Bunndyrundersøkelse i Skjørdalsbekken, oktober 2018

Transkript

1 2019 Bunndyrundersøkelse i Skjørdalsbekken, oktober 2018 Verdal kommune SKJØRDALSBEKKEN

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: Bunndyrundersøkelse i Skjørdalsbekken, oktober 2018 Feltdato: Felt utført av: Vidar Strøm Rapportdato: Rapportnummer: Antall sider uten vedlegg: 8 Antall sider totalt: 16 Oppdragsgiver: Verdal kommune Kontaktperson: Bård Kotheim Lokalitet: Skjørdalsbekken Fylke: Trøndelag Kommune: Verdal Sammendrag Aqua Kompetanse AS har på oppdrag fra Verdal kommune utført undersøkelse av økologisk tilstand i Skjørdalsbekken med bunndyrsamfunn som måleparameter. Det ble tatt prøver fra totalt fire stasjoner ved bruk av sparkeprøvemetodikken, og alle stasjoner ble lagt ovenfor fylkesveg 72. Prøvematerialet ble fiksert på 96 % etanol og sendt til Akvaplan-niva for artsindentifisering. Økologisk tilstand i bunndyrsamfunnet ble klassifisert som «God» ved samtlige undersøkte stasjoner etter ASPT-indeksen. Helhetsinntrykket av bekken basert på bunndyrsamfunnet på den undersøkte strekningen tyder på at den er i god tilstand, og ikke er påvirket av eutrofiering. Likevel kan det høye antall arter steinfluer indikere at det er en lett gjødslingseffekt i bekken. Sammenligner man med historiske bunndyrundersøkelser i Skjørdalsbekken, indikerer funnene i denne undersøkelsen at det har vært en generell forbedring av økologisk tilstand i bunndyrsamfunnet. Emneord: Bunndyr, bunnsubstrat, vannføring, indeks, ASPT, EPT, eutrofiering, økologisk tilstand ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Rapportansvarlig: Kvalitetssikrer: Prosjektleder: Vidar Strøm Christine Klykken Vidar Strøm 2019 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS SKJØRDALSBEKKEN AQUA KOMPETANSE AS 1

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Materiale og metode Prøvetakning Valg av stasjoner for prøvetakning Sparkeprøver Økologisk tilstand Resultater Feltdata Resultater fra ASPT og EPT-indekser Bilder fra stasjonene Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Oppsummering Referanser Vedlegg Notat fra Akvaplan-niva AS SKJØRDALSBEKKEN AQUA KOMPETANSE AS 2

4 1 Innledning Aqua Kompetanse AS har på oppdrag fra Verdal kommune utført undersøkelse av bunndyrfauna ved utvalgte stasjoner i Skjørdalsbekken. Dette for å dokumentere tilstanden i bunndyrsamfunnet. Skjørdalsbekken har vært utsatt for flere ukontrollerte utslipp av organisk stoff oppgjennom årene, noe som antas å ha påvirket dyrelivet i bekken. Fiskedød i Skjørdalsbekken etter slike utslipp er observert og rapportert gjentatte ganger. Bunndyrsamfunnet i Skjørdalsbekken er undersøkt etter lignende metodikk flere ganger tidligere. Bekkens økologiske tilstand med bunndyr som parameter ble vurdert som dårlig/meget dårlig (basert på EPT-indeks) ved undersøkelsen utført av Bergan et al., Undersøkelsene som ble utført av rådgivingsselskapet Sweco i avdekket påvirkningseffekter fra organisk utslipp på bunndyrsamfunn ved flere stasjoner i Skjørdalsbekken, samtidig som det også ble konkludert med at tilstanden i bekken hadde en positiv utvikling (Bjølstad, 2013). De siste prøvene som ble tatt av Sweco i oktober 2012 viste økologisk tilstand «Moderat» og «God» etter ASPT-indeksen. I august-september 2017 ble to stasjoner i Skjørdalsbekken undersøkt, og man fant god økologisk tilstand etter ASPT-indeksen (Hol, 2018). 2 Materiale og metode 2.1 Prøvetakning Feltarbeidet ble utført av Vidar Strøm fra Aqua Kompetanse AS den 17. oktober, Det ble valgt fire stasjoner. Det ble valgt et tidspunkt med moderat vannføring i bekken. Perioder med høy vannføring bør unngås, da dette vanskeliggjør den praktiske prøvetakningen. Prøvetakning bør foregå på høsten, helst i oktober måned, men før islegging. Dette fordi at bunndyr da har nådd et utviklingsstadium som gjør de identifiserbare. Alternativt kan prøvetakningen skje på våren, mellom isgang og den første vårflommen, med her har man et svært kort tidsvindu å gå på. Av hensyn til tidsperspektivet ble oktober måned valgt for prøvetaking i Skjørdalsbekken. 2.2 Valg av stasjoner for prøvetakning Figur 1. Kartet gir en oversikt over stasjonsplasseringen langs Skjørdalsbekken. Kartkilde: Fiskeridir.no SKJØRDALSBEKKEN AQUA KOMPETANSE AS 3

5 Alle stasjoner ble plassert ovenfor FV 72, da bekkeløpet nedenfor går gjennom er landbruksområde hvor bekken er kanalisert, samt innehar et finere bunnsubstrat som er mindre egnet for sparkeprøvemetodikk. Stasjon 1, 2, og 3 ligger derfor i strekket mellom FV 72 og en større foss like ovenfor stasjon 3, hvor bekkens løp endrer karakter. Stasjon 4 var opprinnelig planlagt lagt lenger oppe i vassdraget. Dette for å prøveta i et område som var antatt upåvirket av ukontrollerte utslipp som har funnet sted i Skjørdalsbekken opp gjennom årene. Da man erfarte svært liten vannføring i øvre del av bekken, var prøvetakning uegnet i dette området. Stasjonen måtte dermed flyttes lenger ned i vassdraget enn først tiltenkt. Man gikk derfor nedstrøms til det første egnede området som hadde tilstrekkelig vannføring og egnet bunnsubstrat, og valgte dette området som stasjon 4. Stasjonens funksjon som et mål på referansetilstanden i bunndyrsamfunnet i bekken er av denne grunn svekket. Ellers ble stasjonene valgt på basis av bunnsubstrat (grus og småstein er egnet substrat), dybde, og vannføring. Det bør være en viss vannføring ved stasjonene man velger seg da man er avhengig av dette for å fylle håven, samtidig bør det som nevnt ikke være for stor vannføring. Lett stryk er passende. Egnede stasjonsdybder er alt fra 10 cm til knedybde. Figur 2. Oversiktsbilde over stasjon 2. Skjørdalsbekken renner gjennom leirområder, og er dermed erosjonsutsatt. På prøvetakingstidspunktet i oktober måned var det mye nedfall av lauv i og rundt bekken. Foto: Aqua Kompetanse AS. 2.3 Sparkeprøver Prøvetakingen fulgte retningslinjer gitt i NS-EN ISO 10870:2012. Den foregikk på den måte at man nyttet en finmasket (250 µm) kvadratisk håv (25 cm x 25 cm) som ble satt nedstrøms der hvor sparkingen foregikk. Det SKJØRDALSBEKKEN AQUA KOMPETANSE AS 4

6 ble sparket i 3 minutter per stasjon, hvorav de 3 minuttene ble delt opp i 1 minutters sparking på 3 forskjellige steder på tvers av bekken for å dekke forskjellige habitater ved hver stasjon. Håven ble tømt for hvert minutt, for å hindre tilbakespyling. Større steiner ble plukket opp og børstet for å få løs eventuelle fastsittende dyr som ellers ikke ville ha blitt med inn i håven. Når man roter opp /sparker opp bunnsubstratet i bekken vil dette føres med elvestrømmen inn i håven som står nedstrøms. Alt prøvemateriale ble fiksert på 96 % etanol. Prøvene ble deretter sendt til Akvaplan-niva AS i Tromsø for artsidentifisering og utregning av ASPT og EPTindeks Økologisk tilstand For å få et mål på bekkens økologiske tilstand, ble ASPT-indeksen (Average Score Per Taxon) valgt. Tabell 1. Klassegrenser og referanseverdi, absoluttverdier, for bunndyrindeksen ASPT for fastsettelse av økologisk tilstand i elver påvirka av eutrofi og organisk belastning. Kilde: Veileder 02:2018, Direktoratsgruppen. Vanntype Referanseverdi Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Alle 6,9 > 6,8 6,8-6,0 6,0-5,2 5,2-4,4 < 4,4 Som støtteparameter benyttet man EPT-indeksen. Se for øvrig notatet fra Akvaplan-niva i Vedlegg for nærmere beskrivelse av indeksene. 3 Resultater 3.1 Feltdata Tabell 2. Feltdata fra de undersøkte stasjonene. Stasjon Beskrivelse Lett stryk Lett stryk Lett stryk Lett stryk Substrat Grus og stein Grus og stein Grov grus og småstein Grus og småstein Vannstand Moderat Moderat Moderat Moderat Strømhastighet Moderat Moderat Moderat Moderat Gj.snittsdyp Ca. 15 cm Ca. 15 cm Ca. 15 cm Ca. 10 cm 3.2 Resultater fra ASPT og EPT-indekser. Tabell 3. Resultater av ASPT og EPT-indekser for de undersøkte stasjonene i Skjørdalsbekken. Gjengitt fra Dahl-Hansen, 2018 (vedlegg). Stasjon Antall familier ASPT Indeks sum ASPT Indeks verdi 6,33 6,46 6,79 6,35 Tilstand God God God God Antall EPT taxa Totalt antall taxa EPT indeks verdi 55,56 60,00 67,86 46, SKJØRDALSBEKKEN AQUA KOMPETANSE AS 5

7 3.3 Bilder fra stasjonene Stasjon 1 Figur 3. Bilder fra stasjon 1. Foto: Aqua Kompetanse AS Stasjon 2 Figur 4. Bilder fra stasjon 2. Foto: Aqua Kompetanse AS SKJØRDALSBEKKEN AQUA KOMPETANSE AS 6

8 3.3.3 Stasjon 3 Figur 5. Bilder fra stasjon 3. Foto: Aqua Kompetanse AS Stasjon 4 Figur 6. Bilder fra stasjon 4. Foto: Aqua Kompetanse AS SKJØRDALSBEKKEN AQUA KOMPETANSE AS 7

9 4 Oppsummering ASPT-indeksen gir god tilstand ved alle undersøkte stasjoner. Alle stasjoner var dominert av døgnfluen Baetis rhodani, etterfulgt av steinfluen Brachyptera risi og tovingefamilien Psychodidae (sommerfuglmygg). Alle stasjoner hadde normalt antall bunndyr, men det var svært lite knott og fjærmygg. Helhetsinntrykket av bekken basert på bunndyrsamfunnet tyder på at den er i god tilstand og ikke er påvirket av eutrofiering. Likevel kan det høye antall arter steinfluer være en indikasjon på at det er en lett gjødslingseffekt i bekken. Sammenlignet med undersøkelsene i 2007, 2010, 2011, og i 2012 ser man en generell forbedring i bunndyrsamfunnene i Skjørdalsbekken. Dette med bakgrunn i at det i 2018 ble registrert flere EPT-arter enn hva som er gjort ved de nevnte undersøkelsene, samt at økologisk tilstand basert på ASPT-indeksen er klassifisert som «God» ved samtlige undersøkte stasjoner. 5 Referanser Bergan, M. A., Berger, H. M., Paulsen, L. I. (2007) Bunndyr, vannkvalitet, og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag Rapport nr , utgitt av Berger feltbio. Bjølstad, O. K. H. (2013) Biologisk overvåkning i Skjørdalsbekken etter akutt utslipp av organisk stoff i 2010 og Rapport levert av Sweco. Direktoratesgruppen vanndirektivet Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Hol, E. (2018) Tapt areal og redusert produksjonsevne i Verdalsvassdragets sjøørretbekker. Masteroppgave Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NS-EN ISO 10870:2012 Vannundersøkelse Veiledning i valg av prøvetakingsmetoder og utstyr til bentiske makroinvertebrater i ferskvann. Utgitt av Standard Norge SKJØRDALSBEKKEN AQUA KOMPETANSE AS 8

10 Vedlegg Notat fra Akvaplan-niva AS SKJØRDALSBEKKEN AQUA KOMPETANSE AS 9

11 SKJØRDALSBEKKEN AQUA KOMPETANSE AS 10

12 SKJØRDALSBEKKEN AQUA KOMPETANSE AS 11

13 SKJØRDALSBEKKEN AQUA KOMPETANSE AS 12

14 SKJØRDALSBEKKEN AQUA KOMPETANSE AS 13

15 SKJØRDALSBEKKEN AQUA KOMPETANSE AS 14

16 SKJØRDALSBEKKEN AQUA KOMPETANSE AS 15