OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2019

Transkript

1 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2019

2 SAMMENDRAG Dette er 17. året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet med undersøkelsen er å si noe om vannkvaliteten i Rovebekken ved bruk av ørret som biologisk indikator. I Rovebekken ble de samme tre stasjonene som tidligere, undersøkt. I tillegg ble det som vanlig, el-fisket på en stasjon i Unnebergbekken. Denne stasjonen benyttes som en referansestasjon. Siden det ikke ble funnet ørret på den øverste stasjonen i Rovebekken opp mot flyplassen, undersøkte vi bekken nedover til vi fant de øverste fiskene. På referansestasjonen i Unnebergbekken, U1, var det i år nedgang i tetthet av ørret. Det var også en nedgang i tetthet av ørret nederst i Rovebekken på stasjon R1-2. På den midterste stasjonen i Rovebekken, stasjon R 3, var tettheten omtrent som i fjor. På den øverste stasjonen i Rovebekken, R3-4, ble det ikke registrert fisk i det hele tatt. Det ble imidlertid registrert ørret straks nedenfor stasjonen. De øvre områdene av lengre anadrome strekninger vil være mest utsatt for variasjon i gyteaktivitet fra år til år. Det kan virke som om det høsten 2017 og 2018 har vært liten gyteaktivitet øverst i Rovebekken. Vi har lokalisert en kulvert som kan være delvis oppgangshindrende. Årets undersøkelse av Rovebekken tyder ikke på at bekken har vært utsatt for forurensning fra flyplassområdet som er skadelig for ørret. Variasjonene i tetthet, årsklassestyrke og lengdefordeling vi har registrert på ørret i Rovebekken i år, mener vi må tilskrives andre forhold enn flyplassvirksomheten på Torp. Vi vil peke på den generelle nedgangen som observeres i sjøørretbestandene rundt Sandefjord og fiskedøden observert i Rovebekken høsten 2018 p.g.a. utslipp av husdyrgjødsel og diesel. Hvarnes, 1/8-19 Ingar Aasestad naturforvalter Kontaktinfo ADRESSE: Lågendalsveien KVELDE MOBIL: E-POST: ingaaas@online.no

3 INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Hovedfokuset i denne sammenheng er rettet mot miljøeffekter av evt. avrenning av avisningsvæske som benyttes på rullebane og fly. Undersøkelsen er et supplement til de kjemiske målingene NIBIO foretar. Rovebekken er et viktig gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Ørret har forholdsvis snevre krav til leveforhold og er derfor godt egnet som miljøindikator. Viktigste parametere i sammenhengen er selvfølgelig ørretenes tilstedeværelse (figur 1 «vannkvalitet»). Figur 1. Skjematisk forhold mellom antall ungfisk av sjøørret i forhold til vannkvalitet, habitatkvalitet og habitatareal (Sandlund et al 2013). Tetthet, størrelse- og årsklassesammensetning kan imidlertid også gi informasjon om miljøforholdene i bekken. For eksempel kan en svak årsklasse kunne indikere problematiske forhold under gyting, på rognstadiet eller at eldre fisk har blitt påvirket på en eller annen måte. Vi har for eksempel ved disse undersøkelsene avdekket at lite vann kombinert med unormalt kaldt vær, førte til at mesteparten av rogna frøs og døde vinteren Videre registrerte vi i 2008 at all fisk i nedre del av Rovebekken var drept, sannsynligvis pga utslipp av sprøytevæske. Dette er 17. året Naturplan foretar undersøkelser i bekken. For en nærmere beskrivelse av tidligere års miljøtilstand og prøvestasjonene, henvises til rapportene utarbeidet av Naturplan foregående år (se litteraturliste). Rapporten er utarbeidet av Ingar Aasestad i Naturplan. Alle bilder er også tatt av Ingar Aasestad. Under feltarbeidet hjalp Ylva Aasestad til. METODE Registrering av ørretbestanden ble gjennomført den 29. og 30. juli Det ble fisket på de 3 vanlige stasjonene i Rovebekken samt stasjonen i Unnebergbekken som fungerer som referanse (denne bekken har ikke i samme grad potensiale for påvirkning av avrenning fra flyplassen). Kartet i vedlegg 4 viser lokaliseringen av stasjonene. I fjor ble det registrert noe algevekst og sedimentering på alle stasjoner. Dette skyldtes nok da stabilt lav vannføring gjennom hele sesongen. I år var bunnen fri for nylig bunnfelte sedimenter og alger. Vannet var klart. Bilder fra stasjonene, tatt i forbindelse med gjennomføring av el-fisket i år, er vist i vedlegg 5. Siden det heller ikke i år ble fanget fisk på den øverste stasjonen, ble området mellom stasjon R 3 og R 3-4 undersøkt med elektrisk fiskeapparat. Det ble gjort en registrering av hvor det var fisk til

4 stede. Det ble videre gjort en vurdering av om fisken som ble fanget var årsyngel eller eldre fisk. Det ble gjort en tetthetsregistrering av fisk rett opp for jernbanesporet. El-fisket er gjennomført etter norsk standard NS-EN med norsk tilpasning gitt i NS 9455 (Elfiske) i henhold til veileder 02:2009 (Direktoratgruppa for Vanndirektivet, 2009). Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat innstilt på høy frekvens og lav spenning. Anodestavene var påmontert stor anodering. Arealene på stasjonene ble avfisket tre ganger (gjentatte uttak) (Bohlin et al. 1989) med en pause på rundt 15 minutter mellom omgangene. All fisk ble lengdemålt til nærmeste millimeter etter hver omgang. Avfisket vannareal ble beregnet ved å måle lengde og gjennomsnittlig bredde på avfisket bekkestrekning. Stasjonenes lengde og bredde er gitt i vedlegg 2. Tettheten av fisk er beregnet ved hjelp av Bohlins metode (Bohlin et al. 1989): T y = T C 1 T C y = tetthet, T = totalt antall fisk fanget, Cx = antall fisk fanget den x gangen. Tetthet er oppgitt som antall fisk pr. 100 m 2, og er beregnet for alle enkeltstasjoner. Det er skilt mellom årsunger (0+) og eldre ungfisk ( 1+), basert på lengdefordelingen.

5 Fakta om ørret og sjøørret Ørret (Salmo trutta L.) har som regel sitt ungdomsstadie knyttet til rennende vann. Senere kan deler av ørretbestanden vandre ut i sjøen, etter at den først har tilpasset seg et liv i saltvann ved å smoltifisere. Sjøørreten kan gyte sammen med kjønnsmoden parr (bekkeørret), som tilbringer hele livsløpet innenfor oppvekstområdet. Ørretparr og sjøørret som gyter på samme sted til samme tid tilhører samme bestand. Det er vist at utsetting av sjøørret kan gi bestander av ferskvannsørret og omvendt. Selv om det er store variasjoner i ørretens utseende og levemåte i ulike bestander, tilhører alle samme art. Tidspunktet sjøørreten vandrer opp i vassdragene er bestemt av vannføring, vanntemperatur og lysforhold. Det er vist at markerte økninger i vannføring stimulerer sjøørret til oppvandring. Flomvannføringer hjelper sjøørreten med å finne fram til elvemunningen i tillegg til at fisken lettere kan forsere hindringer i elveløpet. Sjøørreten går som regel tilbake til sin oppvekstelv for å gyte, selv om feilvandring kan skje, spesielt blant de som er oppvokst i mindre elver. Tegning utarbeidet av Fagrådet for laks og sjøørret på Skagerrakkysten.

6 Antall/100m 2 RESULTAT Det ble fanget til sammen 99 ørret mot 203 i fjor. Lengdefordelingen av ørret fanget på de ulike stasjonene, er vist i figurer i vedlegg 1. Vedlegg 2 viser nøkkeltall for årets tetthetsberegninger. Det ble i tillegg fanget en ål. UTVIKLINGSTRENDER FOR TETTHET Det ble fanget ett eksemplar av rødelistearten ål på stasjon R3-4. Det er i år en nedgang i tetthet av ørretunger på alle stasjoner, for uten øverst i Rovebekken hvor det ikke ble fanget fisk, verken i år eller fjor. Høyest tetthet er det som vanlig på referansestasjonen i Unnebergbekken, U1 (figur 2) R3-4 R3 R1-2 U Figur 2. Utvikling av tetthet av ørret på de ulike stasjonene i Rovebekken (R) og Unnebergbekken (U).

7 %-andel årsyngel i forhold til eldre fisk UTVIKLINGSTRENDER FOR STØRRELSE- OG ALDERSFORDELING I vedlegg 3 er det gitt en oversikt over antall og lengde på årsunger og eldre ørret fanget på de ulike stasjonene. Andelen årsunger gikk i år opp på alle stasjoner. I 2018 ble det ikke fanget årsyngel på stasjon R3-4, Stavnum. I år var det igjen normalt med årsyngel til stede her. Størst andel eldre fisk var det likevel, som vanlig, på denne stasjonen. Det er naturlig at det er her vi finner den største andelen eldre fisk, da vi på denne lokaliteten finner de dypeste kulpene. Området er derfor bedre egnet oppholdssted for større fisk enn på de andre stasjonene vi undersøker. De største ørretene finner vi på stasjon R3-4, Stavnum. På den nederste stasjonen i Rovebekken ble det bare fanget årsyngel. På samme måte som i fjor, ble det ikke påvist fisk på stasjon R3-4. På stasjon R1-2 ble det kun fanget ørretunger født i vår Figur 3. %-andel årsyngel i forhold til eldre fisk på de 4 stasjonene i perioden Størrelsen på åryngelen var den samme som i fjor, for uten på stasjon R 1-2 nederst i Rovebekken (figur 4). Her var årsyngelen betydelig større enn i fjor. R3-4 R3 R1-2 U1

8 Lengde årsyngel (mm) R R3 60 R U Figur 4. Gjennomsnittlig lengde av årsyngel (mm) på de ulike stasjonene i TILLEGGSUNDERSØKELSE Siden det ikke ble registrert fisk på den øverste stasjonen i Rovebekken, ble det som i fjor, gjort en registrering av ørret på strekningen fra stasjon R4 og nedover. Første sted vi fanget fisk på veg nedover, var i området der gjerdet stod mot militært område tidligere. Slik var det også i fjor. Da fanget vi årsyngel i dette området. De fleste av disse hadde tydeligvis overlevd til i år. Vi fanget i år til sammen 7 ørret her (figur 5), hvorav 5 hadde en størrelse som indikerte at de var født i fjor. De to siste fiskene var større og kan være ett år eldre d.v.s. 2 år gamle (figur 6). I tillegg observerte vi en fisk til som ikke lot seg fange. Videre nedover fant vi noen årsyngel rett opp for jernbanen, nedenfor en kulvert under landbruksvegen som vist på kartet under. Vi gjennomførte her en tetthetsberegning med tre ganger overfiske. Vi fanget til sammen 10 årsyngel her (figur 7). Beregningen viste da en tetthet på 42 fisk/100 m 2 på denne lokaliteten.

9 Antall Antall Figur 5. På den øverste stasjonen i Rovebekken, R4, ble det ikke fanget fisk i år. Grønn strek viser strekningen undersøkt ved el-fiske. Det er markert med tekst og rød strek øverste stedet vi fanget fisk. Her fant vi 7 ørret. På strekningen mellom kulvert og jernbane fant vi årsyngel. Her gjennomførte vi en tetthetsberegning Ved gamle miltære gjerdet Jernbane Figur 6. Lengdefordeling av ørret fanget ved det gamle militære gjerdet 30/7-19. Figur 7. Lengdefordeling av ørret fanget rett opp for jernbanen 30/7-19.

10 DISKUSJON Tetthet av ørretyngel på en elvelokalitet vil naturlig variere over tid. Dette har sin årsak i variasjon i naturlige miljøforhold fra år til år, samt omfanget av gyteaktiviteten på den enkelte lokalitet, spesielt høsten før. Årsyngelen viser nemlig liten evne til å forflytte seg over lengre avstander fra der den ble født. I tillegg vil en sterk årsklasse kunne dominere et område gjennom intraspesifikk konkurranse. I mindre bekker vil vi derfor naturlig se en toårs syklus med mye årsyngel og forholdsvis mindre eldre fisk ett år og motsatt året etter. Som i fjor, ble det ikke ble funnet fisk på den øverste stasjonen i Rovebekken. De øvre områdene av lengre anadrome strekninger, vil være mest utsatt for variasjon i gyteaktivitet fra år til år. Det kan virke som om det høsten 2017 har vært liten gyteaktivitet øverst i Rovebekken. Det var i 2018 lite årsyngel å finne i hele området mellom stasjon R3-4 og stasjon R4 øverst i Rovebekken. I år fant vi ikke årsyngel ovenfor kulverten som mest sannsynlig kan virke som en barriere for oppvandring. Det kan være at kulverten faktisk er oppgangshindrende foruten ved visse vannføringer. Det at vannet fordeles på to rør er uheldig. Det vil gi liten vannføring i begge når vannføringen er liten. Det ene røret burde vært lagt noe lavere og det burde vært strukturer i bunnen av røret som bremser vannhastigheten og letter oppvandring. Det kan også være at når det er lite gytefisk til stede, er motivasjonen for å hoppe opp kulverten mindre, siden det er ledige gyteområder lettere tilgjengelig nedenfor. Dette selv om det er fysisk mulig for fisken å forsere røret. Denne kulverten rett opp for jernbanen vil kunne være oppgangshindrende, i hvert fall på liten vannføring som tilfelle her, 30/7-19. Vi ser av eldre flyfoto at kulverten er anlagt rundt år Vi har jo enkelte år funnet godt med yngel ovenfor etter det, så kulverten er nok i hvert fall ikke absolutt oppgangshindrende alle år. Høsten 2018 var imidlertid unormalt tørr på samme måte som sommeren Dette p.g.a. lite nedbør, men også lavt grunnvann. Dette bekreftes av overvåkingen av bekkene i Sandefjord

11 kommune gjennomført av Sandefjord forvaltningsråd for anadrome laksefisk (SFFAL) 1 høsten SFFAL rapporterer videre om mindre gytefisk i bekkene høsten 2018 enn det har vært de siste årene. Denne observasjonen bekreftes av undersøkelsene Havforskningsinstituttet gjør årlig med nottrekk på faste stasjoner bl.a. i Sandefjordsområdet. Sommeren 2018 fikk de en nedgang i sjøørretfangsene i ytre Oslofjord (Espeland og Knutsen 2019). Vi mener kombinasjonen av mindre gytefisk og lite vann i bekkene i gyteperioden 2018, kan forklare at det ikke er funnet fisk på helt øverst i Rovebekken i år. Dette kan også forklare nedgangen i yngeltetthet på de øvrige stasjonene. I tillegg kommer utslippene som omtales under som forklaring på nedgangen nederst i Rovebekken. I løpet av høsten 2018 var det utslipp av både husdyrgjødsel og diesel i Rovebekken ned for Stavnum som førte til massiv fiskedød 2. Det ble i flere omganger funnet mye død ørretyngel og skrubbe hele veien ned mot sjøen. Også i 2008 var all fisk på den nedre stasjonen i Rovebekken drept, sannsynlig p.g.a. et giftutslipp i dette området. Fiskedøden høsten 2018 kan forklare at vi ikke fant annen fisk en årsyngel av ørret på den nedre stasjonen R1-2 i Rovebekken. At årsyngelen her var større enn normalt, skyldes nok mindre intraspesifikk konkurranse p.g.a. lavere fisketetthet. De variasjonene vi observerer i tetthet, årsklassestyrke og lengdefordeling i Rovebekken i år, mener vi altså at må ha en annen forklaring enn påvirkning fra flyplassen på Torp. KONKLUSJON Årets undersøkelse av Rovebekken tyder ikke på at bekken har vært utsatt for forurensning fra flyplassområdet som er skadelig for ørret. Variasjonene i tetthet, årsklassestyrke og lengdefordeling vi har registrert på ørret i Rovebekken i år, mener vi må tilskrives andre forhold enn flyplassvirksomheten på Torp. Vi vil peke på den generelle nedgangen som observeres i sjøørretbestandene rundt Sandefjord og fiskedøden observert i Rovebekken høsten 2018 p.g.a. utslipp av husdyrgjødsel og diesel

12 LITTERATUR Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. og Saltveit, S. J Electrofishing -Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: Christensen, G Sjøørret registrering av kystnære vassdrag i Vestfold Rapport. Fylkesmannen i Vestfold - miljøvernavdelingen. 96 sider. Direktoratgruppa for Vanndirektivet Veileder 02:2009. Overvåking av miljøtilstand i vann. Espeland, S.H og Knutsen, H Rapport fra høstundersøkelsene med strandnot i indre og ytre Oslofjord Havforskningsinstituttet. Rapport fra Havforskningen ISSN: Forsvarsbygg BM-rapport nr. 23 (2002). Biologisk mangfold på Torp flystasjon, Sandefjord og Stokke kommuner, Vestfold. Hansen, O. J Rovebekken en sjøørretbekk, Status Rapport. Sandefjord kommune Kultur og fritidsetaten. 31 sider + vedlegg. Hansen, O. J Rovebekken en sjøørretbekk, Årsrapport Rapport. Sandefjord kommune. 4 sider. Hansen, O. J Sjøørretbekkene i Sandefjord, Miljøtilstand Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 17 sider. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 19 sider. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. Roseth, R Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2006/07. Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 78, Roseth, R og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2007/08. Bioforsk rapport Vol. 3, 89, Roseth, R. og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2008/09. Bioforsk rapport 4 (82) Roseth, R og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport Vol. 5 (93) Roseth, R og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport Vol. 6 (69) 2011.

13 Roseth, R. og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport 6 (69) Roseth, R. og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport 7 (94) Roseth, R., Tveiti, G. og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport 8 (68) Roseth, R., Rise, Ø., Tveiti, G. og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport 9 (92) Roseth, R., Rise, Ø., Tveiti, G. og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport 10 (80) Roseth, R., Tveiti, G. og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Torp Sandefjord lufthavn. Resultater for kalenderåret NIBIO-rapport 3(21) Roseth, R., Skrutvold, J., Tveiti, G. og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport nr Sandlund, O. T. (red) Vannforskriften og fisk forslag til klassifiseringssystem. Miljødir. rapport M Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp.

14 Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp Aasestad, I. og Sandem, K Bekkeundersøkelser i Sandefjord. Fisk og bunndyr i Virikog Unnebergvassdraget. Norconsult Rapport

15 Antall Antall Antall Vedlegg 1. Lengdefordeling av ørret fanget på de 4 stasjonene i 2019 i rekkefølge øverst til nederst i Rovebekken og til sist referansestasjonen i Unnebergbekken. På stasjon R 3-4 ble det ikke fanget noen fisk. Vi ser et skille mellom årsunger og eldre fisk ved ca 9 cm lengde. R R ,8 0,6 0,4 0, R U1 2019

16 Vedlegg 2. Nøkkeltall for årets tetthetsberegninger. Stasjon: Lengde Bredde Areal - m 2 Tot. Fisk A. Fisk - 1 A. Fisk - 2 A. Fisk - 3 Formel Beregnet fisk / 100 m 2 Dato R R R U1 8,5 3 25, sum 99 Gjennomsnitt 37 Vedlegg 3. Fordeling av antall, andel og lengde på årsunger og eldre ørret fanget på de ulike stasjonene i Stasjon: Antall 0+ Antall eldre % 0+ % eldre gj sn lengde (mm) gj sn lengde 0+ (mm) gj sn lengde eldre (mm) R3-4 R R U

17 Vedlegg 4. Kartet viser lokaliseringen av el-fiskestasjonene.

18 Vedlegg 5. Bilder fra stasjonene tatt ved gjennomføring av el-fisket i Der hvor gjerdet stod tidligere mot militært område, ble det fanget 7 eldre ørret. Dette var øverste stedet i Rovebekken vi fant fisk. Rett opp for kulvert under jernbanen er øverste stedet det ble funnet årsyngel. Her ble det foretatt tetthetsberegning. Området er egent for gyting.

19 Stasjon R3 i Rovebekken el-fisket 29/ Området har grovere substrat og flere større kulper enn de andre stasjonene. Stasjonen R1-2 i Rovebekken el-fisket 30/

20 Stasjon U1 i Unnebergbekken el-fisket 30/7-19, sett oppover.