R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 678. Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 35 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten 2003

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 678. Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 35 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten 2003"

Transkript

1 R A Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten P P O R T Rådgivende Biologer AS 78

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten FORFATTERE: Bjart Are Hellen, Erling Brekke og Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane, ved. konsulent Merete Farstad, OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO:. septemberber Oktober - Desember 5. RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN-nummer 78 ISBN EMNEORD: - SUBJECT ITEMS: RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5 Bergen Foretaksnummer 878- mva Internett : E-post: Telefon: Telefax: 55 75

4 FORORD Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane, samlet inn vann- og bunndyrprøver og gjennomført elektrofiske i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten. Formålet med undersøkelsene er tredelt: ) Kartlegge rekruttering av fisk i de enkelte lokalitetene. ) Måle vannkvalitet direkte og ved å se på sammensetningen av bunndyrsamfunnene. ) Tre av lokalitetene har anadrom fisk, og i disse ble også fisketetthet estimert. Aldersanalyser og presmoltberegninger lå ikke innenfor de økonomiske rammene av prosjektet, men fisken som ble fanget i de anadrome vassdragene er samlet inn og materialet er tilgjengelig for slike analyser. De vannkjemiske analysene er utført av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Bunndyrprøvene ble bestemt av Randi Lund. Feltarbeidet ble utført av Erling Brekke, Bjart Are Hellen Steinar Kålås og Kurt Urdal fra Rådgivende Biologer AS. I tillegg deltok Merete Farstad fra Fylkesmannen i miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane under feltarbeidet i Førde og Gaular. Rådgivende Biologer AS takker alle samarbeidspartene for innsatsen og takker Fylkesmannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane for oppdraget. Bergen, 5. desember. INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... Innholdsfortegnelse... Refereres som... Sammenstilling... Lokalitetene... Metode... 5 Resultater... Elektrofiske... 8 Bunndyr... 7 Vannkvalitet... REFERERES SOM HELLEN, B.A, E. BREKKE & S. KÅLÅS. Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten. Rådgivende Biologer AS rapport 78, sider, ISBN Rådgivende Biologer AS

5 SAMMENSTILLING LOKALITETENE Totalt ble det elektrofisket i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten. lokaliteter ble undersøkt i Gulen, fem i Førde og sju i Gaular kommune. Lokalitetene fordeler seg over store deler av Gulen kommune, i Haukedalen i Førde kommune og rundt Viksdalsvatnet i Gaular kommune. Lokalitetene ligger i høydeintervallet fra 5 til moh. (tabell ). TABELL. Oversikt over lokalitetene som ble undersøkt høsten i Gulen, Førde og Gaular kommune.* i utløpet av Øvre Dokkevatnet ble det bare tatt vannprøve. Hoh. i kursiv er ca tall. Nr Lokalitet Kommune Innsjø nr Vassdr.- nr Hoh UTM Kart Elfiske Bunndyr/ Vannpr Nykksvatnet Gulen KN utløp Utløp.okt Måvatnet Gulen KN Utl. v sjø Utløp.okt Grindevatnet Gulen KN Utløp Utløp.okt Haugsvatnet Gulen KN Utløp Utløp.okt 5 Skoddedalsvatnet Gulen KN Utløp -.okt Dyttingevatnet Gulen KN Inn/Utløp Utløp.okt 7 Botnavatnet Gulen LN Utløp Utøp.okt 8 Elv fra Øykjebotn Gulen - 9.Z 5 LN 5 - Elv Elv.okt 9 Elv fra Blåfjellvatnet Gulen - 9.Z 5 LN 5 - Elv Elv.okt Askarvatnet Gulen 59 9.Z 5 LN 8 - Inn/Utløp Utløp.okt Husevatnet Gulen Z 557 LN - Inn/Utløp Utløp.okt Geirevatnet Gulen 59 9.Z 8 LN Utløp Utløp.okt N. Dokkevatnet Gulen 58 9.Z LN Utløp Utløp 7.okt "Øvre Dokkevatnet" Gulen Z LN - Utløp Utløp* 7.okt 5 Sæterstølsvatnet Gulen 58 9.Z 5 LN 9 - Utløp - 7.okt "Nedre Sæterstølsv." Gulen 58 9.Z 557 LN 9 - Inn/Utløp Utløp 7.okt 7 Inngardsvatnet Gulen 99 9.C 5 LN 8 7- Inn/Utløp inn+utløp 7.okt 8 Indredalselva fra Stølsv Gulen - 9.A LN 7 7- Elv Elv 7.okt 9 Grønlivatnet Gulen LN 9 7- Utløp - 7.okt Klypevatnet Gulen LN Utløp Utløp 7.okt Brekkeelva Gulen - 9.Z 5 LN stasjoner Elv.okt Ytre Oppedalselva Gulen - 9.Z 5 LN stasjon Elv.okt Indre Oppedalselva Gulen - 9.A 5 LN stasjon Elv.okt Grøning bru, sør, oppstr. Førde - 8.F 5 LP Elv -.okt 5 Grøning bru, n. nedst. Førde - 8.F 5 LP 7 7- Elv -.okt Gaula v/ Stykkjeløkjen Førde - 8.F LP 5 7- Elv -.okt 7 Gaula v/ Årskogbrua Førde - 8.F 99 LP Elv Elv.okt 8 Elv fra Gjerlandsvatnet Førde - 8.EA LP Elv Elv.okt 9 Viksdalsv., Neseelva Gaular 8 8.C LP Elv Elv.okt Viksdalsv. innl fra Lauv. Gaular 8 8.D LP Elv Elv.okt Viksdalsv., innl Eldalen Gaular 8 8.CA LP 5 7- Elv Elv.okt Viksdalsv, Sandaelva Gaular 8 8.CA LP 9 7- Elv Elv.okt Viksdalsv., Strandelva Gaular 8 8.C LP 7 7- Elv Elv.okt Viksdalsv., Vågselva Gaular 8 8.C 9 LP Elv Elv.okt 5 Hestadfjorden, Sagelva Gaular 5 8.C LP Elv Elv.okt Dato Rådgivende Biologer AS

6 KART. Plassering av lokaliteter som ble undersøkt i Sogn og Fjordane høsten. Rådgivende Biologer AS

7 METODE Elektrofiske Potensielle gytebekker ble overfisket med elektrisk fiskeapparat, og gyteforholdene ble vurdert. Fisken ble artsbestemt og lengdemålt, de fleste ble sluppet ut igjen, med unntak av noen få individ som ble aldersbestemt. I Indre og Ytre Oppedalselva og i Brekkeelva ble det gjennomført tre gangers overfiske med elektrisk fiskeapparat etter en standardisert metode som gir tetthetsestimat (Bohlin mfl. 989). I Brekkeelva ble to stasjoner på m² undersøkt, mens det i Indre og Ytre Oppedalselva ble undersøkt en stasjon på m² i hver elv. Vannkvalitet Det ble tatt en vannprøve i hver av bekkene som ble elektrofisket. Prøvene ble analysert for parametrene: surhet (ph), turbiditet, farge, konduktivitet, alkalitet, total aluminium, reaktivt aluminium, illabilt aluminium, fosfor, kalsium, magnesium, natrium, kalium, sulfat, klorid, nitrat og silisium ved Norsk institutt for Naturforskning (NINA) sitt laboratorium i Trondheim. Innholdet av labil aluminium og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ble beregnet. Bunndyr Det ble tatt bunndyrprøver i et utvalg av bekkene. Prøvene ble samlet med sparkemetoden (Frost mfl. 97) og samlet i håv med 5 µm maskevidde. Prøven ble konservert på etanol og senere sortert og bestemt under lupe. De ulike artene av evertebrater i bunndyrfaunaen har ulike tålegrenser overfor forsuring (Fjellheim og Raddum 99, Lien mfl. 99). Artssammensetningen i bunndyrfaunaen vil derfor kunne gi informasjon om forsuringsnivået i elven. Ved å se på forekomsten av den minst forsuringstolerante organismen som forekommer, kan en antyde hvor surt det har vært i elven i løpet av dyrets levetid. Bunndyrfaunaen forteller altså ikke bare om den vannkjemiske situasjonen på prøvetakingstidspunktet, men kan også si noe om hvordan vannkvaliteten har vært tidligere. Dette avhenger av livssyklusen til dyrene i bunnprøven, dvs. hvor lenge dyrene har vært i elven. De fleste artene har ettårige livssykluser, og eggene legges i løpet av sommerhalvåret. Hvis arten har dødd ut i løpet av vinteren, vil en ikke finne den i elven om våren, men artene kan rekolonisere fra andre elver eller sidebekker, en kan dermed finne arten i elven om høsten. Det er derfor relativt normalt at en lokalitet har en noe høyere forsuringsindeks om høsten enn om våren. Innslaget av de forskjellige artene i elven er også avhengig av bl.a. vannføring og substrat, det er derfor forsøkt å ta prøver på områder med ulikt substrat i hver enkelt elv. Ut fra de artene som finnes i elven og deres tålegrenser kan en gi elven en forsuringsindeks. Det er i dag i bruk to forsuringsindekser, indeks og indeks. Forsuringsindeks deles inn i fire kategorier. Kategori brukes når det finnes en eller flere svært forsuringsfølsomme arter i bunndyrsamfunnet, surheten i elven er da høyere enn ph 5,5. Dersom det bare finnes moderat forsuringsfølsomme arter i elven, dvs. arter som tåler ph ned til 5, vil lokaliteten få indeks,5. En lokalitet som bare har individer som tåler ph ned mot,7 vil bli indeksert til verdien,5. Hvis det bare er arter som er svært forsuringstolerante vil elven bli indeksert til. Dersom en har få prøver fra en lokalitet kan en regne med å ikke få med enkeltarter, spesielt gjelder dette de få artene som gir indeks,5. En kan derfor ikke uten videre si at ph i en elv har vært lavere enn,7 hvis en ikke finner disse artene, og elven indekseres til verdien. Forsuringsindeks er i hovedsak lik indeks, men den har finere inndeling mellom verdiene,5 og, dvs. at denne indeksen kan brukes til å avdekke moderat forsuringsskade i lokaliteten (Raddum 999). Rådgivende Biologer AS 5

8 RESULTATER Elektrofiske Elektrofiske ble utført i oktober, en del steder kan en da risikere at ungfisken har trekt ut i innsjøene før elektrofisket ble gjennomført, men det er likevel normalt at noen ungfisk vil stå igjen i elven. Samtidig har elektrofiske på denne tiden den fordel at det en del steder vil være gytefisk som har trekt inn i gytebekken, slik at disse også kan registreres. Av de 5 lokalitetene som ble undersøkt i, var også elektrofisket sommeren 99. Tre av disse stedene (, og ) ble det ikke fanget fisk verken i 99 eller i og det er sannsynlig at det ikke finnes fiskebestander i disse lokalitetene. Et sted ble det bare registrert gytefisk (5), men ikke ungfisk i, mens det ikke ble fanget fisk i 99, her er det situasjonen noe uklar, men resultatet kan indikere at det sporadisk er rekruttering i lokaliteten. I fem av lokalitetene virker det å være relativt god rekruttering (,,, og 7), slik det også var det i 99. I fire lokaliteter manglet årsyngel i 99, i var årsyngel tilstede i to av disse lokalitetene ( og 8), mens den fortsatt manglet i to ( og 8). Tre lokaliteter så ut til å ha hatt en økning i rekrutteringen (, 5 og ), selv om denne framdeles virket å være noe svak, i de fire siste lokalitetene så det ut til å ha vært en relativt klar økning i rekrutteringen siden 99 (, 8, 9, 7) (tabell ). For detaljerte beskrivelser av tidligere undersøkelser vises det til Kalkingsplaner for Gulen, Førde og Gaular (Bjørklund 997a;997b Bjørklund og Hellen 997) og til rapport om fisk, vannkvalitet, og bunndyr i anadrome vassdrag i Gulen (Hellen 998). TABELL. Oppsummering av elektrofiskeresultater fra 99, og antatt status i for de 5 lokaliteten som ble undersøkt i Sogn og Fjordane høsten. Bunndyrindeks I er også tatt med (indeks fra 99 er oppgitt i parentes). For detaljer se kapt. om elektrofiske s 8. Lokalitet Resultater 99 Resultater Endr/Status indeks Nykksvatnet Ingen fisk Ingen fisk Tr. Fisketom-utdødd Måvatnet Ingen fisk Ingen fisk Tr. fisketom-utdødd Grindevatnet - Alle yngr årskl. påvist God,5 Haugsvatnet En fisk fanget Alle yngr årskl. påvist Økt rekr/tetthet Skoddedalsvatnet Ingen fisk Gytefisk observert Finnes fisk - Dyttingevatnet Ingen fisk Ingen fisk Tr. Fisketom Botnavatnet - Alle yngr årskl. påvist God Elv fra Øykjebotn Ingen fisk + og + Økt rekr/tetthet,5 Elv fra Blåfjellvatnet Eldre ungfisk Alle yngr årskl. påvist Økt rekr??,5 Askarvatnet Ungfisk u/årsyngel Alle yngr årskl. påvist God/uendret Husevatnet Alle yngr årskl. påvist Alle yngr årskl. påvist God/uendret Geirevatnet Ungfisk u/årsyngel Ungfisk u/årsyngel God/uendret N. Dokkevatnet - Ingen fisk Tr. fisketom-utdødd "Øvre Dokkevatnet" - Ingen fisk Tr. fisketom-utdødd - Sæterstølsvatnet - Ingen fisk Tr. fisketom-utdødd - "Nedre Sæterstølsvatnet" - Ingen fisk Tr. fisketom-utdødd Inngardsvatnet En fisk fanget Alle yngr årskl. påvist Økt rekr/tetthet -,5 Indredalselva fra Stølsv Ungfisk u/årsyngel Alle yngr årskl. påvist God/uendret,5 Grønlivatnet - Alle yngr årskl. påvist God - Klypevatnet - Ungfisk u/årsyngel God,5 Brekkeelva God tetthet av yngre fisk God tetthet av yngre fisk God (?) (,5) Ytre Oppedalselva God tetthet av yngre fisk God tetthet av yngre fisk God (,5) Indre Oppedalselva God tetthet av yngre fisk God tetthet av yngre fisk God (,5) Grøning bru, sør, oppstr. Bare eldre gytefisk Yngr årskl. påvist- lav Økende, men svak rekr. - Grøning bru, nord, nedstr. Bare eldre gytefisk Yngr årskl. påvist- lav Økende, men svak rekr. - Gaula v/ Stykkjeløkjen Ingen fisk Ettåringer påvist Økende, men svak rekr. - Gaula v/ Årskogbrua Alle yngr årskl. påvist Alle yngr årskl. Påvist God, uendret Elv fra Gjerlandsvatnet Ungfisk u/årsyngel Ungfisk u/årsyngel Økende, men noe svak Viksdalsv., Neseelva Yngr årskl. Påvist God (?) Viksdalsv., innl. Lauvatnet Alle yngr årskl. Påvist God Viksdalsv., innløp Eldalen Alle yngr årskl. Påvist God Viksdalsv, Sandaelva Ingen fisk påvist Tr. ikke gytebekk Viksdalsv., Strandelva Yngr årskl. Påvist God Viksdalsv., Vågselva Yngr årskl. Påvist God,5 Hestadfjorden, Sagelva Yngr årskl. Påvist God,5 Rådgivende Biologer AS

9 Bunndyr og Vannkvalitet Det ble samlet inn bunndyr fra totalt lokaliteter i Gulen, Førde og Gaular i oktober. Fra Inngardsvatnet ble det samlet inn bunndyrprøver fra tre innløp og fra utløpselven, mens det fra de andre lokalitetene ble samlet inn en prøve. av lokalitetene hadde bunndyrindeks, mens indeksen var,5 og i henholdsvis 9 og lokaliteter. Av stedene med indeks I på, hadde sju steder indeks II på, mens de tre andre stedene hadde indeks II verdier fra,5-,5. I Indre og Ytre Oppedalselva og i Brekkeelva er det også tidligere samlet inn bunndyrprøver. I Indre Oppedalselva og i Brekkeelva ble de første bunnprøvene samlet inne i mai 99 og begge steder hadde da bunndyrindeks I lik null. I oktober 99 ble det igjen samlet inn bunndyr i alle de tre elvene og indeks I var da,5 alle steder, mens samtlige lokaliteter hadde bunndyrindeks I lik, i oktober. Alle stedene har det følgelig vært en positiv utvikling i bunndyrindeksen, noe som indikerer en betydelig bedring i vannkvaliteten i alle lokalitetene de siste årene. Vannkvaliteten kan varier mye over relativt kort tid, og er påvirket av nedbør i perioden før vannprøvene blir samlet inn. I denne undersøkelsen ble vannprøvene samlet inn samtidig som det ble elektrofisket og tatt bunndyrprøver, og innsamlingsperioden strekker seg fra. oktober til slutten av oktober. Prøvene fra begynnelsen av oktober ble samlet inn relativt kort etter en nedbørrik periode, mens vannprøvene fra seint i oktober ble samlet inn etter en nedbørfattig periode. Resultatene vil trolig bære noe preg av dette, men det meste av variasjonen mellom lokalitetene skyldes trolig reelle forskjeller. I de ytre strøkene av Gulen kommune (vassdragsområde 8) var ph i gjennomsnitt 5,. I de indre strøkene av Gulen (vassdr. omr. 9) var ph i gjennomsnitt 5,. For Haukedalen og Viksdalen var gjennomsnittlig ph henholdsvis 5,7 og 5,9. Konsentrasjonen av total aluminium i de fire områdene varierte fra 8 µg/l i Viksdalen til µg/l de ytre delene av Gulen. Den labile andelen av aluminium (uorganisk monomert aluminium) var i ytre og indre del av Gulen i gjennomsnitt 8 og µg/l, mens konsentrasjonen i Haukedalen og Viksdalen var henholdsvis 7 og µg/l. For detaljer om vannkjemiske målinger se tabell side. Det var en tydelig sammenheng mellom målt vannkvalitet og bunndyrindeksen som ble bestemt ut fra sammensetningen av bunndyrsamfunnet. Det mest markerte unntaket var i Vågselva som renner inn i Viksdalsvatnet, her var ph,, mens bunndyrindeksen var,5. ) ) ) ) ) ) ) Bunndyrindeks FIGUR. Surhet (ph) og bunndyindeks I i 8 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten. ),5 )) ) ) ) ) ))) ) ) ),5 5 5,5,5 Surhet (ph) ) Rådgivende Biologer AS 7

10 ELEKTROFISKE Nykksvatnet Nykksvatnet har ikke innløpsbekk, i utløpet (UTM KN 77 58) var er det demning og forholdene i utløpet var relativt dårlig egnet for gyting. Et område på m ble overfiske. oktober ved utløpet, det ble ikke påvist fisk. I strandsonen ble det observert store vannkvalver, som er typisk for fisetomme innsjøer. Ved tilsvarende undersøkelse i 99 ble det heller ikke fanget fisk, og sannsynligvis er innsjøen fisketom. Måvatnet Der elven fra Måvatnet renner ut i sjøen (UTM KN ) er det brukbare gyteforhold, og det er oppvandringsmuligheter for aure fra sjøen til elven, det ble ikke fanget eller observert aure, men noen åler. Samme lokalitet ble undersøkt i 99, heller ikke da ble det fanget aure. Grindevatnet Utløpet av Grindevatnet (KN 95 58) ble elektrofisket den. oktober, det var litt høyere enn normal vannføring ved elektrofiske, og det ble fanget fisk av de yngste aldersklassene på de m² som ble overfisket. 5 Grindavatnet, utløp n=8 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Grindavatnet. oktober. Haugsvatnet Utløpet av Haugsvatnet (UTM KN 99 8) har et bunnsubstrat av stor stein og det var relativt dårlige gyteforhold, men det er gytemuligheter i strandsonen i tilknytning til utløpsosen og alle de yngste årsklassene av aure ble fanget ved elektrofiske over et areal på m². På tilvarende område ble det fanget en aure på 9,7 cm i 99. Men det ble også da funnet aure av flere årsklasser lenger nede i utløpet, disse områdene ble ikke undersøkt i Haugsvatnet, utløp n= FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Haugsvatnet. oktober. 8 8 Skoddedalsvatnet og Dyttingevatnet Elven som går fra Skoddedalsvatnet til Dyttingevatnet (UTM KN 99 7 til 99 75) ble elektrofisket. oktober. På utløpet av Skoddedalsvatnet er det bare et svaberg før vandringshinder og det er dårlige gyteforhold. Nedenfor vandringshinderet er forholdene ikke velegnet som oppvekstområde for større ungfisk, men substratet gir muligheter for gyting på en del avgrensede Rådgivende Biologer AS 8

11 områder. I dette partiet ble det fanget fire gytefisk som så ut til å ha svært god kondisjonsfaktor. To av aurene var gyteklare hanner, disse var hhv., og 7, cm, de to andre aurene var trolig hunnaure og var 7,5 og 8,5 cm. Det ble ikke observert ungfisk i bekken. Utløpet av Dyttingevatnet (UTM KN 99 7) ble overfisket. oktober. Elven har dårlige gyteforhold for aure og det ble ikke fanget eller observert fisk. Ved tilsvarende undersøkelse i august 99 ble det ikke fanget eller observert fisk i noen av bekkene. Botnavatnet Utløpet av Botnavatnet ble elektrofisket. oktober. Det var lav vannføring og vanntemperaturen var,9 C. Et område på m² ble overfisket og det ble fanget 5 aure mindre enn 8 cm. I tillegg ble det observert mellom 5 og større gytefisk i utløpet. Gyteforholdene i utløpet er brukbare og strekker seg over relativt store områder. FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Botnavatnet. oktober. I tillegg ble det observert flere gyteaure større enn cm. Elv fra Øykjebotn Elven fra Øykjebotnen ble elektrofisket ovenfor samløpet (UTM LN 5) med elvene fra Blåfjellvatnet og Husevatnet. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var, C. Totalt ble 8 m² overfisket og det ble fanget totalt fem aure, fire av disse var årsyngel. Ved elektrofiske i samme bekken i 99 ble det ikke fanget fisk. 5 Botnavatnet, utløp n=5 8 8 Elv fra Øykjebotnet n=5 FIGUR 5. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i elv fra Øykebotn. oktober. 8 8 Elv fra Blåfjellvatnet Elven fra Blåfjellvatnet oppstrøms samløpet (UTM LN 5 ) med elven fra Husevaten ble elfisket ved lav vannføring og vanntemperatur på 5, C. Elven var relativt stilleflytende og en halv til en meter dyp, substratet bestod av stein og stor stein, med noen små felter egnet for gyting innimellom. Ca m² ble elektrofisket uten og det ble fanget totalt 7 aure, hvorav to var årsyngel, i tillegg ble det observert fire aure i tilsvarende størrelsesfordeling til de som ble fanget. Ved elektrofiske i 99 ble det bare fanget aure over cm i elven. Elv fra Blåfjellvatnet n=7 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i elv fra Blåfjellvatnet. oktober. 8 8 Rådgivende Biologer AS 9

12 Askardsvatnet I Askardsvatnet ble områder i innløpet (UTM LN 8 ) og utløpet overfisket. oktober. I innløpselven er gyteforholdene brukbare med et bunnsubstrat bestående av stein og grus. Det ble fanget en aure på 9,9 cm innløpet på de 5 m² som ble elektrofisket, også strandsonen ble elektrofisket uten at det ble fanget fisk der. Ved elektrofiske på samme område i 99, ble det ikke fanget fisk. I utløpet var substratet grovere og er relativt dårlig egnet som gytesubstrat, men det var brukbare gytemuligheter i strandsonen nær utløpet. Et område på 5 m² ble overfisket i utløpet og det ble fanget totalt åtte aure, to var større enn cm. De minste var trolig årsyngel. I 99 ble det ikke fanget årsyngel, men ellers like mye fisk som i. Askardvatnet, utløp n= FIGUR 7. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Askardsvatnet. oktober. I tillegg ble det fanget to aure større enn cm. 8 8 Husevatnet I utløpselven fra Husevatnet var det middels vannføring og vanntemperaturen var, C. Det ble totalt fanget aure, inkludert to årsyngel på det m² store området som ble overfisket. Også ved elektrofiske i 99 ble det fanget ungfisk av alle aldersgrupper. Innløpselven til Husevatnet fra Askardsvatnet har svært grovt substrat med store steiner og blokker. Det var svært lite begroing i elven. Innløpet ble elektrofisket den. oktober. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var, C. Totalt ble et område på 8 m² elektrofisket. Den totale fangsten var seks aure, to av disse var årsyngel. Innløpet ble også elektrofisket i 99, også da ble det fanget aure, ingen av disse var årsyngel. Geirevatnet I Geirevatnet ble utløpselven overfisket. oktober, vannføringen var normal og temperaturen var 8,7 C. Substratet bestod av stor stein og stein, det var relativt dårlige gyteforhold. De to minste aurene og en av aurene på 95 mm ble aldersbestemt og alle tre var ettåringer. Det ble følgelig ikke fanget årsyngel på utløpet, heller ikke ved tilsvarende undersøkelse i 99 ble det fanget årsyngel på utløpet, og da som i var fangstene dominert av ett år gammel fisk. 8 7 Geirevatnet, utløp n= FIGUR 8. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Geirevatnet. oktober Nedre Dokkevatnet Utløpet av Nedre Dokkevatnet ble elektrofisket den 7. oktober, det var normal vannføring og vanntemperaturen var 5,5 C. Elven har meget gode gyteforhold. Et område på m² ble elektrofisket uten at det ble observert eller fanget fisk. Rådgivende Biologer AS

13 "Øvre Sæterstølsvatnet" Utløpet av "Øvre Sæterstølsvatnet" renner over et svaberg og går deretter over i foss, det er ikke gytemuligheter ovenfor vandringshinderet. Utløpet og et område nedenfor vandringshinderet ble elektrofisket den 7. oktober, det var normal vannføring og vanntemperaturen var, C. Nedenfor vandringshinderet er det områder med brukbare gyteforhold. Totalt ble et område på 8 m² overfisket uten at det ble fanget eller observert fisk. Sæterstølsvatnet Elven mellom Sæterstølsvatnet og "Nedre Sæterstølsvatnet" ble elektrofisket den 7. oktober, det var normal vannføring og vanntemperaturen var 5, C. Det er relativt gode gyteforhold i elven, m² ble overfisket uten at det ble fanget eller observert fisk. "Nedre Sæterstølsvatnet" Innløpselven i nordvest til "Nedre Sætersølsvatnet" har brukbare gyteforhold. Det meste av elven, totalt 7 m², nedenfor vandringshinderet ble elektrofisket den 7. oktober, det var normal vannføring og vanntemperaturen var, C. Det ble ikke fanget eller observert fisk. Utløpet av "Nedre Sætersølsvatnet" går relativt stritt ca meter nedover før det stuper utfor i foss. Ved elektrofisket den 7. oktober var det normal vannføring og vanntemperaturen var 5, C. Det er relativt dårlige gyteforhold i elven. Et område på 8 m² i partiet lengst opp mot innsjøen ble overfisket uten at det ble fanget eller observert fisk. Inngardsvatnet I Inngardsvatnet ble innløpet fra Årnesvatna (UTM LN 8) elektrofisket 7. oktober. Det var normal vannføring i elven. Det ble ikke påvist fisk i elven på de 5 m² som ble overfisket. Elven har brukbart gytesubstrat. Utløpet fra Årnesvatna ble snudd i forbindelse med Matre-utbyggingen og elven er trolig nesten helt tørrlagt i perioder og elven fungerer trolig ikke som gytebekk for fisk i Inngardsvatnet. Ved elektrofiske i bekken i 99 ble det heller ikke fanget eller observert fisk. Innløpet fra restfeltet nedenfor Skjerjevatnet og Smikkevatnet går sammen ca 5 meter oppstrøms innløpet til Inngardsvatnet. Et område på m² ble elektrofisket nedenfor samløpet mellom de to elvene, ovenfor samløpet ble det elektrofisket og 7 m² i hhv. elven fra Skjerjevatnet og Smikkevatnet. Vannføringen var normal og det var gode gyteforhold på alle de undersøkte områdene. Nedenfor samløpet ble det observert mer enn 5 gytefisk og det var også gravd flere gytegroper i dette området. Ovenfor samløpet ble det observert relativt få gytefisk, men i alle områdene som ble undersøkt ble det fanget fisk fra de yngste årsklassene, noen av de minste aurene ble aldersbestemt, og disse var årsyngel. Ved elektrofiske i samme område i 99 ble det fanget en aure på 7 cm. 8 Inngardsvatnet, innløp nedf. saml (n=) Skjerjav (n=) Smikkev (n=) Inngardsvatnet, utløp n= FIGUR 9. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i innløpet fra Smikkevatnet og Skjerjevatnet og i utløpet fra Inngardsvatnet 7. oktober. Merk ulike y-akser. Rådgivende Biologer AS

14 I Utløpet av Inngardsvatnet ble et område på m² elektrofisket og det ble fanget åtte aure, en av disse var større enn cm. Gyteforholdene i elven er relativt dårlige i utløpselven. Vannføringen var normal, og vanntemperaturen var 5,5 C. Ved elektrofiske i utløpet i 99 ble det ikke fanget fisk i elven. Indredalselva fra Stølsvatnet Elven ble elektrofisket den 7. oktober, det var normal vannføring og vanntemperaturen var 7, C. Det er relativt gode gyteforhold i elven, m² ble overfisket og det ble fanget aure, en av disse var årsyngel. Ved elektrofiske i elven i 99 ble det ikke funnet årsyngel, mens det ble fanget eldre aure. FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Indredalselva fra Stølsvatnet 7. oktober. Grønlivatnet Utløpselven fra Grønlivatnet ble elektrofisket den 7. oktober. Det var normal vannføring og vanntemperaturen var,9 C. Det er brukbare gyteforhold i elven, et område på 5 m² ble elektrofisket og det ble fanget 8 aure under cm. Noen av de minste aurene ble aldersbestemt og var årsyngel. I tillegg ble det observert flere gytefisk større enn cm. 5 Indredalselva fra Stølsvatnet n= Grønlivatnet, utløp n=8 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Grønlivatnet 7. oktober. 8 8 Klypevatna Utløpet av Nedre Klypevatnet ble elektrofisket den 7. oktober, det var normal vannføring og temperaturen var 5,5 C. På området som ble elektrofisket var det dårlige gyteforhold, men det ble fanget og observert store mengder gytefisk. Det ble ikke fanget årsyngel i elven. Nedre Klypevatnet, utløp n=9 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Nedre Klypevatnet 7. oktober. 8 8 Rådgivende Biologer AS

15 Brekkeelva Det ble elektrofisket på to stasjoner i Brekkeelva den. oktober. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var,-, C. Totalt ble det fanget 8 aure, 57 aure på den øverste stasjonen og 5 aure på den nederste. Total tetthet av aure var, per m². Bare tre av aurene var årsyngel. Ved tilsvarende undersøkelse i 99 på de samme stasjonene ble det fanget 89 aure, men da var det hele av aurene årsyngel. Total tetthet i 99 var 9,7 per m². Aure Brekkelva n=8 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske på to stasjoner i Brekkelva. oktober. I tillegg ble det fanget to aure større enn 8 cm Antal fisk Ytre Oppedalselva Det ble elektrofisket på en stasjon i Ytre Oppedalselva den. oktober. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var, C. Totalt ble det fanget 8 aure. Total tetthet av aure var 8,5 per m². Bare tre av aurene var årsyngel. Ved tilsvarende undersøkelse i 99 på den samme stasjonen ble det fanget 8 aure, og da ble det bare fanget en årsyngel. Total tetthet i 99 var 9,5 per m². I 99 ble det i tillegg fanget en laks, mens denne arten ikke ble registrert i. FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske på en stasjon i Ytre Oppedalselva. oktober. I tillegg ble det fanget en aure større enn 8 cm. Indre Oppedalselva Det ble elektrofisket på en stasjon i Indre Oppedalselva den. oktober. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var,8 C. Totalt ble det fanget 85 aure. Total tetthet av aure var, per m², 9 av aurene var årsyngel. Ved tilsvarende undersøkelse i 99 på den samme stasjonen ble det fanget aure, av disse var det 8 årsyngel. Total tetthet i 99 var 89, per m². FIGUR 5. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske på en stasjon i Indre Oppedalselva. oktober. I tillegg ble det fanget en aure større enn 8 Antal fisk Antal fisk 8 cm. 8 8 Rådgivende Biologer AS 8 Aure 8 8 Aure Ytre Oppedalselva Indre Oppedalselva n=79 n=8

