Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.4 Nedbør Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.4 Nedbør Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007"

Transkript

1 Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen og Bjørn Barlaup, LFI-Unifob, UiB 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 67.6z, Hordaland Kartreferanse utløp: 32VKN943538, Kartblad 1116 I Areal nedbørfelt: 125 km 2 Spesifikk avrenning: 117 l/s/km 2 Middelvannføring: 14.7 m 3 /s Lakseførende strekning: 6 km Kalking: Fullkalking Yndesdalsvatn årlig fra og med høsten 1991 t.o.m. høsten 23. Dosering ved Ostavatn fra og med høsten Kalkingsmål: ph>6.2 på lakseførende strekning 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Forsuring av lakseførende strekning, forsterket ved tilførsler fra sideelver. Kalkingsplan: Hindar 199, Enge 1992, Bjerknes et al. 24. Biologisk mål: Sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for naturlig reproduksjon av laks. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for andre forsuringsfølsomme organismer. Vannkvalitetsmål: ph>6.2 på lakseførende strekning gjennom hele året. Kalkingsstrategi: : Årlig fullkalking av Yndesdalsvatn. Dosering av kalk ved Ostavatn. Fra 24: Bare dosering ved Ostavatn. Målestasjon Høsten 1996 ble det installert en målestasjon ved Frøyset som logger ph og vanntemperatur i sideelva Tangedalselv og i hovedelva oppstrøms og nedstrøms Tangedalselv. 1.3 Kalking 27 Kalkforbruket de siste 5 år er vist i Tabell 1.1. Kalkforbruket i 27 var 23 tonn (25,5 %) høyere enn i 26. Tabell 1.1. Kalkforbruk Nedbør 27 Årsnedbør og nedbørsfordeling i 27 er vist i Tabell 1.2 og Figur 1.1. Nedbøren i nedre del av nedbørfeltet (Frøyset) var 139 % av normal. I øvre del av nedbørfeltet (Brekke) var nedbøren 118 % av normal i 27. På begge stasjoner ble de største avvikene fra normal registrert i januar og juni (Tabell 1.2). Tabell 1.2. Nedbør ved Frøyset (nedre del av nedbørfeltet) og Brekke (øvre del av nedbørfeltet) i 27. Nedbørstasjon 5275 Frøyset 5293 Brekke 27 Jan. Jun. 27 Jan. Jun. Nedbør 27 (mm) , ,9 Normal (mm) Avvik fra normal (mm) , % av normal , ,5 mm nedbør mm nedbør : 317 mm (139 %) Normal: 2234 mm Frøyset JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES : 4236 mm (118 %) Normal: 3575 mm Brekke JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.1. Månedlig nedbør i 27 ved meteorologisk stasjon 5275 Frøyset og 5293 Brekke. Normal årsnedbør for perioden er angitt (http://eklima.met.no). År Kalkforbruk doserer, tonn Kalkforbruk Yndesdalsvatn, tonn 4 Sum kalkforbruk, tonn

2 1.5 Stasjonsoversikt Figur 1.2 til 1.4 gir en oversikt over stasjonsnettet for de pågående undersøkelsene i vassdraget. Yndesdalsvassdraget Ynnesdalsvatnet 2 Markusdalsvatnet 13 Botnatjønn Tangedalsvatnet Sleirevatnet 5 Kvamsdalsvatnet Frøyset Ostavatnet Kalkdoserer Lokaliteter vannkjemi Figur 1.2. Stasjoner for vannkjemi i Yndesdalsvassdraget. Yndesdalsvassdraget 8 Ynnesdalsvatnet Botnatjønn Markusdalsvatnet Sleirevatnet Tangedalsvatnet Frøyset Kvamsdalsvatnet Ostavatnet Kalkdoserer Lokaliteter el-fiske Figur 1.3. Stasjoner for el-fiske i Yndesdalsvassdraget. 2

3 Yndesdalsvassdraget Ynnesdalsvatnet Markusdalsvatnet 8 Botnatjønn Sleirevatnet Tangedalsvatnet Frøyset 11 9 Kvamsdalsvatnet Ostavatnet Kalkdoserer Lokaliteter bunndyrstasjoner Figur 1.4. Stasjoner for bunndyr i Yndesdalsvassdraget. 3

4 2 Vannkjemi Forfatter: Vilhelm Bjerknes 1 Medarbeidere: Liv Bente Skancke 2, Anders Hobæk 1 1 Norsk institutt for vannforskning, Vestlandsavdelingen, Postboks 226, 5817 Bergen 2 Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 2.1 Stasjonsoversikt og vannkjemisk datagrunnlag Det ble i 27 brukt et nett på 3 prøvestasjoner for overvåking av vannkvaliteten (Figur 1.2). Stasjonene ligger ved utløpet av Yndesdalsvatn (ukalket fra 24), ved utløpet av Sleirevatn (målområde) og i sideelven Botnanebekk (ukalket). Det er kjørt lang analyseserie ph, kalsium (Ca), alkalinitet (Alk), reaktivt aluminium (RAl), ikke giftig aluminium (ILAl), totalt organisk karbon (TOC), konduktivitet, magnesium (Mg), natrium (Na), kalium (K), klorid (Cl), sulfat (SO 4 ), nitrat (NO 3 ), totalt nitrogen (Tot-N), totalt fosfat (Tot-P) på prøver fra alle tre stasjoner. 2.2 Karakterisering av vannkvaliteten i 27 Det henvises til Figur 2.1 og Tabell 2.1, samt Vedlegg A. Yndesdalsvatnet. Årlig fullkalking av Yndesdalsvatnet ble gjennomført hver høst fra 1991 t.o.m. 23. Denne delen av kalkingsprosjektet ble avviklet fra og med høsten 24, og tilførsel av kalk skjer nå kun fra dosereren ved Ostavatn (Figur 1.2). ph-verdiene i vannprøver fra Yndesdalsvatn i 27 varierte mellom 5,27 og 5,87. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) varierte mellom og 16 µekv/l, og giftig aluminium (LAl) varierte fra 4 til 34 µg/l. De ukalkete sideelvene (representert ved Botnanebekken): ph-verdiene i vannprøver fra 27 varierte fra 4,74 til 5,68, med middelverdi 5,. Konsentrasjonene av giftig aluminium varierte mellom 5 og 3 μg/l, med middelverdi 2 μg/l, og kalsium varierte mellom,16 og,38 mg/l, med middelverdi,24 mg/l. ANC varierte fra -17 til +12 µekv/l, med middelverdi - 3 µekv/l. Vannkjemien i ukalket del er fortsatt ustabil, og kritisk i forsuringsepisoder, og viser at det fortsatt er behov for kalking av Yndesdalsvassdraget. målet (ph=6,2), men ingen prøver viste ph<6,. ph i vannprøv ene lå i intervallet 6,5 6,81, med middelverdi 6,27. Giftig aluminium varierte fra 1 til 14 μg/l, og kalsium varierte mellom 1,3 og 1,82 mg/l. Målområdet i hovedvassdraget nedstrøms Ostavatn er representert ved prøvestasjonen nedstrøms Sleirevatn. 4 av 16 prøver i 27 hadde ph-verdier under kalkingsph LAL, µg/l ANC, µekv/l 8, 7, 6, 5, Yndesdalsvatn, ut Sleirevatn, ut Botnanebekk 4, jan-98 jan- jan-2 jan-4 jan jan-98 jan- jan-2 jan-4 jan jan-98 jan- jan-2 jan-4 jan-6 Figur 2.1. Utvikling i vannkjemi (ph, giftig aluminium (LAl) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ved utløpet av Sleirevatn (kalket) og Botnanebekk (ukalket) samt utløpet av Yndesdalsvatn for perioden Doseringskontroll Doseringskontrollen i 27 (Figur 2.2) viser flere underskridelser av ph-målet (6,2) i målområdet i vårperioden i 27, og lange perioder med til dels kraftig overdosering sommer og høst Kontinuerlig ph-overvåking Kontinuerlig ph-måling ved Frøyset er gjengitt for 27 i Figur 2.3. Målestasjonen nedenfor samløp med Tangedalselva kom i drift Fra slutten av september til begynnelsen av oktober førte en teknisk feil til at vi mangler data for stasjonene oppstrøms og Tangedalselv. 4

5 Tabell 2.1. Vannkvalitet i 27. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg C/L µekv/l 2 Yndesdalsvatn, utløp Mid 5,4, ,6 7 Min 5,27,3 4 1,2 Max 5,87, ,8 16 N Sleirevatn, utløp Mid 6,27 1, ,2 48 Min 6,5 1, ,6 21 Max 6,81 1, ,3 96 N Botnanebekk Mid 5,,24 2 2,4-3 Min 4,74,16 5 1,3-17 Max 5,68, ,9 12 N ,5 7,5 Ostavatn, oppstr. doserer Logen, nedstr. doserer 7, 6,5 ph 6,5 5,5 6, 5,5 Ca, mg/l ph 4,5 jan-7 apr-7 jul-7 okt-7 5, 4, 3, 2, 1,, jan-7 apr-7 jul-7 okt-7 Frøyset, målområde ph ph-mål Ca 7,5 7, 6,5 6, 5,5 25, 2, 15, 1, 5, Ca, mg/l 5, Oppstrøms ph 4,5 Tangedal ph Nedstrøms ph 4, Figur 2.3. Kontinuerlig ph-måling ved Frøyset, nedstrøms Tangedalselv i 27. ph-mål (6,2) angitt. Stasjon Oppstrøms ligger i målområdet nedenfor kalkdoserer, men ovenfor samløp med Tangedalselva. Loggedata er korrigert vha. 12 vannprøver fra hver stasjon gjennom året. 2.5 Samlet vurdering av vannkvaliteten 5, jan-7 apr-7 jul-7 okt-7 Figur 2.2. Resultater fra DNs vannkjemikontrollprosjekt i Yndesdalsvassdraget i 27, analysert ved M-lab AS. De kontinuerlige målingene viser perioder med ph under kalkingsmålet (ph 6,2) februar og april, i lengre perioder i juli-august og september-oktober. Også kortere perioder i november var ph i målområdet for lav. Kortere perioder har trolig sammenheng med raskere økning i vannføring i Tangedalselva enn i hovedelva, og i slike tilfeller blir bufferkapasiteten i den kalkede hovedelva for liten. I noen perioder (juli-august og september-oktober) synes doseringen å ha vært i laveste laget i hovedelva (uansett bidraget fra Tangedalselva)., ph i målområdet lå under mål-ph på 6,2 deler av vårperioden 27, men uten at dette har gitt dramatiske utslag på for eksempel verdiene av giftig aluminium. Gjenforsuringen av Yndesdalsvatnet gjør at bidraget herfra nå er på nivå med resten av det ukalkete feltet oppstrøms Ostavatn m.h.t. syrenøytraliserende kapasitet (ANC). Nivåene av giftig aluminium i forbindelse med sure episoder ligger på samme nivå i Yndesdalsvatn som i resten av det ukalkete feltet (representert ved Botnanebekken). Vannkvaliteten i det ukalkete restfeltet viser ingen dramatiske tegn til forbedring, og understreker fortsatt behov for kalking for å sikre miljøet for laks og sjøaure i vassdraget. 5

6 3 Fisk Forfattere: Sven-Erik Gabrielsen 1, Bjørn T. Barlaup 1 Medarbeider: Tore Wiers 1, Ole Sandven 1 og Einar Kleiven 2 1 LFI-UNIFOB, Universitetet i Bergen, Thormøhlensgt. 49, 56 Bergen 2 NIVA Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3.1 Innledning Ungfiskbestandene i Yndesdalsvassdraget har vært undersøkt hver høst siden Hensikten med undersøkelsene er å fremskaffe data om endringer i ungfiskbestandene av aure og laks i forbindelse med kalkingen av vassdraget. Undersøkelsene omfatter både de lakseførende og oppstrøms lakseførende deler av vassdraget, og inkluderer både elvestrekninger og innsjøer. Her presenteres resultatene fra undersøkelsene i Materiale og metoder Ungfisktetthetene har vært undersøkt på sju faste stasjoner i perioden , men med enkelte justeringer. Stasjonsnettet ble utvidet med stasjonene 8 og 9 fra henholdsvis 1992 og Kart over stasjonsnettet er gitt i Figur 1.3. Hver stasjon er el-fisket med 3 overfiskinger etter standard metode (Bohlin et al. 1989). Etter artsbestemmelse og lengdemåling ble all fisk tatt med for aldersanalyse. Basert på det aldersbestemte materialet er det skilt mellom årsunger og eldre fisk. Tetthetsberegninger er gjort for hver av disse to gruppene. I 27 ble ungfiskundersøkelsen utført i desember. Primærdata er gitt i Vedlegg B1 og B Resultat og diskusjon Tettheter av aure På den lakseførende strekningen (stasjon 1-5) har det vært en reduksjon i tetthetene av eldre aure i perioden (Figur 3.1). I perioden har tetthetene av eldre aure stabilisert seg på et nivå med tettheter mellom 12 og 2 fisk pr. 1 m 2. Imidlertid ble det regi strerte en nedgang i 24 (7,9 individer pr. 1 m 2 ), i 26 (6, individer pr. 1 m 2 ) og i 27 (8,2 individer pr. 1 m 2 ). Dette er de laveste registrerte tetthetene for hele overvåkingsperioden. Den samme trenden er ikke gjeldende for årsunger av aure som har vist mer variable tettheter i samme periode. Det var relativt høye tettheter i årene 1991, 1995, 1999 og i 26, mens tetthetene var lavere i resterende år. I 27 ble det i gjennomsnitt fanget 12,1 årsunger av aure pr. 1 m 2, og dette er den laveste registreringen til nå i overvåkingen (Figur 3.1). Tettheter av laks I perioden ble det bare sporadisk påtruffet ungfisk av laks på stasjonsnettet for elektrisk fiske. I de etterfølgende årene gjenspeiler resultatene en markert økning i ungfiskbestanden av laks og siden 1996 er det registrert laks på samtlige stasjoner i den lakseførende delen av vassdraget (Figur 3.1). Dette viser at laksen har etablert seg på hele den lakseførende strekningen. I årene før 1995 var de gjennomsnittlige tetthetene av laks stabilt lave, med registrerte tettheter på under fem fisk pr. 1 m 2 for begge alderskategorier. De registrerte gjennomsnittlige tetthetene av både årsunger og eldre laks har vært markert høyere i perioden sammenlignet med perioden (Figur 3.1). Tettheten for årsunger av laks var høyest i 21 da det ble registret hele 87,9 fisk pr. 1 m 2, mens den høyeste tettheten av eldre laks ble funnet i 1998 med 28,7 fisk pr. 1 m 2 (Figur 3.1). I 27 var tettheten av årsunger av laks 2,2 individer pr. 1 m 2, mens tilsvarende for eldre laks var 21,1 individer pr. 1 m 2. Samlet viser resultatene fra overvåkingen at det har vært en betydelig økt produksjon av laks i Yndesdalsvassdraget fra og med Årsaken til at tetthetene av aure går ned mens tetthetene av laks går opp etter kalkingen av vassdraget er usikkert. Den mest nærliggende forklaringen er at økt produksjon av laks har en uheldig innvirkning på aurebestanden. I de senere år, etter at laksen ble vanlig forekommende, har imidlertid tettheten av eldre aure vært relativt stabil på et nivå som sikrer rekrutteringen til en livskraftig bestand av sjøaure. 6

