R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 678. Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 35 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten 2003

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 678. Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 35 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten 2003"

Transkript

1 R A Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten P P O R T Rådgivende Biologer AS 78

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten FORFATTERE: Bjart Are Hellen, Erling Brekke og Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane, ved. konsulent Merete Farstad, OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO:. septemberber Oktober - Desember 5. RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN-nummer 78 ISBN EMNEORD: - SUBJECT ITEMS: RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5 Bergen Foretaksnummer 878- mva Internett : E-post: Telefon: Telefax: 55 75

4 FORORD Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane, samlet inn vann- og bunndyrprøver og gjennomført elektrofiske i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten. Formålet med undersøkelsene er tredelt: ) Kartlegge rekruttering av fisk i de enkelte lokalitetene. ) Måle vannkvalitet direkte og ved å se på sammensetningen av bunndyrsamfunnene. ) Tre av lokalitetene har anadrom fisk, og i disse ble også fisketetthet estimert. Aldersanalyser og presmoltberegninger lå ikke innenfor de økonomiske rammene av prosjektet, men fisken som ble fanget i de anadrome vassdragene er samlet inn og materialet er tilgjengelig for slike analyser. De vannkjemiske analysene er utført av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Bunndyrprøvene ble bestemt av Randi Lund. Feltarbeidet ble utført av Erling Brekke, Bjart Are Hellen Steinar Kålås og Kurt Urdal fra Rådgivende Biologer AS. I tillegg deltok Merete Farstad fra Fylkesmannen i miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane under feltarbeidet i Førde og Gaular. Rådgivende Biologer AS takker alle samarbeidspartene for innsatsen og takker Fylkesmannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane for oppdraget. Bergen, 5. desember. INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... Innholdsfortegnelse... Refereres som... Sammenstilling... Lokalitetene... Metode... 5 Resultater... Elektrofiske... 8 Bunndyr... 7 Vannkvalitet... REFERERES SOM HELLEN, B.A, E. BREKKE & S. KÅLÅS. Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten. Rådgivende Biologer AS rapport 78, sider, ISBN Rådgivende Biologer AS

5 SAMMENSTILLING LOKALITETENE Totalt ble det elektrofisket i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten. lokaliteter ble undersøkt i Gulen, fem i Førde og sju i Gaular kommune. Lokalitetene fordeler seg over store deler av Gulen kommune, i Haukedalen i Førde kommune og rundt Viksdalsvatnet i Gaular kommune. Lokalitetene ligger i høydeintervallet fra 5 til moh. (tabell ). TABELL. Oversikt over lokalitetene som ble undersøkt høsten i Gulen, Førde og Gaular kommune.* i utløpet av Øvre Dokkevatnet ble det bare tatt vannprøve. Hoh. i kursiv er ca tall. Nr Lokalitet Kommune Innsjø nr Vassdr.- nr Hoh UTM Kart Elfiske Bunndyr/ Vannpr Nykksvatnet Gulen KN utløp Utløp.okt Måvatnet Gulen KN Utl. v sjø Utløp.okt Grindevatnet Gulen KN Utløp Utløp.okt Haugsvatnet Gulen KN Utløp Utløp.okt 5 Skoddedalsvatnet Gulen KN Utløp -.okt Dyttingevatnet Gulen KN Inn/Utløp Utløp.okt 7 Botnavatnet Gulen LN Utløp Utøp.okt 8 Elv fra Øykjebotn Gulen - 9.Z 5 LN 5 - Elv Elv.okt 9 Elv fra Blåfjellvatnet Gulen - 9.Z 5 LN 5 - Elv Elv.okt Askarvatnet Gulen 59 9.Z 5 LN 8 - Inn/Utløp Utløp.okt Husevatnet Gulen Z 557 LN - Inn/Utløp Utløp.okt Geirevatnet Gulen 59 9.Z 8 LN Utløp Utløp.okt N. Dokkevatnet Gulen 58 9.Z LN Utløp Utløp 7.okt "Øvre Dokkevatnet" Gulen Z LN - Utløp Utløp* 7.okt 5 Sæterstølsvatnet Gulen 58 9.Z 5 LN 9 - Utløp - 7.okt "Nedre Sæterstølsv." Gulen 58 9.Z 557 LN 9 - Inn/Utløp Utløp 7.okt 7 Inngardsvatnet Gulen 99 9.C 5 LN 8 7- Inn/Utløp inn+utløp 7.okt 8 Indredalselva fra Stølsv Gulen - 9.A LN 7 7- Elv Elv 7.okt 9 Grønlivatnet Gulen LN 9 7- Utløp - 7.okt Klypevatnet Gulen LN Utløp Utløp 7.okt Brekkeelva Gulen - 9.Z 5 LN stasjoner Elv.okt Ytre Oppedalselva Gulen - 9.Z 5 LN stasjon Elv.okt Indre Oppedalselva Gulen - 9.A 5 LN stasjon Elv.okt Grøning bru, sør, oppstr. Førde - 8.F 5 LP Elv -.okt 5 Grøning bru, n. nedst. Førde - 8.F 5 LP 7 7- Elv -.okt Gaula v/ Stykkjeløkjen Førde - 8.F LP 5 7- Elv -.okt 7 Gaula v/ Årskogbrua Førde - 8.F 99 LP Elv Elv.okt 8 Elv fra Gjerlandsvatnet Førde - 8.EA LP Elv Elv.okt 9 Viksdalsv., Neseelva Gaular 8 8.C LP Elv Elv.okt Viksdalsv. innl fra Lauv. Gaular 8 8.D LP Elv Elv.okt Viksdalsv., innl Eldalen Gaular 8 8.CA LP 5 7- Elv Elv.okt Viksdalsv, Sandaelva Gaular 8 8.CA LP 9 7- Elv Elv.okt Viksdalsv., Strandelva Gaular 8 8.C LP 7 7- Elv Elv.okt Viksdalsv., Vågselva Gaular 8 8.C 9 LP Elv Elv.okt 5 Hestadfjorden, Sagelva Gaular 5 8.C LP Elv Elv.okt Dato Rådgivende Biologer AS

6 KART. Plassering av lokaliteter som ble undersøkt i Sogn og Fjordane høsten. Rådgivende Biologer AS

7 METODE Elektrofiske Potensielle gytebekker ble overfisket med elektrisk fiskeapparat, og gyteforholdene ble vurdert. Fisken ble artsbestemt og lengdemålt, de fleste ble sluppet ut igjen, med unntak av noen få individ som ble aldersbestemt. I Indre og Ytre Oppedalselva og i Brekkeelva ble det gjennomført tre gangers overfiske med elektrisk fiskeapparat etter en standardisert metode som gir tetthetsestimat (Bohlin mfl. 989). I Brekkeelva ble to stasjoner på m² undersøkt, mens det i Indre og Ytre Oppedalselva ble undersøkt en stasjon på m² i hver elv. Vannkvalitet Det ble tatt en vannprøve i hver av bekkene som ble elektrofisket. Prøvene ble analysert for parametrene: surhet (ph), turbiditet, farge, konduktivitet, alkalitet, total aluminium, reaktivt aluminium, illabilt aluminium, fosfor, kalsium, magnesium, natrium, kalium, sulfat, klorid, nitrat og silisium ved Norsk institutt for Naturforskning (NINA) sitt laboratorium i Trondheim. Innholdet av labil aluminium og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ble beregnet. Bunndyr Det ble tatt bunndyrprøver i et utvalg av bekkene. Prøvene ble samlet med sparkemetoden (Frost mfl. 97) og samlet i håv med 5 µm maskevidde. Prøven ble konservert på etanol og senere sortert og bestemt under lupe. De ulike artene av evertebrater i bunndyrfaunaen har ulike tålegrenser overfor forsuring (Fjellheim og Raddum 99, Lien mfl. 99). Artssammensetningen i bunndyrfaunaen vil derfor kunne gi informasjon om forsuringsnivået i elven. Ved å se på forekomsten av den minst forsuringstolerante organismen som forekommer, kan en antyde hvor surt det har vært i elven i løpet av dyrets levetid. Bunndyrfaunaen forteller altså ikke bare om den vannkjemiske situasjonen på prøvetakingstidspunktet, men kan også si noe om hvordan vannkvaliteten har vært tidligere. Dette avhenger av livssyklusen til dyrene i bunnprøven, dvs. hvor lenge dyrene har vært i elven. De fleste artene har ettårige livssykluser, og eggene legges i løpet av sommerhalvåret. Hvis arten har dødd ut i løpet av vinteren, vil en ikke finne den i elven om våren, men artene kan rekolonisere fra andre elver eller sidebekker, en kan dermed finne arten i elven om høsten. Det er derfor relativt normalt at en lokalitet har en noe høyere forsuringsindeks om høsten enn om våren. Innslaget av de forskjellige artene i elven er også avhengig av bl.a. vannføring og substrat, det er derfor forsøkt å ta prøver på områder med ulikt substrat i hver enkelt elv. Ut fra de artene som finnes i elven og deres tålegrenser kan en gi elven en forsuringsindeks. Det er i dag i bruk to forsuringsindekser, indeks og indeks. Forsuringsindeks deles inn i fire kategorier. Kategori brukes når det finnes en eller flere svært forsuringsfølsomme arter i bunndyrsamfunnet, surheten i elven er da høyere enn ph 5,5. Dersom det bare finnes moderat forsuringsfølsomme arter i elven, dvs. arter som tåler ph ned til 5, vil lokaliteten få indeks,5. En lokalitet som bare har individer som tåler ph ned mot,7 vil bli indeksert til verdien,5. Hvis det bare er arter som er svært forsuringstolerante vil elven bli indeksert til. Dersom en har få prøver fra en lokalitet kan en regne med å ikke få med enkeltarter, spesielt gjelder dette de få artene som gir indeks,5. En kan derfor ikke uten videre si at ph i en elv har vært lavere enn,7 hvis en ikke finner disse artene, og elven indekseres til verdien. Forsuringsindeks er i hovedsak lik indeks, men den har finere inndeling mellom verdiene,5 og, dvs. at denne indeksen kan brukes til å avdekke moderat forsuringsskade i lokaliteten (Raddum 999). Rådgivende Biologer AS 5

8 RESULTATER Elektrofiske Elektrofiske ble utført i oktober, en del steder kan en da risikere at ungfisken har trekt ut i innsjøene før elektrofisket ble gjennomført, men det er likevel normalt at noen ungfisk vil stå igjen i elven. Samtidig har elektrofiske på denne tiden den fordel at det en del steder vil være gytefisk som har trekt inn i gytebekken, slik at disse også kan registreres. Av de 5 lokalitetene som ble undersøkt i, var også elektrofisket sommeren 99. Tre av disse stedene (, og ) ble det ikke fanget fisk verken i 99 eller i og det er sannsynlig at det ikke finnes fiskebestander i disse lokalitetene. Et sted ble det bare registrert gytefisk (5), men ikke ungfisk i, mens det ikke ble fanget fisk i 99, her er det situasjonen noe uklar, men resultatet kan indikere at det sporadisk er rekruttering i lokaliteten. I fem av lokalitetene virker det å være relativt god rekruttering (,,, og 7), slik det også var det i 99. I fire lokaliteter manglet årsyngel i 99, i var årsyngel tilstede i to av disse lokalitetene ( og 8), mens den fortsatt manglet i to ( og 8). Tre lokaliteter så ut til å ha hatt en økning i rekrutteringen (, 5 og ), selv om denne framdeles virket å være noe svak, i de fire siste lokalitetene så det ut til å ha vært en relativt klar økning i rekrutteringen siden 99 (, 8, 9, 7) (tabell ). For detaljerte beskrivelser av tidligere undersøkelser vises det til Kalkingsplaner for Gulen, Førde og Gaular (Bjørklund 997a;997b Bjørklund og Hellen 997) og til rapport om fisk, vannkvalitet, og bunndyr i anadrome vassdrag i Gulen (Hellen 998). TABELL. Oppsummering av elektrofiskeresultater fra 99, og antatt status i for de 5 lokaliteten som ble undersøkt i Sogn og Fjordane høsten. Bunndyrindeks I er også tatt med (indeks fra 99 er oppgitt i parentes). For detaljer se kapt. om elektrofiske s 8. Lokalitet Resultater 99 Resultater Endr/Status indeks Nykksvatnet Ingen fisk Ingen fisk Tr. Fisketom-utdødd Måvatnet Ingen fisk Ingen fisk Tr. fisketom-utdødd Grindevatnet - Alle yngr årskl. påvist God,5 Haugsvatnet En fisk fanget Alle yngr årskl. påvist Økt rekr/tetthet Skoddedalsvatnet Ingen fisk Gytefisk observert Finnes fisk - Dyttingevatnet Ingen fisk Ingen fisk Tr. Fisketom Botnavatnet - Alle yngr årskl. påvist God Elv fra Øykjebotn Ingen fisk + og + Økt rekr/tetthet,5 Elv fra Blåfjellvatnet Eldre ungfisk Alle yngr årskl. påvist Økt rekr??,5 Askarvatnet Ungfisk u/årsyngel Alle yngr årskl. påvist God/uendret Husevatnet Alle yngr årskl. påvist Alle yngr årskl. påvist God/uendret Geirevatnet Ungfisk u/årsyngel Ungfisk u/årsyngel God/uendret N. Dokkevatnet - Ingen fisk Tr. fisketom-utdødd "Øvre Dokkevatnet" - Ingen fisk Tr. fisketom-utdødd - Sæterstølsvatnet - Ingen fisk Tr. fisketom-utdødd - "Nedre Sæterstølsvatnet" - Ingen fisk Tr. fisketom-utdødd Inngardsvatnet En fisk fanget Alle yngr årskl. påvist Økt rekr/tetthet -,5 Indredalselva fra Stølsv Ungfisk u/årsyngel Alle yngr årskl. påvist God/uendret,5 Grønlivatnet - Alle yngr årskl. påvist God - Klypevatnet - Ungfisk u/årsyngel God,5 Brekkeelva God tetthet av yngre fisk God tetthet av yngre fisk God (?) (,5) Ytre Oppedalselva God tetthet av yngre fisk God tetthet av yngre fisk God (,5) Indre Oppedalselva God tetthet av yngre fisk God tetthet av yngre fisk God (,5) Grøning bru, sør, oppstr. Bare eldre gytefisk Yngr årskl. påvist- lav Økende, men svak rekr. - Grøning bru, nord, nedstr. Bare eldre gytefisk Yngr årskl. påvist- lav Økende, men svak rekr. - Gaula v/ Stykkjeløkjen Ingen fisk Ettåringer påvist Økende, men svak rekr. - Gaula v/ Årskogbrua Alle yngr årskl. påvist Alle yngr årskl. Påvist God, uendret Elv fra Gjerlandsvatnet Ungfisk u/årsyngel Ungfisk u/årsyngel Økende, men noe svak Viksdalsv., Neseelva Yngr årskl. Påvist God (?) Viksdalsv., innl. Lauvatnet Alle yngr årskl. Påvist God Viksdalsv., innløp Eldalen Alle yngr årskl. Påvist God Viksdalsv, Sandaelva Ingen fisk påvist Tr. ikke gytebekk Viksdalsv., Strandelva Yngr årskl. Påvist God Viksdalsv., Vågselva Yngr årskl. Påvist God,5 Hestadfjorden, Sagelva Yngr årskl. Påvist God,5 Rådgivende Biologer AS

