Tapt areal og redusert produksjonsevne i Verdalsvassdragets sjøørretbekker

Transkript

1 Tapt areal og redusert produksjonsevne i Verdalsvassdragets sjøørretbekker Eir Hol 2018 Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Norges miljø- og biovitenskaplige universitet, Ås

2 Mål for studien: Kartlegge dagens anadrome bekkestrekning i forhold til naturlig tilstand i 34 sjøørretbekker. Finne fisketetthet og økologisk tilstand i 25 bekker i Verdalsvassdraget. (tidligere registrering fra Vårhus (2016) ble brukt for resterende 9 bekker) Finne hvilke faktorer i bekken som påvirker fisketetthet og økologisk tilstand. Foreslå videre restaureringstiltak.

3 Utfordringer i området Flomsikring i hovedelva- elveløpet graver seg nedover, fall mellom bekk og elv Drenerte jorder og myrområder- smale, grøftede, rette bekker Veier, jernbane og traktorveier- kulverter som ofte hindrer eller stopper fiskevandring Bekkelukkinger- by og jorder

4 Beregning av tapt areal: Habitatbeskrivelse: undersøkte bekkeløpet fra utløp til naturlig slutt på anadrom strekning. Hindringer og barrierer. Hver kulvert og bekkelukking ble markert i kart og befart i felt. Lokalkunnskap: Kontakt med lokale informanter. Prøvestasjoner: minimum 1 prøvestasjon i hver bekk, enkelte bekker med 2 eller flere prøvestasjoner.

5 Metode fisketetthet Elektrisk overfiske med utfangstmetoden (3 ganger overfiske) i 10 av bekkene. Fangbarhet beregnet med Zippin-metoden. De resterende bekkene overfisket 1 gang og fisketetthet beregnet utfra gjennomsnittlig fangbarhet av stasjonene med 3 ganger overfiske. Fisketetthet ble brukt for å beregne økologisk tilstand, etter metode gitt i «Veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann», av Iversen og Sandøy (2015). Ny klassifiseringsveileder for miljøtilstand i vann fra 2018:

6 Metode bunndyr Bunndyr ble samlet med sparkeprøver: 3* 30 sekunders tramping ved hver prøvestasjon. ASPT- verdien ble beregnet og brukt for å beregne økologisk tilstand, etter metode gitt i «Veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann», (Iversen og Sandøy, 2015). Foto: Stian Stensland

7

8 Tap av areal og produksjonsevne: Tilgjengelig habitat Lengde før (m) Lengde i dag (m) Areal før (m 2 ) Areal i dag (m 2 ) Reduksjon areal (m 2 ) Totalt Totalt i % ,1 35,9 Dagens tilgjengelige areal er redusert med 35% Dagens produksjon av yngel- og ungfisk av sjøørret er redusert med 80 % Produksjonsevne i Verdalsvassdraget Før I dag Reduksjon Antall 0+ og % 0+ og Produksjonsevne er produkt av areal og fisketetthet: Produksjonsevne (antall individ) = areal (m 2 ) * fisketetthet (individ/m 2 )

9 Korsådalsbekken Tapt areal: m 2 (83%) har gått tapt I dag 750 m av 4,5 km tilgjengelig for sjøørret. Dagens produksjon av sjøørret: Tilgjengelig areal m 2 produserer 26,27 pr 100m 2, som tilsvarer 394 yngel- og ungfisk av sjøørret. Tapt produksjon: Beregnet tidligere produksjon individ, Tapt (97.7%) individ (forutsetter like stor produksjon i hele bekken, men ofte høyere produksjon lenger oppstrøms)

10

11

12 Fall mellom Verdalselva og utløpet Hinder og barrierer i Korsådalsbekken Kulvert og bekkelukking under Gamle Prestegårdsveg: Høyt fall fra kulvert til bekken under Stri strøm Gitter Parkanlegget ved Stikkelstad kultursenter: 3 demninger Gjerder over vannet

13 Økologisk tilstand i Korsådalsbekken Klassifisere økologisk tilstand ved hjelp av bunndyr og fisketetthet: svært god (blå), god (grønn), moderat (gul), dårlig (oransje) og svært dårlig (rød) Overfisket på prøvestasjoner nedenfor (St.1) og ovenfor (St.2) Vukuvegen (Rv 757). Fisketetthet indikerer økologisk status på stedet. Bunndyr indikerer organisk belastning på stedet utfra familienes toleranseevne. Den laveste verdien gjelder for hele bekken: Korsådalsbekken Laksefisk Bunndyr St.1 Dårlig Svært dårlig St.2 Moderat Totalt Dårlig Svært dårlig

14 Fisketetthet

15 ASPT-verdi

16 Økologisk tilstand i bekkene Den laveste verdien registrert i hver bekk er her representer. Som regel fisketetthet som senker den samlede verdien. Likevel der bunndyr først er moderat/dårlig/svært dårlig er også fisketetthet lav (dårlig/svært dårlig). Bekk Laksefisk Bunndyr Semsbekken Dårlig God Pålsbubekken Svært dårlig Moderat Rinnelva Moderat* Svært god* Fættneskanalen Svært dårlig Svært dårlig Valbekken Svært dårlig Svært dårlig Ysselva Svært dårlig Moderat Bjartnesbekken Svært dårlig Dårlig Valstadbekken Svært dårlig Svært dårlig Rosvollbekken Svært dårlig Dårlig Korsådalsbekken Dårlig Svært dårlig Stubbekken Dårlig Dårlig Skjørdalsbekken Svært god God Karibekken Svært dårlig Moderat Kvellstadbekken Dårlig Svært dårlig Lundskinbekken Svært dårlig Dårlig Leirsundbekken God Svært god Grunnengbekken Dårlig God Hyllbekken Svært dårlig Moderat Steinslidalsbekken Svært dårlig Svært god Kårengbekken Svært dårlig God Volengbekken Moderat God Fosslibekken Svært dårlig Svært dårlig Stordalsbekken Svært dårlig Dårlig Kvennhusbekken Moderat* God* Haukbekken Svært dårlig Moderat Mugda Dårlig God

17 Statistisk analyse av signifikante faktorer for fisketetthet Parameterestimat Effekttest(ANOVA) Parameter Estimat SE Prediktor F D F DF-res p-verdi Skjæringspunk t -16,58 25,50 Vannhastighet 4, ,03755 Vannhastighet 127,74 59,09

18 Statistisk analyse av signifikante faktorer for organisk belastning Parameterestimat Effekttest(ANOVA) Parameter Estimat SE Prediktor F D F DF-res p-verdi Skjæringspu nkt 3,296 0,5011 Bredde 9, ,00441 Bredde (st) 0, ,01442 Avstand fjord 5, , Avstand fjord (st) 0, , Vannhastighet 10, , Vannhastigh et (st) 0,177 0,05535

19 Generelle utfordringer i Verdalsvassdraget: Kulverter som hindrer fiskens vandring. Mye finmaterialer som silt og leire. Mangel på vegetasjon, spesielt større trær. Erosjon langs bekkekanter. Mangel på kulper og skjul for fisken. Kanaliserte bekkestrekninger. Vannhastighet var den statistisk sett viktigste faktoren for fisketetthet og organisk belastning.

20 Restaureringstiltak: Bør fokusere på: Bedre nedbørsfeltets evne til å holde på vann. Tilrettelegge for fiskens vandring. Redusere organisk belastning. Forslag til tiltak: Kan gjøres ved å utvide vegetasjonsbelter langs bekker og i nedbørsfeltet spesielt i gamle myrområder. Veksle vannhastighet på enkelte punkter, mellom stille dype kulper og raske strømmende stryk partier. Legge om kulverter og åpne lukkede bekkeløp der det er mulig.

21 Vannområdekoordinator Fragmentert forvaltning og vurdering av enkeltsaker fremfor å se i en helhet. Sjøørret og bekker har ofte ikke vært tatt med i vurderinger Vannområdekoordinator kan ha mulighet til å ha dette som sin jobb, en oversiktlig forvaltning med fokus på vann, vannkvalitet og tilstand for sjøørret Kontroll over vannområdene, samle regelmessig data og vurdere saker som vil påvirke vannforekomstene Gjennomføre tiltak EU s vannrammedirektiv

22 Engasjere lokalbefolkningen Bekkene kan brukes til undervisning skole og universitet/høyskole (Positiv erfaring med Stikkelstad Barneskole) Dugnadsarbeid hvor jakt, fangst og fiskerlag, elveeierlag, grunneiere, skoleklasser og lokalsamfunnet generelt, kan engasjeres kan være nødvendig (Positiv erfaring under eget feltarbeid) Facebook-side Symbolbekker- opplevelsesverdien i bekkene (skole, nærhet til folk) Økt fisketurisme Møter med lokalsamfunnet i nærheten av dem (på grendehus/kulturhus/skoler e.l. i nærheten) Behov, mål og hvordan det påvirker innbyggerne i nærheten- kan spre engasjement, eierfølelse og redusere eventuell «vond» følelse

23 Takk for meg Spørsmål eller kommentarer Oppgaven er finansier av Fylkesmanneb i Nord-Trøndelag, og sjøørret Verdal kommune Takk til alle som har hjulpet til: Jostein Myhr, Magnus Hestegrei, Asle Solberg, Jan Erik Grønn, Asmund Gausen, Tore Bjørkli, Erling Johansson, Bernt Hårberg, Oddbjørn Øgstad, Einar Valsø, Andreas Valsø, Olav Einar Hegstad, Inge Skavhaug, Hans Lunnan, Bjørn Rønning, Per Eklo, Lars Andersen, Joar Storholmen, Arnt Hallan, John Olav Oldren, Alf Karlgård, Annar Ness, Kollbjørn Valstad, Ivar Lerfald, Ottar Røstad og Jon Gudding som har bidratt med lokalkunnskap om tidligere bekkeløp og fiskeobservasjoner. Takk også til John Olav Larsen, Kristoffer Jordal, Carl Røper, Joar Storholmen, Elise Wiseth Ingvaldsen, Rune Sørholt, Ola Lerfald, Sveinung Tangen Larsen og Leif Inge Paulsen som har vært med på dugnadsarbeid i felt, med elektrisk overfiske og prøvetakning. Veiledere: Stian Stensland, Thrond Haugen, Jonathan Colman og Morten Bergan Andre: Trond Bremnes ved Natur Historisk Museum i Oslo, Roar Økseter og Per-Fredrik Rønneberg Nordhov ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet.