Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009

Transkript

1 Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø 1 Innledning Uskedalselva ligger sentralt i Kvinnherad kommune og renner gjennom Uskedalen. Vassdraget har tre greiner, hovedgreina har sitt utspring ovenfor Fjellandsbøvatnet. Vassdraget har ved utløpet i Hardangerfjorden et nedbørfelt på 45 km 2. Bergartene i nedbørsfeltet til Uskedalselva er hovedsakelig granitt og gneis. Elva er uregulert og har en anadrom strekning på totalt 13 km. Av disse er det 11 km opp til Fjellandsbøvatnet og omlag 2 km opp i sideelven. I tillegg kan anadrom fisk benytte to tilløpselver til Fjellandsbøvatnet (figur 1.1). Den øvre delen av anadrom strekning (ovenfor el.fiskestasjon 6, figur 3.1) har et parti med store fosser som kan være vanskelig for anadrom fisk å forsere. I tillegg har et ras ca. 15 meter nedstrøms Fjellandsbøvatnet høsten 25 vanskeliggjort videre oppvandring. Det blir fanget både laks og sjøaure på sportsfiske i elva, men vannkvaliteten har tidligere vært for dårlig til å opprettholde en stedegen laksebestand. Det ble nesten ikke fanget ungfisk av laks i elva på midten av nittitallet (Kålås m. fl., 1995, 1999). I dag synes produksjonen av laks å ha tatt seg opp, og det fiskes både laks og aure på sportsfiske som er åpent for alle i fiskesesongen fra 15. juni til 15. september. 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnummer: 45.2Z Fylke, kommuner: Hordaland, Kvinnherad Areal, nedbørfelt: 43,85 km 2 Spesifikk avrenning: 12,47 l/km 2 /s Middelvannføring: 4,7 m 3 /s Anadrom strekning: Totalt 13 km; 11 km opp til Fjellandsbøvannet og ca. 2 km opp. I tillegg kan anadrom fisk benytte to tilløpsbekker til Fjellandsbøvannet Vassdragsregulering: Det er ingen regulering i vassdraget Vernestatus: Det er ingen vernede områder i vassdraget 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Forsuring av anadrom strekning, spesielt som følge av tilrenning fra Kalkingsplan: Bjerknes m.fl Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av sjøaure. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: ph 6,2 i perioden 15. februar mai, ph 6, resten av året Kalkingsstrategi: Doserer i siden 22. Grovkalk i hovedelva ovenfor samløp med uregelmessig i 2 år, hvert år siden 22. Grovkalk i oppstrøms doserer de seinere år. 1.3 Kalking i 29 Det er levert 69 tonn VK3-kalk til doseringsanlegget i i 29. Dette var vesentlig høyere enn i 27-8, og på nivå med (tabell 1.1). Tabell 1.1. Kalkforbruk i Uskedalselva 22-29, uttrykt som 1 % CaCO 3. Fra juli 24 er det brukt VK3-kalk, tidligere NK3-kalk. År Doserer Utlagt grovkalk Totalt

2 Tverrelva Mannsvatnet Uskedalselva Svartavatnet Fjellandsbøvatnet Kalkdoserer Vandringshinder km Figur 1.1. Uskedalselva med kalkdoserer og vandringshinder for laks. 2

3 1.4 Nedbør 29 Nedbøren i 28 var 2214 mm eller 17 % av normalen (tabell 1.2 og figur 1.2). Månedene med størst avvik fra normalen var februar (161 %) og desember (44 %). Juli og august var også nedbørrike måneder, mens oktober var tørr. Nedbør, mm , 2214 mm Normal, 27 mm Tabell 1.2. Nedbør (mm) 29 og normalnedbør ved meteorologisk stasjon 4845 Husnes. Mai og desember var månedene med størst avvik fra normalen. Årssum Mai Desember Normal Avvik % 17 % 161 % 44 % 5 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 29 ved meteorologisk stasjon 4845 Husnes. Normal månedsnedbør for perioden er angitt ( 1.5 Stasjonsoversikt Tabell 1.3. Lokaliteter i Uskedalselva med UTM referanser. UTM Vannkjemi Fisk Bunndyr Institusjon NIVA LFI, Uni Miljø LFI, Uni Miljø Stasjoner Uskedalselva - St. A 32VLM x Uskedalselva - St. B 32VLM x - St. C 32VLM x - St. D 32VLM x Uskedalselva St. 1 32VLM x Uskedalselva St. 2 32VLM x Uskedalselva St. 3 32VLM x Uskedalselva St. 4 32VLM x Børsdalsleva St. 5 32VLM x Uskedalselva St. 6 32VLM x Uskedalselva St. 7 32VLM x Uskedalselva oppstr. 32VLM x Uskedalselva 32VLM x 3

4 2 Vannkjemi Prosjektleder: Anders Hobæk 1 Medarbeidere: Liv Bente Skancke 2 og Kåre Vetrhus 3 1 Norsk institutt for vannforskning, Vestlands avdelingen, Thormøhlensgt 53D, 56 Bergen 2 Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3 Blåhaug, 5463 Uskedalen 2.1 Karakterisering av vannkvaliteten i 29 NIVAs prøveserie har i 29 fortsatt som før med prøvetaking ca. to ganger pr måned på to stasjoner i Uskedalselva, henholdsvis oppstrøms og nedstrøms samløpet med (St. 2 og 5, figur 2.1). Disse prøvene er analysert for full serie, dvs. ph, Ca, Alk, RAl, ILAl, TOC. konduktivitet, Mg, Na, K, Cl, SO4, NO3, Tot-N, Tot-P (se figur 2.2, tabell 2.1 og vedlegg A). Vannkjemi 5 Tverrelva Mannsvatnet 2 Uskedalselva Svartavatnet Fjellandsbøvatnet Stasjoner vannkjemi Kalkdoserer Vandringshinder km Figur 2.1. Stasjoner for vannkjemisk overvåking i Uskedalselva. 4

5 ph LAL, µg/l ANC (µekv/l) 7, 6,5 6, 5,5 Oppstr. Utløp v/kjerland 5, jan.6 jan.7 jan.8 jan jan.6 jan.7 jan.8 jan jan./6 jan./7 jan./8 jan./9 Figur 2.2. Utvikling i vannkjemi mht. ph, labilt aluminium og syrenøytraliserende kapasitet (ANC), er vist for perioden ved to stasjoner i Uskedalselva; oppstrøms (ukalket) og i målområdet ved Kjærland (kalket). ph i øvre del av Uskedalselva varierte mellom 6,2 og 6,7 med en middelverdi på 6,5 (tabell 2.1). I kalket del (nedstrøms ) varierte ph også mellom 6,2 og 6,7, og middelverdien var 6,4. Variasjonene i labilt aluminium var henholdsvis 1-13 µg/l (øvre del) og 3-16 µg/l (nedre del, kalket). Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) varierte mellom 26 og 71 µekv/l i øvre del og 33-1 µekv/l i nedre del. Middel ANC var 51 og 64 µekv/l i hhv. øvre og nedre del av hovedelva (tabell 2.1). Utviklingen i hovedelva for ph, labilt aluminium og ANC i 29 er vist i figur 2.2. Utviklingen var nesten identisk i og i Uskedalelva nedstrøms. Toppene i labilt aluminium lå lavere enn i 27 og 28, og høyeste måling var på 16 µg/l. I gjennomsnitt lå nivået av labilt Al i kalket del av elva 1,9 µg/l høyere enn i ukalket del, og den høyeste målingen var også fra nedre del. Resultatene viser at kalkingen øker bufferkapasitet i hovedelva noe, men har ikke reduserende virkning på nivået av labilt aluminium. Noe lavere nivå av LAl i 29 enn tidligere synes å ha sammenheng med mindre sjøsalteffekt enn årene før. Bare prøvene fra 5. januar viste slike tegn i 29 (underskudd på ikke-marint Na). Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Uskedalselva 29. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 1 Uskedalselva, oppstr. Middel 6,44 1, ,1 51 Min 6,22, ,6 26 Max 6,71 1, ,1 71 N , utløp v/kjerland Middel 6,39 1, ,4 64 Min 6,25, ,67 33 Max 6,65 2, ,3 1 N

6 2.2 Doseringskontroll DNs vannkjemikontroll omfatter 4 prøvestasjoner med prøvetaking hver annen uke. Serien omfatter to stasjoner i (ovenfor og nedenfor doserer), og to stasjoner i Uskedalselva (ovenfor samløp med og ved utløp til fjorden). Prøvene analyseres for ph, konduktivitet og kalsium. figur 2.3 viser at ph i nedre del av Uskedalselva falt under ph-målet i store deler av perioden februarmai 29, og det var i denne perioden liten forskjell i ph i Uskedalselva oppstrøms og nedstrøms. I nedenfor dosereren ble det målt ph 5,41 den 7. april. Vi antar at denne verdien må være feil siden den avviker dramatisk, og Ca lå samtidig høyt med 1,87 mg/l. Utenom denne ene datoen lå ingen ph målinger her under 6,15. Doseringen i var altså tilstekkelig til å avsyre sideelva, men har ikke bidratt nok til å holde målsettingen på ph 6,2 i hovedelva gjennom våren. Om sommeren og høsten fikk vi bare enkelte målinger like under målsetting i målområdet. Hele året sett under ett lå omtrent 4 % av phmålingene i målområdet (St. 3) under målsettingen. En merkelig kontrast ligger i at NIVAs ph-målinger fra St. 5 (Uskedalselva ved Kjerland) lå over phmålet gjennom hele 29. Avrenningen fra sidefelt på denne strekningen er liten, og forskjellen derfor vanskelig å forklare. Kalsiumkonsentrasjoner er vist i figur 2.4. Her kommer det tydelig fram at den kalkete i 29 bidro til å øke kalsiumkonsentrasjonen i hovedelva, men dette bidraget har ikke vært tilstrekkelig til å holde ph-målet de første 5 måneder av året. I denne perioden var nedbør normal eller høyere enn normal, og liten vannføring i er derfor ikke hele forklaringen. Kalkdosen har vært for lav i dette tidsrommet. Vannkvaliteten har likevel vært bedre i 29 enn de to foregående år, i samsvar med at kalkforbruket også var høyere i 29. ph ph St. 4, oppstr. doserer St. 2, nedstr. doserer 7, 6,5 6, 5,5 5, jan./9 april/9 juli/9 okt./9 7, 6,5 6, 5,5 St.1 Uskedalselva, oppstr. St.3 Uskedalselva, utløp ph-mål 5, jan./9 april/9 juli/9 okt./9 Figur 2.3. Resultater fra DNs vannkjemikontrollprosjekt i Uskedalselva i 29. Prøvene er analysert ved VestfoldLAB AS. Den lave ph-verdien på St. 2 først i april antas å bero på en feil (se tekst). Ca, mg/l St 1 Uskedalselva oppstrøms St 2 nedstr. doserer St 3 Uskedalselva utløp 3 2,5 2 1,5 1,5 jan.-9 april-9 juli-9 okt.-9 Figur 2.4. Kalsiuminnhold i Uskedalselva ovenfor og nedenfor samløp med, og i nedstrøms doserer i 29. Data fra DNs vannkjemikontrollprosjekt (se figur 2.3). Ved første prøvetaking 16. februar ble det målt 3,5 mg Ca på St. 2. 6

7 3 Fisk Prosjektleder: Sven-Erik Gabrielsen 1 Medarbeidere: Ole Sandven 1 og Einar Kleiven 2 1 LFI, Uni Miljø, Thormøhlensgt. 49, 56 Bergen 2 Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3.1 Innledning For Uskedalselva er det innrapportert fangster til den offisielle fangststatistikken siden 1969 og elva kan vise til relativt gode fangster av sjøaure men beskjedne fangster av laks. Forsuringen av den lakseførende strekningen og den uheldige bestandssituasjonen for laksen, førte til at sideelva ble kalket fra og med 22. De fiske biologiske undersøkelsene i forbindelse med kalkingen av Uskedalselva har vært utført årlig siden 22, men vassdraget er og tidligere undersøkt (Kålås et al. 1995; Kålås et al. 1999; Kålås et al. 22). Sammenlignbare undersøkelser med dagens stasjonsnett strekker seg tilbake til undersøkelsene utført siden 21. Undersøkelsene har som hensikt å overvåke utviklingen i ungfiskbestandene av laks og aure. Overvåking av ungfisk Stasjonsnettet for Uskedalselva er gitt i figur 3.1. Stasjonsnettet består av 7 stasjoner fordelt på den lakseførende strekningen i vassdraget. En av stasjonene ligger i sideelven. Fiske i 29 ble utført i november. Primærdata er gitt i vedlegg B Tverrelva Mannsvatnet 5 6 Uskedalselva 7 Svartavatnet Fjellandsbøvatnet Kalkdoserer Elfiskestasjon Vandringshinder km Figur 3.1. Stasjonsnett for ungfiskundersøkelser i Uskedalselva. 7

8 3.2 Resultater og diskusjon Ungfisktettheter Laks Ved undersøkelsene av de 6 stasjonene i hovedløpet i Uskedalselva høsten 29 var de gjennomsnittlige tetthetene av ensomrig og eldre laks henholdsvis 15,3 og 28,5 individer pr. 1 m 2. Undersøkelsene viser en klar økning i ungfiskproduksjonen fra 21, da det ble påvist et lavt antall laks, til de påfølgende år (figur 3.2). Tetthetene av eldre laks fra og med 25 viser en klar økning sammenlignet med tidligere undersøkelser, og tettheten i 29 er den høyeste for hele overvåkingsperioden. Tettheten av ensomrige laks i 26 og 27 er de foreløpige høyeste tetthetene registrert i hele overvåkingsperioden, og det ble for begge årene fanget spesielt mange på stasjon 6. I 29 ble de fleste ensomrig laksene fanget på stasjon 6, mens de fleste eldre laksene ble fanget på stasjon 1 (figur 3.3). Antall laks fanget og bestandstetthet på ulike stasjoner, er vist i tabell 3.1. Aure Ved undersøkelsene av de 6 stasjonene i hovedløpet i Uskedalselva høsten 29 var den gjennom snittlige tettheten av ensomrig aure på 11, individer pr. 1 m 2. Tilsvarende tetthet av eldre aure var 17,6 individer pr. 1 m 2. Det har vært en stabil produksjon av aure i hele overvåkingsperioden, men resultatet for tettheter av aure i 28 er de laveste for hele overvåkingsperioden (figur 3.2). Tetthetene av eldre aure har stort sett vært på mellom 15 og 2 fisk pr. 1 m 2 i denne perioden. Som i 26, 27 og 28, ble det i 29 fanget mange ensomrig og eldre aure på stasjon 7 (figur 3.3). Trolig stammer en god del av denne yngelen fra resident aure. Foruten stasjon 7, ble det fanget flest ensomrig aure på stasjon 2 med 2, individer pr. 1 m 2 mens det for eldre aure var en mer jevn fordeling av tetthetene på de øvrige stasjoner (figur 3.3). Antall aure fanget og bestandstetthet på ulike stasjoner, er vist i tabell 3.1. Tabell 3.1. Antall laks og aure fanget og bestandstetthet på ulike stasjoner i Uskedalselva høsten 29. KI er Konfidensintervall. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/1m 2 Ørret N/1m 2 Laks Ørret + eldre + eldre , 54, 18, 19, , 38,5 2, 9, , 24,9 11, 16, , 18,8 4, 12, , 21,2 1, 9, , 3, 14,5 34,9 Sum Tetthet 1 (± KI) 15,3 ± 23,1 28,5 ± 16,4 11, ± 23,2 17,6 ± 5,5 Tetthet 2 (± KI) 15,5 ± 18,4 26,7 ± 14,1 11,4 ± 6,9 16,7 ± 7, Tetthet 1 (± KI) 1, ± -- 8,3 ± 1,5 5,2 ± 1,3 2, ± 3, Tetthet 2 (± KI) 1, ± -- 8,3 ± 1,5 5,2 ± 1,3 2, ± 3, 8

9 Antall fisk pr. 1 m Kalking Laks + Eldre gjelder dette for eldre laks (figur 3.4). Gjennomsnittlig tetthet av ensomrig aure var 5,2 individer pr. 1 m 2 og tetthet av eldre aure var 2, individer pr. 1 m 2 i 29 (figur 3.4). Tetthetene av ensomrig aure har variert fra ingen individer til 19,6 individer pr. 1 m 2, mens tetthetene for eldre aure har variert fra 9, til 38, individer pr. 1 m 2 i undersøkelsesperioden. Antall fisk pr. 1 m Kalking Aure + Eldre Antall fisk pr. 1 m Laks Kalking + Eldre Figur 3.2. Gjennomsnittlige tettheter av laks og aure (med konfidensintervall) for de 6 stasjonene fisket i hovedløpet i Uskedalselva i perioden Laks og aure I 29 ble det påvist 1 ensomrig laks og 8 eldre laks på stasjonen i. Med unntaket av ensomrig laks i 28 og 29, viser undersøkelsene en positiv utvikling for produksjonen av laks i i overvåkingsperioden. Spesielt Antall fisk pr. 1 m Aure Kalking + Eldre Figur 3.4. Gjennomsnittlige tettheter av laks og aure (med konfidensintervall) for stasjonen fisket i i perioden Laks Aure Eldre + 8 Antall fisk pr. 1 m Stasjons nr. Figur 3.3. Beregnet tetthet av laks og aure på de ulike stasjonene i Uskedalselva november 29. 9

10 3.2.3 Fangststatistikk Den offisielle fangststatistikken for Uskedalselva går tilbake til Det er ikke blitt skilt på sjøaure og laks i fangstene før I perioden før 1969 blir fangstene oppgitt i kilo. Den høyeste fangsten som har vært innrapportert var på 93 kilo i Gjennomsnittlig fangst i perioden har vært på 166 kilo. Det er en tydelig økning i fangstene på slutten av 7-tallet og frem til 29. Gjennomsnittlig fangst i perioden 1914 til 1976 var 79 kilo, mens til svarende i perioden 1977 til 29 var 34 kilo. Det er grunn til å tro at de innrapporterte fangstene til den offisielle fangststatistikken er spesielt underrapportert i perioden før 198. Laks I følge den offisielle fangststatistikken for Uskedalselva ble det i gjennomsnitt fanget 38 kilo laks pr. år på sportsfiske i perioden før kalkingen ( ), mens det i perioden etter kalkingen (23-29) i gjennomsnitt er blitt fanget 214 kilo (figur 3.5). Den høyeste fangsten av laks ble innrapportert i 25 med 362 kilo, mens fangsten i 29 var på 224 kilo. Sjøaure I følge den offisielle fangststatistikken for Uskedalselva ble det i gjennomsnitt fanget 217 kilo sjøaure pr. år på sportsfiske i perioden før kalkingen ( ), mens det i perioden etter kalkingen (23-29) i gjennomsnitt er blitt fanget 192 kilo (figur 3.5). Den høyeste fangsten av sjøaure ble innrapportert i 1979 med 855 kilo, mens fangsten i 29 var på 282 kilo. Telling av gytefisk i perioden Telling av gytefisk ved dykkeregistreringer har vært utført årlig i perioden I Uskedalselva ble det benyttet to lag med en dykker på hvert lag. I 29 ble tellingen utført 12. oktober. I perioden har antallet observerte sjøaure variert fra 158 til 354 (Figur 3.6). I 29 var antallet 354 sjøaure og med et fangstuttak på sportsfiske på 276 sjøaurer, er det beregnede totale innsiget av sjøaure på 63 sjøaurer i 29. Størrelsesfordelingen av sjøaure observert ved dykkerregistreringene er vist i figur 3.7A. Sammen med resultatene fra ungfiskregistreringene viser tellingene av gytefisk at Uskedalselva fremdeles har en livskraftig bestand av sjøaure, men at antallet sjøaure nær ble halvert fra 26 til 27. Det er usikkert hva årsaken til dette var. Imidlertid er antallet sjøaure observert i 29 det høyeste for perioden, og er mer enn en dobling i forhold til 27 og 28. I perioden har antallet villaks observert på gytefisktelling variert fra 25 (29) til 159 (26) fisk (figur 3.6). Villaksen som ble observert ved gytefisktellingene i 29 var fordelt på 24 % smålaks, 48 % mellomlaks og 28 % storlaks (Figur 3.7B). Antallet oppdrettslaks i 29 var 28, noe som tilsier et innslag på 52 % oppdrettslaks i gytebestanden 29. Ved dykking er det ikke mulig å skille all villaks og oppdrettslaks fra hverandre. I tellingene av villaks kan det derfor også inngå rømt oppdrettslaks. Fra fangststatistikken blir det opplyst om at det ble tatt 63 laks på sportsfiske i 29, noe som tilsier at det totale innsiget av laks var på 88 individer. Fangst i kg Start kalking Laks Aure År Antall fisk Gytefisktellinger i Uskedalselva Laks Sjøaure År Figur 3.5. Offisiell fangststatistikk for laks og sjøaure i Uskedalselva i perioden ( Kalkingen startet i 22. Figur 3.6. Gytefisktellinger i Uskedalselva i perioden Tall over søylene er antallet fisk observert. 1

11 A) 25 Antall Sjøaure B) 2 Antall Laks Uskedalselva 12 3 >,5-1 kg 1-2 kg 2-3 kg > 3kg 6 13 Vektklasse (kg) Uskedalselva < 3kg 3-7 kg > 7 kg Vektklasse (kg) 7 Sjøaure 3 Villaks oppdrettslaks Figur 3.7. Kategorier av sjøaure og laks observert på gytefisktelling i Uskedalselva i Bunndyr Prosjektleder: Godtfred Anker Halvorsen Medarbeidere: Arne Johannesen og Torunn Landås LFI, Uni Miljø, Thormøhlens gate 49, 56 Bergen 4.1 Innledning Det har vært gjort årlige bunndyrundersøkelser i Uskedalselva i siden 24. Fram til 26 ble disse bare gjort om våren, mens det i 27 ble tatt prøver både vår og høst. I 29 ble det tatt 4 prøver av bunndyr 13. mai og 4 prøver den 6. november. To prøver ble tatt i, en ovenfor og en nedenfor kalkdoserer, og 2 prøver ble tatt i hovedelva. Lokalitetene er vist i figur 4.1. Den nederste lokaliteten (St. A) ble i 27 flyttet ca. 5 m oppover i elva til øvre Døsland på grunn av arbeid med forbygning på den opprinnelige lokaliteten. 4.2 Materiale og metode Prøvene som ble tatt var sparkeprøver (Frost et. al., 1971). Maskevidden i silposen var 25 μm og prøvene ble fiksert på etanol. Sortering og arts bestemmelser ble utført ved hjelp av lupe i 1 labo ratoriet. Forsuringsindeks 1 og 2 ble beregnet etter henholdsvis Fjellheim & Raddum (199) og Raddum (1999). 4.3 Resultater og diskusjon Det ble registrert en art av døgnfluer, 1 arter steinfluer og 7 arter vårfluer. Av disse er døgnfluen (Baetis rhodani) svært følsom forsuring, mens det blant steinfluene og vårfluene var 5 arter som er moderat følsomme for forsuring. Artene som ble funnet er vist i vedlegg C.1 og C.2. B. rhodani ble funnet på begge stasjonene i hovedelva både vår og høst, mens den bare ble registrert i på stasjonen (St. C) nedenfor kalkdosereren om høsten. Arten har bare vært sporadisk tilstede i vårprøvene nedenfor dosereren i i de tidligere undersøkelsene (Kålås, 23, 24, 25, 26). Den har aldri vært registrert ovenfor dosereren. Høsten 29 ble det registrert seks individer av den moderat sensitive steinfluen Diura nanseni og ett individ av den moderat sensitive vårfluen Philopotamus montanus på lokaliteten oppstrøms dosereren i (St. D). Dette er første gang det er funnet følsomme arter oppstrøms dosereren i. Forsuringsindeks 1 og 2 har begge verdien 1, om våren og høsten på St. A i hovedelva. Dette indikerer ingen forsuringsbelastning på bunndyrfaunaen. På St. B er verdien av Indeks 1 lik 1, både vår og høst, mens Indeks 2 er lik 1, om våren og,86 i høstprøven. Dette er noe dårligere enn verdien i høstprøven fra 27 da verdien var lik 1,, og kan bety at forholdene øverst i Uskedalselva var noe dårligere om høsten i 29. I var verdien av Indeks 1 lik om våren på St. D ovenfor dosereren, mens den hadde verdien,5 i høstprøvene. Dette er første gang i overvåkingen at forsuringsindeksene indikerer bare moderat forsuring på denne lokaliteten og betyr at det har vært en bedring i forholdene sammenlignet med tidligere år. Vi kan ikke si noe sikkert om at dette skyldes en generell bedring i nedfallet av sur nedbør, eller om det indikerer en effekt av grovkalking som ble spredd med helikopter oppstrøms dosereren i 29. Denne strekningen har imidlertid blitt kalket med grovkalk også tidligere uten at det har blitt registrert sensitive organismer oppstrøms dosereren. Nedenfor dosereren på St. C hadde 11

12 Indeks 1 verdien 1, både vår og høst, mens Indeks 2 hadde verdien,55 og,71 henholdsvis om våren og høsten. Dette indikerer fortsatt noe forsuringsbelastning på lokaliteten, spesielt om våren, men det har vært en forbedring fra undersøkelsene i 27. Utviklingen i forsuringsindeksene er vist i figur 4.2. Fra og med 23 er verdiene basert på alle fire lokalitetene i Uskedals- og. Gjennomsnittene fra våren 1996 og høsten 2 baserer seg bare på 3 lokaliteter (St. A, B og C), og er antagelig derfor noe for høye sammenlignet med de seinere verdiene. Indeksverdiene viser en økning både vår og høst i 29 sammenlignet med 27. Bunndyr A Tverrelva Mannsvatnet C D Uskedalselva B Svartavatnet Fjellandsbøvatnet Stasjoner bunndyr Kalkdoserer Vandringshinder km Figur 4.1. Stasjonsnett for bunndyrprøver i Uskedalselva. 12

13 ,5 1,75,25 Indeks 1 Indeks 2 v96 h96 v h v2 h2 v3 h3 v4 h4 v5 h5 v6 h6 v7 h7 v9 h9 År Figur 4.2. Utviklingen av Forsuringsindeks 1 og 2 for Uskedalsvassdraget. Figuren viser gjennomsnittet av verdiene fra alle lokalitetene. Verdiene for 29 er markert med rødt. 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Over flere år har kalkingen ikke maktet å oppnå kvalitetsmålet på ph 6,2 i perioden februar-juni. Vannkvaliteten i 29 var bedre enn i foregående år, men det synes fortsatt å være behov for å øke kalkdosen om våren. Imidlertid er vannføringen i sterkt nedbøravhengig, og i tørre perioder blir avrenningen herfra såpass liten at kalkingen har begrenset effekt i hovedelva. Også i hovedelva oppstrøms er vannkvaliteten problematisk i perioder, men episoder med økning av labilt aluminium var mindre markert i 29 enn tidligere. Sjøsalteffekter har vært en del av årsaken til slike episoder, men også dette var et mindre problem i 29. Styringssystem og dosering bør revideres for å oppnå bedre bufferevne om våren. Driftsdata for dosereren bør også gjennomgåes i denne forbindelse, siden lite nedbør ikke ser ut til å være hele forklaringen på for lav dosering om våren. Fisk Overvåkingen av fisk i den lakseførende delen av Uskedalselva har vært utført årlig siden 21. Undersøkelsene viser en klar økning i ungfiskproduksjonen av laks i perioden Tettheten av ensomrige laks i 26 og 27 er de foreløpige høyeste tetthetene registrert i hele overvåkingsperioden, mens tetthetene av gruppen eldre laks fra og med 25 viser en klar økning sammenlignet med tidligere undersøkelser i overvåkingsperioden. Tetthetene av aure har vært relativt stabile i den samme perioden, men tetthetene i 28 er de laveste i hele overvåkingsperioden. Det ble i gjennomsnitt fanget under 4 kilo med laks på sportsfiske før kalkingen, mens tilsvarende tall etter kalkingen har vært over 213 kilo. Spesielt er fangstene av laks siden 25 svært høye sammen lignet med tidligere fangster. Imidlertid viser gytefisktellingene en negativ utvikling for villaksen. Sammen med det store innslaget av oppdrettslaks, er dette urovekkende. Fangstene av sjøaure er relativt stabile i samme periode. Det ble i gjennomsnitt fanget 217 kilo sjøaure pr. år på sportsfiske i perioden før kalkingen, mens det i perioden etter kalkingen er i gjennomsnitt blitt fanget 192 kilo. Uskedalselva synes å ha en livskraftig bestand av sjøaure. Den positive utviklingen av ungfisktettheter og sportsfiskefangster av laks, tyder på en for bedret situasjon for laksebestanden i elva. Det høye innslaget av oppdrettslaks er urovekkende. Bunndyr Bunndyrsundersøkelsene indikerer at vannkjemien i Uskedalselva er god, mens vannkjemien i fremdeles er for dårlig til å ha et uskadet bunndyrsamfunn. Dette gjelder også den kalkede delen av, der kalkingen fremdeles ikke klarer å forebygge skader på bunndyrsamfunnet. Bunndyrsamfunnet viser imidlertid ingen tegn til skade nedenfor samløpet mellom og Uskedalselva. Undersøkelsene i 29 viser en bedring av forholdene i både ovenfor og nedenfor dosereren, sammenlignet med undersøkelsene i

14 6 Referanser Bjerknes, V., Åtland, Å., Hindar, A. og Lyse, A. A Kalkingsplaner for Romerheimselva, Samnangervassdraget og Uskedalselva i Hordaland. NIVA rapport lnr s. Fjellheim, A. & Raddum, G. G Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment 96: Frost, S., Huni, A. and Kershaw, W. E Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. - Can. J. Zool. 49: Kålås, S., Johnsen, G. H., Sægrov H. & Hellen. B. A Fisk og vasskvalitet i ti Hordalandselvar med anadrom laksefisk i Rådgivende Biologer AS., Rapport 243, 152 s. Kålås, S., Hellen, B. A. & Urdal, K Ungfiskundersøkingar i 1 elvar med bestandar av anadrom laksefisk hausten Rådgivende Biologer AS., Rapport 38, 19 s. Kålås, S., Sægrov, H. & Telnes, T. 22. Fiskeundersøkingar i Uskedalselva hausten 21. Rådgivende Biologer AS., Rapport 582, 18 s. Kålås, S. 23. Uskedalselva, Botndyr. I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter i 22. DN-Notat 23-3: 216. Kålås, S. 24. Uskedalselva, Botndyr I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter i 23. DN-Notat 24-2: 223. Kålås, S. 25. Uskedalselva, Botndyr I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter i 24. DN-Notat 25-2: Kålås, S. 26. Uskedalselva, Botndyr I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter i 25. DN-Notat 26-1: Raddum, G.G Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation and models. NIVA Report No , Oslo,

15 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 29 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO2/L µekv/l 5/1/9 6,57 1,61, ,63 3,22,53 2,96,42 5,39 1, , /2/9 6,68 1,69, ,6 2,95,45 2,71,43 4,78 1, , /3/9 6,24,91, , 2,22,35 2,28,29 3,64 1, , /3/9 6,38 1,11, ,1 2,3,36 2,43,37 3,79 1, , /4/9 6,27,67, ,95 1,92,25 2,8,24 3,16 1, , /5/9 6,5,81, ,67 1,69,22 1,81,24 2,35 1, , /6/9 6,49,66, ,88 1,52,21 1,6,18 2,18 1, ,1 37 3/8/9 6,46,71, , 1,48,21 1,54,19 1,6 1, ,58 5 7/9/9 6,29,55, ,1 1,3,2 1,36,21 1,74, , /1/9 6,46,7, ,4 1,71,24 1,71,23 2,57, , /1/9 6,22,96, ,87 2,3,32 2,1,31 3,41 1, ,3 46 2/11/9 6,71 1,11, ,8 2,25,35 2,11,33 3,14 1, ,4 6 16/11/9 6,65 1,9, ,93 2,19,33 2,1,33 3,5 1, , /12/9 6,6 1,37, ,8 2,53,42 2,3,4 3,79 1, ,

16 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC * *ikke nok prøvevann til analyse av Ca mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO2/L µekv/l 5/1/9 6,37 1,5, , 3,12,59 2,75 1,32 5,14, ,5 1 16/2/9 6,65 2,9, ,4 3,39,48 2,72,79 4,83 1, , /3/9 6,29 1,33, ,3 2,85,46 2,57,53 4,16 1, , /3/9 6,43 1,58, ,2 2,78,47 2,55,48 4,11 1, , /4/9 6,25,92, ,1 2,29,33 2,28,42 3,69 1, , /4/9 6,26,96, ,17 27/4/9 6,36,79, ,8 4/5/9 6,51,92, ,67 1,83,24 1,8,23 2,58 1, , /5/9 6,32 1,, ,37 18/5/9 6,35,94, ,95 25/5/9 6,41, ,76 2/6/9 6,4,89, ,75 1,71,23 1,59,29 2,36, , /8/9 6,29,93, ,9 1,91,28 1,63,44 2,17 1, , /9/9 6,38,9, ,3 1,8,28 1,56,57 2,23 1, , /1/9 6,46,96, ,6 1,99,3 1,79,35 2,71 1, , /1/9 6,29 1,34, ,3 2,78,41 2,25,57 3,72 1, ,4 62 2/11/9 6,57 1,71, ,1 2,73,45 2,26,56 3,62 1, , /11/9 6,47 1,41, ,5 2,7,44 2,25,68 3,51 1, , /12/9 6,57 1,83, ,2 2,95,5 2,3,59 3,77 1, ,

17 Vedlegg B. Primærdata fisk Uskedalselva Vedlegg B1. Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin (et al. 1989). Tetthet 1, Tetthet 2, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 1 m 2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standard avvik angitt i parentes. År Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Utbredelse ,3 Tetthet 1 6,4 (1,7) 4,5 (41,9) 2,1 (2,2) 12,5 (3,1) 5,3 (7,5) 29,9 (12,9) 23,2 (21,) 5,7 (47,8) 15,3 (11,6) Tetthet 2 5,2 (5,3) 5,2 (5,8) 2,1 (5,) 12,7 (17,1) 5,9 (4,) 29,5 (36,7) 23,8 (19,8) 5,7 (9,7) 15,5 (23,) Median 4 4 6,2 6,3 16, 15,5 2,1 9, Min. tetthet 11, Max. tetthet 14,9 13,7 12,3 45,7 1,2 93,8 63, 25, 61, Laks 1+ Utbredelse Tetthet 1,7 (,2) 11,7 (13,7) 11,1 (3,4) 4,2 (1,6) 16,9 (2,6) 15,1 (2,3) 15, (2,4) 2,7 (11,8) 28,5 (8,2) Tetthet 2,7 (1,2) 13,1 (7,) 11,1 (9,2) 4,3 (3,) 17, (9,7) 14,8 (12,1) 17,7 (11,4) 2,8 (15,9) 26,7 (17,6) Median 14,6 11,6 4,8 16,2 11,1 16,1 15,2 23,1 Min. tetthet 5 1, 8, 3, Max. tetthet 3,1 2,6 2,6 7 31, ,1 51, 54, Aure + Utbredelse Tetthet 1 14,8 (9,2) 9,5 (53,4) 16,3 (18,5) 27,5 (5,9) 14,5 (3,6) 26,5 (2,7) 22,9 (5,) 6, (--) 11, (11,6) Tetthet 2 14, (8,4) 1,8 (11,4) 19,1 (16,8) 28, (2,2) 15, (6,) 26,7 (21,5) 22,1 (17,4) 6, (7,5) 11,4 (7,6) Median 11,8 8 16,7 28,6 16,9 2,3 21,2 2,1 12,8 Min. tetthet 4, ,7 1 4,4 1, Max. tetthet 28,6 3,9 47,5 52,2 21,5 62,2 4, 17, 2, Aure 1+ Utbredelse Tetthet 1 12,1 (1,) 21,9 (3,9) 14, (4,) 19,6 (3,2) 2, (3,9) 23, (2,1) 16,2 (1,3) 8,4 (2,) 17,6 (2,8) Tetthet 2 12,2 (6,9) 22,2 (1,2) 14,3 (1,6) 2,1 (8,6) 2,1 (1,2) 23,1 (1,6) 16,2 (17,) 8,4 (7,1) 16,7 (9,7) Median 1,6 19,4 1,8 17,6 18,6 19,9 11,6 6,1 14,2 Min. tetthet 6,1 8 4,4 1,2 1,3 12,6 4, 3, 9, Max. tetthet 25,6 34, ,5 41,2 5, 22,3 34,9 17

18 Gjennomsnittlig lengde (L) med standardavvik (Sd) for ulike aldersklasser for laks og aure i hovedløpet av Uskedalselva i 29. n = antall fisk. Art Alder L Sd N Laks + 6,2, ,1, ,3 1,3 6 Aure + 6,, , 1, ,8 1,

19 Primærdata fisk År Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Utbredelse Tetthet 1 1, 5,2 1, Tetthet 2 1, 5,2 1, Median Min. tetthet Max. tetthet Laks 1+ Utbredelse Tetthet 1 1 6, 1,9 13, 8,3 Tetthet 2 1 6, 1,9 13, 8,3 Median Min. tetthet Max. tetthet Aure + Utbredelse Tetthet 1 4, 9,1 3,8 13,7 13,9 19,6 1, 5,2 Tetthet 2 4, 9,1 3,8 13,7 13,9 19,6 1, 5,2 Median Min. tetthet Max. tetthet Aure 1+ Utbredelse Tetthet 1 13,3 31,7 38,2 25,1 35,7 27, 22,3 9, 2, Tetthet 2 13,3 31,7 38,2 25,1 35,7 27, 22,3 9, 2, Median Min. tetthet Max. tetthet Gjennomsnittlig lengde (L) med standardavvik (Sd) for ulike aldersklasser for laks og aure i sideelven i 29. n = antall fisk. Art Alder L Sd N Laks + 4, ,7 1, ,4,7 5 Aure + 5,7, ,4, ,2,6 4 19

20 Vedlegg C. Primærdata bunndyr Vedlegg C1. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Uskedalsvassdraget *** svært følsom ** moderat følsom * litt følsom Stasjon: St. A Uskedalselva v/ øvre Døssland St. B Uskedalselva v/ øvre Musland St. C nedenfor kalking St. D oppstrøms doserer Nematoda 1 2 Bivalvia * Pisidium sp. 1 Oligochaeta 1 13 Acari Ephemeroptera *** Baetis rhodani Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Brachyptera risi Leuctra fusca/digitata Leuctra hippopus Leuctra nigra 1 Nemoura cinerea 1 Protonemura meyeri Coleoptera Elmis aenea 11 Trichoptera ** Apatania sp. 1 Plectrocnemia conspersa 2 Polycentropus flavomaculatus Rhyacophila nubila Polycentropodidae indet. 1 3 Diptera Chironomidae indet Simuliidae indet Dicranota sp Empididae indet Sum Antall arter / taxa Forsuringsindeks Forsuringsindeks 2 1 1,55-2

21 Vedlegg C2. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Uskedalsvassdraget *** svært følsom ** moderat følsom * litt følsom Stasjon: St. A Uskedalselva v/ øvre Døssland St. B Uskedalselva v/ øvre Musland St. C nedenfor kalking St. D oppstrøms doserer Nematoda 1 2 Oligochaeta Crustacea Harpacticoida 1 Ostracoda 1 Acari Ephemeroptera *** Baetis rhodani Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Brachyptera risi ** Diura nanseni ** Isoperla grammatica 1 Leuctra fusca/digitata Leuctra hippopus Nemoura cinerea Protonemura meyeri Coleoptera Elmis aenea 4 Hydrophilidae indet. 1 Trichoptera ** Apatania sp. 1 ** Hydropsyche sp. 1 ** Philopotamus montanus 1 Plectrocnemia conspersa 1 Polycentropus flavomaculatus 2 Potamophylax sp. 2 Rhyacophila nubila Limnephilidae indet Polycentropodidae indet. 1 Diptera Chironomidae indet Simuliidae indet Dicranota sp Empididae indet Sum Antall arter / taxa Forsuringsindeks ,5 Forsuringsindeks 2 1,86,71-21