Flakstadelva. 1 Innledning. Flakstadelva. 1.3 Stasjonsoversikt. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi 2001.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flakstadelva. 1 Innledning. Flakstadelva. 1.3 Stasjonsoversikt. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi 2001."

Transkript

1 Flakstadelva Koordinator: A. Hindar 1 Innledning 1.3 Stasjonsoversikt Forfatter: A. Hindar, NIVA Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie, NIVA 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 2 Fylke: Hedmark Areal, nedbørfelt: Kalket del: 82 km 2 (til Brennsætersaga), totalt 18 km 2 Spesifikk avrenning: 14 l/s/km 2 Middelvannføring: 1.15 m 3 /s (for 82 km 2 ) Kalket siden: 1994 Tørrbustilen Nybusjøen 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Forsøk med styring av kalkdosering som del av ENSIS 94 under OL initierte prosjektet. Vassdraget er nå innlemmet i DN s overvåkingsprogram. Kalkingsplan: Utarbeidet av Hindar (1993) i forb. med søknad om tilskudd til FoUprosjekt Biologisk mål: Å bedre reproduksjonsmulighetene for Mjøsaure, samt å gi muligheter for reetablering av forsuringsfølsomme organismer. Vannkvalitetsmål: ph > 6.2, jfr. Hindar (1993), bør revideres Kalkingsstrategi: Kalkdosering i innløpet til Nybusjøen. I 21 ble det kalket med til sammen 192 tonn SK3. Til sammenlikning var forbruket 238 tonn i 2, 23 tonn i 1999, 161 tonn i 1998 og 128 tonn i De økede kalkdosene i 1999 og 2 skyldes hovedsakelig uvanlige store nedbørsmengder (127 % av normalen i 1999 og 135 % av normalen i 2), mens 21 var et normalår. Flakstad Hamar Mjøsa Arnkvern Brennseter Bjørgedalen Åkersvika Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt, kalkdoserer og prøvetakingsstasjoner. 1.4 Hydrologi 21 Doserer Prøvetakingspunkt 5 km Flakstadelva Stasjonen på Hamar vannverk er nedlagt. Vi bruker derfor Nes på Hedmark. Meteorologisk stasjon: 1252 Nes på Hedmark. Årsnedbør 2: 571 mm Normalt: 57 mm % av normalen: 1 8

2 mm nedbør NES PÅ HEDMARK Norm 61-9 De vannkjemiske undersøkelsene i Flakstadelva i forbindelse med kalking ble igangsatt høsten Øvre del av Flakstadelva er forsuret og hadde før kalking stor variasjon i vannkvalitet. Dette gjenspeiles fortsatt på referansestasjonen. Nedenfor Brennsætersaga er det gunstig geologi med kalkrike kambrosiluriske bergarter, som gjør forholdene for forsuringsfølsomme organismer langt bedre. Her finnes da også et mer intakt organismesamfunn enn i øvre del. Store myrområder og relativt liten avrenning gir svært høye konsentrasjoner av løst organisk stoff i vannet i dette vassdraget. JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.2. Månedlig nedbør i 21 ved meteorologisk stasjon Nes på Hedmark. Normal månedsnedbør for perioden er angitt (DNMI 22). m 3 /s Flagstadelva jan.1 mar.1 mai.1 jul.1 sep.1 nov.1 Figur 1.3. Vannføring (døgnverdier) ved stasjon Flagstadelva 21 (NVE 22). Årsnedbøren i 21 var normal (Figur 1.2). Nedbøren i august var en del over gjennomsnittet og gjenspeiles i en viss avrenning denne måneden (Figur 1.3). Vannføringskurven viser et typisk forløp i innlandet på Østlandet; manglende vinteravrenning pga snøakkumulering, snøsmelting omkring 1. mai og høstflommer fram til november. 2.1 Ukalket referansestasjon Også i 21 viste prøvene fra stor variasjon i ph; med minimumsverdi 4.71 og største verdi på 7.7 (Tabell 2.1). Prøvene fra mars og april ga høyere ph-verdier enn foregående år. De høye konsentrasjonene av TOC, med årsmiddelverdi på 14.5 mg/l, bidro til at maksimumsverdien av labilt aluminium ikke ble høyere enn 14 µg/l. Årsmiddelverdien for labilt aluminium var kun 3 µg/l i Nedstrøms kalking Ved Tørbustilen, som er eneste vannkjemistasjon nedstrøms kalking, var ph relativ god gjennom hele året, med 6.25 i middel. Kun ved en måling i begynnelsen av mai ble det registrert ph-verdi under 6. (se Figur 2.1). Ca-konsentrasjonen var i 21 noe mer stabil gjennom året enn foregående år, og maksimumsverdien var 3.9 mg/l. Det var en klar reduksjon i reaktivt aluminium (RAl) fra og ned til Tørbustilen. Om en midler alle differanser, er avtaket 39%, dvs. nokså nært tallene fra de foregående årene. Målingene av labilt aluminium (LAl) ved Tørbustilen viste i hele 21 svært lave verdier; de fleste prøvene hadde konsentrasjoner nær null, og høyeste registrerte verdi var 4 µg/l. 2 Vannkjemi Forfattere: A. Hindar og L. B. Skancke, NIVA Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie, NIVA Prøvetaker: J. E. Løvik, NIVA 2.3 Dosererkontroll DNs dosererkontroll (Figur 2.2) viser at nedstrømsstasjonen er plassert så nærme dosereren at ph kommer opp i svært høye verdier. Det skyldes uoppløst kalk i prøvene som løses på vei til laboratoriet. Resultatet er dermed mest anvendelig som kontroll på at det er dosert kalk. Svingningene i ph og kalsium samsvarer bedre i 21 enn forrige år, og dette tyder på at dosereren fungerer bedre enn tidligere. Tabell 2.1. Vannkvalitet i 21. Nr. Stasjon ph Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 1 Mid Min Max N Tørbustilen Mid Min Max N

3 8. Tørbustilen 3 Fisk 7. Forfatter: A. Linløkken, HiH, Ridabu ph Ca, mg/l LAl, µg/l TOC, mg/l ph Ca, mg/l jan-93 jan-94 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan- jan-1 jan jan-93 jan-94 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan- jan-1 jan Nybu-oppstr Nybu-nedstr 4. jan-1 apr-1 jul-1 okt Nybu-oppstr Tørbustilen Tørbustilen jan-93 jan-94 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan- jan-1 jan-2 Tørbustilen jan-93 jan-94 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan- jan-1 jan-2 Figur 2.1. Utvikling i ph, kalsium, labilt aluminium og TOC i Nybu-nedstr. jan-1 apr-1 jul-1 okt-1 Figur 2.2. DNs vannkjemikontroll-prosjekt; ph og kalsium (Ca) i Nybusjøen oppstrøms og nedstrøms kalkdoserer i 21, analysert ved Rødmyr Miljøsenter, Skien. Det ble ikke foretatt vellykket el.-fiske i Flakstadelva i 21 på grunn av mye nedbør og stor vassføring på ettersommeren og høsten. To mislykkede forsøk ble gjort, i september og sist i oktober, men fangbarheten var for liten til at det ga noen mening. I denne årsrapporten gis det derfor en framstilling av ørrettetthet ( 1+) (Figur 3.1) og gjennomsnittsalder i materialet (inklusive +) fra 1993 før kalking, til 2 (Tabell 3.1). Vang Jeger og Fiskerforening har satt ut ørret i Flakstadelva med tilløpsbekker både før og etter at kalkingsprosjektet startet høsten 1993, og opplysninger om utsettinger av yngel fra og med 1993 og fram til 21 er framskaffet så langt det har vært mulig (Tabell 3.2). Det rår noe usikkerhet om det ble satt ut ørret på kalkede strekninger i årene , derimot er det sikre opplysninger om yngelutsettinger etter oppstart av kalking høsten 1993, og i 1997 og I ble det ikke satt yngel nedenfor Nybusjøen. Det settes også ut et mindre antall (6-7) to-årig ørret i vassdraget, men disse settes vesentlig oppstrøms Nybusjøen. Tettheten varierte mest i tilløpet til Nybusjøen. Her er forsøksstrekningene både nedenfor og ovenfor kalkdosereren slått sammen fordi tettheten var tilnærmet lik og til dels svært lav. Før kalking var det praktisk talt fisketomt, til tross for årlige utsettinger. I 1994 kom en liten topp, som resultat av kalking og utsetting (+ i 1993). Så fulgte tre år med lav tetthet, muligens på grunn av ustabil drift av kalkdosereren, før tettheten økte igjen, til største registrerte tetthet på disse strekningene i Også denne gang sannsynlivis som et resultat av yngelutsettinger sammen med stabil drift av kalkdosereren. Det er usikkert om det finner sted naturlig rekruttering på strekningen mellom kalkdosereren og Nybusjøen. Ved Tørbustilen hvor Nybusjøen ligger mellom kalkdoserer og prøvestrekningen som et blandekar, var det brukbar tetthet i 1995, mens det var lave tettheter i 1996 og 1997, som oppstrøms Nybusjøen. Tettheten var god i , sannsynligvis på grunn av stabil drift på kalkdosereren, muligens også på grunn av yngelutsettinger. Gjennomsnittsalderen både i 1997 og 1998 var under ett år, mens den var over ett år i 1999 og 2, da det ikke ble satt ut ørret nedstrøms Nybusjøen. Ved Brennseter har tettheten alle år etter kalking vært høyere enn den var i Det var topper i 1995 og 1999, og en bunn i I 1993 var yngste ørret som ble registrert 2+, mens det har vært fanget + alle år etter kalking, unntatt i 1996 da den yngste var 1+. Gjennomsnittlig alder i 1999 og 2 synes ikke tydelig påvirket av at yngel utsettinger ble foretatt i 1997 og 1998, og ikke i 1999 og 2, og det ser ut til at det nå skjer en naturlig reproduksjon på strekningen. Tettheten i Bjørgedalen var høyere enn på de andre strekningene før kalking, men fra 1995 har det vært små forskjeller mellom prøvestrekningene i Bjørgedalen og ved Brennseter. I 1993 var yngste ørret som ble fanget i Bjørgedalen 1+, mens det etter kalking har vært fanget + hvert år. Tettheten viste en topp i 1995 og en bunn i 1998, mens det var stabilt bra i 1999 og 2, som ved Brennseter. Kalking synes å ha hatt betydning for ørrettetthet også i Bjørgedalen, og den naturlige rekrutteringen er sannsynligvis styrket. 1

4 Tabell 3.1. Gjennomsnittsalder i ørretfangster fra fire strekninger i Flakstadelva tatt i perioden År Nybu/kalket Mid 3 2 2,33 1,8 2 s.d.,58,42,63 Min-max N Tørbustilen Mid 3 2,25,93 1,6,34,31 1,13 1,8 s.d.,66,26,49,86,9,34 1,16 Min-max N Brennseter Mid 2,44 1,5 1,12 1,78 1,89,24,88 1, s.d.,78,87,55,57,93,44,68,94 Min-max N Bjørgedalen Mid 2,46,6 1,21 1,93 1,13 1,14 1,9 1,17 s.d.,76 1,12,46,52 1,65,93,72 Min-max N Tabell 3.2. Utsettinger av ørretyngel utført av Vang Jeger og Fiskerforening i perioden Nybusjø+oppstr. * * * Nedstr. Nybusjø 7 * * * 15 3 * = antall utsatt ikke kjent 3 Nybusjøen innløp 35 Tørrbustilen 25 3 Antall ørret/1 m Brennseter 7 Bjørgedalen 5 6 Antall ørret/1 m År År Figur 3.1. Estimert tetthet av ørret (N/1 m 2 ) på fire strekninger i Flakstadelva i perioden (vertikale linjer viser 95 % konfidensintervaller). 11

5 4 Bunndyr Forfattere: T. Bækken og G. Kjellberg, NIVA 4.1 Prøvetaking I 21 ble det tatt prøver 2. november. Prøvene ble tatt på følgende stasjoner: St.1, referansestasjonen ved St.2, innløp Nybusjøen St.3, Tørbustilen St.4, Brennsetersaga St.5, Arnkvern St.6, Flagstad For metodikk og materiale, vurderingsnorm og bakgrunnsinformasjon samt målsetning henvises til rapportene fra 1993, 1994 og funnet én moderat forsuringsfølsom art, steinfluen Capnia atra. Den ble funnet i få eksemplarer. De andre artene var mer tolerante. Ved st. 5 var også Baetis rhodani den dominerende arten. Her ble det i tillegg funnet de moderat forsuringsfølsomme artene Baetis muticus, Heptagenia dalecarlica og Capnia atra. Antall arter av steinfluer var redusert vesentlig fra høsten 2. Dette har ikke med forsuring å gjøre, men er sannsynligvis forårsaket av andre forurensninger. Ved st. 6 var Baetis rhodani den dominerende arten. Moderat forsuringsfølsomme arter var Baetis muticus og sneglen Lymnaea peregra. Det var ellers få arter på denne stasjonen. Totalt antall døgnfluer, steinfluer og vårfluer (EPT) var 1 mot 18 høsten 2. Som på st.5 var det særlig antallet arter av steinfluer som var redusert. Av disse var det bare funnet 2 i 21 mot 1 året før. Igjen har dette ingen ting med forsuringen å gjøre, men skyldes andre faktorer. Trolig har det vært noen form for lokal forurensning som har skadet bunnfaunaen. 4.2 Resultater i 21 Primærdata er gitt i Vedlegg B.1 og B.2, og resultatene er vist i Figur 4.1 og Figur 4.2. I 21 var det mindre vårflom enn normalt. Ellers var det middels stor vannføring i Flagstadelva. Endringene i bunnfaunaen var forholdsvis små sammenlignet med situasjonen i de foregående årene for de fleste stasjonene. Enkelte endringer bør likevel nevnes. Ved referansestasjonen st.1 var de tre litt forsuringsfølsomme insektartene som ble registrert høsten 2 fraværende i 21. Det ble heller ikke registrert andre litt forsuringsfølsomme bunndyrarter. Den mulige forbedringen i forsuringssituasjonen observert i 2 har derfor ikke fortsatt. En ny steinflueart for Flagstadelva, Leuctra nigra, ble registrert i forholdsvis høyt antall på stasjon 1 i 21. Arten er forsuringstolerant. Flere andre steinfluearter funnet i få eksemplarer i 2 ble ikke gjenfunnet 21. På den delen av Flagstadelva som blir kalket (st.2, 3, 4, 5 og 6), var det fremdeles indikasjoner på skadeeffekter sannsynligvis p.g.a. surt vann i perioder med surstøt. Ved st. 2, like nedstrøms kalkdosereren, var det en bedring fra høsten 2. Den litt forsuringsfølsomme døgnfluen Baetis rhodani var vanlig. I tillegg ble det registrert enkelte individer av den moderat følsomme døgnfluen Heptagenia dalecarlica og den moderat følsomme steinfluen Capnia atra. Capnia atra har enkelte år tidligere vært vanlig på denne stasjonen. Heptagenia dalecarlica har sporadisk vært tilstede i et lite antall. Ved st. 3 var det som tidligere år stor forekomst av Baetis rhodani, men også Heptagenia dalecarlica ble funnet i enkelte eksemplarer. Andre moderat forsuringsfølsomme arter ble ikke registrert. Ved st. 4 var det også et høyt antall Baetis rhodani. På denne stasjonen ble det funnet størst antall arter total sett av døgnfluer, steinfluer og vårfluer (EPT). Av disse ble det imidlertid bare DØGNFLUER Ephemerella aurivillii Referansestasjon Baetidae Heptagenia sulph/dalecarl Leptophlebidae STEINFLUER Dinocras cephalotes Capnia sp. Siphonoperla burmeisteri Diura nanseni Isoperla sp. Leuctra sp. Taeniopterygidae Nemouridae VÅRFLUER Rhyacophila nubila Polycentropidae Hydropsychidae Micrasema gelidum Micrasema setiferum DØGNFLUER Ephemerella aurivillii Baetidae Heptagenia sulph/dalecarl Leptophlebidae STEINFLUER Dinocras cephalotes Capnia sp. Siphonoperla burmeisteri Diura nanseni Isoperla sp. Leuctra sp. Taeniopterygidae Nemouridae VÅRFLUER Rhyacophila nubila Polycentropidae Hydropsychidae Micrasema gelidum Micrasema setiferum Kalkede stasjoner st.2 st.3 st.4 st.5 st.6 Figur 4.1. Forekomst av døgnfluer, steinfluer og vårfluer på seks lokaliteter i Flakstadelva Antall dyr per 3 minutter sparkeprøve. 12

6 st.1 st.2 st.3 st.4 st.5 - st1 st2 st3 st4 st st3 st4 st5 - st.1 st.2 st.3 st.4 st st.1 st.2 st.3 st.4 st.5 - st.1 st.2 st.3 st.4 st Figur 4.2. Relativ forekomst av den moderat førsuringsfølsomme døgflueslekten Baetis (sorte søyler) og den forsuringstolerante døgnfluen Leptophlebia sp (mellomgrå søyler) på 5-6 lokaliteter i Flakstadelva

7 Forekomsten av makrobunndyr er fortsatt ikke som ønsket i forhold til målsetningen om fullstendig reetablering av bunndyrsamfunnet slik det var før elva ble forsuret. Vi kan blant annet nevne at flere moderat forsuringsfølsomme arter/slekter ikke har reetablert permanent, men for tiden bare påtreffes sporadisk. Her kan vi spesielt nevne arter tilhørende døgnflueslektene Ephemerella og Heptagenia, og vårfluer tilhørende slekten Hydropsyche, samt i elvas nedre del igler og sneglen Lymnea peregra. Videre savnes fortsatt krepsdyret asell. Årsaken til fraværet av disse artene er trolig surstøter under snøsmeltingen om våren. Ved ekstremt høy vannføring under høsten (som i 2) vil vi kunne få lignende forhold. 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Vannkvalitetsmålet for dette vassdraget er ph > 6.2, men bør revideres tatt i betraktning det naturgitte forsuringsbidraget fra organiske syrer og de lave konsentrasjonene av labilt aluminium. Vannkvaliteter ned mot ph 6. og kanskje enda lavere bør betraktes som gunstige. Ved Tørbustilen bør imidlertid ph være over 6. for at vannkvaliteten også skal holde seg ned mot Brennsætersaga. På bakgrunn av dette synes vannkvaliteten ved Tørbustilen i 21 å ha vært svært god. De registrerte ph-verdiene gjennom året var over ph 6. kun med et unntak (1. mai med ph 5.5). Ved enkelte målinger ligger imidlertid ph godt over vannkvalitetsmålet, men jevnere Ca-verdier i 21 i forhold til foregående år tyder på mindre overkalking dette året. Biologi Kalking har hatt betydning for ørrettetthet i elva, og den naturlige rekrutteringen er sannsynligvis styrket. Det anbefales ikke ørretutsettinger på de to nederste strekningene heretter, forutsatt stabil drift av kalkdosereren. Det er mer usikkert ved Tørbustilen, men ved framtidig utsettinger ved Tørbustilen, så vel som i Nybusjøen, bør det vurderes å bruke større settefisk enn +. Det ser ut som om reetablering av bunndyr har stoppet opp. Mulig årsak til dette er for lite kalktilførsel under surstøter i våravsmeltningen og ved større flomtopper i andre deler av året. 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Problemet med avbrutt kalking pga snø- og isforhold om vinteren kan være med å forklare problemer med full reetablering av bunndyr. Det anbefales imidlertid ikke ytterligere tiltak. 6 Litteratur DNMI 22. Nedbørhøyder for 21 fra meteorologisk stasjon Nes på Hedmark, samt normalperioden Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Hindar, A ENSIS'94: "Miljøforbedring av vassdrag". Kalkdosering i Flagstadelva i Hamar kommune. Vedlegg til søknad av NVE 22. Vannføring ved NVE-stasjonen Flakstadelva i 21. Norges vassdrags- og energiverk, hydrologisk avdeling, Oslo. 14

