Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune."

Transkript

1 Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune. Utarbeidet av Ingunn Forfang og Torleif Bækken, Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Sammenfatning. Konsekvensene vil i første rekke gjelde Grytaelva, for den vil bli påvirket av sigevann, sprengstoffrester og partikulært materiale samt oljerester fra det planlagte gråbergsdeponiet dersom ikke tiltak iverksettes for å avskjære avrenningen fra deponiet. Uten tiltak vil dette ha konsekvenser for drikkevannskvaliteten og vannkvaliteten generelt. Sigevannet fra gråbergdeponiet kan føre til at det blir mer metaller i elva. I dag at det er mer nikkel i den nedre delen av Grytavassdraget, dette vil muligens forsterkes med sigevann fra gråbergtippen. Vannkvaliteten kan også bli endret ved at sigevannet fra gråbergtippen tilfører elva mer kalsium, men dette vil da bli av positiv karakter ettersom kalsium vil høyne alkaliteten til vannet, som per dags dato er for lav. Stølselva vil antakelig ikke bli berørt av gruvedriften, da det ikke er planlagt noen inngrep som vil berøre dette vassdraget. Det er vanskelig å si noe om borebrønnene blir påvirket. Det anbefales at vannkvaliteten i disse følges ved jevnlig overvåkning. Innledning Det er i 2008 igangsatt et overvåkingsprogram for vannkvalitet på land som omfatter, drikkevannsbrønner, Stølselva og Grytelva. Målsettingen er å kartlegge vannkvalitet før det iverksettes tiltak i gruveområdet (før-tilstanden). Dette vil bli fulgt opp med overvåking i anleggsfasen og i driftsfasen for å kontrollere sesongmessige variasjoner i vannkvaliteten. Dette notatet oppsummerer overvåkningsresultater fra Tiltaket tar sikte på å unngå omfattende vannforurensning på land. Gruvevannet vil bli tatt hånd om i et drenssystem som fører vannet tilbake til prosessen (gjenbruk) eller til avgangsledningen. Sigevann fra vraksteinsdeponiet vil også bli fanget opp i et tilsvarende drenssystem og ført ned til Engebø. Som følge av disse tiltakene forventes at vannforurensingsproblemet på land og i overflaten av fjorden blir minimalt, men at det må påregnes noe støvnedfall innenfor industriområdet som kan påvirke vannkvaliteten. Internasjonale, nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer EU vedtok i 2000 et direktiv om vannforvaltning for å sikre en felles tilnærming, målsetting, prinsipper og sett av forholdsregler for beskyttelse av overflatevann og grunnvann innenfor EU. Norge har ratifisert vanndirektivet som en del av EØS-avtalen i statsråd i juni Hovedhensikten med vanndirektivet er en helhetlig, nedbørfeltorientert vannforvaltning. Det skal settes opp miljømål for vannforekomstene og vannforekomstene skal oppfylle kravene til god økologisk status. Det skal tas hensyn til egnethet for ulike brukerinteresser i nedbørfeltet. Metoder 1

2 Det er tatt i bruk konvensjonell prøvetakingsutstyr for overvåking av vannkvalitet og analyser er utført på NIVAs laboratorium som er akkreditert. Tilsvarende er det brukt konvensjonelle innsamlingsteknikker for bunndyr i Stølselva og Grytelva. Prøvetakingen har i innledningsfasen begrenset seg til kun prøver på land (ikke i fjorden). Influensområdet De vannforekomstene som i utgangpunktet kan tenkes berørt av tiltaket er: Privat vannforsyning (brønner) Grytelva og Stølselva Dagens forhold Fig. 1-3 viser hvor prøver er tatt. St.5 St.4 St.6 St.7 St.9 St.8 St.1 Figur. Prøvetakingsstasjoner i Grytavassdraget og drikkevannskilder (st.7, 8 og 9). 2

3 St.3 St.2 St.5 St.6 Figur. Prøvetakingsstasjoner i Stølselva og i Engjabødalen. 3

4 St.10 Figur. Stølselva i Redalsgrend med markering av prøvetakingsstasjon. Grytelva og Stølselva. Karakteristisk for vannet i elvene er ph mellom 5,2 7 (svakt surt) høyt fargetall (humuspåvirket vann) ionefattig (lavt tungmetallinnhold) noe forhøyet innhold av nikkel (nederst i Grytaelva) noe forhøyet innhold av aluminium lav alkalitet bunndyrforholdene indikerer at elvene er upåvirket Stølselva har lavere ph-verdi og litt høyere ioneinnhold enn Grytaelva. Vannkvaliteten endrer seg en del i Stølselva (kalsium fra 0,9 8,3 mg/l), noe som kan skyldes varierende vannføring. Fargetallet er høyt i elvene, mens innhold av tungmetaller er lavt. Det er ikke 4

5 påvist innhold av kvikksølv over deteksjonsgrensen for metoden. Innhold av næringssalter er normalt for begge elvene. Vannet inneholder målbare nivåer av aluminium. Alkaliteten på drikkevann skal i følge drikkevannsforskriften ligge mellom 0,6 1,0 mmol/l. Alkaliteten på vannet i Grytaelva og Stølselva ligger mellom 0,03 0,05 mmol/l. Vannets bufferkapasitet er dermed liten og det skal lite påvirkning til før ph endres. Vann fra Grytaelva kan være aggressivt på kobberrør og bør alkaliseres for å bedre bruksegenskapene. Nederste del av Grytaelva inneholder mer nikkel, noe som antakelig kommer fra rutilforekomsten. Grytaelva er utsatt for avrenning fra et område med beitende dyr (sau og hest). Det ligger et sommerfjøs like ved elva. Begge elvene er flomelver med varierende vannføring. I så bratt terreng må man regne med store variasjoner. De nedre delene av begge elvene er kunstig bygd opp med stein og har derfor ikke noe naturlig elveløp. Elvene spredte seg trolig utover et delta før i tida og disse arbeidene er sannsynligvis gjort for å få mer beiteland. Vannkvaliteten i Grytaelva og Stølselva er omtrent den samme. Det er ikke helsefarlig å drikke vannet, men alkaliteten bør økes for å bedre de bruksmessige egenskapene dersom vannforekomstene skal brukes som kilde for husholdninger. Drikkevannsbrønner Under overvåkingsprogrammet er vannet i tre brønner undersøkt; brønn ved bruk nr. 1, brønn ved bruk nr. 2 og brønn ved bruk nr. 3 (se fig.1). Brønnen ved bruk nr. 1 inneholder overflatevann fra Grytaelva. Denne forsyner flere gårdsbruk i området med vann. I tørre perioder tas vannet direkte fra elva ved hjelp av et rørsystem. Det anbefales at vannet behandles før det benyttes som drikkevann. Lav alkalitet og noe aluminium i vannet kan medføre at vannet er aggressivt på kobberrør. I tillegg kan brønnen bli direkte påvirket av avrenning fra beiteområdet ved Grytaelva. Borebrønnene ved bruk nr. 2 og bruk nr. 3 har tilfredsstillende vannkvalitet. Disse inneholder grunnvann med høyere ph-verdi og ledningsevne. Det er lite farge på vannet og mindre innhold av organisk stoff. Bufferegenskapene er bedre på grunn av høyere kalsiuminnhold. Bunndyr. Bunndyrsamfunnet i Stølselva var sammensatt av de vanlige hovedgruppene. Steinfluer dominerte, men flere andre grupper var også vanlige, slik som fjærmygglarver, knott og døgnfluer. Totalt antall EPT artet (døgnfluer, steinfluer og vårfluer) var noe lavt, men ganske normalt for næringsfattige vestlandselver. Det var mange steinfluearter. Den vanligste var Brachyptera risi. Av døgnfluene dominerte Baetis rhodani, den vanligste døgnfluen i norske elver. Blant vårfluene var det forholdsvis få artet og ingen art dominerte. Det var bare ubetydelige forskjeller i bunndyrsamfunnene på St.2 og St.3. Med unntak av St. 5 besto bunndyrsamfunnet i Gryta av de vanlige hovedgruppene. Steinfluer og fjærmygglarver var de vanligste gruppene. Ved St 1 og St 4 var også døgnfluer meget vanlige. Totalt antall EPT artet var her også i Gryta noe lavt, særlig ved St 1. Denne stasjonen det laveste antallet både av steinfluer og vårfluer i de to elvene. Som i Stølselva var Brachyptera risi den dominerende steinfluearten i Gryta. Den dominerende døgnfluearten ved St 1 og St 5 var Baetis rhodani. Ved St 4 var det også stort innslag av Nigrobaetis niger. Ved alle stasjoner ble det registrert stort antall ubestemte individer av slekten Baetis. Trolig er 5

6 flesteparten små ikke bestembare individer av Baetis rhodani. Ved St. 5, en sidebekk til Gryta, manglet alle døgnflueartene. Arter av slekten Baetis er følsomme overfor surt vann. De brukes derfor ved vurdering av forsuringsvirkningen i elveøkosystemer. Det er overveiende sannsynlig at det er vannkvaliteten i sidebekken med St 5 (surt vann) som medfører fravær av døgnfluer her. Ved St 4 og St 5 var det noen flere vårfluearter enn i Stølselva. Ingen av artene dominerte i antall. Ved St 1 var det bare 1 vårflueart. Figur. Hovedgrupper av bunndyr i Stølselva og Gryta Antall individer per 3x1 minutt sparkeprøve EPT/prøve St2 St3 St1 St4 St5 Stølselva Stølselva. Gryta Gryta Gryta-bekk Døgnfluer Steinfluer Vårfluer Figur. Antall arter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer (EPT) i Stølselva og Gryta Antall pr. 3x1 minutt sparkeprøve. 6

7 Tabell. Bunndyrsammensetningen i Stølselva og Gryta Antall pr. 3x1 minutt sparkeprøve. Stølselva Stølselva Gryta Gryta Gryta-bekk St2 St3 St1 St4 St5 Oligochaeta Fåbørstemark Hirudinea Igler Gastropoda Snegler Sphaeridae Småmuslinger Hydrachnidia Vannmidd Ephemeroptera Døgnfluer Plecoptera Steinfluer Coleoptera Billelarver Coleoptera adult Biller voksne Trichoptera Vårfluer Simuliidae Knott Simuliidae pupae Knott pupper Chironomidae Fjærmygglarver Chironomidae pupae Fjærmyggpupper Tipulidae Stankelbein 2 4 Ceratopogonidae Sviknott

8 Tabell. Artsammensetningen av døgnfluer, steinfluer og vårfluer i Stølselva og Gryta Antall pr. 3x1 minutt sparkeprøve. Stølselva Stølselva Gryta Gryta Gryta St2 St3 St1 St4 St5 DØGNFLUER Ameletus inopinatus Baetis sp Nigrobaetis digitatus Alainites muticus Nigrobaetis niger Baetis rhodani Heptagenia dalecarlica Heptagenia sulphurea STEINFLUER Diura nanseni 2 6 Isoperla sp Isoperla grammatica Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa Brachyptera risi Amphinemura sp Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Nemoura sp Nemoura avicularis 4 Nemoura cinerea Protonemura meyeri Capnia sp Capnia atra Capnia pygmaea Capnopsis schilleri Leuctra sp Leuctra digitata Leuctra fusca Leuctra hippopus VÅRFLUER Rhyacophila nubila Glossosoma sp Agapetus ochripes Hydroptila sp Ithytrichia lamellaris Oxyethira sp 2 6 Polycentropodidae 2 2 Neureclipsis bimaculata Plectrocnemia conspersa 4 4 Polycentropus flavomaculatus Hydropsyche sp Hydropsyche siltalai Hydropsyche pellucidula Micrasema sp Lepidostoma hirtum Limnephilidae indet Silo pallipes Athripsodes sp Ceraclea sp Sericostoma personatum 6 Agrypnia sp Philopotamus montanus 2 Trichoptera indet 4 8

9 Verdivurdering Grytaelva blir brukt som vannkilde. Grunneier har også opplyst om planer om å bygge minikraftverk i elva. Konsekvensvurdering Konsekvensene vil i første rekke gjelde Grytaelva, for den vil bli påvirket av sigevann, sprengstoffrester og partikulært materiale samt oljerester fra det planlagte gråbergsdeponiet dersom ikke tiltak iverksettes for å avskjære avrenningen fra deponiet. Uten tiltak vil dette ha konsekvenser for drikkevannskvaliteten og vannkvaliteten generelt. Sigevannet fra gråbergdeponiet kan føre til at det blir mer metaller i elva. I dag at det er mer nikkel i den nedre delen av Grytavassdraget, dette vil muligens forsterkes med sigevann fra gråbergtippen. Vannkvaliteten kan også bli endret ved at sigevannet fra gråbergtippen tilfører elva mer kalsium, men dette vil da bli av positiv karakter ettersom kalsium vil høyne alkaliteten til vannet, som per dags dato er for lav. Stølselva vil antakelig ikke bli berørt av gruvedriften, da det ikke er planlagt noen inngrep som vil berøre dette vassdraget. Oppsummering av konsekvenser Virksomheten vil i første rekke påvirke Grytaelva, dersom det ikke gjøres tiltak. Dersom det gjøres tiltak for å skjære av tilførselen kan sigevannet bli tatt hånd på bedriftsområdet. Det er vanskelig å si noe om borebrønnene blir påvirket. Det anbefales at vannkvaliteten i disse følges ved jevnlig overvåkning. Avbøtende tiltak Hvis det skulle oppstå en situasjon hvor vannkvaliteten i private drikkevannsbrønner og i Stølselva og Grytaelva eller at overflatevannet i Førdefjorden skulle bli uakseptabel skal årsaken til situasjonen avdekkes og avbøtende tiltak knyttet til kilden gjennomføres. Hvis det skulle oppstå en situasjon hvor vannkvaliteten i fjorden over utslippsdyp for avgang ble uakseptabel skal årsaken finnes og nødvendige endringer i utslippsanordningene gjennomføres. Det er en forutsetning at et miljøoppfølgingsprogram igangsettes og at beslutninger knyttet til avbøtende tiltak er basert på overvåkningsdata og dokumentasjon. 9

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Rapportnr. 7 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 82-7970-016-6 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Trond Bremnes og John Brittain Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk

Detaljer

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND Rapportnr. 6 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-015-9 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND Trond Bremnes Denne rapportserien utgis

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn RAPPORT L.NR. 6367-2012 Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Økologisk tilstandsklassifisering av elveforekomster ved bruk av bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord Vest 2013

Økologisk tilstandsklassifisering av elveforekomster ved bruk av bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord Vest 2013 RAPPORT L.NR. 6683-2014 Sageneelva i Buskerud (stasjon 38) høsten 2013 Foto: Jonas Persson, NIVA Økologisk tilstandsklassifisering av elveforekomster ved bruk av bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord Vest

Detaljer

Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1397

Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1397 Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1397 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Bunndyrundersøkelser i sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen. Vannområde Mjøsa.

