Overvåking av lokaliteter i vannområde Aust - Telemark 2015.

Transkript

1 Overvåking av lokaliteter i vannområde Aust - Telemark 205. Figur : Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato Steinar Tronhus

2 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 3 Metode... 3 Resultater/vurderinger:... 6 Gjuvsjå... 6 Gravtjønn... 7 Sandvatn... 8 Tinnsjå, Vestfjorden ved Krosskei... 9 Bjørvassåe... 0 Juvbekk/Krokanbekken... Måna (Auståe)... 2 Måna (Mæl-Dam Dale)... 3 Måna (oppstrøms Birkeland bru)... 4 Sandvatn/Mogbekken/Damtjønn bekkefelt... 5 Tinnsjå bekkefelt... 6 Øvre Bjørvatn/Lone/ Gåstjønnåe... 7 Referanser... 8 Vedlegg:... 8 Vedlegg : Bunndyr Bjørvassåe:... 8 Vedlegg 2: Sandvatn/Mogbekken/Damtjønn bekkefelt:... 9 Vedlegg 3: Måna (oppstrøms Birkeland Bru) Vedlegg 4: Vannprøver tatt i 203 og

3 Sammendrag Klassifiseringen i tabell og tar kun utgangspunkt i prøvetakingen som ble gjort i 205. Tabell : Tabell med foreløpig økologisk tilstand og fysisk kjemisk tilstand for elver/bekker. Elv/Bekk Økologisk Tilstand Fysisk kjemisk tilstand Bjørvassåe God - Juvbekk/Krokanbekken Svært god (vannkjemi) Svært god Måna (Auståe) Moderat (vannkjemi) Moderat Måna (Mæl-Dam Dale) God (vannkjemi) God Måna (oppstrøms Birkeland Bru) Svært god - Sandvatn/Mogbekken/Damtjønn bekkefelt God - Tinnsjå bekkefelt Svært god (vannkjemi) Svært god Øvre Bjørvatn/Lone/ Gåstjønnåe God (vannkjemi) God Tabell 2: Tabell med foreløpig økologisk tilstand og fysisk kjemisk tilstand for innsjøer. Innsjø/tjern Økologisk Tilstand Fysisk kjemisk tilstand Gjuvsjå God God Gravtjønn God God Sandvatn God God Tinnsjå, Vestfjorden ved Krosskei Svært dårlig (vannkjemi) Svært dårlig Innledning Bunndyr (makroinvertebrater) er forskjellige smådyr som lever hele eller deler av livet på bunnen av elver og innsjøer. Bunndyrene er først og fremst insektlarver/nymfer, men det er også mark, snegler, muslinger, små krepsdyr og vannmidd. Bunndyr er derfor en svært mangeartet gruppe av organismer med ulike krav til miljøet. Det finnes ekstremt følsomme rentvannsarter og det er arter som er svært tolerante overfor forskjellige typer forurensninger. Dette er en forutsetning for å kunne bruke dem i effektvurdering av forurensninger/ økologisk tilstand, og en viktig grunn til at de er mye brukt. Ved belastning med organisk stoff vil oksygenforholdene i elvebunnen reduseres, og dette påvirker bunnfaunaen, men da de forskjellige artene har forskjellige krav til oksygen, vil artssammensetningen endres langs belastningsgradienten. Dette er basis for bruk av bunnfauna til klassifisering av belastning med organisk stoff (Veileder 0:2009 og 02:203). Klorofyll A er et mål på algemengde, og er godt korrelert til biovolum av planteplankton i de fleste norske innsjøer (Veileder 0:2009 og 02:203). Metode Innsamling av bunndyr i elv. Metoden som anbefales for innsamling av bunndyrmaterialet er en såkalt sparkemetode (NS-ISO 7828). Det anvendes en håndholdt håv. Håven holdes på bunnen av elva med åpningen mot strømmen. Bunnsubstratet sparkes/rotes opp med foten slik at oppvirvlet materiale føres inn i 3