9 Bunndyr og Vannkvalitet Det ble samlet inn bunndyr fra totalt lokaliteter i Gulen, Førde og Gaular i oktober. Fra Inngardsvatnet ble det samlet inn bunndyrprøver fra tre innløp og fra utløpselven, mens det fra de andre lokalitetene ble samlet inn en prøve. av lokalitetene hadde bunndyrindeks, mens indeksen var,5 og i henholdsvis 9 og lokaliteter. Av stedene med indeks I på, hadde sju steder indeks II på, mens de tre andre stedene hadde indeks II verdier fra,5-,5. I Indre og Ytre Oppedalselva og i Brekkeelva er det også tidligere samlet inn bunndyrprøver. I Indre Oppedalselva og i Brekkeelva ble de første bunnprøvene samlet inne i mai 99 og begge steder hadde da bunndyrindeks I lik null. I oktober 99 ble det igjen samlet inn bunndyr i alle de tre elvene og indeks I var da,5 alle steder, mens samtlige lokaliteter hadde bunndyrindeks I lik, i oktober. Alle stedene har det følgelig vært en positiv utvikling i bunndyrindeksen, noe som indikerer en betydelig bedring i vannkvaliteten i alle lokalitetene de siste årene. Vannkvaliteten kan varier mye over relativt kort tid, og er påvirket av nedbør i perioden før vannprøvene blir samlet inn. I denne undersøkelsen ble vannprøvene samlet inn samtidig som det ble elektrofisket og tatt bunndyrprøver, og innsamlingsperioden strekker seg fra. oktober til slutten av oktober. Prøvene fra begynnelsen av oktober ble samlet inn relativt kort etter en nedbørrik periode, mens vannprøvene fra seint i oktober ble samlet inn etter en nedbørfattig periode. Resultatene vil trolig bære noe preg av dette, men det meste av variasjonen mellom lokalitetene skyldes trolig reelle forskjeller. I de ytre strøkene av Gulen kommune (vassdragsområde 8) var ph i gjennomsnitt 5,. I de indre strøkene av Gulen (vassdr. omr. 9) var ph i gjennomsnitt 5,. For Haukedalen og Viksdalen var gjennomsnittlig ph henholdsvis 5,7 og 5,9. Konsentrasjonen av total aluminium i de fire områdene varierte fra 8 µg/l i Viksdalen til µg/l de ytre delene av Gulen. Den labile andelen av aluminium (uorganisk monomert aluminium) var i ytre og indre del av Gulen i gjennomsnitt 8 og µg/l, mens konsentrasjonen i Haukedalen og Viksdalen var henholdsvis 7 og µg/l. For detaljer om vannkjemiske målinger se tabell side. Det var en tydelig sammenheng mellom målt vannkvalitet og bunndyrindeksen som ble bestemt ut fra sammensetningen av bunndyrsamfunnet. Det mest markerte unntaket var i Vågselva som renner inn i Viksdalsvatnet, her var ph,, mens bunndyrindeksen var,5. ) ) ) ) ) ) ) Bunndyrindeks FIGUR. Surhet (ph) og bunndyindeks I i 8 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten. ),5 )) ) ) ) ) ))) ) ) ),5 5 5,5,5 Surhet (ph) ) Rådgivende Biologer AS 7

10 ELEKTROFISKE Nykksvatnet Nykksvatnet har ikke innløpsbekk, i utløpet (UTM KN 77 58) var er det demning og forholdene i utløpet var relativt dårlig egnet for gyting. Et område på m ble overfiske. oktober ved utløpet, det ble ikke påvist fisk. I strandsonen ble det observert store vannkvalver, som er typisk for fisetomme innsjøer. Ved tilsvarende undersøkelse i 99 ble det heller ikke fanget fisk, og sannsynligvis er innsjøen fisketom. Måvatnet Der elven fra Måvatnet renner ut i sjøen (UTM KN ) er det brukbare gyteforhold, og det er oppvandringsmuligheter for aure fra sjøen til elven, det ble ikke fanget eller observert aure, men noen åler. Samme lokalitet ble undersøkt i 99, heller ikke da ble det fanget aure. Grindevatnet Utløpet av Grindevatnet (KN 95 58) ble elektrofisket den. oktober, det var litt høyere enn normal vannføring ved elektrofiske, og det ble fanget fisk av de yngste aldersklassene på de m² som ble overfisket. 5 Grindavatnet, utløp n=8 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Grindavatnet. oktober. Haugsvatnet Utløpet av Haugsvatnet (UTM KN 99 8) har et bunnsubstrat av stor stein og det var relativt dårlige gyteforhold, men det er gytemuligheter i strandsonen i tilknytning til utløpsosen og alle de yngste årsklassene av aure ble fanget ved elektrofiske over et areal på m². På tilvarende område ble det fanget en aure på 9,7 cm i 99. Men det ble også da funnet aure av flere årsklasser lenger nede i utløpet, disse områdene ble ikke undersøkt i Haugsvatnet, utløp n= FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Haugsvatnet. oktober. 8 8 Skoddedalsvatnet og Dyttingevatnet Elven som går fra Skoddedalsvatnet til Dyttingevatnet (UTM KN 99 7 til 99 75) ble elektrofisket. oktober. På utløpet av Skoddedalsvatnet er det bare et svaberg før vandringshinder og det er dårlige gyteforhold. Nedenfor vandringshinderet er forholdene ikke velegnet som oppvekstområde for større ungfisk, men substratet gir muligheter for gyting på en del avgrensede Rådgivende Biologer AS 8

11 områder. I dette partiet ble det fanget fire gytefisk som så ut til å ha svært god kondisjonsfaktor. To av aurene var gyteklare hanner, disse var hhv., og 7, cm, de to andre aurene var trolig hunnaure og var 7,5 og 8,5 cm. Det ble ikke observert ungfisk i bekken. Utløpet av Dyttingevatnet (UTM KN 99 7) ble overfisket. oktober. Elven har dårlige gyteforhold for aure og det ble ikke fanget eller observert fisk. Ved tilsvarende undersøkelse i august 99 ble det ikke fanget eller observert fisk i noen av bekkene. Botnavatnet Utløpet av Botnavatnet ble elektrofisket. oktober. Det var lav vannføring og vanntemperaturen var,9 C. Et område på m² ble overfisket og det ble fanget 5 aure mindre enn 8 cm. I tillegg ble det observert mellom 5 og større gytefisk i utløpet. Gyteforholdene i utløpet er brukbare og strekker seg over relativt store områder. FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Botnavatnet. oktober. I tillegg ble det observert flere gyteaure større enn cm. Elv fra Øykjebotn Elven fra Øykjebotnen ble elektrofisket ovenfor samløpet (UTM LN 5) med elvene fra Blåfjellvatnet og Husevatnet. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var, C. Totalt ble 8 m² overfisket og det ble fanget totalt fem aure, fire av disse var årsyngel. Ved elektrofiske i samme bekken i 99 ble det ikke fanget fisk. 5 Botnavatnet, utløp n=5 8 8 Elv fra Øykjebotnet n=5 FIGUR 5. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i elv fra Øykebotn. oktober. 8 8 Elv fra Blåfjellvatnet Elven fra Blåfjellvatnet oppstrøms samløpet (UTM LN 5 ) med elven fra Husevaten ble elfisket ved lav vannføring og vanntemperatur på 5, C. Elven var relativt stilleflytende og en halv til en meter dyp, substratet bestod av stein og stor stein, med noen små felter egnet for gyting innimellom. Ca m² ble elektrofisket uten og det ble fanget totalt 7 aure, hvorav to var årsyngel, i tillegg ble det observert fire aure i tilsvarende størrelsesfordeling til de som ble fanget. Ved elektrofiske i 99 ble det bare fanget aure over cm i elven. Elv fra Blåfjellvatnet n=7 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i elv fra Blåfjellvatnet. oktober. 8 8 Rådgivende Biologer AS 9

12 Askardsvatnet I Askardsvatnet ble områder i innløpet (UTM LN 8 ) og utløpet overfisket. oktober. I innløpselven er gyteforholdene brukbare med et bunnsubstrat bestående av stein og grus. Det ble fanget en aure på 9,9 cm innløpet på de 5 m² som ble elektrofisket, også strandsonen ble elektrofisket uten at det ble fanget fisk der. Ved elektrofiske på samme område i 99, ble det ikke fanget fisk. I utløpet var substratet grovere og er relativt dårlig egnet som gytesubstrat, men det var brukbare gytemuligheter i strandsonen nær utløpet. Et område på 5 m² ble overfisket i utløpet og det ble fanget totalt åtte aure, to var større enn cm. De minste var trolig årsyngel. I 99 ble det ikke fanget årsyngel, men ellers like mye fisk som i. Askardvatnet, utløp n= FIGUR 7. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Askardsvatnet. oktober. I tillegg ble det fanget to aure større enn cm. 8 8 Husevatnet I utløpselven fra Husevatnet var det middels vannføring og vanntemperaturen var, C. Det ble totalt fanget aure, inkludert to årsyngel på det m² store området som ble overfisket. Også ved elektrofiske i 99 ble det fanget ungfisk av alle aldersgrupper. Innløpselven til Husevatnet fra Askardsvatnet har svært grovt substrat med store steiner og blokker. Det var svært lite begroing i elven. Innløpet ble elektrofisket den. oktober. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var, C. Totalt ble et område på 8 m² elektrofisket. Den totale fangsten var seks aure, to av disse var årsyngel. Innløpet ble også elektrofisket i 99, også da ble det fanget aure, ingen av disse var årsyngel. Geirevatnet I Geirevatnet ble utløpselven overfisket. oktober, vannføringen var normal og temperaturen var 8,7 C. Substratet bestod av stor stein og stein, det var relativt dårlige gyteforhold. De to minste aurene og en av aurene på 95 mm ble aldersbestemt og alle tre var ettåringer. Det ble følgelig ikke fanget årsyngel på utløpet, heller ikke ved tilsvarende undersøkelse i 99 ble det fanget årsyngel på utløpet, og da som i var fangstene dominert av ett år gammel fisk. 8 7 Geirevatnet, utløp n= FIGUR 8. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Geirevatnet. oktober Nedre Dokkevatnet Utløpet av Nedre Dokkevatnet ble elektrofisket den 7. oktober, det var normal vannføring og vanntemperaturen var 5,5 C. Elven har meget gode gyteforhold. Et område på m² ble elektrofisket uten at det ble observert eller fanget fisk. Rådgivende Biologer AS

13 "Øvre Sæterstølsvatnet" Utløpet av "Øvre Sæterstølsvatnet" renner over et svaberg og går deretter over i foss, det er ikke gytemuligheter ovenfor vandringshinderet. Utløpet og et område nedenfor vandringshinderet ble elektrofisket den 7. oktober, det var normal vannføring og vanntemperaturen var, C. Nedenfor vandringshinderet er det områder med brukbare gyteforhold. Totalt ble et område på 8 m² overfisket uten at det ble fanget eller observert fisk. Sæterstølsvatnet Elven mellom Sæterstølsvatnet og "Nedre Sæterstølsvatnet" ble elektrofisket den 7. oktober, det var normal vannføring og vanntemperaturen var 5, C. Det er relativt gode gyteforhold i elven, m² ble overfisket uten at det ble fanget eller observert fisk. "Nedre Sæterstølsvatnet" Innløpselven i nordvest til "Nedre Sætersølsvatnet" har brukbare gyteforhold. Det meste av elven, totalt 7 m², nedenfor vandringshinderet ble elektrofisket den 7. oktober, det var normal vannføring og vanntemperaturen var, C. Det ble ikke fanget eller observert fisk. Utløpet av "Nedre Sætersølsvatnet" går relativt stritt ca meter nedover før det stuper utfor i foss. Ved elektrofisket den 7. oktober var det normal vannføring og vanntemperaturen var 5, C. Det er relativt dårlige gyteforhold i elven. Et område på 8 m² i partiet lengst opp mot innsjøen ble overfisket uten at det ble fanget eller observert fisk. Inngardsvatnet I Inngardsvatnet ble innløpet fra Årnesvatna (UTM LN 8) elektrofisket 7. oktober. Det var normal vannføring i elven. Det ble ikke påvist fisk i elven på de 5 m² som ble overfisket. Elven har brukbart gytesubstrat. Utløpet fra Årnesvatna ble snudd i forbindelse med Matre-utbyggingen og elven er trolig nesten helt tørrlagt i perioder og elven fungerer trolig ikke som gytebekk for fisk i Inngardsvatnet. Ved elektrofiske i bekken i 99 ble det heller ikke fanget eller observert fisk. Innløpet fra restfeltet nedenfor Skjerjevatnet og Smikkevatnet går sammen ca 5 meter oppstrøms innløpet til Inngardsvatnet. Et område på m² ble elektrofisket nedenfor samløpet mellom de to elvene, ovenfor samløpet ble det elektrofisket og 7 m² i hhv. elven fra Skjerjevatnet og Smikkevatnet. Vannføringen var normal og det var gode gyteforhold på alle de undersøkte områdene. Nedenfor samløpet ble det observert mer enn 5 gytefisk og det var også gravd flere gytegroper i dette området. Ovenfor samløpet ble det observert relativt få gytefisk, men i alle områdene som ble undersøkt ble det fanget fisk fra de yngste årsklassene, noen av de minste aurene ble aldersbestemt, og disse var årsyngel. Ved elektrofiske i samme område i 99 ble det fanget en aure på 7 cm. 8 Inngardsvatnet, innløp nedf. saml (n=) Skjerjav (n=) Smikkev (n=) Inngardsvatnet, utløp n= FIGUR 9. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i innløpet fra Smikkevatnet og Skjerjevatnet og i utløpet fra Inngardsvatnet 7. oktober. Merk ulike y-akser. Rådgivende Biologer AS

14 I Utløpet av Inngardsvatnet ble et område på m² elektrofisket og det ble fanget åtte aure, en av disse var større enn cm. Gyteforholdene i elven er relativt dårlige i utløpselven. Vannføringen var normal, og vanntemperaturen var 5,5 C. Ved elektrofiske i utløpet i 99 ble det ikke fanget fisk i elven. Indredalselva fra Stølsvatnet Elven ble elektrofisket den 7. oktober, det var normal vannføring og vanntemperaturen var 7, C. Det er relativt gode gyteforhold i elven, m² ble overfisket og det ble fanget aure, en av disse var årsyngel. Ved elektrofiske i elven i 99 ble det ikke funnet årsyngel, mens det ble fanget eldre aure. FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Indredalselva fra Stølsvatnet 7. oktober. Grønlivatnet Utløpselven fra Grønlivatnet ble elektrofisket den 7. oktober. Det var normal vannføring og vanntemperaturen var,9 C. Det er brukbare gyteforhold i elven, et område på 5 m² ble elektrofisket og det ble fanget 8 aure under cm. Noen av de minste aurene ble aldersbestemt og var årsyngel. I tillegg ble det observert flere gytefisk større enn cm. 5 Indredalselva fra Stølsvatnet n= Grønlivatnet, utløp n=8 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Grønlivatnet 7. oktober. 8 8 Klypevatna Utløpet av Nedre Klypevatnet ble elektrofisket den 7. oktober, det var normal vannføring og temperaturen var 5,5 C. På området som ble elektrofisket var det dårlige gyteforhold, men det ble fanget og observert store mengder gytefisk. Det ble ikke fanget årsyngel i elven. Nedre Klypevatnet, utløp n=9 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i utløpet fra Nedre Klypevatnet 7. oktober. 8 8 Rådgivende Biologer AS

15 Brekkeelva Det ble elektrofisket på to stasjoner i Brekkeelva den. oktober. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var,-, C. Totalt ble det fanget 8 aure, 57 aure på den øverste stasjonen og 5 aure på den nederste. Total tetthet av aure var, per m². Bare tre av aurene var årsyngel. Ved tilsvarende undersøkelse i 99 på de samme stasjonene ble det fanget 89 aure, men da var det hele av aurene årsyngel. Total tetthet i 99 var 9,7 per m². Aure Brekkelva n=8 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske på to stasjoner i Brekkelva. oktober. I tillegg ble det fanget to aure større enn 8 cm Antal fisk Ytre Oppedalselva Det ble elektrofisket på en stasjon i Ytre Oppedalselva den. oktober. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var, C. Totalt ble det fanget 8 aure. Total tetthet av aure var 8,5 per m². Bare tre av aurene var årsyngel. Ved tilsvarende undersøkelse i 99 på den samme stasjonen ble det fanget 8 aure, og da ble det bare fanget en årsyngel. Total tetthet i 99 var 9,5 per m². I 99 ble det i tillegg fanget en laks, mens denne arten ikke ble registrert i. FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske på en stasjon i Ytre Oppedalselva. oktober. I tillegg ble det fanget en aure større enn 8 cm. Indre Oppedalselva Det ble elektrofisket på en stasjon i Indre Oppedalselva den. oktober. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var,8 C. Totalt ble det fanget 85 aure. Total tetthet av aure var, per m², 9 av aurene var årsyngel. Ved tilsvarende undersøkelse i 99 på den samme stasjonen ble det fanget aure, av disse var det 8 årsyngel. Total tetthet i 99 var 89, per m². FIGUR 5. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske på en stasjon i Indre Oppedalselva. oktober. I tillegg ble det fanget en aure større enn 8 Antal fisk Antal fisk 8 cm. 8 8 Rådgivende Biologer AS 8 Aure 8 8 Aure Ytre Oppedalselva Indre Oppedalselva n=79 n=8