7 Antall fisk pr. 1 m Laks Hovedvassdrag Aure + > Figur 3.1. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for laks og aure på 5 stasjoner i hovedvassdraget i Yndesdalsvassdraget perioden Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av aure tatt på den lakseførende delen i Yndesdalen i desember 27 er vist i Figur 3.2a og det aldersbestemte materiale er vist i Tabell 3.1. Materialet tilsier at auren var om lag 6,3 cm etter første vekstsesong, 1,7 cm etter andre og 14,6 cm etter tredje vekstsesong. I tillegg ble det fanget en firesomrig (3+) aure på 17,4 cm og en syvsomrig (6+) aure på 23,7 cm. Basert på denne aldersanalysen smoltifiserer de fleste aurene i Yndesdalsvassdraget som toåringer. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av laks tatt i Yndesdalen i desember 27 er vist i Figur 3.2b og det aldersbestemte materiale av laks er vist i Tabell 3.2. Materialet tilsier at laksen var om lag 5,8 cm etter første vekstsesong, 11,1 etter andre og 13,4 etter tredje vekstsesong. Basert på dette vekstmønsteret vokser laksen forholdsvis raskt og de fleste laksene i Yndesdalen smoltifiserer etter to år på elva. Tabell 3.1. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt på stasjonene i Yndesdalen desember 27. Data er basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig lengde Standard avvik Antall Ensomrig (+) 6,3,8 59 Tosomrig (1+) 1,7 1,9 33 Tresomrig (2+) 14,6 1,3 9 I tillegg ble det fanget en firesomrig (3+) aure på 17,4 cm og en syvsomrig (6+) aure på 23,7 cm. Tabell 3.2. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av laks tatt på stasjonene i Yndesdalen desember 27. Data er basert på aldersanalyse av otolitter. Antall fisk Antall fisk A) B) Aure Hovedvassdraget 3+ n=1 2+ n=9 1+ n=33 + n= Fiskelengde (cm) Laks Hovedvassdraget 2+ n=13 1+ n=88 + n= Fiskelengde (cm) Figur 3.2. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av A) aure og B) laks tatt på 5 stasjoner fordelt på den lakseførende strekningen i Yndesdalsvassdraget i 27. Tettheter av aure ovenfor lakseførende strekning Oppstrøms den lakseførende strekningen er det valgt ut fire stasjoner; Markusdalselv (stasjon 6), innløpselv til Kvamsdalsvatnet (stasjon 7), innløpselv til Yndesdalsvatnet (stasjon 8) og Tangedalselv (stasjon 9). Tetthetene av ungfisk funnet på disse stasjonene i perioden 1991 til 27 er gitt i Figur 3.3 og lengdefordelingene av et aldersbestemt materialet i Figur 3.4. På den enkelte stasjon har tetthetene variert mye mellom år. Ved de fleste registreringene har det vært relativt høye tettheter med årsunger (2-4 pr. 1 m 2, Figur 3.3). Tettheten av eldre fisk varierer også mye mellom år, og i perioden er det på samtlige stasjoner enkelt år hvor det er registrert relativt høye tettheter (> 2 fisk pr. 1 m 2 ) av eldre fisk (Figur 3.3). Samlet viser resultatene at alle de undersøkte elvepartiene har livskraftige aurebestander. Det er regi strert en svært begrenset rekruttering av årsunger av aure på stasjon 8, innløp Yndesdalsvatn, i perioden og i 27, samt at tettheten av eldre aure på stasjonen i Tangedalselva var lav i 26. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+) 5,8,8 97 Tosomrig (1+) 11,1 1,7 88 Tresomrig (2+) 13,4 1, 13 7

8 Antall fisk pr. 1 m Antall fisk pr. 1 m Markusdalselv (st.6) Årsunger aure Eldre aure Innløp Kvamsdalsvatn (st.7) Årsunger aure Eldre aure Antall fisk Antall fisk Markusdalselv (St. 6) Fiskelengde (cm) Innløp Kvamsdalsvatn (St. 7) 2+ n=1 1+ n=6 + n=18 3+ n=2 2+ n=4 1+ n=25 + n=16 Antall fisk pr. 1 m Innløp Yndesdalssvatn (st.8) Årsunger aure Eldre aure Antall fisk Fiskelengde (cm) Innløp Yndesdalsvatn (St. 8) 3+ n=2 2+ n=4 1+ n=4 + n= Antall fisk pr. 1 m Tangedalselva (st.9) Årsunger aure Eldre aure Figur 3.3. Beregnet tetthet av årsunger og eldre aure på stasjonene 6-9 i Yndesdalsvassdraget 27 (merk forskjellig skala på y-aksene). Antall fisk Fiskelengde (cm) Tangedalselv (St. 9) Fiskelengde (cm) 3+ n=4 2+ n=12 1+ n=1 + n=31 Figur 3.4. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av aure tatt på stasjonene 6-9 i Yndesdalsvassdraget i desember 27. 8

9 Fangststatistikk Den offisielle fangststatistikken for Yndesdalsvassdraget går tilbake til 1897 (Figur 3.5). Det er ikke blitt skilt på sjøaure og laks i fangstene før Statistikken før 1993 er svært mangelfull, men viser at de innrapporterte fangstene var relativt lave. Den høyeste fangsten som har vært innrapportert før 1993 var på 894 kilo i Gjennomsnittlig fangst i perioden for de årene det ble rapportert inn fangster var på 187 kilo (Std = 226). Tilsvarende var gjennomsnittlig fangst av aure og laks på 325 kilo (Std = 241) i perioden Den høyeste fangsten som har vært innrapportert i perioden etter 1993 var på 153 kilo i 25. Antall laks Yndesdalsvassdraget År Antall Vekt 12 Figur 3.6. Offisiell fangststatistikk for laks i Yndesdalsvassdraget i perioden (http://www.laksereg.no/). Kalkingen startet i Det har vært tillatt med fiske etter oppdrettslaks fra 1999 og fiske etter villaks fra og med høsten Vekt (Kg) Fangst (Kg) 16 Samlet fangst av laks og sjøaure Figur 3.5. Offisiell fangststatistikk for laks og sjøaure i Yndesdals vassdraget i perioden (http://www.laksereg.no/). Kalkingen startet i Det har vært tillatt med fiske etter oppdrettslaks fra 1999 og fiske etter villaks fra og med høsten 23. År Det finnes få data på fangster av sjøaure i følge den offisielle fangststatistikken for Yndesdalsvassdraget før 1993 (Figur 3.5). I perioden har fangstene av sjøaure variert fra 37 kilo i 1993 til 366 kilo i 1996 (Figur 3.7). Gjennomsnittlig fangst i perioden er 184 kilo (Std = 1). Som for fangstene av laks, blir fangstene av sjøaure sterkt påvirket av nedbørsmengdene i fiskesesongen. Det finnes ingen data på fangster av laks i følge den offisielle fangststatistikken for Yndesdalsvassdraget før I 1999 ble det åpnet for et fiske etter oppdrettslaks, mens det fra og med høsten 23 også har vært tillatt med et fiske etter villaks. Fangstene av laks har vært lave, men i 25 ble det fanget 916 kilo laks (Figur 3.6). Analyser av innleverte skjellprøver av laks viste et innslag på 15 % oppdrett i 23, 18 % i 24, 13 % i 25 og 17 % i 26 (Urdal 27). Av totalt 259 laks undersøkt i perioden hvor det både har vært fiske etter oppdrettslaks og villaks (23-26), var 44 av laksene oppdrettslaks, dvs. et innslag på ca. 17 %. Fangstene blir betydelig påvirket av nedbørsmengder i fiskesesongen. Antall Sjøaure Yndesdalsvassdraget Antall Vekt År Figur 3.7. Offisiell fangststatistikk for sjøaure i Yndesdalsvassdraget i perioden (http://www.laksereg.no/). Kalkingen startet i Vekt (Kg) 9

10 4 Bunndyr Forfatter: Godtfred Anker Halvorsen LFI-Unifob, Universitetet i Bergen, Thormøhlens gate 49, 56 Bergen 4.1 Innledning Yndesdalsvassdraget har vært overvåket med hensyn på bunndyr siden våren/sommeren Vassdraget ble undersøkt under SNSF-prosjektet i perioden og senere i forbindelse med 1-års vernede vassdrag, 1-sjøersundersøkelsene og tålegrenseprosjektet (Haaland og Raddum 1981, Henriksen et al. 1989, Lien et al. 1991). Stasjonsnettet opprettet for overvåking av kalkingen, inkluderer flere av de tidligere undersøkte lokalitetene. Innsamlingen av prøver har foregått hovedsakelig hvert år frem til 23, med unntak av Etter 23 samles prøvene inn annen hvert år. Fra og med 27 ble en lokalitet i strandsonen i Yndesdalsvatn (St. 3) og den ene lokaliteten i strandsonen i Sleirevatn (St. 14) tatt ut av overvåkingen. En prøve fra strandsonen i Markusdalsvatnet og en prøve fra utløpsbekken blir undersøkt i forbindelse med sur nedbørovervåkingen (tidligere St. 12 og 13). Resultatene fra disse lokalitetene er ikke tatt med i denne undersøkelsen. Stasjonsnettet er vist i Figur Materiale og metode Prøvene som ble tatt var sparkeprøver (Frost et al., 1971). Maskevidden i silposen var,25 mm og prøvene ble fiksert på etanol. Sortering og artsbestemmelser ble utført ved hjelp av lupe i laboratoriet. Forsuringsindeks 1 og 2 ble beregnet etter henholdsvis Fjellheim & Raddum (199) og Raddum (1999). Disse indeksene varierer fra (sterkt forsuret) til 1, (ikke forsuret). Antallet arter som ble funnet i undersøkelsen i 27 er vist i Vedlegg C1 og C2. Totalt ble det registrert 13 sensitive arter. Av de sensitive døgnfluene ble Baetis rhodani funnet i relativt store mengder i innløpselva til Yndesdalsvatnet (St. 1) både om våren og høsten. Utenom denne lokaliteten ble arten bare registrert med ett individ nederst i den kalkede delen (St. 17) i vårprøvene, mens den var tilstede i relativt stort antall på alle de tre kalkede elvelokalitetene om høsten (St. 11, 15 og 17). I tillegg ble den svært følsomme døgnfluen Centroptilum luteolum funnet på den kalkede St. 17 om høsten, mens den moderat sensitive arten Siphlonurus sp. ble registrert i Yndesdalsvatnet i vårprøvene (St. 4). Med unntak av ovenfor nevnte St. 1 er bunndyrsamfunnet på alle de ukalkede elvestasjonene påvirket av sur nedbør. Indeks 1 har verdien eller,5 på alle stasjonene, og som vanlig er situasjonen noe bedre om høsten enn om våren. Den ene lokaliteten i strandsonen i det tidligere kalkede Yndesdalsvatnet (St. 4) har moderat sensitive arter tilstede både vår og høst. Disse er døgnfluen Siphlonurus sp. og vårfluen Tinodes waeneri i vårprøven, og vårfluene Lepidostoma hirtum og T. waeneri i høstprøven. Raddum (26) antydet at en effekt av den avsluttede kalkingen i Yndesdalsvatn var at den sensitive vannloppen Daphnia cristata hadde blitt borte fra roteprøvene fra utløpet av Yndesdalsvatnet (St. 6), og fra en elvelokalitet noe nedstrøms utløpet (St. 7). Arten ble heller ikke funnet på disse lokalitetene i 27. Vi vet ikke om arten fremdeles finnes i Yndesdalsvatnet, men fraværet fra roteprøvene i utløpet og et stykke nedstrøms utløpet indikerer i hvert fall at populasjonen har blitt redusert etter at kalkingen sluttet. Figur 4.1 viser utviklingen i Forsuringsindeks 1 og 2 i Yndesdalsvassdraget. Vårverdiene er for begge indeksene er lavere i 27 enn i 25, mens verdiene for høsten 27 er høyere. 4.3 Resultat og diskusjon Indeks verdi 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Indeks 1 Indeks 2 Forsuringsindeks 1 og 2 v91 h91 v92 h92 v93 h93 v94 h94 v95 h95 v96 h96 v97 h97 v98 h98 v99 h99 v h v1 h1 v2 h2 v3 h3 v4 h4 v5 h5 v6 h6 v7 h7 Sesong Figur 4.1. Utviklingen i Forsuringsindeks 1 og 2 i Yndesdals vassdraget fram til og med 27. 1

11 Indeks 1 verdi Indeks 1 verdi 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Vår År Høst Kalket Kalket Ukalket Ukalket År Figur 4.2. Utviklingen i Forsuringsindeks 1 i de kalkede og ukalkede lokalitetene om våren (øverst) og høsten (nederst). Raddum (26) indikerte at de lave indeksverdiene for høsten 25 var en følge av den avsluttede kalkingen av Yndesdalsvatnet. Figur 4.2 viser at den lave verdien høsten 25 skyldtes svært lave indeksverdier på de ukalkede lokalitetene. Dataene for 27 indikerer at dette var en episode som ikke har hatt effekt fram til 27. Vannkjemidataene viser en gjenforsuring av Yndesdalsvatnet og strandsonen ned til kalkdosereren. Det ser imidlertid ut som om gjenforsuringen ikke har hatt sterke effekter på bunndyrene. Figur 4.3 viser gjennomsnittet av Indeks 1 i høstprøvene på 3 stasjoner i elva mellom Yndesdalsvatnet og dosereren og på 3 elvestasjoner nedenfor kalkdosereren. Verdiene for 23 og 25 er litt forskjellige i denne figuren sammenlignet med den som ble presentert i Raddum (26), siden han hadde med lokaliteter i Yndesdalsvatnet og i Sleirevatnet som ble tatt ut av overvåkingen fra og med 27. Indeks 1 1,9,8,7,6,5,4,3,2, Ovenfor doserer Nedenfor doserer Figur 4.3. Gjennomsnitt av Forsuringsindeks 1 i høstprøvene fra 23, 25 og 27 for 3 elvelokaliteter (St. 6, 7 og 9) oppstrøms kalkdoserer som var påvirket av kalkingen i Yndesdalsvatnet, og 3 elvelokaliteter nedstrøms kalkdosereren (St. 11, 15 og 17). Som figuren viser ser den kraftige reduksjonen i Indeks 1 i høstprøvene på lokalitetene mellom Yndesdalsvatnet og dosereren i 25 ut til å være en episode. Verdien av Indeks 1 ligger på,5 i 27. Effekten av den avsluttede kalkingen i Yndesdalsvatnet på bunndyrene er at i 23 ble det funnet noen få individer av Baetis rhodani på St. 9 oppstrøms dosereren. Etter 23 har ikke denne arten blitt funnet i elva mellom Yndesdalsvatnet og kalkdosereren. 11

12 5 Samlet vurdering Vannkjemi ph i målområdet lå under mål-ph på 6,2 deler av vårperioden 27, men uten at dette har gitt dramatiske utslag på for eksempel verdiene av giftig aluminium. Gjenforsuringen av Yndesdalsvatnet gjør at bidraget herfra nå er på nivå med resten av det ukalkete feltet oppstrøms Ostavatn m.h.t. syrenøytraliserende kapasitet (ANC). Nivåene av giftig aluminium i forbindelse med sure episoder ligger på samme nivå i Yndesdalsvatn som i resten av det ukalkete feltet (representert ved Botnanebekken). Vannkvaliteten i det ukalkete restfeltet viser ingen dramatiske tegn til forbedring, og understreker fortsatt behov for kalking for å sikre miljøet for laks og sjøaure i vassdraget. Fisk Ungfiskbestandene i Yndesdalsvassdraget har vært undersøkt hver høst siden I perioden ble det bare sporadisk påtruffet ungfisk av laks. I de etterfølgende årene har det vært en markert økning i ungfiskbestanden av laks og siden 1996 er det registrert laks på samtlige stasjoner i den lakseførende delen av vassdraget. I motsetning til tetthetene av laks har tetthetene av aure vist en nedgang i overvåkingsperioden. I perioden lå tetthetene av eldre aure på et relativt stabilt nivå fra 12 til 2 individer pr. 1 m 2, mens tettheten siden 24 har vært lavere. Resultatene tyder på en redusert rekruttering av sjøaure i overvåkingsperioden, mens rekrutteringen av laks har økt. Fangststatistikken i Yndesdalsvassdraget viser at fangstene av sjøaure har variert fra 37 kilo i til 366 kilo i perioden Det har vært tillatt med fiske etter oppdrettslaks fra 1999 og fiske etter villaks fra og med høsten 23. Fangstene av laks har i denne perioden vært lave og har variert fra 16 til 357 kg pr. år. Imidlertid ble det fanget 918 kilo laks i 25, som er den høyeste fangsten av laks så langt. Fangsten inkluderer også oppdrettslaks, og innslaget i perioden har vært på ca. 17 %. Tidligere undersøkelser har vist at laksen bruker alle de tre innsjøene på lakseførende strekning (Sleirevatnet, Langavatnet og Lauveidvatnet) som oppvekstområder. Innsjøene utgjør et relativt stort areal av den lakseførende strekningen i Yndesdalsvassdraget, og det er derfor trolig at laks som vokser opp i innsjøene gir et betydelig bidrag til den totale smoltproduksjonen i vassdraget. Samlet viser resultatene fra overvåkingen at det har vært en betydelig økt utgang av laksesmolt fra Yndesdalsvassdraget fra og med og en kan følgelig forvente en markert oppgang i gytebestanden av laks fra Den forventede oppgangen i gytebestanden av villaks gjenspeiles så langt ikke i fangstene. Imidlertid kan fangsten i 25 indikere et tilslag på den økte utgangen av laksesmolt. Tallene er beheftet med usikkerhet, siden fangsten inkluderer oppdrettslaks. På stasjonene for elektrisk fiske oppstrøms den lakseførende strekningen har tetthetene av aure variert mye mellom år. Ved de fleste registreringene har det vært relativt høye tettheter (2-4 individer pr. 1 m 2 ) av årsunger aure og av eldre aure (> 2 individer pr. 1 m 2 ). Samlet viser resultatene at alle de undersøkte elvepartiene pr. i dag har livskraftige aurebestander. Bunndyr Utviklingen i bunndyrsamfunnet har vært positiv på de kalkede lokalitetene fram til 27. De ukalkede lokalitetene har også vist en positiv trend med en snittverdi for Indeks 1 på,5 for høsten 27. Denne verdien er den høyeste som har vært registrert på de ukalkede lokalitetene. Av disse har innløpselva et minst skadet bunndyrsamfunn med Baetis rhodani tilstede i relativt stort antall både vår og høst. De resterende ukalkede lokalitetene har alle et sterkt til moderat forsuringsskadet bunndyrsamfunn, med moderat sensitive arter tilstede på de fleste lokalitetene om høsten. Gjenforsuringen etter at kalkingen av Yndesdalsvatnet ble stoppet har ført til at Baetis rhodani har forsvunnet fra elvestrekningen mellom vannet og kalkdosereren. Arten var tidligere sporadisk tilstede på to av lokalitetene mens Yndesdalsvatnet ble kalket. 12

13 6 Referanser Bjerknes, V., Wright, R., Larssen, T. og Håvardstun, J. 24. Kalkingsplan for Yndesdal-Frøysetvassdraget basert på tålegrensebetraktninger og prognoser for reduksjoner av surt nedfall. NIVA-rapport nr s. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G., & Saltveit, S.J Electrofishing - theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: DNMI 27. Nedbørhøyder fra meteorologisk stasjon Frøyset og Brekke 26, samt normalperioden Det norske meteorologiske institutt, Oslo. DN-notat Kalking i vann og vassdrag. FoUvirksomheten. Årsrapporter sider. DN-notat Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter sider. DN-notat Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter sider. Enge, E Kalking av Frøysetvassdraget, Hordaland og Sogn og Fjordane. NOTAT, juni s. Hindar, A Plan for kalking av Frøysetvassdraget. NOTAT, s. Lindstrøm, E-A. & Johansen, S.W. 21. Mengdemessig utvikling av algebegroing etter kalking - årsaker og effekter. Års- og datarapport for 1998, 1999 og 2. Norsk institutt for vannforskning, NIVA. L.nr sider. Lindstrøm, E.-A., Brettum, P., Johansen, S.W. og Mjelde, M. 24. Vannvegetasjon i norske vassdrag. Kritiske grenseverdier for forsuring. Effekter av kalking. NIVA-rapport LNR , 133 sider. Odland, A Overvåking av vannvegetasjon i forbindelse med kalking av Yndesdal-vassdraget. forholdene i NINA oppdragsmelding 251, 1 sider. Urdal, Kurt 26. Analysar av skjelprøver frå sportsfiske i Hordaland 25. Rådgivende Biologer. Rapport nr s. Urdal, Kurt 27. Analysar av skjelprøver frå sportsfiske i Hordaland 26. Rådgivende Biologer. Rapport nr s. 13

14 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 27 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P SiO 2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO 2 /L µekv/l 2 Yndesdalsvatn ut 1/1/7 5,31,44, ,5 2,1,31 2,15,2 3,8 1, , Yndesdalsvatn ut 5/2/7 5,35,42, ,5 2,24,33 2,44,22 4,62 1, ,73 2 Yndesdalsvatn ut 4/3/7 5,39,43, ,4 2,34,36 2,62,23 4,86 1, , Yndesdalsvatn ut 21/3/7 5,35,42, ,2 2,34,34 2,45,19 4,54 1, , Yndesdalsvatn ut 1/4/7 5,27,42, ,3 2,31,36 2,56,2 4,7 1, , Yndesdalsvatn ut 6/5/7 5,32,39, ,3 2,31,34 2,49,18 4,62 1, , Yndesdalsvatn ut 4/6/7 5,46,33, ,5 2,4,3 2,31,17 4,28 1, ,51 2 Yndesdalsvatn ut 8/7/7 5,87,37, ,2 2,12,31 2,4,18 4,31 1, , Yndesdalsvatn ut 3/9/7 5,54,3, ,8 1,62,23 1,94,13 2,91, , Yndesdalsvatn ut 1/1/7 5,51,31, ,2 1,88,3 2,6,13 3,72, , Yndesdalsvatn ut 4/11/7 5,34,31, ,1 1,87,27 2,12,15 3,68, , Yndesdalsvatn ut 2/12/7 5,34,41, ,6 2,8,27 2,39,17 4,42 1,3 <1 18 5, Sleirevatn ut 1/1/7 6,8 1,4, ,9 2,49,38 2,66,23 4,97 1, , Sleirevatn ut 5/2/7 6,11 1,9, ,6 3,4,45 3,32,24 6,66 1, , Sleirevatn ut 4/3/7 6,37 1,32, ,6 3,16,46 3,42,28 6,52 1, , Sleirevatn ut 21/3/7 6,13 1,4, ,6 2,73,4 2,91,22 5,36 1, , Sleirevatn ut 1/4/7 6,5 1,5, ,7 2,7,4 2,95,23 5,55 1, , Sleirevatn ut 16/4/7 6,3 1,16, ,81 5 Sleirevatn ut 3/5/7 6,29 1,4, ,64 5 Sleirevatn ut 6/5/7 6,45 1,14, ,7 2,64,35 2,75,21 4,97 1, , Sleirevatn ut 14/5/7 6,2 1,8, ,5 5 Sleirevatn ut 29/5/7 6,36 1,18, ,57 5 Sleirevatn ut 4/6/7 6,33 1,21, ,1 2,47,33 2,66,2 4,78 1, , Sleirevatn ut 8/7/7 6,81 1,82, , 2,8,35 2,78,23 4,82 1, , Sleirevatn ut 3/9/7 6,6 1,78, ,3 2,11,24 2,6,11 2,91 1, , Sleirevatn ut 1/1/7 6,23 1,21, , 2,22,32 2,26,13 4,14, , Sleirevatn ut 4/11/7 6,5 1,52, ,9 2,28,29 2,26,16 3,97, , Sleirevatn ut 2/12/7 6,13 1,3, ,3 2,33,3 2,57,14 4,85 1, ,

15 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P SiO 2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO 2 /L µekv/l 13 Botnanebekk 1/1/7 4,74,24, ,4 2,91,37 2,84,18 5,13 1, , Botnanebekk 5/2/7 4,87,24, ,5 2,97,35 3,17,18 6,1 1, , Botnanebekk 4/3/7 4,86,33, ,6 2,87,35 3,14,21 5,23 1, , Botnanebekk 21/3/7 4,96,25, ,4 2,68,33 2,83,19 5,1 1, , Botnanebekk 1/4/7 5,6,28, ,3 2,69,35 2,99,24 5,48 1, , Botnanebekk 6/5/7 5,7,25, ,9 2,26,28 2,35,16 4,9 1, , Botnanebekk 4/6/7 5,18,24, , 2,5,25 2,35,12 4,7 1, , Botnanebekk 8/7/7 5,68,38, ,3 2,47,3 2,77,26 4,48 1, , Botnanebekk 3/9/7 5,1,16, ,9 1,76,19 1,78,5 2,57, , Botnanebekk 1/1/7 5,4,23, , 2,16,3 2,25,11 4,1 1, , Botnanebekk 4/11/7 5,2,16, ,8 1,8,21 1,89,1 3,4, , Botnanebekk 2/12/7 5,3,17, ,2 1,97,22 2,8,9 3,63, ,

