Plankontoret. Miljøundersøkelse av tre bekker i Meldal og Rennebu

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plankontoret. Miljøundersøkelse av tre bekker i Meldal og Rennebu"

Transkript

1 Plankontoret Miljøundersøkelse av tre bekker i Meldal og Rennebu

2 RAPPORT Miljøundersøkelse av tre bekker i Meldal og Rennebu Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Plankontoret Miljøundersøkelse av tre bekker i Meldal og Rennebu Sammendrag: Det er gjennomført undersøkelser på fem stasjoner i tre vassdrag i Meldal og Rennebu kommuner høsten 2013, for å vurdere økologisk tilstand. Undersøkelsen består av én prøvetakingsrunde. Fisk og bunndyr er de biologiske kvalitetselementene som er undersøkt. Vannprøver er også analysert for de fysisk-kjemiske parameterne fosfor, nitrogen og termotolerante koliforme bakterier (TKB). Visuell inspeksjon av hydromorfologiske påvirkninger er også vurdert. Tilstanden er klassifisert som dårlig eller verre på fire av lokalitetene i de tre vassdragene. I utløpsbekken fra Lihaugtjønna er det bunndyr (ASPT-indeksen og diversiteten) ved den øvre lokaliteten, og kvalitetselementet fisk ved den nedre lokaliteten som er den avgjørende faktoren i tilstandsvurderingen. Begge lokalitetene får svært dårlig tilstand. Nederst ved utløpet i Orkla er det fyllingen som er bygget langs elva som er årsaken til påvirkningen på fisk. Like nedstrøms Lihaugtjønna er det trolig forurensing fra gruvedrift som har ført til den dårlige tilstanden. I Røra og Skaråa er det fisk som er den avgjørende faktoren. Røra får dårlig tilstand, som følge av at fisk ikke lenger kan gå opp i Røra fra Orkla, mens Skaråa får svært dårlig tilstand som følge av at bekken til tider ikke har vann i seg. Utarbeidet av: Torstein Rød Klausen Kontrollert av: Ole Kristian Haug Bjølstad Oppdragsansvarlig / avd.: Lorenzo Lona / Energi Trondheim Sign.: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Per Ivar Bergan / Energi Trondheim Sweco Norge Professor Brochs gate 2, 7030 Trondheim Telefon Telefaks Torstein Klausen Telefon Torstein.klausen@sweco.no Sweco Norge AS Org.nr NO MVA Et selskap i Sweco konsernet 2

3 Innhold 1 Innledning Beskrivelse av lokalitetene Metode Vannkjemi typologi Bunndyr Innsamlingsmetodikk Vurderingsmetodikk klassifisering Metodens anvendbarhet og eventuell registreringsusikkerhet Fisk Metodikk ved feltarbeid Vurderingsmetodikk klassifisering Hydromorfologi Støtteparametre, fysiske/kjemiske parametre Resultater og vurdering Vanntyper Bunndyr ASPT-indeks Konklusjon bunndyr Fisk Hydromorfologi Støtteparametere, fysisk/kjemiske parametere Oppsummering, klassifisering av tilstand Vanntype Bunndyr Fisk Hydromorfologi Fysisk/kjemiske parametere Samlet vurdering Referanser... 16

4 1 Innledning EUs vanndirektiv (VD) er innført som en del av norsk lov ved innføring av vannforskriften. Dette har medført organisering av vannforvaltningen i ni regioner på tvers av fylkesinndelingen. VD krever en økosystembasert tilnærming og forvaltningen skal gjennomføres med utgangspunkt i vassdragenes nedbørfelt. Det gjennomføres kontinuerlig og systematisk overvåkning og metodeutvikling som del av implementeringen av VD. Målet med vannforvaltningen er å etablere og sikre god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster. Biologiske kvalitetselementer skal benyttes for å klassifisere vannforekomstenes tilstand, mens fysisk/kjemiske vannkvalitetsparametere kun kan benyttes som støtteparametere. Plankontoret i Rennebu har gitt Sweco i oppdrag å gjennomføre vannøkologiske undersøkelser i tre vassdrag i Meldal og Rennebu kommuner, med hovedvekt på biologiske parametere. Vassdragene drener i Orkla, og inngår i følge vannforskriften i det vannområdet Orkla. Tilstanden skal klassifiseres etter en femdelt skala (figur 1). Dersom undersøkelsene viser at tilstanden er moderat eller dårligere er tiltak nødvendig for å nå miljømålet om god økologisk tilstand eller bedre. Figur 1 Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand (fra Veileder 1:2009). Undersøkelsene gjennomføres med utgangspunkt i Veileder 1:2009, Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa vanndirektivet, 2009). Resultatene og konklusjonene presenteres i denne rapporten. Alle data legges i tillegg til rette for innlegging i databasen Vannmiljø i form av et excelark i standard rapporteringsformat.

5 2 Beskrivelse av lokalitetene Opplysninger om de undersøkte vannforekomstene er vist i Tabell 1 og Tabell 2. I figur 2 er lokalitetene plottet inn på kart. To stasjoner ble undersøkt i bekken fra Lihaugtjønna. Skaråa er utløpsbekken fra Frilsjøen. Tabell 1 Beskrivelse av innsjølokalitetene Navn Kommune Høyderegion UTM-posisjon Frilsjøen Meldal Skog 32 V Tabell 2 Beskrivelse av bekkelokalitetene. Navn Kommune Høyderegion Nedbørfelt areal km 2 Gj. snittlig vannføring m 3 /s UTM-posisjon Røra Rennebu Skog 8 0,2 32 V Utløpsbekk fra Lihaugtjønna Meldal Lavland / Skog 1,4 0,03 32 V / 32 V Skaråa Meldal Skog 7,8 0,2 32 V Bekk fra Lihaugtjønna, nedre stasjon Bekk fra Lihaugtjønna, øvre stasjon Skaråa Frilsjøen Røra Figur 2 Oversikt over de undersøkte lokalitetene.

6 3 Metode I denne undersøkelsen har vi benyttet metoder som er beskrevet i gjeldende klassifiseringsveileder, "Veileder 1:2009, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver" (Direktoratsgruppa for vanndirektivet 2009). For fisk er rapporten "Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: Forslag til metodikk iht. Vanndirektivet" brukt (Bergan m.fl. 2011). I tillegg er hydromorfologiske forhold vurdert ut fra visuell observasjon ved lokalitetene. Feltarbeid med elfiske og innsamling av bunndyr ble utført den 3. oktober Vannprøvene som ble tatt for å analysere fargetall, fosfor, nitrogen og TKB ble tatt samme dagen, mens prøver for å analysere kalsium ble tatt den 13. oktober Vannkjemi typologi Det ble samlet inn vannprøver på hver lokalitet. Vannprøvene ble analysert av ALS Skandinavia for parameterne kalsium (Ca), fargetall (Pt). Formålet med dette var å kunne fastsette vanntype for alle bekkene, samt å kunne klassifisere tilstanden. For klassegrenser vises det til Veileder 1: Bunndyr Innsamlingsmetodikk Bunndyrprøver ble samlet inn med sparkemetoden (Frost m.fl. 1971). Metoden går ut på at en firkantet håv (25*25 cm 2 ) med maskevidde på 250 µm holdes ned mot elvebunnen. Substratet ovenfor håven sparkes opp, slik at bunndyrene blir ført med vannstrømmen inn i håven (NS- 7828, Veileder 1:2009). Det ble tatt tre ett minutts prøver på strykpartier med ulik karakter for å få med et så bredt spekter av arter som mulig. For hvert minutts sparking ble håven tømt for å hindre tetting av nettmaskene. Større stein ble inspisert visuelt og eventuelle bunndyr ble plukket for hånd. Dyrene ble skilt fra annet organisk materiale i felt og fiksert med etanol for videre bearbeidelse og artsbestemmelse i laboratoriet Vurderingsmetodikk klassifisering ASPT-indeks (Average Score Per Taxon)(Armitage, 1983) ble anvendt for å vurdere den taksonomiske sammensetningen i bunndyrsamfunnet. Indeksen baserer seg på at bunndyrarter og -familier har ulik toleranse for organisk belastning og næringssaltinnhold, og at fravær av familier eller arter indikerer organisk belastning i lokaliteten. Toleranseverdiene varierer fra 1 10, der 1 angir høyeste toleranse. Indeksen gir en midlere toleranseverdi for bunndyrfamiliene i prøven. Målt indeksverdi sammenholdes deretter med referanseverdien for hver vanntype. Referanseverdien er satt til 7 for alle vanntyper. Klassegrensene er vist i Tabell 3. Tabell 3 Grenseverdier mellom tilstandsklassene ved bruk av ASPT-indeks. Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Meget dårlig 6,9 >6,8 6,8-6,0* 6,0-5,2 5,2-4,4 <4,4 *interkalibrert klassegrense

7 Metoden er i utgangspunktet mest egnet i større elver med eutrofiering som belastningstype. Den er i mindre grad tilpasset små bekker og sakteflytende elver med finsubstrat og vannforekomster hvor det foreligger påvirkning fra metaller/forsuring, og dermed ikke særlig egnet til å vise forurensing fra gruvedrift Metodens anvendbarhet og eventuell registreringsusikkerhet Vannføringen i vassdraget på prøvetakingstidspunktet er også avgjørende for hvor representativt utvalget av bunndyr i prøven er for bunndyrsamfunnet. Det er knyttet usikkerhet til innsamling ved kun ett tidspunkt. I de tilfeller det er registrert veldig få arter, kunne flere prøveuttak gjennom sommerhalvåret ha medført bedre tilstand enn det som fremkommer i denne undersøkelsen. Det er i utgangspunktet nødvendig å ta prøver flere ganger i året for å få sikre resultater. I en undersøkelse som denne er det vurdert som tilstrekkelig å gjennomføre én innsamling, som en avveining mellom kostnader og nytte av undersøkelsene. 3.3 Fisk Metodikk ved feltarbeid Elektrofiske ble gjennomført med tre gjentatte overfiskinger etter standardisert metode (jf. NS- EN 14011). Det er minimum 30 minutter mellom hver påbegynte fiskeomgang (Bohlin m.fl., 1989). Fisken ble registrert og lengdemålt til nærmeste mm når de lå levende utstrakt i en målesylinder mellom hver omgang, og oppbevart levende til fisket på stasjonen var avsluttet. Ved endt fiske ble fiskene sluppet tilbake i bekken. Tettheten av fisk beregnes ut fra nedgangen i fangst mellom hver fiskeomgang, og det totale antallet fangede fisk etter Zippin (1958). Tetthetsberegning var kun hensiktsmessig på én lokalitet, i Røra. Det ble ikke fanget fisk ved elfiske i bekken fra Lihaugtjønna eller i Skaråa Vurderingsmetodikk klassifisering For å vurdere kvalitetselementet fisk i forhold til økologisk tilstand i forekomsten er det brukt rapporten "Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: Forslag til metodikk iht. Vanndirektivet" (Bergan m.fl. 2011). Metoden bygger på arts- og alderssammensetning av laksefisk og tetthet av årsyngel og ungfisk av laksefisk. Det blir også gjort en funksjonsvurdering av vassdraget, dvs. gyte- og rekrutteringsmuligheter, og hvordan oppvekst- og oppholdsarealene er. 3.4 Hydromorfologi Fysiske og morfologiske inngrep i vassdraget ble observert under befaring og er vurdert. Påvirkningsgraden er vurdert fra kriterier fra klassifiseringsveilederen på nett (se

