Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010"

Transkript

1 Sokndalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo Ansvarlig for overvåking av bunndyr: Arne Fjellheim, LFI Uni Miljø, Universitetet i Bergen (adresse: Stavanger museum, Muségt.16, N-4010 Stavanger). 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnummer: 026.4Z Fylke, kommune: Areal nedbørfelt: 301 km 2 Middelvannføring 17 m 3 /s Rogaland fylke. Sokndal, Egersund og Lund kommuner. Kalket siden Omfattende innsjøkalking fra Lakseførende strekning: I Guddal/Mydlandsvassdraget kan laks og sjøaure vandre til foss nedstrøms Refsvatn (ca 5,3 km fra sjøen), i Myssa/Orrestadvassdraget (Ålgårdselva) rett nedstrøms Orrestadvatnet (ca 10,6 km fra sjøen) og i Barstadvassdraget til foss ved Lindland kraftverk (ca 6 km fra sjøen). I Steinsvassdraget vil vandringshinderet variere med vannføringen, men laks og sjøaure vil normalt kunne ta seg fram til Toksfossen (ca 11 km fra sjøen). Sokndalselva har fire hovedgreiner, Guddal/ Mydlandsvassdraget, Myssa/ Orrestadvassdraget (Ålgårdselva), Steinsvassdraget/Bakkåna og Barstad vassdraget/rosslandsåna (figur 1.1). Nedbørsfeltet er kupert, og karakterisert av trange dalfører omgitt av m høye fjell. Høyeste punkt ligger 631 m.o.h. Det finnes mange større og mindre innsjøer i vassdraget. Geologisk hører Sokndalsvassdraget til det såkalte Egersundfeltet som er en del av det sørnorske grunnfjellsområdet. Bergrunnen består for det meste av anortositt som er en hard og kalkfattig bergart. Den årlige nedbøren varierer fra ca 1500 mm ute ved kysten til over 2000 mm i indre strøk. 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Vannkvalitetsmål: Biologisk mål: Kalkingstrategi: Laksestammen var før kalking utdødd. ph 6,0 hele året. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Kalking av Sokndalselva ble igangsatt i et begrenset omfang midt på 1980-tallet. Den første større kalkingen av innsjøer i vassdraget ble gjennomført i 1989, og deretter fulgte en gradvis opptrapping av innsjøkalking utover 1990-tallet. Etter 1996 er alle vassdragets fire greiner totalkalket. Årlig tilført kalkmengde i Sokndalsvassdraget i siste fem års periode har variert mellom 673 og 871 tonn 100 % CaCO 3 (tabell 1.1). De siste fem årene er ingen av bekkene i nedbørsfeltet kalket. Det har vært en generell nedgang i mengde kalk som er tilført innsjøer siden 1998 da det ble tilført 1574 tonn (Nøst 1999). Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Sokndalsvassdraget i årene I hele perioden er det benyttet kalktype VK3 (99 % CaCO 3 ). Alle verdier er omregnet til 100 % CaCO 3. År Innsjøer Bekker Sum Hydrologi i 2010 Nedbørdata hentes fra meteorologisk stasjon ved Egersund. Månedlige nedbørmengder i 2010 er vist i figur 1.2. Vassdraget har en begrenset snøakkumulering, og det observeres ingen flomtopp i forbindelse med snøsmelting. Vannføringen er normalt størst i perioden oktober-januar, og avtar jevnt framover mot lavvannføring i juli (figur 1.3). Årsnedbør 2010: 1176 mm Normalt: 1491 mm % av normalen: 79 1

2 Egersund 2010 Vannføring m3 mm nedbør Figur 1.1. Sokndalselva med nedbørfelt. Norm jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2010 og normal månedsnedbør for perioden ved meteorologisk stasjon i Egersund, (data fra DNMI 2011) jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.3. Vannføring (døgnmiddel) i Sokndalselva ved stasjon Refsvatn i 2010 (data fra NVE 2011). 2

3 2 Vannkjemi Randi Saksgård 1 og Ann Kristin Schartau 2 1 Norsk institutt for naturforskning, Postboks 5685 Sluppen, 7485 Trondheim 2 Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo 2.1 Innledning Sokndalselva ble i 1972 inkludert i et vannkjemisk måleprogram ( Elveserien ) ved daværende Fiskeforskningen, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. Det ble etablert en målestasjon i hver av sidegreinene (S1-S4). Fra 1988 er måleprogrammet videreført av Norsk institutt for naturforskning og det ble utvidet med en stasjon i hovedløpet (S5) (jfr. figur 2.1). Sokndalselva har vært inkludert i kalkingsovervåkingen siden Antall vannprøver og vannkjemiske analyser i Sokndalselva har variert gjennom årene, men i de senere år har overvåkingen blitt opprettholdt på noenlunde samme nivå. I juni 2006 ble overvåkingsprogrammet lagt noe om ved at stasjonene i de fire sidegreinene (S1-S4) ble overført fra effektkontrollen til vannkjemikontrollen. Overvåkingen i 2010 dokumenterer vannkvaliteten i vassdraget som helhet, og gir grunnlag for vurdering av den vannkjemiske måloppnåelsen og kalkingstiltaket spesielt. På grunn av islagt elv ble det ikke tatt prøver i januar og februar 2010, med unntak av stasjonen ved Haneberg som ble prøvetatt fra og med februar. I smoltifiseringsperioden i 2010 ble det i regi av effektkontrollen tatt ekstra prøver på stasjonene S1 og S2. VestfoldLAB AS har utført analysene for vannkjemikontrollen i 2010, og Analysesenteret i Trondheim for effektkontrollen. En nærmere beskrivelse av analysene er gitt i eget metodekapittel. 2.2 Resultater og diskusjon Vannkjemisk måloppnåelse Vannkvalitetsmålet for Sokndalselva ble i 2007 endret fra ph 6,2 i smoltifiseringsperioden til ph 6,0 gjennom hele året. I hovedelva v/haneberg var vannkvaliteten i 2010 tilfredsstillende i forhold til vannkvalitetsmålet, ingen av målingene var under ph-målet (figur 2.2, vedlegg A). I Barstadvassdraget/Rosslandsåna lå 7 % av ph-verdiene under 5,9, mens 19 % av verdiene var marginale i forhold til ph-målet, dvs. at ph lå mellom 5,9 og 6,0. I Steinsvassdraget var en av ph-verdiene under 5,7, mens 30 % lå under 5,9 (figur 2.3, vedlegg A). I de to andre sidegreinene (Myssa- og Guddal/Mydlandsvassdraget) lå alle ph-verdiene over vannkvalitetsmålet. Vannkvaliteten i 2010 I Barstadvassdraget (S1) varierte ph i 2010 mellom 5,6 og 6,6 med et gjennomsnitt for måleperioden på 6,0 (tabell 2.1, figur 2.3). I deler av året og spesielt på våren, lå ph under vannkvalitetsmålet. Konsentrasjonen av kalsium varierte mellom 0,8 og 1,6 mg/l (tabell 2.1, vedlegg A). Det er ved to tidspunkt (26. april og 3. mai) et forholdsvis stort avvik mellom ph-verdier fra vannkjemikontrollen og effektkontrollen. Konsentrasjonen av kalsium er imidlertid lik. Det ble gjort målinger av ulike aluminiumsfraksjoner i april og mai, og konsentrasjonene av totalt aluminium (Tot-Al) var lave (<60 µg/l). Innholdet av giftig aluminium, målt som uorganisk monomert aluminium(um-al), var også lavt, 6 µg/l (vedlegg A). Analyser av aluminium fra Barstadvassdraget tidlig på 90-tallet viste verdier av Tot-Al, den gang målt som syrereaktivt aluminium (Tr-Al), opp mot 200 µg/l og Um-Al på 60 µg/l. Vannkvaliteten i Barstadvassdraget i 2010 var gjennomgående bedre enn i de tre foregående årene (figur 2.3). Vannkvaliteten i Steinsvassdraget (S2) var periodevis dårlig i 2010 (figur 2.2). ph varierte mellom 5,7 og 6,5 (tabell 2.1, figur 2.3), med et gjennomsnitt for måleperioden på 6,0. ph var imidlertid noe høyere i perioden april-juni, men også utover høsten, sammenlignet med de to foregående årene (figur 2.3). Kalsiuminnholdet varierte i 2010 mellom 0,8 og 1,2 mg/l (tabell 2.1, vedlegg A). Målinger av ulike aluminiumsfraksjoner i april og mai, viste konsentrasjoner av Tot-Al mellom 55 og 103 µg/l og Um- Al mellom 2 og 12 µg/l (vedlegg A.1). De høyeste konsentrasjonene av Um-Al i 2010 er noe høyere enn klassegrensen for god/moderat mht. sjøoverlevelse for laks (se Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009). I Myssavassdraget (S3) var vannkvaliteten god gjennom hele måleperioden (figur 2.3, vedlegg A). ph varierte i 2010 mellom 6,2 og 6,8 (tabell 2.1). Tilsvarende ble det målt forholdsvis høye konsentrasjoner av kalsium (1,4-2,9 mg/l). 3

4 Figur 2.1. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemisk overvåking i Sokndalselva. Tidligere målinger av ph i Guddal/Mydlandsvassdraget (S4) viser at gjennombrudd av surt vann kan forekomme på denne stasjonen gjennom vinter/vår, sist i 2007 (figur 2.3). I 2010 ble det ikke registrert tilsvarende episoder. ph varierte mellom 6,0 og 7,0 med et gjennomsnitt på 6,5 (tabell 2.1). Kalsiuminnholdet lå mellom 1,0 og 2,4 mg/l. Ved målestasjonen i hovedelva (Haneberg: S5) lå ph i 2010 over eller likt med vannkvalitetsmålet for vassdraget (figur 2.2, vedlegg A). ph varierte mellom 6,0 og 6,6, og var jevnt over noe bedre enn de to foregående årene (figur 2.3). Lite nedbør og lav vannføring i første halvår av 2010 (figur 1.2 og 1.3) kan ha bidratt til en generelt bedre vannkvalitet. Mengden kalsium varierte mellom 1,0 og 1,9 mg/l, med et gjennomsnitt i 2010 på 1,3 mg/l (tabell 2.1). 4

5 Konsentrasjonen av Tot-Al var i 2010 lavest i juli med 31 µg/l og høyest i mars med 114 µg/l. Gjennomsnittet for Tot-Al i 2010 var 67 µg/l og var omtrent likt med nivåene i 2009 (tabell 2.1, figur 2.4). Innholdet av uorganisk monomert aluminium (Um-Al) var generelt lavt, med verdier stort sett 6 µg/l (figur 2.4). Størst konsentrasjon ble registret i april med 10 µg/l (vedlegg A). De målte konsentrasjonene er langt under det som ble registrert før 1995 (figur 2.4). Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) var lavest i april med -25 µekv/l (vedlegg A, tabell 2.1). Tilsvarende lave ANC-verdier på våren er også registrert tidligere. Gjennomsnittet for ANC i 2010 var 33 µekv/l. Innholdet av organisk karbon (TOC) viser at Sokndalselva er lite til moderat humuspåvirket. TOC-verdiene målt i 2010 varierte mellom 1,7 og 3,8 mg C/l og gjennomsnittet var 2,5 mg C/l (tabell 2.1). Målinger av næringssaltene fosfor (Tot-P) og nitrogen (Tot-N) indikerer at vassdraget er næringsfattig. Innholdet av Tot-P var stort sett <5 µg/l. Tot-N varierte mellom 270 og 460 µg/l (vedlegg A). Årsgjennomsnittet var henholdsvis 5,2 og 357 µg/l. Langtidsutvikling I Sokndalselvas hovedløp ved Haneberg (S5) har opptrappingen av kalkingen i vassdraget gjennom år medført en markert økning i ph, særlig fra 1991 (figur 2.5). Årsgjennomsnittet i ph har økt fra omkring 5,0 i 1988 til like i underkant av 6,0 for perioden , og en ytterligere bedring er registrert fra og med 1995 hvor årsgjennomsnittet har ligget over 6,0. ph har de siste årene flatet ut og har ligget mellom 6,0 og 6,5. I Barstadvassdraget/Rosslandsåna (S1) lå ph i store deler av året under 5,0 i perioden 1972 til kalkingen startet her høsten 1990 (figur 2.5). ph i denne delen av vassdraget følger den samme utviklingen som i hovedelva. I de fire siste årene har imidlertid ph i Barstadvass draget/rosslandsåna ligget under 6,0 i lengre perioder, men med en forbedring i 2009/2010 sammenlignet med de to foregående årene. En reduksjon i innholdet av totalt aluminium (Tr-Al/ Tot-Al) ble registrert i hovedløpet etter 1990; fra et årsgjennomsnitt på µg/l i til µg/l i perioden (figur 2.4). I det siste tiåret har årsgjennomsnittet for Tot-Al ligget mellom 67 (2010) og 101 µg/l (2007). Innholdet av uorganisk monomert aluminium (Um-Al) var svært variabelt i årene , men senere, særlig etter 1995, har verdiene stabilisert seg på et lavt nivå ( 10 µg/l). Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk), totalt aluminium (Tot-Al), giftig aluminium (Um-Al), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Sokndalsvassdraget i * Kun målinger fra smoltifiseringsperioden (april og mai). Nr Stasjon ph Ca Alk Tot-Al Um-Al TOC ANC mg/l µekv/l µg/l µg/l mgc/l µekv/l 1 Barstadvassdraget Mid 6,04 1,02 *18 *41 *4 Min 5,57 0,75 *11 *28 *1 Maks 6,62 1,60 *26 *51 *6 2 Steinsvassdraget Mid 5,98 0,99 *15 *72 *6 Min 5,66 0,83 *13 *55 *2 Maks 6,50 1,21 *19 *103 *12 3 Myssavassdraget Mid 6,47 1,72 Min 6,20 1,35 Maks 6,77 2,86 4 Guddal/Mydland Mid 6,45 1,55 Min 6,02 1,03 Maks 6,99 2,39 5 Haneberg Mid 6,22 1, ,5 33 Min 6,00 0, ,7-25 Maks 6,60 1, ,8 67 5

6 ph ph-mål 6,7 6,6 6,5 6,4 6,3 6,2 6,1 6,0 5,9 5,8 5,7 jan. feb. mars apr. mai juni juli aug. sep. okt. nov. des. Figur 2.2. ph i Sokndalselva ved Haneberg i ph Barstadvassdraget/Rosslandsåna (S1) 7,2 6,8 6,4 6,0 5,6 5, Tot-Al (µg/l) Tot-Al Um-Al Figur 2.4. Konsentrasjonen av totalt aluminium (Tot- Al) og uorganisk monomert aluminium (Um-Al) i Sokndalselva ved Haneberg (S5) i perioden Data for Um-Al finnes kun for perioden Tot-Al ble fram til og med 1999 målt som totalt syrereaktivt aluminium (Tr-Al). Piler angir tidspunkt for første store innsjøkalking (åpen pil) og når alle vassdragets fire greiner ble anslått fullkalket (lukket pil). Um-Al (µg/l) ph ph ph ph 7,2 Steinsvassdraget/Bakkåna (S2) 6,8 6,4 6,0 5,6 5, ,2 Myssavassdraget/Ålgårdselva (S3) 6,8 6,4 6,0 5,6 5, Guddal/Mydlandsvassdraget/Litlåa (S4) 7,2 6,8 6,4 6,0 5,6 5, Sokna v/ Haneberg (S5) 7,2 6,8 6,4 6,0 5,6 5, ph ph 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 Barstadvassdraget/Rosslandsåna (S1) Sokna v/haneberg (S5) Figur 2.5. ph i Barstadvassdraget/Rosslandsåna (S1) i perioden og ved Haneberg (S5) i Sokndalselva i Rogaland i perioden Piler angir tidspunkt for når den første større innsjøkalkingen ble gjennomført (åpen pil) og når vassdraget ble anslått fullkalket (lukket pil). Figur 2.3. ph på stasjonene S1-S5 i Sokndalselva i Rogaland i perioden

7 3 Fisk det påvist laksunger i vassdraget (Enge & Persson 1991, Persson & Enge 1992). I forbindelse med kalkingstiltakene ble det høsten 1991 startet en årlig overvåking, der totalt 16 stasjoner inngikk i undersøkelsen (Larsen 1993,1997). Fra og med 1997 er programmet redusert noe i omfang. I ble 11 stasjoner undersøkt i hovedvassdraget, men antallet ble redusert til 9 i I 2002 ble det ikke gjennomført fiskeundersøkelser i Sokndalselva. Fra og med 2003 er Sokndalselva igjen med i overvåkingsprogrammet med 11 stasjoner. Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes, Henning Pavels LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo 3.1 Innledning Laksen i Sokndalselva ble betraktet som utryddet på grunn av forsuring, men det fantes en sjøørretbestand på 1980-tallet (Sivertsen 1989). Ved elektrofiske i 1985 ble det ikke registrert ungfisk av laks (SFT 1986). I 1989 ble de første innsjøene i nedslagsfeltet kalket, og allerede i 1990 og 1991 ble Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 11 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i september 2010 (figur 3.1). For en mer utførlig beskrivelse av metodikk vises det til eget metodekapittel. Figur 3.1. Sokndalselva med stasjoner for elfiske. 7

8 3.2 Resultater Ungfiskundersøkelser I Sokna ble det fanget til sammen 470 laksunger og 87 ørretunger i 2010 (tabell 3.1). Antallet er for begge arter tilnærmet det samme som i Laks- og ørretunger ble påvist på alle stasjonene. Av andre fiskearter ble det fanget ål og antallet var også her det samme som i 2009, men lavt i forhold til tidligere år. I tillegg ble det fanget trepigget stingsild på stasjon 15. Laks Tettheten av årsunger ble høsten 2010 beregnet til 18 fisk pr. 100 m 2 (figur 3.2). Tettheten av eldre laksunger, 1+ og 2+, var 22 fisk pr. 100 m 2. Tettheten av 0+ er den samme som i 2009 og er de laveste som er beregnet siden Tettheten av eldre var også lik den i 2009 og er derved den høyeste som er beregnet siden undersøkelsene startet. De absolutt høyeste tetthetene av årsunger ble funnet på stasjon 1 og 15, som var de eneste med tettheter høyere enn 60 fisk pr. 100 m 2. Tettheten på de øvrige stasjonene, med unntak av stasjon 12, var mindre enn 20 fisk pr. 100 m 2. Årsunger ble ikke funnet på stasjon 7, mens tettheten av 0+ på stasjon 9, 10 og 11 var svært lav. De høyeste tetthetene av eldre laksunger ble funnet på stasjon 1 og 2 i Litlåa og på stasjon 3 i Ålgårdselva. Ingen andre stasjoner hadde tettheter av eldre laksunger over 20 fisk pr. 100 m 2. Antall pr.100 m 2 Antall pr.100 m LAKS 0+ Eldre ØRRET 0+ Eldre Figur 3.2. Tetthet av laks- og ørretunger i Sokndalselva i perioden 1990 til Data fra før 2006 er hentet fra Larsen et al. (2006). Kalket siden Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og bestandstetthet av laks og ørret på ulike stasjoner i Sokna i september Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 Laks Ørret Ål 0+ eldre 0+ eldre ± 1 22 ± 0,3 5 ± 0,5 2 ± 0,1 Gj.sn. 21 ± ± 11 6 ± 3 2 ± 1 8

9 Ørret Tettheten av årsunger (0+) ble beregnet til 5 fisk pr. 100 m 2, mens tettheten av eldre bare var 2 fisk pr. 100 m 2 (tabell 3.1). For 0+ er dette en økning i forhold til 2009, mens tettheten av eldre er lavere. Det ble ikke fanget 0+ på stasjon 4, mens det ikke ble registrert eldre ørretunger på stasjon 4 og 10. Tettheten av årsunger var høyest på stasjon 1, 12 og 15, og generelt lav på de øvrige. Av eldre ørretunger var det generelt lave tettheter på alle stasjonene. Fangststatistikk Den opprinnelige laksestammen i Sokndalselva betraktes som utdødd (Sivertsen 1989). Det kom likevel rapporter om fangst av laks i Sokndalselva på 1970 og 1980-tallet, men dette fremgår ikke alltid av fangststatistikken. Dette var sannsynligvis laks fra andre vassdrag eller rømt oppdrettsfisk (Fjellheim 1992). Fra 1993 ble det for første gang registrert fangster av laks i et visst kvantum og dette tydet på at bestanden av laks var på vei tilbake (figur 3.3). Senere har fangstutbyttet av laks fortsatt å øke, og allerede i 1998 var fangstutbyttet nær 2,5 tonn. Den hittil høyeste fangsten kom i 2001, da det ble fanget 2,8 tonn laks. I 2010 ble det tatt 2230 kg. Dette er en betydelig oppgang i forhold til 2009, da fangsten av laks var 1658 kg. Vekt i kg Laks Ørret Figur 3.3. Fangst av avlivet laks- og sjøørret i Sokndalselva i perioden 1969 til Pil angir tidspunkt for kalking. Fangstene av sjøørret fra 1969 til 1993 har variert noe. De høyeste fangstene, over 500 kg, kom i 1976 og 1992, mens det i 1983 bare ble tatt 90 kg. Fangstene av sjøørret er nå betydelig redusert. De holdt seg på et jevnt, men lavt nivå fra 2002 til 2005, hvorpå fangstene sank ytterligere. Fra 2006, da det bare ble registrert 79 kg sjøørret, har ikke fangstene av ørret oversteget 100 kg. Fangstene av ørret nådde et lavmål i 2009 med bare 54 kg. I 2010 ble det fanget 75 kg sjøørret. 3.3 Diskusjon Tettheten av 0+ laks beregnet i 2010 (21 fisk pr. 100 m 2 ) var den samme som i 2009, men en halvering i forhold til 2008 og den laveste som er beregnet siden 1993 (Saltveit et al. 2010). Dersom tett hetene som er beregnet ut fra elfiske under spesielt ugunstige forhold holdes utenfor, har tettheten av 0+ siden 1997 i all hovedsak variert mellom 40 og 60 fisk pr. 100 m 2. For eksempel var vann føringen ekstremt lav i 2003 og dette kan være en medvirkende årsak til de ekstremt høye tetthetene som beregnes dette året. Lav vannføring gir høyere tettheter, mens høy vannføring kan gi lavere tettheter pr. arealenhet (Jensen og Johnsen 1988, Saksgård og Heggberget 1990), noe som skyldes større spredning av fisken ved høy vannføring. Ved lav vannføring vil forholdet bli motsatt. I 2004 (lave tettheter) måtte fisket i august avbrytes på grunn av høy vannføring (Larsen et al. 2005). På den annen side er tettheten av eldre laksunger i 2009 og 2010 de høyeste som er beregnet siden undersøkelsene startet. Tettheten var 22 individer pr. 100 m 2, og altså høyere enn tettheten av 0+. De høyeste beregnede tetthetene av eldre laksunger har tidligere vært på samme nivå (1999 og 2000). Det er ingen sammenheng mellom tetthet av årsunger og eldre laksunger påfølgende år. Høye tettheter av eldre laksunger i 2009 fulgte ikke etter et år med spesielt høye 0+ tettheter. Dette var også tilfelle i Det er nå laksunger på hele den lakseførende strekningen. Generelt har laks etablert seg i en stadig større del av vassdraget i takt med utvidelsen av kalkingstiltaket, og kalking har hatt en positiv effekt både på tetthet og utbredelse av laksunger. Tettheten av 0+ varierer imidlertid generelt mye mellom stasjonene, noe som også er observert i tidligere år (Larsen et al. 2006, Saltveit et al. 2009), og det er alltid Litlåa (stasjon 1-2) og Sokna ved Hauge (stasjon 12-15) som har hatt de høyeste tetthetene. Eldre laksunger ble første gang påvist i 1991 (Larsen 1993). Det har senere vært en jevn økning i utbredelsen av eldre laksunger fram til 2000, da eldre laksunger første gang ble funnet på alle stasjonene (Larsen et al. 2006). I de nedre deler av vassdraget har tettheten alltid vært lav, og enkelte år har det ikke vært registrert eldre laksunger på disse stasjonene. 9

10 Mangel på oppvekstområder for eldre årsklasser i den nedre delen av elva er nevnt tidligere (Larsen et al. 2006). En mulig årsak til små variasjoner i tetthet av eldre laksunger til tross for langt større variasjoner i 0+ tetthet, kan skyldes at eldre fisk oppholder seg på steder i elva som ikke dekkes av undersøkelsen eller som ikke lar seg undersøke, slik som kulper og dype partier. Ved valg av lokaliteter for overvåkning ble det i sin tid lagt størst vekt på å kunne dokumentere en vellykket reproduksjon, slik at 0+ områder er overrepresentert i lokalitetsvalget. En nå stabil tetthet av eldre laksunger tyder på at bæreevnen for denne kategorien fisk er nådd. Det kan virke som om denne bæreevnen nås selv om tettheten av 0+ året før er lav. Sett i forhold til tidligere år må tettheten av eldre fisk i 2010 karakteriseres som svært tilfredsstillende. Det er vanskelig å trekke fram årsaker for å forklare de lave tetthetene av 0+ i 2009 og Årsaken var ikke mangel på gytefisk, dersom fangst kan brukes som mål på antall gytefisk. En faktor som i størst grad berører årsunger og ikke eldre laksunger, kan for eksempel være dødelighet på rognstadiet eller hos årsungene. Det har vært en nedgang i ph de siste årene og i deler av vassdraget er vannkvaliteten ikke tilfredsstillende. Imidlertid var ph over vannkvalitetsmålet på 6,0 i Sokndalselva ved Haneberg etter mai 2009, dvs. hele vekstsesongen for 0+. Dårlig vannkvalitet var derfor trolig ikke årsak. Tettheten av eldre fisk var også tilfredsstillende. En forklaring kan være de ekstremt høye vannføringene i løpet av sommeren og høsten. Ved flom søker også laksunger ned i substratet. Årsunger oppholder seg på områder der substratet er ustabilt under ekstreme flommer og dette kan gi økt dødelighet eller forflyttning av 0+. Uansett årsak, de lave tetthetene av 0+ i 2009 førte ikke til reduksjon i tettheten av eldre fisk i Med bakgrunn i dette, trenger derfor ikke tilsvarende lave 0+ tettheter i 2010 gi redusert tetthet av eldre i Tettheten av ørretunger i Sokndalselva har vært svært lav i alle år siden kalking ble igangsatt. Som i de fleste andre elvene som inngår i overvåkningen har det også i Sokndalselva funnet sted en reduksjon i bestanden av ørretunger etter hvert som laksen har etablert seg og økt i antall. Fangstene av sjøørret i elva har aldri vært høye, heller ikke før kalking og før laks igjen kom inn i vassdraget. Imidlertid tyder fangstutviklingen de ti siste årene på en betydelig reduksjon i ørretbestanden i Sokndalselva. Etter 2002 har fangstene av sjøørret utgjort mindre enn 10 % av totalfangsten i elva, og etter 2006 har sjøørret bidratt med maksimum 4 % av fangstene. Laks og ørret ble først holdt adskilt i fangststatistikken fra og med Det er derfor ikke mulig å dokumentere fordelingen av laks og sjøørret i fangstene før problemene med surt vann dukket opp. Totalfangsten av laks og sjøørret er imidlertid nå svært høy, og man må helt tilbake til 1880-tallet for å finne tilsvarende fangster. Sokndalselva, stasjon 7. Foto: S. J. Saltveit 10

11 4 Bunndyr Forfatter: Arne Fjellheim er ukalkete referansestasjoner (rapportert som referansestasjon), resten er berørt av kalkingen i vassdraget. Stasjonsnettet er nærmere beskrevet av Fjellheim & Raddum (2001a). LFI Uni Miljø, Universitetet i Bergen (adresse: Stavanger museum, Muségt.16, N-4010 Stavanger) For metodikk ved innsamling og analyse av bunndyr vises det til eget kapittel. 4.1 Innledning 4.2 Resultater og diskusjon Bunndyrovervåkingen i Sokndalsvassdraget ble startet våren 1998, med prøvetaking fra 15 stasjoner. Dette stasjonsnettet er senere blitt redusert. Fra og med 2000 er 10 stasjoner prøvetatt vår og høst, annethvert år (figur 1.4). Fire av stasjonene Det ble registrert 7 døgnfluearter, 10 steinfluearter, og 19 arter/slekter av vårfluer i Sokndalsvassdraget i 2010 (vedlegg C1). Atten av de registrerte artene/gruppene av bunndyr er sensitive overfor forsuring (Fjellheim & Raddum 1990). EPT-diversiteten Figur 4.1. Stasjonsoversikt for bunndyrprøver i Sokndalselva i

12 (summen av arter innen gruppene døgn-, stein- og vårfluer) var større enn det som ble registrert i 2006 og 2008 (Fjellheim 2007, 2009). Antall registrerte forsuringssensitive bunndyr var også større. I 2010 var forsuringsindeks 1 og 2 i den kalkete delen av vassdraget lik 1,0 både vår og høst (figur 4.2). Skadene på bunndyrsamfunnene i de ukalkete delene av vassdraget var litt større om våren enn om høsten, indeks 1 verdiene var henholdsvis 0,75 og 0,88. Indeks 2 verdiene 0,64 (vår) og 0,65 (høst) indikerer at det var subletale skader på bunn faunaen. Disse verdiene viser at kalking fremdeles er nødvendig for å skape levelige forhold for faunaen i vassdraget. En sammenligning med data fra undersøkelsene i forbindelse med Verneplan 4 høsten 1989 (Raddum & Fjellheim 1990) viser at vassdraget den gang hadde enda lavere artsdiversitet. Innslaget av forsuringssensitive dyr var lavt og gjennom snittlig forsuringsindeks (indeks 1) for alle stasjonene var 0,30. Av figur 4.3 fremgår at antall sensitive bunndyr pr. prøve i 2010 var større enn det som ble registrert i 2008, men lavere enn i Antall regi strerte sensitive taksa har mer enn doblet seg i den perioden vassdraget har vært overvåket, fra åtte i 1998 til 18 i Denne utviklingen er statistisk signifikant (p<0,01). Det er forøvrig svært positivt at ferskvannssneglen vanlig damsnegl (Radix balthica; tidligere navn Lymnaea peregra) nå blir observert i vassdraget. Arten ble registrert første gang i 2006 og er observert i påfølgende undersøkelser i vassdraget. Denne sneglen er svært sensitiv ovenfor både forsuring og lavt kalkinnhold (Økland 1990). Etablering av snegl i vassdraget var forventet (Fjellheim 2005). Til sammenligning har det nærliggende Ognavassdraget, som har vært fullkalket siden 1985, betydelig større artsdiversitet av bunndyr enn Sokndalsvassdraget (Fjellheim 2011). I Ogna var det også større artsmangfold innen de mest sensitive bunndyrgruppene. Det er blant annet registrert fire arter av ferskvannssnegl i Ogna (Fjellheim & Raddum 1995, Fjellheim 2011). Snegl er også blitt registrert i flere av de andre vassdragene som har vært kalket lenge. Det gjelder blant annet Vikedalsvassdraget og Audna, der R. balthica ble funnet henholdsvis åtte og ti år etter kalkingen (Fjellheim & Raddum 2001b, Raddum & Fjellheim 2003). Registreringen av R. balthica i Sokndalsvassdraget er et viktig signal om at vassdraget er i bedring. Forsuringsindeks Forsuringsindeks 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Sokndal Indeks 1 Kalket Referanse V 98 H 98 V 00 H 00 V 02 H 02 V 04 H 04 V 06 H 06 V 08 H 08 V 10 H 10 Sokndal Indeks 2 Kalket Referanse V 98 H 98 V 00 H 00 V 02 H 02 V 04 H 04 V 06 H 06 V 08 H 08 V 10 H 10 Antall sensitive dyr pr. prøve Kalket Referanse Sensitive taxa Figur 4.3. Gjennomsnittlig antall forsuringssensitive bunndyr pr. prøve fra kalket og ukalket del av Sokndalsvassdraget i perioden Figuren viser også antall registrerte sensitive taksa (samlet for vassdraget) i samme periode. Antall sensitive taxa Figur 4.2. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for stasjon ene i Sokndalsvassdraget i

13 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Etter at kalkingen kom i gang har det skjedd en generell bedring av vannkvaliteten i alle vassdragets fire greiner. I store deler av vassdraget indikerer de vannkjemiske målingene nå jevn og god vann kvalitet. I perioden var det i enkelte deler av vassdraget en nedgang i ph og vannkvaliteten var ikke tilfredsstillende. Vannkvaliteten er generelt noe bedre i 2010, men likevel ikke helt tilfredsstillende. Vannkvalitetsmålet innebærer i første rekke at ph ikke bør ligge under 6,0. I hovedelva v/haneberg var vannkvaliteten i 2010 tilfredsstillende i forhold til vannkvalitetsmålet. I Barstadvassdraget/ Rosslandsåna lå 7 % av ph-verdiene under 5,9, mens 19 % av verdiene var marginale i forhold til ph-målet, dvs. at ph lå mellom 5,9 og 6,0. I Steinsvassdraget var en av ph-målingene under 5,7, mens 30 % lå under 5,9. I de to andre sidegreinene (Myssa- og Guddal/Mydlandsvassdraget) lå alle phverdiene over vannkvalitetsmålet. Konsentrasjonene av både totalt aluminium og giftig aluminium har gått signifikant tilbake siden tidlig på 1990-tallet. Stikkprøver tatt i Steinsvassdraget og Barstadvassdraget og fra hovedstasjonen ved Haneberg viser stort sett lave verdier av giftig aluminium. Den høyeste konsentrasjonen av giftig aluminium i 2010 (Steinsvassdraget) er imidlertid noe høyere enn klassegrensen for god/moderat sjøoverlevelse for laks (se Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009). 5.2 Fisk For laks har kalkingen i Sokndalselva gitt gode resultater både i form av økt reproduksjon og økte fangster. Laksefisket i elva har vært i stadig bedring, og synes nå å ha stabilisert seg med fangster rundt 2 tonn. For ørret er det en nedadgående trend både i størrelsen på ungfiskbestanden og avkastningen av voksen fisk. Samlet fangst av anadrom fisk er imidlertid betydelig, og årlige fangster på over 500 kg fra og med 1992 er høyere enn det som tidligere er registrert i vassdraget. Hele den lakseførende strekningen er kalket, og det er derfor vanskelig å vurdere behovet for videre kalking i forhold til naturlig forbedring av forsuringssituasjonen. Sett i forhold til tidligere år må 0+ tettheten karakteriseres som svært lav, men synes å være tilstrekkelig til å opprettholde en tilfredsstillende tetthet av eldre laksunger. Selv om tettheten av 0+ i 2009 var svært lav har tettheten av eldre laksunger ikke vært høyere enn det den var i Samlet sett må tettheten av eldre laksunger betraktes som stabil, noe som tyder på at elvas bæreevne for denne kategorien fisk er nådd. 5.3 Bunndyr Bunndyrsamfunnene viste at forsuringspåvirk ningen i den kalkete delen av Sokndalsvassdraget var tilfredsstillende i Det ble registrert skader i de ukalkete delene av vassdraget både vår og høst. Forsuringsindeks 2 -verdien er lav, noe som tyder på at de mest følsomme bunndyrene er påvirket av surt vann. De store forskjellene mellom kalket og ukalket del av vassdraget viser at kalking fremdeles er nødvendig for å opprettholde en vannkvalitet som er tilstrekkelig for de mest forsuringssensitive bunndyrene. Den økte kalkingsvirksomheten i vassdraget etter 1990 har bedret forholdene for forsuringssensitive dyr i vassdraget betydelig. Artsmang foldet av bunndyr i Sokndalsvassdraget er stigende, men vassdraget har ennå et stort potensial for økt biodiversitet. Ferskvannssneglen vanlig damsnegl (Radix balthica), som første gang ble registrert i 2006, ble også påvist i Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Opptrappingen av kalkingen i vassdraget gjennom innsjøkalking har medført at alle vassdragets fire greiner har vært tilnærmet totalkalket siden Dagens kalkingsstrategi gir en vannkvalitet i Sokndalselva som stort sett anses å være tilfredsstillende mht. de krav som stilles for at fisk og invertebrater skal kunne leve og reprodusere i elva. I 2008 og 2009 var vannkvaliteten i nedre del av vassdraget mer marginal og ustabil, men med en bedring i Dette kan ha sammenheng med mindre nedbør og dermed lavere vannføring i 2010 i forhold til de to foregående årene, spesielt i første halvår. Reduksjonen i kalkingsinnsatsen de siste årene har sannsynligvis vært større enn det de vannkjemiske forbedringene gir grunnlag for. Videre reduksjoner i kalkdosene bør ikke gjennomføres uten en mer omfattende overvåking, spesielt mht utviklingen i aluminiumskjemien gjennom våren. 13

14 6 Referanser Direktoratsgruppa vanndirektivet Klassifisering av miljøtilstand. Veileder 01:2009. DNMI Nedbørhøyder for 2010 samt normalperioden fra meteorologisk stasjon Egersund. Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Enge, E. & Persson, U Tetthetsregistreinger av laks og aure i Rogalandsvassdrag, Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat s. Fjellheim, A Overvåking av bunndyr i Sokndalselva. - Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat , s Fjellheim, A Overvåking av bunndyr i Sokndalsvassdraget. - Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat , s Fjellheim, A Overvåking av bunndyr i Sokndalsvassdraget. - Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat , s Fjellheim, A Overvåking av bunndyr i Ogna. - Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat i trykk. Fjellheim, A: & Raddum, G. G. (1990). Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment, 96, Fjellheim, A. & Raddum, G. G Benthic animal response after liming of three south Norwegian rivers. - Water Air and Soil Pollution 85: Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 2001a. Overvåking av bunndyr i Sokndalsvassdraget. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-Notat , s Fjellheim, A. and Raddum, G. G. 2001b. Acidification and liming of River Vikedal, western Norway. A 20 year study of responses in the benthic invertebrate fauna. - Water Air and Soil Pollution 130: Jensen, A.J. og Johnsen, B.O The effect of flow on the results of electrofishing in a large Norwegian salmon river. Verh. Internat.Verein.Limnol. 23: Larsen, B.M Sokndalselva. 3 Fiskebiologiske undersøkelser. Kalking i vann og vassdrag. FoUårsrapporter DN-notat : Larsen, B.M Sokndalselva. 3 Anadrom fisk. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat : Larsen, B.M., Berger, H.M., Hårsaker, K., Kleiven, E., Kvellestad, A. og Simonsen, J.H Sokndalselva. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-notat : NVE Vannføring ved NVE-stasjonen Refsvatn i Norges vassdrags- og energiverk, Hydrologisk avdeling, Oslo. Persson, U. & Enge, E Tetthetsregistreringer av laks og aure i Rogalandsvassdrag, Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljørapport s. Raddum, G. G & Fjellheim, A Verneplan IV: Ferskvannsbiologisk vurdering av vassdrag i Rogaland. - Lab. for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, Bergen. Rapport nr. 69. Raddum, G. G. and Fjellheim, A Liming of River Audna, Southern Norway. A large scale experiment of benthic invertebrate recovery. AMBIO 32: Saltveit, S.J., Brabrand, Å.; Bremnes, T.; Kleiven, E.; Pavels, H Sokndalselva. 3 Fisk. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i DN-notat Saksgård, L. og Heggberget, T.G Estimates of density of presmolt Atlantic salmon (Salmo salar) in a large north Norwegian river. s In: Cowx, I.G. (Ed.). Developments in Electric Fishing. Fishing News Books, Oxford. Sivertsen, A Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA Utredning 10: SFT Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 256/86, 199 s. Økland, J Lakes and snails. Universal book services, Oegstgeest. 14

15 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 2010 Soknedalselva Stasjon S1 Barstadvassdraget (prøver analysert ved Analysesenteret i Trondheim) Dato ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Tot-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot-P Tot-N µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l µekv/l µg/l µg/l , , , , , , , , , , , , , , Snitt 6, , St.dev. 0,16 6 0, Median 6, , Min. 5, , Max. 6, ,

16 Soknedalselva Stasjon S1 Barstadvassdraget (prøver analysert ved VestfoldLAB AS) Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,1 5,57 0, ,6 5,91 0, ,9 5,68 0, ,8 6,03 1, ,2 6,00 1, ,7 6,17 1, ,2 6,09 1, ,7 6,62 0, ,9 6,24 0, ,7 6,16 0, ,5 6,08 0, ,6 6,33 1, ,6 6,37 0, ,6 6,12 0, ,6 6,24 0, ,7 6,18 0, ,8 6,08 0, ,9 6,22 1, ,8 6,18 0, ,8 6,14 0, ,7 5,95 0, ,1 5,91 1, ,7 6,04 1, ,5 5,94 0, ,5 5,92 1, ,1 6,06 1, ,0 6,10 0,97 Snitt 3,9 6,04 1,02 St.dev. 0,6 0,21 0,21 Median 3,8 6,09 0,95 Min. 2,9 5,57 0,75 Max. 5,2 6,62 1,60 16

17 Soknedalselva Stasjon S2 Steinsvassdraget (prøver analysert ved Analysesenteret i Trondheim) Dato ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Tot-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot-P Tot-N µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l µekv/l µg/l µg/l , , , , , , , , , , , , , , Snitt 5, , St.dev. 0,13 2 0, Median 5, , Min. 5, , Max. 6, ,

18 Soknedalselva Stasjon S2 Steinsvassdraget (prøver analysert ved VestfoldLAB AS) Soknedalselva Stasjon S3 Myssavassdraget (prøver analysert ved VestfoldLAB AS) Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,1 5,84 1, ,9 5,66 1, ,7 5,77 0, ,3 5,83 0, ,9 5,76 0, ,2 5,92 0, ,8 5,81 0, ,7 6,50 1, ,8 6,22 0, ,6 6,11 0, ,4 5,99 0, ,4 6,28 1, ,6 6,34 0, ,8 6,11 1, ,6 6,28 1, ,3 6,16 1, ,9 5,97 1, ,8 6,05 1, ,7 6,10 1, ,6 6,12 1, ,3 5,99 1, ,3 5,81 1, ,5 6,07 0, ,9 6,02 0, ,5 6,00 0, ,7 6,03 1, ,7 5,89 0,83 Snitt 3,5 5,98 0,99 St.dev. 0,3 0,20 0,09 Median 3,6 6,02 1,01 Min. 2,7 5,66 0,83 Max. 3,9 6,50 1,21 Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,3 6,46 2, ,5 6,20 1, ,7 6,41 1, ,1 6,49 1, ,5 6,43 1, ,0 6,50 1, ,6 6,56 1, ,4 6,71 1, ,5 6,62 1, ,3 6,44 1, ,3 6,40 1, ,1 6,53 1, ,4 6,50 1, ,7 6,26 1, ,8 6,64 1, ,4 6,60 1, ,6 6,32 1, ,5 6,38 1, ,4 6,44 1, ,7 6,77 2, ,6 6,71 2, ,4 6,55 2, ,3 6,54 2, ,5 6,49 1, ,1 6,39 1, ,4 6,49 1, ,5 6,38 1,59 Snitt 3,4 6,47 1,72 St.dev. 0,3 0,13 0,39 Median 3,4 6,49 1,59 Min. 2,5 6,20 1,35 Max. 3,8 6,77 2,86 18

19 Soknedalselva Stasjon S4 Guddal/Mydlandsvassdraget (prøver analysert ved VestfoldLAB AS) Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,1 6,37 1, ,7 6,29 1, ,1 6,32 1, ,1 6,30 1, ,4 6,02 1, ,8 6,32 1, ,4 6,44 1, ,3 6,70 1, ,5 6,99 1, ,5 6,52 1, ,5 6,50 1, ,6 6,57 1, ,7 6,56 1, ,8 6,39 1, ,9 6,57 1, ,4 6,59 1, ,0 6,30 1, ,0 6,53 1, ,0 6,64 1, ,0 6,84 2, ,5 6,61 1, ,5 6,60 1, ,1 6,48 1, ,6 6,39 1, ,3 6,31 1, ,7 6,47 1, ,8 6,47 1,78 Snitt 3,5 6,45 1,55 St.dev. 0,4 0,19 0,32 Median 3,5 6,48 1,47 Min. 2,4 6,02 1,03 Max. 4,0 6,99 2,39 19

20 Soknedalselva 2010 Stasjon S5 Soknedalselva ved Haneberg (prøver analysert ved Analysesenteret i Trondheim) Dato Kond-25 ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Tot-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot-P Tot-N ms/m µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l µekv/l µg/l µg/l ,4 6, ,30 0,73 4,58 0,41 3,47 8, ,8 9 4, ,4 6, ,30 0,77 4,95 0,36 3,56 8, ,9 28 4, ,1 6, ,29 0,64 4,66 0,36 2,96 7, ,3 29 7, ,7 6, ,08 0,56 4,53 0,34 2,60 7, ,9 27 5, ,8 6, ,99 0,54 3,75 0,27 2,39 7, ,7-25 3, , , , , ,9 6, ,32 0,67 4,67 0,33 2,99 7, ,1 35 3, , , , , , , ,9 6, ,01 0,63 4,7 0,41 2,75 7, ,2 24 4, ,8 6, ,91 0,94 4,83 0,49 4,75 7, <6 <6 24 2,6 67 8, ,1 6, ,46 0,68 4,5 0,31 3,50 6, ,1 51 7, ,0 6, ,46 0,64 4,53 0,34 3,35 7, ,4 48 6, ,8 6, ,22 0,60 4,41 0,41 2,72 7, ,4 43 6, ,4 6, ,11 0,49 3,97 0,32 2,36 6, ,7 41 4, ,4 6, ,18 0,51 3,8 0,3 2,57 5, ,8 43 3, ,4 6, ,14 0,54 4,06 0,33 2,54 6, ,3 43 4, ,6 6, ,14 0,57 4,11 0,37 2,60 6, ,8 36 4, , , Snitt 3,9 6, ,27 0,63 4,40 0,36 3,01 7, ,5 33 5,2 357 St.dev. 0,4 0,16 8 0,20 0,12 0,37 0,06 0,63 0, ,6 21 1,4 59 Median 3,9 6, ,27 0,63 4,53 0,34 2,75 7, ,4 36 4,7 350 Min. 3,4 6, ,99 0,49 3,75 0,27 2,36 5, < ,7-25 3,7 270 Max. 4,8 6, ,91 0,94 4,95 0,49 4,75 8, ,8 67 8,

21 Vedlegg C. Primærdata bunndyr Vedlegg C.1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Sokndalsvassdraget Stasjon Nematoda Oligochaeta Acari Bivalvia * Pisidium sp. 3 Anisoptera 15 Cordulegaster boltoni 1 2 Hirudinea *** Erpobdella octoculata 1 Ephemeroptera *** Baetis rhodani *** Baetis fuscatus/scambus *** Baetis sp. 1 Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis 4 Protonemura meyeri 1 Leuctra sp.cf.fusca/digitata Leuctra fusca Leuctra sp. 1 Nemouridae indet. 1 Taeniopteryx nebulosa 5 ** Isoperla grammatica 1 1 Trichoptera Rhyacophila nubila Polycentropus flavomaculatus Neureclipsis bimaculata 62 Oxyethira sp. 1 ** Hydroptila sp. 3 4 Potamophylax cingulatus 1 Limnephilidae indet. 1 Athripsodes sp.cf.albifrons 1 ** Oecetis testacea 1 ** Wormaldia sp ** Ithytricia lamellaris ** Lepidostoma hirtum ** Hydropsyche pellucidula 2 1 ** Hydropsyche siltalai Trichoptera puppe indet. 1 Chironomidae Ceratopogonidae 2 2 Simuliidae Tipuloidea Tipula sp. 1 21

22 Vedlegg C.1. Forts. Stasjon Diptera Empididae indet Muscidae indet. Coleoptera Elmis aenea Oulimnius turberculatus 2 Limnius volckmari Elodes sp. 2 1 Gyrinidae indet. 1 Sum Forsuringsindeks 1 0, , Forsuringsindeks 2 0,50 1,00 1,00 0,55 0,50 0,86 1,00 0,83 1,00 1,00 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 22

23 Vedlegg C.2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Sokndalsvassdraget Stasjon Nematoda Oligochaeta Acari Gastropoda *** Radix balthica 3 Ephemeroptera *** Baetis rhodani *** Nigrobaetis niger 1 *** Caenis horaria 3 1 Heptagenia fuscogrisea 2 Leptophlebia vespertina 5 1 Leptophlebia marginata 2 Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Leuctra nigra 1 Leuctra hippopus Leuctra sp.cf.fusca/digitata 4 6 Brachyptera risi Protonemura meyeri Nemoura cinerea 3 19 Taeniopteryx nebulosa 1 1 Siphonoperla burmeisteri ** Diura nanseni ** Isoperla grammatica Trichoptera Rhyacophila nubila Polycentropus flavomaculatus Neureclipsis bimaculata 3 2 Plectrocnemia conspersa Limnephilidae indet Oxyethira sp ** Hydroptila sp. 1 Athripsodes sp.cf.albifrons 2 Athripsodes sp.cf.commutatus 1 Oecetis testacea 1 Oecetis sp.cf.ocrasea 1 ** Agapetus ochripes 2 3 Leptoceridae indet. 2 ** Tinodes waeneri 1 ** Philopotamidae indet. 2 ** Ithytricia lamellaris ** Lepidostoma hirtum ** Sericostoma personatum 2 ** Hydropsyche siltalai ** Hydropsyche pellucidula

24 Vedlegg C.2. Forts. Stasjon Chironomidae Ceratopogonidae Simuliidae Tipuloidea Tipula sp Dicranota sp Diptera Empididae indet Coleoptera Elmis aenea Limnius volckmari Gyrinidae indet Sum Forsuringsindeks 1 0, Forsuringsindeks 2 0,50 1,00 1,00 0,59 0,52 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 24

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål:

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2

Detaljer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2 ) Vassdragsregulering:

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1.2 Kalkingsstrategi 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Nøkkeltall

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Nøkkeltall Sokndalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob Miljøforskning, UiB 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216 III

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lysevassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA I Lysevassdraget kalkes det med en kalkdoserer (Lysebotnanlegget) som er plassert oppstrøms Lysegårdene. I 28 ble det dosert med ca. 256 tonn VK3 (99% CaCO 3

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt.

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt. Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: Kartreferanse, utløp: Areal, nedbørfelt: 031, Rogaland Spesifikk avrenning: 74

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø

Detaljer

Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1397

Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1397 Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1397 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert

Detaljer

Rødneelva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2009

Rødneelva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2009 Rødneelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005 Frafjordelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr., fylke: 3.Z Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Gjesdal og Forsand kommuner Areal, nedbørfelt: 171 km2

Detaljer

Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune Rapport nr. 216

Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune Rapport nr. 216 Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune 2012 Rapport nr. 216 Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune 2012 LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Frafjordelva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnummer: 3.Z Fylke, kommuner:

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007 Rødneelva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 38.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord

Detaljer

Jørpelandsvassdraget

Jørpelandsvassdraget Jørpelandsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 032.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal,

Detaljer

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata Espedalselva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr: 3.4z, Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Forsand

Detaljer

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Rapportnr. 7 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 82-7970-016-6 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Trond Bremnes og John Brittain Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i 2010. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i 2010. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Vegårvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 18 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 456,5 km 2 Vassdragsregulering: Kraftverk på lakseførende

Detaljer

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND Rapportnr. 6 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-015-9 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND Trond Bremnes Denne rapportserien utgis

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 147 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2007 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Ogna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse

Ogna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse Ogna Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk

Detaljer

RØDNEELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

RØDNEELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi RØDNEELVA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnummer: 38.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

Rødneelva. 1 Innledning. Kalkingsstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010

Rødneelva. 1 Innledning. Kalkingsstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010 Rødneelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk

Detaljer

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata Sokndalselva Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 26.4Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning 1 Innledning Uskedalselva ligger

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn RAPPORT L.NR. 6367-2012 Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009 Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø 1

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.4 Nedbør Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.4 Nedbør Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007 Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen

Detaljer

Bunndyr i elver og bekker i forbindelse med ny E-18 mellom Tvedestrand og Arendal

Bunndyr i elver og bekker i forbindelse med ny E-18 mellom Tvedestrand og Arendal Rapport nr. 54 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-073-9 2016 Bunndyr i elver og bekker i forbindelse med ny E-18 mellom Tvedestrand og Arendal Trond Bremnes, Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Denne

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 170 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2008 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998

Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr 104/1999 Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 av Bjørn T. Barlaup,

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Uni Miljø 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 200 Vannkjemisk tilstand i Arnaelva basert på prøver av bunndyr og fisk våren 2011 Sven-Erik Gabrielsen og Godfred Anker Halvorsen

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Hydrologi Kalking 2001

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Hydrologi Kalking 2001 Vegårvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vegårvasselva 1 Innledning Nordfjorden Mosbukta 1.1 Områdebeskrivelse Vestfjorden Vegår Sørfjorden Vassdragsnr: 018 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Jørpelandsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1. Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vassdragsnr, fylke: 03.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-6558, kartblad 113

Detaljer

Økologisk tilstandsklassifisering av elveforekomster ved bruk av bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord Vest 2013

Økologisk tilstandsklassifisering av elveforekomster ved bruk av bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord Vest 2013 RAPPORT L.NR. 6683-2014 Sageneelva i Buskerud (stasjon 38) høsten 2013 Foto: Jonas Persson, NIVA Økologisk tilstandsklassifisering av elveforekomster ved bruk av bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord Vest

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 031, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3650-65484, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Overvåking av Vesleelva i Bærum kommune i forbindelse med vedlikehold av dam ved utløp Aurevann

Overvåking av Vesleelva i Bærum kommune i forbindelse med vedlikehold av dam ved utløp Aurevann Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 258 2007 ISSN 0333-161x Overvåking av Vesleelva i Bærum kommune i forbindelse med vedlikehold av dam ved utløp

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

ESPEDALSELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

ESPEDALSELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse ESPEDALSELVA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 3, Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Forsand

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune.

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Rødneelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 038.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Areal, nedbørfelt: 61,6 km 2 Spesifikk avrenning:

Detaljer

Espedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Espedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Espedalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk

Detaljer

Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune

Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune Rapport nr. 220 Rapport nr. 264 Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6827-2015. Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014. i 201

RAPPORT L.NR. 6827-2015. Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014. i 201 Kjeksebe RAPPORT L.NR. 6827-2015 Kristiansand Biologiske undersøkelser i Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014 Overvåkning av i 201 Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

509 oppdri-\erri;uw.sc

509 oppdri-\erri;uw.sc 59 oppdri-\erri;uw.sc Biologisk status i kalka innsjøer - vedleggsrapport for de enkelte innsjøene Torbjørn Forseth Godtfred A. Halvorsen Ola Ugedal lan Fleming Ann Kristin L. Schartau Terje Nøst Rita

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Hydrologi 2010

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Hydrologi 2010 Frafjordelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

LYSEVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

LYSEVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi LYSEVASSDRAGET Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1.3 Kalking i 26 Dosererkalking Lysebotn: 74 tonn VK3 (99% CaCO 3 ). Kalkingsdata er innhentet fra Fylkesmannen i Rogaland v/miljøvernavdelingen. 1.4 Hydrologi

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Nedbør 2005

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Nedbør 2005 Yndesdalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Gunnar G. Raddum, LFI, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA, Liv Bente Skanke Bunndyr: Gunnar G. Raddum, LFI, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen

Detaljer

Overvåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum

Overvåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 164 2010 Overvåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum Biologisk og kjemisk tilstand i elvene Fura, Vingerjessa og Terninga Skarbøvik, E. Gjemlestad,

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune.

Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune. Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune. Utarbeidet av Ingunn Forfang og Torleif Bækken, Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Detaljer

Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2171

Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2171 Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2171 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget

Detaljer

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT 2 LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata Sokndalselva Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 26.4Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

Ogna. 1 Innledning. Kalkingstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse

Ogna. 1 Innledning. Kalkingstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse Ogna Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk

Detaljer

EKSINGEDALSVASSDRAGET

EKSINGEDALSVASSDRAGET EKSINGEDALSVASSDRAGET Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob, UiB Figur.. Kalkdoserer. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, ungfisk og bunndyr i Eksingedalsvassdraget i 6. Områdebeskrivelse. Nøkkeldata

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 155 Bunndyrundersøkelser i Simoa og Buvasselva i Buskerud 2007 Arne Fjellheim Åsmund Tysse LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning. Terje Bongard

Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning. Terje Bongard 9 Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning mot G. salaris i Batnfjordselva, 2003 og 2004 Terje Bongard NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

RAPPORT LNR 5539-2008. Undersøkelser av fiskebiologi, bunndyr og dyreplankton i fem kalkede lokaliteter i Vest- Agder i 2007

RAPPORT LNR 5539-2008. Undersøkelser av fiskebiologi, bunndyr og dyreplankton i fem kalkede lokaliteter i Vest- Agder i 2007 RAPPORT LNR 5539-28 Undersøkelser av fiskebiologi, bunndyr og dyreplankton i fem kalkede lokaliteter i Vest- Agder i 27 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA.

EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 9 3 ISSN 333-6x EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA. Trond Bremnes,

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5988-2010. Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009

RAPPORT L.NR. 5988-2010. Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009 RAPPORT L.NR. 5988-2010 Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Publikasjonsliste for Bjørn Mejdell Larsen fra 1971 til og med 2000

Publikasjonsliste for Bjørn Mejdell Larsen fra 1971 til og med 2000 Publikasjonsliste for Bjørn Mejdell Larsen fra 1971 til og med 2000 Internasjonale publikasjoner Hesthagen, T. & Larsen, B. M. 1987. Acidification and Atlantic salmon in Norway. - Int. Council for the

Detaljer

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012. Rapport nr. 219

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012. Rapport nr. 219 Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012 Rapport nr. 219 Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011 2012 LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

Flakstadelva. 1 Innledning. Flakstadelva. 1.3 Stasjonsoversikt. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi 2001.

Flakstadelva. 1 Innledning. Flakstadelva. 1.3 Stasjonsoversikt. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi 2001. Flakstadelva Koordinator: A. Hindar 1 Innledning 1.3 Stasjonsoversikt Forfatter: A. Hindar, NIVA Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie, NIVA 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 2 Fylke: Hedmark Areal,

Detaljer

Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand

Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand 2 Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI),

Detaljer

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:

Detaljer

Bunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo

Bunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo Rapport nr. 30 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-044-9 2013 Bunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes, Jan Heggenes og Henning Pavels Denne

Detaljer

Audna. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Nedbør i Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Audna. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Nedbør i Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnr: 023.Z Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og Lindesnes kommuner Areal, nedbørfelt: 450 km 2 Vassdragsregulering:

Detaljer

Bunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 2007

Bunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 2007 Bunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 27 Morten André Bergan 1) Hans Mack Berger 1) Leif Inge Paulsen 2) Berger feltbio Rapport Nr 27 Berger feltbio rapport 27 Berger

Detaljer

Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo.

Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ogna Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk

Detaljer

83 20,6(3,8) 21,3(18,1) 21,6

83 20,6(3,8) 21,3(18,1) 21,6 Vedlegg B.. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Frafjordelva - lakseførende del - 99-9. Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthetl

Detaljer

Audna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse

Audna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse Audna Koordinator: B.T. Barlaup, LFI, Zoologisk institutt, Allegt. 4, UiB, 7 Bergen Innledning Audna var rik på laks og sjøaure før forsuringen rammet området. Den største årlige innrapporterte fangsten

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 til 2016

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 til 2016 Rapport nr. 6 ISSN nr. 1891-85 ISBN nr. 978-82-797-8-7 217 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 214 til 216 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

Flekke og Guddalsvassdraget

Flekke og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø 1 Innledning

Detaljer

Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Vannkjemistasjoner Kalkdoserer Laksens vandringsstopp. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Vannkjemistasjoner Kalkdoserer Laksens vandringsstopp. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Tovdalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 020, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Kartreferanse, utløp: 4472-64525, kartblad 1511 II

Detaljer

Jørpelandsvassdraget

Jørpelandsvassdraget Jørpelandsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 032.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal,

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vegårvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Vegårvassdraget i perioden 2-28. Reell tonnasje for ulike kalktyper anvendt er

Detaljer

ISBN 82-554-0620-4 ISSN 1502-1890. SAMMENDRAG: Denne rapporten består av følgende to delrapporter:

ISBN 82-554-0620-4 ISSN 1502-1890. SAMMENDRAG: Denne rapporten består av følgende to delrapporter: SULDALSLÅGEN-MILJØRAPPORT NR. 36 TITTEL: Effekter av ulik manøvrering på tetthet og sammensetning av bunndyr i Suldalslågen i perioden 18 til 23. Effekt av vannføringsøkning om våren på bunndyr og fisk

Detaljer

Mandalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Mandalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Mandalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vassdragsnr: 022 Fylke(r): Aust- og Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1809 km

Detaljer

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Hindar (1992) Biologisk mål:

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Hindar (1992) Biologisk mål: Kvinavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Areal, nedbørfelt: Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring:

Detaljer

KALKING AV SURT VATN. DN-notat Kalking i laksevassdrag

KALKING AV SURT VATN. DN-notat Kalking i laksevassdrag KALKING AV SURT VATN DN-notat 5-2010 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2009 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2009 Notat 5-2010 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Oktober 2010

Detaljer

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001 Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 21 Stavanger, 8. november 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget

Detaljer

OGNA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

OGNA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi OGNA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnummer: 027.6Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Hå

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 234 2004 ISSN 0333-161x Fiskedød i Sognsvannsbekken august 2004 Trond Bremnes og Åge Brabrand Universitetet i Oslo

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna Rapport 3-2009 Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna Strykområde mellom Småvatni (GN luftfoto) Gustavsen Naturanalyser Januar 2010 Side 2 av

Detaljer

l Omradebeskrivelse...212 1.1 Nøkkeldata...212 1.2 Kalkingsstrategi...212 1.3 Stasjonsoversikt...213

l Omradebeskrivelse...212 1.1 Nøkkeldata...212 1.2 Kalkingsstrategi...212 1.3 Stasjonsoversikt...213 SOKDALSELVA T. øst (koordinator) - IA Innhold l Omradebeskrivelse.... økkeldata.... Kalkingsstrategi.... Stasjonsoversikt... IVannkjenri.... Innledning....MetodM.... Resultater... Fisk.... Innledning....Metode....

Detaljer

Kalking i vann og vassdrag

Kalking i vann og vassdrag «ORATfo. Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter Dnotat austa. Guddalsvassd raget. Yndesdalsvassdragel Eksingedalsvassdra Vossovassd raget Bjerkreimsvassd raget Sokndalselva Kvina Lygna

Detaljer

Undersøkelser av bunndyr i forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra

Undersøkelser av bunndyr i forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra Rapport nr. 220 Rapport nr. 240 Undersøkelser av bunndyr i forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) 1 Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø

Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø Resultater basert på BIOCLASS-FRESH, finansiert av Norges Forskningsråd,

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer