Sammen for vannet. Vedlegg 1 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Varangerhalvøya

Transkript

1 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 1 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Varangerhalvøya Foto: Vegard Næss

2 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Tiltak i vannområdet

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram (lenke til dokumentet) Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg 1) På høring fra 1. oktober til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett og følgende møter og konsultasjoner: Regional samling vannområdekoordinatorer Innspill fra kommunene i vannområdet Samarbeidsmøter med vannregionmyndigheten Tor Antonsen (prosjektleder Vadsø kommune) og vannregionmyndigheten 3

4 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. oktober Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? 4

5 2.1. Vannområdet vårt Varangerhalvøya vannområde omfatter arealer i kommunene Vadsø, Vardø, Båtsfjord og Berlevåg, samt mindre deler av Nesseby og Tana. Vannområdet består av nedbørsfeltene på Varangerhalvøya, som drenerer til Varangerfjorden i sør og til Barentshavet i nord. De største tettstedene i vannområdet er kommunesentrene i de 4 kommunene, hvor fylkeshovedstaden Vadsø er den største. Det er videre spredt bosetting i en rekke mindre bygder langs kysten av store deler av halvøya. Tabell 1: Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 7. desember. *Sterkt modifiserte vannforekomster. Drikkevann Miljødirektoratet i samarbeid med Mattilsynet skal utarbeide kart som viser drikkevannskilder med tilhørende varsomhetsområder. Kartene legges inn i dokumentene når det er klart. 5

6 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Økologisk tilstand baseres på tilstand for økologiske kvalitetselementer, og er et uttrykk for tilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann. Varangerhalvøya vannområde består i hovedsak av store ubebygde arealer og naturområder, og er spredt bebygd. Store områder med få menneskelige inngrep og påvirkninger resulterer i at hoveddelen av vannforekomstene i vannområdet har svært god og god økologisk tilstand (figur 1a) Figur 1a: Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Varangerhalvøya. Kilde: Vannnett 29.januar Figur 2a Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområde Varangerhalvøya. Kilde: Vann- Nett 7.desember

7 Figur 2b Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområde Varangerhavløya. Kilde: Vann-Nett 7.desember Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster, forkortet SMVF, er vannforekomster av overflatevann som har gjennomgått fysiske eller hydrologiske endringer som følge av samfunnsnyttig menneskelig virksomhet. En forutsetning for å utpekes som SMVF er at det ikke kan oppnås god økologisk tilstand uten å fjerne hensikten med inngrepet, eller uten miljøtiltak med uforholdsmessige konsekvenser. Eksempler på dette kan være vannforekomster som er omfattet av vannkraftutbygging, bygd ut som havneanlegg eller kanalisert av hensyn til jordbruk. For disse vannforekomstene klassifiseres økologisk potensial istedenfor tilstand. I vannområdet er det fem vannforekomst som er utpekt som SMVF (figur 1b). Dette skyldes hovedsakelig fysiske inngrep som følge av vannkraft. Figur 1b: Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Varangerhalvøya. Kilde: Vann-nett 7.desember

8 Figur 2c Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Varangerhalvøya. Kilde: Vann-Nett 7.desember Figur 2d Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Varangerhalvøya. Kilde: Vann-Nett 7.desember

9 Kartet viser oversikt over økologisk tilstand og potensial for naturlige og sterkt modifiserte vannforekomster i vannområdet 9

10 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann I vannområdet er det 11 vannforekomster som er klassifisert med dårlig kjemisk tilstand. Dette skyldes blant annet forurensede havner eller for høye verdier av kvikksølv i ferskvannsfisk. Foreløpig har vi lite data om kjemisk tilstand. Du kan lese litt mer om dette i hovedutfordringer for Finnmark vannregionen. 3.4 Endringer i miljøtilstand Et oppdatert kunnskapsgrunnlag har gitt oss mer informasjon om hvordan de ulike vannforekomsten påvirkes, og det har medført mindre justeringer i vurderingen av miljøtilstanden til vannforekomstene siden forrige planperiode. Bildet viser utsikt over vannforekomst Indre Varangerfjord. 10

11 4. Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De 10 største påvirkningene for vannområde Varangerhalvøya er vist i figur 3. Figur 3: Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Varangerhalvøya. Kilde: Vann-nett 29.januar Vannforekomster med flere påvirkninger I vannregionen er det flere vannforekomster som er registrert med mer enn en påvirkning (figur 8). I slike tilfeller kan det være nødvendig med tiltak fra flere myndigheter og aktører, samtidig som det er viktig å vurdere den samlede effekten av alle påvirkningene. Figur 8 Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Varangerhalvøya. Kilde: Vann-Nett 7.desember. 11

12 Påvirkninger vannområdet De største påvirkningene er introduserte artene kongekrabbe og pukkellaks, ukjent kilde og kysttransport. Som vist i figur 8 er derimot de fleste vannforekomstene i vannområdet uten registrerte påvirkninger (68.5%). For en nærmere forklaring av påvirkningene henvises det til hovedutfordringer for Finnmark vannregion. 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for hvor når vi når miljømålene. Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet vårt? Klimaendringer Kraftigere og hyppigere nedbør vil kunne føre til økt erosjon som kan påvirke tilførsler av næringsstoffer og sedimenter til vannforekomster. Innenfor landbruket kan det bli behov for skjerpede krav til spredning av naturgjødsel i vekstsesongen, og bevaring av kantsoner kan bli en viktig faktor for å begrense avrenning til nærliggende vann og vassdrag. Videre kan økt nedbør og flom medføre større belastning på vann- og avløpsanlegg. Hvor store konsekvenser blir, er blant annet avhengig av hvor godt forberedt samfunnet er. Berlevåg kommune Pågående prosjekt Sanering av gammelt vann og avløp i Granbakken og Stenbakken. Kongsfjord. Nytt fiskebruk og avløp og renseanlegg. Utfisking av pukkellaks og biotoptiltak Kongsfjordelva. Problemkartlegging nedlagte avfallsfyllinger. Framtidige prosjekt Bedre filtrering av prosessvann fra 3 fiskeindustribedrifter i Berlevåg. Hydrogenfabrikk på Revnes. Problemkartlegging vannføringsregulering vannkraftsdam Geatnajavri øst. Problemkartlegging vannføringsregulering vannkraftsdam Lille Buevannet. Bygge ny bro i Hergelva. Deponi av overskuddsmasse på Lagmannsnesset (avsluttet). Båtsfjord kommune Opparbeidelse av industriområde på Storholmen. Etablere et vindkraftanlegg på Hamnefjell. Nye havnearealer i Neptunbukta. Fornying av vann og avløp. Mudring av havna. Bestandsregulering og utfisking av pukkelaks i Sandfjordelva. Mulige fremtidige prosjekt Problemkartlegging av utslipp fra industri i Ytre havn og Neptunbukta. Problemkartlegging av industri Båtsfjord indre. Problemkartlegging av sediment og sjøbunn i Neptunbukta. 12

13 Vadsø kommune Mulige framtidige prosjekt Fjerning av forurensa masser i Ørtangen vedrørende tomta til nytt hotell. Forlengelse av trase flyplassen (Sjåbuselva). Kvartsitt uttak i Skallelv. Sildoljefabrikken på Øya. Planlagte hyttefelt i Jakobselvdalen. Tilrettelegging for oppdrettsvirksomhet. Planlagte utbedringer av avløp og fjerning av andre forurensede kilder i Vadsø. Rehabilitering av ledningsnett øya vest. Problemkartlegging avrenning diffus kilde Vadsø havn. Pågående prosjekt Skuterløyper over vann + Kiby. Utfisking av pukkellaks i Vestre Jakobselv og Skallelv. Tiltak mot rømt oppdrettsfisk i Vestre Jakobselv. Kartlegging av deponier. Skittenelv, Øya. Bestandsregulering av fiske i de fleste vassdrag. Vardø kommune Pågående prosjekt Utfisking av pukkellaks og bestandsregulering i Komagelva. Utlysning av næringsareal og næringsbygg til fiskeindustri. Proden og Aarsæther. Fremtidige prosjekt Kartlegging deponi Reinøysundet. Problemkartlegging utslipp fra punktkilde Gulringnes. Utbedre fiskevandringshindre i Kramvikelva. Problemkartlegging Bardvikelva. Problemkartlegging i Kiberg. 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk På et overordnet nivå har ikke påvirkningene endret seg vesentlig. I likhet med første planperiode er det Introdusert arter, vannkraft og forurensning fra punktkilder og diffuse kilder som står fra største påvirkningene. Et oppdatert kunnskapsgrunnlag er derimot medført justering av noen påvirkninger: Pukkellaks Pukkelaks er en fremmed art som har vært registrert i Finnmark i mange år, men i 2017 ble det rapportert uvanlig mye pukkellaks i vannområdet. Det antas derfor at påvirkningen har økt siden forrige planperiode. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har vurdert bestandsstatus for norsk villaks, trusselfaktorer, beskatningsnivå og andre tema som berører villaks. Det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget har medført at påvirkningene som følge av overbeskatning og rømt oppdrettsfisk har økt siden forrige planperiode. 13

14 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: 5.1 Endringer i miljømål og unntak Det er ikke gjort endringer i miljømål og unntak i vannområdet siden planen ble godkjent av departementene i Oppdatering av miljømål og unntak er en prioritert oppgave fram mot reviderte planer Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Vesentlige brukerinteressene i forhold til arbeidet i vannområdet er: næringsinteresser knyttet til oppdrett, fiskeri, skipstrafikk og vannkraft brukerinteresser knyttet til fiske, friluftsliv og utmarkshøsting (lokalbefolkning og turister) brukerinteresser knyttet til vannforsyning (inkludert drikkevann) 14

15 Brukerkonflikter De viktigste brukerinteressene som kan stå i motsetninger til hverandre er følgende: Fiskeri vs. naturvern Med hensyn til kongekrabbe, er det en konflikt mellom naturvernhensynene på den ene siden og fiskeri-interessene på den andre. Fiskeripolitikken i ØstFinnmark er grunnlagt på at kongekrabbe skal forvaltes som en fornybar ressurs, at denne derfor er kvotebelagt og kan utnyttes i kommersielt fiske. Fra miljøvernsiden legges det vekt på at kongekrabbe har en negativt innvirkning på økologien i havet, og da særskilt at den ødelegger den naturlige bunnfaunaen. Villaks vs. fiskeoppdrett Det er en brukerkonflikt mellom de som utnytter villaksressursene (sjølaksefiskere og sportsfiskere) og industriinteressene knyttet til oppdrett av laks. Når det gjelder det videre arbeidet, er det foretatt en vurdering av hvilke vassdrag det er knyttet de største brukerinteressene til. Vannkraftutbygging vs. natur, fiske- og friluftsinteresser Vannområdet er allerede sterkt påvirket av vannkraftutbygging, samt at det også foreligger planer om utvidelser og nye utbygginger. Dette kan ha stor innvirkning på vannmiljøet lokalt. Behovene for vannkraft står i motsetning til naturvern- fiske- og friluftsinteressene lokalt. 15

16 6. Tiltak i vannområdet Det er mange ulike aktiviteter som påvirker miljøtilstanden til vannforekomstene, derfor er tiltakene fordelt mellom sektormyndighetene etter hvilket lovverk og hjemler de forvalter (figur 9). Basert på fordelingen er det tydelig at Fylkesmannen i Troms og Finnmark har ansvaret for majoriteten av tiltakene. Dette skyldes at flesteparten av tiltakene er kartlegging og avbøtende tiltak for påvirkninger hvor Fylkesmannen har et ansvar som forurensningsmyndighet. Resterende tiltak er fordelt på Miljødirektoratet (15 tiltak), kommune (6 tiltak) og fiskeridirektoratet (3 tiltak) Dette bildet sier likevel ikke mye om fordeling av kostnader, da tiltakshaver kan være en annen enn ansvarlig myndighet. Figur 5: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Varangerhalvøya, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 7.desember Grunnleggende og supplerende tiltak Tiltakene som skal gjennomføres deles inn i grunnleggende og supplerende tiltak (figur x). For å beskytte eller forbedre vannmiljøet er det viktig at tiltak som følger av lovverket vårt gjennomføres. Dette kaller vi grunnleggende tiltak. Grunnleggende tiltak er for eksempel rensekrav til avløpsanlegg og industri i forurensingslovverket, eller kravene til jordbruket i gjødslevareforskriften. Grunnleggende tiltak skal gjennomføres uavhengig om vannforekomstene oppnår miljømålet om god økologisk og kjemisk tilstand. Hvis gjennomføring av de grunnleggende tiltakene ikke er nok til å oppnå miljømålene, må vi vurdere supplerende tiltak. Dette er tiltak som går lenger enn kravene i lovverket, men som er nødvendige for å oppfylle miljømålene i vannforskriften. Eksempel på supplerende tiltak er omfattende restaurering av vassdrag. 16

17 Figur 6: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Varangerhalvøya, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 7.desember Status for gjennomføring av tiltak I Tabell 3 og Figur 7 nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram for vannområdet. I vannområdet er det blant annet gjennomført tiltak som skal begrense utslipp fra forurensende industri og miljøundersøkelser som øker kunnskapsgrunnlaget om påvirkningene på vannmiljøet. Tabell 3: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Varangerhalvøya. Kilde. Vann-nett 7.desember

18 Figur 7: Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Varangerhalvøya. Kilde: Vann-nett 7.desember