Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune.
|
|
- Nora Samuelsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune. Utarbeidet av Ingunn Forfang og Torleif Bækken, Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Sammenfatning. Konsekvensene vil i første rekke gjelde Grytaelva, for den vil bli påvirket av sigevann, sprengstoffrester og partikulært materiale samt oljerester fra det planlagte gråbergsdeponiet dersom ikke tiltak iverksettes for å avskjære avrenningen fra deponiet. Uten tiltak vil dette ha konsekvenser for drikkevannskvaliteten og vannkvaliteten generelt. Sigevannet fra gråbergdeponiet kan føre til at det blir mer metaller i elva. I dag at det er mer nikkel i den nedre delen av Grytavassdraget, dette vil muligens forsterkes med sigevann fra gråbergtippen. Vannkvaliteten kan også bli endret ved at sigevannet fra gråbergtippen tilfører elva mer kalsium, men dette vil da bli av positiv karakter ettersom kalsium vil høyne alkaliteten til vannet, som per dags dato er for lav. Stølselva vil antakelig ikke bli berørt av gruvedriften, da det ikke er planlagt noen inngrep som vil berøre dette vassdraget. Det er vanskelig å si noe om borebrønnene blir påvirket. Det anbefales at vannkvaliteten i disse følges ved jevnlig overvåkning. Innledning Det er i 2008 igangsatt et overvåkingsprogram for vannkvalitet på land som omfatter, drikkevannsbrønner, Stølselva og Grytelva. Målsettingen er å kartlegge vannkvalitet før det iverksettes tiltak i gruveområdet (før-tilstanden). Dette vil bli fulgt opp med overvåking i anleggsfasen og i driftsfasen for å kontrollere sesongmessige variasjoner i vannkvaliteten. Dette notatet oppsummerer overvåkningsresultater fra Tiltaket tar sikte på å unngå omfattende vannforurensning på land. Gruvevannet vil bli tatt hånd om i et drenssystem som fører vannet tilbake til prosessen (gjenbruk) eller til avgangsledningen. Sigevann fra vraksteinsdeponiet vil også bli fanget opp i et tilsvarende drenssystem og ført ned til Engebø. Som følge av disse tiltakene forventes at vannforurensingsproblemet på land og i overflaten av fjorden blir minimalt, men at det må påregnes noe støvnedfall innenfor industriområdet som kan påvirke vannkvaliteten. Internasjonale, nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer EU vedtok i 2000 et direktiv om vannforvaltning for å sikre en felles tilnærming, målsetting, prinsipper og sett av forholdsregler for beskyttelse av overflatevann og grunnvann innenfor EU. Norge har ratifisert vanndirektivet som en del av EØS-avtalen i statsråd i juni Hovedhensikten med vanndirektivet er en helhetlig, nedbørfeltorientert vannforvaltning. Det skal settes opp miljømål for vannforekomstene og vannforekomstene skal oppfylle kravene til god økologisk status. Det skal tas hensyn til egnethet for ulike brukerinteresser i nedbørfeltet. Metoder 1
2 Det er tatt i bruk konvensjonell prøvetakingsutstyr for overvåking av vannkvalitet og analyser er utført på NIVAs laboratorium som er akkreditert. Tilsvarende er det brukt konvensjonelle innsamlingsteknikker for bunndyr i Stølselva og Grytelva. Prøvetakingen har i innledningsfasen begrenset seg til kun prøver på land (ikke i fjorden). Influensområdet De vannforekomstene som i utgangpunktet kan tenkes berørt av tiltaket er: Privat vannforsyning (brønner) Grytelva og Stølselva Dagens forhold Fig. 1-3 viser hvor prøver er tatt. St.5 St.4 St.6 St.7 St.9 St.8 St.1 Figur. Prøvetakingsstasjoner i Grytavassdraget og drikkevannskilder (st.7, 8 og 9). 2
3 St.3 St.2 St.5 St.6 Figur. Prøvetakingsstasjoner i Stølselva og i Engjabødalen. 3
4 St.10 Figur. Stølselva i Redalsgrend med markering av prøvetakingsstasjon. Grytelva og Stølselva. Karakteristisk for vannet i elvene er ph mellom 5,2 7 (svakt surt) høyt fargetall (humuspåvirket vann) ionefattig (lavt tungmetallinnhold) noe forhøyet innhold av nikkel (nederst i Grytaelva) noe forhøyet innhold av aluminium lav alkalitet bunndyrforholdene indikerer at elvene er upåvirket Stølselva har lavere ph-verdi og litt høyere ioneinnhold enn Grytaelva. Vannkvaliteten endrer seg en del i Stølselva (kalsium fra 0,9 8,3 mg/l), noe som kan skyldes varierende vannføring. Fargetallet er høyt i elvene, mens innhold av tungmetaller er lavt. Det er ikke 4
5 påvist innhold av kvikksølv over deteksjonsgrensen for metoden. Innhold av næringssalter er normalt for begge elvene. Vannet inneholder målbare nivåer av aluminium. Alkaliteten på drikkevann skal i følge drikkevannsforskriften ligge mellom 0,6 1,0 mmol/l. Alkaliteten på vannet i Grytaelva og Stølselva ligger mellom 0,03 0,05 mmol/l. Vannets bufferkapasitet er dermed liten og det skal lite påvirkning til før ph endres. Vann fra Grytaelva kan være aggressivt på kobberrør og bør alkaliseres for å bedre bruksegenskapene. Nederste del av Grytaelva inneholder mer nikkel, noe som antakelig kommer fra rutilforekomsten. Grytaelva er utsatt for avrenning fra et område med beitende dyr (sau og hest). Det ligger et sommerfjøs like ved elva. Begge elvene er flomelver med varierende vannføring. I så bratt terreng må man regne med store variasjoner. De nedre delene av begge elvene er kunstig bygd opp med stein og har derfor ikke noe naturlig elveløp. Elvene spredte seg trolig utover et delta før i tida og disse arbeidene er sannsynligvis gjort for å få mer beiteland. Vannkvaliteten i Grytaelva og Stølselva er omtrent den samme. Det er ikke helsefarlig å drikke vannet, men alkaliteten bør økes for å bedre de bruksmessige egenskapene dersom vannforekomstene skal brukes som kilde for husholdninger. Drikkevannsbrønner Under overvåkingsprogrammet er vannet i tre brønner undersøkt; brønn ved bruk nr. 1, brønn ved bruk nr. 2 og brønn ved bruk nr. 3 (se fig.1). Brønnen ved bruk nr. 1 inneholder overflatevann fra Grytaelva. Denne forsyner flere gårdsbruk i området med vann. I tørre perioder tas vannet direkte fra elva ved hjelp av et rørsystem. Det anbefales at vannet behandles før det benyttes som drikkevann. Lav alkalitet og noe aluminium i vannet kan medføre at vannet er aggressivt på kobberrør. I tillegg kan brønnen bli direkte påvirket av avrenning fra beiteområdet ved Grytaelva. Borebrønnene ved bruk nr. 2 og bruk nr. 3 har tilfredsstillende vannkvalitet. Disse inneholder grunnvann med høyere ph-verdi og ledningsevne. Det er lite farge på vannet og mindre innhold av organisk stoff. Bufferegenskapene er bedre på grunn av høyere kalsiuminnhold. Bunndyr. Bunndyrsamfunnet i Stølselva var sammensatt av de vanlige hovedgruppene. Steinfluer dominerte, men flere andre grupper var også vanlige, slik som fjærmygglarver, knott og døgnfluer. Totalt antall EPT artet (døgnfluer, steinfluer og vårfluer) var noe lavt, men ganske normalt for næringsfattige vestlandselver. Det var mange steinfluearter. Den vanligste var Brachyptera risi. Av døgnfluene dominerte Baetis rhodani, den vanligste døgnfluen i norske elver. Blant vårfluene var det forholdsvis få artet og ingen art dominerte. Det var bare ubetydelige forskjeller i bunndyrsamfunnene på St.2 og St.3. Med unntak av St. 5 besto bunndyrsamfunnet i Gryta av de vanlige hovedgruppene. Steinfluer og fjærmygglarver var de vanligste gruppene. Ved St 1 og St 4 var også døgnfluer meget vanlige. Totalt antall EPT artet var her også i Gryta noe lavt, særlig ved St 1. Denne stasjonen det laveste antallet både av steinfluer og vårfluer i de to elvene. Som i Stølselva var Brachyptera risi den dominerende steinfluearten i Gryta. Den dominerende døgnfluearten ved St 1 og St 5 var Baetis rhodani. Ved St 4 var det også stort innslag av Nigrobaetis niger. Ved alle stasjoner ble det registrert stort antall ubestemte individer av slekten Baetis. Trolig er 5
6 flesteparten små ikke bestembare individer av Baetis rhodani. Ved St. 5, en sidebekk til Gryta, manglet alle døgnflueartene. Arter av slekten Baetis er følsomme overfor surt vann. De brukes derfor ved vurdering av forsuringsvirkningen i elveøkosystemer. Det er overveiende sannsynlig at det er vannkvaliteten i sidebekken med St 5 (surt vann) som medfører fravær av døgnfluer her. Ved St 4 og St 5 var det noen flere vårfluearter enn i Stølselva. Ingen av artene dominerte i antall. Ved St 1 var det bare 1 vårflueart. Figur. Hovedgrupper av bunndyr i Stølselva og Gryta Antall individer per 3x1 minutt sparkeprøve EPT/prøve St2 St3 St1 St4 St5 Stølselva Stølselva. Gryta Gryta Gryta-bekk Døgnfluer Steinfluer Vårfluer Figur. Antall arter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer (EPT) i Stølselva og Gryta Antall pr. 3x1 minutt sparkeprøve. 6
7 Tabell. Bunndyrsammensetningen i Stølselva og Gryta Antall pr. 3x1 minutt sparkeprøve. Stølselva Stølselva Gryta Gryta Gryta-bekk St2 St3 St1 St4 St5 Oligochaeta Fåbørstemark Hirudinea Igler Gastropoda Snegler Sphaeridae Småmuslinger Hydrachnidia Vannmidd Ephemeroptera Døgnfluer Plecoptera Steinfluer Coleoptera Billelarver Coleoptera adult Biller voksne Trichoptera Vårfluer Simuliidae Knott Simuliidae pupae Knott pupper Chironomidae Fjærmygglarver Chironomidae pupae Fjærmyggpupper Tipulidae Stankelbein 2 4 Ceratopogonidae Sviknott
