RAPPORT BJUGN KOMMUNE. Undersøkelser i Eidsvatnet
|
|
- Klaus Thorsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BJUGN KOMMUNE Undersøkelser i Eidsvatnet
2
3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Metode Beskrivelse av lokaliteten Feltarbeid og veiledningsmateriell 2 3 Resultater Vanntype Klorofyll a og fysisk-kjemiske støtteparametere Fisk 7 4 Konklusjon 10 5 Diskusjon 10 6 Referanser 11
4 1 Innledning EUs vanndirektiv (VD) er innført som en del av norsk lov ved innføring av vannforskriften. Dette har medført organisering av vannforvaltningen i ni regioner på tvers av fylkesinndelingen. Vanndirektivet krever en økosystembasert tilnærming og forvaltningen skal gjennomføres med utgangspunkt i vassdragenes nedbørfelt. Det gjennomføres kontinuerlig og systematisk overvåkning og metodeutvikling som en del av implementeringen av vanndirektivet. Målet med vannforvaltningen er å etablere og sikre god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster. Biologiske kvalitetselementer skal benyttes for å klassifisere vannforekomstenes tilstand, mens fysisk/kjemiske vannkvalitetsparametere kun kan benyttes som støtteparametere. Dagens tilstand i en vannforekomst sammenholdes med den forventede naturtilstanden, og avviket bestemmer graden av påvirkning fra tekniske inngrep eller utslipp. I Eidsvatnet i Bjugn kommune er det to kjente påvirkningsfaktorer: avrenning fra nærliggende jordbruk, og gjedde som trolig har vært til stede i vannet siden 1800-tallet. Sweco er engasjert for å undersøke tilstanden for fisk i Eidsvatnet, samt vurdere påvirkningsgraden av næringstilførselen fra nærområdet. 2 Metode 2.1 Beskrivelse av lokaliteten Eidsvatnet ligger i Bjugn kommune, ca. 2 km sør for Botngård og ca. 10 km nordøst for Brekstad. Eidsvatnet drenerer til Størnsfjorden sør for vatnet via Eidselva. Vannet er ca. 0,6 km 2 stort. Fv. 231 går på sør- og østsiden av vannet. På vestsiden av vannet er det noen knauser som gjør at terrenget går relativt bratt ned i vannet. Vegetasjonen her består i stor grad av gråor, selje og osp, med noe gran og bjørk. Vatnet ligger 10 moh., og strekningen mellom vatnet og fjorden er ca. 1,3 km. Det er mulighet for sjøørret å gå opp til vatnet, men en kulvert ikke langt oppstrøms sjøen fungerer trolig som et vandringshinder på noen vannføringer (Bergan 2014). 1(11)
5 Figur 1 Oversiktskart over Eidsvatnet. Eidsvatnet har et nedbørsfelt på 9,5 km 2. Vatnet har i lengre tid vært utsatt for avrenning fra nærliggende jordbruksområder. Vatnet er også senket to ganger, sist i 1948, ved at det er utført utgravinger og opprensing i Eidselva. Det ble gjort en undersøkelse i en tilløpsbekk og i utløpselva i Det har trolig vært et utstrakt fiske etter ørret i elva tidligere, men kanalisering og opprensing av Eidselva har ført til at elva i dag er dårlig egnet for sjøørret. Kun den nedre delen har nå et noenlunde variert elveløp med gyte- og oppvekstområder for sjøørret. Det skal være satt ut ørret fra Hunderørret-stamme i Eidsvatnet tidligere, men vi har ikke fått opplysning om nøyaktig når det ble gjort. Ifølge Edmar Bakøy i Bjugn kommune skjedde utsettingen før midten av 1980-tallet. Fv. 231 krysser elva ca. 120 meter oppstrøms utløpet i sjøen. Kulverten under Fv. 231 kan være forhindrende for oppgang av ål, og delvis for sjøørret på enkelte vannføringer (Bergan 2014). Lokalkjente opplyser om at det ble fisket ål i Eidsvatnet senest på 80-tallet. Det ble trolig satt ut gjedde i Eidsvatnet på 1800-tallet (Bergan 2014). Gjedde er nå den dominerende fiskearten i vannet. 2.2 Feltarbeid og veiledningsmateriell Det er utført garnfiske i Eidsvatnet, og det er tatt vannprøver gjennom vekstsesongen. Garnfisket ble utført på to forskjellige tidspunkt, på våren og like før vinteren. Dette er tider da gjedda i mindre grad enn ellers er stasjonær. Prosjektet kom litt sent i gang, og første del av garnfisket ble utført over én natt mellom 18. og 19. juni. Tidspunktet er muligens litt 2(11)
6 sent i forhold til det optimale, men ettersom våren 2015 kom svært sent mener vi det var verdt et forsøk. Gjedda er mest aktiv under gyteperioden på våren, vanligvis i mars/april. Det ble da satt 16 multigarn spredt rundt Eidsvatnet. Hvert garn har en størrelse på 30x1,6 m, og er sammensatt av lengder med varierende maskevidde. Garnene ble satt fra land og utover, i lenker på to og to. Neste runde ble garnfiske ble utført over to netter, fra 4. til 6. november. Det ble da satt 15 garn begge nettene, to lenker på to garn, og de andre garnene enkeltvis fra land og utover. Garnene ble sjekket på dagen den 5. november. Det er usikkerhet knyttet til fangbarheten av gjedde ved et slikt prøvefiske, noe som fører til usikkerhet rundt vurderingene. Det ble samlet inn vannprøver fra tre lokaliteter i Eidsvatnet. Det er en innsnevring i vannet som til en viss grad skiller den nordre delen av vannet fra resten (figur 2). En prøve ble tatt inne i denne delen (Eidsvatnet nord). En prøve ble tatt ca. midt i vannet (Eidsvatnet midt), og en sør i vannet (Eidsvatnet sør). Prøvene er tatt som blandprøve fra flere sjikt i vannsøylen. Det ble tatt prøver den 3. juni, 29. juni, 3. august, 24. august, 28. september og 18. oktober. Prøvene ble analysert ved laboratoriet ALS for fargetall, alkalitet, total fosfor, total nitrogen og klorofyll a. Fargetall og alkalitet brukes til å bestemme vanntypen til lokaliteten. Klorofyll a er en parameter for kvalitetselementet planteplankton, mens total fosfor og total nitrogen er fysisk-kjemiske støtteparametere. I vanndirektivets prosedyre er parametere og kvalitetselementer delt inn i svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand i forhold til forventet naturtilstand. Resultatene er vurdert etter den gjeldende klassifiseringsveilederen, Veileder 02:2013, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver (Direktoratsgruppa for vanndirektivet 2013), samt «Vannforskriften og fisk forslag til klassifiseringssystem» (Sandlund m. fl. 2013). 3(11)
7 Figur 2 Bilde fra den nordre delen av Eidsvatnet. 3 Resultater 3.1 Vanntype Tabell 1 viser oversikt over fargetall og alkalitet i Eidsvatnet, brukt som grunnlag for å fastsette vanntype. Tabell 1 Alkalitet og fargetall i Eidsvatnet. Parameter Lokalitet 3. juni 29. juni 3. aug 24. aug 28. sept 19. okt Gj. snitt Fargetall Eidsvatnet (mg Pt/l) nord Eidsvatnet midt Eidsvatnet sør Alkalitet Eidsvatnet 0,5 0,6 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 (mmol/l) nord Eidsvatnet 0,5 0,5 0,5 0,5 0,4 0,5 0,5 midt Eidsvatnet sør 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 4(11)
8 Prøvene havner i snitt på 87 mg Pt/l for fargetall. Innsjøen er definert som humøs dersom fargetallet er mellom 30 og 90. Størstedelen av vekstsesongen er fargetallet mindre enn 90, men mot slutten øker det. Alkalitet ligger jevnt på ca. 0,5 mmol/l. Verdier på mellom 0,2 og 1 er regnet som moderat kalkrikt. Resultatene viser at Eidsvatnet havner i innsjøtype 9 i, middels stor, moderat kalkrik og humøs innsjø i lavland. Dette samsvarer med informasjonen i Vann-nett. NGIG-typen er L- N8 og L-N-M Klorofyll a og fysisk-kjemiske støtteparametere Tabell 2 viser siktedyp som ble målt i Eidsvatnet i forbindelse med at vannprøvene ble tatt. De siste tre målingene, i siste del av sesongen, viser mindre siktedyp i den nordre delen av Eidsvatnet. Tabell 2 Målt siktedyp i Eidsvatnet. Siktedyp/ 3. juni 29. juni 3. aug 24. aug 28. sept 19. okt Lokalitet Sør 1,5 2 1,1 1,5 1,5 1,5 Midt - - 1,35 1,5 1,3 1,4 Nord ,15 1,3 1,4 Tabell 3 viser resultatene av vannprøvene som ble tatt i Eidsvatnet. Prøvene ble samlet 6 ganger i løpet av året. Basert på resultatene av klorofyll a ser de to siste prøvetakingene ut til å være tatt i slutten av eller etter vekstsesongen for planteplankton. Prøvene gir et representativt bilde på variasjonen gjennom sesongen. 5(11)
9 Tabell 3 Klorofyll a, total fosfor og total nitrogen i Eidsvatnet. Skravur viser klassifisering i henhold til Veileder 02:2013. Blå: svært god tilstand. Grønn: god tilstand. Gul: moderat tilstand. Oransje: dårlig tilstand. Rød: svært dårlig tilstand. Parameter Lokalitet 3. juni 29. juni 3. aug 24. aug 28. sept 19. okt Gj. snitt Klorofyll A Eidsvatnet 9,0 9,0 14,0 30,0 3,0 2,0 11,2 (μg/l) nord Eidsvatnet 8,0 7,0 17,0 22,0 3,0 1,0 9,7 midt Eidsvatnet 9,0 8,0 22,0 14,0 5,0 2,0 10,0 sør Total Eidsvatnet fosfor (μg/l) nord Eidsvatnet midt Eidsvatnet sør Total Eidsvatnet nitrogen (μg/l) nord Eidsvatnet midt Eidsvatnet sør Klorofyll a er et mål på algemengde, og er godt korrelert til biovolum av planteplankton i de fleste norske innsjøer (Veileder 02:2013). Det er ved de fleste tidspunktene ikke en betydelig forskjell mellom nordre, midtre og sørlige del av Eidsvatnet. Den 3. og 19. august er det litt mer forskjell mellom lokalitetene enn ved de andre tidspunktene. Selv om gjennomsnittet av alle målingene viser litt mer klorofyll a i den nordre delen av Eidsvatnet, er forskjellen svært liten. Tilstandsklassen blir moderat ved den nordlige lokaliteten, mens den er god i den midtre og sørlige lokaliteten. Ved alle tre lokalitetene viser resultatene en økt mengde klorofyll i løpet av sommeren. Dersom en ser bort fra de to siste målingene, som er gjort i slutten av eller etter vekstsesongen, er middelverdien på klorofyll a hhv. 15,5, 13,5 og 13,3 i nordre, midtre og sørlige del av vannet. Tilstanden ved alle tre lokalitetene er da moderat. For total fosfor viser resultatene generelt høye verdier. Det er også lavt siktedyp. Fra slutten av juni og ut måleperioden er verdiene dårlige eller svært dårlige. Som for parameteren klorofyll a øker mengden med fosfor ut over perioden. Økningen fortsetter til vekstsesongen er over. Gjennomsnittet for hele perioden er betydelig høyere i den nordlige lokaliteten enn den midtre og sørlige, men tilstanden viser svært dårlig tilstand for total fosfor for alle tre prøvetakingslokalitetene. Verdiene av total nitrogen er lavere sammenlignet med total fosfor. Også for nitrogen er trenden en økende verdi ut over i perioden. I slutten av perioden er det litt forhøyet nivå av 6(11)
10 total nitrogen ved alle lokalitetene. I snitt er tilstanden god for total nitrogen ved alle tre prøvetakingslokalitetene. Resultatene viser at det er en betydelig avrenning av næringsstoffer fra områdene rundt Eidsvatnet. Både mengden fosfor og nitrogen økte i løpet av året. Klorofyll a var spesielt høyt siste halvdel av sommeren, og kvalitetselementet klorofyll a får derfor moderat tilstand. Eidsvatnet kan sies å være markert forurenset på grunn av organisk belastning. 3.3 Fisk Gjedda gyter hovedsakelig på grunt vann med vegetasjon på våren, når gruntvannsområdene har nådd en temperatur på 6-10 C. De første somrene av gjeddas liv er optimalt habitat områder med totaldyp mindre enn 2 m og med % vegetasjonsdekning. Senere er optimalt habitat for gjedda områder med dyp ned til 4 m, med % vegetasjonsdekning. Både yngre og eldre gjedde foretrekker siktedyp som er større enn 2 m, noe som ikke er tilfellet i Eidsvatnet. (Borgstrøm og Hansen (red.) 2000). I Eidsvatnet vil de beste habitatene hovedsakelig være i utkanten av vegetasjonsbeltet langs land. Garnene i denne undersøkelsen ble derfor satt fra land og utover. I juni ble det fanget to gjedder og én ørret i garnene, på en natt. Det var dårlig sikt i vannet under garnfisket i juni, kanskje omtrent 1 m. Garnene ble satt i lenker på to og to. Gjeddene gikk i garnene som var nærmest land. Gjeddene var 32 og 38 cm, mens ørreten var 32 cm. Ørreten var svært feit, men ble ikke veid. Det ble i tillegg funnet en yngel av gjedde i magen på en av de større gjeddene, som var mellom 1 og 2 cm lang. Dette er yngel fra årets gyting, og viser at gjeddas gyteperiode var på et tidligere tidspunkt enn når prøvefisket ble gjort. Eggene klekkes vanligvis etter 10 til 15 døgn, og yngelen er ca. 9 mm når den klekkes. 7(11)
11 Figur 3 Fangsten ved garnfiske i juni. Gjeddeyngelen som ble funnet er ikke med på bildet. I november var sikten ca. 1,5 til 2 meter. Det ble fanget totalt seks gjedder. Nesten alle garnene ble satt en og en, for å få flere garn i det beste habitatet for gjedde langs land. Størrelsen på fiskene var 12, 25, 34, 35, 39 og 41 cm. Det ble også observert slim i to av garnene i november, som trolig kommer fra ål som har gått gjennom garnet. Figur 4 Fangsten ved garnfiske i november. Gjedda på 12 cm er ikke med på bildene. 8(11)
12 Totalt ni gjedder (medregnet yngel i mageinnhold) og en ørret ble fanget i Eidsvatnet. Dette er svært få fisk, spesielt i forhold til at det totalt ble satt 46 garnnetter. Gjeddene som ble fanget tyder på en gjeddebestand med stor grad av små individer. Det er heller ikke kjent fra de lokale at det forekommer stor gjedde i Eidsvatnet. Gjedde trives best i klart vann med tett undervegetasjon, og Eidsvatnet er i så måte mindre egnet. Den ene ørreten som ble fanget var svært feit, noe som ikke er overraskende når ørretbestanden er så tynn. Ørretene som overlever til voksen alder har mye tilgjengelig mat, med få konkurrenter. Det ble tidligere fisket etter ål i Eidsvatnet. Eidsvatnet har trolig fortsatt verdi for ål. Slimet i garnet observert i november tyder på at ål har gått gjennom. Eidsvatnet er et typisk vann hvor arten trives, det ligger mindre enn 5 km fra sjøen og mindre enn 50 moh., og har et nedbørfelt på mellom 1 og 30 km 2 (Thorstad m. fl. 2010). Gjedda er en fremmed art i Eidsvatnet, men er trolig innført for så lenge siden som på 1800-tallet. Innføring av gjedde har ført til at ørret så å si er forsvunnet fra Eidsvatnet. I veileder 02:2013 står det at referansetilstanden i vannforekomster regnes av praktiske hensyn til slik det var før ca I samme avsnitt åpnes det for lokalitetsspesifikke vurderinger av naturtilstand. Introduserte arter omtales imidlertid spesifikt i et senere avsnitt. Her står det at arter som er satt ut før ca regnes som en naturlig del av faunaen. Tilstanden i Eidsvatnet avhenger dermed av hvordan man definerer naturtilstanden. Eidsvatnet ligger svært langt unna det naturlige utbredelsesområdet for gjedde. Norsk endringsindeks for fisk (NEFI) baserer seg på om det relative forholdet mellom fiskearter i en vannforekomst er endret, eller om det er tegn til nedgang i artsbestandene (Sandlund m.fl. 2013). Ettersom det er så lenge siden gjedde ble innført til Eidsvatnet er det vanskelig å si noe om «naturtilstanden» i vannet, men vi regner med at ørret var den dominerende arten, med ål og trolig trepigget stingsild som andre arter. I og med at det er så mange usikkerheter mener vi at endringsindeksen er uegnet til bruk i Eidsvatnet. I veileder 02:2013 kap. 6.2 er det en forenklet metode for å vurdere tilstand, når det ikke foreligger et godt datagrunnlag. Dersom vi går ut fra at gjedde ikke er en del av referansetilstanden i Eidsvatnet, er det en fremmed art som har ført til at ørret har blitt svært sjelden i vannet. Tilstanden blir da dårlig for kvalitetselementet fisk. Dersom vi følger veileder 02:2013 er gjeddebestanden en naturlig del av faunaen i Eidsvatnet. Størstedelen av tilbakegangen av ørret i vannet skjedde da trolig før Likevel har det trolig blitt en reduksjon av tilgjengelig gyte- og oppveksthabitat for ørret etter dette, som følge av grøfting og andre hydromorfologiske tiltak. Det eksisterer ikke data for å si noe spesifikt om graden av bestandsnedgang for ørret. Gjeddebestanden er levedyktig, og i slike relativt små innsjøer med gjedde er det ikke uvanlig at ørreten er sjelden. Kvalitetselementet fisk vil da få god tilstand. Det er ikke sikkert når gjedda kom til Eidsvatnet, og det er usikkerhet rundt hvor stor ørretbestanden i vannet har vært etter dette. Det følger dermed usikkerhet med konklusjonene om tilstanden for fisk i vatnet. 9(11)
13 4 Konklusjon Det tilføres betydelige mengder med næringsstoffer til Eidsvatnet fra jordbruksområdene rundt vannet. Resultatene av garnfisket tyder på at gjeddebestanden i Eidsvatnet er småvokst men levedyktig, og at ørret er svært sjelden i Eidsvatnet. 5 Diskusjon 10(11) Edmar Bakøy i Bjugn kommune opplyser om at det var bra med fisk av både gjedde og ørret fram til rundt Furunes meieri var i full drift på 1960-tallet, og en god del gårdsbruk startet med luting av halm på denne tiden. Etter hvert gikk de over fra høy til silofor. Både lut og silosaft havnet i bekkene og vatnet (Edmar Bakøy, pers.med.). Dette kan ha bidratt til at fiskebestandene i vannet ble redusert. Det er tidligere målt lavt oksygeninnhold i det dypere sjiktet av Eidsvatnet (Edmar Bakøy, pers.med.). Det høye innholdet av næringsstoffer i vannet kan være med på å redusere innholdet av oksygen i vannet. Oksygennivået er ikke tidligere målt om vinteren, men det kan bli spesielt lavt under isen, og føre til at fisk ikke overlever (Borgstrøm og Hansen 2000). Avhengig av hvordan naturtilstanden defineres får Eidsvatnet enten dårlig eller god tilstand for kvalitetselementet fisk. For oss fremstår det som mest nyttig å definere naturtilstanden med gjedde inkludert. Dette er både fordi det anbefales i veileder, og fordi det er svært vanskelig å bli kvitt gjedda i Eidsvatnet. Rotenonbehandling er kanskje den eneste muligheten for å utrydde gjedda, men dette vil utgjøre en svært høy kostnad og slik vi ser det uaktuelt i en lokalitet som Eidsvatnet. Av tiltak mot gjedde anser vi informasjonstiltak mot spredning til nærliggende vannforekomster å være mest aktuelt. Det er mulig at habitatforbedrende tiltak for ørret i gytebekker kan være med på å skape økt rekruttering av ørret, og dermed øke bestanden. Effektiviteten av dette med tanke på ørretbestanden i Eidsvatnet er usikkert, da gjedde trolig uansett vil dominere. De fysisk-kjemiske kvalitetselementene total fosfor og total nitrogen brukes til å nedgradere økologisk tilstand dersom alle biologiske kvalitetselementene har svært god eller god tilstand. Dette er ikke tilfellet her. I likhet med målingene av klorofyll a viser de høye fosfornivåene likevel tydelig at Eidsvatnet blir tilført betydelige mengder næringsstoffer. Mengden næringsstoffer øker ut over året. Dette kan ha sammenheng med hvordan områdene rundt gjødsles og brukes, men det kan også komme av større mengde nedbør ut over høsten. Klorofyll a er en parameter for kvalitetselementet planteplankton. Målingene viser i gjennomsnitt moderat tilstand i den nordre delen av innsjøen, og god i den midtre og sørlige delen. Resultatene er trolig sterkt påvirket av at prosjektet kom seint i gang, og de to siste innsamlingene av vannprøver ble gjort helt i slutten av måneden i september og midten av
14 oktober. Tilstanden i alle tre lokalitetene er moderat dersom en tar bort de to siste målingene. Dette gir trolig et mer reelt bilde på nivået av klorofyll a. Vi vurderer derfor tilstanden i vannet som moderat med bakgrunn i denne undersøkelsen. De mest aktuelle tiltakene som kan gjøres for å redusere andelen næringsstoffer i avrenningen fra landbruk er vanligvis knyttet til arbeid på jordet. Dette innebefatter gjødseltiltak og miljøtilpasset jordarbeiding. «Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav» sier noe om lagring, spredning og bruk av husdyrgjødsel. Bjugn kommune har en egen forskrift for spredning av husdyrgjødsel på eng, hvor Eidsvatnet er nevnt spesielt. Det er ifølge forskriften ikke tillatt å spre husdyrgjødsel fra 1. september og til våronnstart nærmere enn 50 meter fra normal vannstand for Eidsvatnet, og ikke nærmere enn 25 meter fra tilløpsbekkene. Husdyrgjødsla skal disponeres slik at hensynet til det biologiske mangfoldet ivaretas, og den ikke fører til forurensning eller fare for forurensning. For å begrense avrenning til Eidsvatnet i så stor grad som mulig er det viktig at disse hensynene ivaretas. Et annet tiltak for å motvirke avrenning av næringsstoffer kan være kantsoner. Kantsoner har mange økologiske funksjoner, men hovedoppgaven vil i dette tilfellet være å ta opp jordpartikler fra avrenning. På denne måten vil også mengden næringsstoffer reduseres. For at kantsonene skal være effektive, kreves en viss bredde. Kantsonene bør være minst 5 meter brede, med både et tresjikt av løvtrær og et bunnsjikt (Søvik m.fl. 2008). 6 Referanser Borgstrøm, R. og Hansen, L.P. (red.) Fisk i ferskvann. Et samspill mellom bestander, miljø og forvaltning. 2. utgave. Landbruksforlaget. Hesthagen, T. & Sandlund, O.T Gjedde, sørv og suter: status, vektorer og tiltak mot uønsket spredning. NINA Rapport s. Iversen, A. (leder) Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet, Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Sandlund, O.T. (red.) m. fl Vannforskriften og fisk forslag til klassifiseringssystem. Miljødirektoratet Rapport M s. Søvik, A.K., Syversen, N. & Mæhlum, T Vegetasjonssoner som rensefilter for overflateavrenning effekt av ulik vegetasjon og variasjon i renseeffekt over tid. Bioforsk FOKUS, vol. 3, nr. 6. Thorstad, E.B, Larsen, B.M., Hesthagen, T., Næsje, T.F., Poole, R., Aarestrup, K., Pedersen, M.I., Hanssen, F., Østborg, G., Økland, F., Aasestad, I., Sandlund., O.T. Ål og konsekvenser av vannkraftutbygging en kunnskapsoppsummering. NVE (11)
Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger
Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40
DetaljerMed vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
DetaljerNotat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn
Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.
DetaljerRapport NÆRØY KOMMUNE. Undersøkelser i Horvereidvatnet 2017
Rapport NÆRØY KOMMUNE Undersøkelser i Horvereidvatnet 2017 30.11.2017 Rapport nr.: Prosjektnr.: Dato: 1 40057001 30.11.2017 Kunde: Nærøy kommune Undersøkelser i Horvereidvatnet 2017 Sammendrag: EUs vanndirektiv
DetaljerKlassifisering av planteplankton,
Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre
DetaljerMiljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
DetaljerKlassifisering på grunnlag av fiskedata
Klassifisering på grunnlag av fiskedata Odd Terje Sandlund Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann, Lillestrøm, 26.-27. mars 2014 Innhold Noen betraktninger om fisk som kvalitetselement Datakvalitet
DetaljerPrøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006
Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget
DetaljerFerskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet
Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerNOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA
NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for
DetaljerUndersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
DetaljerOvervåking av vann og vassdrag
Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk
DetaljerI N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN
I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet
DetaljerFig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-
DetaljerNotat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget
Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn 2007-2015, vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget I løpet av de siste årene har Rissa kommune samlet inn vannprøver og gjort registreringer
DetaljerTURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER
Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE
DetaljerRisiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
DetaljerVannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
DetaljerKlassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen
DetaljerVannforskriften. Helge Huru, MIVA
Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av
DetaljerDagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:
Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,
DetaljerMiljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms
DetaljerPrøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000
Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger
DetaljerOvervåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
DetaljerFysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering
Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Sjiktning og vannkvalitet i Kvitebergsvatnet høsten 00 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Stolt Sea Farm AS, ved Endre Jenssen, Welhavensgt. 1/17, Bergen
DetaljerKlassifisering av miljøtilstand i kystvann
Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.
DetaljerI N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerKjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen
DetaljerHadelandsvassdragene. Område og metoder
Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),
DetaljerKarakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
DetaljerPrøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005
Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen
DetaljerBunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken
Bunndyrundersøkelse 2016 HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Status: Revisjon 3 Side: 2 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON... 3 2 MÅLSETNING... 4 2.1 Hensikt... 4 2.2 Tidsramme... 4 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER
DetaljerNorges nye økologiske klassifiseringssystem for vann
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning
DetaljerRammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk
DetaljerFisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten
DetaljerNår kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*
Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Trygve Hesthagen, Peder Fiske, Ingeborg Helland, Randi Saksgård og Odd
DetaljerTil NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker
7. juni 2013 Overføring av Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget I 2011 utarbeidet Sweco en rapport for fisk og ferskvannsbiologi, i forbindelse med overføringen av Vossadalsvatnet fra Øystesevassdraget
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerTiltaksrettet overvåking
Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske
DetaljerBUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013
BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften
DetaljerPlanteplankton og støtteparametere
Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.
DetaljerForslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF
Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 03.05.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Resultater/vurderinger:...
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2016.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 20. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 2.5.2017 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerOPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV
OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn
DetaljerVanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?
Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerOVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN
I N G A R A A S E S T A D S E P T E M B E R 2 0 1 2 PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er tiende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret
DetaljerResultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn
Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra
DetaljerNumedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet
Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk
DetaljerVannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010
Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018. Figur 1: Kart over vannområde Siljan - Farris. Vannområdekoordinator Dato: 6.5.2019 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerMenneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet
Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte
Detaljer3. Resultater & konklusjoner
3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget
DetaljerVedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.
Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.
DetaljerPlankontoret. Miljøundersøkelse av tre bekker i Meldal og Rennebu
Plankontoret Miljøundersøkelse av tre bekker i Meldal og Rennebu RAPPORT Miljøundersøkelse av tre bekker i Meldal og Rennebu Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 585211 02.12.2013 Kunde: Plankontoret Miljøundersøkelse
DetaljerHANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006
HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51
DetaljerOvervåking av Jærvassdragene viktigste funn
Overvåking av Jærvassdragene 2013 - viktigste funn Presentasjon i fellesmøte for Jæren vannområde, 20.mars 2014 v/ Elin Valand, Sekretariat for Jæren vannområde Lokaliteter Innsjøer (Basisprogrammet) Hålandsvatnet
DetaljerSak: Vedr. høringer om hovedutfordringer for vannregioner og vannområder
NOTAT 1. juli 2019 Mottakere: Sverre Alhaug Høstmark Utarbeidet av NIVA v/: Marianne Olsen og Sissel Brit Ranneklev Kopi: NIVAs-rapportarkiv Journalnummer: 0390/19 Prosjektnummer: O-190148 Sak: Vedr. høringer
DetaljerPrinsipper for klassifisering av økologisk tilstand
Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?
DetaljerNaturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,
Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning
DetaljerSammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde
16. mai 2019 Sammen for vannet Hovedutfordringer i Jæren vannområde Foto: Svein Oftedal Innhold 1. Innledning... 3 2. Vannområdet vårt... 4 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet
DetaljerRegionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet
Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet Tiltak for bedre vannmiljø i nytt regionalt miljøprogram for Innlandet Nasjonal vannmiljøkonferanse Silje Bøe, enhet Jord og mat 28. mars 2019
DetaljerOvervåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013
Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...
DetaljerHvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap
Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap Hvorfor frarådes utfiske Østensjøvannet? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Fordragets formål er ikke
DetaljerMål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerOm høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!
Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion
DetaljerForvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås
Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander
DetaljerMiddagselva kraftverk i Sørreisa kommune
Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013
. Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Vannøkologiske undersøkelser i Møre og Romsdal 2012 RAPPORT Miljøundersøkelser i ferskvann, Møre og Romsdal 2012 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 583241 06.05.2013 Kunde:
DetaljerFiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
DetaljerSmalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.
Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma
MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:
DetaljerOVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra
DetaljerUndersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2
Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...
DetaljerI N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013 SAMMENDRAG Dette er ellevte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 6.4.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerMiljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen
Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen Åge Brabrand (UiO), Jon Museth (NINA), Atle Rustadbakken (NMBU) Lavlandssjøer Romlige fordelinger av fisk Trusselfaktorer Klassifisering Nebbenes -24.4
DetaljerVassområde Sunnfjord
SAMLERAPPORT Vassområde Sunnfjord Analyseresultater 2013 Kilde: Vannportalen Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 1 av 13 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold
DetaljerLa oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk?
La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? Vannforskriften og erfaringer med måleprogrammet Norske Skog Saugbrugs AS Program for tiltaksrettet vannovervåking Elisabeth
DetaljerPROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
DetaljerResultat fra undersøkelsene 2003-2006
Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon
DetaljerOppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-
Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons- og flomsikringstiltak Bekkelukkinger Urbanisering Endret
DetaljerEuropas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår
Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår Sommeren 2018 offentliggjorde det europeiske miljøbyrået (EEA) sin rapport om tilstanden i Europas vann. Det er oppnådd forbedringer i vannmiljøet
DetaljerFornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet
Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.
DetaljerKarakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder
Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand
DetaljerRegistrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold
Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag
DetaljerHva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.
Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på
DetaljerBiologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA
Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,
DetaljerNOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
DetaljerFiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115
Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2115 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser
DetaljerHadelandsvassdragene. Område og metoder
Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),
DetaljerBekkeundersøkelser Inderøy kommune Status 2017
Bekkeundersøkelser Inderøy kommune 2017 2018. Status 2017 Innhold Innledning... 3 Metoder... 4 Ungfisktellinger... 4 Bunndyrundersøkelser... 4 Habitat- og problemkartlegging... 4 Undersøkte vassdrag...
DetaljerKommunens oppfølging av vannforskriften
Kommunens oppfølging av vannforskriften Bodø 14. april 2016 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Landbruket har gjort mye allerede Fjerning av punktutslipp Bedre oppfølging av gjødselplaner Mindre
DetaljerBehandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND
Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling 25.11.2014 87/14 Saksbehandler: Svein Oftedal Arkiv: 121 K70 Arkivsak:
Detaljer