16 Grøning bru i Gaula Ved Grøning bru ble det elektrofisket på to områder, m² oppstrøms og m² nedstrøms broen Det var lav vannføring og vanntemperaturen var, C. Oppstrøms broen ble det fanget to aure, mens det nedstrøms broen ble fanget aure. Aurene var fra de tre yngste årsklassene. Elven har gode gyteforhold og bra oppvekstområder for fisk og det var forventet en høyere tetthet av fisk enn det som ble fanget. De samme områdene ble også elektrofisket i 99, det ble da ikke fanget aure på noen av stasjonene, mens det ble observert noen større aure i hølen under broen. Grøning bru n=8 nedstr. oppstr. FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i opp- og nedstrøms Grøning bru i Gaular. oktober. 8 8 Stykkjeløkjen i Gaula Ved Stykkjeløken ble et område på 5 m² overfisket den. oktober. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var, C. Totalt ble det fanget tre aure på 9., 9. og 9. cm. Det er brukbare gyteforhold i elven i området og bra oppvekstforhold for aure, det var derfor forventet en høyere tetthet av fisk. Samme område ble elektrofisket i 99, men det ble da ikke observert eller fanget noen fisker. Gaula v/årskogbrua Et område på m² ble elektrofisket ca m² nedstrøms broen. Vannføringen var lav og det var lav vannføring. Elven her gode gyteforhold og bra områder for oppvekst av ungfisk. Det ble totalt fanget aure, fordelt på årsyngel og ettåringer. I august 99 ble et område på m² fisket oppstrøms broen, det ble da fanget 5 årsyngel av aure. Dette området kunne ikke elektrofiskes i oktober da det var dekt av is. 8 7 Gaula v/årskogbrua n= FIGUR 7. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Gaula ved Årskogbrus. oktober Gjerlandselva Elven fa Gjerlandsisvatnet og Dalevatnet ble elektrofisket nedenfor samløpet den. oktober. Totalt ble et område på m² overfisket. Elven har relativt grovt substrat, men det er egnet gytesubstrat innimellom. Vannføringen var lav, men det var noe stri strøm og vanntemperaturen var -, C. Det ble totalt fanget aure, sannsynligvis ett og toåringer. I 99 ble et område på m² elektrofisket og det ble da fanget totalt aure fra til 7 cm. 8 7 Gjerlandselva n= FIGUR 8. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Gjerlandselva. oktober Rådgivende Biologer AS

17 Neseelva Neseelva renner inn ved Nes nordøst i Viksdalsvatnet, eleven var for en stor del dekt av i den. oktober. Et område på m² ble elektrofisket lengst ned mot innsjøen, vannføringen var lav og vanntemperaturen var, C. Elven har brukbare gyteforhold og det ble totalt fanget aure, av disse var årsyngel. Neseelva n= FIGUR 9. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Neseelva den. oktober. Innløp fra Lauvatnet Et område på 8 m² ble elektrofisket nedenfor broen i innløpselven fra Lauvatnet den. oktober. Det ble totalt fanget aure, dominert av de to yngste årsklassene. Elvebunnen er dominert av relativt grovt substrat, men det er brukbare gyteforhold innimellom. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var,5 C. Den ene av de to største aurene hadde tydelig slitasje på alle finnene og kan være utsatt. 8 8 Innløp fra Lauvatnet n= FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske innløpet fra Lauvatnet til Viksdalsvatnet den. oktober. 8 8 Innløp fra Eldalen I innløpet fra Eldalen ble et område på 5 m² elektrofisket nederst mot innsjøen. Vanntemperaturen var, C og vannføringen var relativt lav. Totalt ble det fanget 9 aure fordelt på de to yngste årsklassene. Innløp fra Eldalen n=9 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske innløpet fra Eldalen til Viksdalsvatnet den. oktober. 8 8 Sandaelva Sandaelva renner inn omtrent midt på sørsiden av Viksdalsvatnet. Elven var delvis dekt med is, men de tilgjengelige områdene mellom innsjøen og veien ble elektrofisket, totalt 5 m², i tillegg ble ca m² av strandsonen utenfor elven elektrofisket den. oktober. Vannføringen i elven var lav og vanntemperaturen var, C. Det ble ikke fanget eller observert fisk i elven. Elven har godt gytesubstrat i nedre del. Rådgivende Biologer AS 5

18 Strandelva Strandelva renner inn i sørvest enden av Viksdalsvatnet. Store deler av elven var islagt den. oktober. Åpne områder i isen på til sammen m² ble elektrofisket og det ble fanget 7 ungfisk og to større aure, trolig gytefisk. Det var lav vannføring og vanntemperaturen var, C ved elektrofiske Elven har gode gyte og oppvekstforhold for aure. 5 Strandelva n=7 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Strandelva den. oktober. 8 8 Vågeelva I Vågselva som renner inn på nordsiden i vestenden av Viksdalsvatnet ble et område på 5 m² overfisket oppstrøms veibroen. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var -, C. Elven har gode gyte- og oppvekstforhold for aure. Totalt ble det fanget aure fra de tre yngste årsklassene. Vågselva n= FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Vågselva den. oktober. 8 8 Sagelva Sagelva som renner inn på sørsiden av Hestadfjorden deler seg i to løp ned mot innsjøen. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var, C ved elektrofisket den. oktober. Det ble fisket 5 m² i det vestre løpet og m² i det østre løpet. Totalt ble det fanget åtte aure og alle de yngste årsklassene var tilstede. Det er gode gyteforhold i det vestre løpet og i det østre er gyteforholdene brukbare. Sagelva bru n=8 Vestre løp Østre løp FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Sagelva den. oktober. 8 8 Rådgivende Biologer AS

19 BUNNDYR-TABELLER TABELL. Bunndyr samlet inn ni ulike steder i Gulen kommune i ulike deler av vassdragsområdene: Sognesjøen sør (8) og Ytre Sognefjorden sør (9), i perioden fra. til. oktober. Lokalitets nummer 7 Innsjø Nykksv. Måvatn. Grindevat. Haugsvat. Dyttingev. Botnav. Vassdr nr Lokalitet Utløp Utløp Utløp Utløp Utløp Utøp kommune Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Dato indeks Steinfluer (Plecoptera) 7 Amphinemura sulcicollis Isoperla sp.,5 Leuctridae hippopus Nemoura cinerea 7 Protonemura meyeri 8 Taeniopteryx nebulosa Døgnfluer (Ephemeroptera) 8 Leptophlebia sp. 8 Vårfluer (Trichoptera) Hydropsyche siltalai,5 Limnephilidae ubestemte Limnephilus rhombicus Limnephilus sp. Neureclipsis bimaculata Oxyethira sp. Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus 8 Polycentropodidae ubest.(små) Rhyacophila nubila Biller (Coleoptera) Krepsdyr (Crustacea) 5 5 Bosmina Eurycercus sp. Chydoridae 5 Cyclopoida 5 Calanoida Holopedium gibberum Mackrotricidae Fjærmygg (Chironomidae) Dansfluer (Empididae) Klegg (Tabanidae) Knott (Simuliidae) 5 Sviknott (Ceratopogonidae) 9 Øyenstikker (Odonata) Vannmidd (Hydracarina) 7 8 Spretthaler (Collembola) Buksvømmer ub. (Corixidae) Rundorm (Nematoda) Fåbørstemark (Oligochaeta) 8 Marflo (Gammarus) 7 Diptera larver ubestemt Sum Indeks,5 Rådgivende Biologer AS 7

20 TABELL. Bunndyr samlet inn sju ulike steder i Gulen kommune i Fjordselvavassdraget (9.Z) i perioden fra. til. oktober. Lokalitets nummer 8 9 Innsjø Elv fra Elv fra Askar- Huse- Geire- N. Dokke- "Nedre Øykjebotn Blåfjellv. vatnet vatnet vatnet vatnet Sæterstølsv" Vassdr nr. 9.Z 9.Z 9.Z 9.Z 9.Z 9.Z 9.Z Lokalitet Elv Elv Utløp Utløp Utløp Utløp Utløp kommune Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Dato indeks Steinfluer (Plecoptera) Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis 8 Amphinemura sp. 7 Brachyptera risi Diura nanseni,5 Isoperla sp.,5 Leuctra fusca Leuctra nigra Leuctra sp. (små) Leuctridae hippopus Nemoura cinerea Protonemura meyeri 7 Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa Døgnfluer (Ephemeroptera) 9 7 Leptophlebia sp. 9 7 Vårfluer (Trichoptera) Limnephilidae ubestemte Limnephilus rhombicus Limnephilus sp. Oxyethira sp. 5 Plectrocnemia conspersa 7 Polycentropus flavomaculatus 9 5 Rhyacophila nubila Biller (Coleoptera) Dytiscidae ubestemte (larver) Elmis aenae Krepsdyr (Crustacea) 5 Bosmina 5 Chydoridae Cyclopoida Holopedium gibberum Fjærmygg (Chironomidae) Stankelbein (Tipulidae) Småstankelbein (Limonidae) 7 Dicranota sp. 7 Knott (Simuliidae) Sviknott (Ceratopogonidae) Vannmidd (Hydracarina) 5 8 Rundorm (Nematoda) 7 Fåbørstemark (Oligochaeta) 5 5 Diptera larver ubestemt Sum Indeks,5,5 Rådgivende Biologer AS 8

21 TABELL 5. Bunndyr samlet inn ni ulike steder i Gulen kommune i ulike deler av vassdragsområdet: Ytre Sognefjorden sør, i perioden fra 7. til. oktober. Lokalitets nummer Inngardsvatnevatnevatnevatnedalselvvatnet elva elva dalsel. Inngards- Inngards- Inngards- Indre- Klype- Brekke Y.Opped. I.Oppe- Innsjø Vassdr nr. 9.C 9.C 9.C 9.C 9.A 9. 9.Z 9.Z 9.A Innl fra Innl fra Innl fra Lokalitet utløp Elv Utløp Elv Elv Elv Skjerjev Smikkev Årnesv kommune Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Dato indeks Steinfluer (Plecoptera) Amphinemura borealis 7 Amphinemura sulcicollis Amphinemura sp. Brachyptera risi Capnia sp. Diura nanseni,5 8 Isoperla sp.,5 Leuctra fusca 7 Leuctridae hippopus Nemoura cinerea Nemoura sp. Protonemura meyeri Siphonoperla burmeisteri 5 Taeniopteryx nebulosa Døgnf. (Ephemeroptera) 7 Baetis rhodani Leptophlebia sp. 7 Vårfluer (Trichoptera) Apatania sp. Limnephilidae ubestemte Limnephilus rhombicus Limnephilus sp. Oxyethira sp. 7 7 Philopotamus montanus Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus Rhyacophila nubila 7 Biller (Coleoptera) Elmis aenae Krepsdyr (Crustacea) Bosmina 5 Chydoridae Chydorus sp. Cyclopoida Fjærmygg (Chironomidae) Dansfluer (Empididae) Stankelbein (Tipulidae) Småstankelbein (Limonidae) Dicranota sp. Knott (Simuliidae) Vannmidd (Hydracarina) Rundorm (Nematoda) Fåbørstemark (Oligochaeta) 5 Diptera larver ubestemt Sum Indeks,5,5,5,5 Indeks,,5, Rådgivende Biologer AS 9

22 TABELL. Bunndyr samlet inn ni steder i Førde og Gaular kommune i ulike deler av Gaularvassdraget den. oktober. Lokalitets nummer Innsjø Gaula Gjerlandselva vatnet vatnet vatnet vatnet vatnet vatnet fjorden Viksdals Viksdals Viksdals Viksdals Viksdals Viksdals Hestad- Vassdr nr. 8.F 8.EA 8.C 8.D 8.CA 8.CA 8.C 8.C 8.C Lokalitet Årskogbr Elv Innløp fra Innløp fra Sandaelvelva Strand- Neseelva Lauv. Eldalen Vågselva Sagelva kommune Førde Førde Gaular Gaular Gaular Gaular Gaular Gaular Gaular indeks Steinfluer (Plecoptera) Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis 5 Amphinemura sp. Brachyptera risi 8 7 Capnia sp. Diura nanseni,5 Isoperla sp.,5 9 Leuctra nigra Leuctridae hippopus 8 5 Nemoura cinerea Nemoura sp. Protonemura meyeri Taeniopteryx nebulosa Døgnfluer (Ephemeroptera) Ameletus inopinatus,5 7 Baetis rhodani Leptophlebia sp. 5 Siphlonuridae Vårfluer (Trichoptera) Apatania sp. Glyphotaelius sp. Hydroptila sp. Halesus radiatus Halesus sp. Lepidostoma hirtum,5 Limnephilidae ubestemte Limnephilus rhombicus Mystacides azurea Oxyethira sp. Potamophylax sp. Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus 5 Rhyacophila nubila Sericostoma personatum Biller (Coleoptera) Dytiscidae ubestemte (larver) Krepsdyr (Crustacea) Eurycercus lamellatus Calanoida Bløtdyr (Mollusca) Pisidium sp.,5 Fjærmygg (Chironomidae) Dansfluer (Empididae) Stankelbein (Tipulidae) Småstankelbein (Limonidae) 7 Dicranota sp. 7 Knott (Simuliidae) Vannmidd (Hydracarina) 9 Rundorm (Nematoda) Fåbørstemark (Oligochaeta) Diptera larver ubestemt Sum Indeks,5 Indeks,,,5,,,,5,5 Rådgivende Biologer AS

23 VANNKVALITET- TABELL TABELL 7. Turbiditet, Farge, Surhet, Alkalitet, Kalsium, Magnesium, Natrium, Kalium, Sulfat, Clorid, Silisium, Total aluminium, Total monomer aluminium, Organisk monomer aluminium, Uorganisk monomer aluminium, Partikulær aluminium, Totalt Fosfor og ANC. Nr Lokalitet Dato Turb. Farge Kond. ph Alk. Ca Mg Na K SO Cl NO Si Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al Tot-P ANC FTU mg Pt/l µs/cm ph µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l Nykksvatnet, utløp.., 7,,8,,57,55,7,9 7,9 9, , - Måvatnet, utl. v sjø..,5 59,9,8,5,77 5,75,,,8, , Grindevatnet, utløp..,7, 5,,8,,8,7,87,7,9 7 9, 8 Haugsvatnet, utløp.., 7, 5,8,,9,7,,9,8 9, ,5 - Dyttingevatnet, utløp..,,8,9,,,9,,,5 7, ,7-7 Botnavatnet, utløp..,55 5, 5,,8,9,8,,97, 8, ,5-8 Elv fra Øykjebotn, Elv..,8 8, 5,,8,7,,8,77,, 88,5-5 9 Elv fra Blåfjellvatnet, Elv..,7,7 5,,,,8,,97, 5,9 8 5,9 - Askardvatnet, utløp..,79 7 9,7 5,8,8,,,9,8,5 8, , Askardvatnet, innløp 7.., 7, 5,5,,,,,5,8,7 8 7, 7 Husevatnet, utløp..,8 8,5 5,9,7,7,,8,98,98 7, 9 5,88 Geirevatnet, utløp..,5 7, 5,,5,9,7,,,9 5,7 7 7,5 7 Nedre Dokkevatn, utløp 7..,85 9, 5,,9,,9,8,,5 9,7 8 7,9 7 "Øvre Dokkevatnet", utløp 7..,9 8,5 5,,5,,7,,85,, 5,55 Nedre Sæterstølsvatn, utløp 7..,, 5,,,5,7,,75,7, 7 8 5,7 5 7 Inngardsvatnet, utløp 7..,5 9, 5,9,9,5,,9,7,5 7, ,7 7 7 Inngardsva. Innl. Skjerjev 7.., 8,7 5,,,,9,9,75,5, 9,57 7 Inngardsva. Innl. Smikkev 7..,5 8,9 5,5,,,,7,77, 5,8 58 8, 8 Indredalselva, Elv 7.., 85 8,8 5,5 8,,,5,,57,9, ,9 5 N. Klypevatn, utløp 7.., 8, 5,9,8,8,8,,9,8, 8, Brekkeelva, Elv.., 7,,,5,7,5,8,,5 99, 5 8, Ytre Oppedalselva, Elv.., 5,7,,8,5,5,5,, 5, 8 7, Indre Oppedalselva, Elv.., 8,,9,,,,,9,9 9, 7 55,7 7 Gaula, v Årskogbrua Okt,87 7, 5,7,,,5,,,9 5,5 8, 7 8 Gjerlandselv, Elv Okt,,9 5,,,,55,,,87 8, ,7 9 Viksdalsv., Neseelva..,88 5,,8 5,8,,5, 5,78,87 5,8 5 98,9 5 Viksdalsv., Fra Lauvatnet..,9 8 9,9,5,5,,87,,9,, 8 8, 5 Viksdalsv., Fra Eldalen..,7 9,7 5,87 8,,5,9,9,97,9 97, ,99 Viksdalsv., Sandaelva.., 9,9 5,8 7,,7,,,,55 7, , Viksdalsv., Strandaelva..,, 5,98,,8,57,,8,, 55 9,55 7 Viksdalsv., Vågeelva..,,7, 7,,7,8,9,88,7 5, ,9 5 Hestadfj, Sagelva.., 5, 5,,,9,58,,, 5, 89 5,7 8

24 LITTERATUR BOHLIN, T., S. HAMRIN, T.G. HEGGBERGET, G. RASMUSSEN & S.J.SALTVEIT Electrofishing-Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 7, 9-. BJØRKLUND, A.E. & B.A. HELLEN 997 Kalkingsplan for Gulen kommune 997 Rådgivende Biologer as. rapport 8, 5 sider ISBN BJØRKLUND, A.E., S. KÅLÅS & B.A. HELLEN 997a Kalkingsplan for Førde kommune 997 Rådgivende Biologer as. rapport, 7 sider ISBN FJELLHEIM, A. & G.G.RADDUM 99. Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment, 9: 57-. FROST, S., A. HUNI & W.E.KERSHAW 97. Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool. 9: 7-7. RADDUM, G. G Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. side 7 - i: RADDUM, G. G., B. O. ROSSELAND & J. BOWMAN, Workshop on biological assessment and monitoring; avaluation and models, NIVA - rapport 9-99, ISBN HELLEN, B.A Fisk, vannkvalitet, og bunndyr i anadrome vassdrag, Gulen kommune 99. Rådgivende Biologer as, rapport nr., 7 sider, ISBN HELLEN, B.A., A.E.BJØRKLUND & G.H. JOHNSEN 997b Kalkingsplan for Gaular kommune 997 Rådgivende Biologer as. rapport 7, 5 sider ISBN Rådgivende Biologer AS

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND Rapportnr. 6 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-015-9 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND Trond Bremnes Denne rapportserien utgis

Detaljer

Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1397

Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1397 Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1397 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert

Detaljer

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Rapportnr. 7 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 82-7970-016-6 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Trond Bremnes og John Brittain Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune Rapport nr. 216

Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune Rapport nr. 216 Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune 2012 Rapport nr. 216 Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune 2012 LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål:

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 147 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2007 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354 Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2354 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn RAPPORT L.NR. 6367-2012 Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 170 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2008 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø

Detaljer

Jørpelandsvassdraget

Jørpelandsvassdraget Jørpelandsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 032.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal,

Detaljer

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009 Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø 1

Detaljer

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning 1 Innledning Uskedalselva ligger

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2 ) Vassdragsregulering:

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 2007 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1024

Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 2007 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1024 R Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 7 A P P O R T Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

Bunndyrundersøkelser i Bævra. Årsrapport 2012

Bunndyrundersøkelser i Bævra. Årsrapport 2012 Jo Vegar Arnekleiv og Gaute Kjærstad Bunndyrundersøkelser i Bævra. Årsrapport 212 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 213-5 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 213-5 Jo Vegar Arnekleiv og

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob Miljøforskning, UiB 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216 III

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Biologiske undersøkelser i Vikelva i Ølen sommeren 2001 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen & Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Vikebygd Vassverk, ved Per Vik, 5568 Vikebygd

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk Høsten 2013 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1802

Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk Høsten 2013 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1802 R Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk Høsten 2013 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1802 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk høsten 2013 FORFATTER:

Detaljer

Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag, Gulen kommune 1996 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 323

Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag, Gulen kommune 1996 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 323 R Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag, Gulen kommune 1996 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 323 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag,

Detaljer

Bunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo

Bunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo Rapport nr. 30 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-044-9 2013 Bunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes, Jan Heggenes og Henning Pavels Denne

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 200 Vannkjemisk tilstand i Arnaelva basert på prøver av bunndyr og fisk våren 2011 Sven-Erik Gabrielsen og Godfred Anker Halvorsen

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Bunndyrundersøkelser i sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen. Vannområde Mjøsa.

MILJØVERNAVDELINGEN. Bunndyrundersøkelser i sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen. Vannområde Mjøsa. MILJØVERNAVDELINGEN Bunndyrundersøkelser i sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen Vannområde Mjøsa www.fylkesmannen.no/oppland Rapportnr.: Bunndyrundersøkelser i sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen Vannområde

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune

Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune Rapport nr. 220 Rapport nr. 264 Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.4 Nedbør Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.4 Nedbør Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007 Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune.

Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune. Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune. Utarbeidet av Ingunn Forfang og Torleif Bækken, Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lysevassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA I Lysevassdraget kalkes det med en kalkdoserer (Lysebotnanlegget) som er plassert oppstrøms Lysegårdene. I 28 ble det dosert med ca. 256 tonn VK3 (99% CaCO 3

Detaljer

LYSEVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

LYSEVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi LYSEVASSDRAGET Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1.3 Kalking i 26 Dosererkalking Lysebotn: 74 tonn VK3 (99% CaCO 3 ). Kalkingsdata er innhentet fra Fylkesmannen i Rogaland v/miljøvernavdelingen. 1.4 Hydrologi

Detaljer

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata Espedalselva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr: 3.4z, Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Forsand

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Nedbør 2005

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Nedbør 2005 Yndesdalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Gunnar G. Raddum, LFI, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA, Liv Bente Skanke Bunndyr: Gunnar G. Raddum, LFI, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6827-2015. Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014. i 201

RAPPORT L.NR. 6827-2015. Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014. i 201 Kjeksebe RAPPORT L.NR. 6827-2015 Kristiansand Biologiske undersøkelser i Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014 Overvåkning av i 201 Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA.

EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 9 3 ISSN 333-6x EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA. Trond Bremnes,

Detaljer

Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2171

Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2171 Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2171 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget

Detaljer

Bunndyr i elver og bekker i forbindelse med ny E-18 mellom Tvedestrand og Arendal

Bunndyr i elver og bekker i forbindelse med ny E-18 mellom Tvedestrand og Arendal Rapport nr. 54 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-073-9 2016 Bunndyr i elver og bekker i forbindelse med ny E-18 mellom Tvedestrand og Arendal Trond Bremnes, Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Denne

Detaljer

Undersøkelser av bunndyr i forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra

Undersøkelser av bunndyr i forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra Rapport nr. 220 Rapport nr. 240 Undersøkelser av bunndyr i forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) 1 Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Frafjordelva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnummer: 3.Z Fylke, kommuner:

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning. Terje Bongard

Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning. Terje Bongard 9 Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning mot G. salaris i Batnfjordselva, 2003 og 2004 Terje Bongard NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Lenavassdraget Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...