8 3.5 Støtteparametre, fysiske/kjemiske parametre Ved hver lokalitet ble det tatt vannprøver, som ble analysert for totalt fosfor (tot P), totalt nitrogen (tot N) og termotolerante koliforme bakterier (TKB). For klassegrenser vises det til Veileder 1:2009.

9 4 Resultater og vurdering 4.1 Vanntyper På prøvetakingstidspunktene var det lav til moderat vannføring. I Tabell 4 er det gitt oversikt over kalsium og fargetall ved de undersøkte lokalitetene (kap. 3.3, Veileder 1:2009), som grunnlag for å fastsette vanntype. En prøve pr. vassdrag ble analysert for kalsium og fargetall, noe som medfører en viss usikkerhet. Tabell 4 Kalsium og fargetall i undersøkte vannforekomster i vannområdet Orkla. Beige skravur = humøs, lys blå skravur = klar. Lokalitet Innsjøer Høyderegion Ca, mg/l Frilsjøen Skog 4,12 ± 0,32 32 Bekker Røra Skog 4,32 ± 0,34 44 Bekk fra Lihaugtjønna, nederst Lavland 19,9 ± 1,6 83 Bekk fra Lihaugtjønna, øverst Skog 13,4 ± 1,0 31 Fargetall Vanntype små, moderat kalkrik*, humøs små, moderat kalkrik*, humøs små, moderat kalkrik**, humøs små, moderat kalkrik, humøs Skaråa Skog 10,7 ± 0,8 13 små, moderat kalkrik, klar *Medregnet usikkerhet ligger prøven helt på grenseverdien mellom kalkfattig (1 4 mg/l) og moderat kalkrik (4 20 mg/l). ** Medregnet usikkerhet ligger prøven helt på grenseverdien mellom moderat kalkrik (4 20 mg/l) og kalkrik (>20 mg/l). 4.2 Bunndyr ASPT-indeks I utgangspunktet skal det i følge metodikken tas bunndyrprøver tre ganger i løpet av året for å få med hele artsmangfoldet. Et moderat til middels antall familier av døgn-, stein- og vårfluer ble funnet i Røra og Skaråa, og utgjør trolig et tilstrekkelig representativt utvalg av bunndyrsamfunnet. I bekken fra Lihaugtjønna ble det funnet svært få bunndyr ved prøvetaking, noe som gjør at det knytter seg usikkerhet til resultatet i ASPT-indeksen ved disse lokalitetene. Resultatene i tabell 5 viser at stasjonene i Røra og Skaråa har god tilstand eller bedre, den nedre stasjonen i bekken fra Lihaugtjønna har moderat tilstand og den øvre stasjonen i bekken har dårlig tilstand. Resultatet gjelder kun for bunndyr som kvalitetselement.

10 ASPT-indeksen er i utgangspunktet utviklet for bruk i Storbritannia, og resultatene må benyttes med varsomhet. Forekomst eller fravær av enkeltgrupper eller -familier kan slå kraftig ut for enkeltprøver sin del, spesielt i tilfeller der det er få familier til stede i materialet. Tabell 5 ASPT-indeksverdier og EQR-verdier for de fem vassdragene, samt fargeillustrasjon av klassifiseringen på bakgrunn av bunndyr. Røra Lihaugtjønna, nederst Lihaugtjønna, øverst Skaråa ASPT 6,31 5,13 3,00 6,33 EQR 0,91 0,74 0,43 0,92 Normalisert EQR 0,68 0,38 0,14 0,68 Vannføringen var liten til middels ved alle prøvetakingene, og forholdene ved prøvetakingen vurderes derfor ikke som en feilkilde. Øverst i Skaråa var det nesten ikke vann under prøvetakingen pga. vannuttaket, men prøven ble tatt lenger nede i bekken hvor det var mer vann. I tillegg bør det nevnes at både antallet individer og artsdiversiteten ved lokaliteten øverst i utløpsbekken fra Lihaugtjønna er svært lav. EPT- og diversitetsindeksen for lokaliteten er svært dårlig, noe som taler for at bekken opplever en påvirkning fra den tidligere gruvedriften ved Lihaugtjønna Konklusjon bunndyr Prøvene fra begge stasjonene i Lihaugtjønna viser en tilstand som er dårligere enn god, dårlig nederst og svært dårlig øverst. Bekken ved den øverste stasjonen er svært liten, og resultatet av prøven er derfor usikkert. Prøven fra den nedre delen av bekken kan regnes som sikrere, med et større antall registrerte slekter. Begge prøvene viser imidlertid en tilstand som er dårligere enn vanndirektivets mål om god eller bedre tilstandsklasse, basert på bunndyr som biologisk parameter. Prøvene fra Røra og Skaråa vurderes som vellykket, og antas å gi et representativt bilde av bunndyrsamfunnet i bekkene. Tilstanden er god i begge bekkene i følge ASPT-indeksen. Så lenge det ikke er forurensningstolerante grupper til stede i prøven, vil ASPT-indeksen gi god tilstand. Dette er en av de viktigste feilkildene ved bruk av denne metoden, og noe som må vektlegges når det kun tas en prøve i løpet av året. 4.3 Fisk Anadrom fisk forekommer i Orkla. I Røra er det en kant på litt mindre enn en meter ned til Orkla, som sannsynligvis hindrer gytefisk fra Orkla å gå opp i Røra (Figur 3). Det er også en fylling ved bekken fra Lihaugtjønnas utløp i Orkla (Figur 4).

11 Figur 3 Bilde fra utløpet til Røra i Orkla. Røra siver gjennom steinrøysa, og stenger sannsynligvis bekken for fisk fra Orkla ved middels og lave vannføringer. Figur 4 Bekk fra Lihaugtjønna, utløp i Orkla.

12 I følge lokal innbygger Magnar Skjerve gikk laksen tidligere opp til kulverten hvor veien passerer bekken, da Røras utløp i Orkla var enklere å passere for fisk tidligere. Det ble ikke funnet laks under elfisket i Røra. Heller ikke årsyngel ble fanget eller observert, kun eldre ungfisk. Totalt 10 fisker ble fanget ved stasjonen, og tettheten av eldre ungfisk er estimert til 9,8 ± 1,1 fisk per 100 m 2. Det ble fanget ørret fra 74 til 154 mm, noe som betyr at det sannsynligvis er minst tre årsklasser til stede i bekken. Ørreten stammer trolig fra vann lenger oppe i bekken. I en bekk som Røra kan en si at gyting og rekruttering til andre deler i vassdraget er hovedfunksjonen til fiskesamfunnet i bekken. I følge poengsystemet i rapporten Laksefisk som indikator på tilstand og miljøkvalitet (Bergan m.fl. 2011) får vannforekomsten tilstandsklasse "dårlig" kvalitetselementet fisk. Vurderingen tar utgangspunkt i at naturtilstanden i bekken er at laksefisk kan gå opp bekken fra Orkla, i motsetning til slik det er i dag. Det er en viss usikkerhet rundt vurderingen, ettersom det ikke er kjent i hvilken grad mennesker har bidratt til oppbyggingen nederst i Røra. I bekken fra Lihaugtjønna ble det ikke fanget fisk, som gir "svært dårlig" tilstand for kvalitetselementet i den nedre delen. Bekken har svært lav vannføring i den øvre delen, slik at ørret kan ikke fullføre livsløpet sitt i denne delen av bekken. Vandringshinderet for fisk er ved utløpet i Orkla, som følge av fyllingen. Eventuell nåværende ørret i bekken kommer sannsynligvis fra Moshaugtjønna eller Skavlitjønna lenger oppe i vassdraget. Vurderingen tar utgangspunkt i at uten fyllingen kunne de nederste 200 meterne av bekken fungert som en gyte- og oppvekstbekk for sjøørret. Også her er det usikkerhet rundt naturtilstanden i bekken, terrenget kunne vært for bratt for fisk selv uten fyllingen, men dette er vanskelig å avgjøre. Det ble heller ikke ble fanget fisk under elfisket i Skaråa. Under feltarbeidet var det ikke rennende vann i bekken like nedfor Frilsjøen, kun vann i kulper. Én fisk ble observert ved annen prøvetaking lenger nede i bekken, i en kulp. Med ingen fisk fanget under elfisket får bekken tilstandsklasse "svært dårlig" for parameteren fisk. Uttak av vann er påvirkningen som fører til den dårlige tilstanden. Tabell 6 oppsummerer resultatene. Tabell 6 Indeksverdier for de fem vassdragene, samt fargeillustrasjon av klassifiseringen på bakgrunn av fisk. Lihaugtjønna, Lihaugtjønna, Røra Skaråa nederst øverst Fisk Hydromorfologi Røra Røra ligger i Rennebu kommune, og renner sørover fra Hovdfjellet og ned mot Orkla. Nedbørfeltet er på ca. 8 km 2, og den gjennomsnittlige vannføringen er på 0,2 m 3 /s ved utløpet i Orkla. Røra renner i ganske bratt terreng ned mot jordbruksområdene ved Skjerve. Nederst i bekken er terrenget flatt. Det er lite som tyder på at bekken er utsatt for spesielt mye næringsstoffer fra avrenning. Bekken går i kulvert under riksvei 700.

13 Det er forbygninger langs den nedre delen av Røra, og det vokser kantvegetasjon langs bekken. Substratet i bekken er varierende, og består av mindre flekker med fint substrat for gyting, men for det meste mellomstore og større steiner som er godt egnet som oppvekstområder for ungfisk. Det er støpt med betong i bekken like oppstrøms kulverten for å hindre erosjon ved forbygningene langs bekken, med et stritt parti i bekken like ovenfor (Figur 5). Betongen og det strie partiet sperrer for vandrende fisk på vei oppover bekken. Det er også en dam litt lenger oppe i bekken, med vannuttak til drikkevannsforsyning. Oppsamlingen av steiner nederst ved utløpet i Orkla (Figur 3) stenger sannsynligvis Røra som gytebekk for sjøørret. Viktigste påvirkninger: - Oppsamling av stein nederst i bekken - Forbygninger langs bredden, fra kulverten og oppover Figur 5 Forbygning i Røra, ved kulverten. Lihaugtjønna og utløpsbekk Lihaugtjønna ligger ved Løkken verk, og er dermed utsatt for gruveforurensing fra den tidligere gruvedriften. Det går en vei øst for Lihaugtjønna, og det er lagt en fylling fra veien og ned i vannet langs hele østsiden. Det har tidligere vært en dam ved utløpet av vannet på vestsiden hvor bekken går ned mot Orkla, det er nå et stort hull i dammen (Figur 6). Ved Moshaugtjønna lenger nede er det en skytebane. Utenom gruvedriften og skytebanen er det lite landbruk eller

14 annen menneskelig aktivitet i nedbørfeltet til Lihaugtjønna og utløpsbekken. Eventuell påvirkning fra skytebanen er ikke kjent. Figur 6 Gammel dam ved utløpet av Lihaugtjønna Bekken er liten ved utløpet fra vannet, og går gjennom Moshaugtjønna og Skavlitjønna før den munner ut i Orkla. Nede ved Orkla er det et lite område med dyrket mark sør for bekken, som kan bidra med en liten mengde tilførsel av næringsstoffer. Viktigste påvirkninger: - Forurensning fra tidligere gruvedrift - Fylling ved utløpet i Orkla - Veifylling langs Lihaugtjønna Skaråa og Frilsjøen Før samløpet med Vollbekken har Skaråa et nedbørfelt på ca. 7,8 km 2, og en gjennomsnittlig vannføring på ca. 0,2 m 3 /s. Dette er uten å ta med vannuttaket fra Frilsjøen med i beregningen, som reduserer vannføringen i Skaråa. Selve Frilsjøen har en reguleringshøyde på 1 m om sommeren, og 2 m om vinteren. Reguleringen kan ha en liten effekt på ørreten i vannet, ved at næringsgrunnlaget i den litorale sonen blir redusert. Det ligger en camping langs nordsiden av vannet, en badeplass langs øst-siden av vannet, og flere hytter i området rundt. Mindre områder med dyrket mark ligger også nord for Frilsjøen og ved Skarålia langs Skaråa. Jordbruket og hyttebebyggelsen rundt Frilsjøen bidrar

15 sannsynligvis lite med næringsstoffer. Frilsjøen var tidligere et magasin for gruvedriften ved Løkken Verk. Etter at gruven ble innstilt i 1987 ble det bygget et mikrokraftverk ved Meldal videregående skole, som utnytter fallet fra Frilsjøen. Vannregime i forhold til kraftverket er ukjent, men på befaringstidspunktet var Skaråa helt uten vann øverst ved Frilsjøen (Figur 7). Figur 7 Skaråa like nedstrøms Frilsjøen. Substratet i bekken fra Frilsjøen og et stykke nedover består av stein av varierende størrelse, med enkelte større blokker i mellom. Bekken har samløp med Raubekken ned mot riksvei 700. Viktigste påvirkning: - Uttak av vann til kraftproduksjon (Skaråa) - Regulering av Frilsjøen 4.5 Støtteparametere, fysisk/kjemiske parametere Det ble tatt vannprøver fra alle lokalitetene. Prøvene fra bekkene ble analysert for innhold av total fosfor (totp), total nitrogen (totn) og termotolerante koliforme bakterier (TKB). I Resultatene er oppsummert i tabell 7, og klassifisering iht. aktuelle parametere er illustrert med farger.

16 Tilstanden er god ved de fleste lokalitetene. Vannanalysene viser at fosfor-nivået ved samtlige lokaliteter er innenfor kategorien svært god/god. Det samme gjelder for nitrogen. I den øvre delen av utløpsbekken fra Lihaugtjønna ble det registrert høye verdier av TKB, i motsetning til ved de andre lokalitetene. Nivåene av fosfor, nitrogen og TKB kan alle variere i løpet av året, da avrenning fra landbruk og andre kilder er sterkt avhengig av sesong og vær (menneskelig aktivitet og avrenning). Ettersom vannprøvene baserer seg på én prøve, er det usikkerhet knyttet til resultatene. Dette gjelder kanskje spesielt for Skaråa, som var så å si tørr øverst ved utløpet av Frilsjøen ved prøvetakingstidspunktet. Prøven ble tatt litt lenger nede i bekken, hvor det var litt mer vann. Tabell 7 Resultat fra vannanalyser fra de fire stasjonene. P-total (μg/l) N-total (mg/l) TKB (ant/100ml) Røra Lihaugtjønna, nederst Lihaugtjønna, øverst Skaråa <3 5 <3 < Frilsjøen Oppsummering, klassifisering av tilstand Vanntype Alle de undersøkte lokalitetene er små, med nedbørfelt på mindre enn 10 km 2, og alle utenom Skaråa er humøse. Alle lokalitetene er moderat kalkrike, men Røra og Frilsjøen ligger helt på grensen mellom kalkfattig og moderat kalkrik, og utløpsbekken fra Lihaugtjønna øverst ligger på grensen mellom moderat kalkrik og kalkrik Bunndyr ASPT-indeksen viser god tilstand i både Røra og Skaråa, mens den viser dårlig nederst og svært dårlig øverst i bekken fra Lihaugtjønna. Resultatene er usikre på grunn av at det kun er tatt én prøve fra hver lokalitet, og at vannføringen er svært begrenset øverst i bekken fra Lihaugtjønna. Tilstedeværelsen eller fravær av en eller flere slekter eller familier kan forandre resultatet helt dersom det kun tas en bunndyrprøve i løpet av året. Begge lokalitetene som fikk mindre enn god tilstand var i bekken fra Lihaugtjønna, som er belastet med annen forurensing. Allikevel viser prøvene at bekken ikke er belastet med økt andel næringsstoffer. Resultatet for bunndyrundersøkelsen bør derfor anses som usikker i utløpsbekken fra Lihaugtjønna. Ved Røra og Skaråa, som fikk gode resultater for ASPT, er resultatene også gode for fosfor, nitrogen og TKB Fisk Tilstanden for fisk i bekkene er dårlig og svært dårlig i hhv. Røra og Skaråa, og begge steder skyldes det sannsynligvis hydromorfologiske forhold. Forbygning langs Orkla hindrer fisk å gå

17 opp i bekken fra Lihaugtjønna, og eventuell fisk i bekken stammer sannsynligvis fra tjern lenger oppe i vassdraget. Den nederste lokaliteten i bekken får svært dårlig tilstand for fisk Hydromorfologi Uttak av vann fra Skaråa og avgrensning av leve- og bruksområde for fisk i Røra og utløpsbekken fra Lihaugtjønna, er hydrologiske og morfologiske forhold som går ut over den økologiske funksjonen for fisk ved lokalitetene. Frilsjøen er også regulert, dette er forventet å kunne ha en negativ effekt på andelen næringsdyr for ørret. Et forslag til grenser for reguleringens effekt på fisk er beskrevet i "Vannforskriften og fisk" (Sandlund m.fl. 2013), hvor en reguleringshøyde på mellom 1 og 5 m gir lav belastningsgrad (god tilstand). I veileder 01:2009 er god tilstand forutsatt regulering mellom 1 og 3 m (kap ). Frilsjøen havner innenfor god tilstand ved begge metoder Fysisk/kjemiske parametere Ingen av de undersøkte lokalitetene ser ut til å ha noen organisk belastning, men resultatet er usikkert når det kun er tatt en prøve i løpet av året. Som tidligere nevnt er dette kanskje spesielt aktuelt for Skaråa, hvor det var svært lite vann på prøvetakingstidspunktet, men prøver fra Frilsjøen viste heller ikke økt mengde næringsstoffer. Det ble funnet økte mengder TKB i den øvre delen av utløpsbekken fra Lihaugtjønna Samlet vurdering Resultatet fra undersøkelsen er oppsummert i tabell 8, hvor resultatet fra alle kvalitetselementene er satt opp samlet. Oppsummert verdi nederst i tabellen er den laveste verdien målt for ett av kvalitetselementene, hvor den økologiske tilstanden til vannforekomsten er bestemt av den dårligste klassen av biologiske kvalitetselementer ("det verste styrer"). Tabell 8 Oppsummering av resultater fra undersøkelsen. Røra Lihaugtjønna, nederst Lihaugtjønna, øverst Skaråa Frillsjøen P-total <3 5 <3 <3 5 N-total TKB ASPT 6,31 5,13 3,00 6,33 - Fisk - Hydromorfologi Klassifisering Tre lokaliteter i to vassdrag får svært dårlig tilstand, henholdsvis utløpsbekken fra Lihaugtjønna (pga. kvalitetselementene bunndyr og fisk) og Skaråa (pga. fisk). Røra får dårlig tilstand (pga. fisk). I denne undersøkelsen ble ikke Frilsjøen sjekket for biologiske kvalitetselementer. De fysisk-kjemiske støtteparameterne ligger alle i kategorien svært god. Innsjøen får tilstandsklasse god, pga. at de hydromorfologiske støtteparameterne (regulering) fører tilstanden en kategori ned (kap s. 31 i Veileder 1:2009). Vurderingen er gjort ut fra en antakelse om at de biologiske kvalitetselementene i Frilsjøen viser ubetydelige tegn på avvik fra naturtilstanden.

18 5 Referanser Armitage, P. D., Moss, D., Wright, J. F. and Furse, M. T The performance of a new biological water quality score system based on macroinvertebrates over a wide range of unpolluted running water sites. Water Research 17: Bergan, M, Nøst, T. og H. M. Berger Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: Forslag til metodikk iht. Vanndirektivet. NIVA-rapport Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W. E Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool Iversen, A. (leder) Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet, Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Sandlund, O.T. (red.) m. fl Vannforskriften og fisk forslag til klassifiseringssystem. Miljødirektoratet Rapport M s. SFT, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. NS-ISO Vannundersøkelse. Metoder for biologisk prøvetaking med håv av akvatiske bunndyr. NS-EN Vannundersøkelse. Innsamling av fisk ved bruk av elektrisk fiskeapparat.

Rapport NÆRØY KOMMUNE. Undersøkelser i Horvereidvatnet 2017

Rapport NÆRØY KOMMUNE. Undersøkelser i Horvereidvatnet 2017 Rapport NÆRØY KOMMUNE Undersøkelser i Horvereidvatnet 2017 30.11.2017 Rapport nr.: Prosjektnr.: Dato: 1 40057001 30.11.2017 Kunde: Nærøy kommune Undersøkelser i Horvereidvatnet 2017 Sammendrag: EUs vanndirektiv

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vannøkologiske undersøkelser i Sør-Trøndelag 2011 RAPPORT Kjemiske og økologiske undersøkelser i vassdrag i Sør-Trøndelag 2011 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 581341 Endelig

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018. Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018. Figur 1: Kart over vannområde Siljan - Farris. Vannområdekoordinator Dato: 6.5.2019 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40

Detaljer

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Vannøkologiske undersøkelser i Møre og Romsdal 2012 RAPPORT Miljøundersøkelser i ferskvann, Møre og Romsdal 2012 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 583241 06.05.2013 Kunde:

Detaljer

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften

Detaljer

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Bunndyrundersøkelse 2016 HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Status: Revisjon 3 Side: 2 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON... 3 2 MÅLSETNING... 4 2.1 Hensikt... 4 2.2 Tidsramme... 4 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN

PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Side: 1 av 6 Til: Fra: Den Grønne Dalen Norconsult v/ Håkon Gregersen Dato: 18. januar 2016 Kopi til: PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Grunnlag og

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017. Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 6.4.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018 Beregnet til Vannområdet Glomma sør for Øyeren Dokument type Notat Dato Februar 2018 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6650-2014. Vannøkologiske undersøkelser i vannområde Nea i 2012

RAPPORT L.NR. 6650-2014. Vannøkologiske undersøkelser i vannområde Nea i 2012 RAPPORT L.NR. 6650-2014 Vannøkologiske undersøkelser i vannområde Nea i 2012 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge

Detaljer

Overvåking av vann og vassdrag

Overvåking av vann og vassdrag Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk

Detaljer

Bekkeundersøkelser Inderøy kommune Status 2017

Bekkeundersøkelser Inderøy kommune Status 2017 Bekkeundersøkelser Inderøy kommune 2017 2018. Status 2017 Innhold Innledning... 3 Metoder... 4 Ungfisktellinger... 4 Bunndyrundersøkelser... 4 Habitat- og problemkartlegging... 4 Undersøkte vassdrag...

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6705-2014. Vannøkologiske undersøkelser i vannområde Nordre Fosen i 2013

RAPPORT L.NR. 6705-2014. Vannøkologiske undersøkelser i vannområde Nordre Fosen i 2013 RAPPORT L.NR. 6705-2014 Vannøkologiske undersøkelser i vannområde Nordre Fosen i 2013 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Gaustadalléen

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Bunndyrundersøkelse i Skjørdalsbekken, oktober 2018

Bunndyrundersøkelse i Skjørdalsbekken, oktober 2018 2019 Bunndyrundersøkelse i Skjørdalsbekken, oktober 2018 Verdal kommune 339-12-18 SKJØRDALSBEKKEN Aqua Kompetanse AS Storlavika 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett:

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av

Detaljer

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Klassifisering av planteplankton,

Klassifisering av planteplankton, Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017. Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 03.05.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Resultater/vurderinger:...

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015. Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 29.2.2016 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy, Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6646-2014. Vannøkologiske undersøkelser i vannforekomster på Ørlandet i 2013. Vannområde Nordre Fosen

RAPPORT L.NR. 6646-2014. Vannøkologiske undersøkelser i vannforekomster på Ørlandet i 2013. Vannområde Nordre Fosen RAPPORT L.NR. 6646-2014 Vannøkologiske undersøkelser i vannforekomster på Ørlandet i 2013. Vannområde Nordre Fosen Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Anbudskonkurranse: Forsterket klassifisering med hensyn til eutrofiering i Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma 2014

Anbudskonkurranse: Forsterket klassifisering med hensyn til eutrofiering i Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma 2014 Anbudskonkurranse: Forsterket klassifisering med hensyn til eutrofiering i Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma 2014 Fra: Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. Vannområdet er et regionalt samarbeidsorgan

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

RAPPORT BJUGN KOMMUNE. Undersøkelser i Eidsvatnet

RAPPORT BJUGN KOMMUNE. Undersøkelser i Eidsvatnet BJUGN KOMMUNE Undersøkelser i Eidsvatnet 26.11.2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Metode 1 2.1 Beskrivelse av lokaliteten 1 2.2 Feltarbeid og veiledningsmateriell 2 3 Resultater 4 3.1 Vanntype

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2016.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2016. Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 20. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 2.5.2017 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Rapport El-fiske

Rapport El-fiske Rapport El-fiske 5.11.1 1 El-fiske Grennebekken 5.11.1 Foretatt av Jørgen Korstad Elfisker: Jørgen Korstad Vær: Overskyet, 5-7*C, oppholdsvær Innsektsliv: Lite innsekt å se pga. årstid. Observerte parrende

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 1 PETTER TORGERSEN Foto: Nina Værøy 2 Kunnskapsstatus om vannforekomstene i vannområdet 3 Hva er hensikten? 4 Hensikten Endringer i avstand

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Vollaelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Vollaelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Vollaelva i Lurøy V- 4 V- 3 V- 2 V- 1 Fig.1: Kartskisse over Vollaelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Vollaelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy, Karakterisering elvetypologi Steinar Sandøy, Vanntyper elv norsk system Alkalinitet Ca Humus Klimasone (lågland, skog, fjell) Størrelse areal nedbørfelt Leirpåvirka vassdrag Totalt 25 elvetypar Typologi

Detaljer

Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget

Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn 2007-2015, vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget I løpet av de siste årene har Rissa kommune samlet inn vannprøver og gjort registreringer

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Vassområde Nordfjord

Vassområde Nordfjord SAMLERAPPORT Vassområde Nordfjord Analyseresultater 2013 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 1 av 15 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold og konduktivitet... 4 Totalt organisk karbon

Detaljer

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker 7. juni 2013 Overføring av Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget I 2011 utarbeidet Sweco en rapport for fisk og ferskvannsbiologi, i forbindelse med overføringen av Vossadalsvatnet fra Øystesevassdraget

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp

Detaljer

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand

Detaljer

RAPPORT L.NR Vannøkologiske undersøkelser i utvalgte vannforekomster i vannområde Orklavassdraget

RAPPORT L.NR Vannøkologiske undersøkelser i utvalgte vannforekomster i vannområde Orklavassdraget RAPPORT L.NR. 6340-2012 Vannøkologiske undersøkelser i utvalgte vannforekomster i vannområde Orklavassdraget Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Hva skjer i Vannområde Orkla?

Hva skjer i Vannområde Orkla? Hva skjer i Vannområde Orkla? Dagens tilstand Ca. ¾ av vannforekomstene når miljømåla Men! Ca. ¼ av forekomstene har «moderat» og «dårlig» økologisk tilstand Påvirkninger hovedsakelig fra spredt avløp,

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Krav til datagrunnlag (inkl prøvetaking og identifisering av bunndyr)

Detaljer

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Kurs i klassifisering av økologisk tilstand, Hotell Thon Arena Lillestrøm 26.-27. mars 2014 Hege Sangolt Vann-Nett system for vannforvaltning Samler informasjon om

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Sellikbekken og forslag til tiltak

Rapport fra el-fiske i Sellikbekken og forslag til tiltak Rapport fra el-fiske i Sellikbekken og forslag til tiltak Oktober 2019 av Ingar Aasestad INNLEDNING Ørret har forholdsvis snevre krav til leveforhold og er dermed godt egnet som miljøindikator. Viktigste

Detaljer

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder? Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter

Detaljer

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel

Detaljer

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2651

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2651 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2651 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015

ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015 Oppdragsgiver Krødsherad kommune, Fylkesmannen i Buskerud Dokument type Årsrapport Dato 01.02.2016 ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015 RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG

Detaljer

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren RAPPORT L.NR. 6566-2013 Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Detaljer

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016 Beregnet til Vannområdet Glomma sør for Øyeren Dokument type Notat Dato Februar 2017 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

Fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag

Fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag Fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag - en utprøving av metoder - et interkommunalt samarbeidsprosjekt i FAGRAPPORT vannregion Trøndelag FAGRAPPORT OKTOBER 2008 FAGRAPPORT

Detaljer

Notatet er utarbeida for styringsgruppa som arbeider med opprydding av 12 anlegg.

Notatet er utarbeida for styringsgruppa som arbeider med opprydding av 12 anlegg. Oversikt over prøveresultat juni og september 2017. Notatet er utarbeida for styringsgruppa som arbeider med opprydding av 12 anlegg. Det er i hovudsak gjennomført to prøvetakingar frå kvar av stasjonane.

Detaljer

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.

Detaljer

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 6.06-2013 Segeråga i Rødøy S- 4 S- 3 S- 2 S- 1 S- 5 Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Beskrivelse: Segeråga er ca 10,4 km lang med fargelagte sidebekker

Detaljer

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2016.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2016. Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2016. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 24.3.2017 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer