R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 678. Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 35 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten 2003

Transkript

1 R A Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten P P O R T Rådgivende Biologer AS 78

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten FORFATTERE: Bjart Are Hellen, Erling Brekke og Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane, ved. konsulent Merete Farstad, OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO:. septemberber Oktober - Desember 5. RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN-nummer 78 ISBN EMNEORD: - SUBJECT ITEMS: RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5 Bergen Foretaksnummer 878- mva Internett : E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefax: 55 75

4 FORORD Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane, samlet inn vann- og bunndyrprøver og gjennomført elektrofiske i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten. Formålet med undersøkelsene er tredelt: ) Kartlegge rekruttering av fisk i de enkelte lokalitetene. ) Måle vannkvalitet direkte og ved å se på sammensetningen av bunndyrsamfunnene. ) Tre av lokalitetene har anadrom fisk, og i disse ble også fisketetthet estimert. Aldersanalyser og presmoltberegninger lå ikke innenfor de økonomiske rammene av prosjektet, men fisken som ble fanget i de anadrome vassdragene er samlet inn og materialet er tilgjengelig for slike analyser. De vannkjemiske analysene er utført av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Bunndyrprøvene ble bestemt av Randi Lund. Feltarbeidet ble utført av Erling Brekke, Bjart Are Hellen Steinar Kålås og Kurt Urdal fra Rådgivende Biologer AS. I tillegg deltok Merete Farstad fra Fylkesmannen i miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane under feltarbeidet i Førde og Gaular. Rådgivende Biologer AS takker alle samarbeidspartene for innsatsen og takker Fylkesmannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane for oppdraget. Bergen, 5. desember. INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... Innholdsfortegnelse... Refereres som... Sammenstilling... Lokalitetene... Metode... 5 Resultater... Elektrofiske... 8 Bunndyr... 7 Vannkvalitet... REFERERES SOM HELLEN, B.A, E. BREKKE & S. KÅLÅS. Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten. Rådgivende Biologer AS rapport 78, sider, ISBN Rådgivende Biologer AS

5 SAMMENSTILLING LOKALITETENE Totalt ble det elektrofisket i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten. lokaliteter ble undersøkt i Gulen, fem i Førde og sju i Gaular kommune. Lokalitetene fordeler seg over store deler av Gulen kommune, i Haukedalen i Førde kommune og rundt Viksdalsvatnet i Gaular kommune. Lokalitetene ligger i høydeintervallet fra 5 til moh. (tabell ). TABELL. Oversikt over lokalitetene som ble undersøkt høsten i Gulen, Førde og Gaular kommune.* i utløpet av Øvre Dokkevatnet ble det bare tatt vannprøve. Hoh. i kursiv er ca tall. Nr Lokalitet Kommune Innsjø nr Vassdr.- nr Hoh UTM Kart Elfiske Bunndyr/ Vannpr Nykksvatnet Gulen KN utløp Utløp.okt Måvatnet Gulen KN Utl. v sjø Utløp.okt Grindevatnet Gulen KN Utløp Utløp.okt Haugsvatnet Gulen KN Utløp Utløp.okt 5 Skoddedalsvatnet Gulen KN Utløp -.okt Dyttingevatnet Gulen KN Inn/Utløp Utløp.okt 7 Botnavatnet Gulen LN Utløp Utøp.okt 8 Elv fra Øykjebotn Gulen - 9.Z 5 LN 5 - Elv Elv.okt 9 Elv fra Blåfjellvatnet Gulen - 9.Z 5 LN 5 - Elv Elv.okt Askarvatnet Gulen 59 9.Z 5 LN 8 - Inn/Utløp Utløp.okt Husevatnet Gulen Z 557 LN - Inn/Utløp Utløp.okt Geirevatnet Gulen 59 9.Z 8 LN Utløp Utløp.okt N. Dokkevatnet Gulen 58 9.Z LN Utløp Utløp 7.okt "Øvre Dokkevatnet" Gulen Z LN - Utløp Utløp* 7.okt 5 Sæterstølsvatnet Gulen 58 9.Z 5 LN 9 - Utløp - 7.okt "Nedre Sæterstølsv." Gulen 58 9.Z 557 LN 9 - Inn/Utløp Utløp 7.okt 7 Inngardsvatnet Gulen 99 9.C 5 LN 8 7- Inn/Utløp inn+utløp 7.okt 8 Indredalselva fra Stølsv Gulen - 9.A LN 7 7- Elv Elv 7.okt 9 Grønlivatnet Gulen LN 9 7- Utløp - 7.okt Klypevatnet Gulen LN Utløp Utløp 7.okt Brekkeelva Gulen - 9.Z 5 LN stasjoner Elv.okt Ytre Oppedalselva Gulen - 9.Z 5 LN stasjon Elv.okt Indre Oppedalselva Gulen - 9.A 5 LN stasjon Elv.okt Grøning bru, sør, oppstr. Førde - 8.F 5 LP Elv -.okt 5 Grøning bru, n. nedst. Førde - 8.F 5 LP 7 7- Elv -.okt Gaula v/ Stykkjeløkjen Førde - 8.F LP 5 7- Elv -.okt 7 Gaula v/ Årskogbrua Førde - 8.F 99 LP Elv Elv.okt 8 Elv fra Gjerlandsvatnet Førde - 8.EA LP Elv Elv.okt 9 Viksdalsv., Neseelva Gaular 8 8.C LP Elv Elv.okt Viksdalsv. innl fra Lauv. Gaular 8 8.D LP Elv Elv.okt Viksdalsv., innl Eldalen Gaular 8 8.CA LP 5 7- Elv Elv.okt Viksdalsv, Sandaelva Gaular 8 8.CA LP 9 7- Elv Elv.okt Viksdalsv., Strandelva Gaular 8 8.C LP 7 7- Elv Elv.okt Viksdalsv., Vågselva Gaular 8 8.C 9 LP Elv Elv.okt 5 Hestadfjorden, Sagelva Gaular 5 8.C LP Elv Elv.okt Dato Rådgivende Biologer AS