16 Vedlegg B. Primærdata fisk Vedlegg B1. Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin (et al. 1989). Tetthet 1, Tetthet 2, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 1 m 2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes. År Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Utbredelse Tetthet 1 7.9(6.1) 16.3(2.1) 16.7(2.8) 7.6(4.6) 1.7(3.7) 91.3(9.6) 33.2(4.3) Tetthet 2 5.(5.1) 2.3(7.8) 16.6(9.8) 7.(5.6) 11.(7.1) 87.9(29.5) 33.4 (17.4) Median Min. tetthet Max. tetthet Laks 1+ Utbredelse Tetthet 1 1.6(.3) 7.9(.8) 28.7(1.6) 1.5(1.5) 7.1(1.1) 23.5(2.6) 2.4 (1.1) Tetthet 2 1.4(11.) 7.7(13.2) 28.7(9.9) 1.7(4.9) 7.5(4.9) 23.9(9.9) 2.7 (1.7) Median Min. tetthet Max. tetthet Aure + Utbredelse Tetthet (5.6) 13.(2.) 16.5(7.1) 42.6(4.6) 27.3(6.4) 22.6(3.9) 16.1 (3.4) Tetthet 2 24.(17.) 14.5(8.7) 18.(1.5) 43.1(17.2) 27.7(15.9) 22.1(19.4) 15.9 (6.) Median Min. tetthet Max. tetthet Aure 1+ Utbredelse Tetthet (1.7) 19.9(.9) 15.3(2.6) 17.1(2.6) 17.(3.) 11.9(.7) 18.9(1.5) Tetthet 2 26.(13.4) 2.(8.) 14.8(15.8) 17.2(12.5) 17.2(11.6) 11.9(7.3) 19.1(8.) Median Min. tetthet Max. tetthet

17 Fortsettelse primærdata - fisk Yndesdalen År Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Utbredelse Tetthet (4.8) 9.6(5.1) 19,(5,5) 34,7(6,7) 19,4 (1,3) Tetthet (15.3) 8.7(7.9) 18,6(12,4) 34,2(3,) 2,2 (14,5) Median , ,5 Min. tetthet ,8 Max. tetthet ,7 84,1 43, Laks 1+ Utbredelse Tetthet 1 2.1(1.) 13.(1.3) 12,2(1,8) 5,8(2,5) 2,8 (2,1) Tetthet 2 2.3(7.4) 13.3(7.7) 12,1(3,1) 5,5(4,5) 21,1 (9,9) Median , 6 2,4 Min. tetthet ,5 Max. tetthet , ,3 Aure + Utbredelse Tetthet (3.1) 2.(1.3) 22,9(7,) 47,5(5,1) 13,5 (6,2) Tetthet 2 2.8(12.) 2.3(6.4) 2,8(13,5) 47,9(17,) 12,1 (4,2) Median , 36,4 14,4 Min. tetthet ,5 33,5 5,2 Max. tetthet ,4 79,2 15, Aure 1+ Utbredelse Tetthet (.4) 7.9(.7) 11,2(2,1) 5,9(1,) 8,7 (2,4) Tetthet (4.4) 7.9(2.3) 11,3(7,1) 6,(3,5) 8,2 (4,1) Median ,7 6 1, Min. tetthet ,2 Max. tetthet ,6 11,7 12, 17

18 Vedlegg B2. Fangst av fisk ved elfiske på lakseførende strekning og beregnet tetthet 1 og 2 av laks og aure i Yndesdalsvassdraget Fangst Beregnet tetthet pr. 1 m 2 Laks Aure Laks Aure Stasjon Areal (m 2 ) + >+ + >+ + >+ + > ,6 33,3 15, 11, ,8 19, 14,8 1, , 26,3 11, 6, ,5 2,4 14,4 12, , 6,5 5,2 2, ,4 (1,3) 2,8 (2,1) 13,5 (6,2) 8,7 (2,4) Gj.snitt 2,2 (14,5) 21,1 (9,9) 12,1 (4,2) 8,2 (4,1) 18

19 Vedlegg C. Primærdata bunndyr Vedlegg C1. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Yndesdalsvassdraget *** svært følsom ** moderat følsom * litt følsom St. 1 Innløp Yndesdalsvatn St. 2 Bekk ved Yndesdal St. 4 Yndesdalsvatn ved Ropehaugen St. 5 Bekk fra Steinsdalen St. 6 IUtløp Yndesdalsvatn St. 7 Yndesdalselva ved fiskebu St. 8 Bekk fra Botnatjønn St. 9 Yndedalselva v/ Kvamsdalen St. 11 Yndesdalselva v/ Lauveid St. 15 Utløp Sleirevatn St. 16Tangedalselva St. 17 Yndedalselva v/ Frøyset Nematoda Bivalvia * Pisidium sp Oligochaeta Crustacea Bosmina sp Acari Ephemeroptera *** Baetis rhodani 24 1 Leptophlebia vespertina 1 ** Siphlonurus sp. 8 Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Brachyptera risi 8 4 ** Isoperla grammatica Leuctra hippopus 1 Leuctra sp Nemoura cinerea 27 Protonemura meyeri 1 Siphonoperla burmeisteri 6 7 Nemouridae indet. 16 Perlodidae indet. 2 Coleoptera Elmis aenea Trichoptera ** Apatania sp. 5 Cyrnus trimaculatus 1 ** Hydropsyche pellucidula 6 ** Hydropsyche siltalai ** Hydropsyche sp ** Lepidostoma hirtum 5 2 Mystacides azurea 5 Neureclipsis bimaculata Oxyethira sp

20 Vedlegg C1. Fortsettelse St. 1 Innløp Yndesdalsvatn St. 2 Bekk ved Yndesdal St. 4 Yndesdalsvatn ved Ropehaugen St. 5 Bekk fra Steinsdalen St. 6 IUtløp Yndesdalsvatn St. 7 Yndesdalselva ved fiskebu St. 8 Bekk fra Botnatjønn St. 9 Yndedalselva v/ Kvamsdalen St. 11 Yndesdalselva v/ Lauveid St. 15 Utløp Sleirevatn St. 16Tangedalselva St. 17 Yndedalselva v/ Frøyset Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus Polycentropus irroratus 1 Potamophylax sp. 1 Rhyacophila nubila ** Tinodes waeneri 2 Hydroptilidae indet Leptoceridae indet. 4 Trichoptera indet. 1 1 Diptera Chironomidae indet Ceratopogonidae indet Simuliidae indet Dicranota sp. 4 Empididae indet Muscidae indet. 1 Sum Forsuringsindeks 1 1,5,5,5,5,5,5,5 1 Forsuringsindeks 2, ,59 2

21 Vedlegg C2. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Yndesdalsvassdraget *** svært følsom ** moderat følsom * litt følsom St. 1 Innløp Yndesdalsvatn St. 2 Bekk ved Yndesdal St. 4 Yndesdalsvatn ved Ropehaugen St. 5 Bekk fra Steinsdalen St. 6 IUtløp Yndesdalsvatn St. 7 Yndesdalselva ved fiskebu St. 8 Bekk fra Botnatjønn St. 9 Yndedalselva v/ Kvamsdalen St. 11 Yndesdalselva v/ Lauveid St. 15 Utløp Sleirevatn St. 16Tangedalselva St. 17 Yndedalselva v/ Frøyset Nematoda Bivalvia * Pisidium sp. 4 Hirudinea ** Helobdella stagnalis 1 Oligochaeta Crustacea Bosmina sp Chydoridae indet Cyclopoida indet. 16 Calanoida indet. 4 3 Acari Ephemeroptera *** Baetis rhodani *** Centroptilum luteolum 2 Leptophlebia vespertina 1 Leptophlebia marginata 6 1 Leptophlebia sp. 2 1 Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Amphinemura sp. Brachyptera risi ** Diura nanseni 4 ** Isoperla grammatica ** Isoperla sp. cf. obscura 2 ** Isoperla sp. 12 Leuctra fusca 1 Leuctra hippopus Leuctra nigra 1 Leuctra sp Nemoura cinerea Nemurella pictetii 2 Protonemura meyeri Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa ** Perlodidae indet. 5 21

22 Vedlegg C2. Fortsettelse St. 1 Innløp Yndesdalsvatn St. 2 Bekk ved Yndesdal St. 4 Yndesdalsvatn ved Ropehaugen St. 5 Bekk fra Steinsdalen St. 6 IUtløp Yndesdalsvatn St. 7 Yndesdalselva ved fiskebu St. 8 Bekk fra Botnatjønn St. 9 Yndedalselva v/ Kvamsdalen St. 11 Yndesdalselva v/ Lauveid St. 15 Utløp Sleirevatn St. 16Tangedalselva St. 17 Yndedalselva v/ Frøyset Anisoptera Cordulegaster boltoni 1 Zygoptera Pyrrhosoma nymphula 1 Coleoptera Elmis aenea Limnius volckmari Dytiscidae indet. 2 Trichoptera ** Apatania sp. 1 1 Ceraclea sp. 1 Cyrnus trimaculatus 6 ** Hydropsyche pellucidula 4 ** Hydropsyche siltalai ** Hydropsyche sp ** Lepidostoma hirtum Limnephilus sp. 1 Mystacides azurea Neureclipsis bimaculata Oxyethira sp Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus Rhyacophila nubila ** Tinodes waeneri 6 1 Limnephilidae indet Polycentropodidae indet Diptera Chironomidae indet Ceratopogonidae indet Simuliidae indet Dicranota sp Limonidae indet Tipula sp Empididae indet Diptera indet. 1 Sum Forsuringsindeks 1 1,5,5,5,5,5,5 1 1,5 1 Forsuringsindeks 2, ,

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Nedbør 2005

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Nedbør 2005 Yndesdalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Gunnar G. Raddum, LFI, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA, Liv Bente Skanke Bunndyr: Gunnar G. Raddum, LFI, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen

Detaljer

USKEDALSELVA. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i Nedbør og hydrologi 2006

USKEDALSELVA. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i Nedbør og hydrologi 2006 USKEDALSELVA Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Wilhelm Bjerknes og Liv Bente Skancke, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, LFI, og Einar

Detaljer

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning 1 Innledning Uskedalselva ligger

Detaljer

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009 Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø 1

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Universitetet i Bergen Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63, Hordaland Kartreferanse, utløp: 355-6737, kartblad 6 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob Miljøforskning, UiB 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216 III

Detaljer

Nøkkeldata. Tabell 1.1. Kalkforbruk i Uskedalselva , uttrykt som 100 % CaCO 3. Fra juli 2004 er det brukt VK3-kalk, tidligere NK3-kalk.

Nøkkeldata. Tabell 1.1. Kalkforbruk i Uskedalselva , uttrykt som 100 % CaCO 3. Fra juli 2004 er det brukt VK3-kalk, tidligere NK3-kalk. Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø 1 Innledning Uskedalselva ligger sentralt i Kvinnherad

Detaljer

EKSINGEDALSVASSDRAGET

EKSINGEDALSVASSDRAGET EKSINGEDALSVASSDRAGET Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob, UiB Figur.. Kalkdoserer. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, ungfisk og bunndyr i Eksingedalsvassdraget i 6. Områdebeskrivelse. Nøkkeldata

Detaljer

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål:

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2

Detaljer

Jørpelandsvassdraget

Jørpelandsvassdraget Jørpelandsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 032.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal,

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Uni Miljø 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63, Hordaland Kart referanse, utløp: 355-6737, kartblad 6 III Areal,

Detaljer

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata Espedalselva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr: 3.4z, Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Forsand

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1397

Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1397 Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1397 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lysevassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA I Lysevassdraget kalkes det med en kalkdoserer (Lysebotnanlegget) som er plassert oppstrøms Lysegårdene. I 28 ble det dosert med ca. 256 tonn VK3 (99% CaCO 3

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2 ) Vassdragsregulering:

Detaljer

Rødneelva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2009

Rødneelva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2009 Rødneelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

LYSEVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

LYSEVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi LYSEVASSDRAGET Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1.3 Kalking i 26 Dosererkalking Lysebotn: 74 tonn VK3 (99% CaCO 3 ). Kalkingsdata er innhentet fra Fylkesmannen i Rogaland v/miljøvernavdelingen. 1.4 Hydrologi

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007 Rødneelva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 38.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Frafjordelva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnummer: 3.Z Fylke, kommuner:

Detaljer

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND Rapportnr. 6 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-015-9 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND Trond Bremnes Denne rapportserien utgis

Detaljer

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010 Sokndalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit,

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Uni Miljø 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737,

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 031, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3650-65484, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 147 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2007 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt.

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt. Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: Kartreferanse, utløp: Areal, nedbørfelt: 031, Rogaland Spesifikk avrenning: 74

Detaljer

Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune Rapport nr. 216

Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune Rapport nr. 216 Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune 2012 Rapport nr. 216 Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune 2012 LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

Av Susanne Schneider, Anders Hobæk og Richard Wright

Av Susanne Schneider, Anders Hobæk og Richard Wright Vann nr. 2/2009 komplett 23.06.09 08:40 Side 12 Ny indeks basert på begroingsalger som kan brukes for å overvåke forsuring og kalking i norske elver. Et eksempel fra Yndesdalsvassdraget i Hordaland og

Detaljer

RØDNEELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

RØDNEELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi RØDNEELVA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnummer: 38.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

Flakstadelva. 1 Innledning. Flakstadelva. 1.3 Stasjonsoversikt. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi 2001.

Flakstadelva. 1 Innledning. Flakstadelva. 1.3 Stasjonsoversikt. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi 2001. Flakstadelva Koordinator: A. Hindar 1 Innledning 1.3 Stasjonsoversikt Forfatter: A. Hindar, NIVA Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie, NIVA 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 2 Fylke: Hedmark Areal,

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1.2 Kalkingsstrategi 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 170 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2008 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR

Detaljer

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Rapportnr. 7 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 82-7970-016-6 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Trond Bremnes og John Brittain Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 169 Datarapport for prosjektet: LIV livet i vassdragene - langsiktige undersøkelser av laks og sjøaurebestander

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Hydrologi Kalking 2001

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Hydrologi Kalking 2001 Vegårvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vegårvasselva 1 Innledning Nordfjorden Mosbukta 1.1 Områdebeskrivelse Vestfjorden Vegår Sørfjorden Vassdragsnr: 018 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt:

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 678. Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 35 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten 2003

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 678. Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 35 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten 2003 R A Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten P P O R T Rådgivende Biologer AS 78 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn RAPPORT L.NR. 6367-2012 Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Audna. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Nedbør i Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Audna. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Nedbør i Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnr: 023.Z Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og Lindesnes kommuner Areal, nedbørfelt: 450 km 2 Vassdragsregulering:

Detaljer

Mandalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Mandalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Mandalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vassdragsnr: 022 Fylke(r): Aust- og Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1809 km

Detaljer

Flekke og Guddalsvassdraget

Flekke og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Gunnar G. Raddum, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen, Allégt. 4, 5 Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Medarbeidere: Syverin

Detaljer

Flekke og Guddalsvassdraget

Flekke og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø 1 Innledning

Detaljer

Flekke og Guddalsvassdraget

Flekke og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI,

Detaljer

509 oppdri-\erri;uw.sc

509 oppdri-\erri;uw.sc 59 oppdri-\erri;uw.sc Biologisk status i kalka innsjøer - vedleggsrapport for de enkelte innsjøene Torbjørn Forseth Godtfred A. Halvorsen Ola Ugedal lan Fleming Ann Kristin L. Schartau Terje Nøst Rita

Detaljer

Bunndyr i elver og bekker i forbindelse med ny E-18 mellom Tvedestrand og Arendal

Bunndyr i elver og bekker i forbindelse med ny E-18 mellom Tvedestrand og Arendal Rapport nr. 54 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-073-9 2016 Bunndyr i elver og bekker i forbindelse med ny E-18 mellom Tvedestrand og Arendal Trond Bremnes, Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Denne

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune.

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Rødneelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 038.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Areal, nedbørfelt: 61,6 km 2 Spesifikk avrenning:

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Vossovassdraget Ansvarlig koordinator: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob-Miljøforskning, Bergen Vannkjemi: Fisk: Bunndyr: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau (NINA) Sven-Erik Gabrielsen (LFI, Unifob-Miljøforskning)

Detaljer

KVINAVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

KVINAVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi KVINAVASSDRAGET Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 25 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km 2 før regulering (etter reg.: 645,2 km 2, inkl.

Detaljer

Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune

Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune Rapport nr. 220 Rapport nr. 264 Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

Detaljer

ESPEDALSELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

ESPEDALSELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse ESPEDALSELVA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 3, Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Forsand

Detaljer

Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Vannkjemistasjoner Kalkdoserer Laksens vandringsstopp. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Vannkjemistasjoner Kalkdoserer Laksens vandringsstopp. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Tovdalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 020, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Kartreferanse, utløp: 4472-64525, kartblad 1511 II

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 200 Vannkjemisk tilstand i Arnaelva basert på prøver av bunndyr og fisk våren 2011 Sven-Erik Gabrielsen og Godfred Anker Halvorsen

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Jørpelandsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1. Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vassdragsnr, fylke: 03.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-6558, kartblad 113

Detaljer

Espedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Espedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Espedalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Nøkkeltall

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Nøkkeltall Sokndalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Yndesdalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob Miljøforskning Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning Vannvegetasjon: Susanne

Detaljer

Undersøkelser av bunndyr i forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra

Undersøkelser av bunndyr i forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra Rapport nr. 220 Rapport nr. 240 Undersøkelser av bunndyr i forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) 1 Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6827-2015. Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014. i 201

RAPPORT L.NR. 6827-2015. Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014. i 201 Kjeksebe RAPPORT L.NR. 6827-2015 Kristiansand Biologiske undersøkelser i Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014 Overvåkning av i 201 Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043 Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2043 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til

Detaljer

Konsekvensvurdering av utslipp av aluminiumskimmings til Ytredalselva, Høyanger kommune, i januar 2005 - undersøkelser av fisk, bunndyr og vannkjemi

Konsekvensvurdering av utslipp av aluminiumskimmings til Ytredalselva, Høyanger kommune, i januar 2005 - undersøkelser av fisk, bunndyr og vannkjemi ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 131 Konsekvensvurdering av utslipp av aluminiumskimmings til Ytredalselva, Høyanger kommune,

Detaljer

Rødneelva. 1 Innledning. Kalkingsstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010

Rødneelva. 1 Innledning. Kalkingsstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010 Rødneelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012. Rapport nr. 219

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012. Rapport nr. 219 Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012 Rapport nr. 219 Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011 2012 LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

RAPPORT LNR 5539-2008. Undersøkelser av fiskebiologi, bunndyr og dyreplankton i fem kalkede lokaliteter i Vest- Agder i 2007

RAPPORT LNR 5539-2008. Undersøkelser av fiskebiologi, bunndyr og dyreplankton i fem kalkede lokaliteter i Vest- Agder i 2007 RAPPORT LNR 5539-28 Undersøkelser av fiskebiologi, bunndyr og dyreplankton i fem kalkede lokaliteter i Vest- Agder i 27 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata. Fylke, kommuner: Hordaland, Voss kommune

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata. Fylke, kommuner: Hordaland, Voss kommune Vossovassdraget Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen, Thormøhlensgate 9, 6 Bergen Innledning Bestandsutvikling for Vossolaksen Vossovassdraget var tidligere en av de beste

Detaljer

Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998

Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr 104/1999 Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 av Bjørn T. Barlaup,

Detaljer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. Lygnavassdraget. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi:

Lygnavassdraget. 1 Innledning. Lygnavassdraget. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Lygnavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning Områdebeskrivelse Hydrologi 2 Meteorologisk stasjon: 4185 Hægebostad Årsnedbør 2: 2536 mm Normalt: 165 mm % av normalen: 158 Vassdragsnr: 24 Fylke(r):

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005 Frafjordelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr., fylke: 3.Z Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Gjesdal og Forsand kommuner Areal, nedbørfelt: 171 km2

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 167 Songdalselva i Vest-Agder - begynnende reetablering av laks etter redusert tilførsel av sur nedbør i Sør-Norge Resultater

Detaljer

Økologisk tilstandsklassifisering av elveforekomster ved bruk av bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord Vest 2013

Økologisk tilstandsklassifisering av elveforekomster ved bruk av bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord Vest 2013 RAPPORT L.NR. 6683-2014 Sageneelva i Buskerud (stasjon 38) høsten 2013 Foto: Jonas Persson, NIVA Økologisk tilstandsklassifisering av elveforekomster ved bruk av bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord Vest

Detaljer

Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2171

Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2171 Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2171 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi Vossovassdraget Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI, Zoologisk institutt, UiB, Allegt., 57 Bergen Vassdraget er regulert ved overføringer fra øvre del av nabovassdragene i Eksingedalen og Modalen. Første

Detaljer

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 RAPPORT L.NR. 6787-2015 Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Audna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse

Audna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse Audna Koordinator: B.T. Barlaup, LFI, Zoologisk institutt, Allegt. 4, UiB, 7 Bergen Innledning Audna var rik på laks og sjøaure før forsuringen rammet området. Den største årlige innrapporterte fangsten

Detaljer

Suldalslågen. 1 Innledning. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi

Suldalslågen. 1 Innledning. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi Suldalslågen Koordinator: Steinar Sandøy 1 Innledning Områdebeskrivelse tilstand var midlere vannføring ut av Suldalsvatnet 91 m 3 /s. Etter regulering er midlere vannføring redusert til ca. 5 m 3 /s.

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Vossovassdraget Ansvarlig koordinator: Sven-Erik Gabrielsen, LFI Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau (NINA) Fisk: Sven-Erik Gabrielsen (LFI Uni Miljø) Bunndyr: Godtfred

Detaljer

Jørpelandsvassdraget

Jørpelandsvassdraget Jørpelandsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 032.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal,

Detaljer

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i Otra i forbindelse med utvidelse av Iveland kraftverk

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i Otra i forbindelse med utvidelse av Iveland kraftverk Rapport nr. 220 Rapport nr. 286 Undersøkelse av bunndyrfaunaen i Otra i forbindelse med utvidelse av Iveland kraftverk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi Jørpelandsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 32.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: 333-65458, kartblad 1213 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk Høsten 2013 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1802

Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk Høsten 2013 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1802 R Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk Høsten 2013 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1802 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk høsten 2013 FORFATTER:

Detaljer

Audna. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi:

Audna. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Audna Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI-Unifob, Universitetet i Bergen, Thormølensgt. 49, 56 Bergen 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnr.: 2.Z Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og Lindesnes

Detaljer

Bunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo

Bunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo Rapport nr. 30 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-044-9 2013 Bunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes, Jan Heggenes og Henning Pavels Denne

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Vossovassdraget Ansvarlig koordinator: Sven-Erik Gabrielsen, LFI Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau (NINA) Fisk: Sven-Erik Gabrielsen (LFI Uni Miljø) 1 Innledning

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 til 2016

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 til 2016 Rapport nr. 6 ISSN nr. 1891-85 ISBN nr. 978-82-797-8-7 217 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 214 til 216 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi Kalking 2005

Kvinavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi Kalking 2005 Kvinavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km 2 før regulering (etter reg.: 645,2 km 2, inkl. Litleåna

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagte biotopforbedrende tiltak i Matreelva

Fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagte biotopforbedrende tiltak i Matreelva LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr 107/1999 Fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagte biotopforbedrende tiltak i Matreelva av Bjørn T.

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi Jørpelandsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 032.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Suldalslågen. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Suldalslågen. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Suldalslågen Ansvarlig rapportering: Thomas Correll Jensen, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. 1 Innledning Suldalsvassdraget er regulert og tilføres gjennom Blåsjømagasinet

Detaljer

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354 Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2354 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kart referanse, utløp: , kartblad 1213 I

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kart referanse, utløp: , kartblad 1213 I Vikedalsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 038.Z, Rogaland Kart referanse, utløp: 3250-65990, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Tveitvatn. Skjeggedalsåna. Dølemo. Bås. Vatndalsåna. Hovlandsåna. Lislevann.

Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Tveitvatn. Skjeggedalsåna. Dølemo. Bås. Vatndalsåna. Hovlandsåna. Lislevann. Tovdalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 020, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Kartreferanse, utløp: 4472-64525, kartblad 1511 II

Detaljer

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel Forsuring Når fisken døde, ble den en engel 09.05 Forsuringsproblematikk i fremtiden 09.15 Bunndyr og kalkingsbehov 09.30 Siste nytt fra kalkingsfronten v/birgit Solberg Sjøørretseminarer Sjøørret-seminar,

Detaljer

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata Espedalselva Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr: 030.4Z Fylke, kommuner: Rogaland fylke,

Detaljer

Ogna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse

Ogna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse Ogna Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk

Detaljer

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata Sokndalselva Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 26.4Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer