Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune."

Transkript

1 Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune. Utarbeidet av Ingunn Forfang og Torleif Bækken, Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Sammenfatning. Konsekvensene vil i første rekke gjelde Grytaelva, for den vil bli påvirket av sigevann, sprengstoffrester og partikulært materiale samt oljerester fra det planlagte gråbergsdeponiet dersom ikke tiltak iverksettes for å avskjære avrenningen fra deponiet. Uten tiltak vil dette ha konsekvenser for drikkevannskvaliteten og vannkvaliteten generelt. Sigevannet fra gråbergdeponiet kan føre til at det blir mer metaller i elva. I dag at det er mer nikkel i den nedre delen av Grytavassdraget, dette vil muligens forsterkes med sigevann fra gråbergtippen. Vannkvaliteten kan også bli endret ved at sigevannet fra gråbergtippen tilfører elva mer kalsium, men dette vil da bli av positiv karakter ettersom kalsium vil høyne alkaliteten til vannet, som per dags dato er for lav. Stølselva vil antakelig ikke bli berørt av gruvedriften, da det ikke er planlagt noen inngrep som vil berøre dette vassdraget. Det er vanskelig å si noe om borebrønnene blir påvirket. Det anbefales at vannkvaliteten i disse følges ved jevnlig overvåkning. Innledning Det er i 2008 igangsatt et overvåkingsprogram for vannkvalitet på land som omfatter, drikkevannsbrønner, Stølselva og Grytelva. Målsettingen er å kartlegge vannkvalitet før det iverksettes tiltak i gruveområdet (før-tilstanden). Dette vil bli fulgt opp med overvåking i anleggsfasen og i driftsfasen for å kontrollere sesongmessige variasjoner i vannkvaliteten. Dette notatet oppsummerer overvåkningsresultater fra Tiltaket tar sikte på å unngå omfattende vannforurensning på land. Gruvevannet vil bli tatt hånd om i et drenssystem som fører vannet tilbake til prosessen (gjenbruk) eller til avgangsledningen. Sigevann fra vraksteinsdeponiet vil også bli fanget opp i et tilsvarende drenssystem og ført ned til Engebø. Som følge av disse tiltakene forventes at vannforurensingsproblemet på land og i overflaten av fjorden blir minimalt, men at det må påregnes noe støvnedfall innenfor industriområdet som kan påvirke vannkvaliteten. Internasjonale, nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer EU vedtok i 2000 et direktiv om vannforvaltning for å sikre en felles tilnærming, målsetting, prinsipper og sett av forholdsregler for beskyttelse av overflatevann og grunnvann innenfor EU. Norge har ratifisert vanndirektivet som en del av EØS-avtalen i statsråd i juni Hovedhensikten med vanndirektivet er en helhetlig, nedbørfeltorientert vannforvaltning. Det skal settes opp miljømål for vannforekomstene og vannforekomstene skal oppfylle kravene til god økologisk status. Det skal tas hensyn til egnethet for ulike brukerinteresser i nedbørfeltet. Metoder 1

2 Det er tatt i bruk konvensjonell prøvetakingsutstyr for overvåking av vannkvalitet og analyser er utført på NIVAs laboratorium som er akkreditert. Tilsvarende er det brukt konvensjonelle innsamlingsteknikker for bunndyr i Stølselva og Grytelva. Prøvetakingen har i innledningsfasen begrenset seg til kun prøver på land (ikke i fjorden). Influensområdet De vannforekomstene som i utgangpunktet kan tenkes berørt av tiltaket er: Privat vannforsyning (brønner) Grytelva og Stølselva Dagens forhold Fig. 1-3 viser hvor prøver er tatt. St.5 St.4 St.6 St.7 St.9 St.8 St.1 Figur. Prøvetakingsstasjoner i Grytavassdraget og drikkevannskilder (st.7, 8 og 9). 2

3 St.3 St.2 St.5 St.6 Figur. Prøvetakingsstasjoner i Stølselva og i Engjabødalen. 3

4 St.10 Figur. Stølselva i Redalsgrend med markering av prøvetakingsstasjon. Grytelva og Stølselva. Karakteristisk for vannet i elvene er ph mellom 5,2 7 (svakt surt) høyt fargetall (humuspåvirket vann) ionefattig (lavt tungmetallinnhold) noe forhøyet innhold av nikkel (nederst i Grytaelva) noe forhøyet innhold av aluminium lav alkalitet bunndyrforholdene indikerer at elvene er upåvirket Stølselva har lavere ph-verdi og litt høyere ioneinnhold enn Grytaelva. Vannkvaliteten endrer seg en del i Stølselva (kalsium fra 0,9 8,3 mg/l), noe som kan skyldes varierende vannføring. Fargetallet er høyt i elvene, mens innhold av tungmetaller er lavt. Det er ikke 4

5 påvist innhold av kvikksølv over deteksjonsgrensen for metoden. Innhold av næringssalter er normalt for begge elvene. Vannet inneholder målbare nivåer av aluminium. Alkaliteten på drikkevann skal i følge drikkevannsforskriften ligge mellom 0,6 1,0 mmol/l. Alkaliteten på vannet i Grytaelva og Stølselva ligger mellom 0,03 0,05 mmol/l. Vannets bufferkapasitet er dermed liten og det skal lite påvirkning til før ph endres. Vann fra Grytaelva kan være aggressivt på kobberrør og bør alkaliseres for å bedre bruksegenskapene. Nederste del av Grytaelva inneholder mer nikkel, noe som antakelig kommer fra rutilforekomsten. Grytaelva er utsatt for avrenning fra et område med beitende dyr (sau og hest). Det ligger et sommerfjøs like ved elva. Begge elvene er flomelver med varierende vannføring. I så bratt terreng må man regne med store variasjoner. De nedre delene av begge elvene er kunstig bygd opp med stein og har derfor ikke noe naturlig elveløp. Elvene spredte seg trolig utover et delta før i tida og disse arbeidene er sannsynligvis gjort for å få mer beiteland. Vannkvaliteten i Grytaelva og Stølselva er omtrent den samme. Det er ikke helsefarlig å drikke vannet, men alkaliteten bør økes for å bedre de bruksmessige egenskapene dersom vannforekomstene skal brukes som kilde for husholdninger. Drikkevannsbrønner Under overvåkingsprogrammet er vannet i tre brønner undersøkt; brønn ved bruk nr. 1, brønn ved bruk nr. 2 og brønn ved bruk nr. 3 (se fig.1). Brønnen ved bruk nr. 1 inneholder overflatevann fra Grytaelva. Denne forsyner flere gårdsbruk i området med vann. I tørre perioder tas vannet direkte fra elva ved hjelp av et rørsystem. Det anbefales at vannet behandles før det benyttes som drikkevann. Lav alkalitet og noe aluminium i vannet kan medføre at vannet er aggressivt på kobberrør. I tillegg kan brønnen bli direkte påvirket av avrenning fra beiteområdet ved Grytaelva. Borebrønnene ved bruk nr. 2 og bruk nr. 3 har tilfredsstillende vannkvalitet. Disse inneholder grunnvann med høyere ph-verdi og ledningsevne. Det er lite farge på vannet og mindre innhold av organisk stoff. Bufferegenskapene er bedre på grunn av høyere kalsiuminnhold. Bunndyr. Bunndyrsamfunnet i Stølselva var sammensatt av de vanlige hovedgruppene. Steinfluer dominerte, men flere andre grupper var også vanlige, slik som fjærmygglarver, knott og døgnfluer. Totalt antall EPT artet (døgnfluer, steinfluer og vårfluer) var noe lavt, men ganske normalt for næringsfattige vestlandselver. Det var mange steinfluearter. Den vanligste var Brachyptera risi. Av døgnfluene dominerte Baetis rhodani, den vanligste døgnfluen i norske elver. Blant vårfluene var det forholdsvis få artet og ingen art dominerte. Det var bare ubetydelige forskjeller i bunndyrsamfunnene på St.2 og St.3. Med unntak av St. 5 besto bunndyrsamfunnet i Gryta av de vanlige hovedgruppene. Steinfluer og fjærmygglarver var de vanligste gruppene. Ved St 1 og St 4 var også døgnfluer meget vanlige. Totalt antall EPT artet var her også i Gryta noe lavt, særlig ved St 1. Denne stasjonen det laveste antallet både av steinfluer og vårfluer i de to elvene. Som i Stølselva var Brachyptera risi den dominerende steinfluearten i Gryta. Den dominerende døgnfluearten ved St 1 og St 5 var Baetis rhodani. Ved St 4 var det også stort innslag av Nigrobaetis niger. Ved alle stasjoner ble det registrert stort antall ubestemte individer av slekten Baetis. Trolig er 5

6 flesteparten små ikke bestembare individer av Baetis rhodani. Ved St. 5, en sidebekk til Gryta, manglet alle døgnflueartene. Arter av slekten Baetis er følsomme overfor surt vann. De brukes derfor ved vurdering av forsuringsvirkningen i elveøkosystemer. Det er overveiende sannsynlig at det er vannkvaliteten i sidebekken med St 5 (surt vann) som medfører fravær av døgnfluer her. Ved St 4 og St 5 var det noen flere vårfluearter enn i Stølselva. Ingen av artene dominerte i antall. Ved St 1 var det bare 1 vårflueart. Figur. Hovedgrupper av bunndyr i Stølselva og Gryta Antall individer per 3x1 minutt sparkeprøve EPT/prøve St2 St3 St1 St4 St5 Stølselva Stølselva. Gryta Gryta Gryta-bekk Døgnfluer Steinfluer Vårfluer Figur. Antall arter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer (EPT) i Stølselva og Gryta Antall pr. 3x1 minutt sparkeprøve. 6

7 Tabell. Bunndyrsammensetningen i Stølselva og Gryta Antall pr. 3x1 minutt sparkeprøve. Stølselva Stølselva Gryta Gryta Gryta-bekk St2 St3 St1 St4 St5 Oligochaeta Fåbørstemark Hirudinea Igler Gastropoda Snegler Sphaeridae Småmuslinger Hydrachnidia Vannmidd Ephemeroptera Døgnfluer Plecoptera Steinfluer Coleoptera Billelarver Coleoptera adult Biller voksne Trichoptera Vårfluer Simuliidae Knott Simuliidae pupae Knott pupper Chironomidae Fjærmygglarver Chironomidae pupae Fjærmyggpupper Tipulidae Stankelbein 2 4 Ceratopogonidae Sviknott

8 Tabell. Artsammensetningen av døgnfluer, steinfluer og vårfluer i Stølselva og Gryta Antall pr. 3x1 minutt sparkeprøve. Stølselva Stølselva Gryta Gryta Gryta St2 St3 St1 St4 St5 DØGNFLUER Ameletus inopinatus Baetis sp Nigrobaetis digitatus Alainites muticus Nigrobaetis niger Baetis rhodani Heptagenia dalecarlica Heptagenia sulphurea STEINFLUER Diura nanseni 2 6 Isoperla sp Isoperla grammatica Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa Brachyptera risi Amphinemura sp Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Nemoura sp Nemoura avicularis 4 Nemoura cinerea Protonemura meyeri Capnia sp Capnia atra Capnia pygmaea Capnopsis schilleri Leuctra sp Leuctra digitata Leuctra fusca Leuctra hippopus VÅRFLUER Rhyacophila nubila Glossosoma sp Agapetus ochripes Hydroptila sp Ithytrichia lamellaris Oxyethira sp 2 6 Polycentropodidae 2 2 Neureclipsis bimaculata Plectrocnemia conspersa 4 4 Polycentropus flavomaculatus Hydropsyche sp Hydropsyche siltalai Hydropsyche pellucidula Micrasema sp Lepidostoma hirtum Limnephilidae indet Silo pallipes Athripsodes sp Ceraclea sp Sericostoma personatum 6 Agrypnia sp Philopotamus montanus 2 Trichoptera indet 4 8

9 Verdivurdering Grytaelva blir brukt som vannkilde. Grunneier har også opplyst om planer om å bygge minikraftverk i elva. Konsekvensvurdering Konsekvensene vil i første rekke gjelde Grytaelva, for den vil bli påvirket av sigevann, sprengstoffrester og partikulært materiale samt oljerester fra det planlagte gråbergsdeponiet dersom ikke tiltak iverksettes for å avskjære avrenningen fra deponiet. Uten tiltak vil dette ha konsekvenser for drikkevannskvaliteten og vannkvaliteten generelt. Sigevannet fra gråbergdeponiet kan føre til at det blir mer metaller i elva. I dag at det er mer nikkel i den nedre delen av Grytavassdraget, dette vil muligens forsterkes med sigevann fra gråbergtippen. Vannkvaliteten kan også bli endret ved at sigevannet fra gråbergtippen tilfører elva mer kalsium, men dette vil da bli av positiv karakter ettersom kalsium vil høyne alkaliteten til vannet, som per dags dato er for lav. Stølselva vil antakelig ikke bli berørt av gruvedriften, da det ikke er planlagt noen inngrep som vil berøre dette vassdraget. Oppsummering av konsekvenser Virksomheten vil i første rekke påvirke Grytaelva, dersom det ikke gjøres tiltak. Dersom det gjøres tiltak for å skjære av tilførselen kan sigevannet bli tatt hånd på bedriftsområdet. Det er vanskelig å si noe om borebrønnene blir påvirket. Det anbefales at vannkvaliteten i disse følges ved jevnlig overvåkning. Avbøtende tiltak Hvis det skulle oppstå en situasjon hvor vannkvaliteten i private drikkevannsbrønner og i Stølselva og Grytaelva eller at overflatevannet i Førdefjorden skulle bli uakseptabel skal årsaken til situasjonen avdekkes og avbøtende tiltak knyttet til kilden gjennomføres. Hvis det skulle oppstå en situasjon hvor vannkvaliteten i fjorden over utslippsdyp for avgang ble uakseptabel skal årsaken finnes og nødvendige endringer i utslippsanordningene gjennomføres. Det er en forutsetning at et miljøoppfølgingsprogram igangsettes og at beslutninger knyttet til avbøtende tiltak er basert på overvåkningsdata og dokumentasjon. 9

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Rapportnr. 7 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 82-7970-016-6 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Trond Bremnes og John Brittain Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn RAPPORT L.NR. 6367-2012 Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 147 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2007 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål:

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2

Detaljer

Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning. Terje Bongard

Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning. Terje Bongard 9 Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning mot G. salaris i Batnfjordselva, 2003 og 2004 Terje Bongard NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010 Sokndalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit,

Detaljer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2 ) Vassdragsregulering:

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob Miljøforskning, UiB 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216 III

Detaljer

Overvåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum

Overvåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 164 2010 Overvåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum Biologisk og kjemisk tilstand i elvene Fura, Vingerjessa og Terninga Skarbøvik, E. Gjemlestad,

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6827-2015. Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014. i 201

RAPPORT L.NR. 6827-2015. Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014. i 201 Kjeksebe RAPPORT L.NR. 6827-2015 Kristiansand Biologiske undersøkelser i Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014 Overvåkning av i 201 Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Bunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 2007

Bunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 2007 Bunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 27 Morten André Bergan 1) Hans Mack Berger 1) Leif Inge Paulsen 2) Berger feltbio Rapport Nr 27 Berger feltbio rapport 27 Berger

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 170 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2008 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lysevassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA I Lysevassdraget kalkes det med en kalkdoserer (Lysebotnanlegget) som er plassert oppstrøms Lysegårdene. I 28 ble det dosert med ca. 256 tonn VK3 (99% CaCO 3

Detaljer

Foreløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren

Foreløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren Side 1 av 16 NOTAT N 19/13 1.mai 2013 Til: Fra: Kopi: Kristian Moseby/Vannområde Øyeren NIVA/M. Lindholm Foreløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren 1. Sammendrag

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5988-2010. Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009

RAPPORT L.NR. 5988-2010. Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009 RAPPORT L.NR. 5988-2010 Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA.

EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 9 3 ISSN 333-6x EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA. Trond Bremnes,

Detaljer

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012. Rapport nr. 219

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012. Rapport nr. 219 Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012 Rapport nr. 219 Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011 2012 LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B

Detaljer

ISBN 82-554-0620-4 ISSN 1502-1890. SAMMENDRAG: Denne rapporten består av følgende to delrapporter:

ISBN 82-554-0620-4 ISSN 1502-1890. SAMMENDRAG: Denne rapporten består av følgende to delrapporter: SULDALSLÅGEN-MILJØRAPPORT NR. 36 TITTEL: Effekter av ulik manøvrering på tetthet og sammensetning av bunndyr i Suldalslågen i perioden 18 til 23. Effekt av vannføringsøkning om våren på bunndyr og fisk

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø

Detaljer

Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand

Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand 2 Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI),

Detaljer

509 oppdri-\erri;uw.sc

509 oppdri-\erri;uw.sc 59 oppdri-\erri;uw.sc Biologisk status i kalka innsjøer - vedleggsrapport for de enkelte innsjøene Torbjørn Forseth Godtfred A. Halvorsen Ola Ugedal lan Fleming Ann Kristin L. Schartau Terje Nøst Rita

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 146 Undersøkelser av effekter på bunnfauna etter aluminiumsbehandlingen mot Gyrodactylus salaris Malmberg i Lærdalselva, 2005-2006

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 200 Vannkjemisk tilstand i Arnaelva basert på prøver av bunndyr og fisk våren 2011 Sven-Erik Gabrielsen og Godfred Anker Halvorsen

Detaljer

Konsekvensvurdering av utslipp av aluminiumskimmings til Ytredalselva, Høyanger kommune, i januar 2005 - undersøkelser av fisk, bunndyr og vannkjemi

Konsekvensvurdering av utslipp av aluminiumskimmings til Ytredalselva, Høyanger kommune, i januar 2005 - undersøkelser av fisk, bunndyr og vannkjemi ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 131 Konsekvensvurdering av utslipp av aluminiumskimmings til Ytredalselva, Høyanger kommune,

Detaljer

Del 1: Fiskeribiologiske undersøkelser i Lågen i Veggli, Rollag og Flesberg kommuner, med et tillegg om elvemusling.

Del 1: Fiskeribiologiske undersøkelser i Lågen i Veggli, Rollag og Flesberg kommuner, med et tillegg om elvemusling. Rapportnr. 12 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-023-4 2011 Biologiske undersøkelser i Numedalslågen Del 1: Fiskeribiologiske undersøkelser i Lågen i Veggli, Rollag og Flesberg kommuner, med et tillegg

Detaljer

ANDERSEN A. 2014 Bunndyrundersøkelse av av Ljanselva i forbindelse med oljeutslipp Rapport for Miljøprosjekt Ljanselva

ANDERSEN A. 2014 Bunndyrundersøkelse av av Ljanselva i forbindelse med oljeutslipp Rapport for Miljøprosjekt Ljanselva Limnolog Arne Andersen Rådgiver i Natur og Miljøspørsmål Stalsberg trr. 14 2010 Strømmen Telefon 63 81 62 47 / Mob. 90 64 06 53 E-post: aa@limnoan.no Hjemmeside http://www.limnoan.no Organisasjonsnr. NO

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Forventede effekter av Fennefoss kraftverk på fiskebiologiske forhold Ole Rugeldal Sandven, Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund, Godfred A. Halvorsen,

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna Rapport 3-2009 Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna Strykområde mellom Småvatni (GN luftfoto) Gustavsen Naturanalyser Januar 2010 Side 2 av

Detaljer

Suldalslågen. 1 Innledning. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi

Suldalslågen. 1 Innledning. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi Suldalslågen Koordinator: Steinar Sandøy 1 Innledning Områdebeskrivelse tilstand var midlere vannføring ut av Suldalsvatnet 91 m 3 /s. Etter regulering er midlere vannføring redusert til ca. 5 m 3 /s.

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune

Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 278 2010 ISSN 0333-161x Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune Åge Brabrand Universitetet i Oslo 2 Laboratorium

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen. Rapport nr 2/02. Evertebratundersøkelse i fem kalkede innsjøer i Oppland 2000.

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen. Rapport nr 2/02. Evertebratundersøkelse i fem kalkede innsjøer i Oppland 2000. Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 2/02 Evertebratundersøkelse i fem kalkede innsjøer i Oppland 2000 Finn Gregersen Rapportnr.: EVERTEBRATUNDERSØKELSE I FEM KALKEDE INNSJØER I OPPLAND

Detaljer

Refereres som: Bækken, T., Kjellberg, G. og Linløkken A. (1999): Overvåking av bunndyr i grensekryssende vassdrag i østlandsområdet i forbindelse med

Refereres som: Bækken, T., Kjellberg, G. og Linløkken A. (1999): Overvåking av bunndyr i grensekryssende vassdrag i østlandsområdet i forbindelse med Refereres som: Bækken, T., Kjellberg, G. og Linløkken A. (1999): Overvåking av bunndyr i grensekryssende vassdrag i østlandsområdet i forbindelse med vassdragskalking. Samlerapport for undersøkelsene i

Detaljer

Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011

Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011 RAPPORT L.NR. 6323-2012 Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

RAPPORT LNR 5539-2008. Undersøkelser av fiskebiologi, bunndyr og dyreplankton i fem kalkede lokaliteter i Vest- Agder i 2007

RAPPORT LNR 5539-2008. Undersøkelser av fiskebiologi, bunndyr og dyreplankton i fem kalkede lokaliteter i Vest- Agder i 2007 RAPPORT LNR 5539-28 Undersøkelser av fiskebiologi, bunndyr og dyreplankton i fem kalkede lokaliteter i Vest- Agder i 27 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Biotopfremjande tiltak: Evaluering av effekten på fiskeproduksjonen i Guddalselva, Kvinnherad (Hordaland). Prosjekt nr. 20020

Biotopfremjande tiltak: Evaluering av effekten på fiskeproduksjonen i Guddalselva, Kvinnherad (Hordaland). Prosjekt nr. 20020 Miljøprogrammet NVE v/gry Berg, Postboks 5091, Majorstua, 0301 OSLO Direktoratet for naturforvalting v/steinar Sandøy, Tungasletta 2, 7005 TRONDHEIM Fiskeridirektoratet v/vidar Baarøy, Postboks 185, Sentrum,

Detaljer

Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag, Gulen kommune 1996 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 323

Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag, Gulen kommune 1996 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 323 R Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag, Gulen kommune 1996 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 323 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag,

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet, elvemusling, bunndyr og ungfisk i Nåsvassdraget, 2011

Overvåking av vannkvalitet, elvemusling, bunndyr og ungfisk i Nåsvassdraget, 2011 Gaute Kjærstad og Jo Vegar Arnekleiv Zoologisk notat 2012-1 Overvåking av vannkvalitet, elvemusling, bunndyr og ungfisk i Nåsvassdraget, 2011 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven før og etter bygging av Voss Fjellandsby FORFATTER: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: InterConsult Group (ICG) Voss

Detaljer

Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand

Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk

Detaljer

REIDAR BORGSTRØM OG SVEIN JAKOB SPLTVEIT

REIDAR BORGSTRØM OG SVEIN JAKOB SPLTVEIT FAUNAEN I ELVER OG BEKKER INNEN OSLO KOMMUNE. DEL II. BUNNDYR OG FISK I AKERSELVA, SOGNSVANNSBEKKEN - FROGNERELVA, HOLMENBEKKEN - HOFFSELVA OG MFRRADALSBEKKEN 1976 OG 1977. REIDAR BORGSTRØM OG SVEIN JAKOB

Detaljer

Biologiske feltobservasjoner i Gudbrandsdalslågen nedstrøms Hunderfossen vinteren 2005 og våren 2006.

Biologiske feltobservasjoner i Gudbrandsdalslågen nedstrøms Hunderfossen vinteren 2005 og våren 2006. RAPPORT LNR 52302006 Biologiske feltobservasjoner i Gudbrandsdalslågen nedstrøms Hunderfossen vinteren 2005 og våren 2006. Biologiske feltobservasjoner ved Hunderfossen i april 2006. Studie av innsamlet

Detaljer

Miljøkvalitet i innsjøer og bekker ved Bergen Lufthavn Flesland høsten 2009 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1404

Miljøkvalitet i innsjøer og bekker ved Bergen Lufthavn Flesland høsten 2009 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1404 R Miljøkvalitet i innsjøer og bekker ved Bergen Lufthavn Flesland høsten 2009 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1404 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Miljøkvalitet i innsjøer og bekker ved Bergen

Detaljer

Vannkvalitet, bunndyr, fisk, naturtype, plante- og fugleliv i bekker i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag 2005

Vannkvalitet, bunndyr, fisk, naturtype, plante- og fugleliv i bekker i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag 2005 Vannkvalitet, bunndyr, fisk, naturtype, plante- og fugleliv i bekker i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag 25 Hans Mack Berger Terje Bongard Morten Bergan & Leif Inge Paulsen Vannkvalitet Bunndyr Fisk Naturtype

Detaljer

Rådgivende Biologer AS 413

Rådgivende Biologer AS 413 Resipientvurdering i forbindelse med Øksna bruk sitt utslipp til Figgjo R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 413-1- Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Resipientvurdering i forbindelse med Øksna bruk

Detaljer

NOTAT. Grunneier Erling Liabø Fjærem Søndre 7540 Klæbu 07. SEPTEMBER 2012. - den det måtte angå NIVA ved Morten Andre Bergan.

NOTAT. Grunneier Erling Liabø Fjærem Søndre 7540 Klæbu 07. SEPTEMBER 2012. - den det måtte angå NIVA ved Morten Andre Bergan. Grunneier Erling Liabø Fjærem Søndre 7540 Klæbu NOTAT 07. SEPTEMBER 2012 Til: Fra: - den det måtte angå NIVA ved Morten Andre Bergan Kopi: Sak: Akvatiske mangfoldundersøkelser, vannkvalitet og yngel-ungfiskregistreringer

Detaljer

Virkning av rotenonbehandling på bunndyrsamfunnene i et område ved Stigstu, Hardangervidda

Virkning av rotenonbehandling på bunndyrsamfunnene i et område ved Stigstu, Hardangervidda ISSN-81-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB, UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 122 Virkning av rotenonbehandling på bunndyrsamfunnene i et område ved Stigstu, Hardangervidda

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002 Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001 Rapport nr. 4-2002 Arendal 2002 Rapport nummer: 4-2002 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON

Detaljer

PA BUNNDYR OG FISK I NIDELVA, TRONDHEIM (1982-1986)

PA BUNNDYR OG FISK I NIDELVA, TRONDHEIM (1982-1986) Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1994-7 VIRKNINGER AV BRATSBERGREGULERINGEN (BRATSBERG KRAFTVERK) PA BUNNDYR OG FISK I NIDELVA, TRONDHEIM (1982-1986) Jo Vegar Arnekleiv Jan Ivar Koksvik Nils Arne

Detaljer

Høringssvarskjema for vannforekomst/tiltak:

Høringssvarskjema for vannforekomst/tiltak: 204-649-G Taterneset Taterneset Taterneset er et gammelt deponi. Det burde undersøkes for mulig avrenning. Vedlegg (dokumentasjon/kart etc.) Forslag til tiltak: Prøvetaking. Medlemmer i Storfjord plan-

Detaljer

Limnolog Arne Andersen Rådgiver i Natur og Miljøspørsmål Stalsberg trr. 14 2010 Strømmen Telefon 63 81 62 47 / Mob. 90 64 06 53 E-post: aa@limnoan.

Limnolog Arne Andersen Rådgiver i Natur og Miljøspørsmål Stalsberg trr. 14 2010 Strømmen Telefon 63 81 62 47 / Mob. 90 64 06 53 E-post: aa@limnoan. Limnolog Arne Andersen Rådgiver i Natur og Miljøspørsmål Stalsberg trr. 14 2010 Strømmen Telefon 63 81 62 47 / Mob. 90 64 06 53 E-post: aa@limnoan.no Hjemmeside http://www.limnoan.no Organisasjonsnr. NO

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Undersøkelser i gruvepåvirkede vassdrag ved Røros, Løkken, Folldal og Sulitjelma 2014

Undersøkelser i gruvepåvirkede vassdrag ved Røros, Løkken, Folldal og Sulitjelma 2014 ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0357 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no 03 2015 DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING Undersøkelser i gruvepåvirkede vassdrag ved Røros, Løkken, Folldal og Sulitjelma 2014 OPPDRAGSNR.

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

Suksesjoner i et terskelbasseng

Suksesjoner i et terskelbasseng Suksesjoner i et terskelbasseng Langtidstrender i utvikling av bunndyrsamfunn Arne Fjellheim, LFI Uni-Miljø Godtfred A. Halvorsen, LFI Uni-Miljø 4 2012 RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING FoU-programmet Miljøbasert

Detaljer

Bunndyrundersøkelse i Rovebekken Sandefjord Lufthavn Torp, Vestfold

Bunndyrundersøkelse i Rovebekken Sandefjord Lufthavn Torp, Vestfold Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6(103) 2011 Bunndyrundersøkelse i Rovebekken Sandefjord Lufthavn Torp, Vestfold Tilstandsundersøkelse Lars Jakob Gjemlestad og Ståle Haaland Bioforsk Jord og miljø

Detaljer

Bunndyrundersøkelser i Sjoa og Vinstra høsten 2012

Bunndyrundersøkelser i Sjoa og Vinstra høsten 2012 Bunndyrundersøkelser i Sjoa og Vinstra høsten 2012 Terje Bongard 2012 - NINA Minirapport 398. 12 s. Trondheim november 2012 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert

Detaljer

Kalking i vann og vassdrag

Kalking i vann og vassdrag Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter Dnotat austa Guddalsvassdraget. Yndesdalsvassdragi Eksingedalsvassdrag Vossovassdraget Rødneelva Vikedalselva Suldalslågen Jorpelandsåna Lyseelva

Detaljer

Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008

Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 Stasjon 2 ved Toskje den 30.09.2008. Utarbeidet av Forord I forbindelse med innføringen av Vannforskriften ønsket Grønn Dal

Detaljer

i^kapjõqb kñp OMMV 1

i^kapjõqb kñp OMMV 1 i^kapjõqb kñp OMMV 1 fååë~íëñ~âíçêéåé qfa============================================================= qbjmbo^qro jbh^kfph======================================================== hbjf 2 Vann og Vannkvaliteter

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1316

Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1316 Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1316 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Bergen

Detaljer

Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø

Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø Resultater basert på BIOCLASS-FRESH, finansiert av Norges Forskningsråd,

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 160 Klassifisering av Gåsebekk i Lier kommune i 2008 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABRATRIUM FR FERSKVANNSØKLGI

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Konsekvensutredning for fagtemaene "Akvatisk miljø" og "Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag" Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe

Konsekvensutredning for fagtemaene Akvatisk miljø og Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe . Rapport 2012-08 Konsekvensutredning for fagtemaene "Akvatisk miljø" og "Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag" ifbm bygging av Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe Øyvind Kanstad-Hanssen Terje

Detaljer

Kalking i vann og vassdrag

Kalking i vann og vassdrag «ORATfo. Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter Dnotat austa. Guddalsvassd raget. Yndesdalsvassdragel Eksingedalsvassdra Vossovassd raget Bjerkreimsvassd raget Sokndalselva Kvina Lygna

Detaljer

STOR-GLOMFJORDUTBYGGINGEN I NORDLAND: FERSKVANNSBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I BEIARELVA FØR UTBYGGING (1989-92) p&&v&&;

STOR-GLOMFJORDUTBYGGINGEN I NORDLAND: FERSKVANNSBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I BEIARELVA FØR UTBYGGING (1989-92) p&&v&&; a STOR-GLOMFJORDUTBYGGINGEN I NORDLAND: FERSKVANNSBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I BEIARELVA FØR UTBYGGING (1989-92) p&&v&&; Arne J. Jensen, Jan Ivar Koksvik, John W. Jensen, Jan Gunnar Jensds, Bjørn Ove Johnsen,

Detaljer

Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000. Rapport nr.

Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000. Rapport nr. Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2 Rapport nr. 1-21 Arendal 21 Rapport nummer: 1-21 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Naturressurskartlegging i Ølen kommune, Hordaland: Miljøkvalitet i vassdrag.

Naturressurskartlegging i Ølen kommune, Hordaland: Miljøkvalitet i vassdrag. Naturressurskartlegging i Ølen kommune, Hordaland: Miljøkvalitet i vassdrag. Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 219, mars 1996. RAPPORTENS TITTEL: Naturressurskartlegging i Ølen kommune, Hordaland:

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Informasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde

Informasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde Informasjon om private drikkevannsbrønner Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde Det finnes over 1200 private borebrønner på Nesodden I tillegg finnes fortsatt en del gravde brønner i

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6766-2014. Tiltaksrettet overvåkning i Glomma 2014 Utslipp fra Borregaard

RAPPORT L.NR. 6766-2014. Tiltaksrettet overvåkning i Glomma 2014 Utslipp fra Borregaard RAPPORT L.NR. 6766-2014 Tiltaksrettet overvåkning i Glomma 2014 Utslipp fra Borregaard Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

OVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS)

OVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS) 1 Dr. phil Øivind Løvstad Dato: 30.12.2009 LIMNO-CONSULT Ole Messeltsv. 34 A, 0676 Oslo Telefon: (47) 22 30 07 54 Mobiltlf: 90 92 51 24 Organisasjonsnr. 966633336 E-mail: limno@online.no OVERVÅKINGSPROGRAM

Detaljer

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus

Detaljer

Vannøkologiske undersøkelser i Trongdøla; Yngel-/ungfiskregistreringer, biologisk mangfold og økologisk tilstandklassifisering ved bruk av bunndyr.

Vannøkologiske undersøkelser i Trongdøla; Yngel-/ungfiskregistreringer, biologisk mangfold og økologisk tilstandklassifisering ved bruk av bunndyr. RAPPORT L.NR. 6261-2011 Vannøkologiske undersøkelser i Trongdøla; Yngel-/ungfiskregistreringer, biologisk mangfold og økologisk tilstandklassifisering ved bruk av bunndyr. Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Hjerkinn skytefelt 2002

Hjerkinn skytefelt 2002 RAPPORT LNR 4623-23 Hjerkinn skytefelt 22 Vannkvalitet og forurensningsgrad av metaller i vann og biota Foto: Forsvaret Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Ungfiskundersøkingar i 1 Hordalandselvar med bestandar av anadrom laksefisk hausten 1997 FORFATTERE: Steinar Kålås, Bjart Are Hellen & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER :

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Limnologisk undersøkelse i Fjellhamarvassdraget / Sagelva 2010

Limnologisk undersøkelse i Fjellhamarvassdraget / Sagelva 2010 Limnolog Arne Andersen Rådgiver i Natur og Miljøspørsmål Stalsberg trr. 14 2010 Strømmen Telefon 63 81 62 47/ 906 40 653 Organisasjonsnr. NO 977 180 503 Fjellhamarvassdraget 2010 Arne Andersen 2010 Limnologisk

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5. .VANNBRUKSPLAN: FISK OG BUNNDYR I LIERVASSDRAGET BJØRN ØKLAND Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5. FORORD Laboratorium

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

Bruk av fjord- og kystmodeller

Bruk av fjord- og kystmodeller Bruk av fjord- og kystmodeller Lars Asplin, Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo. 16. mars 2011. Plan for presentasjonen Litt om prosjektet Fjord og kystmodeller relevant for helhetlig vannforvaltning i

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes

Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes Tromsø kommune Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes 2014-12-15 Oppdragsnr.: 5142966 Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av

Detaljer

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Grunnvannstemperatur i Valldal (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Disposisjon Bakgrunn Utførte t undersøkelser

Detaljer

BIOKLASS. Terje Bongard Kaare Aagaard

BIOKLASS. Terje Bongard Kaare Aagaard BIOKLASS 113 Klassifisering av økologisk status i norske vannforekomster - elver Forslag til bunndyrindeks for definisjon av Vanndirektivets fem nivåer for økologisk status Terje Bongard Kaare Aagaard

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Karakterisering Finnøy

Karakterisering Finnøy Karakterisering Finnøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer