Flekke og Guddalsvassdraget

Transkript

1 Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø 1 Innledning Flekke og Guddalsvassdraget (figur 1.1) består av et høyereliggende subalpint område som inneholder en rekke innsjøer. De lavereliggende delene er karakterisert ved flere forholdsvis store innsjøer med korte elvestrekninger i mellom. I denne delen ligger det en rekke gårdsbruk. Vassdraget er noe påvirket av humus, men mest i de nedre delene. Forsuring av vassdraget har vært dokumentert på åtti- og nittitallet ved hjelp av bunndyrprøver og vannkjemiske analyser. I hovedvassdraget har forsuringsskadene vært størst i de nedre delene. 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnummer 82.Z, Sogn og Fjordane fylke: Kartblad: 1117 I Areal nedbørfelt: 263 km 2 Spesifikk avrenning 87,8 L/s/km 2 (Hindar et. al. 1995) Middelvannføring: 19,2 m 3 /s (Hindar et. al. 1995) Lakseførende ca. 8 km strekning: Vassdragsregulering: Det er ingen regulering i vassdraget Vernestatus: Deler av elva nedenfor Markhusvatnet er fredet (Skor naturreservat) Flekke og Guddalsvassdraget Teiknforklaring Laksens vandringsstopp Figur 1.1. Flekke og Guddalsvassdraget med kalkdoserere og vandringshinder for laks. 1

2 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Forsuring av lakseførende strekning og innsjøer i nedbørfeltet. Biologisk mål: Å sikre god vannkvalitet for forsuringsfølsomme invertebrater og fisk i og ovenfor anadrom strekning. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning; ph = 6,2 hele året. Kalkingsstrategi: Fullkalking med to doserere fra oktober-november En doserer ved Tuland i hovedstrengen og en i Espedalselva (sidevassdrag, utløp i Hovlandsvatnet). Innsjøkalking og skjellsandkalking i enkelte sideløp. mm nedbør Hovlandsdal 21 Norm jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør for 21 og normal månedsnedbør for perioden ved meteorologisk stasjon Hovlandsdal (data fra DNMI 211). De største mengdene med kalk ble tilført vassdraget i de fire første årene etter oppstart kalking, mellom 16 og 19 tonn CaCO 3. I 28 og 29 lå årlig kalkmengde over 11 tonn, mens det i 26 og 21 ble tilført litt over halvparten av dette (tabell 1.1). Kalking av innsjøer ble sist utført i 23 med 12 tonn CaCO 3. Vannføring m jan. feb. mars apr. mai juni juli aug. sep. okt. nov. des. Tabell 1.1 Kalkforbruk i tonn i Flekke og Guddalsvassdraget i årene I de siste årene er det i hovedsak brukt filterkalk og fint kalkstensmel (96-98 % CaCO 3 ). Alle verdier er omregnet til 1 % CaCO 3. Figur 1.3. Vannføring (døgnmiddel) i Flekke og Guddals vassdraget ved Nautsundvatn i 21 (data fra NVE 211). År Tuland doserer Espedal doserer Innsjøer Sum Hydrologi i 21 Månedlige nedbørmengder for 21 er hentet fra meteorologisk stasjon ved Hovlandsdal (figur 1.2). Årsnedbør 21: 1864 mm Normalt: 3234 mm % av normalt: 58 2

3 1.4 Stasjonsoversikt Tabell 1.2. Lokaliteter i Flekke og Guddalsvassdraget med UTM referanser. UTM Vannkjemi Fisk Bunndyr Vannvegetasjon Institusjon NINA LFI, Uni Miljø LFI, Uni Miljø NIVA Stasjoner Guddalselva - St. 1 32VLN x Tjøredalselva - St. 2 32VLN x Kalstadelva - St. 3 32VLN x Guddalselva - St. 4 32VLN x Storelva - St. 5 32VLN x Elv fra Slokedalen - St. 6 32VLN x Utløp Hovlandsvatnet - St. 7 32VLN x Bekk v. Hovland - St. 8 32VLN x Bekk v. Espedal - St. 9 32VLN x Utløp Breidvatn - St. 1 32VLP x Elv fra Bjordalen - St VLN x Oppstrøms doserer Espedal - St VLN x Innløp Rennestraumsvatn - St. 7 32VLP x Utløp Hovlandsvatnet - St. 6 32VLN x Espedalsbekken - St. 5 32VLN x Hovlandsbekken - St. 4 32VLN x Loneland - St. 3 32VLN x Loneland Sandtak - St. 2 32VLN x Harefossen - St. 1 32VLN x ESN: Espedalselva, nordvestre grein 32VLN x ESS: Espedalselva, sørvestre grein 32VLN x ESU: Espedalselva v. utløp 32VLN x GUD: Guddalselva oppstrøms doserer 32VLN x GUK: Guddalselva v. Guddal kirke 32VLN x HOE: Hovlandselva, nederst 32VLN x MAR: Nedstrøms Markhusvatn 32VLN x IEI: Innløp Eikeskogsvatn (=Rennestraumsvatnet) 32VLP x HOØ: Hovlandsdalsvatnet, øst 32VLN x HOV: Hovlandsdalsvatnet, vest 32VLN x HOS: Hovlandsvatnet sør v. Hovland 32VLN x HOI: Hovlandsvatnet v. Espedalselva 32VLN x EIØ: Eikeskogvatnet nordøst 32VLP x EIV: Eikeskogvatnet nordvest 32VLP x Guddalselva v/åsane Lok 1 32VLN x Tjøredalselva Lok 2 32VLN x Guddalselva v/harefossen Lok 7 32VLN x Trollefoss Lok 1 32VLP x Svinevikselva Lok 11 32VLN x 3

4 2 Vannkjemi Forfattere: Randi Saksgård 1 og Ann Kristin Lien Schartau 2 1 Norsk institutt for naturforskning, Postboks 5685 Sluppen, 7485 Trondheim 2 Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo 2.1 Innledning Store deler av Flekke og Guddalsvassdraget kalkes ved kontinuerlig drift av to kalkdoserere, en i hovedstrengen ved Tuland og en i Espedalselva, samt ved innsjøkalking og utlegging av skjellsand i utvalgte sideelver i enkelte år. Kalkdosererne ble satt i drift våren 1997 med full drift fra samme høst. I 1998 ble deler av nedbørsfeltet til Hovlandselva kalket ved terrengkalking. Den vannkjemiske overvåkingen i Flekke og Guddalsvassdraget har pågått siden januar Stasjonsutvalget er endret flere ganger; mest omfattende endringer ble gjort i 22 og i 26. Siden juli 26 har den vannkjemiske overvåkingen omfattet 7 stasjoner. Fra 29 rapporteres i tillegg Svinevikselva (Lok 11) som en del av vannkjemikontrollen (figur 2.1, tabell 1.2). Det ble lagt ut skjellsand i denne elva tidlig på 199-tallet. Det er usikkert hvorvidt Svinevikselva fortsatt er noe påvirket av kalking, men dersom kalkingen har opphørt bør det vurderes å ta elven inn som en fremtidig ukalket referanse. Overvåkingen i 21 dokumenterer vannkvaliteten i vassdraget som helhet, og driften av kalkdosererne spesielt. Analysene for vannkjemikontrollen ble i 21 utført av VestfoldLAB AS, mens Analysesenteret i Trondheim utførte analysene for effektkontrollen. Flekke og Guddalsvassdraget Teiknforklaring Laksens vandringsstopp Figur 2.1. Stasjonsnett for vannkjemisk overvåking i Flekke og Guddalsvassdraget. 4

