Lier kommune Sektor for samfunnsutvikling

Transkript

1 Lier kommune Sektor for samfunnsutvikling Østfold fylkeskommune Att.: Torhild S.A. Kongsness Vår ref: JMO/2010/4262/ Deres ref: 2010/ /2012 Lier Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma. Høringssvar Miljøutvalget i Lier behandlet sak om vesentlige vannforvaltningsspørsmål i Vannregion Glomma i møte den og fattet slikt enstemmig vedtak: «Lier kommune har vurdert vesentlige vannforvaltningsspørsmål for «Vannområde Indre Oslofjord Vest» i vannregion Glomma og har følgende merknader: 1. Lier kommune mener at høringsdokumentene som foreligger er for generelle og at det er for vanskelig å finne frem til opplysninger om den enkelte vannforekomst. Kommuner og innbyggere kjenner først og fremst til forholdene i egen kommunen eller i nærområdet. Det er vanskelig å uttale seg om hva som er de viktigste utfordringene i en stor region eller vannområde. For å kunne bli et virkelig nyttig verktøy bør rapportene spisses slik at de største utfordringene kommer tydelig frem. I tillegg bør rapportene for vannområdene suppleres med et vedlegg der tilstanden i den enkelte vannforekomst beskrives slik at de som ønsker å uttale seg lett kan finne frem og komme med forslag til tiltak. 2. Lier kommune registrerer at blant de vannforekomstene som ligger i kommunen er «Rotua Ekebergelva (Bøelva) bekkefelt», «Fuglemyr Ulvenvann bekkefelt» og Stuvstjern vurdert å ha tilfredsstillende økologisk tilstand slik at avbøtende tiltak er unødvendig. Man antar at det også gjelder de delene av «Kjoselva Breidåsen bekkefelt» som ligger i Lier. 3. Av opplysningene i Vann-nett fremgår at «Grobruelva Lierskogen bekkefelt» og Ulvenvannet er påvirket av avrenning fra veier og jordbruk, samt avløp fra spredt bebyggelse, og at avbøtende tiltak vil være nødvendig om de skal oppnå god økologisk tilstand innen Dette samsvarer med Lier kommunes kunnskap om vannforekomstene, som bl.a. er basert på data fra overvåking gjennom flere år. 4. Lier kommune har flere løpende tiltak for å forbedre tilstanden for vannforekomster der den er dårlig. Det arbeides spesielt med å forbedre avløp fra bebyggelse. Rådhuset Postboks 205, 3401 Lier postmottak@lier.kommune.no / Tlf: / Fax: Org nr: / Bankgiro:

2 Dato Vår ref. 2010/4262-/ 2 av 2 o Tilsynet for små avløpsanlegg (interkommunalt samarbeid mellom ni kommuner) har startet gjennomgang av alle spredte avløp i kommunen og følger opp overfor eiere av anlegg som ikke er i orden. o Kommunalt avløpsnett har ikke utslipp til vannforekomstene på Lierskogen. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre behandlingen av husdyrgjødsel og enkelttilfeller der behandlingen er dårlig blir fulgt opp særskilt. Det vil være nødvendig å videreføre disse tiltakene i fremtiden og i tillegg bør det vurderes å sette inn tiltak mot avrenning av veisalt og andre forurensinger fra hovedveiene i området.» Kopi av saksfremstillingen er vedlagt. Med vennlig hilsen Jan Moen Planlegger

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2010/4262 Arkiv: Saksbehandler: Jan Moen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 80/2012 Miljøutvalget Vannregion Glomma. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Høringsuttalelse Miljøutvalgets vedtak: Lier kommune har vurdert vesentlige vannforvaltningsspørsmål for «Vannområde Indre Oslofjord Vest» i vannregion Glomma og har følgende merknader: 1. Lier kommune mener at høringsdokumentene som foreligger er for generelle og at det er for vanskelig å finne frem til opplysninger om den enkelte vannforekomst. Kommuner og innbyggere kjenner først og fremst til forholdene i egen kommunen eller i nærområdet. Det er vanskelig å uttale seg om hva som er de viktigste utfordringene i en stor region eller vannområde. For å kunne bli et virkelig nyttig verktøy bør rapportene spisses slik at de største utfordringene kommer tydelig frem. I tillegg bør rapportene for vannområdene suppleres med et vedlegg der tilstanden i den enkelte vannforekomst beskrives slik at de som ønsker å uttale seg lett kan finne frem og komme med forslag til tiltak. 2. Lier kommune registrerer at blant de vannforekomstene som ligger i kommunen er «Rotua Ekebergelva (Bøelva) bekkefelt», «Fuglemyr Ulvenvann bekkefelt» og Stuvstjern vurdert å ha tilfredsstillende økologisk tilstand slik at avbøtende tiltak er unødvendig. Man antar at det også gjelder de delene av «Kjoselva Breidåsen bekkefelt» som ligger i Lier. 3. Av opplysningene i Vann-nett fremgår at «Grobruelva Lierskogen bekkefelt» og Ulvenvannet er påvirket av avrenning fra veier og jordbruk, samt avløp fra spredt bebyggelse, og at avbøtende tiltak vil være nødvendig om de skal oppnå god økologisk tilstand innen Dette samsvarer med Lier kommunes kunnskap om vannforekomstene, som bl.a. er basert på data fra overvåking gjennom flere år. 4. Lier kommune har flere løpende tiltak for å forbedre tilstanden for vannforekomster der den er dårlig. Det arbeides spesielt med å forbedre avløp fra bebyggelse. o Tilsynet for små avløpsanlegg (interkommunalt samarbeid mellom ni kommuner) har startet gjennomgang av alle spredte avløp i kommunen og følger opp overfor eiere av anlegg som ikke er i orden. o Kommunalt avløpsnett har ikke utslipp til vannforekomstene på Lierskogen. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre behandlingen av husdyrgjødsel og enkelttilfeller der behandlingen er dårlig blir fulgt opp særskilt.

4 Det vil være nødvendig å videreføre disse tiltakene i fremtiden og i tillegg bør det vurderes å sette inn tiltak mot avrenning av veisalt og andre forurensinger fra hovedveiene i området. Miljøutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune har vurdert vesentlige vannforvaltningsspørsmål for «Vannområde Indre Oslofjord Vest» i vannregion Glomma og har følgende merknader: 5. Lier kommune mener at høringsdokumentene som foreligger er for generelle og at det er for vanskelig å finne frem til opplysninger om den enkelte vannforekomst. Kommuner og innbyggere kjenner først og fremst til forholdene i egen kommunen eller i nærområdet. Det er vanskelig å uttale seg om hva som er de viktigste utfordringene i en stor region eller vannområde. For å kunne bli et virkelig nyttig verktøy bør rapportene spisses slik at de største utfordringene kommer tydelig frem. I tillegg bør rapportene for vannområdene suppleres med et vedlegg der tilstanden i den enkelte vannforekomst beskrives slik at de som ønsker å uttale seg lett kan finne frem og komme med forslag til tiltak. 6. Lier kommune registrerer at blant de vannforekomstene som ligger i kommunen er «Rotua Ekebergelva (Bøelva) bekkefelt», «Fuglemyr Ulvenvann bekkefelt» og Stuvstjern vurdert å ha tilfredsstillende økologisk tilstand slik at avbøtende tiltak er unødvendig. Man antar at det også gjelder de delene av «Kjoselva Breidåsen bekkefelt» som ligger i Lier. 7. Av opplysningene i Vann-nett fremgår at «Grobruelva Lierskogen bekkefelt» og Ulvenvannet er påvirket av avrenning fra veier og jordbruk, samt avløp fra spredt bebyggelse, og at avbøtende tiltak vil være nødvendig om de skal oppnå god økologisk tilstand innen Dette samsvarer med Lier kommunes kunnskap om vannforekomstene, som bl.a. er basert på data fra overvåking gjennom flere år. 8. Lier kommune har flere løpende tiltak for å forbedre tilstanden for vannforekomster der den er dårlig. Det arbeides spesielt med å forbedre avløp fra bebyggelse. o Tilsynet for små avløpsanlegg (interkommunalt samarbeid mellom ni kommuner) har startet gjennomgang av alle spredte avløp i kommunen og følger opp overfor eiere av anlegg som ikke er i orden. o Kommunalt avløpsnett har ikke utslipp til vannforekomstene på Lierskogen. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre behandlingen av husdyrgjødsel og enkelttilfeller der behandlingen er dårlig blir fulgt opp særskilt. Det vil være nødvendig å videreføre disse tiltakene i fremtiden og i tillegg bør det vurderes å sette inn tiltak mot avrenning av veisalt og andre forurensinger fra hovedveiene i området.

5 Rådmannens saksutredning: Sammendrag: NB: Bakerst i dokumentet står det en tekstboks med forklaringer på noen uttrykk. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområde Indre Oslofjord Vest er sendt på høring med frist for uttalelse Hensikten med høringen er å skape medvirkning og god forankring av utfordringene før det skal utarbeides utkast til forvaltningsplan for vannområdet. Lier kommune er berørt av vannområde Indre Oslofjord Vest på Lierskogen og i Kjekstadmarka. Tilstanden for vannforekomstene i Kjekstadmarka og ovenfor Lierksogen sentrum er god og det er neppe behov for spesielle tiltak. Nedenfor Lierskogen sentrum er Grobruelva og Ulvenvannet noe påvirket av spredte avløp fra husholdninger og avrenning fra jordbruk og veiene i området. Vedlegg: Ingen trykte vedlegg. Høringsrapportene finnes på: under menypunktet Plandokumenter/Vesentlige spørsmål Utredning: Vannregion Glomma, der Østfold fylkeskommune er vannregionmyndighet, har i samsvar med forskrift om vannforvaltning sendt vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregionen på høring med frist for uttalelse EUs vannrammedirektiv fastsetter at det skal utarbeides tiltak for å sikre at vann innen vannområder er i såkalt god tilstand innen gitte frister. I Norge er vannrammedirektivet nedfelt i forskrift om vannforvaltning. Forskriften deler Norge inn i vannregioner og videre i vannområder, som igjen blir inndelt i vannforekomster. Lier berøres av vannområdet Indre Oslofjord Vest i Glomma vannregion og vannområdene Lierelva, Drammenselva og Tyrifjorden i vannregion Vestviken. Generelt om høringen og høringsdokumentene I høringsdokumentene sies det at dette er en midtveishøring i arbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram for perioden i vannregionen, og beskriver utfordringene for forvaltningen av vannressursene basert på kunnskap som er fremkommet så langt i planprosessen. Hensikten er å skape medvirkning og god forankring av utfordringene før utkast til forvaltningsplan skal utarbeides. Høringsdokumentene er bygd opp i to nivåer der det øverste omfatter hele vannregionen og neste nivå det enkelte vannområde. De skal gi et så riktig bilde som mulig av utfordringene for forvaltningen av vannressursene i regionen. Ut fra kunnskapsgrunnlaget man har er det utarbeidet karakteriseringer beskrivelser av alle vannforekomstene (elv, innsjø, kystvann og grunnvann) der det gjøres rede for dagens tilstand. Data om tilstanden er tilgjengelig på nettstedet Høringsdokumentene for Glomma vannregion og Indre Oslofjord Vest vannområde er kortfattede og lettleste. De er imidlertid generelle og overordnede og gir ikke opplysninger

6 om den enkelte vannforekomst. På det sentrale nettstedet er det en egen side for hver vannforekomst med opplysninger. Opplysningene er imidlertid også her for generelle og det er ingen henvisninger til hvor de er hentet fra. Det vanskeliggjør bruken når man skal identifisere påvirkningene på den enkelte vannforekomst og finne relevante tiltak for å bøte på evt. dårlig tilstand. For et så uensartet vannområde som Indre Oslofjord Vest er det neppe et sett tiltak som passer over alt, tiltakene må tilpasses tilstanden i den enkelte vannforekomsten. For å kunne bli et virkelig nyttig verktøy bør rapportene spisses slik at de største utfordringene kommer tydeligere frem. I tillegg bør rapportene for hvert vannområde suppleres med et vedlegg der tilstanden i den enkelte vannforekomst beskrives slik at de som ønsker å uttale seg lett kan finne frem og komme med forslag til tiltak i en vannforekomst. Rådmannen tror at formen som ble valgt da Lierelva ble karakterisert er bedre egnet til så skape oversikt og engasjement for vannområdet enn de dokumentene som nå er sendt ut. Generelt kan man si at vannforekomstene i lavlandet i større eller mindre grad er påvirket av menneskelig aktivitet som avrenning fra jordbruk og avløp fra spredt bebyggelse. Høyere opp er tilstanden i hovedsak bra, men mange vassdrag er regulert og påvirket av sur nedbør. Karakteriseringen skal danne grunnlag for videre arbeid med å beskrive hvilke tiltak som må settes inn for å oppnå god økologisk tilstand i vannforekomster som er for dårlige. Om vannregion Glomma og vannområde «Indre Oslofjord Vest» Vannregion Glomma dekker Østfold, Hedmark, Akershus og Oslo, Gudbrandsdalen og Toten i Oppland, deler av Buskerud og Sør-Trøndelag samt mindre deler av, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylker. Regionen omfatter 16 vannområder og Lier er berørt av vannområde «Indre Oslofjord Vest» på Lierskogen og i Kjekstadmarka. Vannområde Indre Oslofjord Vest omfatter nedslagsfeltene til elver og vassdrag som har utløp i den indre delen av Oslofjorden, unntatt Bunnefjorden. Det er blitt karakterisert i løpet av , og tiltaksanalyse skal utarbeides og godkjennes i løpet av Vannområdet består av 97 vannforekomster. I Lier omfatter det elver, bekker og Ulvenvannet på Lierskogen, samt Stuvstjern de bekkene i Kjekstadmarka som renner mot Spikkestad. Kart over vannområde Indre Oslofjord Vest:

7 Hvordan står det til med de vannforekomstene som ligger i Lier? Alle vannforekomstene er karakterisert ut fra de kunnskapene man i dag har om dem. Karakteriseringene beskriver dagens tilstand i vannforekomstene om de er påvirket av avløp fra husholdninger eller avrenning fra jordbruk, forurenset med miljøgifter eller forsuret. De beskriver vannforekomstenes økologiske status om de har de fiskearter, bunnlevende organismer og planter som man kan forvente å finne, eller om evt. andre arter er kommet inn i stedet (for eksempel grønske som kan tyde på overskudd av fosfor (P)). På bakgrunn av denne tilstandsbeskrivelsen er det gjort en vurdering av om vannforekomsten kan oppnå god økologisk tilstand innen tidsfristen i 2021, eller om det må settes inn tiltak. Karakteriseringene er basert på data fra overvåking, målinger og kartlegginger der slike finnes. Der datagrunnlaget er mangelfullt er det brukt faglig skjønn for å beskrive tilstanden. Karakteriseringen har gitt følgende resultater for de vannforekomstene som ligger i Lier. Vannforekomst (navn fra Vann-nett) Økologisk tilstand Risiko for ikke å nå miljømålet inne 2021 Rotua og Ekebergelva (Bøelva) (ovenfor Lierskogen sentrum) Antatt god Udefinert Grobruelva og Lierskogen bekkefelt (nedenfor sentrum) Antatt moderat Udefinert Fuglemyr Ulvenvann bekkefelt God Ingen risiko Ulvenvannet Nordvann - Verkensvannet Udefinert Risiko Stuvstjern Antatt god Ingen risiko Kjoselva Breidåsen bekkefelt (bekkene i Kjekstadmarka) Antatt moderat Risiko Kilde: Som det fremgår antar man Grobruelva og Lierskogen bekkefelt nedenfor Lierskogen sentrum har moderat økologisk tilstand. Man har ikke dokumentert at fisk og vannfauna i vassdraget er truet, men heller ikke at den ikke er truet. Man vet bare ikke nok. Ulvenvannet (Nordvann og Verkensvannet) er truet av eutrofiering og har udefinert økologisk tilstand. Bekkene og elvene ovenfor Lierskogen sentrum antar man er i god form. Stuvstjern er i god skikk, og det er nok bekkene i Kjekstadmarka også, men nedre del av Kjoselva er preget av avrenning fra Spikkestad og derfor får hele bekkefeltet noe redusert økologisk tilstand. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Høringsdokumentene med vesentlige vannforvaltningsspørsmål gjelder for hele vannregionen (i dette tilfelle Glomma) og for det enkelte vannområde (Indre Oslofjord Vest). Vesentlige vannforvaltningsspørsmål skal gi en oversikt over: Hva er de viktigste utfordringene? Hva er de største påvirkningene? Hvilke vannforekomster vil sannsynligvis ikke nå målet om god tilstand i 2021, med mindre det settes inn avbøtende tiltak? Hvilke temaer bør prioriteres og jobbes med i tiden fremover? Dokumentene skiller ikke ut den enkelte elv, bekk eller vann. Nedenfor er det derfor laget en kort oppsummering over det som synes å være de viktigste forholdene som berører elver, bekker og vann i Lier. Grobruelva og Lierskogen bekkefelt

8 De største påvirkningene o avløp fra spredt bebyggelse bakterier og næringsstoffer (P og N) o overflatevann fra Lierskogen sentrum og veiene i området o avrenning fra landbruket (husdyr, men lite åpen åker) bakterier fra husdyrgjødsel og næringsstoffer (P og N) Brukerinteressene er hovedsakelig knyttet til fritidsfiske. Det pekes på mulige interessemotsetninger mellom fritidsbruk på den ene side og at en vannforekomst er resipient for avløp fra spredt bebyggelse, overvann fra veianlegg og tette flater og avrenning fra jordbruk. Grobruelva og Lierskogen bekkefelt vil sannsynligvis ikke vil nå målet om god tilstand i 2021, med mindre det settes inn avbøtende tiltak. Ulvenvannet Nordvann Verkensvannet De største påvirkningene o avløp fra spredt bebyggelse - bakterier og næringsstoffer (P og N) o avrenning fra E 18, FV 16 - veisalt, PAH og tungmetaller. Rapporten peker på at påvirkning av veisalt er et problem i noen tjern og innsjøer i Asker og at det er forverret siden Gjelder Padderudvannet og Nordvann og muligens Ulvenvannet o avrenning fra landbruket - bakterier fra husdyrgjødsel og næringsstoffer (P og N) som kommer via Grobruelva. Brukerinteresser er friluftsliv, bading og fritidsfiske, samt utbyggingsformål i Ulvenleiren. Det pekes på mulige interessemotsetninger mellom bading og fritidsbruk på den ene side og at en vannforekomst er resipient for avløp fra spredt bebyggelse, overvann fra veianlegg og tette flater og avrenning fra jordbruk. Ulvenvannet vil sannsynligvis ikke nå målet om god tilstand i 2021, med mindre det settes inn avbøtende tiltak. Rotua og Ekebergelva (Bøelva), Fuglemyr Ulvenvann bekkefelt og Stuvstjern I disse vannforekomstene antar man at tilstanden er god og at de ikke blir utsatt for større påvirkninger fra menneskelig aktivitet. Det er ikke nødvendig å sette inn avbøtende tiltak ut over å sikre seg mot forurensing av Rotua og Ekebergelva ved utbygging av Ekebergfeltet. Kjoselva Breidåsen bekkefelt Liers del av området er ubebygd og man må gå ut fra at påvirkningene er små. Det vil ikke være behov for avbøtende tiltak. Viktigste utfordringer Rapporten peker på at det ligger en betydelig utfordring i å møte befolkningsveksten som ventes i området, og å forebygge konsekvensene av et mer ekstremt klima. Kommune og stat har et stort ansvar her, da mye av dette kan forebygges gjennom et godt planverktøy. Det gjelder både utbygging av ny infrastruktur og bebyggelse og rehabilitering av eldre boligområder og anlegg. Videre peker den på avrenning fra landbruk og tette flater i bebygde områder. Rådmannen er enig i disse vurderingene. Avbøtende tiltak I Lier kommune arbeides det allerede med å forbedre avløp fra bebyggelse. Tilsynet for små avløpsanlegg (interkommunalt samarbeid med ni deltakerkommuner) har startet gjennomgang av alle spredte avløp i kommunen og følger opp overfor eiere av anlegg som ikke er i orden.

9 Kommunalt avløpsnett på Lierskogen vil få forbedret kapasitet i løpet av få år. Det slippes ikke avløpsvann fra kommunalt nett eller renseanlegg til vassdraget. På Lierskogen er det relativ liten andel åpen åker. Hoveddelen av jordbruket er husdyrbruk (sau og storfe, samt et stort hestehold (fritidshester og sportshester)). Avrenning fra gjødsellager og fra husdyrbeite kan være et problem. Landbrukskontoret har kartlagt gjødsellagring og håndtering på gårder med husdyr og i større stallanlegg for sportshester, og foreslått/pålagt forbedringer der det har vært behov for det. De følger spesielt opp noen enkelttilfeller der mangler ikke er blitt utbedret. Statens vegvesen bør vurdere tiltak for å redusere avrenningen av veisalt. Ord og uttrykk fra Vannportalen: Eutrofiering: Det å bli næringsrik. Om biologisk mangfold: Økt planteproduksjon forårsaket av økt tilførsel av næringssalter som kommer fra for eksempel avrenning fra landbruket. (Rådm. kommentar: Plantevekst kan i sin tur føre til redusert oksygeninnhold i vannet og dermed problemer for fisk og andre organismer.) Karakterisering: Objektiv innsamling og registrering av data og karakteristika for å kunne identifisere og gradere påvirkninger og miljøtilstand i en vannforekomst, og innebærer å: 1. Avgrense i hensiktsmessige vannforekomster med ensartet vanntype og miljøtilstand. 2. Fastsette kategori; elv, innsjø, kyst- og grunnvann, sterkt modifisert vannforekomst (SMVF)(f.eks. regulert innsjø, kanalisert elv o.l.). 3. Typifisere av vannforekomster med ensartet naturtilstand. 4. Identifisere påvirkninger (eksisterende og forventede). Typifisering: Fastsetting av vanntyper kalles typifisering, som baseres på fastsatte fysiske og kjemiske kriterier (karakteristika). Vesentlige vannforvaltningsspørsmål: Dokument som sier noe om hva som er de viktigste utfordringene i en vannregion fram mot år Dokumentet er en midtveishøring, og brukes for å skape bred medvirkning og forankring av prioriteringer av utfordringer i god tid før forvaltningsplan for vann sendes på høring i 2014 Vannregion: Ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. Landet er delt i 11 vannregioner og hver ledes av en vannregionmyndighet (fylkeskommune). I hver enkelt vannregion skal utarbeides en sektorovergripende regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Vannområde: Del av vannregion som består av flere, ett enkelt eller deler av nedbørfelt med eller uten kystområde som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. I Norge er det 105 vannområder. Vannforekomst: En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse. I Norge er det over vannforekomster.