8 Tabell. Artsammensetningen av døgnfluer, steinfluer og vårfluer i Stølselva og Gryta Antall pr. 3x1 minutt sparkeprøve. Stølselva Stølselva Gryta Gryta Gryta St2 St3 St1 St4 St5 DØGNFLUER Ameletus inopinatus Baetis sp Nigrobaetis digitatus Alainites muticus Nigrobaetis niger Baetis rhodani Heptagenia dalecarlica Heptagenia sulphurea STEINFLUER Diura nanseni 2 6 Isoperla sp Isoperla grammatica Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa Brachyptera risi Amphinemura sp Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Nemoura sp Nemoura avicularis 4 Nemoura cinerea Protonemura meyeri Capnia sp Capnia atra Capnia pygmaea Capnopsis schilleri Leuctra sp Leuctra digitata Leuctra fusca Leuctra hippopus VÅRFLUER Rhyacophila nubila Glossosoma sp Agapetus ochripes Hydroptila sp Ithytrichia lamellaris Oxyethira sp 2 6 Polycentropodidae 2 2 Neureclipsis bimaculata Plectrocnemia conspersa 4 4 Polycentropus flavomaculatus Hydropsyche sp Hydropsyche siltalai Hydropsyche pellucidula Micrasema sp Lepidostoma hirtum Limnephilidae indet Silo pallipes Athripsodes sp Ceraclea sp Sericostoma personatum 6 Agrypnia sp Philopotamus montanus 2 Trichoptera indet 4 8
9 Verdivurdering Grytaelva blir brukt som vannkilde. Grunneier har også opplyst om planer om å bygge minikraftverk i elva. Konsekvensvurdering Konsekvensene vil i første rekke gjelde Grytaelva, for den vil bli påvirket av sigevann, sprengstoffrester og partikulært materiale samt oljerester fra det planlagte gråbergsdeponiet dersom ikke tiltak iverksettes for å avskjære avrenningen fra deponiet. Uten tiltak vil dette ha konsekvenser for drikkevannskvaliteten og vannkvaliteten generelt. Sigevannet fra gråbergdeponiet kan føre til at det blir mer metaller i elva. I dag at det er mer nikkel i den nedre delen av Grytavassdraget, dette vil muligens forsterkes med sigevann fra gråbergtippen. Vannkvaliteten kan også bli endret ved at sigevannet fra gråbergtippen tilfører elva mer kalsium, men dette vil da bli av positiv karakter ettersom kalsium vil høyne alkaliteten til vannet, som per dags dato er for lav. Stølselva vil antakelig ikke bli berørt av gruvedriften, da det ikke er planlagt noen inngrep som vil berøre dette vassdraget. Oppsummering av konsekvenser Virksomheten vil i første rekke påvirke Grytaelva, dersom det ikke gjøres tiltak. Dersom det gjøres tiltak for å skjære av tilførselen kan sigevannet bli tatt hånd på bedriftsområdet. Det er vanskelig å si noe om borebrønnene blir påvirket. Det anbefales at vannkvaliteten i disse følges ved jevnlig overvåkning. Avbøtende tiltak Hvis det skulle oppstå en situasjon hvor vannkvaliteten i private drikkevannsbrønner og i Stølselva og Grytaelva eller at overflatevannet i Førdefjorden skulle bli uakseptabel skal årsaken til situasjonen avdekkes og avbøtende tiltak knyttet til kilden gjennomføres. Hvis det skulle oppstå en situasjon hvor vannkvaliteten i fjorden over utslippsdyp for avgang ble uakseptabel skal årsaken finnes og nødvendige endringer i utslippsanordningene gjennomføres. Det er en forutsetning at et miljøoppfølgingsprogram igangsettes og at beslutninger knyttet til avbøtende tiltak er basert på overvåkningsdata og dokumentasjon. 9
VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND
Rapportnr. 7 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 82-7970-016-6 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Trond Bremnes og John Brittain Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk
DetaljerVURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND
Rapportnr. 6 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-015-9 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND Trond Bremnes Denne rapportserien utgis
DetaljerKlassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1397
Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1397 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert
DetaljerØkologisk tilstandsklassifisering av elveforekomster ved bruk av bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord Vest 2013
RAPPORT L.NR. 6683-2014 Sageneelva i Buskerud (stasjon 38) høsten 2013 Foto: Jonas Persson, NIVA Økologisk tilstandsklassifisering av elveforekomster ved bruk av bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord Vest
DetaljerRAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn
RAPPORT L.NR. 6367-2012 Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Bunndyrundersøkelser i sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen. Vannområde Mjøsa.
MILJØVERNAVDELINGEN Bunndyrundersøkelser i sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen Vannområde Mjøsa www.fylkesmannen.no/oppland Rapportnr.: Bunndyrundersøkelser i sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen Vannområde
DetaljerTilstandsklassifisering av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2013.
Tilstandsklassifisering av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2013. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato.3.2013 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag...
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Regionfelt Østlandet
RAPPORT LNR 4921-2004 Overvåking av vannkvalitet i Regionfelt Østlandet Datarapport for 2003-2004 Renaelva, et sentralt vassdrag med tilknytning til Regionfelt Østlandet. Bildet er tatt ved Flåtestøa,
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Regionfelt Østlandet
RAPPORT LNR 4921-2004 Overvåking av vannkvalitet i Regionfelt Østlandet Datarapport for 2003-2004 Renaelva, et sentralt vassdrag med tilknytning til Regionfelt Østlandet. Bildet er tatt ved Flåtestøa,
DetaljerTilstandsklassifisering av lokaliteter i vannområde Skien Grenlandsfjordene.
Tilstandsklassifisering av lokaliteter i vannområde Skien Grenlandsfjordene. Figur 1: Kart over vannområde Skien Granlandsfjordene. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 9.3.2015 Steinar Tronhus Innhold Sammendrag...
DetaljerBunndyrundersøkelser i Bævra. Årsrapport 2012
Jo Vegar Arnekleiv og Gaute Kjærstad Bunndyrundersøkelser i Bævra. Årsrapport 212 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 213-5 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 213-5 Jo Vegar Arnekleiv og
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2014.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2014. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 9.3.2015 Steinar Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerLaboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.
DetaljerUndersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune Rapport nr. 216
Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune 2012 Rapport nr. 216 Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune 2012 LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN
DetaljerLFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 147 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2007 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI
DetaljerTilstandsklassifisering av lokaliteter i vannområde Skien Grenlandsfjordene 2013.
Tilstandsklassifisering av lokaliteter i vannområde Skien Grenlandsfjordene 2013. Figur 1: Kart over vannområde Skien Granlandsfjordene. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 7.3.2013 Steinar Tronhus 1 Innhold
DetaljerEffekter på bunndyr av aluminiumstilsetning. Terje Bongard
9 Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning mot G. salaris i Batnfjordselva, 2003 og 2004 Terje Bongard NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere
DetaljerBakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål:
Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2
DetaljerOvervåking av Vesleelva i Bærum kommune i forbindelse med vedlikehold av dam ved utløp Aurevann
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 258 2007 ISSN 0333-161x Overvåking av Vesleelva i Bærum kommune i forbindelse med vedlikehold av dam ved utløp
DetaljerJørpelandsvassdraget
Jørpelandsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 032.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal,
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Bunndyrundersøkelser i forsurede områder i Sør-Aurdal og Gran kommuner i
MILJØVERNAVDELINGEN Bunndyrundersøkelser i forsurede områder i Sør-Aurdal og Gran kommuner i 2014 www.fylkesmannen.no/oppland Rapportnr.: 1/15 Bunndyrundersøkelser i forsurede områder i Sør-Aurdal og Gran
DetaljerKlassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2171
Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2171 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget
DetaljerBunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo
Rapport nr. 30 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-044-9 2013 Bunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes, Jan Heggenes og Henning Pavels Denne
DetaljerBunndyrsamfunn i. våren og høsten 2002 RAPPORT LNR Sognsvann FRO1 FRO3.1. Risbekken FRO2.1. Gaustadbekken FRO2 FRO3
RAPPORT LNR 4671-2003 Bunndyrsamfunn i, og våren og høsten 2002 Sognsvann FRO1 Risbekken FRO2.1 FRO3.1 FRO2 FRO4 FRO3 FRO5 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen
DetaljerBunndyr i elver og bekker i forbindelse med ny E-18 mellom Tvedestrand og Arendal
Rapport nr. 54 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-073-9 2016 Bunndyr i elver og bekker i forbindelse med ny E-18 mellom Tvedestrand og Arendal Trond Bremnes, Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Denne
DetaljerFlakstadelva. 1 Innledning. Flakstadelva. 1.3 Stasjonsoversikt. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi 2000.
Flakstadelva Koordinator: A. Hindar 1 Innledning Forfatter: A. Hindar, NIVA Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie 1.3 Stasjonsoversikt 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 2 Fylke: Hedmark Areal, nedbørfelt:
DetaljerBestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 til 2016
Rapport nr. 6 ISSN nr. 1891-85 ISBN nr. 978-82-797-8-7 217 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 214 til 216 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne
DetaljerRAPPORT LNR Biologiske og kjemiske undersøkelser i Neselva og Stokkerelva høsten 2001
RAPPORT LNR 4483-2002 Biologiske og kjemiske undersøkelser i Neselva og Stokkerelva høsten 2001 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2015 og 2016.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2015 og 2016. Figur 1: Kart over vannområde Siljan - Farris. Vannområdekoordinator Dato: 19.6.2017 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerUndersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune
Rapport nr. 220 Rapport nr. 264 Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
DetaljerBunndyrundersøkelser i Vansjø-Hobøl vassdraget høsten 2001.
Bunndyrundersøkelser i Vansjø-Hobøl vassdraget høsten 2001. Forord I forbindelse med Morsa-prosjektet, som har som hovedmål å bedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa), er det gjennomført en
DetaljerBiologiske undersøkelser i Glomma 2008.
NOTAT Biologiske undersøkelser i Glomma 2008. Kort presentasjon av biolgiske data for 2008. Torleif Bækken og Susanne Schneider, NIVA Oslo 01.04.2009. 1 Innhold Begroingsalger 3 1. Prøvetakingssteder 3
DetaljerUtslipp av tunnelvann til Mastebekken, Modum kommune. Virkninger på vannkjemi, bunndyr og fisk. Sluttrapport.
Utslipp av tunnelvann til Mastebekken, Modum kommune Virkninger på vannkjemi, bunndyr og fisk. Sluttrapport. 2 Innhold 1. INNLEDNING 4 2. METODER OG MATERIALE 4 3. RESULTATER 6 3.1 Vannkjemi 6 3.2 Bunndyr
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Skien - Grenlandsfjordene 2016.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Skien - Grenlandsfjordene 2016. Figur 1: Kart over vannområde Skien Granlandsfjordene. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 01.3.2017 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag...
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 179 Effekter på bunndyr i Kvina etter regulering en sammenligning med den uregulerte Lygna Godtfred Anker Halvorsen Arne Fjellheim
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Skien - Grenlandsfjordene 2015.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Skien - Grenlandsfjordene 2015. Figur 1: Kart over vannområde Skien Granlandsfjordene. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 29.2.2016 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag...
DetaljerFerskvannsbiologiske undersøkelser i Rotla
Zoologisk notat 2008-6 Jo Vegar Arnekleiv, Lars Rønning og Gaute Kjærstad Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Rotla 2007-2008 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Det skapende
DetaljerAluminiumbehandling mot Gyrodactylus salaris i Ogna og Figga i 2006 effekter på bunndyr
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2007-2 Aluminiumbehandling mot Gyrodactylus salaris i Ogna og Figga i 2006 effekter på bunndyr Gaute Kjærstad og Jo Vegar
DetaljerFlakstadelva. 1 Innledning. Flakstadelva. 1.3 Stasjonsoversikt. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi 2001.
Flakstadelva Koordinator: A. Hindar 1 Innledning 1.3 Stasjonsoversikt Forfatter: A. Hindar, NIVA Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie, NIVA 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 2 Fylke: Hedmark Areal,
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2018.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2018. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 9.4.2019 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag...3 Innledning...3
DetaljerLaboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk Museum. Effekt av biotopjustering på bunndyr og fisk i Lena elv på Toten.
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk Museum Rapport nr. 252 2007 ISSN 0333-161x Effekt av biotopjustering på bunndyr og fisk i Lena elv på Toten. Undersøkelser i 2004
DetaljerLFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 170 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2008 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR
DetaljerSokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010
Sokndalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit,
DetaljerLygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk
Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2 ) Vassdragsregulering:
DetaljerRAPPORT L.NR Bunndyrovervåking av mindre vassdrag i Trondheim kommune. Undersøkelser i 2010
RAPPORT L.NR. 6195-2011 Bunndyrovervåking av mindre vassdrag i Trondheim kommune. Undersøkelser i 2010 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
DetaljerRAPPORT L.NR Biologisk overvåkning av Adalsbekken i 2008 og 2009 i forbindelse med anleggsarbeider ved ny RV 306 ved Skoppum i Vestfold.
RAPPORT L.NR. 5944-2010 Biologisk overvåkning av Adalsbekken i 2008 og 2009 i forbindelse med anleggsarbeider ved ny RV 306 ved Skoppum i Vestfold. Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor
DetaljerRAPPORT L.NR. 5988-2010. Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009
RAPPORT L.NR. 5988-2010 Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
DetaljerRAPPORT L.NR. 6827-2015. Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014. i 201
Kjeksebe RAPPORT L.NR. 6827-2015 Kristiansand Biologiske undersøkelser i Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014 Overvåkning av i 201 Norsk institutt for vannforskning
DetaljerHØGSKOLEN I HEDMARK. Konsekvensutredning for bunndyr i Glomma mellom Høyegga og Rena
HØGSKOLEN I HEDMARK Konsekvensutredning for bunndyr i Glomma mellom Høyegga og Rena Frode Næstad 30.11.2011 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 1 Utbyggingsplaner og influensområdet... 4 2 Metode... 7
DetaljerTETTHET OG SAMMENSETNING AV BUNNNDYR I SULDALSLÅGEN I 2017.
Rapport nr. 73 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-094-4 2018 TETTHET OG SAMMENSETNING AV BUNNNDYR I SULDALSLÅGEN I 2017. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk
DetaljerBunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 2007
Bunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 27 Morten André Bergan 1) Hans Mack Berger 1) Leif Inge Paulsen 2) Berger feltbio Rapport Nr 27 Berger feltbio rapport 27 Berger
DetaljerOvervåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 164 2010 Overvåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum Biologisk og kjemisk tilstand i elvene Fura, Vingerjessa og Terninga Skarbøvik, E. Gjemlestad,
DetaljerForeløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren
Side 1 av 16 NOTAT N 19/13 1.mai 2013 Til: Fra: Kopi: Kristian Moseby/Vannområde Øyeren NIVA/M. Lindholm Foreløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren 1. Sammendrag
DetaljerLysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk
Lysevassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA I Lysevassdraget kalkes det med en kalkdoserer (Lysebotnanlegget) som er plassert oppstrøms Lysegårdene. I 28 ble det dosert med ca. 256 tonn VK3 (99% CaCO 3
DetaljerRotenonbehandling av elver i Rana-regionen i 2003 og 2004: Effekter på bunndyr
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2004-4 Rotenonbehandling av elver i Rana-regionen i 2003 og 2004: Effekter på bunndyr Gaute Kjærstad og Jo Vegar Arnekleiv
DetaljerProblemkartlegging i vassdrag med elvemusling i Vannområde Orkla. Kristine Våge, Trond Stabell og Morten Meland. -vi jobber med natur
Faun rapport 020-2017 Oppdragsgiver: Vannområde Orkla Problemkartlegging i vassdrag med elvemusling i Vannområde Orkla Kristine Våge, Trond Stabell og Morten Meland -vi jobber med natur Forord har på oppdrag
DetaljerEFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA.
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 9 3 ISSN 333-6x EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA. Trond Bremnes,
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Aust - Telemark 2015.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Aust - Telemark 205. Figur : Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 29.2.206 Steinar Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerYndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse
Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø
DetaljerViser til dokument datert , referanse 2014/4194, med arbeidsbeskrivelse for undersøkelsen. Det som ble etterspurt er nå utført:
Notat fra bekkeundersøkelsen i Nord-Trøndelag 2014. Viser til dokument datert 27.6.2014, referanse 2014/4194, med arbeidsbeskrivelse for undersøkelsen. Det som ble etterspurt er nå utført: - I forkant
DetaljerEksingedalsvassdraget
Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob Miljøforskning, UiB 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216 III
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 678. Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 35 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten 2003
R A Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten P P O R T Rådgivende Biologer AS 78 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter
DetaljerLaboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.
DetaljerSak: Biologisk overvåking i Vannområde Leira-Nitelva Notat Vårprøver og Høstprøver Bunndyr
NOTAT 17. desember 2018 Mottakere: Vannområde Leira-Nitelva og NOAH Engadalen Utarbeidet av NIVA v/: Eivind Ekholt Andersen Kopi: Journalnummer: Prosjektnummer: 180187 Sak: Biologisk overvåking i Vannområde
DetaljerUndersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012. Rapport nr. 219
Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012 Rapport nr. 219 Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011 2012 LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B
DetaljerUndersøkelser av bunndyr i forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra
Rapport nr. 220 Rapport nr. 240 Undersøkelser av bunndyr i forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) 1 Laboratorium for ferskvannsøkologi
DetaljerOvervåkning av biologiske parametre i vannområde Morsa
Vannområde MORSA Overvåkning av biologiske parametre i vannområde Morsa Bunndyrprøver 2014 2015-02-11 J03 26.2.2015 Til kunde etter kommentarrunde Annlaug Meland J02 11.2.2015 Til kunde Annlaug Meland
DetaljerFrafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi
Frafjordelva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnummer: 3.Z Fylke, kommuner:
DetaljerEspedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata
Espedalselva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr: 3.4z, Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Forsand
DetaljerMiljøundersøkelse og tiltaksvurdering av Breisjøbekken ved Huken pukkverk
Bioforsk Rapport Vol. 9 (113), 2014 Miljøundersøkelse og tiltaksvurdering av Breisjøbekken ved Huken pukkverk Ketil Haarstad*, Trond Bremnes**, Svein Jakob Saltveit** *Bioforsk Jord og Miljø, **LFI, Naturhistorisk
DetaljerYndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.4 Nedbør Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007
Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen
DetaljerISBN 82-554-0620-4 ISSN 1502-1890. SAMMENDRAG: Denne rapporten består av følgende to delrapporter:
SULDALSLÅGEN-MILJØRAPPORT NR. 36 TITTEL: Effekter av ulik manøvrering på tetthet og sammensetning av bunndyr i Suldalslågen i perioden 18 til 23. Effekt av vannføringsøkning om våren på bunndyr og fisk
DetaljerBunndyrundersøkelser i Rauma i i forbindelse med rotenonbehandling
Gaute Kjærstad og Jo Vegar Arnekleiv Bunndyrundersøkelser i Rauma i 213 215 i forbindelse med rotenonbehandling NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 216-11 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat
DetaljerUskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009
Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø 1
DetaljerBunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand
2 Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI),
DetaljerVIKEDALSVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi:
VIKEDALSVASSDRAGET Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk
DetaljerEspedalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse
Espedalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit,
DetaljerVurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Alna, Frognerelva, Sognsvannbekken og Gaustadbekken vår og høst 2009.
RAPPORT L.NR. 593-21 Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Alna, Frognerelva, Sognsvannbekken og Gaustadbekken vår og høst 29. Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor
DetaljerBUNNDYRUNDERSØKELSER I HOTRANVASSDRAGET OG ÅRGÅRDSVASSDRAGET, NORD-TRØNDELAG. Terje Bongard Jo Vegar Amekleiv
NOTAT FRA ZOOLOGISK AVDELING: 199- BUNNDYRUNDERSØKELSER I HOTRANVASSDRAGET OG ÅRGÅRDSVASSDRAGET, NORD-TRØNDELAG Terje Bongard Jo Vegar Amekleiv UNIVERSITETET I TRONDHEIM VITENSKAPS'MUSEET ZOOLOGISK AVDELINGS
DetaljerUskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk
Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning 1 Innledning Uskedalselva ligger
DetaljerVegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Hydrologi Kalking 2001
Vegårvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vegårvasselva 1 Innledning Nordfjorden Mosbukta 1.1 Områdebeskrivelse Vestfjorden Vegår Sørfjorden Vassdragsnr: 018 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt:
DetaljerUtslipp av prosessvann fra Skjelbreia Vannverk til Hunnselva
RAPPORT LNR 93100 Utslipp av prosessvann fra Skjelbreia Vannverk til Hunnselva Virkninger på begroingsorganismer og makrobunndyr. Undersøkelser i 00 Hunnselva ved Fiskvollen HUNN antall taksa 30 5 0 15
DetaljerRAPPORT L.NR Biologiske effekter ved utslipp av natriumhypokloritt til Akerselva. Statusrapport etter befaring 7.
RAPPORT L.NR. 6136-211 Biologiske effekter ved utslipp av natriumhypokloritt til Akerselva. Statusrapport etter befaring 7. mars 211 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerVurdering av fiskebestand og økologisk tilstand basert på bunndyr i Øverlandselva, Bærum kommune.
Rapport nr. 51 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-070-8 2016 Vurdering av fiskebestand og økologisk tilstand basert på bunndyr i Øverlandselva, Bærum kommune. Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand og
Detaljer1629 Økologisk tilstand i bekker i Vannområde Orkla
1629 Økologisk tilstand i bekker i Vannområde Orkla Bunndyr og vannkvalitetsundersøkelser 2018 Terje Bongard NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter
DetaljerKlassifisering av surhetsgrad og vurdering av forsuring i rennende vann basert på forekomst av makrobunndyr
RAPPORT LNR 4923-2004 Klassifisering av surhetsgrad og vurdering av forsuring i rennende vann basert på forekomst av makrobunndyr Klassifiseringssystem tilpasset humusrike elver og bekker i østlandsområdet
DetaljerUndersøkelse av bunndyrfaunaen i Otra i forbindelse med utvidelse av Iveland kraftverk
Rapport nr. 220 Rapport nr. 286 Undersøkelse av bunndyrfaunaen i Otra i forbindelse med utvidelse av Iveland kraftverk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi
DetaljerTovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Vannkjemistasjoner Kalkdoserer Laksens vandringsstopp. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam
Tovdalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 020, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Kartreferanse, utløp: 4472-64525, kartblad 1511 II
DetaljerUndersøkelse av vannmiljøet i Kaldvella, Melhus kommune
Aslak Darre Sjursen, Jo Vegar Arnekleiv og Gaute Kjærstad Undersøkelse av vannmiljøet i Kaldvella, Melhus kommune NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2015-10 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk
DetaljerNorges teknisk-naturvitenskapelige. universitet NTNU. Vitenskapsmuseet. Det skapende universitet
Gaute Kjærstad og Jo Vegar Arnekleiv Zoologisk notat 2008-4 Korttidseffekter på bunndyr av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris i Steinkjervassdraget og Figga, 2007 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerUtslipp av prosessvann fra Skjelbreia Vannverk til Hunnselva
RAPPORT LNR 930 Utslipp av prosessvann fra Skjelbreia Vannverk til Hunnselva Virkninger på begroingsorganismer og makrobunndyr. Undersøkelser i 00 Hunnselva ved Fiskvollen HUNN antall taksa 30 5 0 15 5
DetaljerOvervåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2015 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2253
Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2015 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2253 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland
Detaljer509 oppdri-\erri;uw.sc
59 oppdri-\erri;uw.sc Biologisk status i kalka innsjøer - vedleggsrapport for de enkelte innsjøene Torbjørn Forseth Godtfred A. Halvorsen Ola Ugedal lan Fleming Ann Kristin L. Schartau Terje Nøst Rita
DetaljerResipientundersøkelse Kvamskogen vassverk Høsten 2013 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1802
R Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk Høsten 2013 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1802 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk høsten 2013 FORFATTER:
DetaljerLFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 146 Undersøkelser av effekter på bunnfauna etter aluminiumsbehandlingen mot Gyrodactylus salaris Malmberg i Lærdalselva, 2005-2006
DetaljerNOTAT. 1. Innledning. 2. Målsetning PRØVETAKINGSPLAN I FEBRUAR OG MARS FOR VIDERE OVERVÅKING AV GRUNNVANNSBRØNNER PÅ TANGENÅSEN/FLASKEBEKK
NOTAT Oppdrag 1110764 Kunde NorgesGruppen Eiendom AS Notat nr. m-not-006 Til Trond Enger og Geir Hov Fra Susanne Sandanger PRØVETAKINGSPLAN I FEBRUAR OG MARS FOR VIDERE OVERVÅKING AV GRUNNVANNSBRØNNER
DetaljerPopulasjonsstrukturen hos bunndyr i Aurlandselva i relasjon til endringer i vannføring og temperatur
Populasjonsstrukturen hos bunndyr i Aurlandselva i relasjon til endringer i vannføring og temperatur Gunnar G. Raddum, LFI, SAM-Limnisk, UiB Arne Fjellheim, LFI, SAM-Limnisk, UiB Gaute Velle, Bergen museum,
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 200 Vannkjemisk tilstand i Arnaelva basert på prøver av bunndyr og fisk våren 2011 Sven-Erik Gabrielsen og Godfred Anker Halvorsen
DetaljerYndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Nedbør 2005
Yndesdalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Gunnar G. Raddum, LFI, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA, Liv Bente Skanke Bunndyr: Gunnar G. Raddum, LFI, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen
DetaljerANDERSEN A. 2014 Bunndyrundersøkelse av av Ljanselva i forbindelse med oljeutslipp Rapport for Miljøprosjekt Ljanselva
Limnolog Arne Andersen Rådgiver i Natur og Miljøspørsmål Stalsberg trr. 14 2010 Strømmen Telefon 63 81 62 47 / Mob. 90 64 06 53 E-post: aa@limnoan.no Hjemmeside http://www.limnoan.no Organisasjonsnr. NO
Detaljer