Rapport NÆRØY KOMMUNE. Undersøkelser i Horvereidvatnet 2017

Transkript

1 Rapport NÆRØY KOMMUNE Undersøkelser i Horvereidvatnet

2 Rapport nr.: Prosjektnr.: Dato: Kunde: Nærøy kommune Undersøkelser i Horvereidvatnet 2017 Sammendrag: EUs vanndirektiv (VD) er innført som en del av norsk lov ved innføring av vannforskriften. Målet med vannforvaltningen er å etablere og sikre god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster. I Horvereidvatnet i Nærøy kommune er planteplankton undersøkt ved å ta prøver av klorofyll a månedlig i vekstsesongen. I tilløpselvene Åneselva og Vollabekken er det fisket med elektronisk fiskeapparat, og det er tatt bunndyrprøver. I tillegg er de fysisk-kjemiske kvalitetselementene total fosfor og total nitrogen undersøkt ved månedlige vannprøver, fra Horvereidvatnet, Åneselva og Vollabekken. Gjeldende klassifiseringsveileder er brukt for å vurdere resultatene. For å vurdere tilstand etter fisket er «Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: Forslag til metodikk iht. Vanndirektivet» brukt. Resultatene viste litt forhøyede verdier for planteplankton i Horvereidvatnet, noe som fører til moderat tilstand i vannet. I Åneselva ble det funnet dårlig tilstand for ASPT-indeks og fisk. I Vollabekken ble det funnet moderat tilstand for fisk. I alle lokalitetene ble det funnet litt forhøyede verdier av fosfor. Resultatene er summert opp i tabellen under. Lokalitet ASPTindeks /Fisk fosfor nitrogen Planteplankton Total Total Tilstandsvurdering Horvereidvatnet - Moderat Moderat God Moderat Åneselva Dårlig Dårlig Moderat God Dårlig Vollabekken God Moderat Moderat God Moderat Utarbeidet av: Sign.: Torstein Rød Klausen Kontrollert av: Sign.: Lars Erik Andersen Oppdragsansvarlig / avd.: Wolf Marchand / Energi Trondheim Oppdragsleder / avd.: Torstein Rød Klausen / Energi Trondheim Sweco Norge Professor Brochs gate 2, 7030 Trondheim Telefon Telefaks Torstein Klausen Telefon Mobil torstein.klausen@sweco.no Sweco Norge AS Org.nr NO MVA Et selskap i Sweco konsernet 2

3 Innhold 1 Innledning Beskrivelse av lokalitetene Metode Vannprøver Bunndyr Fisk Resultater og vurdering Vannprøver Bunndyr Fisk Oppsummering og samlet vurdering Litteratur

4 1 Innledning EUs vanndirektiv (VD) er innført som en del av norsk lov ved innføring av vannforskriften. Dette har medført organisering av vannforvaltningen i ni regioner på tvers av fylkesinndelingen. Vanndirektivet krever en økosystembasert tilnærming, og forvaltningen skal gjennomføres med utgangspunkt i vassdragenes nedbørfelt. Det gjennomføres kontinuerlig og systematisk overvåkning og metodeutvikling som del av implementeringen av vanndirektivet. Målet med vannforvaltningen er å etablere og sikre god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster. Biologiske kvalitetselementer skal benyttes for å klassifisere vannforekomstenes tilstand, mens fysisk/kjemiske vannkvalitetsparametere kun kan benyttes som støtteparametere. Dagens tilstand i en vannforekomst sammenholdes med den forventede naturtilstanden, og avviket bestemmer graden av påvirkning fra tekniske inngrep eller utslipp. Nærøy kommune har gitt Sweco i oppdrag å gjennomføre undersøkelser med tilstandsvurdering i Horvereidvatnet. Tilstanden skal klassifiseres etter en femdelt skala (figur 1). Dersom undersøkelsene viser at tilstanden er moderat eller dårligere er tiltak nødvendig for å nå miljømålet om god økologisk tilstand eller bedre. Figur 1 Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand (fra Veileder 02:2013 revidert 2015). Undersøkelsene gjennomføres med utgangspunkt i Veileder 2:2013 revidert 2015, Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa vanndirektivet, 2015). Resultatene og konklusjonene presenteres i denne rapporten. Alle data legges i tillegg til rette for innlegging i databasen Vannmiljø i form av et excelark i standard rapporteringsformat. 2

5 2 Beskrivelse av lokalitetene Figur 2, figur 3 og figur 5 viser hhv. oversiktskart, kart over Åneselva med nedbørfelt og kart over Vollabekken med nedbørfelt. Figur 2 Oversiktskart over Horvereidvatnet. Åneselva har utløp i nordøstre ende av vatnet, Vollabekken i sørvestre. Horvereidvatnet (også kalt Mulstadvatnet) ligger like vest for Kolvereid sentrum. Vannet ligger like over havnivå, noe som medfører saltinntrengning. Det er mye landbruk rundt vannet, noe som betyr at det er ventet betydelig avrenning av næringsstoffer, blant annet fra tilløpselvene Åneselva og Vollabekken. Bebyggelse i nærheten vil også kunne bidra med tilførsel av næringsstoffer. Disse påvirkningene er registrert i vann-nett/vannmiljø, hvor det ligger resultater fra overvåking gjort i 1996 (Åneselva og Vollabekken) og i 2012 (Horvereidvatnet og Vollabekken). Det ligger også en skytebane i nedbørfeltet til Åneselva. Mulige effekter av denne er ikke undersøkt i dette prosjektet, og det er heller ikke undersøkt tidligere. Åneselva har utløp i nordøstre ende av Horvereidvatnet, nær vannets utløp til sjøen. Vollabekken har utløp i sørvestre ende av vannet. 3

6 Figur 3 Kart over Åneselva og en stor del av nedbørfeltet. Figur 4 Bilder fra Åneselva. Bildet til venstre viser nedre del, litt ovenfor utløpet. Bildet til høyre viser området mellom fv. 530 og grusveien nærmere Kolvereid sentrum. 4

7 Figur 5 Kart over Vollabekken og en stor del av nedbørfeltet. Figur 6 Bilder fra Vollabekken. Bildet til venstre viser nedre del, like ovenfor utløpet. Bildet til høyre er fra strekningen ovenfor fv

8 3 Metode Metodene benyttet i denne undersøkelsen er beskrevet i gjeldende klassifiseringsveileder: Veileder 2:2013 revidert 2015, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver (Direktoratsgruppa for vanndirektivet 2015). I Horvereidvatnet er det ventet å finne ørret, og muligens stingsild, ål og skrubbe. Rapporten «Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: Forslag til metodikk iht. Vanndirektivet» (Bergan m.fl. 2011) brukt for å vurdere fisk. Feltarbeid ble utført i uke 43 i Planteplankton, bunndyr og fisk regnes som biologiske kvalitetselementer i vanndirektivets klassifiseringsmateriell. Total fosfor og total nitrogen er fysisk-kjemiske kvalitetselementer. Det er i hovedsak biologiske kvalitetselementer som avgjør tilstanden til vannforekomster, med prinsippet «det verste styrer». Tilstanden vil tilsvare det biologiske kvalitetselementet med det verste resultatet. Dersom sluttresultatet på bakgrunn av de biologiske kvalitetselementene blir god eller svært god, kan moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand av et fysisk-kjemisk kvalitetselement sette ned tilstanden ett steg. 3.1 Vannprøver Det ble samlet inn én vannprøve hver måned fra Horvereidvatnet, Åneselva og Vollabekken. Vannprøvene ble samlet månedlig fra mai til oktober, og analysert av ALS Skandinavia for parameterne total fosfor, total nitrogen og klorofyll a. I juli ble det i tillegg analysert for kalsium og fargetall for å vurdere vanntype. Alle prøvene ble tatt i slutten av den aktuelle måneden, enkelte er tatt i neste måned. Dette gjelder prøve for juni (tatt i starten av juli) og august (tatt i starten av september). For enkelthetens skyld er disse referert til som prøver fra hhv. juni og august. For klassegrenser vises det til Veileder 2:2013 revidert Bunndyr Bunndyrprøver ble samlet inn med sparkemetoden (Frost m.fl. 1971). Metoden går ut på at en firkantet håv (25*25 cm 2 ) med maskevidde på 250 µm holdes ned mot elvebunnen. Substratet ovenfor håven sparkes opp, slik at bunndyrene blir ført med vannstrømmen inn i håven (NS- 7828, Veileder 1:2009). Det ble tatt tre prøver på strykpartier med ulik karakter på ca. ett minutt for å få med et så bredt spekter av arter som mulig. For hvert minutts sparking ble håven tømt for å hindre tetting av nettmaskene. Større stein ble inspisert visuelt og eventuelle bunndyr ble plukket for hånd. Dyrene ble skilt fra annet organisk materiale i felt og fiksert med etanol for videre bearbeidelse og artsbestemmelse i laboratoriet. Prøvene er artsbestemt av Dan Evander ved Sweco Sverige AB. ASPT-indeks (Average Score Per Taxon, Armitage m.fl. 1983) ble anvendt for å vurdere den taksonomiske sammensetningen i bunndyrsamfunnet. Indeksen baserer seg på at bunndyrarter og -familier har ulik toleranse for organisk belastning og næringssaltinnhold, og at fravær av familier eller arter indikerer organisk belastning i lokaliteten. Toleranseverdiene varierer fra 1 10, der 1 angir høyeste toleranse. Indeksen gir en midlere toleranseverdi for bunndyrfamiliene i prøven. Målt indeksverdi sammenholdes deretter med referanseverdien for hver vanntype. Referanseverdien er satt til 7 for alle vanntyper. Klassegrensene er vist i tabell 1. 6

9 Tabell 1 Grenseverdier mellom tilstandsklassene ved bruk av ASPT-indeks. Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Meget dårlig 6,9 >6,8 6,8-6,0 6,0-5,2 5,2-4,4 <4,4 Metoden er i utgangspunktet mest egnet i større elver med eutrofiering som belastningstype, og er i mindre grad tilpasset små bekker og sakteflytende elver med finsubstrat. Det er knyttet usikkerhet til innsamling ved kun ett tidspunkt. I de tilfeller det er registrert veldig få arter, kunne prøveuttak om våren og høsten ha medført annerledes tilstand enn det som fremkommer i denne undersøkelsen. Det er i utgangspunktet nødvendig å ta prøver minst to ganger i året for å få sikre resultater. I en undersøkelse som denne er det vurdert som tilstrekkelig å gjennomføre én innsamling, som en avveining mellom kostnader og nytte av undersøkelsene. Senhøsten er et bra tidspunkt dersom det kun skal tas én prøve, da mange av artene er tilbake i elva som larver etter å ha vært i flyge- og eggstadiet i løpet av sommeren. 3.3 Fisk Elektrofiske er gjennomført etter standardisert metode (jf. NS-EN 14011), det vil si tre gjentatte overfiskinger med minimum 20 minutter mellom hver påbegynt fiskeomgang (Bohlin m.fl., 1989). Tettheten av fisk beregnes ut fra nedgangen i fangst mellom hver fiskeomgang, og det totale antallet fangede fisk etter Zippin (1958). På grunn av få fisk i fangsten ble det kun fisket med engangs overfiske. Følgende formel er da benyttet for å estimere tetthet: N s = T s (1 [1 0,5] k ) -1 (1) hvor N s er tetthetsestimatet på stasjon s, T s er totalfangsten på stasjonen, og k er antall fiskerunder. Samtlige fiskearter ble registrert og fisk fra hver omgang ble oppbevart levende i bøtte til fisket på stasjonen var avsluttet. Forholdene under elfisket var bra, med lav til middels vannføring. For å vurdere kvalitetselementet fisk i forhold til økologisk tilstand i forekomsten er det brukt rapporten «Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: Forslag til metodikk iht. Vanndirektivet» (Bergan m.fl. 2011). Metoden bygger på arts- og alderssammensetning av laksefisk og tetthet av årsyngel og ungfisk av laksefisk. Det blir også gjort en funksjonsvurdering av lokaliteten i vassdraget, dvs. gyte- og rekrutteringsmuligheter, og hvordan oppvekst- og oppholdsarealene er i nærheten av lokaliteten. Den antatte naturtilstanden ved lokalitetene er naturligvis avgjørende for tilstanden. En oppsummering av metoden for poengsetting er vist i figur 7. Det er også benyttet DN håndbok , for å vurdere kulvertene gjennom fv Figur 7 Tabell som viser metodikk for poengsetting. Figuren er et utsnitt fra «Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: Forslag til metodikk iht. Vanndirektivet» (Bergan m.fl. 2011). 7

10 4 Resultater og vurdering 4.1 Vannprøver I tabell 2 er det gitt oversikt over kalsium og humus som ble undersøkt i juli. Å basere vanntype på prøve fra ett tidspunkt medfører en viss usikkerhet. Horvereidvatnet er en middels stor innsjø som ligger i lavlandet. Tabell 2 Vanntype basert på kalsium og humus. Lokalitet Ca (mg/l) Humus (mg Pt/l) Vanntype Type nr. Horvereidvatnet 14,1 69 Middels, moderat kalkrik, humøs 9 (L-N8) Åneselva 19,4 160 Små, moderat kalkrik, humøs 8 Vollabekken 7,5 230 Små, moderat kalkrik, humøs 8 Forrige gang det ble tatt prøver for typifisering ble det funnet kalsium-verdier på 86,5 og 140 og fargetall på 44 og 51 i Horvereidvatnet (2012). I Vollabekken ble det funnet kalsium-verdier på mellom 7 og 8 og fargetall på 26 og 159 i Vollabekken (2012). Det eneste avviket mellom typifiseringen fra 2012 og årets undersøkelser er kalsiuminnholdet i Horvereidvatnet. For kalkog humusinnhold er det anbefalt å velge den laveste kategorien dersom verdien ligger på grensen mellom to kategorier (Veileder 2:2013), ettersom parameterne er følsomme ovenfor menneskelig aktivitet i nedbørfeltet. Vi antar derfor at påvirkninger i nedbørfeltet førte til økt tilførsel av kalsium i 2012, og bruker årets resultat til typifisering. Resultatene for analysene av de fysisk-kjemiske støtteparameterne total fosfor og total nitrogen, og det biologiske kvalitetselementet klorofyll a, er vist i tabell 3. Det ble også tatt en klorofyllprøve seint i oktober i Horvereidvatnet som viser 1,7 μg/l. I og med at denne prøven ble tatt så seint, etter vekstsesongen, representerer resultatet den reelle situasjonen i vatnet bedre dersom en ikke tar med denne prøven. Tabell 3 Resultater for total fosfor, total nitrogen og klorofyll a, samt fargeillustrasjon av klassifiseringen på bakgrunn av parameteren. Blå = svært god tilstand, grønn = god tilstand, gul = moderat tilstand, oransje = dårlig tilstand, rød = svært dårlig tilstand. Merk at klassegrensene for fosfor er ulike for innsjø og elv. Total fosfor (μg/l) Mai Juni Juli August September Oktober Gjennomsnitt Horvereidvatnet ,2 Åneselva ,2 Vollabekken ,5 Total nitrogen (μg/l) Mai Juni Juli August September Oktober Gjennomsnitt Horvereidvatnet ,7 Åneselva ,0 Vollabekken ,7 Klorofyll a (μg/l) Mai Juli 1 Juli 2 August September Oktober Gjennomsnitt Horvereidvatnet 7,6 5,3 11 8, ,9 8

11 Resultatene viser at det er forhøyede verdier av fosfor i området fra juli og ut over høsten. I august er det også litt forhøyede verdier av nitrogen i Åneselva og Vollabekken, i sistnevnte også i september. For Klorofyll a er det også forhøyede verdier i enkelte måneder, dvs. juli og september. Resultatene tyder på at Horvereidvatnet mottar en del næringsstoffer fra nærliggende områder, som igjen fører til eutrofiering. 4.2 Bunndyr Bunndyrprøvene er vurdert etter ASPT-indeksen (tabell 4). Resultatene viser dårlig tilstand i Åneselva og god tilstand i Vollabekken. Det ble funnet 5 EPT-arter i Åneselva, og 9 EPT-arter i Vollabekken. Antallet er spesielt lavt for Åneselva, men også prøven fra Vollabekken hadde lavt antall EPT-arter. EPT-arter er antall arter/taxa av døgnfluer, steinfluer og vårfluer som blir registrert. Antallet EPT-arter vil variere fra lokalitet til lokalitet, og er avhengig av hvordan elva ser ut og hvor den ligger. Om en sammenligner med verdiene for fosfor og nitrogen ser en at forskjellen ikke er reflektert i den registrerte belastningen av næringsstoffer. Det kan være en annen grunn til forskjellen i resultatet, nemlig substrat og elvemorfologi. Åneselva er sakteflytende, og har et svært monotont substrat på størstedelen av strekningen. Vollabekken har derimot forskjellig type substrat og mer varierende hastighet på vannet. Tabell 4 ASPT-indeksverdier for lokalitetene i undersøkelsen, samt fargeillustrasjon av klassifiseringen på bakgrunn av parameteren. Blå = svært god tilstand, grønn = god tilstand, gul = moderat tilstand, oransje = dårlig tilstand, rød = svært dårlig tilstand. Lokalitet ASPT-indeks Åneselva 5,1 Vollabekken 6,3 Baetis rhodani ble funnet i Vollabekken. Døgnflua er svært følsom for forsuring, noe som indikerer at forsuring ikke er et problem i bekken. ASPT-indeksen er i utgangspunktet utviklet for bruk i Storbritannia, og resultatene må benyttes med varsomhet. Forekomst eller fravær av enkeltgrupper eller -familier kan slå kraftig ut for enkeltprøver sin del, spesielt i tilfeller der det er få familier til stede i materialet. Dette kan også være noe av grunnen til forskjellen i resultatet mellom Åneselva og Vollabekken. 4.3 Fisk Det er tatt kontakt med Roy Arve Halsen (grunneier i området) og Steingrim Holm (leder i grunneierlaget), som forteller at det ikke fiskes mye Horvereidvatnet. Det fiskes likevel noe, og det tas sjøørret av fin størrelse. Av stasjonær ørret er det mye småfisk, men enkelte større opp mot ett kilo. Det ble elfisket i Åneselva og Vollabekken. I Åneselva ble det fisket på en strekning like ovenfor fv. 530, og en strekning lenger oppe i elva. I Vollabekken ble det fisket fra kulverten under fv. 530 og 65 m oppover. I begge bekkene var det mulig for ørret å passere kulvertene under fv Begge kulvertene var ca. 10 m, med ganske sakteflytende vann. 9

12 For å karakterisere lokaliteter etter Bergan m.fl. (2011) vurderer en først lokalitetens hovedfunksjon. I både Åneselva og Vollabekken er det forventet at gyting og rekruttering er hovedfunksjonen til bekkene. Bekkene kan brukes av både stasjonær ørret og sjøørret, men denne undersøkelsen avdekker ikke i hvilken grad sjøørret og stasjonær ørret bruker bekkene. Generelt er Åneselva sakteflytende med mye fint substrat. Vollabekken har mer varierende substrat raskere hastighet på vannet, noe som gir grunnlag for leveområder for flere ungfisk av ørret. I Åneselva ble det funnet lite fisk, totalt fire ørreter og to små skrubber. To av ørretene var årsyngel på 62 og 74 mm, mens to var litt eldre ungfisk på 107 og 117 mm. Dette resulterer i svært lav tetthet for årsyngel, og svært lav tetthet for eldre ungfisk. Dette gir 4 poeng ved vurdering av laksefisk i vannforekomster med gyting-/rekruttering som hovedfunksjon, og dårlig tilstand. Frode Setran i Nærøy kommune forteller at det er observert gytefisk lenger oppe i Åneselva. Det skal være gode forhold for ørret i den øvre delen av elva, som ikke ble befart under feltarbeidet for denne undersøkelsen. Dette indikerer at Åneselva kan være en brukbar rekrutteringsbekk for ørret og sjøørret som vandrer opp fra Horvereidvatnet. Den nedre delen, hvor undersøkelsen er utført, viser likevel dårlig tilstand for fisk. I Vollabekken ble det funnet kun årsyngel med lengde på mellom 60 og 74 mm. Det ble fisket over et areal på ca. 65 m 2, noe som gir en tetthet på 30,8 individer per 100 m 2, noe som kan kalles middels tetthet. Totalt får bekken 7 poeng ved vurdering av laksefisk i vannforekomster med gyting-/rekruttering som hovedfunksjon, og moderat tilstand. Mangel på funn av eldre ungfisk som gjør at tilstanden ikke blir god. Tabell 5 viser tilstand ved lokalitetene. Tabell 5 Sammendrag av tilstanden for kvalitetselementet fisk. Lokalitet Forventet funksjon ved Samlet undersøkelseslokalitet poengsum Tilstandsklasse Åneselva Gyte-/rekrutteringshabitat 4 Dårlig Vollabekken Gyte-/rekrutteringshabitat 7 Moderat 10

13 5 Oppsummering og samlet vurdering Vanntypen ved lokalitetene ble innsjøtype 9 for Horvereidvatnet (moderat kalkrik, humøs), og elvetype 8 for Åneselva og Vollabekken (moderat kalkrik, humøs). Generelt viste vannprøvene forhøyede verdier av fosfor spesielt i juli og august, men også utover høsten i Vollabekken og Horvereidvatnet. Resultatet viser uansett at det foregår avrenning av næringsstoffer til Horvereidvatnet fra nærliggende jordbruksområder, og muligens spredte avløp. Bunndyrprøvene ga litt ulikt resultat for Åneselva og Vollabekken. Åneselva fikk dårlig tilstand etter ASPT-indeksen, og svært få EPT-arter. Dette er ikke et uventet resultat, men det kan være at det monotone substratet og den sakteflytende elva er noe av grunnen til den dårlige tilstanden etter indeksen. Vollabekken fikk god tilstand etter ASPT-indeksen, men har også mer varierende substrat og vannhastighet. Elektrofisket viste svært lav tetthet av fisk i Åneselva. Elva får dårlig tilstand. I Vollabekken ble det funnet middels tetthet av årsyngel, men ingen eldre ungfisk. Bekken får moderat tilstand. Tabell 6 Oppsummering av resultater fra undersøkelsene i Horvereidvatnet, Åneselva og Vollabekken. Total fosfor og total nitrogen viser gjennomsnittsverdier. Lokalitet ASPTindeks /Fisk fosfor nitrogen Planteplankton Total Total Tilstandsvurdering Horvereidvatnet - Moderat Moderat God Moderat Åneselva Dårlig Dårlig Moderat God Dårlig Vollabekken God Moderat Moderat God Moderat Resultatet fra kvalitetselementene er satt opp i tabell 6. Planteplankton er styrende for Horvereidvatnet, som får moderat tilstand etter denne undersøkelsen. Både fisk og bunndyr gjør at Åneselva får dårlig tilstand. Fisk er styrende for Vollabekken, som får moderat tilstand. Resultatene viser eutrofiering har ført til nedsatt tilstandsvurdering i Horvereidvatnet. Lokalkjente forteller at det er en del gytefisk i de øvre delene av Åneselva. Elva kan dermed fungere som rekrutteringsområde for ørret. Den nedre delen viser likevel tydelige tegn til nedsatt tilstand. De mest aktuelle tiltakene som kan gjøres for å redusere andelen næringsstoffer i avrenningen fra landbruk er vanligvis knyttet til arbeid på jordet. Dette innebefatter gjødseltiltak og miljøtilpasset jordarbeiding. Et annet tiltak som kan motvirke avrenning av næringsstoffer er kantsoner. Kantsoner har mange økologiske funksjoner, men hovedoppgaven vil i dette tilfellet være å ta opp jordpartikler fra avrenning. På denne måten vil også mengden næringsstoffer reduseres. For at kantsonene skal være effektive, kreves en viss bredde. Kantsonene bør være minst 5 meter brede, med både et tresjikt av løvtrær og et bunnsjikt (Søvik m.fl. 2008). 11

14 6 Litteratur Armitage, P. D., Moss, D., Wright, J. F. and Furse, M. T The performance of a new biological water quality score system based on macroinvertebrates over a wide range of unpolluted running water sites. Water Research 17: Bergan, M, Nøst, T. og H. M. Berger Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: Forslag til metodikk iht. Vanndirektivet. NIVArapport Bohlin T., Hamrin S., Heggberget T.G., Rasmussen G. & Saltveit S.J Electrofishing Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173. Direktoratet for naturforvaltning Slipp fisken fram! Fiskens vandringsmulighet gjennom kulverter og stikkrenner. DN Håndbok Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W. E Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool Iversen, A. (leder) Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet. Veileder 02:2013 revidert Klassifisering av miljøtilstand i vann. NS-ISO Vannundersøkelse. Metoder for biologisk prøvetaking med håv av akvatiske bunndyr. NS-EN Vannundersøkelse. Innsamling av fisk ved bruk av elektrisk fiskeapparat. Søvik, A.K., Syversen, N. & Mæhlum, T Vegetasjonssoner som rensefilter for overflateavrenning effekt av ulik vegetasjon og variasjon i renseeffekt over tid. Bioforsk FOKUS, vol. 3, nr. 6. Zippin C The Removal Method of population estimation. J. Wildl. Manage