Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Transkript

1 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Siljan - Farris Foto: Steinar Tronhus

2 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Tiltak i vannområdet når vi miljømålene?

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram (lenke til dokumentet) Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg 3) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her: Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett og innspill fra både styringsog arbeidsgruppe pr e-post. Sign: Steinar Bergan Tronhus, Siljan Farris Vannområde 3

4 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av Regional plan for vannforvaltning fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? 4

5 2.1. Vannområdet vårt Figur 1: Kart over vannområdet. Kilde: Vann-nett 11. desember Siljan - Farris nedbørfelt strekker seg fra litt sør for Skrimfjella i nord til Larviksfjorden i sør. Vassdraget løper gjennom en rekke større vann fra Mykle i nord til Farris i sør. Nedbørfeltet ligger i Kongsberg, Siljan og Larvik kommuner med Porsgrunn og Skien som randkommuner med mindre arealer. Nedbørfeltet faller under det administrative området til fylkesmennene og fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold. Siljan- Farrisvassdraget har et nedslagsfelt på ca. 495 km 2. Tabell 1: Vannforekomster i vannområdet. Vassdraget er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 18. september. *Sterkt modifiserte vannforekomster Type vannforekomst Antall naturlige vannforekomster Antall SMVF* Areal/lengde Elver og bekkefelt ,59 km Grunnvann 6 0 5,70 km 2 Innsjøer ,68 km 2 Antall totalt

6 Figur 2: Drikkevannskilder i vannområde Siljan Farris. Kilde: Vann-Nett 14. desember Drikkevann Innsjøer som benyttes som drikkevannskilder i vannområdet har turkis blåfarge, drikkevannsbrønner er merket med ruter. Godt og rent drikkevann er et av vannområdets viktigste oppgaver. Siljan Farris vannområdet forsyner ca mennesker med drikkevann. 6

7 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Figur 3: Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i Siljan - Farris. Kilde: Vann-nett 29. november I Siljan - Farris vannområde er 43 vannforekomster vurdert til å være naturlige, se fig 3. Den økologiske tilstanden for vannforekomstene foredeler seg mellom 7 stykker i svært god tilstand (16,3 %), 28 vannforekomster i god tilstand (65,1 %), 7 vannforekomster i moderat tilstand (16,3 %) og 1 vannforekomst i dårlig tilstand (2,3 %). Den nåværende fordelingen kan endres etter hvert som kunnskapsgrunnlaget styrkes. Figur 4: Fordeling i antall og prosent tilstand per vannkategori i vannområde Siljan - Farris. Kilde: Vann-Nett 29. november Dersom man ser på hvordan den økologiske vurderingen fordeler seg på de forskjellige vannkategoriene (fig 4) ser man at for elvevannforekomster er 6 vannforekomster i svært god tilstand (18 %), 20 vannforekomster er i god tilstand (61 %), 6 vannforekomster er i moderat tilstand (18 %) og 1 vannforekomst er i dårlig tilstand (3 %). For innsjøer er 1 innsjø i svært god tilstand (10 %), 8 vannforekomster er i god tilstand (80 %), 1 vannforekomst er i moderat tilstand (10 %). 7

8 Tilstanden i innsjøene er altså bedre enn i elvene i Siljan - Farris vannområde, men endringer kan fortsatt tilkomme etter hvert som kunnskapsgrunnlaget styrkes. Figur 5: Fordeling areal og lengde vannkategori (naturlige vannforekomster) i vannområde Siljan - Farris. Kilde: Vann-Nett 29. november Totalt utgjør elvene i Siljan - Farris vannområde for naturlige vannforekomster (se fig 5) 575 km. Fordelt på de ulike tilstandskategorier er 109 km av elvene i svært god tilstand (19 %), 402 km er i god tilstand (70 %) og 64 km er i moderat tilstand (11 %). Det totale areal for naturlige innsjøer i vannområdet er 25 km 2. Dette fordeler seg med 25 km 2 i god tilstand (94 %) og mindre deler i svært god og moderat tilstand, henholdsvis 2 % og 3 %. Lengde på berørte elver og areal på berørte innsjøer gir et bedre innblikk i hvor stor påvirkningen er i forhold til å telle vannforekomster pr kategori. Imidlertid er ikke lengde og areal helt presise tall da vannforekomstene ofte ikke er delt opp i berørt del og uberørt del. 3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Figur 6: Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Siljan - Farris. Kilde: Vann-nett 29. november Figur 6 viser oversikt over antall sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområde Siljan - Farris. Grunnlaget for at en vannforekomst er vurdert til å være SMVF er i hovedsak tidligere kraftutbygginger. Totalt 13 vannforekomster er sterkt modifiserte og av disse er det vurdert at 4 vannforekomster alt har godt økologisk potensial (30,8 %), 8 vannforekomster har moderat økologisk potensial (61,5 %) mens 1 vannforekomst har svært dårlig økologisk potensial (7,7 %). 8

9 Figur 7: Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Siljan - Farris. Kilde: Vann-Nett 29. november Dersom man ser på hvordan økologisk potensial for SMVF fordeler seg per vannkategori, se fig 7, ser man at det er 5 innsjøer som er vurdert til å være SMVF, alle av disse har moderat økologisk potensial. I alt 8 elver er vurdert til å være SMVF, av disse har 4 vannforekomster godt økologisk potensial (50 %), 3 vannforekomster har moderat økologisk potensial (38 %) og 1 vannforekomst har svært dårlig økologisk potensial 13 %). Figur 8: Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Siljan - Farris. Kilde: Vann-Nett 29. november Som figur 8 viser, er det totale arealet for innsjøer blant sterkt modifiserte vannforekomster 11 km 2. Hele arealet på 11 km 2 har moderat økologisk potensial (100 %). Det er 16 km med sterkt modifiserte elver. Disse fordeler seg på 7 km elv med godt økologisk potensial (46 %), 8 km med moderat økologisk potensial (48 %) og 1 km med svært dårlig økologisk potensial (6 %). 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann I en karakterisering av grunnvannsforekomster i Siljan Farrisvassdraget ble det funnet 6 grunnvannsforekomster i løsmasser som har potensial til å bli bedre benyttet som ressurs. Av de forekomstene vil Sølverød, Eidet og Farriskilden antas å nå miljømålene om god tilstand innen 2021 uten iverksetting av tiltak, mens Hogstad/Lund, Engelstad/Hagen og Austad har en risiko for ikke å nå miljømålene. Dette er i stor grad knyttet til at sårbarheten ikke er kjent. 9

10 3.4 Endringer i miljøtilstand Figur 9: Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Siljan Farris, Den økologiske tilstanden var litt annerledes inndelt i For å sammenligne med tilstand i 2018 tar en derfor og slår sammen antatt tilstand med faktisk tilstand. Som en kan se i tabell 2 så har en større prosentandel av vannforekomstene havnet i god og svært god tilstand. Generelt for vassdraget kan en si at flere vannforekomster har bedret tilstanden siden 2015 mye pga. bedring i forsuringssituasjonen og at mer overvåkingsdata har kommet inn. Tabell 2: Viser en sammenligning i miljøtilstand i 2015 og Tilstand 2015 % 2018 % Svært god 9,3 16,3 God 53,5 65,1 Moderat 34,9 16,3 Dårlig 2,3 2,3 Svært dårlig 0 0 Sum % Figur 10: Økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområdet Siljan Farris,

11 Det økologiske potensialet er bortimot likt i 2015 og 2018 (tabell 3). Økologisk potensial ligger stort sett på moderat ettersom relevante foreslåtte tiltak enten er avvist eller at miljømålet om GØP ikke blir nådd innen Tabell 3: Viser en sammenligning i økologisk potensial i 2015 og Potensial 2015 % 2018 % Svært godt 0 0 Godt 30,8 30,8 Moderat 53,8 61,5 Dårlig 15,4 7,7 Svært dårlig 0 0 Sum % Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De 10 største påvirkningene er vist for vannområde Siljan - Farris. Figur 11: Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Siljan - Farris. Kilde: Vann-nett 29. november

12 Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig: Figur 12: Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Siljan - Farris. Kilde: Vann-Nett 29. november. En vannforekomst kan ha flere enn en påvirkning. Som figur 12 viser er det 16 vannforekomster med 4 eller flere påvirkninger (28,6 %), 7 vannforekomster har registrert 3 påvirkninger (12,5 %), 13 vannforekomster har registrert 2 påvirkninger (23,2 %), 18 vannforekomster har registrert 1 påvirkning (32,1 %) og 2 vannforekomster har ingen påvirkninger registrert (3,6 %). At det er registrert påvirkninger på vannforekomsten betyr ikke at vannforekomsten er i risiko for å ikke nå miljømålene eller at det utløser behov for å gjøre tiltak i vannforekomsten for å bedre tilstanden. Figur 13: Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør i vannområde Siljan - Farris. Kilde: Vann-Nett 29. november. Dersom man ser på antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 eller 4 eller flere påvirkninger uten sur nedbør (se fig 13) fordeler vannforekomstene seg slik: 14 vannforekomster har 4 eller fler påvirkninger registrert (25 %), 6 vannforekomster har 3 påvirkninger registrert (10,7 %), 11 vannforekomster har 2 påvirkninger registrert (19,6 %), 9 vannforekomster har 1 påvirkning registrert (16,1 %) og 16 vannforekomster har ingen påvirkninger registrert (28,6 %). Påvirkninger i vannområdet De ti største påvirknigsgruppene i Siljan - Farris vannområde er vist i figur 11. Det er renseanlegg, jordbruk og vannkraft som er registrert på flest vannforekomster, men en stor del av registreringene er av liten grad av påvirkning (bortsett fra vannkraft). Imidlertid er det vannkraft som har flest 12

13 vannforekomster som er registrert med stor og middels grad av påvirkning. Påvirkning fra renseanlegg inkluderer punktutslipp fra renseanlegg, spredte avløp fra hus og hytter. Ukjent kilde har en del påvirkninger i stor grad, i denne sammenheng er det stort sett påvirkninger som dammer og barrierer fra tømmerfløtninga. Urban utvikling er påvirkninger som bekkelukkinger o.l. I påvirkninger som skogbruk, drikkevann, urban utvikling, vegtransport, introduserte arter og sykdommer er det kun få registreringer med middels grad av påvirkning, de fleste er av liten grad. Langtransportert forurensning er ikke med på lista pga at alle vannforekomstene er påvirket i liten grad. Fiskeri og akvakultur i figur 11 gjelder ikke for vannområdet. Langtransportert forurensning (sur nedbør) har vært et avtakende problem i Telemark, som for øvrig i Sør-Norge. Men det er fortsatt forsuringsskader som må behandles ved hjelp av kalking i store deler av fylket. Fra en topp på midten av 1990-tallet har omfanget av kalking dalt jevnt og trutt i takt med mindre påvirkning fra nedbør. Mens det i 1996 ble brukt nesten 5000 tonn kalk, brukes det i våre dager ned mot 700 tonn årlig. De kraftigste reduksjonene ble tatt fram mot 2006, mens det de siste 10 årene har vært mindre nedjusteringer. Ettersom kalkmengder beregnes ut fra målt vannkjemisk respons, i kombinasjon med noe biologiske prøver gir dette et bilde av forsuringstrykket. Noe av den første radikale nedjusteringen av kalkmengder skyldes sannsynligvis også en tendens til overkalking tidligere. Inntrykket fra de siste få årenes vurderinger av kalkbehov gir grunn til å anta at de største nedskjæringene er utført og at vi må regne med stabile kalkingsmengder noen år framover. I Vestfoldelen av vannområdet blir ingen vannforekomster kalket lenger, men fortsatt litt i Buskeruddelen av vannområdet. 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for hvor når vi når miljømålene. Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet vårt? 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Befolkningsutviklingen i kommunene i vannområdet viser noe forskjellig tendenser i vekst. Situasjonen i Siljan viser litt nedgang i perioden mens Larvik viser vekst i samme periode, men Larvik har slått seg sammen med Lardal og størsteparten av kommunen ligger utenfor vannområdet. Derfor ikke særlig økt påvirkningstrykk fra befolkning i perioden Det er ikke store endringer i påvirkning og samfunnsutvikling i vannområdet siden Under listes det opp påvirkninger som har noen endringer: Vegtransport: Stadig økende trafikk på fylkesvei 32 igjennom Siljan. Ny E18 med ny bru over Farriseidet gir en økning i risikoen for forurensning av drikkevannskilden Farris. Urban utvikling: Underestimert pga. forsøpling (herreløst avfall), som ikke er registrert i vann-nett. I dette vannområdet er det trolig størst problemer med landbruksplast. Introduserte arter: Siden 2015 kan det se ut som det er blitt flere individer av karpe i Heivannet, foreløpig ingen tegn til spredning. Forsuring: Minkende grad av påvirkning, bare liten påvirkningsgrad i alle vannforekomstene i Siljan Farris vannområde. Miljøverdier i vassdraget: Anadrom/katadrom fisk og edelkreps vet en lite om (bør fremheves i vann-nett). 13

14 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for alle vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur 14: Fra Vann-Nett Portal, faktaark fra vannområde Siljan - Farris. 29. november Figur 14 viser miljømål for alle vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan. Det forventes at 83 % av vannforekomstene oppnår miljømålet, 11 % har fått mindre strenge miljømål og 6 % har utsatt miljømål om minst god tilstand til perioden Økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster: Tabell 4: Tabell som viser antall vannforekomster med fordeling på de ulike kategoriene av potensial og miljømål. Økologisk potensial Antall vannforekomster i hver kategori Svært godt potensial 0 0 Godt potensial 4 6 Moderat potensial 8 7 Dårlig potensial 0 0 Svært dårlig potensial 1 0 Sum Miljømål 2021 for vannforekomster i hver kategori 14

15 Tabell 4 viser en oversikt over antall SMVF fordelt på klasser av økologisk potensial og deres miljømål. Det er ingen SMVF i kategorien svært godt potensiale og det er heller ingen SMVF som har fått miljømålet svært godt potensiale. Tabellen er noe misvisende for dette vannområdet, potensiale stemmer, men ikke alle miljømålene stemmer i forhold til potensialet. Det er 4 sterkt modifiserte vannforekomster som har fått godt økologisk potensial, men miljømålet er satt til moderat potensial. Feilen ligger i vann nett. 5.1 Endringer i miljømål og unntak I forbindelse med godkjenning av Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken ble det gjort noen unntak. Dette gjaldt tiltak som minstevannføring og restriksjoner på tapping i reguleringsmagasin. NVE opplyste at den regionale planen ikke var i samsvar med nasjonale føringer og derfor ble en del av de foreslåtte tiltakene avvist. Dette medførte igjen endring av miljømålet for de aktuelle vannforekomstene og de fleste fikk unntak med mindre strenge miljømål jfr. 10 i vannforskriften. I Siljan Farris vannområde ble miljømålet redusert i de fleste vannforekomster som er sterkt modifisert (SMVF). Viktige brukerinteresser i vannområdet I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål, som for eksempel drikkevannskilder. Brukerinteresser: Drikkevann: Det eksisterer flere drikkevannskilder i vassdraget med Farris som den klart største. Disse får særskilt behandling i Drikkevannsforskriften. Vannkraft: Vassdraget har i dag 6 reguleringsmagasin (Ramsvann, Mykle, Sporevann, Vanebuvannet, Gorningen og Farris) og 5 kraftstasjoner (Tokleiv, Hogstad, Sagfossen, Kiste og Farris) med en årlig produksjon på omkring 86 GWh. Jordbruk: Innenfor Siljan Farrisvassdraget er det noe jordbruksvirksomhet, først og fremst i Siljan kommune langs med Siljanelva, i Opdalen og ved Gorningen. Siljanelva, som drenerer jordbruksområder fra Siljan, har god miljøtilstand. Skogbruk: I Siljan Farrisvassdraget er det store områder med skog, og det drives mye skogsdrift i vannområdet. Fritzøe skoger eier og forvalter mesteparten av skogområdene. Bading: Det er først og fremst vannforekomster som Sporevann, Heivannet, Gorningen, Lakssjø, Mykle og Farris som benyttes til bading om sommeren, men også mindre lokaliteter som Øverbøtjenn og Galtetjenn er populære badeplasser. Friluftsliv, jakt og fiske: Store deler av vassdraget består av natur med lite påvirkning, så friluftsliv, jakt og fiske er en stor brukerinteresse i vannområdet. Samferdsel: Generelt lite trafikk, men noe økende på fv. 32 gjennom Siljan. Ny E18 med bru over Farriseidet og nye tuneller er en stor endring man ikke helt vet effekten av enda. Kulturminner: Vannområdet har en del kulturminner, både fra tømmerfløtinga som pågikk, stor kullkjeller, vannkraft med bygninger og dammer. Flomsikring: Viktig i øvre del av vassdraget. Det er gjort en del flomtiltak i Siljanelva. 15

16 6. Tiltak i vannområdet når vi miljømålene? Figur 15: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Siljan - Farris, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 29. november Det er foreslått til sammen 34 tiltak i vannområde Siljan - Farris, se fig 15. Disse fordeler seg på 22 tiltak i hvor kommunene er myndighet. Store deler av tiltakene som er foreslått innenfor kommunal sektor, er forskjellige tiltak innenfor jordbruket. I tillegg er det 6 tiltak tilknyttet NVE, 4 tiltak er tilknyttet fylkesmannen og 2 tiltak er tilknyttet Miljødirektoratet. Det gjøres oppmerksom på at et tiltak kan omfatte flere vannforekomster. Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområdet ser slik ut: Figur 16: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Siljan Farris, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 29. november Figur 16 viser tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Siljan - Farris. Grunnleggende tiltak er tiltak som følger av lovverket mens supplerende tiltak går lenger en kravene i lovverket. Supplerende tiltak er alikevel nødvendige for å oppfylle miljømålene. Av i alt 34 tiltak er 14 tiltak grunnleggende og 20 tiltak supplerende i Siljan - Farris vannområde. 16

17 Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram i vannområdet. Tabell 5: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Siljan - Farris. Kilde. Vann-nett 29. november Som det kommer fram av tabell 5 så fordeler tiltakene seg på i alt 71 vannforekomster. Av disse er det 3 tiltak som har status foreslått, 3 har status planlagt, 7 tiltak er påbegynt, 7 tiltak er utsatt, 11 tiltak er avvist og 5 tiltak er gjennomført. Figur 17: Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Siljan - Farris. Kilde: Vann-nett 29. november Figur 17 viser tiltaksgjennomføring per sektor. Det er vannkraft, jordbruk og avløp (renseanlegg) som er de største sektorene hvor det også er gjennomført og planlagt flest tiltak. Jordbruk og vannkraft er sektorene hvor flest tiltak er startet, utsatt og avvist. 17