Eksingedalsvassdraget

Transkript

1 Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63, Hordaland Kart referanse, utløp: , kartblad 6 III Areal, nedbørfelt: km (før regulering) Spesifikk avrenning: 8.8 l/s km Middelvannføring: 3. m 3 /s (etter regulering) ned til Myster kraftverk., m 3 /s nedstr. Myster kraftverk Regulering: Ca. 6 km overført til Evanger kraftverk (Vosso). 89 km ned til Nesevatn og 6 km av Mysterelvas nedbørfelt overført til Myster kraftverk, med avløp til Ekso ca. km oppstrøms utløpet i sjøen. Lakseførende strekning: Ca. km (til Raudfoss) Kalking: Dosering ved Langhølen (regulert strekning) fra 5. april Kalking i 5 Det er benyttet i alt 57 tonn kalksteinsmel, NK3-kalk, ved doseringsanlegget ved Langhølen i 5 (Tabell.). Tabell.. Kalkforbruk (tonn NK3-kalk) Kalkforbruk Hydrologi 5 Meteorologisk stasjon: 57 Eksingedal snedbør 5: 37 mm Normalt: 63 mm % av normalen: 9 Nedbøren i 5 var 9 % av normal (Figur.). Nedbøren i januar var hele 57 % av normal. Restfeltet i Eksingedalselva nedstrøms Nesevatn består av små delfelt der vannføringen følger svingningene i nedbør og snøsmelting.. Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Forsuring av lakseførende strekning som forsterkes av vassdragsregulering. Det best bufrede vannet ledes utenom øvre del av lakseførende strekning. Kalkingsplan: Kaste et al. 996 (inneholder hydrologiske og kjemiske grunnlagsdata, sentrale referanser, samt oversikt over reguleringer). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: ph 6, i perioden 5/-5/6, ph 6, ellers i året. Kalkingsstrategi: Én doserer i restfeltet nedstrøms Nesevatn. Dosering startet for fullt 5. april 997. Målestasjon: Høsten 996 ble det installert en målestasjon for logging av ph ved Myster Kraftverk. Stasjonen måler ph og vanntemperatur i hovedelva og i avløpet fra kraftverket.

2 Figur.. Kalkdoserer. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi og ungfisk i Eksingedalsvassdraget i 5. mm nedbør Nedbør Stasjon 57 Eksingedal Nedbør Normal jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur.. Månedlig nedbør i 5 ved meteorologisk stasjon 57 Eksingedal. Normal månedsnedbør for perioden er angitt (DNMI 5).

3 Vannkjemi Prosjektleder: Vilhelm Bjerknes Medarbeider: Liv Bente Skancke Norsk institutt for vannforskning, Vestlandsavdelingen, Nordnesboder 5, 55 Bergen Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 879 Grimstad Vannkvaliteten i utløpet av Ekso før og etter kalking er godt dokumentert gjennom SFTs overvåkingsstasjon ved Mysterøyri, ved utløpet til Eidsfjorden (Se kart, Figur.), hvor det er blitt tatt månedlige prøver siden 98. Foruten SFT-stasjonen ved Mysterøyri er det i 5 benyttet i alt fire prøvestasjoner, ved overløp Nesevatn (fra og med mai ), ved Eikemo (oppstrøms lakseførende strekning) og i Eksingedalselva oppstrøms avløpet fra Myster kraftverk (målområde, lakseførende strekning), samt en stasjon i den ukalkete sideelven Tverrdalsbekken (ukalket referanse). For kontroll av kalkdoserer tas prøver ca. hver. dag i Ekso oppstrøms doserer (ukalket), nedstrøms doserer (kalket), i Tverrdalsbekken (ukalket sideelv ved doserer), og i målområdet (oppstrøms Myster kraftverk) for analyse av ph, konduktivitet og Ca. Kontinuerlig ph- og temperaturlogging blir foretatt i målområdet i Ekso og i avløp fra Myster kraftstasjon.. Karakterisering av vannkvaliteten i 5 Utløpsområdet Prøver fra Mysterøyri i 5 viser ph-verdier mellom 5,5 og 6,7, med en middelverdi på 6,6 (Tabell.). av 8 prøver fra perioden februar-juni tilfredsstiller ph-målet på 6, for perioden, mens 5 av 7 prøver fra resten av året er tilfredsstillende i forhold til ph-målet på 6,. Syrenøytraliserende kapasitet, ANC, varierte mellom - 3 og 76 mekv/l, med en middelverdi på mekv/l. Den høyeste målte konsentrasjonen av labilt aluminium ved Mysterøyri i 5 var µg Al/L. Vassdraget er fattig på organisk stoff. Middelkonsentrasjonen av TOC ved Mysterøyri i 5 var, mg/l, og høyeste målte konsentrasjon var,8 mg/l. Vannkvalitetsvariasjoner i vassdraget Forsuringsbelastningen øker nedstrøms Nesevatn (Johnsen et al. 996, Kaste et al. 996). Figur. viser utviklingen i ph, kalsium og labilt aluminium ved Nesevatn (unntatt 3) og i kalket del av vassdraget for de siste 5 år (-5). Figuren viser en relativt dramatisk vannkjemisk episode i forbindelse med lavtrykk, kraftig nedbør og sjøsaltpåvirkning ved årsskiftet -5, med dropp i ph til <5,5, og økning i labilt aluminium til > µg/l. ph i vannprøver fra målområdet i 5 (oppstrøms kraftstasjon ved Eide) varierte mellom 5,8 og 6,8, kalsium var mellom,7 og,8 mg/l og verdiene av labilt aluminium varierte fra til 53 µg/l (se Tabell.). Maksimumsverdien på 53 µg labilt aluminium/l ble registrert i januar i forbindelse med nevnte lavtrykkepisode. I denne perioden falt kalkdosereren ut i ett døgn pga. sein kalklevering (bilhavari). januar. Denne episoden er fanget opp i vannprøver tatt 3. januar (Figur.). Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ved Eikemo, oppstrøms målområdet, varierte fra - til 99 mekv/l. Vannkvaliteten i målområdet lå til tider langt under ph-målet i desember, og i første vannprøverunde i januar 5 (se Figur. og.3). Det er levert egen avviksmelding om dette (Bjerknes 5). Tabell.. Vannkvalitet i 5. Nr. Stasjon ph Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l Mysterøyri Mid 6,6, 3 7, Min 5,5,3 3,69-3 Max 6,7,88 58,8 76 N Nesevatn, utløp Mid 5,99,73 7 6,97 3 Min 5,6,3,55 Max 6,,59 8,8 7 N 3 Oppstr. k raftst. Eide Mid 6,,3,3 Min 5,8,7,63 Max 6,8, ,9 N Ekso v/eikemo Mid 6,,57 5 9, 68 Min 5,9,89 5,65 - Max 6,86,3 8 35,8 99 N Tverrdalsbekken Mid 5,55,,95 5 Min 5,33,8,59 - Max 5,83,36 5 6,6 3 N