MILJØVERNAVDELINGEN. Bunndyrundersøkelser i sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen. Vannområde Mjøsa. MILJØVERNAVDELINGEN Bunndyrundersøkelser i sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen Vannområde Mjøsa www.fylkesmannen.no/oppland Rapportnr.: Bunndyrundersøkelser i sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen Vannområde

Detaljer

Bunndyrundersøkelser i Bævra. Årsrapport 2012

Bunndyrundersøkelser i Bævra. Årsrapport 2012 Jo Vegar Arnekleiv og Gaute Kjærstad Bunndyrundersøkelser i Bævra. Årsrapport 212 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 213-5 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 213-5 Jo Vegar Arnekleiv og

Detaljer

Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune Rapport nr. 216

Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune Rapport nr. 216 Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune 2012 Rapport nr. 216 Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune 2012 LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 147 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2007 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning. Terje Bongard

Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning. Terje Bongard 9 Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning mot G. salaris i Batnfjordselva, 2003 og 2004 Terje Bongard NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål:

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2

Detaljer

Overvåking av Vesleelva i Bærum kommune i forbindelse med vedlikehold av dam ved utløp Aurevann

Overvåking av Vesleelva i Bærum kommune i forbindelse med vedlikehold av dam ved utløp Aurevann Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 258 2007 ISSN 0333-161x Overvåking av Vesleelva i Bærum kommune i forbindelse med vedlikehold av dam ved utløp

Detaljer

Jørpelandsvassdraget

Jørpelandsvassdraget Jørpelandsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 032.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal,

Detaljer

Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2171

Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2171 Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2171 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget

Detaljer

Bunndyrsamfunn i. våren og høsten 2002 RAPPORT LNR Sognsvann FRO1 FRO3.1. Risbekken FRO2.1. Gaustadbekken FRO2 FRO3

Bunndyrsamfunn i. våren og høsten 2002 RAPPORT LNR Sognsvann FRO1 FRO3.1. Risbekken FRO2.1. Gaustadbekken FRO2 FRO3 RAPPORT LNR 4671-2003 Bunndyrsamfunn i, og våren og høsten 2002 Sognsvann FRO1 Risbekken FRO2.1 FRO3.1 FRO2 FRO4 FRO3 FRO5 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Bunndyr i elver og bekker i forbindelse med ny E-18 mellom Tvedestrand og Arendal

Bunndyr i elver og bekker i forbindelse med ny E-18 mellom Tvedestrand og Arendal Rapport nr. 54 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-073-9 2016 Bunndyr i elver og bekker i forbindelse med ny E-18 mellom Tvedestrand og Arendal Trond Bremnes, Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Denne

Detaljer

Bunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo

Bunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo Rapport nr. 30 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-044-9 2013 Bunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes, Jan Heggenes og Henning Pavels Denne

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 til 2016

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 til 2016 Rapport nr. 6 ISSN nr. 1891-85 ISBN nr. 978-82-797-8-7 217 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 214 til 216 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

RAPPORT LNR Biologiske og kjemiske undersøkelser i Neselva og Stokkerelva høsten 2001

RAPPORT LNR Biologiske og kjemiske undersøkelser i Neselva og Stokkerelva høsten 2001 RAPPORT LNR 4483-2002 Biologiske og kjemiske undersøkelser i Neselva og Stokkerelva høsten 2001 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune

Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune Rapport nr. 220 Rapport nr. 264 Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

Detaljer

Bunndyrundersøkelser i Vansjø-Hobøl vassdraget høsten 2001.

Bunndyrundersøkelser i Vansjø-Hobøl vassdraget høsten 2001. Bunndyrundersøkelser i Vansjø-Hobøl vassdraget høsten 2001. Forord I forbindelse med Morsa-prosjektet, som har som hovedmål å bedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa), er det gjennomført en

Detaljer

Flakstadelva. 1 Innledning. Flakstadelva. 1.3 Stasjonsoversikt. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi 2001.

Flakstadelva. 1 Innledning. Flakstadelva. 1.3 Stasjonsoversikt. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi 2001. Flakstadelva Koordinator: A. Hindar 1 Innledning 1.3 Stasjonsoversikt Forfatter: A. Hindar, NIVA Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie, NIVA 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 2 Fylke: Hedmark Areal,

Detaljer

Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Rotla

Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Rotla Zoologisk notat 2008-6 Jo Vegar Arnekleiv, Lars Rønning og Gaute Kjærstad Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Rotla 2007-2008 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Det skapende

Detaljer

Aluminiumbehandling mot Gyrodactylus salaris i Ogna og Figga i 2006 effekter på bunndyr

Aluminiumbehandling mot Gyrodactylus salaris i Ogna og Figga i 2006 effekter på bunndyr Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2007-2 Aluminiumbehandling mot Gyrodactylus salaris i Ogna og Figga i 2006 effekter på bunndyr Gaute Kjærstad og Jo Vegar

Detaljer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2 ) Vassdragsregulering:

Detaljer

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010 Sokndalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit,

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 170 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2008 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6827-2015. Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014. i 201

RAPPORT L.NR. 6827-2015. Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014. i 201 Kjeksebe RAPPORT L.NR. 6827-2015 Kristiansand Biologiske undersøkelser i Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014 Overvåkning av i 201 Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK. Konsekvensutredning for bunndyr i Glomma mellom Høyegga og Rena

HØGSKOLEN I HEDMARK. Konsekvensutredning for bunndyr i Glomma mellom Høyegga og Rena HØGSKOLEN I HEDMARK Konsekvensutredning for bunndyr i Glomma mellom Høyegga og Rena Frode Næstad 30.11.2011 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 1 Utbyggingsplaner og influensområdet... 4 2 Metode... 7

Detaljer

Bunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 2007

Bunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 2007 Bunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 27 Morten André Bergan 1) Hans Mack Berger 1) Leif Inge Paulsen 2) Berger feltbio Rapport Nr 27 Berger feltbio rapport 27 Berger

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5988-2010. Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009

RAPPORT L.NR. 5988-2010. Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009 RAPPORT L.NR. 5988-2010 Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Overvåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum

Overvåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 164 2010 Overvåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum Biologisk og kjemisk tilstand i elvene Fura, Vingerjessa og Terninga Skarbøvik, E. Gjemlestad,

Detaljer

Foreløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren

Foreløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren Side 1 av 16 NOTAT N 19/13 1.mai 2013 Til: Fra: Kopi: Kristian Moseby/Vannområde Øyeren NIVA/M. Lindholm Foreløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren 1. Sammendrag

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob Miljøforskning, UiB 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216 III

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lysevassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA I Lysevassdraget kalkes det med en kalkdoserer (Lysebotnanlegget) som er plassert oppstrøms Lysegårdene. I 28 ble det dosert med ca. 256 tonn VK3 (99% CaCO 3

Detaljer

Viser til dokument datert , referanse 2014/4194, med arbeidsbeskrivelse for undersøkelsen. Det som ble etterspurt er nå utført:

Viser til dokument datert , referanse 2014/4194, med arbeidsbeskrivelse for undersøkelsen. Det som ble etterspurt er nå utført: Notat fra bekkeundersøkelsen i Nord-Trøndelag 2014. Viser til dokument datert 27.6.2014, referanse 2014/4194, med arbeidsbeskrivelse for undersøkelsen. Det som ble etterspurt er nå utført: - I forkant

Detaljer

Rotenonbehandling av elver i Rana-regionen i 2003 og 2004: Effekter på bunndyr

Rotenonbehandling av elver i Rana-regionen i 2003 og 2004: Effekter på bunndyr Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2004-4 Rotenonbehandling av elver i Rana-regionen i 2003 og 2004: Effekter på bunndyr Gaute Kjærstad og Jo Vegar Arnekleiv

Detaljer

EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA.

EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 9 3 ISSN 333-6x EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA. Trond Bremnes,

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 678. Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 35 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten 2003

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 678. Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 35 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten 2003 R A Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten P P O R T Rådgivende Biologer AS 78 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø

Detaljer

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata Espedalselva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr: 3.4z, Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Forsand

Detaljer

Undersøkelser av bunndyr i forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra

Undersøkelser av bunndyr i forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra Rapport nr. 220 Rapport nr. 240 Undersøkelser av bunndyr i forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) 1 Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012. Rapport nr. 219

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012. Rapport nr. 219 Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012 Rapport nr. 219 Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011 2012 LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B

Detaljer

Miljøundersøkelse og tiltaksvurdering av Breisjøbekken ved Huken pukkverk

Miljøundersøkelse og tiltaksvurdering av Breisjøbekken ved Huken pukkverk Bioforsk Rapport Vol. 9 (113), 2014 Miljøundersøkelse og tiltaksvurdering av Breisjøbekken ved Huken pukkverk Ketil Haarstad*, Trond Bremnes**, Svein Jakob Saltveit** *Bioforsk Jord og Miljø, **LFI, Naturhistorisk

Detaljer

Bunndyrundersøkelser i Rauma i i forbindelse med rotenonbehandling

Bunndyrundersøkelser i Rauma i i forbindelse med rotenonbehandling Gaute Kjærstad og Jo Vegar Arnekleiv Bunndyrundersøkelser i Rauma i 213 215 i forbindelse med rotenonbehandling NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 216-11 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat

Detaljer

Overvåkning av biologiske parametre i vannområde Morsa

Overvåkning av biologiske parametre i vannområde Morsa Vannområde MORSA Overvåkning av biologiske parametre i vannområde Morsa Bunndyrprøver 2014 2015-02-11 J03 26.2.2015 Til kunde etter kommentarrunde Annlaug Meland J02 11.2.2015 Til kunde Annlaug Meland

Detaljer

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009 Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø 1

Detaljer

VIKEDALSVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi:

VIKEDALSVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: VIKEDALSVASSDRAGET Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Hydrologi Kalking 2001

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Hydrologi Kalking 2001 Vegårvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vegårvasselva 1 Innledning Nordfjorden Mosbukta 1.1 Områdebeskrivelse Vestfjorden Vegår Sørfjorden Vassdragsnr: 018 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.4 Nedbør Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.4 Nedbør Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007 Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Frafjordelva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnummer: 3.Z Fylke, kommuner:

Detaljer

ISBN 82-554-0620-4 ISSN 1502-1890. SAMMENDRAG: Denne rapporten består av følgende to delrapporter:

ISBN 82-554-0620-4 ISSN 1502-1890. SAMMENDRAG: Denne rapporten består av følgende to delrapporter: SULDALSLÅGEN-MILJØRAPPORT NR. 36 TITTEL: Effekter av ulik manøvrering på tetthet og sammensetning av bunndyr i Suldalslågen i perioden 18 til 23. Effekt av vannføringsøkning om våren på bunndyr og fisk

Detaljer

BUNNDYRUNDERSØKELSER I HOTRANVASSDRAGET OG ÅRGÅRDSVASSDRAGET, NORD-TRØNDELAG. Terje Bongard Jo Vegar Amekleiv

BUNNDYRUNDERSØKELSER I HOTRANVASSDRAGET OG ÅRGÅRDSVASSDRAGET, NORD-TRØNDELAG. Terje Bongard Jo Vegar Amekleiv NOTAT FRA ZOOLOGISK AVDELING: 199- BUNNDYRUNDERSØKELSER I HOTRANVASSDRAGET OG ÅRGÅRDSVASSDRAGET, NORD-TRØNDELAG Terje Bongard Jo Vegar Amekleiv UNIVERSITETET I TRONDHEIM VITENSKAPS'MUSEET ZOOLOGISK AVDELINGS

Detaljer

Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand

Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand 2 Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI),

Detaljer

Klassifisering av surhetsgrad og vurdering av forsuring i rennende vann basert på forekomst av makrobunndyr

Klassifisering av surhetsgrad og vurdering av forsuring i rennende vann basert på forekomst av makrobunndyr RAPPORT LNR 4923-2004 Klassifisering av surhetsgrad og vurdering av forsuring i rennende vann basert på forekomst av makrobunndyr Klassifiseringssystem tilpasset humusrike elver og bekker i østlandsområdet

Detaljer

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning 1 Innledning Uskedalselva ligger

Detaljer

Vurdering av fiskebestand og økologisk tilstand basert på bunndyr i Øverlandselva, Bærum kommune.

Vurdering av fiskebestand og økologisk tilstand basert på bunndyr i Øverlandselva, Bærum kommune. Rapport nr. 51 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-070-8 2016 Vurdering av fiskebestand og økologisk tilstand basert på bunndyr i Øverlandselva, Bærum kommune. Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand og

Detaljer

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2015 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2253

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2015 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2253 Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2015 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2253 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland

Detaljer

Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Vannkjemistasjoner Kalkdoserer Laksens vandringsstopp. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Vannkjemistasjoner Kalkdoserer Laksens vandringsstopp. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Tovdalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 020, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Kartreferanse, utløp: 4472-64525, kartblad 1511 II

Detaljer

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i Otra i forbindelse med utvidelse av Iveland kraftverk

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i Otra i forbindelse med utvidelse av Iveland kraftverk Rapport nr. 220 Rapport nr. 286 Undersøkelse av bunndyrfaunaen i Otra i forbindelse med utvidelse av Iveland kraftverk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk Høsten 2013 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1802

Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk Høsten 2013 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1802 R Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk Høsten 2013 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1802 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk høsten 2013 FORFATTER:

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige. universitet NTNU. Vitenskapsmuseet. Det skapende universitet

Norges teknisk-naturvitenskapelige. universitet NTNU. Vitenskapsmuseet. Det skapende universitet Gaute Kjærstad og Jo Vegar Arnekleiv Zoologisk notat 2008-4 Korttidseffekter på bunndyr av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris i Steinkjervassdraget og Figga, 2007 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

509 oppdri-\erri;uw.sc

509 oppdri-\erri;uw.sc 59 oppdri-\erri;uw.sc Biologisk status i kalka innsjøer - vedleggsrapport for de enkelte innsjøene Torbjørn Forseth Godtfred A. Halvorsen Ola Ugedal lan Fleming Ann Kristin L. Schartau Terje Nøst Rita

Detaljer

Rapport frå tilstandsovervaking i Tokke-Vinjevassdraget Helge Kiland og Anne Nylend. -me arbeider med natur

Rapport frå tilstandsovervaking i Tokke-Vinjevassdraget Helge Kiland og Anne Nylend. -me arbeider med natur Faun rapport, 025-2014 Oppdragsgjevar: Tokke-Vinje vassområde Rapport frå tilstandsovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2014 Helge Kiland og Anne Nylend -me arbeider med natur Føreord Tilstandsovervakinga

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 146 Undersøkelser av effekter på bunnfauna etter aluminiumsbehandlingen mot Gyrodactylus salaris Malmberg i Lærdalselva, 2005-2006

Detaljer

Undersøkelse av vannmiljøet i Kaldvella, Melhus kommune

Undersøkelse av vannmiljøet i Kaldvella, Melhus kommune Aslak Darre Sjursen, Jo Vegar Arnekleiv og Gaute Kjærstad Undersøkelse av vannmiljøet i Kaldvella, Melhus kommune NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2015-10 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 200 Vannkjemisk tilstand i Arnaelva basert på prøver av bunndyr og fisk våren 2011 Sven-Erik Gabrielsen og Godfred Anker Halvorsen

Detaljer

Del 1: Fiskeribiologiske undersøkelser i Lågen i Veggli, Rollag og Flesberg kommuner, med et tillegg om elvemusling.

Del 1: Fiskeribiologiske undersøkelser i Lågen i Veggli, Rollag og Flesberg kommuner, med et tillegg om elvemusling. Rapportnr. 12 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-023-4 2011 Biologiske undersøkelser i Numedalslågen Del 1: Fiskeribiologiske undersøkelser i Lågen i Veggli, Rollag og Flesberg kommuner, med et tillegg

Detaljer

Undersøkelser i Hauskjeåna og Riskedalsåna

Undersøkelser i Hauskjeåna og Riskedalsåna Rapport nr. 220 Rapport nr. 259 Undersøkelser i Hauskjeåna og Riskedalsåna 2014-15 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk

Detaljer

LYSEVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

LYSEVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi LYSEVASSDRAGET Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1.3 Kalking i 26 Dosererkalking Lysebotn: 74 tonn VK3 (99% CaCO 3 ). Kalkingsdata er innhentet fra Fylkesmannen i Rogaland v/miljøvernavdelingen. 1.4 Hydrologi

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 155 Bunndyrundersøkelser i Simoa og Buvasselva i Buskerud 2007 Arne Fjellheim Åsmund Tysse LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Uni Miljø 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 031, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3650-65484, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Nedbør 2005

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Nedbør 2005 Yndesdalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Gunnar G. Raddum, LFI, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA, Liv Bente Skanke Bunndyr: Gunnar G. Raddum, LFI, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen

Detaljer

Overvåking av vannkvaliteten i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2015 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2211

Overvåking av vannkvaliteten i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2015 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2211 Overvåking av vannkvaliteten i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2015 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2211 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvaliteten i Myrkdalselven

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning. 2. Målsetning PRØVETAKINGSPLAN I FEBRUAR OG MARS FOR VIDERE OVERVÅKING AV GRUNNVANNSBRØNNER PÅ TANGENÅSEN/FLASKEBEKK

NOTAT. 1. Innledning. 2. Målsetning PRØVETAKINGSPLAN I FEBRUAR OG MARS FOR VIDERE OVERVÅKING AV GRUNNVANNSBRØNNER PÅ TANGENÅSEN/FLASKEBEKK NOTAT Oppdrag 1110764 Kunde NorgesGruppen Eiendom AS Notat nr. m-not-006 Til Trond Enger og Geir Hov Fra Susanne Sandanger PRØVETAKINGSPLAN I FEBRUAR OG MARS FOR VIDERE OVERVÅKING AV GRUNNVANNSBRØNNER

Detaljer

Konsekvensvurdering av utslipp av aluminiumskimmings til Ytredalselva, Høyanger kommune, i januar 2005 - undersøkelser av fisk, bunndyr og vannkjemi

Konsekvensvurdering av utslipp av aluminiumskimmings til Ytredalselva, Høyanger kommune, i januar 2005 - undersøkelser av fisk, bunndyr og vannkjemi ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 131 Konsekvensvurdering av utslipp av aluminiumskimmings til Ytredalselva, Høyanger kommune,

Detaljer

TROND BREMNES, SVEIN JAKOB SALTVEIT OG ÅGE BRABRAND LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), UNIVERSITETET I OSLO

TROND BREMNES, SVEIN JAKOB SALTVEIT OG ÅGE BRABRAND LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), UNIVERSITETET I OSLO 2 TROND BREMNES, SVEIN JAKOB SALTVEIT OG ÅGE BRABRAND LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), UNIVERSITETET I OSLO LFI-RAPPORT NR. 24 BUNNDYR OG FISK I SØRKEDALSELVA/LYSAKERELVA I 25

Detaljer

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Nøkkeltall

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Nøkkeltall Sokndalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