8 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 21 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3 Tot N Tot P ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l 1 15/1/ /3/ /4/ /4/ /5/ /5/ < /6/ < /6/ < /9/ /1/ /11/ Tørbustilen 15/1/ Tørbustilen 15/3/ Tørbustilen 4/4/ Tørbustilen 17/4/ Tørbustilen 1/5/ Tørbustilen 15/5/ Tørbustilen 1/6/ Tørbustilen 15/6/ Tørbustilen 14/9/ Tørbustilen 14/1/ Tørbustilen 15/11/ Vedlegg B. Primærdata - bunndyr 21 Vedlegg B.1. Bunndyr fordelt på hovedgrupper på 6 stasjoner i Flakstadelva Antall dyr per 3 minutter sparkeprøve. Stasjon Nybusjøen innløp Tørbustilen Brennsetersaga Arnkvern Flagstad Stasjonskode Børstemark Snegl 44 Vannmidd Muslingkreps 12 4 Døgnfluer Steinfluer Billelarver voksne 8 2 Vårfluer Knottlarver Fjærmygglarver Andre tovinger SUM

9 Vedlegg B.2. Døgnfluer, steinfluer og vårfluer på 6 stasjoner i Flakstadelva Antall dyr per 3 minutter sparkeprøve. Nybusjøen innløp Tørbustilen Brennsetersaga Arnkvern Flagstad DØGNFLUER Ameletus inopinatus 4 Baetis sp Baetis muticus 8 2 Baetis niger Baetis rhodani Heptagenia dalecarlica Leptophlebidae Antall E-arter STEINFLUER Diura nanseni 8 Isoperla sp Isoperla difformis Siphonoperla burmeisteri 2 2 Taeniopteryx nebulosa Brachyptera risi Amphinemura sp Protonemura meyeri Nemoura sp Capnia atra Leuctra sp 2 Leuctra hippopus Leuctra nigra 72 Antall P-arter VÅRFLUER Rhyacophila nubila Oxyethira sp 4 Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus 4 18 Hydropsyche siltalai 2 Micrasema setiferum 2 Limnephilidae Antall P-arter Antall arter EPT

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Kalking i vann og vassdrag

Kalking i vann og vassdrag «ORATfo. Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter Dnotat austa. Guddalsvassd raget. Yndesdalsvassdragel Eksingedalsvassdra Vossovassd raget Bjerkreimsvassd raget Sokndalselva Kvina Lygna

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn RAPPORT L.NR. 6367-2012 Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål:

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lysevassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA I Lysevassdraget kalkes det med en kalkdoserer (Lysebotnanlegget) som er plassert oppstrøms Lysegårdene. I 28 ble det dosert med ca. 256 tonn VK3 (99% CaCO 3

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Bunndyrundersøkelser i sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen. Vannområde Mjøsa.

MILJØVERNAVDELINGEN. Bunndyrundersøkelser i sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen. Vannområde Mjøsa. MILJØVERNAVDELINGEN Bunndyrundersøkelser i sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen Vannområde Mjøsa www.fylkesmannen.no/oppland Rapportnr.: Bunndyrundersøkelser i sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen Vannområde

Detaljer

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning 1 Innledning Uskedalselva ligger

Detaljer

RAPPORT LNR Biologiske og kjemiske undersøkelser i Neselva og Stokkerelva høsten 2001

RAPPORT LNR Biologiske og kjemiske undersøkelser i Neselva og Stokkerelva høsten 2001 RAPPORT LNR 4483-2002 Biologiske og kjemiske undersøkelser i Neselva og Stokkerelva høsten 2001 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob Miljøforskning, UiB 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216 III

Detaljer

Jørpelandsvassdraget

Jørpelandsvassdraget Jørpelandsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 032.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal,

Detaljer

USKEDALSELVA. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i Nedbør og hydrologi 2006

USKEDALSELVA. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i Nedbør og hydrologi 2006 USKEDALSELVA Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Wilhelm Bjerknes og Liv Bente Skancke, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, LFI, og Einar

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Universitetet i Bergen Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63, Hordaland Kartreferanse, utløp: 355-6737, kartblad 6 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009 Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø 1

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007 Rødneelva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 38.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

KVINAVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

KVINAVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi KVINAVASSDRAGET Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 25 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km 2 før regulering (etter reg.: 645,2 km 2, inkl.

Detaljer

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND Rapportnr. 6 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-015-9 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND Trond Bremnes Denne rapportserien utgis

Detaljer

RØDNEELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

RØDNEELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi RØDNEELVA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnummer: 38.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Rapportnr. 7 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 82-7970-016-6 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Trond Bremnes og John Brittain Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005 Frafjordelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr., fylke: 3.Z Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Gjesdal og Forsand kommuner Areal, nedbørfelt: 171 km2

Detaljer

Rødneelva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2009

Rødneelva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2009 Rødneelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Frafjordelva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnummer: 3.Z Fylke, kommuner:

Detaljer

Audna. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Nedbør i Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Audna. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Nedbør i Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnr: 023.Z Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og Lindesnes kommuner Areal, nedbørfelt: 450 km 2 Vassdragsregulering:

Detaljer

Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune

Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune Rapport nr. 220 Rapport nr. 264 Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

Detaljer

Kalking i vann og vassdrag

Kalking i vann og vassdrag Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter Dnotat austa Guddalsvassdraget. Yndesdalsvassdragi Eksingedalsvassdrag Vossovassdraget Rødneelva Vikedalselva Suldalslågen Jorpelandsåna Lyseelva

Detaljer

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata Espedalselva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr: 3.4z, Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Forsand

Detaljer

Bunndyrundersøkelser i Bævra. Årsrapport 2012

Bunndyrundersøkelser i Bævra. Årsrapport 2012 Jo Vegar Arnekleiv og Gaute Kjærstad Bunndyrundersøkelser i Bævra. Årsrapport 212 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 213-5 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 213-5 Jo Vegar Arnekleiv og

Detaljer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. Lygnavassdraget. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi:

Lygnavassdraget. 1 Innledning. Lygnavassdraget. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Lygnavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning Områdebeskrivelse Hydrologi 2 Meteorologisk stasjon: 4185 Hægebostad Årsnedbør 2: 2536 mm Normalt: 165 mm % av normalen: 158 Vassdragsnr: 24 Fylke(r):

Detaljer

LYSEVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

LYSEVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi LYSEVASSDRAGET Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1.3 Kalking i 26 Dosererkalking Lysebotn: 74 tonn VK3 (99% CaCO 3 ). Kalkingsdata er innhentet fra Fylkesmannen i Rogaland v/miljøvernavdelingen. 1.4 Hydrologi

Detaljer

Suldalslågen. 1 Innledning. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi

Suldalslågen. 1 Innledning. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi Suldalslågen Koordinator: Steinar Sandøy 1 Innledning Områdebeskrivelse tilstand var midlere vannføring ut av Suldalsvatnet 91 m 3 /s. Etter regulering er midlere vannføring redusert til ca. 5 m 3 /s.

Detaljer

Refereres som: Bækken, T., Kjellberg, G. og Linløkken A. (1999): Overvåking av bunndyr i grensekryssende vassdrag i østlandsområdet i forbindelse med

Refereres som: Bækken, T., Kjellberg, G. og Linløkken A. (1999): Overvåking av bunndyr i grensekryssende vassdrag i østlandsområdet i forbindelse med Refereres som: Bækken, T., Kjellberg, G. og Linløkken A. (1999): Overvåking av bunndyr i grensekryssende vassdrag i østlandsområdet i forbindelse med vassdragskalking. Samlerapport for undersøkelsene i

Detaljer

Bunndyrundersøkelser i Vansjø-Hobøl vassdraget høsten 2001.

Bunndyrundersøkelser i Vansjø-Hobøl vassdraget høsten 2001. Bunndyrundersøkelser i Vansjø-Hobøl vassdraget høsten 2001. Forord I forbindelse med Morsa-prosjektet, som har som hovedmål å bedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa), er det gjennomført en

Detaljer

Nøkkeldata. Tabell 1.1. Kalkforbruk i Uskedalselva , uttrykt som 100 % CaCO 3. Fra juli 2004 er det brukt VK3-kalk, tidligere NK3-kalk.

Nøkkeldata. Tabell 1.1. Kalkforbruk i Uskedalselva , uttrykt som 100 % CaCO 3. Fra juli 2004 er det brukt VK3-kalk, tidligere NK3-kalk. Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø 1 Innledning Uskedalselva ligger sentralt i Kvinnherad

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt.

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt. Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: Kartreferanse, utløp: Areal, nedbørfelt: 031, Rogaland Spesifikk avrenning: 74

Detaljer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2 ) Vassdragsregulering:

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi Jørpelandsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 32.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: 333-65458, kartblad 1213 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune.

Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune. Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune. Utarbeidet av Ingunn Forfang og Torleif Bækken, Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Uni Miljø 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 031, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3650-65484, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi Jørpelandsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 032.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010 Sokndalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit,

Detaljer

ESPEDALSELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

ESPEDALSELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse ESPEDALSELVA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 3, Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Forsand

Detaljer

Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1397

Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1397 Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1397 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Nedbør 2005

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Nedbør 2005 Yndesdalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Gunnar G. Raddum, LFI, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA, Liv Bente Skanke Bunndyr: Gunnar G. Raddum, LFI, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen

Detaljer

Overvåking av Vesleelva i Bærum kommune i forbindelse med vedlikehold av dam ved utløp Aurevann

Overvåking av Vesleelva i Bærum kommune i forbindelse med vedlikehold av dam ved utløp Aurevann Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 258 2007 ISSN 0333-161x Overvåking av Vesleelva i Bærum kommune i forbindelse med vedlikehold av dam ved utløp

Detaljer

Espedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Espedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Espedalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

EKSINGEDALSVASSDRAGET

EKSINGEDALSVASSDRAGET EKSINGEDALSVASSDRAGET Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob, UiB Figur.. Kalkdoserer. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, ungfisk og bunndyr i Eksingedalsvassdraget i 6. Områdebeskrivelse. Nøkkeldata

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 147 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2007 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Jørpelandsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1. Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vassdragsnr, fylke: 03.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-6558, kartblad 113

Detaljer

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Hindar (1992) Biologisk mål:

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Hindar (1992) Biologisk mål: Kvinavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Areal, nedbørfelt: Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring:

Detaljer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. Hydrologi Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kalking Kalkdoserer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. Hydrologi Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kalking Kalkdoserer Kvinavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning Områdebeskrivelse Hydrologi 2 Meteorologisk stasjon: 4252 Risnes i Fjotland Årsnedbør 2: 27 mm Normalt: 182 mm % av normalen: 149 Homstølvatn (overført

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.4 Nedbør Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.4 Nedbør Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007 Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1.2 Kalkingsstrategi 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune Rapport nr. 216

Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune Rapport nr. 216 Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune 2012 Rapport nr. 216 Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune 2012 LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

Rødneelva. 1 Innledning. Kalkingsstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010

Rødneelva. 1 Innledning. Kalkingsstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010 Rødneelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel Forsuring Når fisken døde, ble den en engel 09.05 Forsuringsproblematikk i fremtiden 09.15 Bunndyr og kalkingsbehov 09.30 Siste nytt fra kalkingsfronten v/birgit Solberg Sjøørretseminarer Sjøørret-seminar,

Detaljer

Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning. Terje Bongard

Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning. Terje Bongard 9 Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning mot G. salaris i Batnfjordselva, 2003 og 2004 Terje Bongard NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk

Detaljer

ISBN 82-554-0620-4 ISSN 1502-1890. SAMMENDRAG: Denne rapporten består av følgende to delrapporter:

ISBN 82-554-0620-4 ISSN 1502-1890. SAMMENDRAG: Denne rapporten består av følgende to delrapporter: SULDALSLÅGEN-MILJØRAPPORT NR. 36 TITTEL: Effekter av ulik manøvrering på tetthet og sammensetning av bunndyr i Suldalslågen i perioden 18 til 23. Effekt av vannføringsøkning om våren på bunndyr og fisk

Detaljer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking Kalkdoserer.

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking Kalkdoserer. Kvinavassdraget Homstølvatn (overført til Sira) Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Knaben 1 Innledning Risnes 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km2 (før regulering)

Detaljer

Tiltak i Oslo og Akershus

Tiltak i Oslo og Akershus Tiltak i Oslo og Akershus Status utbredelse elvemusling Oslo og Akershus Pågående tiltak Kampåa Leira Raudsjøbekken Status utbredelse elvemusling Tiltaksområder Tiltak i Oslo og Akershus Skjøtselstiltak

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Hydrologi Kalking 2001

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Hydrologi Kalking 2001 Vegårvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vegårvasselva 1 Innledning Nordfjorden Mosbukta 1.1 Områdebeskrivelse Vestfjorden Vegår Sørfjorden Vassdragsnr: 018 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63, Hordaland Kart referanse, utløp: 355-6737, kartblad 6 III Areal,

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven før og etter bygging av Voss Fjellandsby FORFATTER: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: InterConsult Group (ICG) Voss

Detaljer

Bunndyrsamfunn i. våren og høsten 2002 RAPPORT LNR Sognsvann FRO1 FRO3.1. Risbekken FRO2.1. Gaustadbekken FRO2 FRO3

Bunndyrsamfunn i. våren og høsten 2002 RAPPORT LNR Sognsvann FRO1 FRO3.1. Risbekken FRO2.1. Gaustadbekken FRO2 FRO3 RAPPORT LNR 4671-2003 Bunndyrsamfunn i, og våren og høsten 2002 Sognsvann FRO1 Risbekken FRO2.1 FRO3.1 FRO2 FRO4 FRO3 FRO5 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi Kalking 2005

Kvinavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi Kalking 2005 Kvinavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km 2 før regulering (etter reg.: 645,2 km 2, inkl. Litleåna

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vegårvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Vegårvassdraget i perioden 2-28. Reell tonnasje for ulike kalktyper anvendt er

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kart referanse, utløp: , kartblad 1213 I

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kart referanse, utløp: , kartblad 1213 I Vikedalsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 038.Z, Rogaland Kart referanse, utløp: 3250-65990, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Jørpelandsvassdraget

Jørpelandsvassdraget Jørpelandsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 032.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal,

Detaljer

Økologisk tilstandsklassifisering av elveforekomster ved bruk av bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord Vest 2013

Økologisk tilstandsklassifisering av elveforekomster ved bruk av bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord Vest 2013 RAPPORT L.NR. 6683-2014 Sageneelva i Buskerud (stasjon 38) høsten 2013 Foto: Jonas Persson, NIVA Økologisk tilstandsklassifisering av elveforekomster ved bruk av bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord Vest

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK. Konsekvensutredning for bunndyr i Glomma mellom Høyegga og Rena

HØGSKOLEN I HEDMARK. Konsekvensutredning for bunndyr i Glomma mellom Høyegga og Rena HØGSKOLEN I HEDMARK Konsekvensutredning for bunndyr i Glomma mellom Høyegga og Rena Frode Næstad 30.11.2011 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 1 Utbyggingsplaner og influensområdet... 4 2 Metode... 7

Detaljer

Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Vannkjemistasjoner Kalkdoserer Laksens vandringsstopp. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Vannkjemistasjoner Kalkdoserer Laksens vandringsstopp. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Tovdalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 020, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Kartreferanse, utløp: 4472-64525, kartblad 1511 II

Detaljer

EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA.

EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 9 3 ISSN 333-6x EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA. Trond Bremnes,

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 678. Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 35 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten 2003

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 678. Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 35 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten 2003 R A Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten P P O R T Rådgivende Biologer AS 78 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5988-2010. Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009

RAPPORT L.NR. 5988-2010. Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009 RAPPORT L.NR. 5988-2010 Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043 Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2043 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til

Detaljer

Aluminiumbehandling mot Gyrodactylus salaris i Ogna og Figga i 2006 effekter på bunndyr

Aluminiumbehandling mot Gyrodactylus salaris i Ogna og Figga i 2006 effekter på bunndyr Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2007-2 Aluminiumbehandling mot Gyrodactylus salaris i Ogna og Figga i 2006 effekter på bunndyr Gaute Kjærstad og Jo Vegar

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 170 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2008 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR

Detaljer

Flekke og Guddalsvassdraget

Flekke og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø 1 Innledning

Detaljer

Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Tveitvatn. Skjeggedalsåna. Dølemo. Bås. Vatndalsåna. Hovlandsåna. Lislevann.

Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Tveitvatn. Skjeggedalsåna. Dølemo. Bås. Vatndalsåna. Hovlandsåna. Lislevann. Tovdalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 020, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Kartreferanse, utløp: 4472-64525, kartblad 1511 II

Detaljer

Ogna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse

Ogna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse Ogna Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk

Detaljer

Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk Høsten 2013 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1802

Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk Høsten 2013 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1802 R Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk Høsten 2013 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1802 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk høsten 2013 FORFATTER:

Detaljer

Rotenonbehandling av elver i Rana-regionen i 2003 og 2004: Effekter på bunndyr

Rotenonbehandling av elver i Rana-regionen i 2003 og 2004: Effekter på bunndyr Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2004-4 Rotenonbehandling av elver i Rana-regionen i 2003 og 2004: Effekter på bunndyr Gaute Kjærstad og Jo Vegar Arnekleiv

Detaljer

Bunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 2007

Bunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 2007 Bunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 27 Morten André Bergan 1) Hans Mack Berger 1) Leif Inge Paulsen 2) Berger feltbio Rapport Nr 27 Berger feltbio rapport 27 Berger

Detaljer

Mandalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Mandalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Mandalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vassdragsnr: 022 Fylke(r): Aust- og Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1809 km

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6827-2015. Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014. i 201

RAPPORT L.NR. 6827-2015. Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014. i 201 Kjeksebe RAPPORT L.NR. 6827-2015 Kristiansand Biologiske undersøkelser i Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014 Overvåkning av i 201 Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Uni Miljø 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737,

Detaljer

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften

Detaljer

Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Rotla

Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Rotla Zoologisk notat 2008-6 Jo Vegar Arnekleiv, Lars Rønning og Gaute Kjærstad Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Rotla 2007-2008 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Det skapende

Detaljer

Suldalslågen. 1 Innledning. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi

Suldalslågen. 1 Innledning. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi Suldalslågen Koordinator: Steinar Sandøy 1 Innledning Områdebeskrivelse tilstand var midlere vannføring ut av Suldalsvatnet 91 m 3 /s. Etter regulering er midlere vannføring redusert til ca. 5 m 3 /s.

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi 2001

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi 2001 Vikedalsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) Vikedalselva 1 Innledning Flotavatn Fagravatn 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 038.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3250-65990, kartblad

Detaljer

Audna. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi:

Audna. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Audna Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI-Unifob, Universitetet i Bergen, Thormølensgt. 49, 56 Bergen 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnr.: 2.Z Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og Lindesnes

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. Kalkingstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi i 2000

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. Kalkingstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi i 2000 Rødneelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 38.3.Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i 2010. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i 2010. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Vegårvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 18 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 456,5 km 2 Vassdragsregulering: Kraftverk på lakseførende

Detaljer

Arendalsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

Arendalsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi Arendalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 19 Fylker: Telemark og Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 25 km 2 Regulering: Sterkt regulert (Nisser,

Detaljer

Suldalslågen. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Suldalslågen. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Suldalslågen Ansvarlig rapportering: Thomas Correll Jensen, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. 1 Innledning Suldalsvassdraget er regulert og tilføres gjennom Blåsjømagasinet

Detaljer

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2015 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2253

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2015 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2253 Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2015 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2253 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland

Detaljer

RAPPORT L.NR Reetablering av Vänerlaksen i Trysilvassdraget - forsuringssituasjonen og behovet for kalking

RAPPORT L.NR Reetablering av Vänerlaksen i Trysilvassdraget - forsuringssituasjonen og behovet for kalking RAPPORT L.NR. 6269-2011 Reetablering av Vänerlaksen i Trysilvassdraget - forsuringssituasjonen og behovet for kalking Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Flekke og Guddalsvassdraget

Flekke og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Gunnar G. Raddum, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen, Allégt. 4, 5 Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Medarbeidere: Syverin

Detaljer