4 ph Nesevatn Eikemo Oppstr. kraftverk, v/eide 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, jan- jan- jan-3 jan- jan-5 ph 9, 8, 7, 6, Ekso, oppstr. dos. Ekso, nedstr. dos. Tverrbekken Ca, mg/l, 3,,,, jan- jan- jan-3 jan- jan-5 5, jan.5 apr.5 jul.5 okt.5 Ekso, oppstr. dos. Ekso, nedstr. dos. Tverrbekken, 8, LAL, µg/l 6 jan- jan- jan-3 jan- jan-5 Ca, mg/l 6,,,, jan-5 apr-5 jul-5 okt-5 ph Mysterøyri Oppstr. kraftverk, v/eide Tverrdalsbekken 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, jan- jan- jan-3 jan- jan-5 ph Ekso, målområde ph Ca 9, 8, 7, 6, 5, jan-5 apr-5 jul-5 okt-5, 3,,,, Ca, mg/l Ca, mg/l LAL, µg/l, 3,,,, jan- jan- jan-3 jan- jan-5 6 Figur.. Resultater fra DNs vannkjemikontrollprosjekt i Ekso i 5, analysert ved M-lab AS. Resultater fra kontinuerlig ph i målområdet ved Myster og i avløpet fra Myster kraftstasjon i 5 er vist i Figur.3. Loggeverdiene er korrigert mot vannprøver, og viser at ph faller under mål-ph i korte perioder i forbindelse nedbør og flom i restfeltet nedstrøms dosereren. Disse episodene har sammenheng med dosererens plassering høyt i feltet. jan- jan- jan-3 jan- jan-5 Figur.. Utvikling i ph, kalsium og labilt aluminium i Ekso siste femårsperiode.. Doseringskontroll og kontinuerlig ph-logging For kontroll av dosereren er det tatt prøver ca. ganger pr måned oppstrøms (før kalking) og nedstrøms dosereren, i den ukalkete sideelva Tverrdalsbekken (representant for ukalket felt nedstrøms doserer) og i målområdet oppstrøms Myster kraftstasjon. Figur. viser ph og kalsiumkonsentrasjon i prøvene. Sterkt forhøyete verdier i ph og Ca i vannprøver nedstrøms doserer i april har sammenheng med at kalk sedimenterer i stilleflytende områder ved lav vannføring og resuspenderes ved høye vannføringer. Samme fenomen gir seg utslag i prøver fra målområdet i august og desember. Ekso ph Utløp Ekso ph Utløp Kraft [Red - /]..5 : : :6..5 3: : : : :6..5 9:6..5 :6.5.5 : : :6.6.5 : : : : : : :6.8.5 : : : :6..5 : : : : : : :6..5 8: :6..5 9:6..5 :6 Figur.3. Kontinuerlig ph-logging (korrigert) i Ekso ved Myster og i avløpet fra Myster kraftstasjon i 5. 3

5 3 Fisk Forfattere: Sven-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund, Tore Wiers og Einar Kleiven LFI, UNIFOB, Universitetet i Bergen, Thormøhlensgt. 9, 56 Bergen Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 879 Grimstad 3. Innledning For Ekso er det innrapportert fangster til den offisielle fangststatistikken siden 88 og elva var tidligere kjent for å ha en typisk storlaksstamme, og laksefiske i elva var svært attraktivt. Etter nedgangen i bestanden på slutten av 98-tallet ble bestanden vurdert som sterkt truet, og laksen ble fredet fra og med 99. På bakgrunn av den uheldige bestandssituasjonen ble Eksolaksen tatt inn i genbanken i Eidfjord. Sjøaurebestanden i vassdraget foreligger det lite informasjon om, men det er rimelig å anta at også sjøauren har vært viktig for fiske i vassdraget. Forsuringen av den lakseførende strekningen og den uheldige bestandssituasjonen for laksen, førte til at Ekso ble kalket fra og med 997. De fiskebiologiske undersøkelsene i forbindelse med kalkingen av Ekso har vært utført årlig siden 995. Undersøkelsene har som hensikt å overvåke utviklingen i ungfiskbestandene av laks og aure før og etter kalkingen. Utviklingen i laks- og sjøaurebestandene i Ekso er påvirket av de hydrologiske og vannkjemiske endringene som fulgte med Myster kraftverk som kom i drift i 987. For en nærmere gjennomgang av hvordan reguleringen har påvirket forholdene for fiskebestandene henvises det til Barlaup et al. (3). 3. Materiale og metoder Tetthetene av ungfisk er beregnet etter tre overfiskinger av et kjent areal etter standard metode (Bohlin et al. 989). Stasjonsnettet består av 5 stasjoner fordelt på den anadrome strekningen i vassdraget. To av stasjonene ligger ovenfor utløpet av Myster kraftverk, to på strekningen nedstrøms kraftstasjonen og en stasjon er plassert i Mysterelva. Stasjonen i Mysterelva ble opprettet i 997 og erstatter tidligere stasjon 3 i hovedløpet. Dette ble gjort fordi forholdene for fiske på tidligere stasjon 3 var sterkt påvirket av manøvreringen av Myster kraftverk. Kart over stasjonsnettet er gitt under områdebeskrivelsen (figur.). Fiske i 5 ble utført i september. Basert på aldersanalyse av innsamlet fisk er det skilt mellom ensomrig og eldre fisk. Tetthetsberegningene er gjort for hver av disse to gruppene. Det ble tatt gjelleprøver av fem laks på stasjon den Andre gjellebue på fiskens høyre side ble dissekert ut i felt og lagt på forhåndsveide, syrevaskede telleglass. Prøvene ble sendt seksjon for Miljøkjemi, Institutt for plante- og miljøvitenskap ved Norges Landbrukshøyskole, som utførte en kvantitativ bestemmelse av aluminium på gjellene. Dette blir gjort ved først å frysetørre gjellene, veie og deretter oppslutte dem i % HNO 3. Aluminiumskonsentrasjonen ble målt på ICP og er angitt som mengde aluminium (µg) pr. gram gjelle i tørrvekt. For å styrke rekrutteringen til laksebestanden i Ekso har det siden 998 årlig blitt lagt ut lakserogn oppstrøms anadrom strekning i Ekso. Rognplantingen blir bekostet av regulanten BKK og prøves ut som et alternativ til eksisterende pålegg om å sette ut 5 laksesmolt årlig. Metoden ble utprøvd i årene 99 til 99 (Raddum & Fjellheim 995), men pga. den tiltagende forsuringen av vassdraget ble det besluttet å innstille rognplantingen fra 993. Etter at kalkingen kom i gang i 997 ble rognplantingen gjenopptatt (tabell 3.). Siden har tiltaket vært basert på rogn tilbakeført fra genbanken og fra eget klekkeri ved Myster kraftsstasjon. Fra har rognmengden økt betydelig grunnet økt produksjon i genbanken, og siden oppstarten i 998 er det blitt lagt ut ca. 5 lakserogn oppstrøms anadrom strekning i Ekso. 3.3 Resultater og diskusjon 3.3. Ungfisktettheter av laks og aure Ved undersøkelsene av de stasjonene i Ekso høsten 5 var de gjennomsnittlige tetthetene av ensomrig og eldre laks henholdsvis 5,3 og 7,7 individer pr. m. Tetthetene av laks har stort sett vært høyere oppstrøms Myster kraftverk sammenlignet med de to stasjonene nedstrøms kraftverket. Undersøkelsene viser en klar økning i ungfiskproduksjonen fra 995, da det ikke ble påvist laks til de påfølgende år (figur 3.). Tetthetene av tosomrig og eldre laks i de siste seks årene er de høyeste for hele overvåkingsperioden og gjenspeiler økende tettheter av ensomrig laks siden 998. Tabell 3.. Oversikt over antall lakserogn lagt ut oppstrøms anadrom strekning i Ekso i perioden Ferskrogn fra Øyerogn Rogn fra stamlaks Sum, antall stamlaks i Ekso tilbakeført i Ekso oppbeva rt rogn lagt ut fra genbanken til øyerogn ved Myster klekkeri Sum

6 Dette gjelder spesielt tetthetene av ensomrig laks i perioden - 3 da det ble registrert 3 eller flere ensomrig laks pr. m. Gjennomsnittlig tetthet av ensomrig aure for de undersøkte stasjonene var 36,6 pr. m i 5. Tilsvarende tetthet av tosomrig og eldre aure for de undersøkte stasjonene var 7,9 pr. m. Det har vært en stabil produksjon av aure i hele overvåkingsperioden (figur 3.). Tetthetene av tosomrig og eldre aure har stort sett vært til 3 fisk pr. m i denne perioden. Unntakene er tetthetene i og 3 med hhv. og.6 fisk pr. m. Antall fisk pr. m Laks Ekso Aure Figur 3.. Gjennomsnittlige tettheter av gruppene ensomrig og eldre aure og laks (med standard feil) for de stasjonene fisket i Ekso i perioden Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av laks tatt i Ekso i september 5 er vist i figur 3.a og aldersbestemt materiale i tabell 3.. Materialet tilsier at laksen er om lag,3 cm etter første vekstsesong, 7,3 cm etter andre og,7 cm etter tredje vekstsesong. Basert på denne aldersanalysen smoltifiserer de fleste laksene i Ekso som treåringer. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av aure tatt i Ekso i september 5 er vist i figur 3.b og aldersbestemt materiale i tabell 3.3. Materialet tilsier at auren er om lag,9 cm etter første vekstsesong, 8,3 cm etter andre og,5 cm etter tredje vekstsesong. I tillegg ble det fanget en firesomrige aure på, cm. Basert på dette vekstmønsteret smoltifiserer de fleste aurene i Ekso etter tre år på elva, noe som samsvarer med resultater fra tidligere studier (Barlaup et al., 3). Tabell 3.. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av laks tatt på stasjonsnettet i Ekso den Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+),3,5 Tosomrig (+) 7,3,8 55 Tresomrig (+),7, 8 + > Gjelleprøver Det er gjennomført kvantitative undersøkelser av konsentrasjoner av aluminium på gjeller av laks fanget på stasjon i årene - 5 (figur 3.3). Prøvene som er tatt om høsten viser generelt lave konsentrasjoner av aluminium på gjellene, men en klar økning ble registrert høsten 3, da konsentrasjonen var om lag 3 µg Al/g tørrvekt gjelle. Antall fisk Antall fisk Gjelle-Al (ug/ g tørrvekt gjelle) A) B) 5 3 Gjelleprøver Ekso nedstrøms Myster Ekso - laks Fiskelengde (cm) Fiskelengde (cm) +, n = +, n = 55 +, n = 8 5 Ekso - aure +, n = , n = 5 +, n = 35 +, n = Figur 3.. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av A) laks og B) aure tatt på de fire el.fiske stasjonene i Ekso i september 5. Tabell 3.3. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt på stasjonsnettet i Ekso den Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+),9,5 38 Tosomrig (+) 8,3,8 5 Tresomrig (+),5, I tillegg ble det fanget en firesomrige aure på, cm Laks 3 5 Figur 3.3. Akkumulert aluminium (µg/g tørrvekt gjelle) med standard avvik på gjeller av laks i Ekso tatt på stasjon om høsten i perioden til 5. 5

7 3.. Mysterelva Produksjonen av aure i Mysterelva (stasjon 3) har vært høy i perioden 998 5, mens produksjonen av laks viser en positiv utvikling i samme periode (figur 3.). I 5 ble det påvist 6,7 ensomrig laks og 33,9 eldre laks pr. m på stasjonen. Videre ble det funnet høye tettheter av både ensomrig aure (65,8 individer pr. m ) og eldre aure (68, individer pr. m ). De høye ungfisktetthetene av aure registrert i overvåkingsperioden gjenspeiler gode gyte- og oppvekstvilkår for sjøaure i Mysterelva. Antall fisk pr. m 6 Laks 8 6 Myster Aure + > Figur 3.. Gjennomsnittlige tettheter av gruppene ensomrig og eldre aure og laks for stasjonen fisket i Myster fra Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av laks tatt i Mysterelva i september 5 er vist i figur 3.5a og aldersbestemt materiale i tabell 3.. Materialet tilsier at laksen er om lag 5,6 cm etter første vekstsesong og 9,6 cm etter andre vekstsesong. I tillegg ble det fanget to tresomrige laks på hhvs.,3 og,5 cm, og to firesomrige laks på hhvs. 3,5 og 3,9 cm. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av aure tatt i Mysterelva i september 5 er vist i figur 3.5b og aldersbestemt materiale i tabell 3.5. Materialet tilsier at auren er om lag 5,9 cm etter første vekstsesong, 8,9 cm etter andre og, cm etter tredje vekstsesong. I tillegg ble det fanget en firesomrig aure på 5,7 cm, en sekssomrig aure på 8,5 cm og en tisomrig aure på,5 cm. Basert på dette vekstmønsteret smoltifiserer de fleste aurene i Mysterelva etter tre år på elva. Antall fisk Antall fisk A) 5 Myster - laks +, n = +, n = 6 +, n = 3+, n = B) Fiskelengde (cm) Myster - aure Fiskelengde (cm) +, n = 7 +, n = +, n = Figur 3.5. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av A) laks og B) aure tatt i Mysterelva i september 5. Tabell 3.5. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt i Mysterelva den Data basert på lengdefordeling og analyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+) 5,9,6 7 Tosomrig (+) 8,9,6 Tresomrig (+),, I tillegg ble det fanget en firesomrig aure på 5,7 cm, en sekssomrig aure på 8,5 cm og en tisomrig aure på,5 cm. Tabell 3.. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av laks tatt i Mysterelva den Data basert på analyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+) 5,6, Tosomrig (+) 9,6, 6 I tillegg ble det fanget to tresomrige laks på hhvs.,3 og,5 cm, og to firesomrige laks på hhvs. 3,5 og 3,9 cm Rognplanting oppstrøms anadrom strekning I forbindelse med rognplantingen er det gjort undersøkelser som viser at rognoverlevelsen generelt har vært høy (> 9 %) (Barlaup et al. 3). På strekningen med rognplanting er det også utført elektrisk fiske på fem stasjoner. Resultatene av dette fisket viser at rognplantingen har resultert i høye tettheter av tosomrig og eldre laks (Figur 3.6). Den økende tettheten registrert siden skyldes at mengden rogn som ble lagt ut økte betydelig fra og med våren (se tabell 3.). Tetthetene av laks som stammer fra rognplantingen i perioden -5, er høyere sammenliknet med tetthetene av laks i anadrom strekning. Samlet viser undersøkelsene at tiltaket har gitt en betydelig produksjon av ungfisk. 6

8 Antall fisk pr. m Tosomrig og eldre laks 3 5 Figur 3.6. Tettheter av tosomrig og eldre laks oppstrøms anadrom strekning hvor det årlig er lagt ut lakserogn siden 998. Fangst (kg) 8 6 Sjøaure og Laks Laks Sjøaure Figur 3.7. Fangstkurver for sjøaure og laks tatt i Ekso i perioden Fra 983 er det blitt skilt mellom laks og sjøaure. Villaksen ble fredet i 99 og laksefangstene etter 99 er oppdrettslaks. Kalkingen startet i april Fangststatistikk og gytefisktellinger Den offisielle fangststatistikken for laks og sjøaure går tilbake til 88-tallet og viser relativt store variasjoner i de innrapporterte fangstene (figur 3.7). På 88-tallet var den høyeste innrapporterte fangsten i underkant av 7 kg. På 9-tallet varierte fangstene i hovedsak fra til kg. De høyeste fangstene ble registrert i 967 da det ble innrapportert nær 9 kg laks og sjøaure. Fra 983 ble det skilt mellom fangster av laks og sjøaure og dette året ble det innrapportert 8 kg laks og 5 kg sjøaure. Etter 983 var det en markert nedgang i fangstene og fra 987 var fangstene av laks redusert til under 5 kg. I 989 ble det bare innrapportert 5 kg laks og i 99 ble det ikke tatt laks. Denne uheldige utviklingen førte til at villaksen ble fredet fra og med 99. I perioden 99-5 har det bare vært utført stamfiske og fiske etter oppdrettslaks. Den uheldige utviklingen for laksebestanden på 98-tallet synes også å gjelde for bestanden av sjøaure. På slutten av 98-tallet var det flere år hvor det ikke ble tatt sjøaure eller hvor fangstene var svært lave. Utover 99-tallet økte så fangstene av sjøaure noe og i 993 ble det rapportert inn 78 kg. Deretter har fangstene ligget på et svært lavt nivå og i ble det bare innrapportert kg sjøaure. De lave innrapporterte fangstene av sjøaure de siste årene samsvarer imidlertid ikke med tellingene av gytefisk som er foretatt ved dykking i årene Ved disse tellingene er det årlig observert fra 398 til 593 sjøaure (se figur 3.9). saken til dette misforholdet er trolig at fangstene er sterkt begrenset av lav vannføring i fiskesesongen. I tillegg har det siden 998 ikke vært tillatt å fiske på den øvre delen av lakseførende strekning. Til tross for at fangststatistikken er beheftet med feilkilder, er det liten tvil om at den markerte nedgangen i fangsttallene på 98- tallet gjenspeiler en reell og dramatisk nedgang i bestandene av laks og sjøaure. sakene til nedgangen er ikke kjent, men reguleringene og forsuringen av vassdraget har høyst sannsynlig bidratt til den uheldige utviklingen. Evanger kraftverk som kom i drift i 973, førte til at middelvannføringen i Ekso ble redusert fra 35,6 til,3 m 3 /s. Myster kraftverk, som ble satt i drift fra 987, førte deretter til en ytterligere reduksjon i middelvannføringen (6, m 3 /s) og førte også til hurtige endringer i vannføringen nedstrøms utløpet av kraftverket. Myster-reguleringen hadde også den effekten at forsuringen av vassdraget nedstrøms Nesevatnet tiltok, noe som var svært skadelig for fiskebestandene (se Barlaup et al. 3) Stamfiske i perioden 99-5 For å styrke den truede laksebestanden har det vært utført stamfiske for å sikre avkom fra Eksolaks i genbanken. Resultatene fra stamfiske i perioden 99 til 5 er vist i figur 3.8 a og b. All fisk som tas på stamfiske blir kontrollert ved analyser av skjell og resultatene viser en klar dominans av oppdrettslaks i hele den undersøkte perioden. I denne perioden har innslaget av rømt oppdrettslaks stort sett utgjort over 6 % av det totale antallet laks fanget på stamfiske. Unntaket var i da analysen viste et innslag på 5 % rømt oppdrettslaks, noe som er den laveste registreringen til nå. I 5 var innslaget på 39 %. Den rømte oppdrettslaksen gyter i vassdraget og vil følgelig påvirke den genetiske sammensetningen av ungfiskbestanden. Det store innslaget av rømt oppdrettslaks vurderes derfor som en alvorlig trussel mot laksestammen i Ekso. Andel ville vs. oppdrett Antall fisk % 8% 6% % % % A) 3 B) 9 Villaks Oppdrettslaks Figur 3.8. A) Fangst av villaks og oppdrettslaks og B) andel ville vs. oppdrett tatt ved stamfiske i Eksovassdraget i perioden Antall fisk i fangstene er gitt over hver søyle. 8 Oppdrettslaks Villaks 5 7

9 3.3.5 Telling av gytefisk i perioden Telling av gytefisk ved dykkeregistreringer har vært utført årlig i perioden I denne perioden har antallet observerte sjøaure variert fra 398 til 593 og har derfor vært relativt stabilt (figur 3.9). Gytebestanden av sjøaure er derfor som tidligere nevnt betydelig større enn antydet ut fra fangststatistikken i samme periode (se figur 3.7). Størrelsesfordelingen av sjøaure observert ved dykkerregistreringene er vist i figur 3.. Sammen med resultatene fra ungfiskregistreringene viser tellingene av gytefisk at Ekso har en livskraftig bestand av sjøaure. Antall fisk A) B) 5 Gytefisktelling i Ekso 5 Aure 68,5 -, kilo, - 3, kilo >3, kilo Kategori Gytefisktelling i Ekso 5 Laks Antallet laks som er registrert ved tellingene har vist en gradvis økning i perioden 998-3, med 55 laks i 3 som foreløpig høyeste registrering (figur 3.9). I ble det registrert 5 laks, og dette er den laveste registreringen til nå. Imidlertid har oppdrettslaks bidratt betydelig i tidligere års registreringer, mens innslaget aldri har vært så lavt som i. Dette forholdet har bidratt til det lave antallet laks observert i. I 5 ble det observert 3 laks. Laksen som ble observert ved gytefisktellingene i 5 var fordelt på 6 % smålaks, 67 % mellomlaks og 7 % storlaks (figur 3.). Ved dykking er det ikke mulig å skille mellom villaks og oppdrettslaks. I tellingene inngår det derfor et betydelig innslag av rømt oppdrettslaks, noe som tydelig framgår av resultatene fra stamfiske (se figur 3.8b). Dykkerregistreringene gir derfor en klar indikasjon på at gytebestanden av villaks er fåtallig. Denne situasjonen har trolig vedvart siden slutten av 98-tallet, da det som nevnt ble registrert en dramatisk nedgang i laksefangstene i vassdraget. På den annen side viser utviklingen i ungfiskbestanden de siste årene en klart positiv trend. Dette, sammen med økt produksjon av laks som følge av rognplanting har medført en betydelig økning i smoltproduksjonen fra og med /3. I årene som kommer kan en derfor forvente økt innsig av gytelaks og en styrking av laksebestanden i vassdraget. Antall fisk Figur 3.. Kategorier av A) sjøaure og B) laks observert på gytefisktelling i Ekso i kilo 3-7 kilo >7 kilo Kategori 8 Antall fisk Gytefisktellinger i Ekso Laks Sjøaure Figur 3.9. Gytefisktellinger i Eksovassdraget i perioden Tellingene i perioden 998 ble gjort av èn dykker (Naturoppdrag A/S), mens tellingene -5 er utført av to dykkere. Tall over søylene er antallet fisk observert. 8

10 Samlet vurdering. Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Overvåkingen viser at det fant sted en kraftig sjøsaltepisode i desember januar 5. Samtidig falt kalkdosereren ut for en kortere periode på grunn av skader på bilen som skulle levere kalk. ph i målområdet falt under 5,5 og labilt aluminium steg til over 5 µg/l. Episoden er en god dokumentasjon av at behovet for kalking fortsatt er tilstede, særlig med sikte på å forhindre uheldige effekter av episoder. Det er stadig problematisk at kalking skjer fra et punkt som ligger høyt oppe i vassdraget i forhold til målområdet. Dette skaper forsinket respons av kalktilførsler under episoder. Periodevis overdosering forekommer fortsatt, først og fremst som resultat av resuspensjon av kalk som sedimenterer. Dette henger sammen med dårlige innblandingsforhold i vassdraget den første strekningen nedstrøms doseringspunktet. Fisk Overvåkingen av fisk i den lakseførende delen av Ekso har vært utført årlig siden 995. Det ble ikke påvist laks på stasjonsnettet i 995 og tetthetene var også relativt lave i perioden Tetthetene av ensomrig laks viser en klart økende tendens fra 997 og dette gjenspeiles også i økende tettheter av tosomrig og eldre laks i de seks siste årene. I tillegg er det siden 998 plantet ut lakserogn oppstrøms anadrom strekning i Ekso. Rognplantingen og den økende naturlige rekrutteringen tilsier en betydelig økning i smoltproduksjonen fra og med /3. Det er derfor forventet at innsiget av villaks vil øke de kommende årene. Gytebestanden av laks har siden 99 vært dominert av oppdrettslaks og gytebestanden av villaks er fåtallig. Rømt oppdrettslaks vurderes derfor som en alvorlig trussel mot villaksbestanden i vassdraget. Rekrutteringen til aurebestanden er god og det ble påvist høye tettheter av ungfisk på den øvre delen av lakseførende strekning og spesielt i Mysterelva. Tetthetene av tosomrig og eldre aure har stort sett vært til 3 fisk pr. m i hele overvåkingsperioden. Ved tellinger av gytefisk i perioden har antallet observerte sjøaure variert fra 398 til 593. Sammen med resultatene fra ungfiskregistreringene viser dette at Ekso har en livskraftig bestand av sjøaure. 5 Referanser Barlaup, B.T., Bjerknes, V., Gabrielsen, S.E., Raddum, G., & H. Skoglund. 3. Effektene av Myster kraftverk på bestandene av laks og sjøaure i Ekso. LFI, Zoologisk institutt, Universitetet i Bergen. LFI-rapport nr.. Bjerknes, V. 5. Notat til Fylkesmannen i Hordaland. Eksingedalselva. Avvik fra mål-ph i desember - januar 5. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G., & Saltveit, S.J Electrofishing - theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 73:9-3. DNMI 3. Nedbørhøyder fra meteorologisk stasjon 57 Eksingedal 5, samt normalperioden Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Johnsen, G.H., Kålås, S. og Bjørklund, A.E Kalkingsplan for Vaksdal kommune 995. Rådgivende biologer. Rapport. Kaste, Ø., Hindar, A. Skiple, A. og Henriksen, A Tiltak mot forsuring av Ekso. Kalkingsplan, samt prognose for kalkbehov basert på tålegrenseoverskridelser fram mot år. NIVA-rapport nr. 36, 66 s. Raddum, G.G. & A. Fjellheim Artificial deposition of eggs of Atlantic salmon (Salmo salar) in a regulated Norwegian river: hatching, dispersal and growth of the fry. Regul. Rivers. : Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Den vannkjemiske overvåkingen av Eksingedalsvassdraget i 5 dokumenterer at behovet for kalking fortsatt er tilstede. Dette gjelder særlig med sikte på å forhindre uheldige effekter av episoder. Nøytraliseringen av slike episoder vanskeliggjøres ved at dosereren er plassert langt fra målområdet. 9

11 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 5 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO NO3 Tot-N Tot-P ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l Mysterøyri 3//5 5,5,9, ,69 3,33, 3,5,5 7,93,9-3 Mysterøyri //5 6,,3, ,87,9,3,,3,59, Mysterøyri /3/5 6,,88, ,77,8,,33,35,66, Mysterøyri 5/3/5 6,35,6, ,7,57,33,,36,, Mysterøyri //5 6,,5,7 57 6,5,6,3,97,8 3,3, Mysterøyri 7//5 6,,,53 3 8,97,9,33,98,8 3,8, Mysterøyri /5/5 6,8,9,5 33 3,,7,3,58,9,7, 55 3 Mysterøyri 6/5/5 6,6,8, ,99,5,8,6,,39, Mysterøyri 5/6/5 6,3,9,8 9,73,78,9,7,,9,6 9 Mysterøyri 5/7/5 6,5,3,5 5 6,5,63,8,55,,59,5 8 Mysterøyri 5/8/5 6,58,,7 6 8,,3,,,,8, Mysterøyri 5/9/5 6,7,69, ,8,85,,6,7,79, Mysterøyri 8//5 6,7,56, ,,5,,6,6,6, Mysterøyri 5//5 6,3,,6 36 5,3,,5,8,,6, Mysterøyri 8//5 6,5,7, ,5,5,8,7,6,79, Nesevatn før kraftst. 3//5 5,63,9, ,7,8,39,97,9 6,5, Nesevatn før kraftst. /3/5 6,36,59,76 8 7,96 3,3,53,7,7 5,5, Nesevatn før kraftst. //5 6,,7, ,9,6,3,98,9 3,9, Nesevatn før kraftst. 7//5 5,83,68, ,67,98,3,, 3,9, 5 Nesevatn før kraftst. /5/5 5,6,3,8 7 3,55,5,,3,,9, < Nesevatn før kraftst. 6/5/5 6,,58, 3 3,99,39,8,3,9,3, 66 3 Nesevatn før kraftst. /6/5 6,5,,38 8 6,83,97,,85,3,3, Nesevatn før kraftst. 5/6/5 6,7,38, 6,69,7,8,7,,9, Nesevatn før kraftst. 5/9/5 6,,5,9 7 6,8,77,9,6,6,76, Nesevatn før kraftst. 8//5 6,,93, ,3,7,,96,6,3, Nesevatn før kraftst. 5//5 6,6,59, ,,9,,7,7,6, Nesevatn før kraftst. 8//5 6,,8,5 7 5,,,8,88,,35,9 7 3

12 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO NO3 Tot-N Tot-P ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l 3 Ekso v/ Eide 3//5 5,8,88, ,68 3 Ekso v/ Eide /3/5 6,6,9,8 9 6,63 3 Ekso v/ Eide //5 6,7,7, ,6 3 Ekso v/ Eide 7//5 6,55,8, , 3 Ekso v/ Eide /5/5 6,5,7, ,3 3 Ekso v/ Eide 6/5/5 6,6,39, , 3 Ekso v/ Eide /6/5 6,9,5, 5 7, 3 Ekso v/ Eide 5/6/5 6,7,8, ,83 3 Ekso v/ Eide 5/9/5 6,37,7, ,9 3 Ekso v/ Eide 8//5 6,8,69, 73,5 3 Ekso v/ Eide 5//5 6,3,,68 7 5,7 3 Ekso v/ Eide 8//5 6,58,3, ,5 Ekso v/ Eikemo 3//5 5,9,6, ,65 3,7,53,, 9,, Ekso v/ Eikemo /3/5 5,8,59,38 8 6,67,5,39,6,3,9, Ekso v/ Eikemo //5 6,9,7, ,5,,,86,5 3,5, Ekso v/ Eikemo 7//5 6,6,3, ,,36,5,89,7 3,, Ekso v/ Eikemo /5/5 6,6,6, ,3,73,,39,9,, Ekso v/ Eikemo 6/5/5 6,7,68, ,96,78,5,39,3,5, Ekso v/ Eikemo /6/5 6,7,7, ,,,,9,,3, Ekso v/ Eikemo 5/6/5 6,79,7, ,7,8,9,78,9,6, Ekso v/ Eikemo 5/9/5 6,38,89, ,8,9,,7,8,7, Ekso v/ Eikemo 8//5 6,86,, ,,68,9,,,55, Ekso v/ Eikemo 5//5 6,,3,7 5 5,,,5,78,8,, Ekso v/ Eikemo 8//5 6,6,53, ,3,6,6,5,,6, Tverrdalsbekken /3/5 5,,36,8 36 6,59,77,5,99,3 3,7,7 5 < 3 Tverrdalsbekken //5 5,3,, ,8,6,,8, 3,7, Tverrdalsbekken 7//5 5,33,,5 5 8,8,55,9,73,,98, Tverrdalsbekken /5/5 5,6,8,6 53 3,,9,,5,7,,8 6 3 Tverrdalsbekken 6/5/5 5,6,3,8 39 8,,9,,,7,5,88 57 Tverrdalsbekken /6/5 5,7,5,3 3,83,77,9,88,5,5, Tverrdalsbekken 5/6/5 5,83,,35 6 6,87,6,8,7,,7, Tverrdalsbekken 5/9/5 5,6,6, ,6,,8,88,5,99, Tverrdalsbekken 8//5 5,8,3,36 5,83,,6,35,,8, 68 3 Tverrdalsbekken 5//5 5,,7,3 8 6,9,7,5,,,85, Tverrdalsbekken 8// 5,7,7,35 3,8,,5,9,7,6,97 7 8

13 Vedlegg B. Primærdata fisk Ekso 5 Vedlegg B. er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (98). Tetthet er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin (et al. 989). Tetthet, Tetthet, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. m. For tetthet og tetthet er standardavvik angitt i parentes. Dato Ant. stasjoner Areal, m LAKS + Tetthet Tetthet.().9(.9).83.9().5(.7) 7.() 5.5(5.5) (3.3).3 (.) 3.5 LAKS >+ Tetthet Tetthet 5.9() 5.(9.) 8.8.(.).(3.5) (.3) 7.5(5.5) (.7) 3. (.9). AURE + Tetthet Tetthet.(.5) 39.6(5.) ().6(5.) (.3).5(7.3) (.7).6(6.5) (6.) 3.5 (6.3) AURE >+ Tetthet Tetthet.(9.) 33.3(39.9) (3.6) 9.(3.) (3.) 9.(.9) (3.) 3.6(.) (3.) 9.5 (7.8)

14 Fortsettelse primærdata fisk Ekso Dato Ant. stasjoner Areal, m LAKS + Tetthet Tetthet 8.9 (.) 9. (7.) (3.) 3.8 (3.8) (6.) 33. (3.6) (.3) 9.9 (5.9) (.9).3 (.9) ,9(6,5) 5,3(,5) 9, 7 56, LAKS >+ Tetthet Tetthet.7 (.3). (7.6) (.) 6. (9.8) (.). (3.9) (.7) 6.8 (.) (.) 5.5 (.7) ,(,6) 7,7(,9) 9,7 7,5 AURE + Tetthet Tetthet. (.) 9. (.7) (.) 33.6 (7.3) (.).3 (.5) (.9).9 (36.5) (.8) 5.3 (.9) ,(,) 36,6(3,5) 6,7 9,5 83,5 AURE >+ Tetthet Tetthet 7.8 (3.) 7.8 (6.) (.6). (.) (.6) 5.6 (7.6) (.5).6 (9.6) (.3) 3.9 (.8) ,9(,9) 7,9(,) 9, 3,3 3

15 Dato Ant. stasjoner Areal, m LAKS + Tetthet Tetthet LAKS >+ Tetthet Tetthet AURE + Tetthet Tetthet AURE >+ Tetthet Tetthet ,7 6,7 33,9 33,9 65,8 65,8 68, 68, Vedlegg B. Primærdata fisk Myster

16 Vedlegg B3. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet og av laks og aure i Ekso Fangst Beregnet tetthet/ m Areal Laks Au re Laks Au re St. m + >+ + >+ + >+ + > ,8 3,3 56, 7,,, 5, 7,5 83,5, 9,5,3 3,3, 9, 9, Sum:- Gj.snitt ,9(6,5) 5,3(,5) 7,(,6) 7,7(,9) 36,(,) 36,6(3,5) 7,9(,9) 7,9(,) 5