Overvåkingsdata mm: Her ønsker vi at kommunen kommer inn med relevante data til karakteriseringsarbeidet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overvåkingsdata mm: Her ønsker vi at kommunen kommer inn med relevante data til karakteriseringsarbeidet."

Transkript

1 Karakterisering Odda Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene brukt for hver vannforekomst. En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde overflatevann, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer. Avgrensingen til vannforekomsten skal være hensiktsmessig, og med ensartet vanntype og miljøtilstand. De viktigste kategoriene er elv, innsjø, kyst- og grunnvann. Typifisering går ut på å dele inn vannforekomster etter fastsatte fysiske og kjemiske kriterier. Typifisering gjennomføres kun for overflatevann. Vedlegg 2 i vannforskriften angir de kriteriene som skal vektlegges ved typeinndeling. Ved Inndeling i vanntype, vil miljømålene for vannforekomsten komme opp automatisk. Miljøtilstand er en samlebetegnelse for økologisk og kjemisk tilstand for overflatevann. For grunnvann er det betegnelsen på den samlede kjemiske og kvantitative tilstanden. Miljøtilstanden kan settes til svært dårlig dårlig moderat god svært god. Miljømålet for vannforekomsten er god eller svært god miljøtilstand. ksmvf = kandidat til sterkt modifisert vannforekomst. Risikovurderingen er en samlet vurdering av risikoen for at vannforekomsten ikke skal oppnå vannforskriftens mål om minst god miljøtilstand innen Risikovurderingen baseres på tilgjengelige data og lokalkunnskap. Registrerte påvirkninger som anses vesentlige i forhold til miljøtilstanden i vannforekomsten. Alle påvirkninger som fører til avvik fra miljøtilstanden skal registreres i Vann-Nett. Påvirkning graderes etter hvor stor konsekvens denne har på vannmiljøet, fra svært stor til uvesentlig. Overvåkingsdata mm: Her ønsker vi at kommunen kommer inn med relevante data til karakteriseringsarbeidet. Merknader: Her ønsker vi at momenter som ikke allerede er nevn, men som kan ha påvirkning på vannforekomsten formidles. Sier kommuneplaner for eksempel noe om planlagte inngrep, eller forbedrende tiltak? 1

2 Steggjavatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Overvåkingsdata mm: Merknader: 2

3 Søre Steggjavatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Merknader: - 3

4 Valldalsvatnet ( L) Stor, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Svært dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Svært stor grad - Vannkraftsdam Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endringar 1976 og 1977). HRV kote 745 og LRV kote 665 moh. Reguleringshøgde 80,0 m (heving). 4

5 Nupstjørn ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad - Vannkraftsdam Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endringar 1976 og 1977). HRV kote 1302 og LRV kote 1285 moh. Reguleringshøgde 20,0 m (senking). 5

6 Nupsfonn ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Merknader: - 6

7 Øst. Middyrvatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Svært dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Svært stor grad - Vannkraftsdam Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endringar 1976 og 1977). HRV kote 1230,5 og LRV kote 1190 moh. Reguleringshøgde 40,5 m (1,5 m heving, 39 m senking). 7

8 V. Middyrvatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad - Vannkraftsdam Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endringar 1976 og 1977). HRV kote 1270,5 og LRV kote 1190 moh. Reguleringshøgde 27,5 m (4,5 m heving, 23,0 m senking). 8

9 Votnavatn ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Svært dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Svært stor grad - Vannkraftsdam Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endringar 1976 og 1977). HRV kote 1020 og LRV kote 975 moh. Reguleringshøgde 45 m (heving). 9

10 Kaldevatn ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad - Vannkraftsdam Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endringar 1976 og 1977). HRV kote 1205 og LRV kote 1183 moh. Reguleringshøgde 22 m (9,5 m senking, 12,5 m heving). 10

11 Røldalsvatnet ( L) Stor, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Dårlig (påvirkningsanalyse, klorofyll a, tot N og tot P: svært god; ph: god) ksmvf Risiko Stor grad Vannkraftsdam Liten grad Renseanlegg 2000 PE (1000 pe) Overvåkingsdata mm: Merknader: Odda kommune Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endringar 1976 og 1977). HRV kote 380 og LRV kote 363 moh. Reguleringshøgde 17 m (17 m senking). 11

12 Lonavatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Ingen risiko Liten grad Annen landbrukskilde Merknader: - 12

13 Halvfjerdingsvatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Merknader: Ble kalket i

14 Nedre Sandvatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Vannkraftsdam Middels grad Sur nedbør Merknader: Regulert 17 m (3 senking - 14 heving). Saudefaldene v. kgl.res

15 Øvre Sandvatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Dårlig (påvirkningsanalyse, ph: moderat) ksmvf Risiko Stor grad Vannkraftsdam Middels grad Sur nedbør Overvåkingsdata mm: Forsuringsstatus for Rogaland 2007 ph-kart. Espen Enge. Merknader: Regulert 24 m (17,5 senking - 6,5 heving). Saudefaldene v. kgl.res

16 Hallet-Grønetjørnane ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Moderat (nabovannforekomst) Risiko Middels grad Sur nedbør Merknader: Nabovannforekomst er Øvre Sandvatnet ( L) med ph 5,46. Kun sur nedbør er årsak til risiko. 16

17 Steintjørnane ( L) Små, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Risiko Middels grad Sur nedbør Liten grad Vannkraftsdam Merknader: Regulant Saudafaldene as, kons 11.juli 1966 mfl. Nat.vst. kote 1150,4,0 moh, HRV kote - og LRV 1148,0 moh. Reguleringshøgde 2,4 m (senking). Kun sur nedbør er årsak til risiko. 17

18 Vivassdalen ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Overvåkingsdata mm: Merknader: 18

19 Vivassdalen bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 19

20 Middalen ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Overvåkingsdata mm: Merknader: 20

21 Middalen og Trossovdalen bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Overvåkingsdata mm: Merknader: 21

22 Valldalsvatnet innløpsbekker ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Overvåkingsdata mm: Merknader: 22

23 Kvesso ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad - Uten minstevannsføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). Avløpet frå Kvesso-elva sitt nedbørfelt til utløpsosen for Nupstjørn, i alt 15,3 km2, overførast til Middyrvatna. 23

24 Kvesso innløpsbekker ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 24

25 Nupstjørn innløpsbekk ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 25

26 Nupstjørn bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 26

27 Storelva ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad - Uten minstevannsføring Stor grad Renseanlegg 2000 PE (500 pe) Liten grad Spredt bebyggelse Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). Skytebane i nærheten av vannforekomsten. 27

28 Storelva bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 28

29 Einungstølsåna ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Risiko Liten grad Med minstevannsføring Merknader: Vassdragskonsesjonær Hardanger Kraft as, 22.desember I tida skal det sleppast ei minstevassføring på 200 l/s. Resten av året skal det sleppast 40 l/s. 29

30 Storvatnet og Vetlavatnet bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) God (påvirkingsanalyse) Ingen risiko - Merknader: - 30

31 Risbuelva nedre ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevannsføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). Avløpet frå Risbuelva sitt nedslagsfelt mellom kotane 1213,0 og 756,0, i alt 10,4 km2, førast inn på driftstunnelen for Røldal kraftverk. 31

32 Risbuelva øvre ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevannsføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). Det samla avløp, inklusive det overførte avløp frå Kvesso, i Risbuelva frå Vestre Middyrvatn med nat.vst. kote 1213,0, i alt 15,3+12,2 = 27,5 km2, overførast til Votna. På overføringstunnelen mellom Middyrvatna og Votna tas inn ein bekk med nedslagsfelt 2,4 km2. 32

33 Risbuelva sidebekker ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 33

34 Middyrvatnet bekkefelt ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Ingen risiko - Merknader: - 34

35 Bakliabekken ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Moderat (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Middels grad Uten minstevannsføring Merknader: Avløpet frå ein mindre bekk, Bakliabekken, ned til kote 1027,0, 1,5 km2, overførast til Votna. 35

36 Novlefoss ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klar (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevannsføring Merknader: - 36

37 Kaldevasselva ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevannsføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). 37

38 Kaldevatn og Votna bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 38

39 Røldalsvatnet bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: Mulige problemstilinger knyttet til spylevann fra Røldalstunnelen. 39

40 Gjertrabekken ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Moderat (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Middels grad Uten minstevannsføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). Avløpet frå Gjertrabekken ned til kote 811,5, 0,5 km2, førast inn på fordelingsbassenget Røldal kraftverk. 40

41 Grytjuvet ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevannsføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). Avløpet frå Grytøyreelva sitt felt, redusert med Blåbergdalen sitt felt ovanfor ea. kote 1045,0 og Austmannebekken, ned til kote 756,0, i alt 31,4 km2, førast inn på driftstunnelen til Røldal kraftverk. 41

42 Nyastølselva ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevannsføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). Avløpet frå Blåbergdalen og Austmannebekken, i alt 21,6 km2, førast inn på overføringstunnelen mellom Grubbedalen og Votna. Inntaket i Blåbergdalen vert liggjande på ca kote 1045,0. 42

43 Austmannabekken ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevannsføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). Avløpet frå Blåbergdalen og Austmannebekken, i alt 21,6 km2, førast inn på overføringstunnelen mellom Grubbedalen og Votna. Inntaket i Blåbergdalen vert liggjande på ca kote 1045,0. 43

44 Grytdalen og Nyastølen bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 44

45 Nyastølselva bekkefelt ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Ingen risiko - Merknader: - 45

46 Øynoelv ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevansføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). Avløpet frå Stølsåna sitt felt mellom Midtre Grubbedalstjørn og Vasstølvatn, 45,4 km2, og avløpet frå Øynoelv, 9 km2, ned til kote 756,0 overførast til driftstunnelen til Røldal kraftverk. 46

47 Øynoelv bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 47

48 Botnen ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 48

49 Brattlandsdalen ( R) Stor, svært kalkfattig, klar (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevannsføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endringar 1976 og 1977). Røldalsvatn overført Suldal 1 kr.st. 49

50 Slettedalselvi ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevannsføring Merknader: Overført til Niggjelebeitevatnet (Saudefaldene kgl. res ) uten minstevannføring 50

51 Brattlandsdalen sidebekker ( R) Liten, svært kalkfattig, klare (elv) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Merknader: - 51

52 Nyggjelebeitevatnet innløpsbekker ( R) Liten, svært kalkfattig, klare (elv) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Merknader: - 52

53 Holmavatnet bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klare (elv) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Merknader: - 53

54 Svartavatnet bekkefelt ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Moderat (påvirkningsanalyse) Risiko Middels grad Sur nedbør Merknader: Kun sur nedbør er årsak til reisiko. 54

55 Sandvatnet Dyrskardvatnet bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Moderat (påvirkningsanalyse) Risiko Middels grad Sur nedbør Merknader: Kun sur nedbør er årsak til risiko. 55

56 Gamlestøl bekkefelt ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Ingen risiko - Merknader: - 56

57 Grubbedalstjørna Djupetjørn bekkefelt ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Ingen risiko - Merknader: - 57

58 Slettedalsvatnet innløpsbekker ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Merknader: - 58

Karakterisering Suldal innsjø

Karakterisering Suldal innsjø Karakterisering Suldal innsjø Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Karakterisering Kvitsøy

Karakterisering Kvitsøy Karakterisering Kvitsøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Karakterisering Finnøy

Karakterisering Finnøy Karakterisering Finnøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Forslag til utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster og miljømål

Forslag til utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster og miljømål Vedlegg Forslag til utpek av sterkt modifiserte vannforekomster og miljømål Kystvannsforekomster Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Påvirknstype Påvirkns Vurdersgrunn Økologisk tilstand Kjemisk Kommune

Detaljer

Regulant Statkraft SF. Alm.sommarvasstand kote 1071,0 moh, HRV kote 1073,0 og LRV kote 1051,0 moh. Total reguleringshøgde 22,0 m.

Regulant Statkraft SF. Alm.sommarvasstand kote 1071,0 moh, HRV kote 1073,0 og LRV kote 1051,0 moh. Total reguleringshøgde 22,0 m. Vannfor ekomst ID 071-1496-L Vannforeko mstnavn Feiosdalsvatn et Påvirkni ngstype Påvirk nings Kommentarer Regulant Statkraft SF. Alsommarvasstand kote 1071,0 moh, HRV kote 1073,0 og LRV kote 1051,0 moh.

Detaljer

Sterkt modifiserte vannforekomster med forslag til miljømål og tiltak

Sterkt modifiserte vannforekomster med forslag til miljømål og tiltak Vedlegg Sterkt modifiserte vannforekomster med forslag til miljømål og tiltak Kystvannsforekomster Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Påvirknstype Påvirkns Vurdersgrunn Økologisk tilstand Kjemisk tilstand

Detaljer

TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE

TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE Innhald ASKVOLL KOMMUNE... 2 ELVAR... 2 INNSJØ... 6 KYST... 8 FJALER KOMMUNE... 9 ELVAR... 9 INNSJØ... 12 FLORA KOMMUNE... 13 ELVAR... 13 INNSJØ...

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Røldal-Suldal Kraftverk

Røldal-Suldal Kraftverk Røldal-Suldal Kraftverk Vasskraft og aluminium Hydro er nest største produsent av vasskraft i Noreg og verdsleiande på aluminiumproduksjon. Heilt sidan Hydro starta med aluminiumproduksjon, har vasskrafta

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus

Detaljer

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard

Detaljer

De ulike delene i denne figuren vil bli nærmere gjennomgått i påfølgende slides.

De ulike delene i denne figuren vil bli nærmere gjennomgått i påfølgende slides. Dette foredraget gir en gjennomgang av de mest sentrale delene knyttet til Vannforskriftens 15 om karakterisering og tilhørende analyser. Resultatet av dette arbeidet skal Norge rapportere til ESA, for

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde

Detaljer

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel

Detaljer

Krav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften. Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN

Krav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften. Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN Krav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN Presentasjonen Krav til karakterisering og risikovurdering Regelverk og veiledningsmateriale

Detaljer

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS

Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS Energy Vannregionmyndigheten for Vannregion Rogaland v/ Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 Stavanger firmapost@rogfk.no Our date: 2014-12-31 Our contact: Anneli Nesteng T: 45478933 Regional plan

Detaljer

Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster

Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Nasjonal Vannmiljøkoferanse 17. mars 2011, Oslo Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Jo Halvard Halleraker, DN Innhold Kongelig res juni 2010 - Vannkraft Klargjøre veiledning som finnes Definisjon

Detaljer

Oversikt over vannforekomster i beskytta områder - Elver

Oversikt over vannforekomster i beskytta områder - Elver Oversikt over vannforekomster i beskytta områder - Elver Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Vannområde Kommunenummer OffisieltNavn Økologisk miljømål 2021 012-1256-R Nordåa Randsfjorden 0522 Langsua nasjonalpark

Detaljer

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Nordland fylkeskommune Rådgiver Lars Ekker 17.02.2011 24.02.2011 1 Innhold i presentasjonen Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Organisering

Detaljer

Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking

Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking Kurs i miljøtilstand med hovedvekt på karakterisering Værnes, 20.-21. oktober 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Jo H. Halleraker,

Detaljer

Regional plan for vassforvaltning

Regional plan for vassforvaltning Regional plan for vassforvaltning Sogn og Fjordane vassregion Erviksvatnet, Stadlandet Innhald Mål med arbeidet etter vassforskrifta Status og føringar for regional plan for vassforvaltning 12 i vassforskrifta

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

Tiltaksanalyse VO Mjøsa

Tiltaksanalyse VO Mjøsa Tiltaksanalyse VO Mjøsa Presentasjon av tiltaksanalysen - Årsmøte i Vassdragsforbundet Honne, 31. mars 2014 Leif Simonsen, 92452255, leif.simonsen@norconsult.com Presentasjon og innhold Leif Simonsen,

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/1188-5

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/1188-5 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/1188-5 Arkiv: K54 VANNREGION VEST- VIKEN- HØRINGSUTTALELSE OM DOKUMENTENE: VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL I VANNOMRÅDER TYRITJORDEN

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Tiltaksanalyser. En opplisting og faglig vurdering/rangering av tiltak i et avgrenset område (vannområde)

Tiltaksanalyser. En opplisting og faglig vurdering/rangering av tiltak i et avgrenset område (vannområde) Tiltaksanalyser En opplisting og faglig vurdering/rangering av tiltak i et avgrenset område (vannområde) Mål: finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å nå miljømålene Oppstartsmøte faggrupper

Detaljer

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.

Detaljer

Generelle innspill fra vannområdet Nordre Fosen

Generelle innspill fra vannområdet Nordre Fosen Vedlegg 1: Innspill til regional vannforvaltningsplan for Trøndelag vannregion 2016-2021 med tilhørende tiltaksprogram Generelle innspill fra vannområdet Nordre Fosen Vedtatt i kommunestyrene i Bjugn (XX:XX:XX),

Detaljer

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften Status

Arbeidet med vannforskriften Status Arbeidet med vannforskriften Status Rådgiver/Lars Ekker 06.03.2012 1 Innhold Kort om vannforskriften Status og videre fremdrift Gjennomgang av vannområdene i nordre del av Nordland Litt om ansettelse av

Detaljer

Prioritering av områder i Hedmark for tilskudd til utsatt jordarbeiding i klasse 1 og 2. Vannforskriftsamling 18. og 19.

Prioritering av områder i Hedmark for tilskudd til utsatt jordarbeiding i klasse 1 og 2. Vannforskriftsamling 18. og 19. Prioritering av områder i Hedmark for tilskudd til utsatt jordarbeiding i klasse 1 og 2 Vannforskriftsamling 18. og 19. oktober 2016 Lars Martin Hagen, Fylkesmannen i Hedmark Trine Frisli Fjøsne, Hedmark

Detaljer

Dokumentasjon av karakteriseringsvurderingane. Kjell Hegna Fylkesmannen i Hordaland

Dokumentasjon av karakteriseringsvurderingane. Kjell Hegna Fylkesmannen i Hordaland Dokumentasjon av karakteriseringsvurderingane Kjell Hegna Fylkesmannen i Hordaland Kort sagt: Alle data inn i Vannmiljø (jfr. karakteriseringsveileder) Også veldig viktig å dokumentere ved å vise til fagrapportar

Detaljer

Lokale tiltaksanalyser

Lokale tiltaksanalyser Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Vannforskriften og forurensningsregnskap Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene

Detaljer

Arkivsak. Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10

Arkivsak. Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 200807065-105 Arkivkode : E: 140 Saksbehandler : Monica N. Nesse Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen

Detaljer

TILTAKSANALYSE FOR JÆREN VANNOMRÅDE

TILTAKSANALYSE FOR JÆREN VANNOMRÅDE TILTAKSANALYSE FOR JÆREN VANNOMRÅDE Forslag til miljømål og tiltak for bedre vannmiljø Faglig innspill til forvaltningsplan for Vannregion Rogaland (2016-2021) Versjon 1 Kommuner med hele eller større

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram

Detaljer

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Kort om arbeidet med vannforskriften 2. Status og videre arbeidet 3. Hvorfor er kommunene

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann

Detaljer

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannkraft og vilkårsrevisjoner 18.01.2017 Odd Henning Stuen Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Nedbørfelt over 17 000 km

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde

Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Innhold: Elvevannforekomster i Brønnøy kommune 146 36 R Bekker rundt Brønnøysund. 2 146 16 R Tillremvassdraget 3 148 46 R Bekker

Detaljer

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Anders Iversen er fagdirektør for vannforvaltning i Miljødirektoratet. Av Anders Iversen Artikkelen er ikke

Detaljer

VANN FRA FJELL TIL FJORD

VANN FRA FJELL TIL FJORD VANN FRA FJELL TIL FJORD REGIONAL PLAN FOR VASSREGION HORDALAND. Anne Mette Mydland Prosjektleder Vannområde Vest Grønn etat, Bergen kommune Foto: BKK VANNFOREKOMST: En avgrenset og betydelig mengde av

Detaljer

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt

Detaljer

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse Innhold Bakgrunn/Introduksjon Metode og databeskrivelse Resultater Arbeidet

Detaljer

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt

Detaljer

Status for arbeidet med vannforskriften. Rådgiver Lars Ekker, Nordland fylkeskommune

Status for arbeidet med vannforskriften. Rådgiver Lars Ekker, Nordland fylkeskommune Status for arbeidet med vannforskriften Rådgiver Lars Ekker, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Viktige momenter fra vannforskriften 2. Organisering, status og videre fremdrift med arbeidet prosjektledere

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

3.5 Prioriteringer i planarbeidet

3.5 Prioriteringer i planarbeidet 3.5 Prioriteringer i planarbeidet Underveis i planarbeidet er det viktig å prioritere tydelig, slik at man får tatt tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først. En analyse av kostnadseffektivitet

Detaljer

Vann Nett og Vannmiljøsystemet

Vann Nett og Vannmiljøsystemet Vann Nett og Vannmiljøsystemet Lars Stalsberg, NVE Hege Sangolt, DN Miljøtilstandskurs Værnes 20 21 oktober 2009 Karakterisering Alle vannforekomster må gjennomgå en karakterisering, inndelt etter geografi,

Detaljer

Typologi. - Kystvann STATUS

Typologi. - Kystvann STATUS Typologi - Kystvann STATUS 10. februar 2012 1 TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Høringssvarskjema for vannforekomst/tiltak:

Høringssvarskjema for vannforekomst/tiltak: 204-649-G Taterneset Taterneset Taterneset er et gammelt deponi. Det burde undersøkes for mulig avrenning. Vedlegg (dokumentasjon/kart etc.) Forslag til tiltak: Prøvetaking. Medlemmer i Storfjord plan-

Detaljer

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Anadrom fisk og vannforskriften Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Status - Innsig av voksen laks Sør-Norge Norge Midt-Norge Atlantisk laks Historisk utbredelse Species on the Brink Wild Atlantic salmon

Detaljer

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften

Detaljer

Faktaark Frogn/Nesodden til Bunnefjorden

Faktaark Frogn/Nesodden til Bunnefjorden Faktaark Frogn/Nesodden til Bunnefjorden Tiltaksområde nr. 18. Nasjonalt vannforekomstnummer: 5-5-R FIGUR 1. KART OVER TILTAKSOMRÅDE NR. 18 FROGN/NESODDEN TIL BUNNEFJORDEN. RØDE PUNKT VISER STEDER DET

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med

Detaljer

Vannforskriften. - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN

Vannforskriften. - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN Vannforskriften - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Miljøtilstand og miljømål i planene

Miljøtilstand og miljømål i planene Miljøtilstand og miljømål i planene Steinar Sandøy, Jon Lasse Bratli og Hege Sangolt, Miljødirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 28.-29. oktober 2014 Hva vi skal snakke om Historien om miljømål jlb

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I VANNOMRÅDE UTVALGET FOR NORDKYN OG LAKSEFJORDEN, VANNREGION FINNMARK

REFERAT FRA MØTE I VANNOMRÅDE UTVALGET FOR NORDKYN OG LAKSEFJORDEN, VANNREGION FINNMARK REFERAT FRA MØTE I VANNOMRÅDE UTVALGET FOR NORDKYN OG LAKSEFJORDEN, VANNREGION FINNMARK TORSDAG 08.03.2012. KL.13:00-15:00 Til stede på møtet: Se vedlagte deltakerliste. Sak 1: Velkommen og presentasjon

Detaljer

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann

Detaljer

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Saknr. 14/5757-1 Saksbehandlere: Arne Magnus Hekne Trine Frisli Fjøsne Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Innstilling til vedtak:

Detaljer

Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), ferskvann

Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), ferskvann Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), ferskvann Fullkarakterisering av SMVF Opplæringsseminar, mai 2007 Anja Skiple Ibrekk & Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy & Jo H. Halleraker, DN Hva er SMVF?

Detaljer

Vannregion Trøndelag. Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster

Vannregion Trøndelag. Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster Vannregion Trøndelag Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster Rapporter om grunnvann Utført av Asplan Viak v/bernt Olav Hilmo For 4 pilotområder 1. planfase. 11 kommuner Orklavassdraget,

Detaljer

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Kurs i klassifisering av økologisk tilstand, Hotell Thon Arena Lillestrøm 26.-27. mars 2014 Hege Sangolt Vann-Nett system for vannforvaltning Samler informasjon om

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann,

Detaljer