Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for de deler av vannregion Västerhavet som ligger i Norge.

Transkript

1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for de deler av vannregion Västerhavet som ligger i Norge. Innebefatter delområdene Femund/Trysilvassdraget(Klarälven), Røgden-Norsälven og Byälven

2 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS) for de deler av vannregion Västerhavet som ligger i Norge, som et ledd i oppfølgingen av vannforskriftas. 28. Dette området er tidligere kalt Grensevassdragene, og det er opprettet et eget vannområdeutvalg med valgt leder. Denne organisering vil bestå som en samlet enhet for arbeidet mot vedtatt forvaltningsplan. Grensevassdragene innebefatter geografisk adskilte delområder i Norge med avrenning til den svenske vannregionen Västerhavet. Dokumentet skal høres på lik linje med VVS for vannregion Glomma, men skal også inngå som en del av høringen av VVS for vannregion Västerhavet i november Dokumentet er utarbeidet av Hedmark fylkeskommune i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark. Dokumentet er blitt gjennomgått og redigert i arbeidsutvalget for vannområdet. 2. Oppsummering hovedutfordringer Kartleggingen viser flere moderate påvirkninger i vannområdet, som til sammen fører til at flere vannforekomster er satt under risiko for ikke å nå miljømålene innen Av totalt 425 vannforekomster er 25 prosent satt i denne kategorien (se tabell 3). Hovedutfordringene som er avdekket så langt synes å være knyttet til disse påvirkningene: avrenning fra landbruk, fremmede arter, langtransporterte forurensinger sur nedbør, flomverk og forbygninger, vannkraftregulering, tømmerfløtningsanlegg, forurensing fra punktutslipp, deriblant renseanlegg og avrenning fra husholdninger. Det nevnes også som en mulig framtidig utfordring at særlig i Femund/Trysilvassdraget er det en sterk vekst i turismen og økt bruk av fritidseiendommer, noe som vil føre til økt belastning på avløpsnett og utslipp fra spredte avløp. 3. Om vannområdet Vannområdet omfatter et areal på 7436 km 2, og innebefatter 16 kommuner i fylkene Sør-Trøndelag, Akershus, Østfold og Hedmark. Hedmark fylkeskommune er ansvarlig for oppfølgingen av vannområdet. Vannområdet omfatter i alt 107 innsjøforekomster, 294 elver og bekkefeltforekomster og 24 grunnvannsforekomster. 10 elve- og innsjøvannforekomster er satt som SMVF-kandidater. Delområdene Femund- /Trysilvassdraget og Røgden (Nörselven) var med i første planfase, men innrulleres nå i arbeidet med ny forvaltningsplan. Vannområdet er langstrakt og innehar alt fra høgfjell til intensive jord og skogbruksarealer. Dette fører til ulike utfordringer i ulike deler av vannområdet. De nordlige delene av vassdraget ligger i hovedsak innenfor det såkalte sparagmittområdet og består i stor grad av sandstein. I de sørlige områdene finnes for det meste grunnfjellsbergarter. Løsmassene er dominert av morene av varierende tykkelse. Figur 1. Kart over delene av vannregion Västerhavet beliggende i Norge. (Kilde: Vann-nett) 2

3 Det er også en del større myrområder i nedbørsfeltet. Vannforekomstene varierer i alle typer, fra kalkrike klarvannsjøer i fjellet i nord til kalkfattige humøse forekomster i lavlandet i sør. 4. Påvirkninger Tabell 1 oppsummerer de seks viktigste påvirkningene i vannområdet så langt i registreringen. Flere vannforekomster er enda ikke klassifisert og påvirkning ikke identifisert. Det tas derfor forbehold om at tabellen kan endres noe. Påvirkningene er sortert etter antall vannforekomster hvor påvirkningen har stor påvirkningsgrad. Det betyr at påvirkning lenger ned på tabellen kan berøre flere vannforekomster, men da i liten eller middels grad. Avrenning fra husholdninger kommer litt ned på listen da det ikke ansees å ha stor påvirkning på noen vannforekomst. Det påpekes allikevel at dette er av påvirkningene som påvirker flest vannforekomster og som i framtiden kan bli en større utfordring med fortsatt økt vekst i turismen og endret bruk av fritidsboliger. Tabell 1. Viktige påvirkninger i vannområde Grensevassdragene Påvirkningstype Påvirkningsgrad Antall Liten Antall middels Antall stor Effekt kort, utfyllende tekst Avrenning fra landbruk Samme effekt som avrenning fra husholdninger Fremmede arter Fremmede arter kan være en trussel for naturlig forekomne arter. Disse kan fortrenges og dø ut. Kan gi uforutsette konsekvenser for økosystemet i lokaliteten, og spredning av fremmede arter er i strid med nasjonalt lovverk (NML) Langtransporterte forurensinger sur nedbør Kan medføre fiskedød og tap av andre lite tolerante insekter, krepsdyr og planter. Årlig kalkingsprogram i Hedmark innebefatter kalking av mange vassdrag i vannområdet. Hydromorfologiske endringer (flomverk og forbygninger, vannkraft-regulering, tømmerfløtningsanlegg etc.) Avrenning fra husholdninger 9 10 Vassdragsreguleringer pga. kraftproduksjon forårsaker problemer pga, minstevannføring, barriereeffekt, og tørrlegging. Tømmerfløtingsanlegg utgjør et problem for vandrende fisk Utslipp fra spredte avløp medfører forhøyede tilførsler av næringssalter med påfølgende eutrofieringsproblemer. I tillegg kan dette føre til høye bakteriekonsentrasjoner i forhold til brukermål. 3

4 Forurensing fra diffuse kilder, punktutslipp, deriblant renseanlegg Samme effekt som avrenning fra husholdninger. I tillegg kan dette føre til høye bakteriekonsentrasjoner i forhold til brukermål. 5. Brukerinteresser og særlige interesser Følgende brukerinteresser i vannområdet må tillegges særlig vekt i planarbeidet: Drikkevannsforsyning- både kommunalt og privat drikkevann hentes fra vannområdet Friluftsliv- fotturer, kanoturer, båtliv, jakt Fiske- attraktivt fiske i svært mange av vannforekomstene i vannområdet Vannbruk- vannuttak til næringsvirksomhet Turisme Vannkraft Landbruk Andre interesser av særlig viktighet Flom og erosjonssikring Kulturminner Vern, verna vassdrag Biologisk mangfold Interessemotsetninger Drikkevann - forurensing fra landbruk, diffuse utslipp, kloakk, miljøgifter Turisme, friluftsliv og fiske - vannkraft, andre utbygginger som flomvoller Biologisk mangfold - vannkraft, eutrofiering som følge av avrenning, Utviklingstrekk som antas å kunne få betydning for måloppnåelse Det er en målsetning om en vekst i antall innbyggere på 10 % frem mot 2021 i Hedmark. Det aller vesentligste av denne veksten vil skje i byene eller tettstedsnært. Dette vil kunne få konsekvenser, spesielt med tanke på utslipp. Flere innbyggere kan medføre behov for mer infrastruktur, som vil gi flere tette flater og utvidelse av både industri og samferdsel. Med en utvikling i klimaet slik vi har sett de siste årene, kan vi vente flere flommer og mer flomutsatt infrastruktur og bebyggelse. Med økt flomaktivitet forventes økt erosjon og avrenning og fare for skade på industri/landbruksnæring som kan gi store punktutslipp. I tillegg er det registrert temperaturøkninger i vassdragene, noe som vil endre økologien og som sammen med økt næringstilførsel vil føre til økt eutrofiering. Temperaturøkningene er forventet å fortsette i samme trend. Spesielt Femund/Trysilvassdraget er sterkt berørt av turisme og da særlig områder rundt Trysilfjellet. Det registreres en økt bruk av fritidsboliger i takt med standardheving av disse, samtidig som det stadig er utbygginger av nye hytteområder og utvidelse av etablerte. En del av hytteområde og avløp tilknyttet disse begynner også å bli gamle. Det sees på som en utfordring å håndtere utslipp fra fritidsboliger i framtiden. En annen utvikling som vi vet lite om er hvordan ulike påvirkninger over tid endrer vannforekomstenes egenskap som resipient. 4

5 6. Når vi miljømålene? - risikovurdering Dagens miljøtilstand Dagens miljøtilstand er i liten grad fastsatt på nåværende tidspunkt. Tabell 2 viser en oversikt over status på de vannforekomster som er klassifisert og registrert i vann-nett per Fortsatt mangler å sette miljøtilstand for 44 vannforekomster og fordelingen kan bli endret. Tabellen viser at 68 % av vannforekomstene havner i klassen god tilstand. En liten andel (ca. 1 %) får status svært god, mens ca. 25 % får status moderat til dårlig. Det er foreløpig ikke klarlagt hvor mange vannforekomster som er/har beskyttede områder av typen fredninger, drikkevann eller regulert til bading/friluftsaktiviteter. Tabell 2. Miljøtilstand for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak Type/Miljøtilstan Moderat/dårlig God tilstand Svært god Udefinert d Innsjø-VF 23 % (24) 71 % (75) 1 % (1) 6 % (6) Elve-VF 26 % (68) 67 % (172) 1 % (2) 6% (16) Grunnvanns-VF Alle 25 % (92) 68 % (247) 1 % (3) 6% (22) Risikovurdering Tabell 3 viser andel vannforekomster fordelt på risiko for ikke å oppnå miljømålene innen 2021, dersom tiltak ikke sette i gang. Tabell 3. Risikovurdering for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak Type Risiko Mulig risiko Ingen risiko Innsjø-VF 33 % (35) 7 % (7) 60 % (64) Elve-VF 49 % (127) 2% (6) 48 % (125) Grunnvanns-VF Alle 45 % (162) 4 % (13) 52 % (189) 5

6 Figur 2: Kart fra Vann-nett pr , som viser risikotilstanden i vannområdet. Fargekodene er i henhold til tabell Hovedutfordringer I tabell 5 er det angitt hva som så langt ansees som de viktigste utfordringene i vannområdet. Det mangler fortsatt klassifisering av mange vannforekomster, og noen utfordringer kan derfor ikke være identifisert. Det samme gjelder problemeiere. Tabellen kan derfor bli utvidet, men de som er notert er av vesentlig karakter og vil nok representere de viktigste utfordringene fram mot Tabell 5: Oversikt over utfordringer og mulige problemeiere i vannområdet Vannkraftutbygginger Utfordring Problemeier Beskrivelse/kommentarer Regulanten, grunneier, kommuner, NVE. Sammensatte påvirkninger som i hovedsak skyldes endringer i naturlig vannføring. Konflikter mellom miljøinteresser og utbyggers interesser. Tømmerfløtingsanlegg Fylkeskommune, fylkesmenn, NVE Tømmerfløtningsanlegg representerer en barriere for fisk på vandring. Konflikter mellom verneinteresser og miljø. 6

7 Avrenning fra landbruk Spredning/forekomster av fremmede arter/introduserte sykdommer Langtransporterte forurensinger Gårdbrukere, kommuner, fylkesmenn, Statens landbruksforvaltning Brukere av vassdraget Fylkesmenn, kommuner, rettighetshavere, DN Kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, DN, KLIF. I hovedsak avrenning av næringssalter fra jordbruksarealer. Spredning av fremmede arter er et problem og kan forårsake uante konsekvenser for det naturlige økosystemet og biologisk mangfold. Fortsatt trengs kalking i mange vannforekomster i vannområdet for å opprettholde eller forbedre forholdene for fisk og andre vannlevende organismer. Utslipp fra renseanlegg Kommunen, private anleggseiere Overløp, lekkasjer. Forurensing fra spredt avløp Huseiere, hytteeiere, kommuner Gjelder stort sett hele vannområdet i større eller mindre grad. Ulik påvirkningsgrad ut fra tetthet og infiltrasjon. 8. Uavklarte problemstillinger, mangelfull Nedenfor er det listet opp en punktvis oversikt over hvilke utfordringer det er for lite kunnskap om, og på hvilke områder det trengs flere undersøkelser: Ulike økonomiske problemstillinger: - Det trengs avklaringer av rammebetingelser, økonomi og lovverk på ulike sektorer. - Nasjonal tilskuddsordning for å gjennomføre miljøundersøkelser. Uavklarte problemstillinger: - Behov for flere veileder til vannforskriften. o Økonomisk analyse o Trender - Retningslinjer for betydningen av fremmede arter, og om når en art skal regnes som fremmed, som f.eks. ørekyt. 7

8 8