5 2.2 Resultater og diskusjon Vannkjemisk måloppnåelse Vannkvalitetsmålet for Flekke og Guddal ble i 21 endret, fra et ph mål som varierte gjennom året til ph 6,2 som gjelder for hele året i den anadrome delen av vassdraget. Vassdraget har mange store innsjøer, noe som gjør at det er vanskelig å oppnå et vannkvalitetsmål som varierer over året. I tillegg er vassdraget noe humøst og en regner med at ph 6,2 derfor sikrer en tilstrekkelig god vannkvalitet for laks. Målingene fra både effektkontrollen og vannkjemikontrollen i 21 viser i lengre perioder lavere ph-verdier enn det som er satt som mål for vassdraget (figur 2.2, vedlegg A). Nederst i vassdraget v/trollefoss (Lok 1) var 19 % av målingene under 6,1 og ved Harefossen (Lok 7) var 18 % av ph-målingene tilsvarende under målet (figur 2.2, vedlegg A). Doseringsanlegget ved Tuland ble utsatt for sabotasje i september 21 og kalkingen ble utført manuelt frem til i desember. Dette kan forklare de lave ph-målingene på høsten. Enkelte prøver ved Trollefoss hadde imidlertid svært høye ph-verdier sammenlignet med det som er målt tidligere ved denne stasjonen (figur 2.3). På tre tidspunkt (3. mai, 1. og 15. november) lå ph- verdiene målt for effektkontrollen,3-,9 ph-enheter under tilsvarende målinger for vannkjemikontrollen. Med utgangspunkt i vannkjemikontrollens data var vannkvaliteten i den anadrome delen av vassdraget i 21 ikke helt tilfredsstillende i forhold til målet. Vannkvaliteten i 21 Kalkingen av Flekke og Guddalsvassdraget har ført til en generell bedring av vannkvaliteten i hovedstrengen nederst i vassdraget (Lok 7 og 1) (figur 2.3). I den delen av hovedstrengen som kalkes kontinuerlig var gjennomsnittlig ph 6,3 i 21 (tabell 2.1). Nedstrøms kalkdosererne i Espedalselva (Lok 9) og ved Tuland (Lok 4) var det periodevis mindre tilfredsstillende vannkvalitet i 21, spesielt i Espedalselva (figur 2.4). Størst variasjon i ph ble, som tidligere, målt på lokalitetene rett nedstrøms kalkdosererne (Lok 4 og 9) (figur 2.4). Variasjon i vannkjemi oppstrøms doserer i Espedalselva (Lok 9b) var mindre utpreget i 21 sammenlignet med tidligere år. Målingene fra Svinevikselva (Lok 11) viste stor variasjon i ph gjennom året, mellom 5,1 og 9,1, med et årsgjennomsnitt på 5,6. Ved Harefossen (Lok 7, effektkontrollen) varierte ph i 21 mellom 6,1 og 6,6 med et gjennomsnitt på 6,3 (figur 2.3, tabell 2.1). Total konsentrasjon av aluminium (Tot-Al) varierte mellom 76 og 172 μg/l med et årsgjennomsnitt på 113 μg/l, mens uorganisk monomert aluminium (Um-Al) varierte omkring 6 μg/l. ANC varierte mellom 37 og 74 μekv/l med et gjennomsnitt på 53 μekv/l for 21 (tabell 2.1, vedlegg A). Ved Trollefoss (Lok 1) varierte ph i 21 mellom 6, og 6,5 med et gjennomsnitt på 6,2 (figur 2.3, tabell 2.1). Målinger av ulike aluminiumsfraksjoner ved Trollefoss i 21 viser gjennomsnittsverdier for Tot-Al og Um-Al på hhv. 113 og 6 μg/l (tabell 2.1, vedlegg A). Høyeste verdi for Um-Al var på 8 μg/l, både ved Harefossen og ved Trollefoss (vedlegg A). Dette indikerer at vannkjemien er tilfreds stillende for laksebestanden (se Direktoratsgruppa vann direktivet, 29). Målinger av totalt organisk karbon (TOC) og næringssaltene fosfor (Tot-P) og nitrogen (Tot-N) viser at Flekke og Guddalsvassdraget er moderat humuspåvirket og næringsfattig. TOC-verdiene målt i 21 varierte mellom 2,6 og 4,9 mg C/l ved Hare fossen (tabell 2.1). Innholdet av Tot-P varierte mellom 3,3 og 6,5 μg/l med et årsgjennomsnitt på 4,9 μg/l (vedlegg A), og var på nivå med året før. Tot-N varierte i 21 mellom 12 og 26 μg/l og årsgjennomsnittet var 184 μg/l (vedlegg A). Konsentrasjonene av næringssalter var noe høyere nederst i vassdraget, ved Trollefoss, og vesentlig lavere i øvre del av vassdraget, i Tjøredalselva (vedlegg A). Dette indikerer at vassdraget er noe påvirket av jordbruksvirksomhet i nedre del av nedbørfeltet. Driftskontroll av kalkdoseringsanleggene De stasjonene som er knyttet til driften av kalkdoseringsanleggene er 3, 4, 9b og 9. Oppstrøms kalkdosereren ved Tuland (Lok 3), varierte ph mellom 5,5 og 6,1 med et årsgjennomsnitt på 5,7 (figur 2.4, tabell 2.1). Verdiene ligger innenfor det som er målt siden overvåkingen startet i Nedstrøms kalkdosereren (Lok 4) varierte ph mellom 5,9 og 8,8 med et årsgjennomsnitt på 6,4 (figur 2.4, tabell 2.1). Kalsiumkonsentrasjonen varierte her mellom,5 og 9,3 mg/l (tabell 2.1). Høye verdier av ph og kalsium er også målt tidligere, og skyldes sannsynligvis ufullstendig oppløsning av kalken og/eller ufullstendig innblanding av kalket vann på prøvestasjonen. Oppstrøms kalkdosereren i Espedalselva (Lok 9b) var det til tider svært surt, og ph varierte mellom 5,1 og 6, med et årsgjennomsnitt på 5,4 (figur 2.4, tabell 2.1). Variasjonen gjennom året var imidlertid mindre utpreget sammenlignet med tidligere. ph nedstrøms kalkdosereren (Lok 9) varierte mellom 5

6 Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk), totalt aluminium (Tot-Al), giftig aluminium (Um-Al), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Flekke og Guddalsvassdraget i 21. Nr Stasjon ph Ca Alk Tot-Al Um-Al TOC ANC mg/l μekv/l μg/l μg/l mgc/l μekv/l 2 Tjøredalselva Mid 5,5, ,8 19 Min 5,22, ,8 7 Maks 6,33, , 45 3 Tuland, oppstrøms Mid 5,74,51 Min 5,46,19 Maks 6,12 1,28 4 Tuland, nedstrøms Mid 6,43 2,12 Min 5,85,52 Maks 8,81 9,25 7 Harefossen Mid 6,26 1, ,6 53 Min 6,6, ,6 37 Maks 6,56 1, ,9 74 9b Espedal, oppstrøms Mid 5,44,43 Min 5,5, Maks 5,98 1,24 9 Espedal, nedstrøms Mid 6,91 7,86 Min 5,95,45 Maks 9,53 35,4 1 Trollefoss Mid 6,19 1, ,8 52 Min 5,96, ,8 4 Maks 6,54 1, , Svinevikselva Mid 5,58,7 Min 5,5, Maks 9,7 5,99 6, og 9,5 med et årsgjennomsnitt på 6,9 (figur 2.4, tabell 2.1). I de to siste årene har ph-målingene ved denne lokaliteten vært til dels svært høye og variable. Noen av endringene kan tilskrives skifte i vannprøvetaker og prøvested. Også tidligere er det målt store variasjoner i ph på denne lokaliteten. Langtidsutvikling i vannkvaliteten I perioden har vannkvaliteten i den delen av vassdraget som ikke er kontinuerlig kalket kun vært overvåket på en stasjon i øvre del av vassdraget. Tjøredalselva (Lok 2) har vært overvåket i og deretter fra juli 26. Tjøredalselva har generelt hatt den sureste vannkvaliteten med ph-verdier periodevis under 5, og høye konsentrasjoner av aluminium (Schartau & Saksgård 22). I denne delen av nedbørsfeltet har det ikke vært noen kalking siden 23 og lokaliteten må nå kunne betraktes som en ukalket referanse. ph-målingene fra Tjøredalselva i perioden og fra er på samme nivå, mens ph i 21 ligger gjennomgående noe høyere (figur 2.5). Konsentrasjonen av Um-Al i 21 varierer omkring 14 μg/l (tabell 2.1) og indikerer at vannkvaliteten periodevis kan være kritisk for ørret og andre forsuringsfølsomme organismer (se Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 29). Sammenlignet med de to foregående årene er likevel konsentrasjonene av giftig aluminium gjennomgående noe lavere i 21. I Guddalselva (overvåket fram til juli 26) er det også periodevis målt lave ph-verdier (<5,5) (figur 2.5) og konsentrasjoner av totalt aluminium (Tr-Al/Tot-Al) på over 2 μg/l. I Svinevikselva (Lok 11) er det stor variasjon i ph både gjennom året og mellom år (figur 2.5). Årsgjennomsnittet for ph i Svinevikselva har gått ned fra omkring 6, i 21 og 22 til 5,5 og 5,6 i hhv. 29 og 21. Aluminiumskonsentrasjoner er ikke målt ved denne stasjonen. 6

7 Kalking av Guddalsvassdraget med kontinuerlig drift av kalkdosereren ved Tuland har ført til en bedring av vannkvaliteten i nedenforliggende deler av vassdraget. Fra en ph på omkring 5,5 gjennom hele 1996 skjedde det en betydelig økning til i underkant av 6,5 fra våren 1997, både på Lok 7 og Lok 1 (figur 2.3). I de seks siste årene har det imidlertid vært en dårligere vannkvalitet med noe større varia sjon i ph, og høyere aluminiumskonsentrasjoner ved Trollefoss, spesielt gjelder dette totalt aluminium, men også Um-Al viser noen forhøyede verdier. Dette kan skyldes at effekten av terrengkalkingen i nedbørfeltet til Hovlandselva er i ferd med å avta. I likhet med lokalitetene oppstrøms dosererne og Tjøredalselva tyder målingene på en jevnere og noe bedre vannkvalitet i de to siste årene, særlig sammenlignet med de to årene før 29. Etter at kalkingen av Flekke og Guddalvassdraget kom i gang er det et fåtall verdier av Um-Al over 1 μg/l (figur 2.3), som er satt som klassegrense god/moderat for sjøoverlevelse av smolt (Direktoratsgruppa vanndirektivet, 29). ph 7,4 Harefossen Trollefoss ph-mål 7,2 7, 6,8 6,6 6,4 6,2 6, 5,8 jan. feb. mars apr. mai juni juli aug. sep. okt. nov. des. Figur 2.2. Variasjon i ph på lokaliteter som representerer anadrom strekning i Flekke og Guddalsvassdraget, Sogn og Fjordane, i 21. Data fra vannkjemikontrollen. ph Tot-Al (μg/l) Um-Al (μg/l) 7,5 Harefossen Trollefoss 7, 6,5 6, 5,5 5, 4, ph ph Tuland oppstrøms nedstrøms 9,5 9, 8,5 8, 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, jan. feb. mars apr. mai juni juli aug. sep. okt. nov. des. Espedalselva 1, 9,5 9, 8,5 8, 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 jan. feb. mars apr. mai juni juli aug. sep. okt. nov. des. 21 Figur 2.4. ph oppstrøms og nedstrøms kalkdosererne ved Tuland (Lok 3 og 4) og i Espedalselva (Lok 9b og 9) i Flekke og Guddalsvassdraget, Sogn og Fjordane, i 21. Data fra vannkjemikontrollen. ph Guddalselva Tjøredalselva Svinevikselva 9, 8,5 8, 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4, Figur 2.3. ph, totalt aluminium (Tot-Al/Tr-Al) og uorganisk monomert aluminium (Um-Al) på anadrom strekning, Harefossen (Lok 7) og Trollefoss (Lok 1), i Flekke og Guddalsvassdraget, Sogn og Fjordane, i periodene ph er i perioden analysert ved NINA, og for perioden er data fra vannkjemikontrollen. Tot-Al ble fram til og med 1999 målt som totalt syrereaktivt aluminium (Tr-Al). Pil angir tidspunkt for når vassdraget ble anslått fullkalket. Figur 2.5. ph i Guddalselva (Lok 1) i perioden 1996 og frem til og med juni 26, i Tjøredalselva (Lok 2) i perioden og juli og i Svinevikselva (Lok 11) i perioden 21-21, Flekke og Guddalsvassdraget, Sogn og Fjordane. 7

8 3 Fisk Forfatter: Sven-Erik Gabrielsen Medarbeider: Bjørnar Skår LFI Uni Miljø, Thormøhlensgate 49, 56 Bergen 3.1 Innledning Overvåkingen av ungfisktettheter på den lakseførende strekningen i Flekke og Guddalsvassdraget startet i I tillegg har tilsvarende undersøkelser vært utført i 1993 i regi av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og av LFI (Raddum 1995). Ved undersøkelsene i 1993 og senere er det funnet både laks og aure i vassdraget. I perioden 2-22 omfattet undersøkelsene også forekomst av ungfisk av laks og aure i innsjøene (Gabrielsen & Barlaup 23). Her sammenstilles resultater angående tettheter av ungfisk funnet i 21 med tidligere års resultater. Overvåking av ungfisk Totalt sju stasjoner fordelt på den lakseførende strekningen er undersøkt. Stasjonsnettet for det elektriske fiske er vist i figur 3.1. Fisket ble utført i oktober 21. Primærdata er gitt i vedlegg B. Rognplanting For å styrke laksebestanden i vassdraget er det blitt tilbakeført øyerogn fra genbanken i Eidfjord og fra lokalt klekkeri i Flekke. Rogna er blitt fordelt på flere stasjoner; utløp Hovlandsvatnet (22-25), utløp Breidvatnet (22-24), innløp Rennestraumsvatnet (23-24) og oppstrøms lakseførende strekning i Skorselva (NVE nr. 82. BA) i 24 og 25. I tillegg er det blitt satt ut startforingsklare lakseyngel oppstrøms lakseførende strekning i Skorselva og i Guddalselva (NVE nr. 82.Z). For en oversikt over utsettingene i vassdraget fram til og med 28 henvises det til DN-Notat I 29 ble det ikke satt ut plommesekkyngel eller plantet rogn. I 21 ble det satt ut 9 og 12 5 startforingsklare lakseyngel i hhv. Skorselva og Guddalselva, til sammen 21 5 lakseyngel. Flekke og Guddalsvassdraget Teiknforklaring Figur 3.1. Stasjonsnett for overvåking av ungfisk i Flekke og Guddalsvassdraget. 8