16 Grøning bru i Gaula Ved Grøning bru ble det elektrofisket på to områder, m² oppstrøms og m² nedstrøms broen Det var lav vannføring og vanntemperaturen var, C. Oppstrøms broen ble det fanget to aure, mens det nedstrøms broen ble fanget aure. Aurene var fra de tre yngste årsklassene. Elven har gode gyteforhold og bra oppvekstområder for fisk og det var forventet en høyere tetthet av fisk enn det som ble fanget. De samme områdene ble også elektrofisket i 99, det ble da ikke fanget aure på noen av stasjonene, mens det ble observert noen større aure i hølen under broen. Grøning bru n=8 nedstr. oppstr. FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i opp- og nedstrøms Grøning bru i Gaular. oktober. 8 8 Stykkjeløkjen i Gaula Ved Stykkjeløken ble et område på 5 m² overfisket den. oktober. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var, C. Totalt ble det fanget tre aure på 9., 9. og 9. cm. Det er brukbare gyteforhold i elven i området og bra oppvekstforhold for aure, det var derfor forventet en høyere tetthet av fisk. Samme område ble elektrofisket i 99, men det ble da ikke observert eller fanget noen fisker. Gaula v/årskogbrua Et område på m² ble elektrofisket ca m² nedstrøms broen. Vannføringen var lav og det var lav vannføring. Elven her gode gyteforhold og bra områder for oppvekst av ungfisk. Det ble totalt fanget aure, fordelt på årsyngel og ettåringer. I august 99 ble et område på m² fisket oppstrøms broen, det ble da fanget 5 årsyngel av aure. Dette området kunne ikke elektrofiskes i oktober da det var dekt av is. 8 7 Gaula v/årskogbrua n= FIGUR 7. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Gaula ved Årskogbrus. oktober Gjerlandselva Elven fa Gjerlandsisvatnet og Dalevatnet ble elektrofisket nedenfor samløpet den. oktober. Totalt ble et område på m² overfisket. Elven har relativt grovt substrat, men det er egnet gytesubstrat innimellom. Vannføringen var lav, men det var noe stri strøm og vanntemperaturen var -, C. Det ble totalt fanget aure, sannsynligvis ett og toåringer. I 99 ble et område på m² elektrofisket og det ble da fanget totalt aure fra til 7 cm. 8 7 Gjerlandselva n= FIGUR 8. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Gjerlandselva. oktober Rådgivende Biologer AS

17 Neseelva Neseelva renner inn ved Nes nordøst i Viksdalsvatnet, eleven var for en stor del dekt av i den. oktober. Et område på m² ble elektrofisket lengst ned mot innsjøen, vannføringen var lav og vanntemperaturen var, C. Elven har brukbare gyteforhold og det ble totalt fanget aure, av disse var årsyngel. Neseelva n= FIGUR 9. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Neseelva den. oktober. Innløp fra Lauvatnet Et område på 8 m² ble elektrofisket nedenfor broen i innløpselven fra Lauvatnet den. oktober. Det ble totalt fanget aure, dominert av de to yngste årsklassene. Elvebunnen er dominert av relativt grovt substrat, men det er brukbare gyteforhold innimellom. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var,5 C. Den ene av de to største aurene hadde tydelig slitasje på alle finnene og kan være utsatt. 8 8 Innløp fra Lauvatnet n= FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske innløpet fra Lauvatnet til Viksdalsvatnet den. oktober. 8 8 Innløp fra Eldalen I innløpet fra Eldalen ble et område på 5 m² elektrofisket nederst mot innsjøen. Vanntemperaturen var, C og vannføringen var relativt lav. Totalt ble det fanget 9 aure fordelt på de to yngste årsklassene. Innløp fra Eldalen n=9 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske innløpet fra Eldalen til Viksdalsvatnet den. oktober. 8 8 Sandaelva Sandaelva renner inn omtrent midt på sørsiden av Viksdalsvatnet. Elven var delvis dekt med is, men de tilgjengelige områdene mellom innsjøen og veien ble elektrofisket, totalt 5 m², i tillegg ble ca m² av strandsonen utenfor elven elektrofisket den. oktober. Vannføringen i elven var lav og vanntemperaturen var, C. Det ble ikke fanget eller observert fisk i elven. Elven har godt gytesubstrat i nedre del. Rådgivende Biologer AS 5

18 Strandelva Strandelva renner inn i sørvest enden av Viksdalsvatnet. Store deler av elven var islagt den. oktober. Åpne områder i isen på til sammen m² ble elektrofisket og det ble fanget 7 ungfisk og to større aure, trolig gytefisk. Det var lav vannføring og vanntemperaturen var, C ved elektrofiske Elven har gode gyte og oppvekstforhold for aure. 5 Strandelva n=7 FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Strandelva den. oktober. 8 8 Vågeelva I Vågselva som renner inn på nordsiden i vestenden av Viksdalsvatnet ble et område på 5 m² overfisket oppstrøms veibroen. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var -, C. Elven har gode gyte- og oppvekstforhold for aure. Totalt ble det fanget aure fra de tre yngste årsklassene. Vågselva n= FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Vågselva den. oktober. 8 8 Sagelva Sagelva som renner inn på sørsiden av Hestadfjorden deler seg i to løp ned mot innsjøen. Vannføringen var lav og vanntemperaturen var, C ved elektrofisket den. oktober. Det ble fisket 5 m² i det vestre løpet og m² i det østre løpet. Totalt ble det fanget åtte aure og alle de yngste årsklassene var tilstede. Det er gode gyteforhold i det vestre løpet og i det østre er gyteforholdene brukbare. Sagelva bru n=8 Vestre løp Østre løp FIGUR. Lengdefordeling for aure som ble fanget ved elektrofiske i Sagelva den. oktober. 8 8 Rådgivende Biologer AS

19 BUNNDYR-TABELLER TABELL. Bunndyr samlet inn ni ulike steder i Gulen kommune i ulike deler av vassdragsområdene: Sognesjøen sør (8) og Ytre Sognefjorden sør (9), i perioden fra. til. oktober. Lokalitets nummer 7 Innsjø Nykksv. Måvatn. Grindevat. Haugsvat. Dyttingev. Botnav. Vassdr nr Lokalitet Utløp Utløp Utløp Utløp Utløp Utøp kommune Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Dato indeks Steinfluer (Plecoptera) 7 Amphinemura sulcicollis Isoperla sp.,5 Leuctridae hippopus Nemoura cinerea 7 Protonemura meyeri 8 Taeniopteryx nebulosa Døgnfluer (Ephemeroptera) 8 Leptophlebia sp. 8 Vårfluer (Trichoptera) Hydropsyche siltalai,5 Limnephilidae ubestemte Limnephilus rhombicus Limnephilus sp. Neureclipsis bimaculata Oxyethira sp. Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus 8 Polycentropodidae ubest.(små) Rhyacophila nubila Biller (Coleoptera) Krepsdyr (Crustacea) 5 5 Bosmina Eurycercus sp. Chydoridae 5 Cyclopoida 5 Calanoida Holopedium gibberum Mackrotricidae Fjærmygg (Chironomidae) Dansfluer (Empididae) Klegg (Tabanidae) Knott (Simuliidae) 5 Sviknott (Ceratopogonidae) 9 Øyenstikker (Odonata) Vannmidd (Hydracarina) 7 8 Spretthaler (Collembola) Buksvømmer ub. (Corixidae) Rundorm (Nematoda) Fåbørstemark (Oligochaeta) 8 Marflo (Gammarus) 7 Diptera larver ubestemt Sum Indeks,5 Rådgivende Biologer AS 7

20 TABELL. Bunndyr samlet inn sju ulike steder i Gulen kommune i Fjordselvavassdraget (9.Z) i perioden fra. til. oktober. Lokalitets nummer 8 9 Innsjø Elv fra Elv fra Askar- Huse- Geire- N. Dokke- "Nedre Øykjebotn Blåfjellv. vatnet vatnet vatnet vatnet Sæterstølsv" Vassdr nr. 9.Z 9.Z 9.Z 9.Z 9.Z 9.Z 9.Z Lokalitet Elv Elv Utløp Utløp Utløp Utløp Utløp kommune Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Dato indeks Steinfluer (Plecoptera) Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis 8 Amphinemura sp. 7 Brachyptera risi Diura nanseni,5 Isoperla sp.,5 Leuctra fusca Leuctra nigra Leuctra sp. (små) Leuctridae hippopus Nemoura cinerea Protonemura meyeri 7 Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa Døgnfluer (Ephemeroptera) 9 7 Leptophlebia sp. 9 7 Vårfluer (Trichoptera) Limnephilidae ubestemte Limnephilus rhombicus Limnephilus sp. Oxyethira sp. 5 Plectrocnemia conspersa 7 Polycentropus flavomaculatus 9 5 Rhyacophila nubila Biller (Coleoptera) Dytiscidae ubestemte (larver) Elmis aenae Krepsdyr (Crustacea) 5 Bosmina 5 Chydoridae Cyclopoida Holopedium gibberum Fjærmygg (Chironomidae) Stankelbein (Tipulidae) Småstankelbein (Limonidae) 7 Dicranota sp. 7 Knott (Simuliidae) Sviknott (Ceratopogonidae) Vannmidd (Hydracarina) 5 8 Rundorm (Nematoda) 7 Fåbørstemark (Oligochaeta) 5 5 Diptera larver ubestemt Sum Indeks,5,5 Rådgivende Biologer AS 8

21 TABELL 5. Bunndyr samlet inn ni ulike steder i Gulen kommune i ulike deler av vassdragsområdet: Ytre Sognefjorden sør, i perioden fra 7. til. oktober. Lokalitets nummer Inngardsvatnevatnevatnevatnedalselvvatnet elva elva dalsel. Inngards- Inngards- Inngards- Indre- Klype- Brekke Y.Opped. I.Oppe- Innsjø Vassdr nr. 9.C 9.C 9.C 9.C 9.A 9. 9.Z 9.Z 9.A Innl fra Innl fra Innl fra Lokalitet utløp Elv Utløp Elv Elv Elv Skjerjev Smikkev Årnesv kommune Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Gulen Dato indeks Steinfluer (Plecoptera) Amphinemura borealis 7 Amphinemura sulcicollis Amphinemura sp. Brachyptera risi Capnia sp. Diura nanseni,5 8 Isoperla sp.,5 Leuctra fusca 7 Leuctridae hippopus Nemoura cinerea Nemoura sp. Protonemura meyeri Siphonoperla burmeisteri 5 Taeniopteryx nebulosa Døgnf. (Ephemeroptera) 7 Baetis rhodani Leptophlebia sp. 7 Vårfluer (Trichoptera) Apatania sp. Limnephilidae ubestemte Limnephilus rhombicus Limnephilus sp. Oxyethira sp. 7 7 Philopotamus montanus Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus Rhyacophila nubila 7 Biller (Coleoptera) Elmis aenae Krepsdyr (Crustacea) Bosmina 5 Chydoridae Chydorus sp. Cyclopoida Fjærmygg (Chironomidae) Dansfluer (Empididae) Stankelbein (Tipulidae) Småstankelbein (Limonidae) Dicranota sp. Knott (Simuliidae) Vannmidd (Hydracarina) Rundorm (Nematoda) Fåbørstemark (Oligochaeta) 5 Diptera larver ubestemt Sum Indeks,5,5,5,5 Indeks,,5, Rådgivende Biologer AS 9

22 TABELL. Bunndyr samlet inn ni steder i Førde og Gaular kommune i ulike deler av Gaularvassdraget den. oktober. Lokalitets nummer Innsjø Gaula Gjerlandselva vatnet vatnet vatnet vatnet vatnet vatnet fjorden Viksdals Viksdals Viksdals Viksdals Viksdals Viksdals Hestad- Vassdr nr. 8.F 8.EA 8.C 8.D 8.CA 8.CA 8.C 8.C 8.C Lokalitet Årskogbr Elv Innløp fra Innløp fra Sandaelvelva Strand- Neseelva Lauv. Eldalen Vågselva Sagelva kommune Førde Førde Gaular Gaular Gaular Gaular Gaular Gaular Gaular indeks Steinfluer (Plecoptera) Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis 5 Amphinemura sp. Brachyptera risi 8 7 Capnia sp. Diura nanseni,5 Isoperla sp.,5 9 Leuctra nigra Leuctridae hippopus 8 5 Nemoura cinerea Nemoura sp. Protonemura meyeri Taeniopteryx nebulosa Døgnfluer (Ephemeroptera) Ameletus inopinatus,5 7 Baetis rhodani Leptophlebia sp. 5 Siphlonuridae Vårfluer (Trichoptera) Apatania sp. Glyphotaelius sp. Hydroptila sp. Halesus radiatus Halesus sp. Lepidostoma hirtum,5 Limnephilidae ubestemte Limnephilus rhombicus Mystacides azurea Oxyethira sp. Potamophylax sp. Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus 5 Rhyacophila nubila Sericostoma personatum Biller (Coleoptera) Dytiscidae ubestemte (larver) Krepsdyr (Crustacea) Eurycercus lamellatus Calanoida Bløtdyr (Mollusca) Pisidium sp.,5 Fjærmygg (Chironomidae) Dansfluer (Empididae) Stankelbein (Tipulidae) Småstankelbein (Limonidae) 7 Dicranota sp. 7 Knott (Simuliidae) Vannmidd (Hydracarina) 9 Rundorm (Nematoda) Fåbørstemark (Oligochaeta) Diptera larver ubestemt Sum Indeks,5 Indeks,,,5,,,,5,5 Rådgivende Biologer AS

23 VANNKVALITET- TABELL TABELL 7. Turbiditet, Farge, Surhet, Alkalitet, Kalsium, Magnesium, Natrium, Kalium, Sulfat, Clorid, Silisium, Total aluminium, Total monomer aluminium, Organisk monomer aluminium, Uorganisk monomer aluminium, Partikulær aluminium, Totalt Fosfor og ANC. Nr Lokalitet Dato Turb. Farge Kond. ph Alk. Ca Mg Na K SO Cl NO Si Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al Tot-P ANC FTU mg Pt/l µs/cm ph µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l Nykksvatnet, utløp.., 7,,8,,57,55,7,9 7,9 9, , - Måvatnet, utl. v sjø..,5 59,9,8,5,77 5,75,,,8, , Grindevatnet, utløp..,7, 5,,8,,8,7,87,7,9 7 9, 8 Haugsvatnet, utløp.., 7, 5,8,,9,7,,9,8 9, ,5 - Dyttingevatnet, utløp..,,8,9,,,9,,,5 7, ,7-7 Botnavatnet, utløp..,55 5, 5,,8,9,8,,97, 8, ,5-8 Elv fra Øykjebotn, Elv..,8 8, 5,,8,7,,8,77,, 88,5-5 9 Elv fra Blåfjellvatnet, Elv..,7,7 5,,,,8,,97, 5,9 8 5,9 - Askardvatnet, utløp..,79 7 9,7 5,8,8,,,9,8,5 8, , Askardvatnet, innløp 7.., 7, 5,5,,,,,5,8,7 8 7, 7 Husevatnet, utløp..,8 8,5 5,9,7,7,,8,98,98 7, 9 5,88 Geirevatnet, utløp..,5 7, 5,,5,9,7,,,9 5,7 7 7,5 7 Nedre Dokkevatn, utløp 7..,85 9, 5,,9,,9,8,,5 9,7 8 7,9 7 "Øvre Dokkevatnet", utløp 7..,9 8,5 5,,5,,7,,85,, 5,55 Nedre Sæterstølsvatn, utløp 7..,, 5,,,5,7,,75,7, 7 8 5,7 5 7 Inngardsvatnet, utløp 7..,5 9, 5,9,9,5,,9,7,5 7, ,7 7 7 Inngardsva. Innl. Skjerjev 7.., 8,7 5,,,,9,9,75,5, 9,57 7 Inngardsva. Innl. Smikkev 7..,5 8,9 5,5,,,,7,77, 5,8 58 8, 8 Indredalselva, Elv 7.., 85 8,8 5,5 8,,,5,,57,9, ,9 5 N. Klypevatn, utløp 7.., 8, 5,9,8,8,8,,9,8, 8, Brekkeelva, Elv.., 7,,,5,7,5,8,,5 99, 5 8, Ytre Oppedalselva, Elv.., 5,7,,8,5,5,5,, 5, 8 7, Indre Oppedalselva, Elv.., 8,,9,,,,,9,9 9, 7 55,7 7 Gaula, v Årskogbrua Okt,87 7, 5,7,,,5,,,9 5,5 8, 7 8 Gjerlandselv, Elv Okt,,9 5,,,,55,,,87 8, ,7 9 Viksdalsv., Neseelva..,88 5,,8 5,8,,5, 5,78,87 5,8 5 98,9 5 Viksdalsv., Fra Lauvatnet..,9 8 9,9,5,5,,87,,9,, 8 8, 5 Viksdalsv., Fra Eldalen..,7 9,7 5,87 8,,5,9,9,97,9 97, ,99 Viksdalsv., Sandaelva.., 9,9 5,8 7,,7,,,,55 7, , Viksdalsv., Strandaelva..,, 5,98,,8,57,,8,, 55 9,55 7 Viksdalsv., Vågeelva..,,7, 7,,7,8,9,88,7 5, ,9 5 Hestadfj, Sagelva.., 5, 5,,,9,58,,, 5, 89 5,7 8

24 LITTERATUR BOHLIN, T., S. HAMRIN, T.G. HEGGBERGET, G. RASMUSSEN & S.J.SALTVEIT Electrofishing-Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 7, 9-. BJØRKLUND, A.E. & B.A. HELLEN 997 Kalkingsplan for Gulen kommune 997 Rådgivende Biologer as. rapport 8, 5 sider ISBN BJØRKLUND, A.E., S. KÅLÅS & B.A. HELLEN 997a Kalkingsplan for Førde kommune 997 Rådgivende Biologer as. rapport, 7 sider ISBN FJELLHEIM, A. & G.G.RADDUM 99. Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment, 9: 57-. FROST, S., A. HUNI & W.E.KERSHAW 97. Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool. 9: 7-7. RADDUM, G. G Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. side 7 - i: RADDUM, G. G., B. O. ROSSELAND & J. BOWMAN, Workshop on biological assessment and monitoring; avaluation and models, NIVA - rapport 9-99, ISBN HELLEN, B.A Fisk, vannkvalitet, og bunndyr i anadrome vassdrag, Gulen kommune 99. Rådgivende Biologer as, rapport nr., 7 sider, ISBN HELLEN, B.A., A.E.BJØRKLUND & G.H. JOHNSEN 997b Kalkingsplan for Gaular kommune 997 Rådgivende Biologer as. rapport 7, 5 sider ISBN Rådgivende Biologer AS

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Rapportnr. 7 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 82-7970-016-6 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Trond Bremnes og John Brittain Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk

Detaljer

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål:

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 147 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2007 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn RAPPORT L.NR. 6367-2012 Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 170 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2008 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø

Detaljer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2 ) Vassdragsregulering:

Detaljer

Bunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo

Bunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo Rapport nr. 30 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-044-9 2013 Bunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes, Jan Heggenes og Henning Pavels Denne

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob Miljøforskning, UiB 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216 III

Detaljer

Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag, Gulen kommune 1996 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 323

Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag, Gulen kommune 1996 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 323 R Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag, Gulen kommune 1996 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 323 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag,

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune.

Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune. Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune. Utarbeidet av Ingunn Forfang og Torleif Bækken, Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 200 Vannkjemisk tilstand i Arnaelva basert på prøver av bunndyr og fisk våren 2011 Sven-Erik Gabrielsen og Godfred Anker Halvorsen

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lysevassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA I Lysevassdraget kalkes det med en kalkdoserer (Lysebotnanlegget) som er plassert oppstrøms Lysegårdene. I 28 ble det dosert med ca. 256 tonn VK3 (99% CaCO 3

Detaljer

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010 Sokndalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit,

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna Rapport 3-2009 Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna Strykområde mellom Småvatni (GN luftfoto) Gustavsen Naturanalyser Januar 2010 Side 2 av

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6827-2015. Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014. i 201

RAPPORT L.NR. 6827-2015. Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014. i 201 Kjeksebe RAPPORT L.NR. 6827-2015 Kristiansand Biologiske undersøkelser i Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014 Overvåkning av i 201 Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA.

EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 9 3 ISSN 333-6x EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA. Trond Bremnes,

Detaljer

Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning. Terje Bongard

Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning. Terje Bongard 9 Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning mot G. salaris i Batnfjordselva, 2003 og 2004 Terje Bongard NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

509 oppdri-\erri;uw.sc

509 oppdri-\erri;uw.sc 59 oppdri-\erri;uw.sc Biologisk status i kalka innsjøer - vedleggsrapport for de enkelte innsjøene Torbjørn Forseth Godtfred A. Halvorsen Ola Ugedal lan Fleming Ann Kristin L. Schartau Terje Nøst Rita

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

ISBN 82-554-0620-4 ISSN 1502-1890. SAMMENDRAG: Denne rapporten består av følgende to delrapporter:

ISBN 82-554-0620-4 ISSN 1502-1890. SAMMENDRAG: Denne rapporten består av følgende to delrapporter: SULDALSLÅGEN-MILJØRAPPORT NR. 36 TITTEL: Effekter av ulik manøvrering på tetthet og sammensetning av bunndyr i Suldalslågen i perioden 18 til 23. Effekt av vannføringsøkning om våren på bunndyr og fisk

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Forventede effekter av Fennefoss kraftverk på fiskebiologiske forhold Ole Rugeldal Sandven, Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund, Godfred A. Halvorsen,

Detaljer

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012. Rapport nr. 219

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012. Rapport nr. 219 Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011-2012 Rapport nr. 219 Undersøkelse av bunndyrfaunaen i terskelbassenget ved Storekvina, 2011 2012 LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen. Rapport nr 2/02. Evertebratundersøkelse i fem kalkede innsjøer i Oppland 2000.

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen. Rapport nr 2/02. Evertebratundersøkelse i fem kalkede innsjøer i Oppland 2000. Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 2/02 Evertebratundersøkelse i fem kalkede innsjøer i Oppland 2000 Finn Gregersen Rapportnr.: EVERTEBRATUNDERSØKELSE I FEM KALKEDE INNSJØER I OPPLAND

Detaljer

Flakstadelva. 1 Innledning. Flakstadelva. 1.3 Stasjonsoversikt. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi 2001.

Flakstadelva. 1 Innledning. Flakstadelva. 1.3 Stasjonsoversikt. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi 2001. Flakstadelva Koordinator: A. Hindar 1 Innledning 1.3 Stasjonsoversikt Forfatter: A. Hindar, NIVA Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie, NIVA 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 2 Fylke: Hedmark Areal,

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002 Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001 Rapport nr. 4-2002 Arendal 2002 Rapport nummer: 4-2002 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 146 Undersøkelser av effekter på bunnfauna etter aluminiumsbehandlingen mot Gyrodactylus salaris Malmberg i Lærdalselva, 2005-2006

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

Tiltak i Oslo og Akershus

Tiltak i Oslo og Akershus Tiltak i Oslo og Akershus Status utbredelse elvemusling Oslo og Akershus Pågående tiltak Kampåa Leira Raudsjøbekken Status utbredelse elvemusling Tiltaksområder Tiltak i Oslo og Akershus Skjøtselstiltak

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 752

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 752 Sammenstilling av resultat fra prøvefiske i Hordaland i perioden 996 - Del : Vurdering av de enkelte kalkingsprosjektene R A O R T Rådgivende Biologer AS 7 Forsidefoto: Fra Vidalsvatnet i Jondal kommune

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven før og etter bygging av Voss Fjellandsby FORFATTER: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: InterConsult Group (ICG) Voss

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Ungfiskundersøkingar i 1 Hordalandselvar med bestandar av anadrom laksefisk hausten 1997 FORFATTERE: Steinar Kålås, Bjart Are Hellen & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER :

Detaljer

Overvåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum

Overvåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 164 2010 Overvåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum Biologisk og kjemisk tilstand i elvene Fura, Vingerjessa og Terninga Skarbøvik, E. Gjemlestad,

Detaljer

Foreløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren

Foreløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren Side 1 av 16 NOTAT N 19/13 1.mai 2013 Til: Fra: Kopi: Kristian Moseby/Vannområde Øyeren NIVA/M. Lindholm Foreløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren 1. Sammendrag

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115 Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2115 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 154 Fiskebiologiske undersøkelser i Skytjedalsvatnet og Skytjedalselven, Eidfjord, september 2008 Gunnar Bekke Lehmann 2 LABORATORIUM

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet, elvemusling, bunndyr og ungfisk i Nåsvassdraget, 2011

Overvåking av vannkvalitet, elvemusling, bunndyr og ungfisk i Nåsvassdraget, 2011 Gaute Kjærstad og Jo Vegar Arnekleiv Zoologisk notat 2012-1 Overvåking av vannkvalitet, elvemusling, bunndyr og ungfisk i Nåsvassdraget, 2011 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5988-2010. Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009

RAPPORT L.NR. 5988-2010. Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009 RAPPORT L.NR. 5988-2010 Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune

Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 278 2010 ISSN 0333-161x Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune Åge Brabrand Universitetet i Oslo 2 Laboratorium

Detaljer

Bunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 2007

Bunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 2007 Bunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 27 Morten André Bergan 1) Hans Mack Berger 1) Leif Inge Paulsen 2) Berger feltbio Rapport Nr 27 Berger feltbio rapport 27 Berger

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 999 FORFATTERE: Bjart Are Hellen Erling Brekke Geir Helge Johnsen Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Sogn

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Suldalslågen. 1 Innledning. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi

Suldalslågen. 1 Innledning. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi Suldalslågen Koordinator: Steinar Sandøy 1 Innledning Områdebeskrivelse tilstand var midlere vannføring ut av Suldalsvatnet 91 m 3 /s. Etter regulering er midlere vannføring redusert til ca. 5 m 3 /s.

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Konsekvensvurdering av utslipp av aluminiumskimmings til Ytredalselva, Høyanger kommune, i januar 2005 - undersøkelser av fisk, bunndyr og vannkjemi

Konsekvensvurdering av utslipp av aluminiumskimmings til Ytredalselva, Høyanger kommune, i januar 2005 - undersøkelser av fisk, bunndyr og vannkjemi ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 131 Konsekvensvurdering av utslipp av aluminiumskimmings til Ytredalselva, Høyanger kommune,

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i innsjøer i Sogn og Fjordane høsten FORFATTERE: Bjart Are Hellen Erling Brekke Geir Helge Johnsen Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannens miljøvernavdeling

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Tabell 24.1. Vassdragsbeskrivelse av Fjæraelva (nedre del av Dalelvvassdraget). 042.3A 107,3 1399 10,108 1,749 0,354 880 23 234

Tabell 24.1. Vassdragsbeskrivelse av Fjæraelva (nedre del av Dalelvvassdraget). 042.3A 107,3 1399 10,108 1,749 0,354 880 23 234 24 FJÆRAELVA Fjæraelva (Dalelva) ligger innerst i Åkrafjorden i Etne kommune, og er nedre del av Dalelvvassdraget. Rullestadvatnet (0.80 km², 97 moh.) er den største innsjøen i nedbørfeltet, og i overkant

Detaljer

Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011

Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011 RAPPORT L.NR. 6323-2012 Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 395

Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 395 Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 395 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva

Detaljer

Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000. Rapport nr.

Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000. Rapport nr. Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2 Rapport nr. 1-21 Arendal 21 Rapport nummer: 1-21 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN

Detaljer

Prøvefiske i Fiskeløys og Heisvatn 2011

Prøvefiske i Fiskeløys og Heisvatn 2011 Fiskebiologiske undersøkingar i Otravassdraget Rapport 10 / 2012 Prøvefiske i Fiskeløys og Heisvatn 2011 Arne Vethe Flyfoto av Heisvassdraget Prøvefiske i Fiskeløys og Heisvatn 2011 av Arne Vethe ISBN

Detaljer

En enkel vurdering av utbygging av Kvanndalen II, Suldal kommune A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 362

En enkel vurdering av utbygging av Kvanndalen II, Suldal kommune A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 362 R En enkel vurdering av utbygging av Kvanndalen II, Suldal kommune A P P O R T Rådgivende Biologer AS 362 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: En enkel vurdering av utbygging av Kvanndalen II, Suldal

Detaljer

Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008

Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 Stasjon 2 ved Toskje den 30.09.2008. Utarbeidet av Forord I forbindelse med innføringen av Vannforskriften ønsket Grønn Dal

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Prøvefiske i Hafskorvatnet i Fusa kommune i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1782

Prøvefiske i Hafskorvatnet i Fusa kommune i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1782 Prøvefiske i Hafskorvatnet i Fusa kommune i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1782 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i Hafskorvatnet i Fusa kommune i 2012 FORFATTERE: Marius

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005 Frafjordelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr., fylke: 3.Z Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Gjesdal og Forsand kommuner Areal, nedbørfelt: 171 km2

Detaljer

RAPPORT LNR 5539-2008. Undersøkelser av fiskebiologi, bunndyr og dyreplankton i fem kalkede lokaliteter i Vest- Agder i 2007

RAPPORT LNR 5539-2008. Undersøkelser av fiskebiologi, bunndyr og dyreplankton i fem kalkede lokaliteter i Vest- Agder i 2007 RAPPORT LNR 5539-28 Undersøkelser av fiskebiologi, bunndyr og dyreplankton i fem kalkede lokaliteter i Vest- Agder i 27 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Miljøkvalitet i innsjøer og bekker ved Bergen Lufthavn Flesland høsten 2009 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1404

Miljøkvalitet i innsjøer og bekker ved Bergen Lufthavn Flesland høsten 2009 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1404 R Miljøkvalitet i innsjøer og bekker ved Bergen Lufthavn Flesland høsten 2009 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1404 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Miljøkvalitet i innsjøer og bekker ved Bergen

Detaljer

Bunndyrundersøkelse i Rovebekken Sandefjord Lufthavn Torp, Vestfold

Bunndyrundersøkelse i Rovebekken Sandefjord Lufthavn Torp, Vestfold Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6(103) 2011 Bunndyrundersøkelse i Rovebekken Sandefjord Lufthavn Torp, Vestfold Tilstandsundersøkelse Lars Jakob Gjemlestad og Ståle Haaland Bioforsk Jord og miljø

Detaljer

Biotopfremjande tiltak: Evaluering av effekten på fiskeproduksjonen i Guddalselva, Kvinnherad (Hordaland). Prosjekt nr. 20020

Biotopfremjande tiltak: Evaluering av effekten på fiskeproduksjonen i Guddalselva, Kvinnherad (Hordaland). Prosjekt nr. 20020 Miljøprogrammet NVE v/gry Berg, Postboks 5091, Majorstua, 0301 OSLO Direktoratet for naturforvalting v/steinar Sandøy, Tungasletta 2, 7005 TRONDHEIM Fiskeridirektoratet v/vidar Baarøy, Postboks 185, Sentrum,

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Vanndekning ved ulike vannføringer i Maurstadelven, Vågsøy kommune. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1136

Vanndekning ved ulike vannføringer i Maurstadelven, Vågsøy kommune. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1136 Vanndekning ved ulike vannføringer i Maurstadelven Vågsøy kommune. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1136 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Vanndekning ved ulike vannføringer i Maurstadelven Vågsøy

Detaljer

Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand

Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand 2 Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI),

Detaljer

Del 1: Fiskeribiologiske undersøkelser i Lågen i Veggli, Rollag og Flesberg kommuner, med et tillegg om elvemusling.

Del 1: Fiskeribiologiske undersøkelser i Lågen i Veggli, Rollag og Flesberg kommuner, med et tillegg om elvemusling. Rapportnr. 12 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-023-4 2011 Biologiske undersøkelser i Numedalslågen Del 1: Fiskeribiologiske undersøkelser i Lågen i Veggli, Rollag og Flesberg kommuner, med et tillegg

Detaljer

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat

Detaljer

Rådgivende Biologer AS 413

Rådgivende Biologer AS 413 Resipientvurdering i forbindelse med Øksna bruk sitt utslipp til Figgjo R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 413-1- Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Resipientvurdering i forbindelse med Øksna bruk

Detaljer

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Rapport 2-2010 Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i Øvre og Nedre Årmotvatn, Kvikkevatn og Våmarvatn august 2009 Skien

Detaljer

Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet Voss kommune i 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1158

Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet Voss kommune i 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1158 Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet Voss kommune i 28 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 118 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet, Voss kommune, i 28. FORFATTERE:

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

7 BOTNAELVVASSDRAGET

7 BOTNAELVVASSDRAGET 7 BOTNAELVVASSDRAGET Botnaelva renner ut innerst i Fyksesund i Kvam herad. Omtrent 1 km fra sjøen deler elven seg i Flatabøelva og Frytlielva, og total anadrom strekning er på 2,2 km. Det er også 2 mindre

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212 R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Prøvefiske og utfisking av røye i Hopsvatnet, Masfjorden kommune FORFATTARAR: Cand. scient. Steinar Kålås & Cand. real. Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Grunneigarar

Detaljer

Vegårshei kommune bestilte følgende oppgaver av Gustavsen Naturanalyser høsten 2010:

Vegårshei kommune bestilte følgende oppgaver av Gustavsen Naturanalyser høsten 2010: Rapport 2-2011 Side 2 av 42 Forord I Vegårshei startet kalking av bekker og vann på 1980-tallet med raskt økende omfang. Et stort antall fiskebestander er sikret gjennom dugnadsbasert kalking, for det

Detaljer

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 RAPPORT L.NR. 6787-2015 Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001 Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 21 Stavanger, 8. november 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 192 Restaurering av det gamle elveløpet til Leirdøla 2008-2011 Sven-Erik Gabrielsen, Ole Sandven og Bjørnar Skår 2 LABORATORIUM

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet juli-august 2009 ble 17 elver i Møre og Romsdal undersøkt på i alt 40

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. Finprikkauren på Hardangervidda - Arne Fjellheim Åsmund Tysse Vilhelm Bjerknes Gunnar Elnan Ove Gåsdal Herman Stakseng LABORATORIUM

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet september 2009 ble 12 elver i Vestfold fylke undersøkt på 35 steder med hensyn

Detaljer