6 KART. Plassering av lokaliteter som ble undersøkt i Sogn og Fjordane høsten. Rådgivende Biologer AS

7 METODE Elektrofiske Potensielle gytebekker ble overfisket med elektrisk fiskeapparat, og gyteforholdene ble vurdert. Fisken ble artsbestemt og lengdemålt, de fleste ble sluppet ut igjen, med unntak av noen få individ som ble aldersbestemt. I Indre og Ytre Oppedalselva og i Brekkeelva ble det gjennomført tre gangers overfiske med elektrisk fiskeapparat etter en standardisert metode som gir tetthetsestimat (Bohlin mfl. 989). I Brekkeelva ble to stasjoner på m² undersøkt, mens det i Indre og Ytre Oppedalselva ble undersøkt en stasjon på m² i hver elv. Vannkvalitet Det ble tatt en vannprøve i hver av bekkene som ble elektrofisket. Prøvene ble analysert for parametrene: surhet (ph), turbiditet, farge, konduktivitet, alkalitet, total aluminium, reaktivt aluminium, illabilt aluminium, fosfor, kalsium, magnesium, natrium, kalium, sulfat, klorid, nitrat og silisium ved Norsk institutt for Naturforskning (NINA) sitt laboratorium i Trondheim. Innholdet av labil aluminium og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ble beregnet. Bunndyr Det ble tatt bunndyrprøver i et utvalg av bekkene. Prøvene ble samlet med sparkemetoden (Frost mfl. 97) og samlet i håv med 5 µm maskevidde. Prøven ble konservert på etanol og senere sortert og bestemt under lupe. De ulike artene av evertebrater i bunndyrfaunaen har ulike tålegrenser overfor forsuring (Fjellheim og Raddum 99, Lien mfl. 99). Artssammensetningen i bunndyrfaunaen vil derfor kunne gi informasjon om forsuringsnivået i elven. Ved å se på forekomsten av den minst forsuringstolerante organismen som forekommer, kan en antyde hvor surt det har vært i elven i løpet av dyrets levetid. Bunndyrfaunaen forteller altså ikke bare om den vannkjemiske situasjonen på prøvetakingstidspunktet, men kan også si noe om hvordan vannkvaliteten har vært tidligere. Dette avhenger av livssyklusen til dyrene i bunnprøven, dvs. hvor lenge dyrene har vært i elven. De fleste artene har ettårige livssykluser, og eggene legges i løpet av sommerhalvåret. Hvis arten har dødd ut i løpet av vinteren, vil en ikke finne den i elven om våren, men artene kan rekolonisere fra andre elver eller sidebekker, en kan dermed finne arten i elven om høsten. Det er derfor relativt normalt at en lokalitet har en noe høyere forsuringsindeks om høsten enn om våren. Innslaget av de forskjellige artene i elven er også avhengig av bl.a. vannføring og substrat, det er derfor forsøkt å ta prøver på områder med ulikt substrat i hver enkelt elv. Ut fra de artene som finnes i elven og deres tålegrenser kan en gi elven en forsuringsindeks. Det er i dag i bruk to forsuringsindekser, indeks og indeks. Forsuringsindeks deles inn i fire kategorier. Kategori brukes når det finnes en eller flere svært forsuringsfølsomme arter i bunndyrsamfunnet, surheten i elven er da høyere enn ph 5,5. Dersom det bare finnes moderat forsuringsfølsomme arter i elven, dvs. arter som tåler ph ned til 5, vil lokaliteten få indeks,5. En lokalitet som bare har individer som tåler ph ned mot,7 vil bli indeksert til verdien,5. Hvis det bare er arter som er svært forsuringstolerante vil elven bli indeksert til. Dersom en har få prøver fra en lokalitet kan en regne med å ikke få med enkeltarter, spesielt gjelder dette de få artene som gir indeks,5. En kan derfor ikke uten videre si at ph i en elv har vært lavere enn,7 hvis en ikke finner disse artene, og elven indekseres til verdien. Forsuringsindeks er i hovedsak lik indeks, men den har finere inndeling mellom verdiene,5 og, dvs. at denne indeksen kan brukes til å avdekke moderat forsuringsskade i lokaliteten (Raddum 999). Rådgivende Biologer AS 5

8 RESULTATER Elektrofiske Elektrofiske ble utført i oktober, en del steder kan en da risikere at ungfisken har trekt ut i innsjøene før elektrofisket ble gjennomført, men det er likevel normalt at noen ungfisk vil stå igjen i elven. Samtidig har elektrofiske på denne tiden den fordel at det en del steder vil være gytefisk som har trekt inn i gytebekken, slik at disse også kan registreres. Av de 5 lokalitetene som ble undersøkt i, var også elektrofisket sommeren 99. Tre av disse stedene (, og ) ble det ikke fanget fisk verken i 99 eller i og det er sannsynlig at det ikke finnes fiskebestander i disse lokalitetene. Et sted ble det bare registrert gytefisk (5), men ikke ungfisk i, mens det ikke ble fanget fisk i 99, her er det situasjonen noe uklar, men resultatet kan indikere at det sporadisk er rekruttering i lokaliteten. I fem av lokalitetene virker det å være relativt god rekruttering (,,, og 7), slik det også var det i 99. I fire lokaliteter manglet årsyngel i 99, i var årsyngel tilstede i to av disse lokalitetene ( og 8), mens den fortsatt manglet i to ( og 8). Tre lokaliteter så ut til å ha hatt en økning i rekrutteringen (, 5 og ), selv om denne framdeles virket å være noe svak, i de fire siste lokalitetene så det ut til å ha vært en relativt klar økning i rekrutteringen siden 99 (, 8, 9, 7) (tabell ). For detaljerte beskrivelser av tidligere undersøkelser vises det til Kalkingsplaner for Gulen, Førde og Gaular (Bjørklund 997a;997b Bjørklund og Hellen 997) og til rapport om fisk, vannkvalitet, og bunndyr i anadrome vassdrag i Gulen (Hellen 998). TABELL. Oppsummering av elektrofiskeresultater fra 99, og antatt status i for de 5 lokaliteten som ble undersøkt i Sogn og Fjordane høsten. Bunndyrindeks I er også tatt med (indeks fra 99 er oppgitt i parentes). For detaljer se kapt. om elektrofiske s 8. Lokalitet Resultater 99 Resultater Endr/Status indeks Nykksvatnet Ingen fisk Ingen fisk Tr. Fisketom-utdødd Måvatnet Ingen fisk Ingen fisk Tr. fisketom-utdødd Grindevatnet - Alle yngr årskl. påvist God,5 Haugsvatnet En fisk fanget Alle yngr årskl. påvist Økt rekr/tetthet Skoddedalsvatnet Ingen fisk Gytefisk observert Finnes fisk - Dyttingevatnet Ingen fisk Ingen fisk Tr. Fisketom Botnavatnet - Alle yngr årskl. påvist God Elv fra Øykjebotn Ingen fisk + og + Økt rekr/tetthet,5 Elv fra Blåfjellvatnet Eldre ungfisk Alle yngr årskl. påvist Økt rekr??,5 Askarvatnet Ungfisk u/årsyngel Alle yngr årskl. påvist God/uendret Husevatnet Alle yngr årskl. påvist Alle yngr årskl. påvist God/uendret Geirevatnet Ungfisk u/årsyngel Ungfisk u/årsyngel God/uendret N. Dokkevatnet - Ingen fisk Tr. fisketom-utdødd "Øvre Dokkevatnet" - Ingen fisk Tr. fisketom-utdødd - Sæterstølsvatnet - Ingen fisk Tr. fisketom-utdødd - "Nedre Sæterstølsvatnet" - Ingen fisk Tr. fisketom-utdødd Inngardsvatnet En fisk fanget Alle yngr årskl. påvist Økt rekr/tetthet -,5 Indredalselva fra Stølsv Ungfisk u/årsyngel Alle yngr årskl. påvist God/uendret,5 Grønlivatnet - Alle yngr årskl. påvist God - Klypevatnet - Ungfisk u/årsyngel God,5 Brekkeelva God tetthet av yngre fisk God tetthet av yngre fisk God (?) (,5) Ytre Oppedalselva God tetthet av yngre fisk God tetthet av yngre fisk God (,5) Indre Oppedalselva God tetthet av yngre fisk God tetthet av yngre fisk God (,5) Grøning bru, sør, oppstr. Bare eldre gytefisk Yngr årskl. påvist- lav Økende, men svak rekr. - Grøning bru, nord, nedstr. Bare eldre gytefisk Yngr årskl. påvist- lav Økende, men svak rekr. - Gaula v/ Stykkjeløkjen Ingen fisk Ettåringer påvist Økende, men svak rekr. - Gaula v/ Årskogbrua Alle yngr årskl. påvist Alle yngr årskl. Påvist God, uendret Elv fra Gjerlandsvatnet Ungfisk u/årsyngel Ungfisk u/årsyngel Økende, men noe svak Viksdalsv., Neseelva Yngr årskl. Påvist God (?) Viksdalsv., innl. Lauvatnet Alle yngr årskl. Påvist God Viksdalsv., innløp Eldalen Alle yngr årskl. Påvist God Viksdalsv, Sandaelva Ingen fisk påvist Tr. ikke gytebekk Viksdalsv., Strandelva Yngr årskl. Påvist God Viksdalsv., Vågselva Yngr årskl. Påvist God,5 Hestadfjorden, Sagelva Yngr årskl. Påvist God,5 Rådgivende Biologer AS

9 Bunndyr og Vannkvalitet Det ble samlet inn bunndyr fra totalt lokaliteter i Gulen, Førde og Gaular i oktober. Fra Inngardsvatnet ble det samlet inn bunndyrprøver fra tre innløp og fra utløpselven, mens det fra de andre lokalitetene ble samlet inn en prøve. av lokalitetene hadde bunndyrindeks, mens indeksen var,5 og i henholdsvis 9 og lokaliteter. Av stedene med indeks I på, hadde sju steder indeks II på, mens de tre andre stedene hadde indeks II verdier fra,5-,5. I Indre og Ytre Oppedalselva og i Brekkeelva er det også tidligere samlet inn bunndyrprøver. I Indre Oppedalselva og i Brekkeelva ble de første bunnprøvene samlet inne i mai 99 og begge steder hadde da bunndyrindeks I lik null. I oktober 99 ble det igjen samlet inn bunndyr i alle de tre elvene og indeks I var da,5 alle steder, mens samtlige lokaliteter hadde bunndyrindeks I lik, i oktober. Alle stedene har det følgelig vært en positiv utvikling i bunndyrindeksen, noe som indikerer en betydelig bedring i vannkvaliteten i alle lokalitetene de siste årene. Vannkvaliteten kan varier mye over relativt kort tid, og er påvirket av nedbør i perioden før vannprøvene blir samlet inn. I denne undersøkelsen ble vannprøvene samlet inn samtidig som det ble elektrofisket og tatt bunndyrprøver, og innsamlingsperioden strekker seg fra. oktober til slutten av oktober. Prøvene fra begynnelsen av oktober ble samlet inn relativt kort etter en nedbørrik periode, mens vannprøvene fra seint i oktober ble samlet inn etter en nedbørfattig periode. Resultatene vil trolig bære noe preg av dette, men det meste av variasjonen mellom lokalitetene skyldes trolig reelle forskjeller. I de ytre strøkene av Gulen kommune (vassdragsområde 8) var ph i gjennomsnitt 5,. I de indre strøkene av Gulen (vassdr. omr. 9) var ph i gjennomsnitt 5,. For Haukedalen og Viksdalen var gjennomsnittlig ph henholdsvis 5,7 og 5,9. Konsentrasjonen av total aluminium i de fire områdene varierte fra 8 µg/l i Viksdalen til µg/l de ytre delene av Gulen. Den labile andelen av aluminium (uorganisk monomert aluminium) var i ytre og indre del av Gulen i gjennomsnitt 8 og µg/l, mens konsentrasjonen i Haukedalen og Viksdalen var henholdsvis 7 og µg/l. For detaljer om vannkjemiske målinger se tabell side. Det var en tydelig sammenheng mellom målt vannkvalitet og bunndyrindeksen som ble bestemt ut fra sammensetningen av bunndyrsamfunnet. Det mest markerte unntaket var i Vågselva som renner inn i Viksdalsvatnet, her var ph,, mens bunndyrindeksen var,5. ) ) ) ) ) ) ) Bunndyrindeks FIGUR. Surhet (ph) og bunndyindeks I i 8 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten. ),5 )) ) ) ) ) ))) ) ) ),5 5 5,5,5 Surhet (ph) ) Rådgivende Biologer AS 7

10 ELEKTROFISKE Nykksvatnet Nykksvatnet har ikke innløpsbekk, i utløpet (UTM KN 77 58) var er det demning og forholdene i utløpet var relativt dårlig egnet for gyting. Et område på m ble overfiske. oktober ved utløpet, det ble ikke påvist fisk. I strandsonen ble det observert store vannkvalver, som er typisk for fisetomme innsjøer. Ved tilsvarende undersøkelse i 99 ble det heller ikke fanget fisk, og sannsynligvis er innsjøen fisketom. Måvatnet Der elven fra Måvatnet renner ut i sjøen (UTM KN ) er det brukbare gyteforhold, og det er oppvandringsmuligheter for aure fra sjøen til elven, det ble ikke fanget eller observert aure, men noen åler. Samme lokalitet ble undersøkt i 99, heller ikke da ble det fanget aure. Grindevatnet Utløpet av Grindevatnet (KN 95 58) ble elektrofisket den. oktober, det var litt høyere enn normal vannføring ved elektrofiske, og det ble fanget fisk av de yngste aldersklassene på de m² som ble overfisket. 5 Grindavatnet, utløp n=8 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Grindavatnet. oktober. Haugsvatnet Utløpet av Haugsvatnet (UTM KN 99 8) har et bunnsubstrat av stor stein og det var relativt dårlige gyteforhold, men det er gytemuligheter i strandsonen i tilknytning til utløpsosen og alle de yngste årsklassene av aure ble fanget ved elektrofiske over et areal på m². På tilvarende område ble det fanget en aure på 9,7 cm i 99. Men det ble også da funnet aure av flere årsklasser lenger nede i utløpet, disse områdene ble ikke undersøkt i Haugsvatnet, utløp n= FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Haugsvatnet. oktober. 8 8 Skoddedalsvatnet og Dyttingevatnet Elven som går fra Skoddedalsvatnet til Dyttingevatnet (UTM KN 99 7 til 99 75) ble elektrofisket. oktober. På utløpet av Skoddedalsvatnet er det bare et svaberg før vandringshinder og det er dårlige gyteforhold. Nedenfor vandringshinderet er forholdene ikke velegnet som oppvekstområde for større ungfisk, men substratet gir muligheter for gyting på en del avgrensede Rådgivende Biologer AS 8

11 områder. I dette partiet ble det fanget fire gytefisk som så ut til å ha svært god kondisjonsfaktor. To av aurene var gyteklare hanner, disse var hhv., og 7, cm, de to andre aurene var trolig hunnaure og var 7,5 og 8,5 cm. Det ble ikke observert ungfisk i bekken. Utløpet av Dyttingevatnet (UTM KN 99 7) ble overfisket. oktober. Elven har dårlige gyteforhold for aure og det ble ikke fanget eller observert fisk. Ved tilsvarende undersøkelse i august 99 ble det ikke fanget eller observert fisk i noen av bekkene. Botnavatnet Utløpet av Botnavatnet ble elektrofisket. oktober. Det var lav vannføring og vanntemperaturen var,9 C. Et område på m² ble overfisket og det ble fanget 5 aure mindre enn 8 cm. I tillegg ble det observert mellom 5 og større gytefisk i utløpet. Gyteforholdene i utløpet er brukbare og strekker seg over relativt store områder. FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Botnavatnet. oktober. I tillegg ble det observert flere gyteaure større enn cm. Elv fra Øykjebotn Elven fra Øykjebotnen ble elektrofisket ovenfor samløpet (UTM LN 5) med elvene fra Blåfjellvatnet og Husevatnet. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var, C. Totalt ble 8 m² overfisket og det ble fanget totalt fem aure, fire av disse var årsyngel. Ved elektrofiske i samme bekken i 99 ble det ikke fanget fisk. 5 Botnavatnet, utløp n=5 8 8 Elv fra Øykjebotnet n=5 FIGUR 5. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i elv fra Øykebotn. oktober. 8 8 Elv fra Blåfjellvatnet Elven fra Blåfjellvatnet oppstrøms samløpet (UTM LN 5 ) med elven fra Husevaten ble elfisket ved lav vannføring og vanntemperatur på 5, C. Elven var relativt stilleflytende og en halv til en meter dyp, substratet bestod av stein og stor stein, med noen små felter egnet for gyting innimellom. Ca m² ble elektrofisket uten og det ble fanget totalt 7 aure, hvorav to var årsyngel, i tillegg ble det observert fire aure i tilsvarende størrelsesfordeling til de som ble fanget. Ved elektrofiske i 99 ble det bare fanget aure over cm i elven. Elv fra Blåfjellvatnet n=7 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i elv fra Blåfjellvatnet. oktober. 8 8 Rådgivende Biologer AS 9

12 Askardsvatnet I Askardsvatnet ble områder i innløpet (UTM LN 8 ) og utløpet overfisket. oktober. I innløpselven er gyteforholdene brukbare med et bunnsubstrat bestående av stein og grus. Det ble fanget en aure på 9,9 cm innløpet på de 5 m² som ble elektrofisket, også strandsonen ble elektrofisket uten at det ble fanget fisk der. Ved elektrofiske på samme område i 99, ble det ikke fanget fisk. I utløpet var substratet grovere og er relativt dårlig egnet som gytesubstrat, men det var brukbare gytemuligheter i strandsonen nær utløpet. Et område på 5 m² ble overfisket i utløpet og det ble fanget totalt åtte aure, to var større enn cm. De minste var trolig årsyngel. I 99 ble det ikke fanget årsyngel, men ellers like mye fisk som i. Askardvatnet, utløp n= FIGUR 7. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Askardsvatnet. oktober. I tillegg ble det fanget to aure større enn cm. 8 8 Husevatnet I utløpselven fra Husevatnet var det middels vannføring og vanntemperaturen var, C. Det ble totalt fanget aure, inkludert to årsyngel på det m² store området som ble overfisket. Også ved elektrofiske i 99 ble det fanget ungfisk av alle aldersgrupper. Innløpselven til Husevatnet fra Askardsvatnet har svært grovt substrat med store steiner og blokker. Det var svært lite begroing i elven. Innløpet ble elektrofisket den. oktober. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var, C. Totalt ble et område på 8 m² elektrofisket. Den totale fangsten var seks aure, to av disse var årsyngel. Innløpet ble også elektrofisket i 99, også da ble det fanget aure, ingen av disse var årsyngel. Geirevatnet I Geirevatnet ble utløpselven overfisket. oktober, vannføringen var normal og temperaturen var 8,7 C. Substratet bestod av stor stein og stein, det var relativt dårlige gyteforhold. De to minste aurene og en av aurene på 95 mm ble aldersbestemt og alle tre var ettåringer. Det ble følgelig ikke fanget årsyngel på utløpet, heller ikke ved tilsvarende undersøkelse i 99 ble det fanget årsyngel på utløpet, og da som i var fangstene dominert av ett år gammel fisk. 8 7 Geirevatnet, utløp n= FIGUR 8. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Geirevatnet. oktober Nedre Dokkevatnet Utløpet av Nedre Dokkevatnet ble elektrofisket den 7. oktober, det var normal vannføring og vanntemperaturen var 5,5 C. Elven har meget gode gyteforhold. Et område på m² ble elektrofisket uten at det ble observert eller fanget fisk. Rådgivende Biologer AS

13 "Øvre Sæterstølsvatnet" Utløpet av "Øvre Sæterstølsvatnet" renner over et svaberg og går deretter over i foss, det er ikke gytemuligheter ovenfor vandringshinderet. Utløpet og et område nedenfor vandringshinderet ble elektrofisket den 7. oktober, det var normal vannføring og vanntemperaturen var, C. Nedenfor vandringshinderet er det områder med brukbare gyteforhold. Totalt ble et område på 8 m² overfisket uten at det ble fanget eller observert fisk. Sæterstølsvatnet Elven mellom Sæterstølsvatnet og "Nedre Sæterstølsvatnet" ble elektrofisket den 7. oktober, det var normal vannføring og vanntemperaturen var 5, C. Det er relativt gode gyteforhold i elven, m² ble overfisket uten at det ble fanget eller observert fisk. "Nedre Sæterstølsvatnet" Innløpselven i nordvest til "Nedre Sætersølsvatnet" har brukbare gyteforhold. Det meste av elven, totalt 7 m², nedenfor vandringshinderet ble elektrofisket den 7. oktober, det var normal vannføring og vanntemperaturen var, C. Det ble ikke fanget eller observert fisk. Utløpet av "Nedre Sætersølsvatnet" går relativt stritt ca meter nedover før det stuper utfor i foss. Ved elektrofisket den 7. oktober var det normal vannføring og vanntemperaturen var 5, C. Det er relativt dårlige gyteforhold i elven. Et område på 8 m² i partiet lengst opp mot innsjøen ble overfisket uten at det ble fanget eller observert fisk. Inngardsvatnet I Inngardsvatnet ble innløpet fra Årnesvatna (UTM LN 8) elektrofisket 7. oktober. Det var normal vannføring i elven. Det ble ikke påvist fisk i elven på de 5 m² som ble overfisket. Elven har brukbart gytesubstrat. Utløpet fra Årnesvatna ble snudd i forbindelse med Matre-utbyggingen og elven er trolig nesten helt tørrlagt i perioder og elven fungerer trolig ikke som gytebekk for fisk i Inngardsvatnet. Ved elektrofiske i bekken i 99 ble det heller ikke fanget eller observert fisk. Innløpet fra restfeltet nedenfor Skjerjevatnet og Smikkevatnet går sammen ca 5 meter oppstrøms innløpet til Inngardsvatnet. Et område på m² ble elektrofisket nedenfor samløpet mellom de to elvene, ovenfor samløpet ble det elektrofisket og 7 m² i hhv. elven fra Skjerjevatnet og Smikkevatnet. Vannføringen var normal og det var gode gyteforhold på alle de undersøkte områdene. Nedenfor samløpet ble det observert mer enn 5 gytefisk og det var også gravd flere gytegroper i dette området. Ovenfor samløpet ble det observert relativt få gytefisk, men i alle områdene som ble undersøkt ble det fanget fisk fra de yngste årsklassene, noen av de minste aurene ble aldersbestemt, og disse var årsyngel. Ved elektrofiske i samme område i 99 ble det fanget en aure på 7 cm. 8 Inngardsvatnet, innløp nedf. saml (n=) Skjerjav (n=) Smikkev (n=) Inngardsvatnet, utløp n= FIGUR 9. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i innløpet fra Smikkevatnet og Skjerjevatnet og i utløpet fra Inngardsvatnet 7. oktober. Merk ulike y-akser. Rådgivende Biologer AS

14 I Utløpet av Inngardsvatnet ble et område på m² elektrofisket og det ble fanget åtte aure, en av disse var større enn cm. Gyteforholdene i elven er relativt dårlige i utløpselven. Vannføringen var normal, og vanntemperaturen var 5,5 C. Ved elektrofiske i utløpet i 99 ble det ikke fanget fisk i elven. Indredalselva fra Stølsvatnet Elven ble elektrofisket den 7. oktober, det var normal vannføring og vanntemperaturen var 7, C. Det er relativt gode gyteforhold i elven, m² ble overfisket og det ble fanget aure, en av disse var årsyngel. Ved elektrofiske i elven i 99 ble det ikke funnet årsyngel, mens det ble fanget eldre aure. FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Indredalselva fra Stølsvatnet 7. oktober. Grønlivatnet Utløpselven fra Grønlivatnet ble elektrofisket den 7. oktober. Det var normal vannføring og vanntemperaturen var,9 C. Det er brukbare gyteforhold i elven, et område på 5 m² ble elektrofisket og det ble fanget 8 aure under cm. Noen av de minste aurene ble aldersbestemt og var årsyngel. I tillegg ble det observert flere gytefisk større enn cm. 5 Indredalselva fra Stølsvatnet n= Grønlivatnet, utløp n=8 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Grønlivatnet 7. oktober. 8 8 Klypevatna Utløpet av Nedre Klypevatnet ble elektrofisket den 7. oktober, det var normal vannføring og temperaturen var 5,5 C. På området som ble elektrofisket var det dårlige gyteforhold, men det ble fanget og observert store mengder gytefisk. Det ble ikke fanget årsyngel i elven. Nedre Klypevatnet, utløp n=9 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Nedre Klypevatnet 7. oktober. 8 8 Rådgivende Biologer AS

15 Brekkeelva Det ble elektrofisket på to stasjoner i Brekkeelva den. oktober. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var,-, C. Totalt ble det fanget 8 aure, 57 aure på den øverste stasjonen og 5 aure på den nederste. Total tetthet av aure var, per m². Bare tre av aurene var årsyngel. Ved tilsvarende undersøkelse i 99 på de samme stasjonene ble det fanget 89 aure, men da var det hele av aurene årsyngel. Total tetthet i 99 var 9,7 per m². Aure Brekkelva n=8 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske på to stasjoner i Brekkelva. oktober. I tillegg ble det fanget to aure større enn 8 cm Antal fisk Ytre Oppedalselva Det ble elektrofisket på en stasjon i Ytre Oppedalselva den. oktober. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var, C. Totalt ble det fanget 8 aure. Total tetthet av aure var 8,5 per m². Bare tre av aurene var årsyngel. Ved tilsvarende undersøkelse i 99 på den samme stasjonen ble det fanget 8 aure, og da ble det bare fanget en årsyngel. Total tetthet i 99 var 9,5 per m². I 99 ble det i tillegg fanget en laks, mens denne arten ikke ble registrert i. FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske på en stasjon i Ytre Oppedalselva. oktober. I tillegg ble det fanget en aure større enn 8 cm. Indre Oppedalselva Det ble elektrofisket på en stasjon i Indre Oppedalselva den. oktober. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var,8 C. Totalt ble det fanget 85 aure. Total tetthet av aure var, per m², 9 av aurene var årsyngel. Ved tilsvarende undersøkelse i 99 på den samme stasjonen ble det fanget aure, av disse var det 8 årsyngel. Total tetthet i 99 var 89, per m². FIGUR 5. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske på en stasjon i Indre Oppedalselva. oktober. I tillegg ble det fanget en aure større enn 8 Antal fisk Antal fisk 8 cm. 8 8 Rådgivende Biologer AS 8 Aure 8 8 Aure Ytre Oppedalselva Indre Oppedalselva n=79 n=8

16 Grøning bru i Gaula Ved Grøning bru ble det elektrofisket på to områder, m² oppstrøms og m² nedstrøms broen Det var lav vannføring og vanntemperaturen var, C. Oppstrøms broen ble det fanget to aure, mens det nedstrøms broen ble fanget aure. Aurene var fra de tre yngste årsklassene. Elven har gode gyteforhold og bra oppvekstområder for fisk og det var forventet en høyere tetthet av fisk enn det som ble fanget. De samme områdene ble også elektrofisket i 99, det ble da ikke fanget aure på noen av stasjonene, mens det ble observert noen større aure i hølen under broen. Grøning bru n=8 nedstr. oppstr. FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i opp- og nedstrøms Grøning bru i Gaular. oktober. 8 8 Stykkjeløkjen i Gaula Ved Stykkjeløken ble et område på 5 m² overfisket den. oktober. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var, C. Totalt ble det fanget tre aure på 9., 9. og 9. cm. Det er brukbare gyteforhold i elven i området og bra oppvekstforhold for aure, det var derfor forventet en høyere tetthet av fisk. Samme område ble elektrofisket i 99, men det ble da ikke observert eller fanget noen fisker. Gaula v/årskogbrua Et område på m² ble elektrofisket ca m² nedstrøms broen. Vannføringen var lav og det var lav vannføring. Elven her gode gyteforhold og bra områder for oppvekst av ungfisk. Det ble totalt fanget aure, fordelt på årsyngel og ettåringer. I august 99 ble et område på m² fisket oppstrøms broen, det ble da fanget 5 årsyngel av aure. Dette området kunne ikke elektrofiskes i oktober da det var dekt av is. 8 7 Gaula v/årskogbrua n= FIGUR 7. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Gaula ved Årskogbrus. oktober Gjerlandselva Elven fa Gjerlandsisvatnet og Dalevatnet ble elektrofisket nedenfor samløpet den. oktober. Totalt ble et område på m² overfisket. Elven har relativt grovt substrat, men det er egnet gytesubstrat innimellom. Vannføringen var lav, men det var noe stri strøm og vanntemperaturen var -, C. Det ble totalt fanget aure, sannsynligvis ett og toåringer. I 99 ble et område på m² elektrofisket og det ble da fanget totalt aure fra til 7 cm. 8 7 Gjerlandselva n= FIGUR 8. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Gjerlandselva. oktober Rådgivende Biologer AS

17 Neseelva Neseelva renner inn ved Nes nordøst i Viksdalsvatnet, eleven var for en stor del dekt av i den. oktober. Et område på m² ble elektrofisket lengst ned mot innsjøen, vannføringen var lav og vanntemperaturen var, C. Elven har brukbare gyteforhold og det ble totalt fanget aure, av disse var årsyngel. Neseelva n= FIGUR 9. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Neseelva den. oktober. Innløp fra Lauvatnet Et område på 8 m² ble elektrofisket nedenfor broen i innløpselven fra Lauvatnet den. oktober. Det ble totalt fanget aure, dominert av de to yngste årsklassene. Elvebunnen er dominert av relativt grovt substrat, men det er brukbare gyteforhold innimellom. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var,5 C. Den ene av de to største aurene hadde tydelig slitasje på alle finnene og kan være utsatt. 8 8 Innløp fra Lauvatnet n= FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske innløpet fra Lauvatnet til Viksdalsvatnet den. oktober. 8 8 Innløp fra Eldalen I innløpet fra Eldalen ble et område på 5 m² elektrofisket nederst mot innsjøen. Vanntemperaturen var, C og vannføringen var relativt lav. Totalt ble det fanget 9 aure fordelt på de to yngste årsklassene. Innløp fra Eldalen n=9 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske innløpet fra Eldalen til Viksdalsvatnet den. oktober. 8 8 Sandaelva Sandaelva renner inn omtrent midt på sørsiden av Viksdalsvatnet. Elven var delvis dekt med is, men de tilgjengelige områdene mellom innsjøen og veien ble elektrofisket, totalt 5 m², i tillegg ble ca m² av strandsonen utenfor elven elektrofisket den. oktober. Vannføringen i elven var lav og vanntemperaturen var, C. Det ble ikke fanget eller observert fisk i elven. Elven har godt gytesubstrat i nedre del. Rådgivende Biologer AS 5

18 Strandelva Strandelva renner inn i sørvest enden av Viksdalsvatnet. Store deler av elven var islagt den. oktober. Åpne områder i isen på til sammen m² ble elektrofisket og det ble fanget 7 ungfisk og to større aure, trolig gytefisk. Det var lav vannføring og vanntemperaturen var, C ved elektrofiske Elven har gode gyte og oppvekstforhold for aure. 5 Strandelva n=7 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Strandelva den. oktober. 8 8 Vågeelva I Vågselva som renner inn på nordsiden i vestenden av Viksdalsvatnet ble et område på 5 m² overfisket oppstrøms veibroen. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var -, C. Elven har gode gyte- og oppvekstforhold for aure. Totalt ble det fanget aure fra de tre yngste årsklassene. Vågselva n= FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Vågselva den. oktober. 8 8 Sagelva Sagelva som renner inn på sørsiden av Hestadfjorden deler seg i to løp ned mot innsjøen. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var, C ved elektrofisket den. oktober. Det ble fisket 5 m² i det vestre løpet og m² i det østre løpet. Totalt ble det fanget åtte aure og alle de yngste årsklassene var tilstede. Det er gode gyteforhold i det vestre løpet og i det østre er gyteforholdene brukbare. Sagelva bru n=8 Vestre løp Østre løp FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Sagelva den. oktober. 8 8 Rådgivende Biologer AS

19 BUNNDYR-TABELLER TABELL. Bunndyr samlet inn ni ulike steder i Gulen kommune i ulike deler av vassdragsområdene: Sognesjøen sør (8) og Ytre Sognefjorden sør (9), i perioden fra. til. oktober. Lokalitets nummer 7 Innsjø Nykksv. Måvatn. Grindevat. Haugsvat. Dyttingev. Botnav. Vassdr nr Lokalitet Utløp Utløp Utløp Utløp Utløp Utøp kommune Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Dato indeks Steinfluer (Plecoptera) 7 Amphinemura sulcicollis Isoperla sp.,5 Leuctridae hippopus Nemoura cinerea 7 Protonemura meyeri 8 Taeniopteryx nebulosa Døgnfluer (Ephemeroptera) 8 Leptophlebia sp. 8 Vårfluer (Trichoptera) Hydropsyche siltalai,5 Limnephilidae ubestemte Limnephilus rhombicus Limnephilus sp. Neureclipsis bimaculata Oxyethira sp. Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus 8 Polycentropodidae ubest.(små) Rhyacophila nubila Biller (Coleoptera) Krepsdyr (Crustacea) 5 5 Bosmina Eurycercus sp. Chydoridae 5 Cyclopoida 5 Calanoida Holopedium gibberum Mackrotricidae Fjærmygg (Chironomidae) Dansfluer (Empididae) Klegg (Tabanidae) Knott (Simuliidae) 5 Sviknott (Ceratopogonidae) 9 Øyenstikker (Odonata) Vannmidd (Hydracarina) 7 8 Spretthaler (Collembola) Buksvømmer ub. (Corixidae) Rundorm (Nematoda) Fåbørstemark (Oligochaeta) 8 Marflo (Gammarus) 7 Diptera larver ubestemt Sum Indeks,5 Rådgivende Biologer AS 7

20 TABELL. Bunndyr samlet inn sju ulike steder i Gulen kommune i Fjordselvavassdraget (9.Z) i perioden fra. til. oktober. Lokalitets nummer 8 9 Innsjø Elv fra Elv fra Askar- Huse- Geire- N. Dokke- "Nedre Øykjebotn Blåfjellv. vatnet vatnet vatnet vatnet Sæterstølsv" Vassdr nr. 9.Z 9.Z 9.Z 9.Z 9.Z 9.Z 9.Z Lokalitet Elv Elv Utløp Utløp Utløp Utløp Utløp kommune Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Dato indeks Steinfluer (Plecoptera) Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis 8 Amphinemura sp. 7 Brachyptera risi Diura nanseni,5 Isoperla sp.,5 Leuctra fusca Leuctra nigra Leuctra sp. (små) Leuctridae hippopus Nemoura cinerea Protonemura meyeri 7 Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa Døgnfluer (Ephemeroptera) 9 7 Leptophlebia sp. 9 7 Vårfluer (Trichoptera) Limnephilidae ubestemte Limnephilus rhombicus Limnephilus sp. Oxyethira sp. 5 Plectrocnemia conspersa 7 Polycentropus flavomaculatus 9 5 Rhyacophila nubila Biller (Coleoptera) Dytiscidae ubestemte (larver) Elmis aenae Krepsdyr (Crustacea) 5 Bosmina 5 Chydoridae Cyclopoida Holopedium gibberum Fjærmygg (Chironomidae) Stankelbein (Tipulidae) Småstankelbein (Limonidae) 7 Dicranota sp. 7 Knott (Simuliidae) Sviknott (Ceratopogonidae) Vannmidd (Hydracarina) 5 8 Rundorm (Nematoda) 7 Fåbørstemark (Oligochaeta) 5 5 Diptera larver ubestemt Sum Indeks,5,5 Rådgivende Biologer AS 8

21 TABELL 5. Bunndyr samlet inn ni ulike steder i Gulen kommune i ulike deler av vassdragsområdet: Ytre Sognefjorden sør, i perioden fra 7. til. oktober. Lokalitets nummer Inngardsvatnevatnevatnevatnedalselvvatnet elva elva dalsel. Inngards- Inngards- Inngards- Indre- Klype- Brekke Y.Opped. I.Oppe- Innsjø Vassdr nr. 9.C 9.C 9.C 9.C 9.A 9. 9.Z 9.Z 9.A Innl fra Innl fra Innl fra Lokalitet utløp Elv Utløp Elv Elv Elv Skjerjev Smikkev Årnesv kommune Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Dato indeks Steinfluer (Plecoptera) Amphinemura borealis 7 Amphinemura sulcicollis Amphinemura sp. Brachyptera risi Capnia sp. Diura nanseni,5 8 Isoperla sp.,5 Leuctra fusca 7 Leuctridae hippopus Nemoura cinerea Nemoura sp. Protonemura meyeri Siphonoperla burmeisteri 5 Taeniopteryx nebulosa Døgnf. (Ephemeroptera) 7 Baetis rhodani Leptophlebia sp. 7 Vårfluer (Trichoptera) Apatania sp. Limnephilidae ubestemte Limnephilus rhombicus Limnephilus sp. Oxyethira sp. 7 7 Philopotamus montanus Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus Rhyacophila nubila 7 Biller (Coleoptera) Elmis aenae Krepsdyr (Crustacea) Bosmina 5 Chydoridae Chydorus sp. Cyclopoida Fjærmygg (Chironomidae) Dansfluer (Empididae) Stankelbein (Tipulidae) Småstankelbein (Limonidae) Dicranota sp. Knott (Simuliidae) Vannmidd (Hydracarina) Rundorm (Nematoda) Fåbørstemark (Oligochaeta) 5 Diptera larver ubestemt Sum Indeks,5,5,5,5 Indeks,,5, Rådgivende Biologer AS 9

22 TABELL. Bunndyr samlet inn ni steder i Førde og Gaular kommune i ulike deler av Gaularvassdraget den. oktober. Lokalitets nummer Innsjø Gaula Gjerlandselva vatnet vatnet vatnet vatnet vatnet vatnet fjorden Viksdals Viksdals Viksdals Viksdals Viksdals Viksdals Hestad- Vassdr nr. 8.F 8.EA 8.C 8.D 8.CA 8.CA 8.C 8.C 8.C Lokalitet Årskogbr Elv Innløp fra Innløp fra Sandaelvelva Strand- Neseelva Lauv. Eldalen Vågselva Sagelva kommune Førde Førde Gaular Gaular Gaular Gaular Gaular Gaular Gaular indeks Steinfluer (Plecoptera) Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis 5 Amphinemura sp. Brachyptera risi 8 7 Capnia sp. Diura nanseni,5 Isoperla sp.,5 9 Leuctra nigra Leuctridae hippopus 8 5 Nemoura cinerea Nemoura sp. Protonemura meyeri Taeniopteryx nebulosa Døgnfluer (Ephemeroptera) Ameletus inopinatus,5 7 Baetis rhodani Leptophlebia sp. 5 Siphlonuridae Vårfluer (Trichoptera) Apatania sp. Glyphotaelius sp. Hydroptila sp. Halesus radiatus Halesus sp. Lepidostoma hirtum,5 Limnephilidae ubestemte Limnephilus rhombicus Mystacides azurea Oxyethira sp. Potamophylax sp. Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus 5 Rhyacophila nubila Sericostoma personatum Biller (Coleoptera) Dytiscidae ubestemte (larver) Krepsdyr (Crustacea) Eurycercus lamellatus Calanoida Bløtdyr (Mollusca) Pisidium sp.,5 Fjærmygg (Chironomidae) Dansfluer (Empididae) Stankelbein (Tipulidae) Småstankelbein (Limonidae) 7 Dicranota sp. 7 Knott (Simuliidae) Vannmidd (Hydracarina) 9 Rundorm (Nematoda) Fåbørstemark (Oligochaeta) Diptera larver ubestemt Sum Indeks,5 Indeks,,,5,,,,5,5 Rådgivende Biologer AS

23 VANNKVALITET- TABELL TABELL 7. Turbiditet, Farge, Surhet, Alkalitet, Kalsium, Magnesium, Natrium, Kalium, Sulfat, Clorid, Silisium, Total aluminium, Total monomer aluminium, Organisk monomer aluminium, Uorganisk monomer aluminium, Partikulær aluminium, Totalt Fosfor og ANC. Nr Lokalitet Dato Turb. Farge Kond. ph Alk. Ca Mg Na K SO Cl NO Si Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al Tot-P ANC FTU mg Pt/l µs/cm ph µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l Nykksvatnet, utløp.., 7,,8,,57,55,7,9 7,9 9, , - Måvatnet, utl. v sjø..,5 59,9,8,5,77 5,75,,,8, , Grindevatnet, utløp..,7, 5,,8,,8,7,87,7,9 7 9, 8 Haugsvatnet, utløp.., 7, 5,8,,9,7,,9,8 9, ,5 - Dyttingevatnet, utløp..,,8,9,,,9,,,5 7, ,7-7 Botnavatnet, utløp..,55 5, 5,,8,9,8,,97, 8, ,5-8 Elv fra Øykjebotn, Elv..,8 8, 5,,8,7,,8,77,, 88,5-5 9 Elv fra Blåfjellvatnet, Elv..,7,7 5,,,,8,,97, 5,9 8 5,9 - Askardvatnet, utløp..,79 7 9,7 5,8,8,,,9,8,5 8, , Askardvatnet, innløp 7.., 7, 5,5,,,,,5,8,7 8 7, 7 Husevatnet, utløp..,8 8,5 5,9,7,7,,8,98,98 7, 9 5,88 Geirevatnet, utløp..,5 7, 5,,5,9,7,,,9 5,7 7 7,5 7 Nedre Dokkevatn, utløp 7..,85 9, 5,,9,,9,8,,5 9,7 8 7,9 7 "Øvre Dokkevatnet", utløp 7..,9 8,5 5,,5,,7,,85,, 5,55 Nedre Sæterstølsvatn, utløp 7..,, 5,,,5,7,,75,7, 7 8 5,7 5 7 Inngardsvatnet, utløp 7..,5 9, 5,9,9,5,,9,7,5 7, ,7 7 7 Inngardsva. Innl. Skjerjev 7.., 8,7 5,,,,9,9,75,5, 9,57 7 Inngardsva. Innl. Smikkev 7..,5 8,9 5,5,,,,7,77, 5,8 58 8, 8 Indredalselva, Elv 7.., 85 8,8 5,5 8,,,5,,57,9, ,9 5 N. Klypevatn, utløp 7.., 8, 5,9,8,8,8,,9,8, 8, Brekkeelva, Elv.., 7,,,5,7,5,8,,5 99, 5 8, Ytre Oppedalselva, Elv.., 5,7,,8,5,5,5,, 5, 8 7, Indre Oppedalselva, Elv.., 8,,9,,,,,9,9 9, 7 55,7 7 Gaula, v Årskogbrua Okt,87 7, 5,7,,,5,,,9 5,5 8, 7 8 Gjerlandselv, Elv Okt,,9 5,,,,55,,,87 8, ,7 9 Viksdalsv., Neseelva..,88 5,,8 5,8,,5, 5,78,87 5,8 5 98,9 5 Viksdalsv., Fra Lauvatnet..,9 8 9,9,5,5,,87,,9,, 8 8, 5 Viksdalsv., Fra Eldalen..,7 9,7 5,87 8,,5,9,9,97,9 97, ,99 Viksdalsv., Sandaelva.., 9,9 5,8 7,,7,,,,55 7, , Viksdalsv., Strandaelva..,, 5,98,,8,57,,8,, 55 9,55 7 Viksdalsv., Vågeelva..,,7, 7,,7,8,9,88,7 5, ,9 5 Hestadfj, Sagelva.., 5, 5,,,9,58,,, 5, 89 5,7 8

24 LITTERATUR BOHLIN, T., S. HAMRIN, T.G. HEGGBERGET, G. RASMUSSEN & S.J.SALTVEIT Electrofishing-Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 7, 9-. BJØRKLUND, A.E. & B.A. HELLEN 997 Kalkingsplan for Gulen kommune 997 Rådgivende Biologer as. rapport 8, 5 sider ISBN BJØRKLUND, A.E., S. KÅLÅS & B.A. HELLEN 997a Kalkingsplan for Førde kommune 997 Rådgivende Biologer as. rapport, 7 sider ISBN FJELLHEIM, A. & G.G.RADDUM 99. Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment, 9: 57-. FROST, S., A. HUNI & W.E.KERSHAW 97. Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool. 9: 7-7. RADDUM, G. G Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. side 7 - i: RADDUM, G. G., B. O. ROSSELAND & J. BOWMAN, Workshop on biological assessment and monitoring; avaluation and models, NIVA - rapport 9-99, ISBN HELLEN, B.A Fisk, vannkvalitet, og bunndyr i anadrome vassdrag, Gulen kommune 99. Rådgivende Biologer as, rapport nr., 7 sider, ISBN HELLEN, B.A., A.E.BJØRKLUND & G.H. JOHNSEN 997b Kalkingsplan for Gaular kommune 997 Rådgivende Biologer as. rapport 7, 5 sider ISBN Rådgivende Biologer AS