4 håven. På hvert prøvested sparkes en elvestrekning som tilsvarer ca. 9 m lengde (sparketid: 3 min, ca m per 20 sek). For hvert minutt med sparking tømmes håven for å hindre tetting av maskene og tilbakespyling i håven. Prøvene tas i strykpartier av elver. Substratet på prøvestedet bør fortrinnsvis være grovkornet (grus, stein). Større stein bør inspiseres visuelt og eventuelle bunndyr må plukkes for hånd. Klassegrensene er ikke tilpasset sakteflytende elver. Prøvene konserveres med 96 % sprit eller fryses ned umiddelbart etter prøvetaking (Veileder 0:2009 og 02:203). Prøvetakingstidspunkt Klassegrensene refererer til prøver tatt sent om høsten, etter at vintergenerasjonene er godt etablert i bunndyrsamfunnet. Alternativt eller i tillegg kan det tas prøver frem til tidlig vår, før arter fra vintergenerasjonen klekker til voksne individer. Klassegrensene er ikke tilpasset sommerprøver. Disse vil oftest ha lavere referanseverdier (Veileder 0:2009 og 02:203). Prøvetakingspunkter finnes på vannmiljø ( Det som er nytt av året i vannmiljø er at indekser blir generert automatisk ved innleggelse av artsdata. Dette er fortsatt under utprøving, men vil etter hvert bli svært nyttig og lettvint. Analysering ASPT indeks (Average Score per Taxon) anvendes til vurdering av den økologiske tilstanden i bunndyrsamfunnet. Indeksen baserer seg på en rangering av et utvalg av familiene som kan påtreffes i bunndyrsamfunnet i elver, etter deres toleranse ovenfor organisk belastning/næringssaltanrikning. Toleranseverdiene varierer fra til 0, der angir høyest toleranse. ASPT indeksen gir en gjennomsnittlig toleranseverdi for bunndyrfamiliene i prøven (Veileder 0:2009 og 02:203). Forsuringsindeks (Raddum ) og Forsuringsindeks 2 (modifisert Raddum 2): Ved forsuring avtar antall arter og den relative mengden av forsuringsfølsomme bunndyr avtar til fordel for mer forsuringstolerante bunndyr. Mange arter er godt kjent når det gjelder følsomhet for forsuring og derfor er de fleste bunndyrindekser basert på forekomst og mengder av slike forsuringsindikatorer. Den totale mengden av bunndyr endres i liten grad ved forsuring. Beregning av Indeks er basert på forekomst/fravær av forsuringsfølsomme arter, beregnes en forsuringsindeks for hver stasjon. De ulike artene som registreres på en lokalitet kan inndeles i fire ulike grupper med hensyn på forsuringsfølsomhet: (i) arter som dør ut ved ph-reduksjon ned til 5,5 (ii) arter som dør ut ved ph-reduksjon ned til 5,0 (iii arter som dør ut ved ph-reduksjon ned til 4,7 (iv) arter som kan leve ved ph < 4,7 Artslisten som ligger til grunn for beregning av Indeks 2 er de samme som ligger til grunn for Indeks. I overvåkingsprosjektene etter 995 har det vært standard å oppgi begge indeksverdiene. Indeks 2 kan kun benyttes for rennende vann, da det vanligvis er mangelfullt med steinfluer i innsjøens strandsone. Indeks og Indeks 2 baserer seg på de samme artene med de samme indikatorverdiene. I tillegg baserer Indeks 2 seg på forholdstallet mellom antallet av den mest følsomme slekten av døgnfluer (D) og de tolerante steinfluene (S), (Veileder 0:2009 og 02:203). EPT-indeks/taksa: Viser antall taksa av døgnfluer, steinfluer og vårfluer. Disse tre ordenene bør finnes i hver prøve. 4

5 Vannprøver i innsjøer. Det ble tatt blandprøver fra 4 meter med en vannhenter. Vannprøvene ble lagret i en kjøleboks til de ble levert til Alcontrol for analysering (NS-ISO A). En sikteskive ble brukt for å finne siktedypet. 5

6 Resultater/vurderinger: Gjuvsjå Vann-nett id 869-L Dato/er Vannmiljøkode 3733 UTM sone 32 Fisk observert - Øst Nord Siktedyp 2 m Temp: Høst m: 9,0 C 2 m: 9,0 C 3 m: 9,0 C 4 m: 8,5 C Registrerte påvirkninger Ørekyt Foreløpig vurdering: Vannkjemien viser moderat verdi på Tot P. Forsuringsparameterne viser god i denne typen innsjø. Klorofyll A viser svært god tilstand Samlet tilstand blir god tilstand pga. at de fysiske kjemiske parameterne trekker ned fra svært god til god. Tilstanden er basert på en vannprøve som gir lav pålitelighetsgrad. For å fastslå tilstanden mer sikkert vil det være nødvendig med flere prøvetakninger. Prøvene som er lagt inn i vannmiljø på Gjuvåe har på mystisk vis havnet under Gjuvsjå på vann-nett. Bør rettes opp. 6

7 Gravtjønn Vann-nett id L Dato/er / Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert Nei, så helt dødt ut Øst Nord Siktedyp m (forsommer),,8 m Temp: forsommer m: 0 C 2 m: 0 C 3 m:,0 C 4 m: 7,0 C 7 m: - Registrerte påvirkninger (høst) Høst: m: 5,5 C 2 m: 5,0 C 3 m: 4,0 C 4 m:,0 C 7 m: 7,0 C Avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur Foreløpig vurdering: Vannkjemien viser moderate verdier på eutrofieringsparametere. Ingen tegn til forsuring. Lokaliteten viser tydelige tegn til å være påvirket av saltpåvirkning jfr. vannprøvene. Klorofyll A på forsommer og høsten viser svært gode verdier. Samlet tilstand for 205 blir god tilstand pga. at de fysiske kjemiske parameterne trekker ned fra svært god til god. I Vann-nett er vannforekomsten karakterisert som klar, mulig det bør endres til humøs jfr. vannprøvene. 7

8 Sandvatn Vann-nett id 34-L Dato/er Vannmiljøkode 3852 UTM sone 32 Fisk observert Nei, vanskelige forhold Øst Nord Siktedyp 3, Temp: m: 9,5 C 2 m: 9,5 C 3 m: 9,5 C 4 m: 9,0 C Registrerte påvirkninger Avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel, Avrenning fra beite og eng, Avrenning fra fulldyrket mark Foreløpig vurdering: Vannkjemien viser svært gode verdier på eutrofieringsparametere. Forsuringsparameterne viser god i denne typen innsjø. Klorofyll A viser svært god tilstand Samlet tilstand blir god tilstand pga. at de fysiske kjemiske parameterne trekker ned fra svært god til god. Tilstanden er basert på en vannprøve som gir lav pålitelighetsgrad. For å fastslå tilstanden mer sikkert vil det være nødvendig med flere prøvetakninger. Vannforekomsten kan trolig settes til ingen risiko. 8

9 Tinnsjå, Vestfjorden ved Krosskei Vann-nett id 2-L Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert - Øst Nord Siktedyp (høst) Temp: m: - 2 m: - 3 m: - 4 m: - Registrerte påvirkninger Avrenning fra søppelfyllinger, Ørekyt, Dumping/fylling av masser Foreløpig vurdering: Vannkjemien viser svært høy verdi av Tot P og høy Tot N. Foreløpig tilstand basert på fysisk kjemiske parametere tilsier svært dårlig tilstand. Tilstanden er basert på en vannprøve som gir lav pålitelighetsgrad. For å fastslå tilstanden mer sikkert vil det være nødvendig med flere prøvetakninger. Hvis prøven representerer Vestfjorden, bør den i vann-nett vurderes til å endres til humøs og moderat kalkrik jfr. vannprøven. 9

10 Bjørvassåe Vann-nett id 667-R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert - Øst Nord Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold - Foreløpig vurdering: Registrerte påvirkninger Avrenning fra fulldyrket mark, Avrenning fra beite og eng, Avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel, Ørekyt ASPT-indeksen viser god. Bunndyrprøven domineres av steinfluer. Lavt antall individer, men kan brukes. Lav artsdiversitet og EPTindeks. Ingen tegn til forsuring. Foreløpig økologisk tilstand gir god. Vannforekomsten kan mest sannsynlig settes til ingen risiko. 0

11 Juvbekk/Krokanbekken Vann-nett id 2-R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert - Øst Nord Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold - Foreløpig vurdering: Registrerte påvirkninger Avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur Vannkjemien viser svært gode verdier på både eutrofierings- og forsuringsparametere. Ingen tegn til forurensning av noen slag i denne vannprøven. De fysisk kjemiske parameterne gir svært god tilstand. Tilstanden er basert på en vannprøve som gir lav pålitelighetsgrad, men tilstanden stemmer ganske sikkert. Vannforekomsten kan trolig settes i ingen risiko.

12 Måna (Auståe) Vann-nett id 2257-R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert - Øst Nord Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold - Foreløpig vurdering: Registrerte påvirkninger Avrenning fra søppelfyllinger, Landbrukstiltak Vannkjemien viser moderat verdi på Tot N. Ingen tegn til forsuring. De fysisk kjemiske parameterne gir moderat tilstand pga. Tot - N. Tilstanden er basert på en vannprøve som gir lav pålitelighetsgrad. For å fastslå tilstanden mer sikkert vil det være nødvendig med flere prøvetakninger. 2

13 Måna (Mæl-Dam Dale) Vann-nett id 2479-R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert - Øst Nord Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold - Foreløpig vurdering: Registrerte påvirkninger Renseanlegg 2000 PE, Regnvannsoverløp, Kommunalt avløpsvann uten rensing, Avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel, Avrenning fra søppelfyllinger, Fysisk endring av elveløp, Landbrukstiltak, Infrastruktur på land Vannkjemien viser svært gode verdier på eutrofieringsparameterne og god på forsuringsparametere. Ingen tegn til forurensning av noen slag i denne vannprøven. De fysisk kjemiske parameterne gir god tilstand. Resultatet er svært likt som i

14 Måna (oppstrøms Birkeland bru) Vann-nett id 2049-R Dato/er Vannmiljøkode 688 UTM sone 32 Fisk observert - Øst Nord Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold - Foreløpig vurdering: Registrerte påvirkninger Kommunalt avløpsvann uten rensing ASPT-indeksen viser svært god. Bunndyrprøven inneholdt stort antall individer. Domineres av døgnflueslekten Baetis, fjærmygg og knott. Grei artsdiversitet og EPT-indeks. Ingen tegn til forsuring. Ingen tegn til forurensning av noen slag som påvirker bunndyrsamfunnet. Økologisk tilstand gir svært god. Vannprøver fra 204 og 203 støtter opp under resultatet. 4

15 Sandvatn/Mogbekken/Damtjønn bekkefelt Vann-nett id 672-R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert Øst Nord Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold - Foreløpig vurdering: Registrerte påvirkninger Avrenning fra fulldyrket mark, Avrenning fra beite og eng, Avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel, Ørekyt ASPT-indeksen viser god. Lavt antall individer, men kan brukes. Bra artsdiversitet og EPTindeks. Ingen tegn til forsuring. Økologisk tilstand gir god. Resultatet støtter vannkjemien og bunndyrprøven som ble tatt i 204. Vannforekomsten kan mest sannsynlig settes til ingen risiko. 5

16 Tinnsjå bekkefelt Vann-nett id 783-R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert Øst Nord Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold Registrerte påvirkninger Avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur Foreløpig vurdering: Vannkjemien viser svært gode verdier på både eutrofierings- og forsuringsparametere. Litt høye verdier på natrium og klorid kan tyde på noe avrenning fra vei. De fysisk kjemiske parameterne gir svært god tilstand. Tilstanden er basert på en vannprøve som gir lav pålitelighetsgrad. For å fastslå tilstanden mer sikkert vil det være nødvendig med flere prøvetakninger. 6

17 Øvre Bjørvatn/Lone/ Gåstjønnåe Vann-nett id 266-R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert - Øst Nord Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold - Samlet vurdering: Registrerte påvirkninger Ørekyt Vannkjemien viser svært gode verdier på eutrofieringsparametere. Forsuringsparameterne viser god i denne typen elv. Noe høyt fargetall ble målt. Ut ifra de fysisk-kjemiske parameterne blir samlet tilstand god. Tilstanden er basert på en vannprøve som gir lav pålitelighetsgrad. For å fastslå tilstanden mer sikkert vil det være nødvendig med flere prøvetakninger. Prøve fra 986 viste mye samme verdier, men stor forandring i fargetall. Vannforekomsten står i risiko pga. ørekyt. 7

18 Referanser Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver (Veileder 02:203 og Veileder 0:2009). Vedlegg: Vedlegg : Bunndyr Bjørvassåe: Orden Familie Slekt Art Antall ASPT Forsuring Forsuring 2 Oligochatea 2 Antall arter/taxa Diptera Chironomidae 5 2 Diptera Simuliidae 5 5 Diptera Pediciidae Antall arter/taxa 3 Ephemeroptera Baetidae Baetis rhodani 23 4 Ephemeroptera Baetidae Baetis sp. 4 Ephemeroptera Baetidae Nigrobaetis niger Ephemeroptera Heptageniidae Heptagenia dalecarlica 0 Antall arter/taxa 3 Trichoptera Hydropsychidae Hydropsyche sp. 5 0,5 Trichoptera Rhyacophilidae Rhyacophila nubila Trichoptera Rhyacophilidae Rhyacophila fasciata 2 7 Antall arter/taxa 3 Plecoptera Nemouridae Amphinemura sp Plecoptera Taeniopterygidae Taeniopteryx nebulosa Plecoptera Perlodidae Diura nanseni ,5 Antall arter/taxa 3 Sum 20 6,2,0 6 Antall taxa 3 EPT-indeks (Ephemeoptera, Plecoptera og Thricoptera index) 9 8

19 Vedlegg 2: Sandvatn/Mogbekken/Damtjønn bekkefelt: Orden Familie Slekt Art Antall ASPT Forsuring Forsuring 2 Oligochatea Antall arter/taxa Diptera Chironomidae 7 2 Diptera Simuliidae 28 5 Diptera Pediciidae Diptera Limoniidae Antall arter/taxa 4 Ephemeroptera Baetidae Baetis rhodani 22 4 Ephemeroptera Baetidae Baetis sp. 8 Ephemeroptera Baetidae Nigrobaetis niger Ephemeroptera Leptophlebiidae Leptophlebia marginata Ephemeroptera Leptophlebiidae Leptophlebia sp. 3 0 Antall arter/taxa 3 Trichoptera Polycentropodidae Plectrocnemia conspersa Antall arter/taxa Plecoptera Leuctridae Leuctra fusca 0 0 Plecoptera Capnidae Capnia sp. 0 0,5 Plecoptera Nemouridae Nemoura flexuosa 7 0 Plecoptera Nemouridae Nemoura cinerea 3 0 Plecoptera Nemouridae Nemoura sp. 0 Plecoptera Nemouridae Protonemura meyeri 0 Plecoptera Taeniopterygidae Taeniopteryx nebulosa Plecoptera Taeniopterygidae Brachyptera risi 2 0 Plecoptera Perlodidae Isoperla grammatica 0 0,5 Antall arter/taxa 8 Megaloptera Sialidae Sialis sp. 6 4 Antall arter/taxa Coleoptera Hydraenidae Hydraena sp. Antall arter/taxa Pulmonata Planorbidae 3 Antall arter/taxa Sum 9 6,4,0,6 Antall taxa 20 EPT-indeks (Ephemeoptera, Plecoptera og Thricoptera index) 2 9

20 Vedlegg 3: Måna (oppstrøms Birkeland Bru) Orden Familie Slekt Art Antall ASPT Forsuring Forsuring 2 Diptera Chironomidae 05 2 Diptera Simuliidae Diptera Pediciidae 3 Antall arter/taxa 3 Ephemeroptera Baetidae Baetis rhodani 89 4 Ephemeroptera Baetidae Baetis sp. 65 Ephemeroptera Baetidae Nigrobaetis niger 2 Ephemeroptera Ephemerellidae Ephemerella aurivillii 3 0 Antall arter/taxa 3 Trichoptera Rhyacophilidae Rhyacophila nubila Trichoptera Rhyacophilidae Rhyacophila sp. Antall arter/taxa Plecoptera Leuctridae Leuctra fusca Plecoptera Capnidae Capnia bifrons 0 0 0,5 Plecoptera Nemouridae Amphinemura sp Plecoptera Nemouridae Nemoura flexuosa 0 Plecoptera Nemouridae Nemoura cinerea 0 Plecoptera Taeniopterygidae Brachyptera risi Plecoptera Perlodidae Isoperla grammatica 2 0 0,5 Plecoptera Perlodidae Diura nanseni 2 0,5 Plecoptera Perlidae Dinocras cephalotes 4 0 0,5 Antall arter/taxa 9 Sum 628 7,7,0 4,0 Antall taxa 6 EPT-indeks (Ephemeoptera, Plecoptera og Thricoptera index) 3 20

21 Vedlegg 4: Vannprøver tatt i 203 og 204 Aust-Telemark VO, vassprøvar juni 203 Prøveuttak: Liv R. Flå Analyselaboratorium: Fjellab, Rjukan ID 672-R 667-R 622-R 880-R n Lokalitet r. Sandvatn/ Mogbekken/ Damtjønn bekkefelt Bjørvassåe (v/mogstul) 2 Gjuvåe (v/utløp fra Gjuvsjå) 3 Austbygdåe (sentrum, nedsida brua) R Ordøla m/ bekkefelt (før samløp m/ Lure) 5 Lure m/ bekkefelt (før samløp med 220-R Ordøla) 6 Mår (før innløp i 863-R Tinnsjå) R Ramsåe 8 Gjøyst (ved brua i 344-R Atrå) 9 Måna (v/ Miland 2479-R renseanlegg) 0 Måna (oppstrøms 20-R Dale bru) Måna (oppstrøms 2049-R Birkeland bru) R Måna (Vemorkjuvet) Skardfoss bekkefelt, 2042-R nord Frøystaulbekken 2045-R bekkefelt Frøystaulåe (oppstr.frøystaul 2478-R bru) Morkåe (før innløp i 2043-R Skardfoss) Dat o E- coli p H Alk Kon d. Far ge Tu rb Tot -P PO4 -P Tot- N , 4 0, ,4 6,5 <5 0, , ,05,2 72 0,4 6,5 <5 0, , ,0 53 0,5 <5 <5 0, , 5 0,05, 30 0,3 <5 <5 0, , 3 0,04,0 57 0,4 <5 <5 0,3 ikke 26. påvi 6, 06 st 4 0,04 0,9 27 0,3 <5 < , ,,5 22 0,3 <5 <5 0, , ,,2 5 0,2 <5 < , ,,5 23 0,2 <5 <5 0, , ,0,9 28 0,2 <5 <5 0, , ,,7 23 0,2 <5 <5 0, , ,0,8 24 0,2 <5 <5 0,2 ikkj e 25. påvi 6, 06 st 8 0, , <5 <5 0, , ,06,0 39 0,2 <5 <5 0, , ,09,3 38 0,2 <5 <5 0, , 7 0,,3 25 0,3 <5 <5 0, , ,,2 48 0,2 <5 <5 0,2 NH4 Ca Frekve ns ant. i , 5 2 <,0 2, 2, 0 2 <,0 2, 7 2, 5, , 3 2, 8 2, 6 2, L Sandvatn (v/ utløp) , 0,05, 62 0,5 <5 <5 0,9, 3 2 2

22 Aust-Telemark VO, vassprøvar aug.- sept. 203 ID 672-R 667-R 622-R 880-R 894-R 220-R 863-R n Lokalitet r. Sandvatn/ Mogbekken/ Damtjønn bekkefelt Bjørvassåe (v/mogstul) 2 Gjuvåe (v/utløp fra Gjuvsjå) 3 Austbygdåe (sentrum, nedsida brua) 4 Ordøla m/ bekkefelt (før samløp m/ Lure) 5 Lure m/ bekkefelt (før samløp m/ Ordøla) 6 Mår (før innløp i Tinnsjå) R Ramsåe 8 Gjøyst (ved brua i 344-R Atrå) 9 Måna (v/ Miland 2479-R renseanlegg) 0 Måna (oppstrøms 20-R Dale bru) Måna (oppstrøms 20-R Dale bru) Måna (oppstrøms 2049-R Birkeland bru) R 2042-R 2045-R 2478-R 2043-R Måna (Vemorkjuvet) Skardfoss bekkefelt, nord Frøystaulbekken bekkefelt Frøystaulåe (oppstr.frøystaul bru) Morkåe (før innløp i Skardfoss) Dat o Kl Prøveuttak: Liv R. Flå Analyselaboratorium: Fjellab, Rjukan E- coli p H , 9. 6, , ikkj e 0. påv 45 ist ikkj e. påv 45 ist , 8 6, 6 6, 7 6, 7 Alk Kon d. Far ge Tu rb Tot -P PO 4-P 0,2 2 3,7 32,0 5,5 <5 0,0 84,7 29 0,6 <5 <5 0, ,5 <5 <5 0,0 9,6 3 0,2 <5 <5 0,0 7,3 37 0,3 <5 <5 0,0 7, 2 0,3 <5 <5 0, 0 7 0,2 <5 < , 0 0, 4,9 5 0,3 <5 < , 0, 6 9 3,5 9 0,6 <5 < , 0, ,3 <5 < , 0, ,4 6, < , 0, ,2 <5 < , 0, ,4 5,4 <5 ikkj e påv 6, 0, 3 00 ist ,2 <5 < , 0, ,9 0 0, <5 < , 0, ,2 <5 <5 ikkj e 3. påv 6, 0,0 30 ist 8 7,2 6 0,3 <5 < , 0 0, ,3 <5 <5 Tot -N NH4 Ca 0,3 9 0,2 8 0,2 6 0, 8 0,4 2 0, 8 0,2 0,2 7 0,3 4 0,3 2 0,3 4 0,3 3 0,6 3 0,3 7 0, 4 0,5 4 0, 7 0, 4 Frekve ns ant. i 203 4, <,0 2, 6 2, 5 2, , , 0 2 3, , 3 2, 4 2 3,

23 938-R Måna (Våerjuvet, før samløp med Våerbekken) ikkj e påv ist 7, 0 0,2 3 3,8 6 0, <5 <5 0,4 4 5, 34- L Sandvatn (v/ utløp) , 3 7 5,5 0,4 7, 6 2 Aust-Telemark VO, vassprøvar 204 Prøveuttak: Liv R. Flå Analyselaboratorium: Fjellab, Rjukan ID 672-R 667-R 622-R 880-R 894-R 220-R Lokalitet n r. Elv/bekkefelt: Sandvatn/ Mogbekken/ Damtjønn bekkefelt Bjørvassåe (v/mogstul) 2 2 Gjuvåe (v/utløp fra Gjuvsjå) 3 3 Austbygdåe (sentrum, nedsida brua) 4 4 Ordøla m/ bekkefelt (før samløp m/ Lure) 5 5 Lure m/ bekkefelt (før samløp m/ Ordøla) 6 Dat o Kl E- coli p H Alk Ko nd. Far ge Tu rb Tot -P PO 4-P Frekv ens Tot -N NH4 Ca 2 04 Bunn dyr 204 * 20: ,6 2 X 20: 0, , 5 20: 0, ,6 5 2 X 5: 0, ,7 7 : 6, 0,0 0, X ikkj e : påv 5, 0,0, 45 ist : , 9 09: 6, ,0 93,5 8 0,0 58,3 28 0, 2 >2 0, 4 5, 3,2 0, 6 0,2 2 : : 5 23 : 5 2, 5 2 X 3 23

24 20-R 2049-R 2042-R 2045-R 2478-R 2043-R 6 Måna (oppstrøms Dale Bru) 7 7 Måna (oppstrøms Birkeland Bru) 8 8 Skardfoss bekkefelt, nord 9 Frøystaulbekke n bekkefelt Frøystaulåe (oppstr.frøysta ul bru) Morkåe (før innløp i Skardfoss) Innsjø: : : ,9 0,2 6 2 X 2: ,0 0,5 : 5 6 3,5 0,2 3 2 X 3: 0, ,4 6 0: : 5 6 2: : : ikkj e 2: påv 20 ist L Sandvatn (v/ utløp) *Det blir teke bunndyrprøve ein gong på desse lokalitetane i 204 0: : : 5 2 ikkj e påv ist 9 20: 55 5: 45 8,3 0,3 0,