9 3.2 Resultater og diskusjon Ungfisktettheter i hovedvassdraget Laks Den naturlige rekrutteringen til laksebestanden var relativt lav i perioden før kalkingen ( ) med under sju ensomrig laks pr. 1 m 2 for de 5 undersøkte stasjonene i hovedelva. Siden 1998 er det funnet ensomrig laks på samtlige stasjoner i hovedelva. I perioden etter 1998 er det også blitt registrert en klar økning i tetthetene av ensomrig laks, noe som tilsier at den naturlige rekrutteringen til laksebestanden har økt i perioden (figur 3.2 og figur 3.3). Økningen er størst på stasjonene 1 til 3 som ligger i hovedløpet oppstrøms Hovlandsvatnet (figur 3.2). Tettheten av ensomrig laks i 21 var 36 individer pr. 1 m 2. På stasjonene i utløpet av Hovlandsvatnet og Breidvatnet er det også blitt registrert økte tettheter av ensomrig laks (figur 3.3). Dette gjelder spesielt i 24 da det ble registrert et gjennomsnitt på ca. 35 ensomrig laks på disse to stasjonene. Trolig stammer en del av disse laksene fra rognplantingen eller som følge av et nytt gyteområde som ble etablert på utløpet av Hovlandsvatnet våren 25. Den økende tettheten av ensomrig laks fra og med 1998 gjenspeiles tildels i høyere tettheter av eldre laks, både i hovedløpet oppstrøms Hovlandsvatnet (figur 3.2) og på stasjonene på utløpet av hhv. Hovlandsvatnet og Breidvatnet (figur 3.3). Tettheten av eldre laks har imidlertid ikke vist en like markert økning som tetthetene av årsyngel. Generelt er tetthetene av både ensomrig og eldre laks langt høyere på de tre stasjonene i hovedløpet oppstrøms Hovlandsvatnet enn på stasjonene på utløpet av henholdsvis Hovlandsvatnet og Breidvatnet. Antall laks fanget og bestandstetthet på ulike stasjoner, er vist i tabell 3.1. Tidligere undersøkelser i vassdraget har vist at laksen bruker innsjøene som oppvekstområder. I 22 utgjorde laks hele 54 % av fangstene på 12 mm garn i strandsonen og 53 % av fangstene på et elektrisk fiske. Innsjøene utgjør et relativt stort areal av den lakseførende strekningen, og det er derfor trolig at laks som vokser opp i innsjøene gir et betydelig bidrag til den totale smoltproduksjonen av laks i Flekke og Guddalsvassdraget (Gabrielsen & Barlaup 23). Aure Gjennomsnittlige tettheter av ensomrig aure på de 5 stasjonene i hovedelva i perioden har vært relativt stabil sammenlignet med tettheter av ensomrig laks (figur 3.2 og figur 3.3). Unntaket er på de to nederste stasjonene i 1997, da det ble funnet en høy gjennomsnittlig tetthet (figur 3.3). Gjennomsnittlige tettheter av eldre aure på de 5 stasjonene har også vært relativt stabil i perioden sammenlignet med tettheter av eldre laks. Imidlertid anes det en nedgang av eldre aure i denne perioden, spesielt for stasjonene 1-3. Antall aure fanget og bestandstetthet på ulike stasjoner, er vist i tabell 3.1. Antall fisk pr. 1 m 2 Antall fisk pr. 1 m Laks Kalking + Eldre Aure Kalking + Eldre Figur 3.2. Gjennomsnittlige tettheter av laks og aure (med konfidensintervall) på de tre øverste stasjonene (st. 1-3) i hovedvassdaget i Flekke og Guddalsvassdraget i perioden 1995 til 21. 9

10 Tabell 3.1. Antall laks og aure fanget og bestandstetthet på ulike stasjoner i Flekke og Guddalsvassdraget høsten 21. KI er Konfidensintervall. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/1m 2 Aure N/1m 2 Laks Aure + eldre + eldre ,4 1,1 14, 5, , 12,3 3,1 8, ,1 22,2 1, 2,2 sum Tetthet 1 (± KI) 38,2 ± 11, 14,8 ± 1,6 6, ±,9 5,1 ± 1,6 Tetthet 2 (± KI) 35,8 ± 9,9 14,9 ± 7,3 6, ± 7,9 5,2 ± 3, , 2, 5,3 14, ,6 34,9 2,6 1, Sum Tetthet 1 (± KI) 46,2 ± 13,8 27,9 ± 3,8 14,4 ± 3,2 12, ± -- Tetthet 2 (± KI) 51,3 ± 56,3 27,5 ± 14,6 13, ± 15, 12,4 ± 4, ,8 23,3 4, 19, ,2 9, 1,2 8,3 Sum Tetthet 1 (± KI) 16,5 ± 4,5 16,6 ± 3, 6,9 ± 3,1 14,9 ± 6, Tetthet 2 (± KI) 16,5 ± 3,3 16,2 ± 14, 7,1 ± 6,1 13,7 ± 1,5 Antall fisk pr. 1 m 2 Antall fisk pr. 1 m Laks Kalking + Eldre Aure + Eldre 2 Kalking Figur 3.3. Gjennomsnittlige tettheter av laks og aure (med konfidensintervall) på de to nederste stasjonene (st. 6 og 7) i hovedvassdaget i Flekke og Guddalsvassdraget i perioden 1995 til Ungfisktettheter i Hovlands- og Espedalsbekken Laks Det er for overvåkingsperioden registrert økende tettheter av ensomrig og eldre laks i sidebekkene. Spesielt i perioden ble det registrert svært høye tettheter med over 1 ensomrig (+) laks pr. 1 m 2 og over 9 eldre laks pr. 1 m 2 (figur 3.4). Det er ikke blitt satt ut laks i sidebekkene siden 22, og de høye gjennomsnittlige tetthetene av ensomrig laks funnet i årene 23 til 21 stammer derfor fra naturlig rekruttering. I 21 ble det registrert et snitt på 51,3 ensomrig laks pr. 1 m 2. Tetthetene av eldre laks viser en nedgang etter at utsettingene stanset, men tetthetene er fremdeles høy og i 21 var gjennomsnittet på 27 eldre laks. Aure Gjennomsnittlige tettheter av ensomrig aure i sidebekkene i overvåkingsperioden har vært relativt stabile sammenlignet med tettheter av laks. Imidlertid er det registrert en gradvis redusert tetthet av aure i løpet av overvåkingsperioden, og generelt er 1

11 tetthetene i de siste årene for både ensomrig og eldre aure de laveste for hele overvåkingsperioden (figur 3.4). Imidlertid viser registreringene i de to siste årene en økning for både ensomrige og eldre aure. et lavt antall startforingsklare lakseyngel (9) i 21. Gjennomsnittlige tettheter av ensomrig aure pr. 1 m 2 har variert fra 5 til 38 individer pr. 1 m 2. Tilsvarende har de gjennomsnittlige tetthetene av eldre aure vært under 1 individer pr. 1 m 2 i samme periode (figur 3.5B). Antall fisk pr. 1 m 2 Antall fisk pr. 1 m Laks + Eldre Aure + Eldre Figur 3.4. Gjennomsnittlige tettheter av laks og aure (med konfidensintervall) på stasjonene i Hovlandsbekken og i Espedalsbekken (st. 4 og 5) i Flekke og Guddalsvassdraget i perioden 1995 til Rognplanting Elektrisk fiske oppstrøms lakseførende strekning i Antall fisk pr. 1 m 2 Antall fisk pr. 1 m 2 A) Laks B) Aure Laks > + Laks År + aure > + aure År Figur 3.5. Gjennomsnittlige tettheter (med standard avvik) av A) laks og B) aure fanget på stasjonene i Skorselva oppstrøms lakseførende strekning i Flekke og Guddalsvassdraget i perioden 24 til 21. For å styrke laksebestanden i Flekke og Guddalsvassdraget er øyerogn fra genbanken i Eidfjord tilbakeført til vassdraget. Det er i perioden lagt ut om lag 1 74 rogn eller plommesekkyngel. Det ble ikke lagt ut rogn eller satt ut plommesekker i 29. Skorselva Det ble opprettet to kvantitative elektriske fiskestasjoner i Skorselva. De gjennomsnittlige tetthetene for ensomrig laks har vært over 2 individer pr. 1 m 2, men i 27 og 28 var tetthetene på hhvs. 2,5 og 1,3 individer pr 1 m 2 (figur 3.5A). Siden det ikke ble lagt ut rogn eller satt ut startforingsklare yngel i Skorselva 29, ble det heller ikke fanget ensomrig laks i denne sideelven høsten 29. De gjennomsnittlige tetthetene for eldre laks har i de fleste år vært over 2 individer pr. 1 m 2 (figur 3.5A). Nedgangen i 21 skyldes at det ikke ble satt ut ensomrige laks i 29 og at det ble satt ut Guddalselva Det er bare blitt satt ut startfôringsklare yngel i Guddalselva og resultatene fra det elektriske fiske baserer seg kun på en overfisking på en lokalitet i perioden Det ble avfisket et 5 m 2 stort område. Antallet laks fanget er vist i tabell 3.2. Som for Skorselva, tyder resultatene på at Guddalselva er egnet for utsettinger av startforingsklare yngel. Det ble ikke satt ut startforingsklare yngel i 29, mens det i 21 ble satt ut 12 5 stykker. 11

12 . Tabell 3.2. Antall ensomrig og eldre laks fanget på et 5 m 2 stort areal i Guddalselva i perioden År Antall Antall ensomrig laks (+) eldre laks (>+) Fangststatistikk Den offisielle fangststatistikken for Flekke og Guddals vassdraget går tilbake til 19. Det er ikke blitt skilt på sjøaure og laks i fangstene før Statistikken før 195 er mangelfull, men viser at fangstene var relativt lave. Den høyeste fangsten som har vært innrapportert før 195 var på 722 kilo i Gjennomsnittlig fangst i perioden for de årene det ble rapportert inn fangster var på 129 kilo (Std = 156). I perioden etter 195 og frem til 21 har fangstene av både sjøaure og laks variert mye. Fangstene var relativt gode på 5 og 6-tallet, lavere i perioden fra 197 til slutten av 9-tallet, men har så økt kraftig fra slutten av 9-tallet. Fangsten i 21 er den høyeste innrapporterte fangsten av sjøaure og laks for hele denne perioden med 1886 kilo. Årsaken til nedgangen i fangstene på 8 og 9-tallet skyldes at vassdraget ble utsatt for forsuring, noe som førte til fullkalking i Dette tiltaket, sammen med gjennomførte kultiveringstiltak, har resultert i relativt stabile og gode fangster igjen. Laks I følge den offisielle fangststatistikken for Flekke og Guddalsvassdraget ble det i gjennomsnitt fanget 16 kilo (Std = 126) laks pr. år på sportsfiske i perioden før kalkingen ( ), mens det i perioden etter kalkingen ( ) i gjennomsnitt er blitt fanget 17 kilo. Det ble ikke innrapportert fangst av laks i 1977, mens den høyeste fangsten så langt er innrapportert i 21 med 1828 kilo laks (figur 3.6). Sjøaure I følge den offisielle fangststatistikken for Flekke og Guddalsvassdraget ble det i gjennomsnitt fanget 22 kilo (Std = 3) sjøaure pr. år på sportsfiske i perioden før kalkingen ( ), mens det i perioden etter kalkingen ( ) i gjennomsnitt er blitt fanget 54 kilo. Det er ikke registrert fangster av sjøaure i den offisielle fangststatistikken i årene 1973, 1974, 1975, 1977, 1991 og i 1992, mens den høyeste fangsten så lang er innrapportert i 1993 med 118 kilo sjøaure (figur 3.6). Fangst i kg Start kalking Laks Sjøaure År Figur 3.6. Offisiell fangststatistikk for laks og sjøaure i Flekke og Guddalsvassdraget i perioden ( 12

13 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemi Vannkvalitetsmålet for lakseførende deler av Flekke og Guddalsvassdraget er ph 6,2 gjennom hele året. Vannkvaliteten på den anadrome strekningen var i perioder av 21 ikke helt tilfredsstillende i forhold til dette målet. Målingene fra både effektkon trollen og vannkjemikontrollen i 21 viser periodevis lavere ph-verdier enn det som er satt som mål for vassdraget, spesielt gjennom vår og høst. Nederst i vassdraget v/trollefoss (Lok 1) var 19 % av målingene under ph 6,1 og ved Harefossen (Lok 7) var 18 % av ph-målingene tilsvarende under målet. De lave ph-verdiene på høsten kan ha sammenheng med manuell utdosering av kalk på denne tiden av året (se nedenfor). I 27 og 28 ble det ved Trollefoss målt verdier ned mot ph 5,5 i smoltifiseringsperioden. Dette indikerer at vannkvaliteten i Flekke og Guddalsvassdraget i perioder kan være kritisk for overlevelse av forsuringsfølsomme organismer i vassdraget. I perioden var vannkvaliteten dårligere med en større variasjon i ph, og høyere aluminiumskonsentrasjoner, spesielt ved Trollefoss, sammenlignet med tidligere år. Dette kan skyldes at effekten av terrengkalkingen i nedbørfeltet til Hovlandselva er i ferd med å gå ut, noe som bekreftes av at det i 27 ble registrert forsuringsskader på bunndyr i denne delen av vassdraget, (Halvorsen, 28). I de to siste årene har imidlertid variasjonen i ph vært mindre utpreget og de målte verdiene av giftig aluminium (uorganisk monomert Al) var lave. Hovedkonklusjonen fra utkast til ny revidert kalkingsplan for Flekke og Guddal er at den største vannkjemiske trusselen er sure sideelver på anadrom strekning. Overvåkingsdataene gir ikke grunnlag for å vurdere hvorvidt det er noen naturlige endringer i forsuringssituasjonen i vassdraget. Imidlertid var ph på den ukalkete stasjonen i Tjøredalselva høyere i 21 enn det som er målt tidligere. 4.2 Fisk I overvåkingsperioden ( ) er det registrert økt naturlig rekruttering av laks i vassdraget, og fra 1998 synes rekrutteringen å ha vært relativt god. De høyeste tetthetene ble funnet på den øverste delen av lakseførende strekning fra Hovlandsvatnet og opp til Harefossen. Denne strekningen har de viktigste gyteområdene for laks i vassdraget. Siden 1999 er det funnet ensomrig laks på samtlige stasjoner. Tetthetene av laks i sidebekkene Hovlandsbekken og Espedalsbekken har vært svært høye. Utsettinger har bidratt til dette resultatet. I de siste årene er det ikke satt ut fisk og høye tettheter av årsyngel funnet siden høsten 23 viser at laksen går opp i sidebekkene for å gyte. I tillegg har tidligere undersøkelser i vassdraget vist at laksen bruker innsjøene som oppvekstområder. I overvåkingsperioden er de registrerte tetthetene av aure generelt mer stabile enn for laks. Imidlertid anes det en nedgang av tetthetene av eldre aure, spesielt på stasjonene oppstrøms Hovlandsvatnet. For å styrke laksebestanden i Flekke og Guddalsvassdraget er fargemerket øyerogn fra genbanken i Eidfjord ført tilbake til vassdraget. Det er til nå tilbakeført om lag 1 74 øyerogn og plommesekkyngel. Etterfølgende kontroll av rognoverlevelse og gjenfangster av fargemerket yngel tilsier at rognplantingen og utsetting av startfôringsklare yngel fungerer etter hensikten. Siden 24 er områder oppstrøms lakseførende strekning blitt benyttet for rognplanting og utsetting av startfôringsklare yngel. Undersøkelser av tetthetene av eldre laks på disse områdene, tilsier en betydelig økt produksjon av laks i vassdraget. Ved å ta i bruk områder oppstrøms lakseførende strekning, kommer denne produksjonen av laks i tillegg til den naturlige produksjonen i lakseførende strekning. Fangststatistikken viser en svært positiv utvikling for fangstene av laks med 1828 kg tatt i 21 som foreløpig høyeste fangst. Fangstene av sjøaure har derimot holdt seg på et relativt stabilt lavt nivå. 13

14 4.3 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Vannkvaliteten nedstrøms doserer i Espedalen var i perioder dårlig. Dårlig og varierende vannkvalitet i Espedalselva kan skyldes periodevis tekniske problemer ved dosereren. Dårlig vær med mye regn og vind gjør at fuktighet trenger seg inn i dosereren og kalken klumper seg. Det er imidlertid ikke rapportert om driftproblemer ved denne dosereren i 21. Dosereren ved Tuland ble utsatt for sabotasje i september 21 og stod frem til starten av desember. I denne perioden ble utdosering av kalk utført manuelt. Resultater fra overvåkingen i 21 indikerer at videre kalkkutt ikke bør gjennomføres uten en nærmere vurdering. Revidert kalkingsplan for vassdraget er nå utarbeidet av NIVA (Garmo mfl. 21). Det anbefales at det gjøres tiltak for å sikre stabilt god vannkvalitet i Hovlandselva og Espedalselva. Blant forslagene her er terrengkalking av Hovlandsfeltet og Espedalsfeltet. Et alternativ er kontinuerlig dosering av kalk i både Hovlandselva og Espedalselva. 5 Referanser Bohlin, T., H. Stellan, T.G. Heggberget, G. Rasmussen & S.J. Saltveit Electrofishing-Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: Direktoratet for naturforvaltning 29. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i 29. Notat Direktoratsgruppa Vanndirektivet. 29. Veileder 1:29. Klassifisering av miljøtilstand i vann. DNMI 211. Nedbørhøyder for 21 fra meteorologisk stasjon Bulken, samt normalperioden Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Gabrielsen, S-E. & B. T. Barlaup 23. Overvåking av fisk i Flekke-Guddalsvassdraget. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 22. DN - Notat 23-3, s Garmo, Ø, A., Hindar, A. & Kroglund, F. 21. Reviderte kalkingsplaner for Guddalsvassdraget og Høyangervassdraget. NIVA Rapport L.Nr sider Halvorsen, G.A. 28. Overvåking av bunndyr i Flekke-Guddalsvassdraget. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 27. DN- Notat Hindar, A., Kroglund, F., and Skiple, A. (1995) Kalkingsplan for Guddalsvassdraget i Sogn og Fjordane, p 2, NIVA-rapport OR-3388, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo. NVE 211. Vannføring ved NVE-stasjonen Nautsundvatn i 21. Norges vassdrags- og energiverk, Hydrologisk avdeling, Oslo. Raddum, G.G Undersøkelser av laks, aure og bunndyr i Guddalsvassdraget. Lab. for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, Zoologisk Inst., Universitetet i Bergen. Rapport nr. 87 Schartau, A.K. & Saksgård, R. 22. Flekke og Guddalsvassdraget, Vannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter i DN-notat 22-1:

15 Vedlegg A. Vannkjemi 21 Flekke og Guddal 21. Lok. 2 Tjøredalselva (prøver analysert ved Analysesenteret i Trondheim) Prøvedato Kond ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Tot-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot P Tot N ms/m μekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μgn/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l mgc/l μekv/l μg/l μg/l , 5,6 11,54,27 2,15,19 1,38 3, ,2 12 4, ,8 5,53 5,41,26 2,24,17 1,2 3, , 15 2, ,3 5,44 6,22,16 1,5,21,96 2, ,8 8 2, ,2 5,39 4,18,15 1,36,18,9 1, ,1 1 2, ,4 5,26 2,18,16 1,44,18,84 2, ,6 1 3, ,37 5, ,4 5,32 2,19,18 1,55,18,93 2, ,1 7 1, ,9 6,33 35,94,26 2,7,27 1,11 3, ,1 45 5, ,3 6,8 26,23,17 1,54,1,81 2,3 < ,2 2 2, ,4 5,79 12,3,19 1,61,19,96 2,16 < ,4 24 4, ,2 5,77 14,34,18 1,44,13,96 1, ,6 27 4, ,3 5,75 19,42,2 1,48,18,93 1, , 35 4, ,3 5,51 1,27,18 1,39,15,87 1, , 22 2, ,2 5,22 1,17,17 1,33,15,69 1, ,6 18 2, ,5 5,3 3,26,22 1,74,16,87 2, ,1 16 2, ,8 5,58 12,52,28 2,,21 1,44 3, ,8 22 1,9 12 Snitt 1,5 5,5 1,34,2 1,66,18,99 2, ,8 19 3, 152 St.avvik,3,31 9,2,4,31,4,21, ,8 1 1,1 29 Median 1,4 5,52 8,27,18 1,54,18,93 2, ,6 18 2,5 16 Min 1,2 5,22 1,17,15 1,33,1,69 1,71 < ,8 7 1,6 11 Maks 2, 6,33 35,94,28 2,24,27 1,44 3, , 45 5, 2 15

16 Flekke og Guddal 21. Lok. 3 Tuland oppstrøms doserer (prøver analysert ved VestfoldLAB AS) Flekke og Guddal 21. Lok. 4 Tuland nedstrøms doserer (prøver analysert ved VestfoldLAB AS) Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,3 6,12 1, , 5,73, ,1 5,99, ,9 5,77, ,1 5,84, ,5 5,73, ,2 5,67 1, ,7 5,54, ,2 5,46, ,3 5,49, , 5,75, ,2 5,53, ,4 5,56, ,8 5,5, ,3 5,57, ,4 6,7, ,2 5,86, ,1 6,7, ,2 6,11, ,2 5,91, ,3 5,99, ,3 5,8, ,2 5,7, ,2 5,83, ,32 5,6, ,2 5,77, ,99 5,64, ,3 5,97, ,4 5,95, ,3 5,57, ,5 5,95, ,2 5,86, ,9 5,96,73 Snitt 1,52 5,74,51 St.avvik,42,2,28 Median 1,3 5,77,43 Min,99 5,46,19 Maks 2,5 6,12 1,28 Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,6 6,73 2, ,8 6,63 2, ,8 6,15 2, ,4 6,25 2, ,5 6,51 2, ,9 6,47 2, ,7 6,32 2, ,8 5,96, ,4 6,6 1, ,5 6,55 1, ,7 7,19 2, ,6 6,65 1, ,9 6,7 1, ,6 6,17 2, ,6 6,65 1, ,5 7,7 2, ,6 6,54 1, ,7 6,81 1, ,6 6,99 3, , 6,43 2, ,4 7,32 2, , 6,88 2, ,4 6,13, ,4 6,26, ,72 8,81 9, ,4 6,2, , 5,85, ,9 6,52 1, ,5 6,25, ,3 6,3, ,8 6,38 1, ,5 6,77 3, ,1 8,45 4,61 Snitt 2,14 6,43 2,12 St.avvik,74,61 1,59 Median 1,9 6,54 2,4 Min 1, 5,85,52 Maks 4,1 8,81 9,25 16

17 Flekke og Guddal 21. Lok. 7 Guddalselva ved Harefossen (målområde 1), (prøver analysert ved Analysesenteret i Trondheim) Prøvedato Kond ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Tot-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot P Tot N ms/m μekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μgn/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l mgc/l μekv/l μg/l μg/l ,4 6, ,8,33 2,34,27 1,32 4, ,3 37 6, ,4 6, ,16,34 2,61,27 1,38 4, ,8 5 3, ,5 6, ,26,4 2,72,32 1,47 4, ,8 62 6, ,9 6,17 29,95,26 2,14,29 1,29 3, ,7 37 4, ,9 6,6 28,87,26 2,3,24 1,14 3, , 42 5, ,12 31, ,19 32, , 6,26 34,96,26 2,19,25 1,8 3, ,6 46 4, , , ,8 6, ,12,21 1,73,19 1,5 2, ,9 57 3, ,9 6,56 6 1,34,23 1,73,28 1,8 2, ,2 74 6, ,8 6, ,22,24 1,72,22 1,14 2, ,3 7 5, ,6 6, ,8,22 1,65,21 1,2 1, ,9 7 4, ,6 6,22 37,87,2 1,46,22,93 1, ,2 53 4, ,6 6,6 27,75,23 1,67,23 1,5 2, ,6 45 4, ,8 6, ,3,26 1,82,26 1,8 2, ,6 53 4, , 6,27 36,99,29 2,7,29 1,29 3, , 51 4,2 16 Snitt 1,9 6, ,4,27 1,99,25 1,16 3, ,6 53 4,9 184 St.avvik,3,16 9,15,6,38,4,16, ,8 12 1, 34 Median 1,9 6, ,3,26 1,93,26 1,11 2, ,3 52 4,9 18 Min 1,6 6,6 27,75,2 1,46,19,93 1, ,6 37 3,3 12 Maks 2,5 6,56 6 1,34,4 2,72,32 1,47 4, ,9 74 6,

18 Flekke og Guddal 21. Lok. 7 Harefossen (målområde 1), (prøver analysert ved VestfoldLAB AS) Flekke og Guddal 21. Lok. 9b Espedal oppstrøms doserer (prøver analysert ved VestfoldLAB AS) Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l , 6,26 1, , 6,18 1, ,2 6,53 1, , 5,93 1, ,4 6,26 1, ,5 6,24 1, ,9 6,15 1, ,1 6,11 1, ,6 6,21, ,8 6,23, ,4 6,25, ,9 6,55 1, ,9 6,32, ,1 6,6, ,9 6,51, , 6,9, , 6,45, ,9 6,72 1, ,9 6,79 1, ,8 6,4 1, ,9 6,6 1, ,9 6,56 1, , 6,26 1, ,7 6,36 1, ,72 6,68 1, ,6 6,41 1, ,4 6,5, ,6 6,5, ,5 6,1, ,9 6,19, ,9 6,3, , 6,26 1, ,1 6,56 1,1 Snitt 1,89 6,3 1,7 St.avvik,24,22,2 Median 1,9 6,26 1,7 Min 1,4 5,93,7 Maks 2,5 6,79 1,54 Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,6 5,81, , 5,95 1, ,2 5,61, ,1 5,64, ,7 5,95 1, ,1 5,95 1, , 5,5, ,2 5,15, ,5 5,18, ,1 5,29, ,5 5,25, , 5,27, ,1 5,1, ,9 5,38, ,9 5,52, ,9 5,52, ,9 5,82, ,9 5,98, , 5,75, ,9 5,9, ,8 5,47, ,7 5,42, ,5 5,58, ,83 5,31, ,6 5,76, ,8 5,37, ,7 5,46, ,7 5,28, ,9 5,39, ,3 5,42,34 Snitt 1,94 5,44,43 St.avvik,45,28,29 Median 1,9 5,47,35 Min 1,1 5,5, Maks 3,1 5,98 1,24 18

19 Flekke og Guddal 21 Lok. 9 Espedal nedstrøms doserer (prøver analysert ved VestfoldLAB AS) Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,4 8,42 4, , 9,19 11, ,4 8,68 35, ,9 8,64 8, ,2 6,81 2, ,2 9,28 9, ,1 8,32 5, ,9 9,36 8, ,1 7,6 2, ,8 7,51 3, ,8 9,53 12, ,5 9,1 9, ,3 9,8 5, , 9,2 5, ,5 6,74 2, ,6 6,7 2, ,7 8,8 4, ,9 6,12, ,3 6,23 1, ,1 8,73 3, ,9 9,3 9, ,4 7,91 4, ,6 5,95, ,78 8,21 6, ,9 7,8 3, ,1 7,43 3, ,9 6,36 1, ,6 9,38 25, ,8 9,35 21, ,3 8,98 18,99 Snitt 3,4 6,91 7,86 St.avvik 1,1 1,16 7,98 Median 3,4 8,53 4,98 Min 1,6 5,95,45 Maks 5,2 9,53 35,4 19

20 Flekke og Guddal 21. Lok. 1 Trollefoss (målområde 2), (prøver analysert ved Analysesenteret i Trondheim) Prøvedato Kond ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Tot-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot P Tot N ms/m μekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μgn/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l mgc/l μekv/l μg/l μg/l ,7 6, ,18,38 2,77,28 1,52 4, ,4 44 3, ,5 6, ,16,34 2,71,28 1,52 4, ,2 46 5, ,6 6,22 4 1,22,36 2,89,31 1,55 4, , 59 3, ,6 6,21 31,96,26 2,35,3 1,23 3, ,8 45 4, , 6,1 31,93,26 2,12,25 1,14 3, ,1 45 4, ,1 31, , 6,21 31,91,27 2,1,24 1,11 3, ,8 45 4, ,31 35, ,3 37, ,9 6,5 49 1,14,24 1,91,2 1,11 2, ,8 62 3, ,9 6,53 5 1,17,25 1,94,29 1,23 2, ,2 65 9, ,9 6, ,2,25 1,92,23 1,23 2, ,1 69 4, ,7 6,4 48 1,4,22 1,69,26 1,8 2, ,4 67 9, ,7 6,8 35,78,23 1,62,23,99 2, ,6 52 4, ,6 5,96 25,76,24 1,71,24 1,5 2, ,6 46 4, ,7 6,2 27,83,26 1,77,26 1,5 2, ,2 4 4, ,9 6,7 31,87,28 2,3,27 1,2 2, ,5 49 4,3 19 Snitt 2,1 6, ,,27 2,11,26 1,21 3, ,8 52 5,1 21 St.avvik,4,18 8,16,5,42,3,19, , 1 1,9 55 Median 1,9 6,21 35,96,26 1,99,26 1,17 2, ,5 48 4,5 19 Min 1,6 5,96 25,76,22 1,62,2,99 2, ,8 4 3, 13 Maks 2,7 6, ,22,38 2,89,31 1,55 4, ,8 69 9,4 34 2

21 Flekke og Guddal 21. Lok. 1 Trollefoss (målområde 2) (prøver analysert ved VestfoldLAB AS) Flekke og Guddal 21. Svinevikselva (prøver analysert ved VestfoldLAB AS) Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,3 6,7, ,5 6,16 1, ,4 6,26 1, ,2 6,42 1, ,3 6,6 1, ,5 6,19 1, ,3 6, 1, , 5,93, ,5 6,26, ,9 6,15, ,4 6,24, ,8 6,3, ,9 6,38, ,1 7,12, , 6,98, ,9 6,39, , 6,47, ,9 7,31 1, ,9 6,72 1, , 6,29 1, ,9 6,76 1, ,9 6,61 1, ,9 6,41 1, ,8 6,3 1, ,79 6,63 1, ,6 6,62 1, ,5 6,9, ,6 6,14, ,7 6,2, ,7 6,34, ,8 6,32, ,2 6,24,98 Snitt 1,94 6,29 1,2 St.avvik,29,32,17 Median 1,9 6,3,98 Min 1,4 5,93,73 Maks 2,5 7,31 1,32 Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,2 6,56 1, ,7 5,79, ,5 5,47 1, ,9 9,7 5, ,7 5,54, ,3 6,33 1, ,4 6,56 1, ,6 6,34, ,4 5,33, ,1 5,53, ,2 5,45, ,8 5,32, ,3 5,41, ,8 5,61, ,7 5,76, ,7 5,48, ,7 5,98, ,8 6,18, ,8 5,6, ,7 5,69, ,6 5,59, ,6 5,46, ,5 5,66, ,9 5,13, ,7 5,81, ,3 5,29, ,7 6,16, ,7 5,86, ,6 5,49, ,1 5,79, ,1 5,52, ,31 5,5, Snitt 2,11 5,58,7 St.avvik 1,47,71 1,3 Median 1,7 5,61,41 Min,31 5,5, Maks 8,3 9,7 5,99 21

22 Vedlegg B. Primærdata fisk Flekke og Guddalsvassdraget Vedlegg B1. Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (et al. 1989). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin (et al. 1989). Tetthet 1, Tetthet 2, median, min og max tetthet er angitt som antall individer pr. 1 m 2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes. År Dato Ant stasjoner Areal (m 2 ) Laks + Utbredelse Tetthet 1 3,9(2,8) 24,2(11,3) 15,(11,4) 72,9(21,2) 41,3(7,9) 58,2(6,8) 84,8(8,7) 47,8(8,2) Tetthet 2 2,7(3,) 2,9(43,8) 14,8(3,7) 73,9(122,2) 49,7(5,) 65,4(57,7) 96,7(74,6) 57,9(57,2) Median ,5 5, ,7 Min tetthet 6 6,5 1 3,1 Max tetthet 8, ,5 344,9 149,1 162,3 216,6 151,4 Laks 1+ Utbredelse Tetthet 1 7,3(3,1) 16,5(2,8) 13,4(1,6) 15,2(2,8) 29,6(5,1) 33,4(2,5) 43,7(2,9) 32,6(4,1) Tetthet 2 8,(12,1) 16,(23,2) 13,5(14,9) 15,6(18,8) 36,2(42,6) 42,4(39,3) 53,8(55,9) 39,8(43,9) Median 2 4 7,8 1 18,2 25,5 49,9 23,2 Min tetthet 2,2 7 2 Max tetthet 31,9 64,5 42,3 52,9 119, ,2 113,8 Aure + Utbredelse Tetthet 1 19,2(29,1) 16,4(4,6) 31,(5,) 15,3(6,5) 13,6(2,8) 24,3(4,7) 14,4(3,3) 14,8(2,) Tetthet 2 18,5(1,4) 15,(9,5) 3,5(23,2) 15,9(9,5) 15,4(9,5) 28,2(22,4) 15,5(8,2) 19,6(21,8) Median 15,7 12,3 31,9 14, ,8 13,9 8,3 Min tetthet 6 3, ,1 4 4,4 Max tetthet 33,3 32,6 71,6 3, ,3 29,7 61,4 Aure 1+ Utbredelse Tetthet 1 11,6(7,9) 22,5(3,4) 21,1(,8) 16,8(3,4) 11,4(1,3) 1,1(,9) 5,6(,8) 8,6(1,6) Tetthet 2 11,2(6,5) 22,5(16,2) 21,9(2,1) 16,8(2,1) 1,7(12,4) 11,8(9,7) 4,5(4,4) 9,2(6,2) Median 12,3 27,8 13,8 13, ,2 Min tetthet 5, Max tetthet 21,3 42,6 62,4 6,3 36,9 28,9 14,4 17,4 22

23 Fortsettelse primærdata - fisk Flekke og Guddalsvassdraget. År Dato Ant stasjoner Areal (m 2 ) Laks + Utbredelse Tetthet 1 39,6(8,9) 45,5(5,8) 6,(17,1) 61,1(9,6) 2,7 (16,4) 23,9(6,8) 33,6(17,9) 35,4(8,6) Tetthet 2 42,8(51,5) 47,(32,) 57,2(47,2) 63,5(45,3) 22,8 (17,7) 24,4(14,3) 33,8(23,7) 34,7(22,4) Median ,2 15, 21,5 23,7 26,1 Min tetthet 2 19, , 11 9, 14,8 Max tetthet 15,1 115, ,6 42,7 54,4 63, 8, Laks 1+ Utbredelse Tetthet 1 17,8 (2,2) 24,7(1,6) 22,5(1,7) 28,9(6,3) 25,2 (11,3) 23,3(5,4) 24,7(2,6) 18,7(2,3) Tetthet 2 2,2(18,7) 26,7(25,4) 23,9(19,1) 32,1(38,7) 28,5 (3,) 23,8(16,1) 24,8(18,3) 18,8(9,2) Median 16,3 16, ,7 14, 19,1 23,9 2, Min tetthet ,2 4,4 6,1 9, Max tetthet 52,8 77,8 56,7 115,1 85,1 48, 61,1 34,9 Aure + Utbredelse Tetthet 1 14,2 (4,6) 15,6(2,3) 11,2(3,) 12,6(5,1) 8,8 (1,5) 6,9(2,9) 13,1(4,1) 8,4(1,8) Tetthet 2 14,9(11,3) 16,1(12,5) 1,9(4,3) 12,5(12,) 9,9 (6,3) 6,8(4,6) 12,9(11,9) 8,3(7,) Median 9,9 13,9 11,2 8,3 9,2 5,1 6, 5,3 Min tetthet ,2 2, 2,7 1, Max tetthet 36,9 38,5 16,9 34,2 17,4 14, 11, 2,6 Aure 1+ Utbredelse Tetthet 1 5,4 (,3) 6,8(,4) 4,2(,8) 3,1(,4) 3,4 (1,5) 4,7(,5) 6,4(,6) 9,3(9,2) Tetthet 2 5,8 (4,4) 6,9(4,) 4,2(1,8) 3,6(2,9) 3,1 (4,2) 4,9(3,5) 6,2(3,) 9,6(5,7) Median 4 6,7 4,1 3,1 1,3 4,4 6, 8,3 Min tetthet ,, 2,7 2,2 Max tetthet 13,5 12 7,4 8,2 12,3 11, 11, 19, Gjennomsnittlig lengde (L) med standardavvik (Sd) for ulike aldersklasser for laks og aure i hovedløpet av Flekke og Guddalsvassdraget i 21. n = antall fisk. Art Alder L Sd N Laks + 6,2, ,6 1, Aure + 6,9, ,3 1,