ANDERSEN A. 2014 Bunndyrundersøkelse av av Ljanselva i forbindelse med oljeutslipp Rapport for Miljøprosjekt Ljanselva

ANDERSEN A. 2014 Bunndyrundersøkelse av av Ljanselva i forbindelse med oljeutslipp Rapport for Miljøprosjekt Ljanselva Limnolog Arne Andersen Rådgiver i Natur og Miljøspørsmål Stalsberg trr. 14 2010 Strømmen Telefon 63 81 62 47 / Mob. 90 64 06 53 E-post: aa@limnoan.no Hjemmeside http://www.limnoan.no Organisasjonsnr. NO

Detaljer

Suldalslågen. 1 Innledning. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi

Suldalslågen. 1 Innledning. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi Suldalslågen Koordinator: Steinar Sandøy 1 Innledning Områdebeskrivelse tilstand var midlere vannføring ut av Suldalsvatnet 91 m 3 /s. Etter regulering er midlere vannføring redusert til ca. 5 m 3 /s.

Detaljer

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata Sokndalselva Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 26.4Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Dag Berge NIVA

Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Dag Berge NIVA Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Dag Berge NIVA Miljømål (forenklet) Alle vannforekomster (unntatt SMVF) skal ha minst god økologisk tilstand. I

Detaljer

Miljøtilstand 2016 i Daltveitelva ved Daltveit Vannbehandlingsanlegg i Osterøy A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2347

Miljøtilstand 2016 i Daltveitelva ved Daltveit Vannbehandlingsanlegg i Osterøy A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2347 R Miljøtilstand 2016 i Daltveitelva ved Daltveit Vannbehandlingsanlegg i Osterøy A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2347 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Miljøtilstand 2016 i Daltveitelva ved

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021)

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Forventede effekter av Fennefoss kraftverk på fiskebiologiske forhold Ole Rugeldal Sandven, Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund, Godfred A. Halvorsen,

Detaljer

Forurensningsregnskap - Verktøy for målretta problemkartlegging og konkretisering av tiltak.

Forurensningsregnskap - Verktøy for målretta problemkartlegging og konkretisering av tiltak. Forurensningsregnskap - Verktøy for målretta problemkartlegging og konkretisering av tiltak. Vannseminar Vannregion Trøndelag. Stjørdal 19.-20. april 2016 Leif Simonsen, Norconsult AS Målsetting og innhold

Detaljer

RAPPORT LNR Ferskvannsbiologisk overvåking ved Tjeldbergodden

RAPPORT LNR Ferskvannsbiologisk overvåking ved Tjeldbergodden RAPPORT LNR 5027-2006 Ferskvannsbiologisk overvåking ved Tjeldbergodden 2000-2001 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Midt-Norge

Detaljer

Rødneelva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2009

Rødneelva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2009 Rødneelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna Rapport 3-2009 Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna Strykområde mellom Småvatni (GN luftfoto) Gustavsen Naturanalyser Januar 2010 Side 2 av

Detaljer

Refereres som: Bækken, T., Kjellberg, G. og Linløkken A. (1999): Overvåking av bunndyr i grensekryssende vassdrag i østlandsområdet i forbindelse med

Refereres som: Bækken, T., Kjellberg, G. og Linløkken A. (1999): Overvåking av bunndyr i grensekryssende vassdrag i østlandsområdet i forbindelse med Refereres som: Bækken, T., Kjellberg, G. og Linløkken A. (1999): Overvåking av bunndyr i grensekryssende vassdrag i østlandsområdet i forbindelse med vassdragskalking. Samlerapport for undersøkelsene i

Detaljer

E134 Morgedal - Høydalsmo Naturmangfold i deponiområder

E134 Morgedal - Høydalsmo Naturmangfold i deponiområder E134 Morgedal - Høydalsmo Naturmangfold i deponiområder Miljøfaglig Utredning, notat 2015 18 Dato: 28.10.2015 Notat 2015-8 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS www.mfu.no Oppdragsgiver: Satens

Detaljer

RAPPORT L.NR Vannøkologiske undersøkelser i utvalgte vannforekomster i vannområde Orklavassdraget

RAPPORT L.NR Vannøkologiske undersøkelser i utvalgte vannforekomster i vannområde Orklavassdraget RAPPORT L.NR. 6340-2012 Vannøkologiske undersøkelser i utvalgte vannforekomster i vannområde Orklavassdraget Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune

Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 278 2010 ISSN 0333-161x Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune Åge Brabrand Universitetet i Oslo 2 Laboratorium

Detaljer

Vikelva, Saltdal kommune

Vikelva, Saltdal kommune RAPPORT L.NR. 7084-2016 Vikelva, Saltdal kommune Resipientundersøkelser for Salten Smolt AS Vikelva. Stasjon 3. Foto Karl Jan Aanes Norsk institutt for vannforskning Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan Rapport Registrering av eksisterende brønner Registrering av eksisterende brønner langs ny E18 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Registrering av

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007 Rødneelva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 38.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord

Detaljer