Karakterisering Strand
|
|
- Tone Jakobsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Karakterisering Strand Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett ( Under ligger en kort forklaring av begrepene brukt for hver vannforekomst. En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde overflatevann, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer. Avgrensingen til vannforekomsten skal være hensiktsmessig, og med ensartet vanntype og miljøtilstand. De viktigste kategoriene er elv, innsjø, kyst- og grunnvann. Typifisering går ut på å dele inn vannforekomster etter fastsatte fysiske og kjemiske kriterier. Typifisering gjennomføres kun for overflatevann. Vedlegg 2 i vannforskriften angir de kriteriene som skal vektlegges ved typeinndeling. Ved Inndeling i vanntype, vil miljømålene for vannforekomsten komme opp automatisk. Miljøtilstand er en samlebetegnelse for økologisk og kjemisk tilstand for overflatevann. For grunnvann er det betegnelsen på den samlede kjemiske og kvantitative tilstanden. Miljøtilstanden kan settes til svært dårlig dårlig moderat god svært god. Miljømålet for vannforekomsten er god eller svært god miljøtilstand. ksmvf = kandidat til sterkt modifisert vannforekomst. vurderingen er en samlet vurdering av risikoen for at vannforekomsten ikke skal oppnå vannforskriftens mål om minst god miljøtilstand innen vurderingen baseres på tilgjengelige data og lokalkunnskap. Registrerte påvirkninger som anses vesentlige i forhold til miljøtilstanden i vannforekomsten. Alle påvirkninger som fører til avvik fra miljøtilstanden skal registreres i Vann-Nett. Påvirkning graderes etter hvor stor konsekvens denne har på vannmiljøet, fra svært stor til uvesentlig. Overvåkingsdata mm: Her ønsker vi at kommunen kommer inn med relevante data til karakteriseringsarbeidet. Her ønsker vi at momenter som ikke allerede er nevn, men som kan ha påvirkning på vannforekomsten formidles. Sier kommuneplaner for eksempel noe om planlagte inngrep, eller forbedrende tiltak? 1
2 Gåsavatnet bekkefelt ( R) Liten, kalkfattig, klar (elv) God (påvirkningsanalyse) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Mye fisk. 2
3 Botnevatnet bekkefelt ( R) Liten, kalkfattig, klar (elv) God (påvirkningsanalyse) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Mye fisk. 3
4 Idsal/Kvalvåg/Sandviga/Hamnen bekkefelt ( R) Liten, kalkfattig, klar (elv) God (påvirkningsanalyse) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Mye fisk. 4
5 Solheimsåna ( R) Små, kalkfattig, klare (elv) Moderat (påvirkninganalyse) Middels grad Sur nedbør Kun sur nedbør er årsak til risiko. 5
6 Solheimsåna - regulert del ( R) Liten, kalkfattig, klare (elv) Moderat (påvirkningsanalyse) Middels grad Med minstevannsføring Middels grad Sur nedbør Solheimsåna tatt inn på overføring til Jøssang kr.v. Minstevannføring 33 l/s. Lyse Energi
7 Bekkefelt Moslivatnet ( R) Små, kalkfattig, klare (elv) Moderat (påvirkninganalyse) Middels grad Sur nedbør Kun sur nedbør er årsak til risiko. 7
8 Bekkefelt Lysefjorden nord ( R) Overvåkingsdata mm: Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Moderat (ph: svært god; tot alkalitet: moderat) Middels grad Sur nedbør Vannmiljø (vannmiljo.no) Kun sur nedbør er årsak til risiko. 8
9 Jørpelandselva - nedstrøms kraftstasjon ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Dårlig (Observert tilstand for laks/sjøørret: dårlig/moderat.) Middels grad Sur nedbør Middels grad Med minstevannsføring Middels grad Påvirket av rømt fisk Ukjent grad Lakselus Overvåkingsdata mm: Lakseregisteret Rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Vassdraget er stengt for sjøørretfiske pga redusert gytebestand. Nytt kalkingsanlegg. Nytt kraftverk. Jørpelandselva fra Dalavatn til utløp Dalen Kr.v. ( R) 9
10 Liten, kalkfattig, klar (elv) Moderat (påvirkningsanalyse) Middels grad Sur nedbør Middels grad Med minstevannsføring Dalavatn overført Jøssang. kr.v. Minstevannføring 0,7 m3/s dalavatn til Storåsfoss. 0,5 m3/s Storåsfoss til utløp Dalen Kr.v. Kgl.res
11 Sidebekker Jørpelandselva og Svortingsvatnet ( R) Overvåkingsdata mm: Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Moderat (tot alkalitet: moderat) Middels grad Sur nedbør Vannmiljø (vannmiljo.no) Kun sur nedbør er årsak til risiko. 11
12 Liaråna ( R) Liten, kalkfattig, klar (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Uten minstevannsføring Middels grad Sur nedbør Overvåkingsdata mm: Vannmiljø (vannmiljo.no) Liarvatn regulert. Lyse Energi. kgl res
13 Grimsliåna ( R) Overvåkingsdata mm: Liten, kalkfattig, klar (elv) Moderat (ph: moderat) Middels grad Sur nedbør Vannmiljø (vannmiljo.no) Kun sur nedbør er årsak til risiko. 13
14 Bekker Liarvatnet og Langavatnet (032-9-R) Overvåkingsdata mm: Små-middels, kalkfattig, klare (elv) Moderat (ph: svært dårlig) Middels grad Sur nedbør Forsuringsstatus for Rogaland 2007 ph-kart. Espen Enge. Kun sur nedbør er årsak til risiko. 14
15 Fjelle ( R) Liten, svært kalkfattig, klare (elv) Moderat (påvirkningsanalyse) Middels grad Avrenning i byer / tettsteder Middels grad Flomverk og forbygninger Flomproblematikk. 15
16 Fjellsåna ( R) Liten, svært kalkfattig, klare (elv) Moderat Middels grad Ørekyt Kun fremmed art er årsak til risiko. 16
17 Bekker i Strand til sjø ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Moderat (påvirkningsanalyse) Middels grad Annen landbrukskilde Elvemusling i Strandåna. 17
18 Møllefossen ( R) Små-middels, kalkfattig, klare (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) Stor grad Uten minstevannsføring Tørrlegges. 18
19 Tauvassdraget nedstrøms Bjørheimsvatnet ( R) Liten, kalkfattig, klar (elv) Moderat (Koliforme bakterier: god; tot N: moderat) Middels grad Annen diffus kilde Ukjent grad Ørekyt Ukjent grad Karpe Liten grad Annen regulering Overvåkingsdata mm: Strand kommune (koliforme bakterier) Lerøy Vest avd Tau (tot N) Krossvatnet blir regulert < 3 m. Gode badevannsprøver. Ukjent kilde fører til forhøyede verdier av tot N. 19
20 Bleiåna ( R) Liten, kalkfattig, klar (elv) Moderat (påvirkningsanalyse) Middels grad Uten minstevannsføring - 20
21 Bekkefelt Tau (032-4-R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Moderat (påvirkningsanalyse) Middels grad Annen landbrukskilde - 21
22 Bekkefelt Tysdal og omegn ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) God (påvirkningsanalyse) Ingen risiko Middels grad Annen landbrukskilde - 22
23 Holtabekken ( R) Liten, kalkfattig, klare (elv) Moderat (påvirkningsanalyse) Middels grad Annen landbrukskilde - 23
24 Tilløpsbekker Vostervatnet (033-1-R) Små-middels, kalkfattig, klare (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) Stor grad Annen landbrukskilde - 24
25 Fiskåna ( R) Liten, kalkfattig, klar (elv) God (påvirkningsanalyse) Liten grad - Bekkelukking - 25
26 Bekkefelt Årdalsfjorden ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) God (påvirkningsanalyse) Ingen risiko - Stor salamander. 26
27 Gulltjørna ( L) Små, kalkfattig, klar, grunn (innsjø) God (påvirkningsanalyse) Ingen risiko Liten grad Vannforsyningsreservoir (drikkevann) - 27
28 Botnevatnet ( L) Middels, kalkfattig, klar, dyp (innsjø) God (ph: god) Ingen risiko - Overvåkingsdata mm: Forsuringsstatus for Rogaland 2007 ph-kart. Espen Enge. - 28
29 Revsvatn ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse, ph: moderat) Liten grad Utslipp fra renseanlegg 2000 PE Middels grad Sur nedbør Overvåkingsdata mm: Forsuringsstatus for Rogaland 2007 ph-kart. Espen Enge. - 29
30 Moslivatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse) Middels grad Sur nedbør Liten grad Avrenning fra hytter Kun sur nedbør er årsak til risiko. 30
31 Hengjandevatnet ( L) Overvåkingsdata mm: Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) God (ph: svært god; tot alkalitet: moderat) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Vannmiljø Kalking er kuttet ut. Mye fisk. 31
32 Svortingvatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse, ph: svært god; tot alkalitet: moderat) ksmvf Liten grad Sur nedbør Middels grad - Vannkraftsdam 9,5 m regulering, Jørpeland kraft. Kgl. res solheimsåna mm overført til Jøssang kr.v 32
33 Dalavatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse) Ingen risiko Middels grad Sur nedbør Liten grad - Vannkraftsdam Inntak til Jøssang Kr.v. Regulert 1,47 m. Endret gjennomstrømning (Liarvatn regulert uten minstev.f.) Lyse Energi
34 Liarvatnet ( L) Middels, kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse, ph: god; tot alkalitet: moderat) ksmvf Middels grad Vannkraftsdam Liten grad Husholdninger Middels grad Sur nedbør Overvåkingsdata mm: Vannmiljø 4 m regulering, Jørpeland kraft. Kgl. res Jøssang kraftverk under bygging, overfører solheimsåna mm til Jøssang kr.v 34
35 Regnarvatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse, ph: svært dårlig) Ingen risiko Middels grad Sur nedbør Liten grad Drikkevannsforsyning Overvåkingsdata mm: Forsuringsstatus for Rogaland 2007 ph-kart. Espen Enge. - 35
36 Åsvatnet ( L) Middels, kalkfattig, klar, grunn (innsjø) - Middels grad Ørekyt Middels grad Sur nedbør Kun fremmede arter og sur nedbør er årsak til risiko. 36
37 Nordvatnet ( L) Middels, kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Moderat (ph: svært god; tot alkalitet: god; tot N og tot P: moderat; nikkel: god; mm) Overvåkingsdata mm: Middels grad Annen landbrukskilde Vannmiljø - 37
38 Bjørheimsvatnet ( L) Middels, kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse) Liten grad Kapasitet 2000 personekvivalenter Middels grad Annen landbrukskilde Ukjent grad Karpe Ukjent grad Ørekyt - 38
39 Tysdalsvatnet ( L) Overvåkingsdata mm: Middels, kalkfattig, klar, dyp (innsjø) God (ph: god) Ingen risiko Liten grad - Vannkraftsdam Forsuringsstatus for Rogaland ph-kart. Espen Enge. Reguleres 1 meter. 39
40 Lauvåsvatnet ( L) Små, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) God (påvirkningsanalyse) Ingen risiko Liten grad Avrenning fra hytter - 40
41 Vostervatnet ( L) Middels, kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse, ph: svært god) Middels grad Annen landbrukskilde Liten grad Husholdninger Overvåkingsdata mm: Forsuringsstatus i Rogaland 2007 ph-kart. Espen Enge. - 41
42 Høgsfjorden ( C) Overvåkingsdata mm: Beskyttet kyst / fjord God (klorofyll a: god; bunndyr: svært god) Mulig risiko Middels grad - Fiskeoppdrett Miljøundersøkelse av marine resipienter i Sandnes kommune, IRIS. Usikker risiko grunnet manglende data innover i fjorden. 42
43 Hidlefjorden ( C) Beskyttet kyst / fjord God (bunnfauna: god) Ingen risiko Liten grad Fiskeoppdrett Liten grad Utslipp fra renseanlegg 2000 PE Overvåkingsdata mm: Kombinert MOM-B- og MOM C-resipientundersøkelse, strømmålinger og modellering av avløpet til Lerøy Vest AS avd Tau i Strand kommune, vinteren Rådgivende biologer AS, Stasjon C3, snitt mellom de to grabbprøvene. 43
44 Idsefjorden ( C) Beskyttet kyst / fjord Udefinert Mulig risiko Ukjent grad Avrenning / utslipp fra fiskeoppdrett - Ukjent grad Avrenning i byer / tettsteder 44
45 Botnefjorden ( C) Overvåkingsdata mm: Beskyttet kyst / fjord Svært dårlig (bunnfauna: svært dårlig) Stor grad Indutri uten integrert forurensingskontroll (IPPC) Samlerapport for Rogaland Forurensingsundersøkelser i sjøområder. Rapport RF-96/245. Overnevte rapport beskriver havneområdet på Jørpeland som dårlig med kraftig lukt av sedimeter og et bunndyrsamfunn med tydelige tegn på belastning. NB: Gamle data. 45
46 Brimsefjorden ( C) Beskyttet kyst / fjord Svært god (bunnfauna: svært god) Ingen risiko Liten grad Fiskeoppdrett Liten grad Søppelfylling Overvåkingsdata mm: Resipientgransking, MOMC, Lokalitet Langholmen, Finnøy kommune. Rapport nr Resipientanalyse. Prøve fra stasjon 3 (fjernsone). Dårlig tilstand i anleggets nærsone. 46
47 Fognafjorden Fisterfjorden ( C) Beskyttet kyst / fjord Moderat (bunnfauna: moderat) Middels grad Fiskeoppdrett Overvåkingsdata mm: MOM-C undersøkelse i Kobbavika i Finnøy kommune. SAM e- rapport nr Prøvestasjon i overgangssonen, Kob 2. Svært god tilstand i fjernsonen (Kob 3). 47
48 Årdalsfjord-ytre ( C) Beskyttet kyst / fjord Udefinert Mulig risiko Ukjent grad Fiskeoppdrett Ukjent grad Industri uten integrert forurensingskontroll (IPPC) Overvåkingsdata mm: 48
49 Årdalsfjord-indre ( C) Ferskvannspåvirket beskyttet fjord Udefinert Mulig risiko Ukjent grad Utslipp fra renseanlegg 2000 PE Ukjent grad Avrenning fra industrier (vasking av grus) Overvåkingsdata mm: Slamavskiller, ca 1000 pe. Mulig nytt anlegg for 5000 pe. 49
Karakterisering Rennesøy
Karakterisering Rennesøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerKarakterisering Hjelmeland
Karakterisering Hjelmeland Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerKarakterisering Finnøy
Karakterisering Finnøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerKarakterisering Kvitsøy
Karakterisering Kvitsøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerKarakterisering Suldal innsjø
Karakterisering Suldal innsjø Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerKarakterisering Sauda
Karakterisering Sauda Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerOvervåkingsdata mm: Her ønsker vi at kommunen kommer inn med relevante data til karakteriseringsarbeidet.
Karakterisering Odda Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene brukt
DetaljerTILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE
TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE Innhald ASKVOLL KOMMUNE... 2 ELVAR... 2 INNSJØ... 6 KYST... 8 FJALER KOMMUNE... 9 ELVAR... 9 INNSJØ... 12 FLORA KOMMUNE... 13 ELVAR... 13 INNSJØ...
DetaljerSmalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.
Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2016.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 20. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 2.5.2017 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerFylkesmannen og vannforvaltningen
08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter
DetaljerVannforskriften. Helge Huru, MIVA
Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 03.05.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Resultater/vurderinger:...
DetaljerRegional plan for vassforvaltning
Regional plan for vassforvaltning Sogn og Fjordane vassregion Erviksvatnet, Stadlandet Innhald Mål med arbeidet etter vassforskrifta Status og føringar for regional plan for vassforvaltning 12 i vassforskrifta
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!
Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard
DetaljerJo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre
DetaljerSterkt modifiserte vannforekomster med forslag til miljømål og tiltak
Vedlegg Sterkt modifiserte vannforekomster med forslag til miljømål og tiltak Kystvannsforekomster Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Påvirknstype Påvirkns Vurdersgrunn Økologisk tilstand Kjemisk tilstand
DetaljerOm høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!
Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion
DetaljerArbeidet med vannforskriften i Nordland
Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,
DetaljerDamtjern i Lier Dialogmøte
Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig
DetaljerHunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:
Hunnselva Det 23,5 km lange Hunnselvvassdraget ligger i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen
1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde
DetaljerKlassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen
DetaljerSammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 6 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya Innhold
DetaljerSammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde
16. mai 2019 Sammen for vannet Hovedutfordringer i Jæren vannområde Foto: Svein Oftedal Innhold 1. Innledning... 3 2. Vannområdet vårt... 4 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet
DetaljerOm vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko
Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel
DetaljerVannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen
SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre
DetaljerHovedutfordringer i vannområde Neiden
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Neiden Bugøyfjorden Foto: Anna Buljo Innhold
DetaljerRisiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
DetaljerVann Nett og Vannmiljøsystemet
Vann Nett og Vannmiljøsystemet Lars Stalsberg, NVE Hege Sangolt, DN Miljøtilstandskurs Værnes 20 21 oktober 2009 Karakterisering Alle vannforekomster må gjennomgå en karakterisering, inndelt etter geografi,
DetaljerHØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
DetaljerVanndirektivet og kystvannet
Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle
DetaljerKarakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
DetaljerJo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige
DetaljerVannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet
DetaljerHovedutfordringer i Dalane vannområde
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Hovedutfordringer i Dalane vannområde Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet... 4 2.1.
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)
DetaljerKunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite?
Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite? Jon Lasse Bratli, Hege Sangolt, Dag Rosland, Hilde Skarra og Line Fjellvær Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. november 2016 Foto: B. Walseng
DetaljerVår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning
Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker
DetaljerAudnedal kommune og Vannforskriften
Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare
DetaljerNORDKYN OG LAKSEFJORDEN VANNOMRÅDE, VANNREGION FINNMARK
SAKSPAPIRER TIL VANNOMRÅDEUTVALG NORDKYN OG LAKSEFJORDEN VANNOMRÅDE, VANNREGION FINNMARK TORSDAG 8. MARS KL. 13:00-16:00. STED: RÅDHUSET, MEHAMN. SAKSLISTE 1. Velkommen og presentasjon av deltakere 2.
DetaljerTiltaksanalyser. En opplisting og faglig vurdering/rangering av tiltak i et avgrenset område (vannområde)
Tiltaksanalyser En opplisting og faglig vurdering/rangering av tiltak i et avgrenset område (vannområde) Mål: finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å nå miljømålene Oppstartsmøte faggrupper
DetaljerKarakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder
Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand
Detaljer4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen?
4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen? 4.1 Påvirkninger I vannregion Vest-Viken er det mange ulike faktorer som påvirker miljøtilstanden i vannforekomstene. Effekten av påvirkningene varierer
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018. Figur 1: Kart over vannområde Siljan - Farris. Vannområdekoordinator Dato: 6.5.2019 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerVANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER
VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 6.4.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerOverordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg
Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO EU s vanndirektiv - implementering i Norge EUs vanndirektiv trådte i kraft i EU
DetaljerVann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning
Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs
DetaljerAnadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet
Anadrom fisk og vannforskriften Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Status - Innsig av voksen laks Sør-Norge Norge Midt-Norge Atlantisk laks Historisk utbredelse Species on the Brink Wild Atlantic salmon
DetaljerMøte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften
Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Nordland fylkeskommune Rådgiver Lars Ekker 17.02.2011 24.02.2011 1 Innhold i presentasjonen Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Organisering
DetaljerNorsk vann i en Europeisk ramme
Norsk vann i en Europeisk ramme 19. mars 2013 Anders Iversen Nasjonal vannsamordner Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 9 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Leira-Nitelva
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 9 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Leira-Nitelva Foto: Helge Kiland Innhold 1.
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma dd mm åååå 1 1. Forord Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra vannområde Glomma, som et ledd i oppfølgingen av vannforskriftas
DetaljerInformasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen
Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen Velkommen. Orientering om vannforskriften og bakgrunn for undersøkelsen. Resultater fra sediment-undersøkelsen i Hersjøen. Kaffepause. Oppfølging og videre
DetaljerKrav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften. Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN
Krav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN Presentasjonen Krav til karakterisering og risikovurdering Regelverk og veiledningsmateriale
DetaljerBakgrunnsdokument til arbeidsmøte om klassifisering av marin bløtbunnsfauna
Bakgrunnsdokument til arbeidsmøte om klassifisering av marin bløtbunnsfauna Bakgrunn Arbeidsmøtet er en start på arbeidet med å videreutvikle metoder for vurdering av tilstand for kvalitetselementet bløtbunn
DetaljerNaturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,
Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning
DetaljerRegional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
DetaljerKommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen
DetaljerVassførekomstar i Sogn og Fjordane kunnskap og overvaking
Vassførekomstar i Sogn og Fjordane kunnskap og overvaking Foto: John A. Gladsø fylkesmiljøvernsjef Nils Erling Yndesdal Vassregionutvalet 4. oktober 2017 Har vi godt vatn? Overflatevatn Grunnvatn Sjøvatn
DetaljerNotat VRU 2013 Prioritering av de vesentligste utfordringene for vannmiljøet i vannregion Nordland
Notat VRU 2013 Prioritering av de vesentligste utfordringene for vannmiljøet i vannregion Nordland Supplering til høringsdokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Nordland og Jan Mayen»
DetaljerRammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
DetaljerKva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i
Kva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljømål for vassførekomstar Det overordna
DetaljerMiljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no
Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-
DetaljerMiljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok?
Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok? Sett frå ein miljøkonsulent si side v/ Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse www.resipientanalyse.no Miljøstatus i havbruksanlegg
DetaljerVannforskriften i en kortversjon
Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,
DetaljerPåvirkninger, tilstandsanalyse og risikovurdering av kystvannsforekomster
Påvirkninger, tilstandsanalyse og risikovurdering av kystvannsforekomster Ordbruk Karakterisering: Faktainnsamling for beskrivelse av vannforekomstens karakteristikk Klassifisering: Tallfestet beskrivelse
DetaljerRegjeringa sine forventningar til neste planperiode
Klima- og miljødepartementet Regjeringa sine forventningar til neste planperiode Statssekretær Atle Hamar, Klima- og miljødepartementet Nasjonal Vassmiljøkonferanse 2019 27. mars 2019 Vatn i Noreg 27 500
DetaljerVannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
DetaljerHva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland
Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Innhold Karakterisering hva er det? Ansvarsfordeling Hvor langt vi er kommet på ulike tema Hvor man finner resultatene
DetaljerJo Halvard Halleraker
Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk
DetaljerInformasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen
Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen Velkommen. Bakgrunnen for miljøundersøkelsene. Miljøtilstanden for plantene i sjøen. Kaffepause. Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i sjøen. Orientering
DetaljerOvervåking av vann og vassdrag
Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk
DetaljerLier kommune Sektor for samfunnsutvikling
Lier kommune Sektor for samfunnsutvikling Østfold fylkeskommune Att.: Torhild S.A. Kongsness Vår ref: JMO/2010/4262/ Deres ref: 2010/532-38897/2012 Lier 05.12.2012 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion
DetaljerFylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess
Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus
DetaljerType påverknad Gjennomførte problemkartl tiltak, beskriv egging skal fange opp. Miljøtilstand er avhengig av pågående tiltak
Vassføreko mst ID Vassførekomst namn Påverknadstype (påverknad som tiltaket er retta mot) Grad av påverknad anteke oppnådd GØP Type påverknad Gjennomførte problemkartl tiltak, beskriv eggi skal fae opp
DetaljerMål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i
DetaljerDe ulike delene i denne figuren vil bli nærmere gjennomgått i påfølgende slides.
Dette foredraget gir en gjennomgang av de mest sentrale delene knyttet til Vannforskriftens 15 om karakterisering og tilhørende analyser. Resultatet av dette arbeidet skal Norge rapportere til ESA, for
DetaljerVannregion Trøndelag. Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster
Vannregion Trøndelag Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster Rapporter om grunnvann Utført av Asplan Viak v/bernt Olav Hilmo For 4 pilotområder 1. planfase. 11 kommuner Orklavassdraget,
DetaljerVannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011
Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Foto: Svein Magne Fredriksen Foto: Jon Lasse Bratli Foto: Paal Staven
DetaljerNotat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn
Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.
DetaljerVannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober
Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt
DetaljerTILTAKSANALYSE FOR JÆREN VANNOMRÅDE
TILTAKSANALYSE FOR JÆREN VANNOMRÅDE Forslag til miljømål og tiltak for bedre vannmiljø Faglig innspill til forvaltningsplan for Vannregion Rogaland (2016-2021) Versjon 1 Kommuner med hele eller større
DetaljerMed vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
DetaljerTEMANOTAT: FORURENSNING OG VANNMILJØ INKLUDERT FLOM OG GRUNNVANN
Oppdragsgiver: Oppdrag: 613800-01 Kommunedelplan for Nordmarka 2016-2050 Kommunedelplan for No Dato: 16.08.2017 Skrevet av: Kjersti Tau Strand og Renata Aradi Kvalitetskontroll: Even Lind TEMANOTAT: FORURENSNING
DetaljerVannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010
Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold
DetaljerMed blikk for levende liv
Blå Arkitekter Landskap v/ Louise Robinson Stockholm Oslo, 3. april 2019 Vurdering av bekken i Strømsdalen, i forhold til vannforskriften 12 Det vises til Rælingen kommunes kvalitetskrav i en reguleringsplanprosess
DetaljerMiljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
DetaljerKobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?
Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål for de deler av vannregion Västerhavet som ligger i Norge.
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for de deler av vannregion Västerhavet som ligger i Norge. Innebefatter delområdene Femund/Trysilvassdraget(Klarälven), Røgden-Norsälven og Byälven. 03.04.2012 1 1.
DetaljerJo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Karakterisering, analyse av påvirkninger og risikovurdering Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Grunnkurs om Vannforskrift og EUs Vanndir 16.09.10 Hva dere skal
DetaljerVannmiljøtiltak i Kristiansand kommune
TEKNISK By- og samfunnsenheten Vannmiljøtiltak i Kristiansand kommune Alena Bohackova Miljørådgiver By- og samfunnsenheten Mye bra ble gjort.. TEKNISK Avdeling 2 Mye bra gjort, men Til tross for utslippsreduksjoner
DetaljerFig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen
DetaljerStatus for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune
Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Kort om arbeidet med vannforskriften 2. Status og videre arbeidet 3. Hvorfor er kommunene
DetaljerMiljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning
Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 4 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 4 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden Innhold
Detaljer