Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2016.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2016."

Transkript

1 Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: Steinar Tronhus 1

2 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater/vurderinger:... 6 Barlaugevja... 6 Bøelva... 7 Eidselva ved brygge... 8 Eiebekken... 9 Eirungåi nedre Gryteåa nedre Gunheimsbekken Heddøla Heddøla bekkefelt øst Hørteåa Håtveitbekken Lårdalsåi Megardsbekken Melumbekken Oppsundbekken Ordalsåi Sauar-åa Sauarelva ved Kåsøyr Skoeelva Skårdalsbekken Svorte Sætrebekken Søvebekken Søvittbekken Tinnelva nedre Vassmoen kanal Åsdalsåa 1, 2, Åseåa Referanser

3 Vedlegg: Sammendrag Tabell 1: Tabell med samlet økologisk tilstand og fysisk kjemisk tilstand for elver/bekker 2015 og Elv/Bekk Økologisk Tilstand Fysisk kjemisk tilstand Barlaugevja Dårlig (Tot-N)* Dårlig (Tot-N) Bøelva Svært god (bunndyr) Svært god Eidselva Svært god* Svært god Eiebekken Moderat (bunndyr)** Dårlig (Tot N) Eirungåi nedre God (bunndyr) God (Tot N) Gryteåa nedre God (bunndyr) God (Tot N) Gunheimsbekken Dårlig (bunndyr) Dårlig (Tot-N) Heddøla God (bunndyr) God (Tot N) Heddøla bekkefelt øst Dårlig (Tot-P)* Dårlig (Tot-P) Hørteåa Moderat (bunndyr) Svært god Håtveitbekken Moderat (bunndyr)** Dårlig/moderat (Tot N) Lårdalsåi Svært god (bunndyr) Svært god Megardsbekken Dårlig/moderat (bunndyr) Svært dårlig (Tot-N) Melumbekken Moderat (bunndyr)** Moderat (Tot N, Tot - P) Oppsundbekken God (bunndyr) Svært god Ordalsåi God (bunndyr) Svært god Sauar-åa Moderat (bunndyr) Dårlig (Tot-N) Sauerelva/ved Kåsøyr God (Tot N)* God (Tot N) Skoeelva God (bunndyr) Svært god Skårdalsbekken Moderat (bunndyr) God Svorte God (bunndyr) God (Tot N) Sætrebekken Moderat (bunndyr) God (Tot N) Søvebekken Moderat (bunndyr) Dårlig (Tot-N) Søvittbekken Moderat (bunndyr) Svært dårlig (Tot-N, Tot - P) Tinnelva nedre Svært god (bunndyr) Svært god (Høy E. coli) Vassmoen kanal God (Tot N)* God (Tot N) Åsdalsåa God (bunndyr) God Åseåa Moderat (bunndyr) Svært god * Kun fysisk-kjemiske parametere bestemmer tilstanden. ** Den fysisk- kjemiske tilstanden trekker biologisk tilstand ned et hakk. Innledning Bunndyr (makroinvertebrater) er forskjellige smådyr som lever hele eller deler av livet på bunnen av elver og innsjøer. Bunndyrene er først og fremst insektlarver/nymfer, men det er også mark, snegler, muslinger, små krepsdyr og vannmidd. Bunndyr er derfor en svært mangeartet gruppe av organismer med ulike krav til miljøet. Det finnes ekstremt følsomme rentvannsarter og det er arter som er svært tolerante overfor forskjellige typer forurensninger. Dette er en forutsetning for å kunne bruke dem i effektvurdering av forurensninger/ økologisk tilstand, og en viktig grunn til at de er mye brukt. Ved belastning med organisk stoff vil oksygenforholdene i elvebunnen reduseres, og dette påvirker bunnfaunaen, men da de forskjellige artene har forskjellige krav til oksygen, vil artssammensetningen 3

4 endres langs belastningsgradienten. Dette er basis for bruk av bunnfauna til klassifisering av belastning med organisk stoff (Veileder 01:2009 og 02:2013). Klorofyll A er et mål på algemengde, og er godt korrelert til biovolum av planteplankton i de fleste norske innsjøer (Veileder 01:2009 og 02:2013). Metode Innsamling av bunndyr i elv. Metoden som anbefales for innsamling av bunndyrmaterialet er en såkalt sparkemetode (NS-ISO 7828). Det anvendes en håndholdt håv. Håven holdes på bunnen av elva med åpningen mot strømmen. Bunnsubstratet sparkes/rotes opp med foten slik at oppvirvlet materiale føres inn i håven. På hvert prøvested sparkes en elvestrekning som tilsvarer ca. 9 m lengde (sparketid: 3 min, ca 1 m per 20 sek). For hvert minutt med sparking tømmes håven for å hindre tetting av maskene og tilbakespyling i håven. Prøvene tas i strykpartier av elver. Substratet på prøvestedet bør fortrinnsvis være grovkornet (grus, stein). Større stein bør inspiseres visuelt og eventuelle bunndyr må plukkes for hånd. Klassegrensene er ikke tilpasset sakteflytende elver. Prøvene konserveres med 96 % sprit eller fryses ned umiddelbart etter prøvetaking (Veileder 01:2009 og 02:2013). Prøvetakingstidspunkt Klassegrensene refererer til prøver tatt sent om høsten, etter at vintergenerasjonene er godt etablert i bunndyrsamfunnet. Alternativt eller i tillegg kan det tas prøver frem til tidlig vår, før arter fra vintergenerasjonen klekker til voksne individer. Klassegrensene er ikke tilpasset sommerprøver. Disse vil oftest ha lavere referanseverdier (Veileder 01:2009 og 02:2013). Prøvetakingspunkter finnes på vannmiljø ( Det som er nytt av året i vannmiljø er at indekser blir generert automatisk ved innleggelse av artsdata. Dette er fortsatt under utprøving, men vil etter hvert bli svært nyttig og lettvint. Analysering ASPT indeks (Average Score per Taxon) anvendes til vurdering av den økologiske tilstanden i bunndyrsamfunnet. Indeksen baserer seg på en rangering av et utvalg av familiene som kan påtreffes i bunndyrsamfunnet i elver, etter deres toleranse ovenfor organisk belastning/næringssaltanrikning. Toleranseverdiene varierer fra 1 til 10, der 1 angir høyest toleranse. ASPT indeksen gir en gjennomsnittlig toleranseverdi for bunndyrfamiliene i prøven (Veileder 01:2009 og 02:2013). Forsuringsindeks 1 (Raddum 1) og Forsuringsindeks 2 (modifisert Raddum 2): Ved forsuring avtar antall arter og den relative mengden av forsuringsfølsomme bunndyr avtar til fordel for mer forsuringstolerante bunndyr. Mange arter er godt kjent når det gjelder følsomhet for forsuring og derfor er de fleste bunndyrindekser basert på forekomst og mengder av slike forsuringsindikatorer. Den totale mengden av bunndyr endres i liten grad ved forsuring. Beregning av Indeks 1 er basert på forekomst/fravær av forsuringsfølsomme arter, beregnes en forsuringsindeks for hver stasjon. De ulike artene som registreres på en lokalitet kan inndeles i fire ulike grupper med hensyn på forsuringsfølsomhet: (i) arter som dør ut ved ph-reduksjon ned til 5,5 (ii) arter som dør ut ved ph-reduksjon ned til 5,0 4

5 (iii arter som dør ut ved ph-reduksjon ned til 4,7 (iv) arter som kan leve ved ph < 4,7 Artslisten som ligger til grunn for beregning av Indeks 2 er de samme som ligger til grunn for Indeks 1. I overvåkingsprosjektene etter 1995 har det vært standard å oppgi begge indeksverdiene. Indeks 2 kan kun benyttes for rennende vann, da det vanligvis er mangelfullt med steinfluer i innsjøens strandsone. Indeks 1 og Indeks 2 baserer seg på de samme artene med de samme indikatorverdiene. I tillegg baserer Indeks 2 seg på forholdstallet mellom antallet av den mest følsomme slekten av døgnfluer (D) og de tolerante steinfluene (S), (Veileder 01:2009 og 02:2013). EPT-indeks/taksa: Viser antall taksa av døgnfluer, steinfluer og vårfluer. Disse tre ordenene bør finnes i hver prøve. Vannprøver i innsjøer. Det ble tatt blandprøver fra 1 4 meter med en vannhenter. Vannprøvene ble lagret i en kjøleboks til de ble levert til Alcontrol for analysering (NS-ISO A). En sikteskive ble brukt for å finne siktedypet. 5

6 Resultater/vurderinger: Barlaugevja R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold Ikke egnet for Vurdering vår 2016: bunndyr, sakteflytende og gjørmete Resultatet fra vannprøven viste at det var noen høye Tot P og Tot N verdier, henholdsvis moderat og dårlig tilstand. Lave E. coli verdier. bunn. Avrenning fra fulldyrket mark, Avløp fra spredt bebyggelse Samlet vurdering: Økologisk tilstand gir dårlig pga. total nitrogen. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig, mulig det bør endres til moderat kalkrik jfr. vannprøvene. 6

7 Bøelva R Dato/er 10/5, 12/10 5 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold Variert størrelse på Samlet vurdering: substrat. Bra forhold. Vannkjemisk er tilstanden svært god, med lave E. coli-verdier. Avrenning fra byer/tettsteder, fulldyrket mark. Flomverk og forbygninger, ørekyte og renseanlegg. ASPT-indeksen viser svært god samlet vår og høst. Målt høy artsdiversitet og bra EPT-indeks. Ingen tegn til forsuring. Økologisk tilstand blir svært god. Vanntypen i vann nett ser ut til å stemme. 7

8 Eidselva ved brygge R Dato/er 2/5, 12/10 5 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold Kun vannprøve Samlet vurdering: Kraftverksdam, avløp fra spredt bebyggelse, avrenning fra Vannkjemisk er tilstanden svært god, med lave E. coli-verdier. byer/tettsteder Samlet økologisk tilstand blir svært god. Vanntypen i vann nett ser ut til å stemme. 8

9 Eiebekken R Dato/er 2/5 6 eller 8 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold Grått vann. Variert Vurdering vår 2016: størrelse på substrat. Bra forhold. Litt høy verdi av E.coli, Tot-P og Tot N ble målt. Mye partikler i vannet. Utslipp fra annen punktkilde, Avløp fra spredt bebyggelse ASPT-indeksen viser god. Målt lav artsdiversitet og EPT-indeks. Det ble målt moderat forsuring. Ut ifra vannkjemien som er målt, er det tvilsomt at vannforekomsten er påvirket av forsuring. Samlet vurdering: Økologisk tilstand blir moderat ettersom de fysisk-kjemiske parameterne trekker ned biologien ett hakk. Vanntypen ligger på grensen mellom moderat kalkrik og kalkfattig. 9

10 Eirungåi nedre R Dato/er 5/5, 20/10 17 eller 19 Vannmiljøkode HAV UTM sone 32 Fisk observert Ja, på høsten Øst Nord Vannføring (omtrent) l/s Prøvetakingsforhold Variert størrelse Samlet vurdering: på substrat. Bra forhold. Samlet gir Tot P og Tot N god tilstand (med vanntype 17). Avløp fra spredt bebyggelse, avløp fra hytter. Overføring av vann. Sand og grustak oppstrøms. ASPT-indeksen viser god. Målt grei artsdiversitet og EPT-indeks. Samlet ingen tegn til forsuring. Økologisk tilstand blir god. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig og klar, bør nok endres til humøs jfr. vannprøvene. Kalsiumverdien ligger på grensen mellom moderat kalkrik og kalkfattig (bør trolig ikke endre type i Vann-nett). 10

11 Gryteåa nedre R Dato/er 11/5, 12/10 5 eller 6 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) 100 l/s (høsten) Prøvetakingsforhold Gode Samlet vurdering: prøvetakingsforhold med variert Vannkjemisk er tilstanden god, med lave E. coliverdier. bunnsubstrat Noe metallskrot ved siden av bekken. Avrenning fra gammel malingsfabrikk. ASPT-indeksen viser god. Målt høy artsdiversitet og EPT-indeks. Ingen tegn til forsuring. Økologisk tilstand blir god. I Vann-nett er elva karakterisert som humøs, mulig det bør endres til klar kalkrik jfr. vannprøvene (på grensen mellom humøs og klar). 11

12 Gunheimsbekken R Dato/er 10/5 8 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring Prøvetakingsforhold Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Avrenning fra fulldyrket mark, Avløp fra spredt bebyggelse Vurdering vår 2016: Høy verdi av Tot N ble målt, tilsvarende dårlig tilstand. ASPT-indeksen viser dårlig. Bunndyrprøven domineres døgnfluen B. rhodani. bra artsdiversitet, men lav EPT-indeks. Ingen tegn til forsuring. Samlet vurdering: Økologisk tilstand gir dårlig pga. ASPT-indeksen. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig, mulig det bør endres til moderat kalkrik jfr. vannprøvene. 12

13 Heddøla R Dato/er 9/5, 26/9 6 Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert Ja, vak Øst Nord Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Samlet vurdering: Vannkjemisk er tilstanden god, med lave E. coliverdier. Avrenning fulldyrket mark. Vannføring og temperatur er påvirket av reguleringer oppstrøms. ASPT-indeksen viser samlet akkurat god. Målte høy artsdiversitet og grei EPT-indeks våren. Lav artsdiversitet og EPT indeks høsten. Ingen tegn til forsuring. Økologisk tilstand blir god pga. ASPT-indeksen. I Vann-nett er elva karakterisert som klar, mulig det bør endres til humøs jfr. vannprøvene (veldig humøs i 2013). 13

14 Heddøla bekkefelt øst R Dato/er 9/5, 26/9 8 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold Kun vannprøve Samlet vurdering: Både vår og høst var det omtrent stillestående vann. På høsten var det adskilte dammer. Vannprøveresultatene bør ikke brukes til å definere dette bekkefeltet. Jeg har lagt resultatene inn i vannmiljø, men utenfor vannstrengen (vann-nett). På våren lå 3 til 4 rundballer i elva (etter høstflommen). Rundballene var fjernet til høsten. Avløp fra spredt bebyggelse. Avrenning fulldyrket mark. Det ble målt en del E. coli på våren og moderate verdier av Tot P og Tot N. På høsten ble det ikke målt noe E. coli. Tot P og Tot N hadde høye verdier, spesielt Tot P (svært dårlig tilstand). Økologisk tilstand blir dårlig pga. Tot P- verdiene. 14

15 Hørteåa R Dato/er 27/5 3 eller 6 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring Prøvetakingsforhold Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Vurdering vår 2016: Svært god vannkjemi ble målt, lave E. coli-verdier. Avløp fra spredt bebyggelse ASPT-indeksen viser god. Bunndyrprøven domineres av små steinfluer og knottlarver. Litt lav artsdiversitet og EPT-indeks. Kun funn av en moderat forsuringsfølsom art. Samlet vurdering: Økologisk tilstand gir moderat pga. moderat Forsuringsindeks. I Vann-nett er elva karakterisert som klar, mulig det bør endres til humøs jfr. vannprøvene. Det må også vurderes om den skal settes til svært kalkfattig mtp kalsium- og alkalitetsverdiene. Vannforekomsten står ikke i risiko, bør mulig revurdere pga. sur nedbør. 15

16 Håtveitbekken R Dato/er 5/5, 20/10 18 Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert Ja, små gytefisk på høsten Øst Nord Vannføring (omtrent) < 5 l/s (vår), 10 l/s (høst) Prøvetakingsforhold Gode prøvetakingsforhold Samlet vurdering: med variert bunnsubstrat Avløp fra spredt bebyggelse. Avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel. Avrenning fra beite og eng. Ingen målinger av E. coli. Tot-P og Tot N tilsvarer henholdsvis svært god og dårlig/moderat tilstand. ASPT-indeksen viser god. Målt grei artsdiversitet og EPT-indeks (litt lavere på vårprøven). Ingen tegn til forsuring. Økologisk tilstand blir moderat ettersom de fysisk-kjemiske parameterne trekker ned biologien ett hakk. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig, mulig det bør endres til moderat kalkrik jfr. vannprøvene, som ligger på grensen. 16

17 Lårdalsåi R Dato/er 5/5 17 Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert Ja, fanget Øst Nord plommesekkyngel Vannføring (omtrent) 2-5 m Prøvetakingsforhold Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Avløp fra spredt bebyggelse Vurdering vår 2016: For denne vanntypen, ble det målt svært god tilstand på de fysisk-kjemiske parameterne. ASPT-indeksen viser svært god. God artsdiversitet og EPT-indeks. Funn av flere forsuringsfølsomme arter tyder på at det ikke er forsuringsproblemer. Samlet vurdering: Økologisk tilstand blir svært god. I Vann-nett er elva karakterisert som klar, mulig det bør endres til humøs jfr. vannprøvene. Vannforekomsten kan trolig settes til ingen risiko. 17

18 Megardsbekken R Dato/er 27/5 8 eller 7 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring Prøvetakingsforhold Variert bunnsubstrat, litt lite vannføring Avrenning fra fulldyrket mark, Avløp fra spredt bebyggelse Vurdering vår 2016: Det ble målt en del E. coli. Svært høye verdier av Tot N tilsvarende svært dårlig tilstand. ASPT-indeksen viser dårlig. Bunndyrprøven domineres av døgnflueslekten Baetis. lav artsdiversitet og lav EPT-indeks. Ingen tegn til forsuring. Samlet vurdering: Økologisk tilstand gir dårlig/moderat pga. ASPT-indeksen. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig, mulig det bør endres til moderat kalkrik jfr. vannprøvene. 18

19 Melumbekken R Dato/er 2/5 8 Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert Ja, bekkeniøye Øst Nord Vannføring (omtrent) 100 l/s Prøvetakingsforhold Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Avrenning fra fulldyrket mark, Avløp fra spredt bebyggelse. Vurdering vår 2016: Det ble målt litt høye verdier av Tot N og Tot P, tilsvarende moderat tilstand for en slik elvetype. Litt E. coli ble også målt. ASPT-indeksen viser svært god. Bunndyrprøven domineres døgnflueslekten Baetis og steinfluer. Høy artsdiversitet og EPT-indeks. Ingen tegn til forsuring. Fanget minst ti stk. bekkeniøye. Samlet vurdering: Økologisk tilstand blir moderat, pga. fysisk-kjemiske parameterne trekker ned et hakk. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig, mulig det bør endres til moderat kalkrik jfr. vannprøvene. 19

20 Oppsundbekken R Dato/er 5/5, 20/10 17 Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert Ja (vår og høst) Øst Nord Vannføring (omtrent) 50 l/s (vår), l/s (høst) Prøvetakingsforhold Gode prøvetakingsforhold Samlet vurdering: med variert bunnsubstrat Veldig lave verdier av E. coli, Tot-P og Tot N ble målt. Svært god vannkjemi. Avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel. Avløp fra spredt bebyggelse. Bekkelukking. ASPT-indeksen viser god samlet. Målt grei artsdiversitet, men litt lav EPT-indeks. Ingen tegn til forsuring. Økologisk tilstand blir god, etter de biologiske indeksene. I Vann-nett er elva karakterisert som klar, mulig det bør endres til humøs jfr. vannprøvene. 20

21 Ordalsåi R Dato/er 5/5, 20/10 17 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) 500 l/s vår og høst Prøvetakingsforhold Gode prøvetakingsforhold Samlet vurdering: med variert bunnsubstrat Lave verdier av E. coli. Tot-P og Tot N ble målt til svært god tilstand. Avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel. Avløp fra spredt bebyggelse. Avrenning fra beite og eng ASPT-indeksen viser god samlet. Målt bra artsdiversitet og EPT-indeks. Ingen tegn til forsuring. Økologisk tilstand blir god, etter de biologiske indeksene. I Vann-nett er elva karakterisert som svært kalkfattig, mulig det bør endres til kalkfattig jfr. vannprøvene. 21

22 Sauar-åa R Dato/er 10/5 6 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Vurdering vår 2016: Høye verdier av Tot N og Tot P ble målt, henholdsvis dårlig og moderat tilstand. Lave verdier av E. coli ble målt. Avrenning fra fulldyrket mark, Avløp fra spredt bebyggelse ASPT-indeksen viser moderat. Bunndyrprøven domineres av fjærmygg og knott (som tåler mye eutrofiering). Svært lav artsdiversitet og ingen EPT-indeks, pga. ingen funn av døgnfluer. Forsuringsindeksen viser forsuring. Samlet vurdering: Økologisk tilstand gir moderat pga. ASPTindeksen. Elva var overaskende ``død til å ha så fine bunnforhold. Begge bunndyrprøvene hadde lav pålitelighet, pga. lav artsdiversitet. Ser derfor bort fra forsuringsindeksene, som trolig ikke stemmer. 22

23 Sauarelva ved Kåsøyr R Dato/er 10/5, 26/9 5 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold Kun vannprøve Samlet vurdering: Svært lave verdier av E. coli. Tot-P og Tot N ble målt til henholdsvis svært god og god tilstand. Avrenning fra fulldyrket mark. Avløp fra spredt bebyggelse. Økologisk tilstand blir god etter de fysiskkjemiske parameterne. 23

24 Skoeelva R Dato/er 11/5 5 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Vurdering vår 2016: God vannkjemi ble målt. Avrenning fra fulldyrket mark, Avløp fra spredt bebyggelse 24 ASPT-indeksen viser svært god. Bra med individer i bunndyrprøven, høy artsdiversitet og bra EPTindeks. Funn av flere forsuringsfølsomme arter tyder på at det ikke er forsuringsproblemer. Samlet vurdering: Økologisk tilstand gir god. I Vann-nett står elva karakterisert som humøs, men bør muligens endres til klar jfr. Vannprøvene.

25 Skårdalsbekken R Dato/er 2/5 8 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) 200l/s Prøvetakingsforhold Gode Vurdering vår 2016: prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat, litt kort Det ble målt litt E.coli. Tot P og Tot N verdiene viser henholdsvis svært god og god tilstand strekning Avrenning fra fulldyrket mark, Avløp fra spredt bebyggelse. ASPT-indeksen viser moderat. Bunndyrprøven domineres døgnflueslekten Baetis. Høy artsdiversitet, men litt lav EPT-indeks. Ingen tegn til forsuring. Samlet vurdering: økologisk tilstand gir moderat pga. ASPT-indeksen. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig, mulig det bør endres til moderat kalkrik jfr. Vannprøvene. 25

26 Svorte R Dato/er 9/5 16 eller 18 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) 2 m 3 /s Prøvetakingsforhold Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Vurdering vår 2016: God vannkjemi ble målt. Avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur, Avløp fra spredt bebyggelse, Avløp fra hytter ASPT-indeksen viser svært god. Høy artsdiversitet og grei EPT-indeks. Funn av flere forsuringsfølsomme arter tyder på at det ikke er forsuringsproblemer. Samlet vurdering: økologisk tilstand gir god. Tot N trekker ned fra svært god. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig og klar. Vannprøvene viser at det er akkurat på grensen til moderat kalkrik og humøs. 26

27 Sætrebekken R Dato/er 9/5, 26/9 8 (mest sannsynlig) Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) 20 l/s Prøvetakingsforhold Gode Samlet vurdering: prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Noe høy verdi av E.coli (våren). Tot-P og Tot N ble målt til henholdsvis svært god og god tilstand. Avløp fra spredt bebyggelse. Avrenning byer/tettsteder. Bekkelukking ASPT-indeksen viste moderat på høsten. Målt litt lav artsdiversitet og EPT-indeks. Ingen tegn til forsuring. Bunndyrprøven på våren var ikke egnet pga., uegnet prøvestasjon. Økologisk tilstand blir moderat, pga ASPT indeksen. Mulig det bør tas en bunndyrprøve våren 2017 for å være mer sikker på tilstanden. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig og humøs, mulig det bør endres til moderat kalkrik jfr. Vannprøvene. Bekken ligger akkurat på grensen mellom humøs og klar. 27

28 Søvebekken R Dato/er 2/5 9 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) 100 l/s Prøvetakingsforhold Gode Vurdering vår 2016: prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Det ble målt svært høye verdier av E.coli. Tot N og Tot P ble målt til henholdsvis dårlig og moderat. Høye verdi av kalsium. Avrenning fra fulldyrket mark, Avløp fra spredt bebyggelse ASPT-indeksen viser moderat. Bunndyrprøven domineres av døgnflueslekten Baetis. Lav artsdiversitet og EPT-indeks. Ingen tegn til forsuring. Samlet vurdering: Økologisk tilstand gir moderat pga. ASPT-indeksen. Ser ut som det kan være noe forurensningstilførsler til bekken jfr. Vannprøvene. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig, mulig det bør endres til kalkrik jfr. vannprøvene. 28

29 Søvittbekken R Dato/er 2/5, 12/10 9 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) 5 l/s (vår) Prøvetakingsforhold Tidvis svært lite vann, ellers gode prøvetakingsforhold Avrenning fra fulldyrket mark. Avløp fra spredt bebyggelse. Avrenning fra gruver/deponering. Fiskevandringshinder i form av stengsel/rist før utløp Norsjø. Samlet vurdering: Ganske høye verdier av E.coli (høst). Tot-P og Tot N hadde svært høye verdier både høst og sommer, tilsvarende svært dårlig tilstand. ASPT-indeksen viser akkurat moderat. Målt høy artsdiversitet, men litt lav EPT-indeks. Ingen tegn til forsuring. Det ble bare tatt bunndyrprøve på våren, pga. svært lav vannføring på høsten. Økologisk tilstand gir moderat pga. ASPTindeksen. Ser ut som det kan være noe forurensningstilførsler til bekken jfr. Vannprøvene. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig, det bør endres til kalkrik jfr. vannprøvene. 29

30 Tinnelva nedre R Dato/er 9/5, 26/9 4 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Samlet vurdering: Ganske høye verdier av E.coli målt på høsten, Tot-P og Tot N ble målt til svært gode verdier både vår og høst. Avløp fra spredt bebyggelse. Kraftvannsdam. Vannuttak til vannkraftverk. (Det kommunale renseanlegget er ikke nevnt) ASPT-indeksen viser svært god. Målt høy artsdiversitet og EPT-indeks. Ingen tegn til forsuring. Økologisk tilstand blir svært god, men E. coliverdiene må følges med. I Vann-nett står elva karakterisert som klar, men bør muligens endres til svært klar jfr. Vannprøvene. 30

31 Vassmoen kanal R Dato/er 9/5, 20/10 5 eller 6 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) 50 l/s (vår) Prøvetakingsforhold Ikke egnet for bunndyr, Samlet vurdering: kun vannprøve. Litt E.coli ble målt på høsten, men ikke mye. Tot-P og Tot N ble målt til lave verdier. Avrenning fra fulldyrket mark. Avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel. Avrenning fra beite og eng. Kanalisering av bekk. Prøvestasjonen egner seg ikke som bunndyrstasjon, så den økologiske tilstanden blir basert på vannkjemi. Økologisk tilstand blir god etter Tot - N. I Vann-nett er elva karakterisert som humøs. Vannprøvene viser at vannforekomsten ligger akkurat på grensen mellom klar og humøs. 31

32 Åsdalsåa 1, 2, R 16 eller 18 Dato/er 14/6, 17/10 Vannmiljøkoder Nr.1: Nr. 2: Nr. 3: UTM sone 32 Vannføring Nr. 1: 100 l/s Nr. 2: 30 l/s Nr. 3: 50 l/s Nr. 1: Nr. 2: Nr. 3: Prøvetakingsforhold Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Avrenning fra fulldyrket mark. Avløp fra spredt bebyggelse. Sur nedbør Samlet vurdering: Stort sett lave verdier av E.coli. Tot-P og Tot N ble målt til god tilstand samlet. ASPT-indeksen viser samlet god på alle 3 stasjonene. Målt høy artsdiversitet og grei EPT-indeks på høsten. På våren var det gjennomgående lavere antall taksa og EPT-indeks. Ingen tegn til forsuring. Økologisk tilstand blir god. 32

33 I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig og humøs. Alle målingene av fargetall og TOC viser at bekken bør karakteriseres som klar. Gjennomsnittet av alle prøvene viser at bekken ligger på grensen mellom moderat kalkrik og kalkfattig. Åseåa R Dato/er 11/5 14 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Avløp fra spredt bebyggelse (vann-nett) Ser mer ut som det er kun sur nedbør som er påvirkningen her. Vurdering vår 2016: Det ble målt lave verdier av Tot N og Tot P, tilsvarende svært god tilstand. litt lav ph, men verdien viser svært god innenfor denne typen elv. ASPT-indeksen viser svært god. Bunndyrprøven domineres av små steinfluer. Lav artsdiversitet og EPT-indeks. Kun få funn av moderat forsuringsfølsomme arter. Samlet vurdering: økologisk tilstand gir moderat pga. moderat Forsuringsindeks 2 på bunndyrprøvene. 33

34 I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig og klar, mulig det bør endres til svært kalkfattig og humøs jfr. vannprøvene. Referanser Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver (Veileder 02:2013 og Veileder 01:2009). Vedlegg: Vannkjemi-filer og bunndyrdata sendes i egne vedlegg. 34

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015. Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 29.2.2016 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017. Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 6.4.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018. Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018. Figur 1: Kart over vannområde Siljan - Farris. Vannområdekoordinator Dato: 6.5.2019 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2016.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2016. Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 20. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 2.5.2017 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017. Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 03.05.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Resultater/vurderinger:...

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2018.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2018. Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2018. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 9.4.2019 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag...3 Innledning...3

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Skien - Grenlandsfjordene 2016.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Skien - Grenlandsfjordene 2016. Overvåking av lokaliteter i vannområde Skien - Grenlandsfjordene 2016. Figur 1: Kart over vannområde Skien Granlandsfjordene. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 01.3.2017 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag...

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2014.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2014. Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2014. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 9.3.2015 Steinar Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2015 og 2016.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2015 og 2016. Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2015 og 2016. Figur 1: Kart over vannområde Siljan - Farris. Vannområdekoordinator Dato: 19.6.2017 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Aust - Telemark 2015.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Aust - Telemark 2015. Overvåking av lokaliteter i vannområde Aust - Telemark 205. Figur : Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 29.2.206 Steinar Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN

PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Side: 1 av 6 Til: Fra: Den Grønne Dalen Norconsult v/ Håkon Gregersen Dato: 18. januar 2016 Kopi til: PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Grunnlag og

Detaljer

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018 Beregnet til Vannområdet Glomma sør for Øyeren Dokument type Notat Dato Februar 2018 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Skien - Grenlandsfjordene 2015.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Skien - Grenlandsfjordene 2015. Overvåking av lokaliteter i vannområde Skien - Grenlandsfjordene 2015. Figur 1: Kart over vannområde Skien Granlandsfjordene. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 29.2.2016 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag...

Detaljer

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016 Beregnet til Vannområdet Glomma sør for Øyeren Dokument type Notat Dato Februar 2017 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER

Detaljer

Tilstandsklassifisering av lokaliteter i vannområde Skien Grenlandsfjordene.

Tilstandsklassifisering av lokaliteter i vannområde Skien Grenlandsfjordene. Tilstandsklassifisering av lokaliteter i vannområde Skien Grenlandsfjordene. Figur 1: Kart over vannområde Skien Granlandsfjordene. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 9.3.2015 Steinar Tronhus Innhold Sammendrag...

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Bunndyrundersøkelse i Skjørdalsbekken, oktober 2018

Bunndyrundersøkelse i Skjørdalsbekken, oktober 2018 2019 Bunndyrundersøkelse i Skjørdalsbekken, oktober 2018 Verdal kommune 339-12-18 SKJØRDALSBEKKEN Aqua Kompetanse AS Storlavika 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett:

Detaljer

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Bunndyrundersøkelse 2016 HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Status: Revisjon 3 Side: 2 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON... 3 2 MÅLSETNING... 4 2.1 Hensikt... 4 2.2 Tidsramme... 4 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Krav til datagrunnlag (inkl prøvetaking og identifisering av bunndyr)

Detaljer

Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA)

Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA) Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet Morten Jartun (NIVA) Bakgrunn Anleggsvirksomhet kan påføre vannmiljøet miljøbelastninger Forurensende stoffer og fysiske inngrep Miljømål

Detaljer

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 1 PETTER TORGERSEN Foto: Nina Værøy 2 Kunnskapsstatus om vannforekomstene i vannområdet 3 Hva er hensikten? 4 Hensikten Endringer i avstand

Detaljer

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften

Detaljer

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40

Detaljer

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2017

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2017 Beregnet til Vannområdet Glomma sør for Øyeren Dokument type Notat Dato Februar 2017 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2017 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER

Detaljer

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.

Detaljer

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp

Detaljer

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

Rapport NÆRØY KOMMUNE. Undersøkelser i Horvereidvatnet 2017

Rapport NÆRØY KOMMUNE. Undersøkelser i Horvereidvatnet 2017 Rapport NÆRØY KOMMUNE Undersøkelser i Horvereidvatnet 2017 30.11.2017 Rapport nr.: Prosjektnr.: Dato: 1 40057001 30.11.2017 Kunde: Nærøy kommune Undersøkelser i Horvereidvatnet 2017 Sammendrag: EUs vanndirektiv

Detaljer

Karakterisering Finnøy

Karakterisering Finnøy Karakterisering Finnøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,

Detaljer

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger

Detaljer

Karakterisering Rennesøy

Karakterisering Rennesøy Karakterisering Rennesøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Karakterisering Sauda

Karakterisering Sauda Karakterisering Sauda Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Karakterisering Strand

Karakterisering Strand Karakterisering Strand Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag

Detaljer

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Mål og smakebiter fra BIOCLASS FRESH-prosjektet Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet,

Detaljer

Økologisk tilstandsvurdering i resipienten for drensvann fra Rockwools deponi: Ulsetsanden, i Klæbu kommune høsten 2014

Økologisk tilstandsvurdering i resipienten for drensvann fra Rockwools deponi: Ulsetsanden, i Klæbu kommune høsten 2014 RAPPORT L.NR. 6745-2014 Økologisk tilstandsvurdering i resipienten for drensvann fra Rockwools deponi: Ulsetsanden, i Klæbu kommune høsten 2014 Sandabekken, referansestasjon V 1 Foto: Silje M. Skogvold

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -

Detaljer

Tilstandsklassifisering av lokaliteter i vannområde Skien Grenlandsfjordene 2013.

Tilstandsklassifisering av lokaliteter i vannområde Skien Grenlandsfjordene 2013. Tilstandsklassifisering av lokaliteter i vannområde Skien Grenlandsfjordene 2013. Figur 1: Kart over vannområde Skien Granlandsfjordene. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 7.3.2013 Steinar Tronhus 1 Innhold

Detaljer

Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008

Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 Stasjon 2 ved Toskje den 30.09.2008. Utarbeidet av Forord I forbindelse med innføringen av Vannforskriften ønsket Grønn Dal

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? - en studie fra regulerte og uregulerte elver - Susanne Schneider susi.schneider@niva.no bakgrunn bunndyr vannføring long-term flow regime

Detaljer

Overvåking av vann og vassdrag

Overvåking av vann og vassdrag Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk

Detaljer

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Tilstandsklassifisering av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2013.

Tilstandsklassifisering av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2013. Tilstandsklassifisering av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2013. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato.3.2013 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag...

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i Steinbekken, Ytterdalsbekken og Tverråga for Rana kommune Nordland i 2018

Klassifisering av miljøtilstand i Steinbekken, Ytterdalsbekken og Tverråga for Rana kommune Nordland i 2018 Klassifisering av miljøtilstand i Steinbekken, Ytterdalsbekken og Tverråga for Rana kommune Nordland i 2018 Vannområdet Ranfjorden 1 Innholdsfortegnelse 2 Innledning... 3 3 Klassifisering av vanntyper...

Detaljer

Damtjern i Lier Dialogmøte

Damtjern i Lier Dialogmøte Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

Karakterisering Suldal innsjø

Karakterisering Suldal innsjø Karakterisering Suldal innsjø Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Plankontoret. Miljøundersøkelse av tre bekker i Meldal og Rennebu

Plankontoret. Miljøundersøkelse av tre bekker i Meldal og Rennebu Plankontoret Miljøundersøkelse av tre bekker i Meldal og Rennebu RAPPORT Miljøundersøkelse av tre bekker i Meldal og Rennebu Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 585211 02.12.2013 Kunde: Plankontoret Miljøundersøkelse

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

VEDLEGG 1 PRØVEPUNKT, LOKAL BEKKEOVERVÅKING. Kilde: Årsrapport: Resipientkontroll Sarpsborg kommune Driftsassistansen i Østfold

VEDLEGG 1 PRØVEPUNKT, LOKAL BEKKEOVERVÅKING. Kilde: Årsrapport: Resipientkontroll Sarpsborg kommune Driftsassistansen i Østfold VEDLEGG PRØVEPUNKT, LOKAL BEKKEOVERVÅKING Kilde: Årsrapport: Resipientkontroll kommune 26. Driftsassistansen i Østfold. 27. VEDLEGG 2 FAKTAARK: ELVER OG BEKKER SKJØRENBEKKEN ETTER FANGDAM 2-733-R 2.A4

Detaljer

Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland. A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat)

Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland. A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat) Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat) Rådgivende Biologer AS har bistått med utarbeidelse av opplegg og innhold

Detaljer

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr. Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober 2012. I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i

Detaljer

Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK)

Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK) Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK) Er alt vel med økologien i våre innsjøer eller hva? Anne Lyche Solheim, NIVA og Ann Kristin Schartau,

Detaljer

Klassifisering av begroingsalger

Klassifisering av begroingsalger Klassifisering av begroingsalger Påvirkningstype: Forsuring Vannkategori: Elver Utarbeidet av Susanne Schneider og Eli-Anne Lindstrøm, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre inkl. fysisk-kjemiske

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016 Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016 Dybingen, Foto: Nina Værøy 1 PETTER TORGERSEN 9 JUNI 2017 PRESENTASJON AV OVERVÅKINGEN 2016 I VANNOMRÅDE JÆREN Vannforvaltningsplan 3 26/06/2017

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354 Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2354 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland

Detaljer

Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk Høsten 2013 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1802

Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk Høsten 2013 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1802 R Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk Høsten 2013 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1802 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk høsten 2013 FORFATTER:

Detaljer

Klassifisering av planteplankton,

Klassifisering av planteplankton, Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

Bunndyrundersøkelse i Rovebekken Sandefjord Lufthavn Torp, Vestfold

Bunndyrundersøkelse i Rovebekken Sandefjord Lufthavn Torp, Vestfold Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6(103) 2011 Bunndyrundersøkelse i Rovebekken Sandefjord Lufthavn Torp, Vestfold Tilstandsundersøkelse Lars Jakob Gjemlestad og Ståle Haaland Bioforsk Jord og miljø

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

N/1/'...- RAPPORT L.NR kalking i perioden

N/1/'...- RAPPORT L.NR kalking i perioden N/1/'...- RAPPORT L.NR. 7392-2019 7398-2019 Flensjøen Effekter i kommunene av drikkevannsregulering Røros og Os 2018. på Status for vannkvalitet økologisk og biologiske tilstand forhold i Helgeren etter

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Anne Lyche Solheim, NIVA Miljø 2015-konferansen II Thon Hotell Opera, Oslo 16.-17.02.2010 1 Bakgrunn EUs

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

RAPPORT L.NR Resipientundersøkelse i Begna ved Follum i Hønefoss i 2012

RAPPORT L.NR Resipientundersøkelse i Begna ved Follum i Hønefoss i 2012 RAPPORT L.NR. 6465-2013 Resipientundersøkelse i Begna ved Follum i Hønefoss i 2012 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

E6 Ranheim Værnes. Overvåkingsrapport akvatisk økologi

E6 Ranheim Værnes. Overvåkingsrapport akvatisk økologi E6 Ranheim Værnes Overvåkingsrapport akvatisk økologi E6RV-MUL-EV-RPT-CA#00-0012 Revision record Revision Status Date Reason for Issue 01 IFR 13.05.2019 Issued for Review 02 IFE 14.06.2019 Issued for engineering

Detaljer

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.

Detaljer

RAPPORT L.NR

RAPPORT L.NR RAPPORT L.NR. 6801-2015 Stasjon C, 26.11.2014, Foto: Jonas Persson Effekter på, og reetablering av, bunnfaunaen etter utslipp av forurenset slukkevann i Aulivassdraget fra brannen ved Revac AS i juli 2014.

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen Velkommen. Orientering om vannforskriften og bakgrunn for undersøkelsen. Resultater fra sediment-undersøkelsen i Hersjøen. Kaffepause. Oppfølging og videre

Detaljer

Karakterisering Hjelmeland

Karakterisering Hjelmeland Karakterisering Hjelmeland Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget

Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn 2007-2015, vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget I løpet av de siste årene har Rissa kommune samlet inn vannprøver og gjort registreringer

Detaljer

Vassområde Sunnfjord

Vassområde Sunnfjord SAMLERAPPORT Vassområde Sunnfjord Analyseresultater 2013 Kilde: Vannportalen Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 1 av 13 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold

Detaljer

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. Økoregionene som gjelder for ferskvann 3. Vanntyper for

Detaljer

Vassområde Nordfjord

Vassområde Nordfjord SAMLERAPPORT Vassområde Nordfjord Analyseresultater 2013 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 1 av 15 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold og konduktivitet... 4 Totalt organisk karbon

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

kommune Rapport frå tiltaksovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2016 Helge Kiland, Kristine Våge og Trond Stabell -me arbeider med natur

kommune Rapport frå tiltaksovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2016 Helge Kiland, Kristine Våge og Trond Stabell -me arbeider med natur Faun rapport, 038-2016 kommune Oppdragsgjevar: Tokke og Vinje vassområde Rapport frå tiltaksovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2016 Helge Kiland, Kristine Våge og Trond Stabell -me arbeider med natur Føreord

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy, Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer