene i Ekso etter tre år på elva, noe som samsvarer med resultater fra tidligere studier (Fjellheim og Raddum, 1997; Barlaup et al., 23). 7

8 A) Antall fisk Ekso - laks 2+, n = 14 1+, n = 54 +, n = Fiskelengde (cm) Antall fisk pr. 1 m Laks Myster Aure + > B) Antall fisk Ekso - aure 2+, n = 15 1+, n = 28 +, n = Fiskelengde (cm) Figur 3.3. Gjennomsnittlige tettheter av gruppene årsunger og eldre aure og laks for stasjonen fisket i Myster fra Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av laks tatt i Mysterelva i september 27 er vist i Figur 3.4a og aldersbestemt materiale i Tabell 3.4. Materialet tilsier at laksen er om lag 9,3 cm etter andre og 12,3 cm etter tredje vekstsesong. Basert på dette vekstmønsteret smoltifiserer de fleste laksene i Mysterelva etter to eller tre år på elva. Figur 3.2. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av A) laks og B) aure tatt på de fire el.fiske stasjonene i Ekso i september 27. Tabell 3.2. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av laks tatt på stasjonsnettet i Ekso Data basert på aldersanalyse av otolitter. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av aure tatt i Mysterelva i september 27 er vist i Figur 3.4b og aldersbestemt materiale i Tabell 3.5. Materialet tilsier at auren er om lag 5,4 cm etter første vekstsesong, 9,8 cm etter andre og 13, cm etter tredje vekstsesong. Basert på dette vekstmønsteret smoltifiserer de fleste aurene i Mysterelva etter to eller tre år på elva. Alder Gjennomsnittlig lengde Standard avvik Antall Ensomrig (+) 4,8,6 73 Tosomrig (1+) 8,1 1, 54 Tresomrig (2+) 11,3,7 14 I tillegg ble det fanget en firesomrig (3+) laks på 11,5 cm. Tabell 3.3. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt på stasjonsnettet i Ekso Data basert på aldersanalyse av otolitter. A) 1 Myster - laks 2+, n = 3 Antall fisk 1+, n = Alder Gjennomsnittlig lengde Standard avvik Antall Ensomrig (+) 5,5,7 119 Tosomrig (1+) 9,5 1,5 28 Tresomrig (2+) 12,7 1, Fiskelengde (cm) I tillegg ble det fanget en sekssomrig (5+) aure på 17,3 cm Mysterelva Produksjonen av aure i Mysterelva (stasjon 3) har vært høy i perioden , mens produksjonen av laks viser en positiv utvikling i samme periode (Figur 3.3). I 27 ble det ikke påvist årsunger av laks men 27,8 eldre laks pr. 1 m 2 på stasjonen. Tetthetene av aure viser imidlertid en nedadgående trend, og tettheten av eldre aure i 27 er den laveste for hele overvåkingsperioden med 24,8 individer pr. 1 m 2. Gjennomsnittlige tetthet av årsunger av aure var 53,5 individer pr. 1 m 2. B) 2 Antall fisk Myster - aure 3+, n = 2 2+, n = 13 1+, n = 1 +, n = Fiskelengde (cm) Figur 3.4. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av A) laks og B) aure tatt i Mysterelva i september 27. 8

9 Tabell 3.4. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av laks tatt i Mysterelva Data basert på analyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig lengde Standard avvik Antall Ensomrig (+) Tosomrig (1+) 9,3,7 23 Tresomrig (2+) 12,3,4 3 Antall fisk pr. 1 m Tosomrig og eldre laks Tabell 3.5. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt i Mysterelva den Data basert på lengdefordeling og analyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig lengde Standard avvik Antall Figur 3.5. Tettheter av tosomrig og eldre laks oppstrøms lakseførende strekning hvor det årlig er lagt ut lakserogn siden År Ensomrig (+) 5,4,6 49 Tosomrig (1+) 9,8,5 1 Tresomrig (2+) 13,,7 13 I tillegg ble det fanget to firesomrig (3+) aure på hhvs. 13,6 og 15,9 cm og en femsomrig (4+) aure på 15, cm Rognplanting oppstrøms lakseførende strekning I forbindelse med rognplantingen er det gjort undersøkelser som viser at rognoverlevelsen generelt har vært høy (> 9 %) (Barlaup et al. 23). På strekningen med rognplanting er det også utført elektrisk fiske på fem stasjoner. Resultatene av dette fisket viser at rognplantingen har resultert i høye tettheter av eldre laks (Figur 3.5). Den økende tettheten registrert siden 22 skyldes at mengden rogn som ble lagt ut økte betydelig fra og med våren 21 (se Tabell 3.1). Tetthetene av laks som stammer fra rognplantingen i perioden 22-27, er høyere sammenliknet med tetthetene av laks i lakseførende strekning. Samlet viser undersøkelsene at tiltaket har gitt en betydelig produksjon av ungfisk Fangststatistikk og gytefisktellinger Den offisielle fangststatistikken for laks og sjøaure går tilbake til 188-tallet og viser relativt store variasjoner i de innrapporterte fangstene (Figur 3.6). På 188-tallet var den høyeste innrapporterte fangsten i underkant av 7 kg. På 19-tallet varierte fangstene i hovedsak fra 1 til 4 kg. De høyeste fangstene ble registrert i 1966 og 1983 da det ble innrapportert nær 9 kg laks og sjøaure. Gjennomsnittlig fangst av sjøaure og laks for hele perioden har vært på 21 kilo (Std = 175). Grunnet den dramatiske nedgangen i fangster av laks på slutten av 198-tallet, ble villaksen fredet i Ekso Laks og Sjøaure Vekt Fangst (Kg) År Figur 3.6. Fangstkurver for sjøaure og laks tatt i Ekso i perioden Kalking med doserer startet i ( 9

10 I følge den offisielle fangststatistikken for Ekso ble det i gjennomsnitt fanget 224 kilo (Std = 21) laks pr. år på sportsfiske i perioden før fredningen i 1991 ( ), mens det i perioden med fredning av villaks ( ) er blitt fanget i gjennomsnitt 45 kilo (Std = 45) oppdrettslaks. (Figur 3,7). Den høyeste fangsten av laks ble innrapportert i 1983 med 798 kilo. I 26 ble det åpnet for et ordinært laksefiske i juli måned, men totalfangsten av både oppdrett- og villaks ble svært lav med en fangst på kun 23 kilo. Fangst av oppdrettslaks i 27 var kun 5 kilo. Antall laks Ekso Laks År Antall Vekt Figur 3.7. Offisiell fangststatistikk for laks i Ekso i perioden Villaksen har vært fredet i perioden og laksefangstene i denne perioden er oppdrettslaks. I 26 ble det åpnet for et ordinært laksefiske begrenset til juli måned. I 27 ble sportsfiske etter villaks igjen fredet ( Vekt (Kg) De lave innrapporterte fangstene av sjøaure de siste årene samsvarer imidlertid ikke med tellingene av gytefisk som er foretatt ved dykking i årene Ved disse tellingene er det årlig observert fra 21 til 593 sjøaure (se Figur 3.1). Årsaken til dette misforholdet er trolig at fangstene er sterkt begrenset av lav vannføring i fiskesesongen. I tillegg har det siden 1998 ikke vært tillatt å fiske på den øvre delen av lakseførende strekning. Til tross for at fangststatistikken er beheftet med feilkilder, er det liten tvil om at den markerte nedgangen i fangsttallene på 198-tallet gjenspeiler en reell og dramatisk nedgang i bestandene av laks og sjøaure. Årsakene til nedgangen er ikke kjent, men reguleringene og forsuringen av vassdraget har høyst sannsynlig bidratt til den uheldige utviklingen. Evanger kraftverk som kom i drift i 1973, førte til at middelvannføringen i Ekso ble redusert fra 35,6 til 2,3 m³/s. Myster kraftverk, som ble satt i drift fra 1987, førte deretter til en ytterligere reduksjon i middelvannføringen (6,4 m³/s) og førte også til hurtige endringer i vannføringen nedstrøms utløpet av kraftverket. Myster-reguleringen hadde også den effekten at forsuringen av vassdraget nedstrøms Nesevatnet tiltok, noe som var svært skadelig for fiskebestandene (se Barlaup et al. 23) Stamfiske i perioden Den uheldige utviklingen for laksebestanden på 198-tallet synes også å gjelde for bestanden av sjøaure. På slutten av 198-tallet var det flere år hvor det ikke ble tatt sjøaure eller hvor fangstene var svært lave. Utover 199-tallet økte så fangstene av sjøaure noe og i 1993 ble det rapportert inn 278 kg. Deretter har fangstene ligget på et svært lavt nivå og i 22 ble det bare innrapportert 4 kg sjøaure. I følge den offisielle fangststatistikken for Ekso er det i gjennomsnitt blitt fanget 48 kilo sjøaure pr. år på sportsfiske i perioden (Figur 3.8) Ekso Sjøaure Antall Vekt 3 25 For å styrke den truede laksebestanden har det vært utført stamfiske for å sikre avkom fra Eksolaks i genbanken. Resultatene fra stamfiske i perioden 1994 til 27 er vist i Figur 3.9 A og B. All fisk som tas på stamfiske blir kontrollert ved analyser av skjell og resultatene viser en klar dominans av oppdrettslaks i hele den undersøkte perioden. I denne perioden har innslaget av rømt oppdrettslaks stort sett utgjort over 6 % av det totale antallet laks fanget på stamfiske. Unntaket var i 24 da analysen viste et innslag på 25 % rømt oppdrettslaks, noe som er den laveste registreringen til nå. I de tre siste årene har innslaget vært på ca. 4 %. Den rømte oppdrettslaksen gyter i vassdraget og vil følgelig påvirke den genetiske sammensetningen av ungfiskbestanden. Det store innslaget av rømt oppdrettslaks vurderes derfor som en alvorlig trussel mot laksestammen i Ekso. Antall Sjøaure År Vekt (Kg) Figur 3.8. Offisiell fangststatistikk for sjøaure i Ekso i perioden ( 1

11 Antall fisk Andel ville vs. oppdrett B) A) % 8 % 6 % 4 % 2 % % Villaks Oppdrettslaks År År Oppdrettslaks Villaks Figur 3.9. A) Fangst av villaks og oppdrettslaks og B) andel ville vs. oppdrett tatt ved stamfiske i Eksovassdraget i perioden Antall fisk i fangstene er gitt over hver søyle Telling av gytefisk i perioden Telling av gytefisk ved dykkeregistreringer har vært utført årlig i perioden I denne perioden har antallet observerte sjøaure variert fra 21 til 593 og har derfor vært relativt stabilt (Figur 3.1). Men siden toppnoteringen på 593 sjøaurer i 24, har antallet sjøaure blitt redusert med over 6 % ned til 21 observerte sjøaurer i 27. Gytebestanden av sjøaure er derfor som tidligere nevnt betydelig større enn antydet ut fra fangststatistikken i samme periode (se Figur 3.8). Størrelsesfordelingen av sjøaure observert ved dykkerregistreringene er vist i Figur 3.11A. Sammen med resultatene fra ungfiskregistreringene viser tellingene av gytefisk at Ekso fremdeles har en livskraftig bestand av sjøaure, men at antallet sjøaure i de tre siste årene viser en tydelig tilbakegang. Det er usikkert hva årsaken til dette er. Antallet laks som er registrert ved tellingene har vist en gradvis økning i perioden , med 155 laks i 23 som foreløpig høyeste registrering (Figur 3.1). I 27 ble det registrert 42 laks, og dette er den laveste registreringen til nå. Laksen som ble observert ved gytefisktellingene i 27 var fordelt på 12 % smålaks, 55 % mellomlaks og 33 % storlaks (Figur 3.11B). Ved dykking er det ikke mulig å skille mellom all villaks og oppdrettslaks. I tellingene inngår det derfor et betydelig innslag av rømt oppdrettslaks, noe som tydelig framgår av resultatene fra stamfiske (se Figur 3.9B). Dykkerregistreringene gir derfor en klar indikasjon på at gytebestanden av villaks er fåtallig. Denne situasjonen har trolig vedvart siden slutten av 198-tallet, da det som nevnt ble registrert en dramatisk nedgang i laksefangst ene i vassdraget. På den annen side viser utviklingen i ungfiskbestanden de siste årene en klart positiv trend. Dette, sammen med økt produksjon av laks som følge av rognplanting har medført en betydelig økning i smoltproduksjonen fra og med 22/23. Imidlertid viser gytefisktellingene og stamfiske ingen økning i innsiget av gytelaks. Trolig har Eksolaksen de samme problemene i sjøfasen som Vossolaksen. Flere forskningsprosjekt er igangsatt for å finne ut av disse problemene. Antall fisk A) 12 Antall fisk Antall fisk Gytefisktellinger i Ekso År 11 Laks Sjøaure Figur 3.1. Gytefisktellinger i Eksovassdraget i perioden Tellingene i perioden ble gjort av èn dykker (Naturoppdrag A/S), mens tellingene er utført av to dykkere. Tall over søylene er antallet fisk observert. B) Gytefisktelling i Ekso 27 Aure,5-1, kilo 1, - 3, kilo >3, kilo Kategori 5 23 Gytefisktelling i Ekso 27 Laks -3 kilo 3-7 kilo >7 kilo Kategori Figur Kategorier av A) sjøaure og B) laks observert på gytefisktelling i Ekso i

12 4 Samlet vurdering 5 Referanser Vannkjemi Overvåkingen viser at det fant sted to markerte phfall i ph i februar og april, kombinert med høye verdier av giftig aluminium. Dette ble nøytralisert av kalkingen. Forsuringsepisodene viser at det ukalkete restfeltet fortsatt leverer surt vann med utilfredsstillende kvalitet, og viser at behovet for kalking fortsatt er tilstede. Det er stadig problematisk at kalking skjer fra et punkt som ligger høyt oppe i vassdraget i forhold til målområdet. Dette skaper forsinket respons av kalktilførsler under forsuringsepisodene og periodevis overdosering. Sistnevnte er delvis et resultat av oppløsning av sedimentert kalk. Dette skyldes dårlige innblandingsforhold i vassdraget den første strekningen nedstrøms doseringspunktet. Fisk Overvåkingen av fisk i den lakseførende delen av Ekso har vært utført årlig siden Det ble ikke påvist laks på stasjonsnettet i 1995 og tetthetene var også relativt lave i perioden Tetthetene av årsunger av laks viser en klart økende tendens fra 1997 og dette gjenspeiles også i økende tettheter av eldre laks i de åtte siste årene. I tillegg er det siden 1998 plantet ut ca lakserogn oppstrøms lakseførende strekning i Ekso. Rognplantingen og den økende naturlige rekrutteringen tilsier en betydelig økning i smoltproduksjonen fra og med 22/23. Imidlertid viser gytefisktellingene og stamfiske ingen økning i innsiget av gytelaks. Trolig har Eksolaksen de samme problemene i sjøfasen som Vossolaksen. Flere forskningsprosjekt er igangsatt for å finne ut av disse problemene. Gytebestanden av laks har siden 1994 vært dominert av oppdrettslaks og gytebestanden av villaks er fåtallig. Rømt oppdrettslaks vurderes derfor som en alvorlig trussel mot villaksbestanden i vassdraget. Rekrutteringen til aurebestanden er god, men tetthetene av eldre aure har hatt en synkende tendens siden 2. Tetthetene av eldre aure har stort sett vært 2 til 3 fisk pr. 1 m 2 i perioden før 2 men stort sett under 2 fisk pr. 1 m 2 i årene etter 2. Årsaken til at tetthetene av aure går ned mens tetthetene av laks går opp etter kalkingen av vassdraget er usikkert. Den mest nærliggende forklaringen er at økt produksjon av laks har en uheldig innvirkning på aurebestanden. Ved tellinger av gytefisk i perioden har antallet observerte sjøaure variert fra 221 til 593. Sammen med resultatene fra ungfiskregistrer ingene viser tellingene av gytefisk at Ekso fremdeles har en livskraftig bestand av sjøaure, men at antallet sjøaure i de tre siste årene viser en tydelig tilbakegang. Det er usikkert hva årsaken til dette er. Barlaup, B.T., Bjerknes, V., Gabrielsen, S.E., Raddum, G., & H. Skoglund. 23. Effektene av Myster kraftverk på bestandene av laks og sjøaure i Ekso. LFI, Zoologisk institutt, Universitetet i Bergen. LFI-rapport nr Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G., & Saltveit, S.J Electrofishing - theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173:9-43. Fjellheim, A. & Raddum. G.G Fiskestudiene i Ekso. Kalking i vann og vassdrag. Årsrapport for DN-notat. Johnsen, G.H., Kålås, S. og Bjørklund, A.E Kalkingsplan for Vaksdal kommune Rådgivende biologer. Rapport 175. Kaste, Ø., Hindar, A. Skiple, A. og Henriksen, A Tiltak mot forsuring av Ekso. Kalkingsplan, samt prognose for kalkbehov basert på tålegrenseoverskridelser fram mot år 2. NIVA-rapport nr. 3462, 66 s. Johnsen, G.H., Kålås, S. og Bjørklund, A.E Kalkingsplan for Vaksdal kommune Rådgivende biologer. Rapport 175. Raddum, G.G. & A. Fjellheim Artificial deposition of eggs of Atlantic salmon (Salmo salar) in a regulated Norwegian river: hatching, dispersal and growth of the fry. Regul. Rivers. 1:

13 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 27 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAL TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P SiO 2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO 2 /L µekv/l 45-1 Mysterøyri 2/1/7 6,37 1,4, ,91 1,94,34 1,77,24 3,54, , Mysterøyri 5/2/7 6,21 1,33, ,75 2,88,42 2,79,3 5,89 1, , Mysterøyri 5/3/7 6,96 3,12, ,77 3,56,47 2,59,44 5,43 1, , Mysterøyri 18/3/7 6,44 1,19, ,79 2,34,38 2,18,29 4,53 1, , Mysterøyri 3/3/7 6,54 1,22, ,76 2,54,39 2,28,3 4,78 1, <1 1, Mysterøyri 16/4/7 6,32,97, , Mysterøyri 23/4/7 6,13 1,, ,1 2,2,33 2,26,24 4,42 1, , Mysterøyri 3/4/7 6,23,87, , Mysterøyri 7/5/7 6,61 1,19, ,6 1,67,19 1,4,17 2,2, , Mysterøyri 14/5/7 6,73 1,46, , Mysterøyri 21/5/7 6,42,85, , Mysterøyri 29/5/7 6,17,56, , Mysterøyri 2/7/7 6,22,39, ,44,7,8,52,8,76, , Mysterøyri 6/8/7 6,44,71, ,6,86,11,65,12,71, , Mysterøyri 3/9/7 6,41,87, ,8 1,,14,78,12,97, , Mysterøyri 1/1/7 6,85 1,79, ,2 1,73,24 1,13,24 1,83, , Mysterøyri 15/1/7 6,37 1,23, ,2 1,37,18 1,14,18 1,83, , Mysterøyri 7/11/7 6,43,78, ,8 1,21,15 1,5,16 1,62, , Mysterøyri 19/11/7 6,25,75, ,3 1,19,18 1,9,14 1,77, , Mysterøyri 3/12/7 6,45 1,14, ,9 1,41,15 1,18,15 1,69, , Nesevatn før kr.st. 2/1/7 6,1,88, ,77 1,75,32 1,65,2 3,39, , Nesevatn før kr.st. 5/2/7 5,2,44, ,37 2,94,39 2,98,18 6,, <1, Nesevatn før kr.st. 5/3/7 6,41 1,36, ,54 2,67,44 2,39,36 5,18 1, , Nesevatn før kr.st. 18/3/7 6,3 1,5, ,8 2,31,39 2,16,3 4,54 1, , Nesevatn før kr.st. 3/3/7 6,26 1,5, ,76 2,43,41 2,27,32 4,75 1, , Nesevatn før kr.st. 23/4/7 5,38,4, ,57 2,8,29 2,34,17 4,29 1, <1, Nesevatn før kr.st. 7/5/7 6,8,48, ,2 1,54,19 1,6,17 2,7, , Nesevatn før kr.st. 2/7/7 6,16,31, ,51,66,8,54,9,75, , Nesevatn før kr.st. 6/8/7 6,33,56, ,6,8,12,65,12,71, , Nesevatn før kr.st. 3/9/7 6,22,6, ,6,87,14,73,13,91, ,

14 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAL TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P SiO 2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO 2 /L µekv/l 45-2 Nesevatn før kr.st ,44,88, ,3 1,28,22,97,23 1,69, , Nesevatn før kr.st ,2,56, ,3 1,4,16,97,17 1,63, , Nesevatn før kr.st ,3,5, ,6 1,9,14,96,17 1,43, , Nesevatn før kr.st ,33,81, ,3 1,23,17,99,21 1,49, , Ekso v/eide ,73 1,8, , Ekso v/eide ,58 1,75, , Ekso v/eide ,6, , Ekso v/eide ,92 2,26, , Ekso v/eide ,77 1,85, , Ekso v/eide ,5 1,43, , Ekso v/eide ,77 1,96, , Ekso v/eide ,7,91, <5 3 1, Ekso v/eide ,68 1,18, , Ekso v/eide ,41,83, Ekso v/eide ,78 1,53, , Ekso v/eide ,5 1,18, , Ekso v/eide ,69 1,5, , Ekso v/eide ,48 1,29, , Ekso v/eide ,56 1,12, , Ekso v/ Eikemo ,78 2,18, , Ekso v/ Eikemo ,72 2,16, , Ekso v/ Eikemo ,3 3,22, , Ekso v/ Eikemo ,85 1,77, , Ekso v/ Eikemo ,81 1,99, , Ekso v/ Eikemo ,65 1,79, , Ekso v/ Eikemo ,12 2,47, , Ekso v/ Eikemo ,74,87, , Ekso v/ Eikemo ,72 1,19, , Ekso v/ Eikemo ,48,89, , Ekso v/ Eikemo ,81 1,59, , Ekso v/ Eikemo ,56 1,24, , Ekso v/ Eikemo ,71 1,14, , Ekso v/ Eikemo ,53 1,41, , Ekso v/ Eikemo ,59 1,2, ,36 14

15 Vedlegg B. Primærdata fisk Vedlegg B1. Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin et al. (1989). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin et al. (1989). Tetthet 1, Tetthet 2, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 1 m 2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes. År Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Utbredelse Tetthet 1 1.2(--) 1.9(--) 7.1(--) 12.8 (3.3) 8.9 (1.1) 35.1 (3.4) Tetthet 2.9(.9) 1.5(1.7) 5.5(5.5) 12.3 (2.) 9.1 (7.2) 34.8 (3.8) Median Min. tetthet 2 5 Max. tetthet Laks 1+ Utbredelse Tetthet 1 5.9(--) 4.2(2.4) 7.5(.3) 3.1 (.7) 21.7 (2.3) 16. (2.) Tetthet 2 5.2(9.1) 4.4(3.5) 7.5(5.5) 3.1 (4.9) 22.1 (17.6) 16.1 (9.8) Median Min. tetthet Max. tetthet Aure + Utbredelse Tetthet (1.5) 3.(--) 11.2(1.3) 12.6(.7) 31. (6.) 2. (4.2) 33.3 (2.4) Tetthet (51.4) 4.6(5.1) 11.5(17.3) 12.6(6.5) 32.5 (16.3) 19.1 (24.7) 33.6 (27.3) Median Min. tetthet Max. tetthet Aure 1+ Utbredelse Tetthet 1 2.2(9.2) 9.6(3.6) 29.5(3.2) 3.(3.2) 2.2 (3.4) 27.8 (3.4) 11.9 (2.6) Tetthet (39.9) 19.1(3.) 29.4(21.9) 3.6(2.1) 19.5 (17.8) 27.8 (16.2) 12.2 (14.2) Median Min. tetthet Max. tetthet

16 Fortsettelse primærdata fisk Ekso År Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Utbredelse Tetthet (6.1) 29.3 (2.3) 12.8 (21.9) 27,9(6,5) 31,2 (6,8) 18,3 (1,5) Tetthet (31.6) 29.9 (45.9) 12.3 (1.9) 25,3(21,5) 28,3 (21,8) 18,6 (8,4) Median ,1 21,4 19,2 Min. tetthet ,4 8, Max. tetthet , 6, 28, Laks 1+ Utbredelse Tetthet (2.4) 16.7 (1.7) 25.1 (4.) 1 19, (1,8) 17,5 (1,1) Tetthet (23.9) 16.8 (12.2) 25.5 (21.7) 17,4(1,6) 19,1 (18,4) 17,5 (11,6) Median ,7(1,9) 14,2 16,4 Min. tetthet ,7 3, 6, Max. tetthet ,8 31,3 27,5 Aure + Utbredelse Tetthet (4.1) 4.7 (4.9) 15.1 (2.8) 36,2(4,) 14,7 (2,4) 31,9 (4,8) Tetthet (14.5) 4.9 (36.5) 15.3 (21.9) 36,6(34,5) 14,7 (7,) 32,2 (34,6) Median ,7 13,4 22,6 Min. tetthet ,5 8, 4, Max. tetthet ,5 24, 79,5 Aure 1+ Utbredelse Tetthet (2.6) 1.6 (.5) 23.7 (2.3) 17,9(,9) 12, (1,1) 11,8 (3,1) Tetthet (27.6) 1.6 (9.6) 23.9 (12.8) 17,9(12,1) 12,1 (5,1) 11,3 (7,3) Median ,2 12,1 11,5 Min. tetthet , 2,2 Max. tetthet ,3 18,3 2, 16

17 Vedlegg B2. Primærdata fisk Myster År Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet Laks 1+ Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet Aure + Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet Aure 1+ Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet

18 Fortsettelse primærdata fisk Myster År Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Utbredelse Tetthet 1 2, 6,7 28,1 Tetthet 2 2, 6,7 28,1 Median Min. tetthet Max. tetthet Laks 1+ Utbredelse Tetthet 1 34,6 33,9 34,8 27,8 Tetthet 2 34,6 33,9 34,8 27,8 Median Min. tetthet Max. tetthet Aure + Utbredelse Tetthet ,8 11,2 53,5 Tetthet ,8 11,2 53,5 Median Min. tetthet Max. tetthet Aure 1+ Utbredelse Tetthet ,1 38,7 24,8 Tetthet ,1 38,7 24,8 Median Min. tetthet Max. tetthet

19 Vedlegg B3. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet 1 og 2 av laks og aure i Ekso Fangst Beregnet tetthet pr. 1 m 2 Laks Aure Laks Aure Stasjon Areal (m 2 ) + >+ + >+ + >+ + > ,3 1,1 79, , ,3 9 1, ,7 36,1 2 Sum: ,3 ± 1,5 17,5 ± 1,1 31,9 ± 4,8 11,8 ± 3,1 Gj.snitt 18,6 ± 8,4 17,5 ± 11,6 32,2 ± 34,6 11,3 ± 7,3 19