Detaljer

509 oppdri-\erri;uw.sc

509 oppdri-\erri;uw.sc 59 oppdri-\erri;uw.sc Biologisk status i kalka innsjøer - vedleggsrapport for de enkelte innsjøene Torbjørn Forseth Godtfred A. Halvorsen Ola Ugedal lan Fleming Ann Kristin L. Schartau Terje Nøst Rita

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna Rapport 3-2009 Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna Strykområde mellom Småvatni (GN luftfoto) Gustavsen Naturanalyser Januar 2010 Side 2 av

Detaljer

Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2013 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1889

Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2013 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1889 Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2013 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1889 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2013 FORFATTER: Bjart Are Hellen

Detaljer

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010 Sokndalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit,

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007 Rødneelva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 38.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 til 2016

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 til 2016 Rapport nr. 6 ISSN nr. 1891-85 ISBN nr. 978-82-797-8-7 217 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 214 til 216 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

Økologisk tilstandsklassifisering av elveforekomster ved bruk av bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord Vest 2013

Økologisk tilstandsklassifisering av elveforekomster ved bruk av bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord Vest 2013 RAPPORT L.NR. 6683-2014 Sageneelva i Buskerud (stasjon 38) høsten 2013 Foto: Jonas Persson, NIVA Økologisk tilstandsklassifisering av elveforekomster ved bruk av bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord Vest

Detaljer

Overvåking av Vesleelva i Bærum kommune i forbindelse med vedlikehold av dam ved utløp Aurevann

Overvåking av Vesleelva i Bærum kommune i forbindelse med vedlikehold av dam ved utløp Aurevann Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 258 2007 ISSN 0333-161x Overvåking av Vesleelva i Bærum kommune i forbindelse med vedlikehold av dam ved utløp

Detaljer

EKSINGEDALSVASSDRAGET

EKSINGEDALSVASSDRAGET EKSINGEDALSVASSDRAGET Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob, UiB Figur.. Kalkdoserer. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, ungfisk og bunndyr i Eksingedalsvassdraget i 6. Områdebeskrivelse. Nøkkeldata

Detaljer

Hunnselva (Vestre Toten)

Hunnselva (Vestre Toten) Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er

Detaljer

Undersøkelse av vannmiljøet i Kaldvella, Melhus kommune

Undersøkelse av vannmiljøet i Kaldvella, Melhus kommune Aslak Darre Sjursen, Jo Vegar Arnekleiv og Gaute Kjærstad Undersøkelse av vannmiljøet i Kaldvella, Melhus kommune NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2015-10 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 031, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3650-65484, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2015 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2253

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2015 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2253 Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2015 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2253 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland

Detaljer

RAPPORT LNR Biologiske og kjemiske undersøkelser i Neselva og Stokkerelva høsten 2001

RAPPORT LNR Biologiske og kjemiske undersøkelser i Neselva og Stokkerelva høsten 2001 RAPPORT LNR 4483-2002 Biologiske og kjemiske undersøkelser i Neselva og Stokkerelva høsten 2001 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

ISBN 82-554-0620-4 ISSN 1502-1890. SAMMENDRAG: Denne rapporten består av følgende to delrapporter:

ISBN 82-554-0620-4 ISSN 1502-1890. SAMMENDRAG: Denne rapporten består av følgende to delrapporter: SULDALSLÅGEN-MILJØRAPPORT NR. 36 TITTEL: Effekter av ulik manøvrering på tetthet og sammensetning av bunndyr i Suldalslågen i perioden 18 til 23. Effekt av vannføringsøkning om våren på bunndyr og fisk

Detaljer

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012. Rapport nr. 219

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012. Rapport nr. 219 Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012 Rapport nr. 219 Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011 2012 LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Hydrologi Kalking 2001

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Hydrologi Kalking 2001 Vegårvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vegårvasselva 1 Innledning Nordfjorden Mosbukta 1.1 Områdebeskrivelse Vestfjorden Vegår Sørfjorden Vassdragsnr: 018 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Forventede effekter av Fennefoss kraftverk på fiskebiologiske forhold Ole Rugeldal Sandven, Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund, Godfred A. Halvorsen,

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Ungfisk og vasskvalitet i Urdalselva i 2001. FORFATTAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: KOMPAS A/S OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Mai 2001 Juni 2001 Oktober

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Uni Miljø 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216

Detaljer

Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Rotla

Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Rotla Zoologisk notat 2008-6 Jo Vegar Arnekleiv, Lars Rønning og Gaute Kjærstad Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Rotla 2007-2008 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Det skapende

Detaljer

Tiltak i Oslo og Akershus

Tiltak i Oslo og Akershus Tiltak i Oslo og Akershus Status utbredelse elvemusling Oslo og Akershus Pågående tiltak Kampåa Leira Raudsjøbekken Status utbredelse elvemusling Tiltaksområder Tiltak i Oslo og Akershus Skjøtselstiltak

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av konsekvenser av planlagt uttak av grunnvann for dyrelivet i Norddøla og Austdøla i Ulvik FORFATTERE: Geir Helge Johnsen & Bjart Are Hellen OPPDRAGSGIVER:

Detaljer

Flakstadelva. 1 Innledning. Flakstadelva. 1.3 Stasjonsoversikt. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi 2001.

Flakstadelva. 1 Innledning. Flakstadelva. 1.3 Stasjonsoversikt. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi 2001. Flakstadelva Koordinator: A. Hindar 1 Innledning 1.3 Stasjonsoversikt Forfatter: A. Hindar, NIVA Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie, NIVA 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 2 Fylke: Hedmark Areal,

Detaljer

Overvåking av vannkvaliteten i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2015 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2211

Overvåking av vannkvaliteten i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2015 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2211 Overvåking av vannkvaliteten i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2015 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2211 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvaliteten i Myrkdalselven

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen. Rapport nr 2/02. Evertebratundersøkelse i fem kalkede innsjøer i Oppland 2000.

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen. Rapport nr 2/02. Evertebratundersøkelse i fem kalkede innsjøer i Oppland 2000. Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 2/02 Evertebratundersøkelse i fem kalkede innsjøer i Oppland 2000 Finn Gregersen Rapportnr.: EVERTEBRATUNDERSØKELSE I FEM KALKEDE INNSJØER I OPPLAND

Detaljer

Rødneelva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2009

Rødneelva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2009 Rødneelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043 Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2043 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til

Detaljer

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i Otra i forbindelse med utvidelse av Iveland kraftverk

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i Otra i forbindelse med utvidelse av Iveland kraftverk Rapport nr. 220 Rapport nr. 286 Undersøkelse av bunndyrfaunaen i Otra i forbindelse med utvidelse av Iveland kraftverk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk

Detaljer

ä Rådgivende Biologer AS

ä Rådgivende Biologer AS 1 v 1 NOTAT Wil-wow-,_ kl:",» ms, _,_,,_, R j ä Rådgivende Biologer AS afllilleggksiundersøkelsier Kvinnherad av fisk i Reppaelva, kommune Bjart Are Hellen Rådgivende Biologer AS Bergen 0 juni 2016 I forbindelse

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002 Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001 Rapport nr. 4-2002 Arendal 2002 Rapport nummer: 4-2002 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 856. Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 856. Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003 R A Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003 P P O R T Rådgivende Biologer AS 856 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk og

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Kaupangselvi i 2013 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1803

Fiskeundersøkelser i Kaupangselvi i 2013 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1803 Fiskeundersøkelser i Kaupangselvi i 2013 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1803 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Kaupangselvi i 2013 FORFATTER: Marius Kambestad OPPDRAGSGIVER:

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Vurdering av fiskebestand og økologisk tilstand basert på bunndyr i Øverlandselva, Bærum kommune.

Vurdering av fiskebestand og økologisk tilstand basert på bunndyr i Øverlandselva, Bærum kommune. Rapport nr. 51 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-070-8 2016 Vurdering av fiskebestand og økologisk tilstand basert på bunndyr i Øverlandselva, Bærum kommune. Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand og

Detaljer

Bunndyrundersøkelser i Rauma i i forbindelse med rotenonbehandling

Bunndyrundersøkelser i Rauma i i forbindelse med rotenonbehandling Gaute Kjærstad og Jo Vegar Arnekleiv Bunndyrundersøkelser i Rauma i 213 215 i forbindelse med rotenonbehandling NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 216-11 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer