Sammen for vannet. Vedlegg 10 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden

Transkript

1 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 10 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden Foto: Lovise Vårhus

2 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Tiltak i vannområdet

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg 10) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. Dokumentet er basert på tilgjengelige data og figurene er hentet fra Vann-Nett ut fra data på den dato som er angitt i figurteksten. Vann-nett oppdateres etter hvert som nye data kommer inn og man kan oppleve avvik fra verdiene som nå ligger inne. Dokumentet er utarbeidet etter en felles mal for vannregion Nordland av koordinator for vannområdet. Dokumentet er en oppsummering av tilgjengelige data og fakta. Derfor er dokumentet bare sendt til kommunene i vannområdet. Øvrig medvirkning vil bli ivaretatt i høringsperioden. Sign: Lovise Marie Vårhus Vannområdekoordinator i vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden 3

4 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? Hvilke utfordringer kan vi få i vannområdet som følge av klimaendringer? Er det elver, innsjøer, strender, sjøområder ol. der du mener at det må settes strengere miljømål? (f.eks fiskeplasser, hekkeområder, friluftsområder, spesielle naturforekomster etc.) 4

5 2.1. Vannområdet vårt Vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden ligger lengst sør i vannregion Nordland, grenser mot vannregion Trøndelag og berører i hovedsak fem kommuner: Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad I tillegg har Grane kommune mindre areal innenfor vannområdet. Inndelingen av området følger nedbørsfeltene og omfatter vassdrag som har sitt utløp i Tosen, Bindalsfjorden og Velfjorden. Deler av nedbørsfeltene til vannområdet strekker seg inn i Nord-Trøndelag fylke. Vannområdet omfatter et landareal på totalt 6791 km². Det bor om lag mennesker innenfor vannområdet. Befolkningen er konsentrert rundt byen Brønnøysund og tettstedene Gladstad, Terråk, Vik og Berg. Blant kommunene i vannområdet, har Brønnøy hatt økning i folketallet de ti siste årene. Befolkningen i vannområdet er derfor forventet å øke i tiden frem til 2021, til tross for nedgang i folketallet i resterende kommuner. Næringslivet i vannområdet er preget av landbruk, bergverk og tertiærnæringer. Reiseliv og turisme er dessuten viktig, blant annet i Verdensarvområdet på Vega. Miljøtilstanden hos vannforekomstene i vannområdet er i liten grad kartlagt. Påvirkningene består i stor grad av vannkraft, landbruk, spredte avløp og akvakultur. Omtrent en tredjedel av vannforekomstene i området er vurdert til å være i risiko for å ikke nå miljømålet om minimum god økologisk og kjemisk tilstand innen % av overflatevannet i vannområde Bindalsfjorden er karakterisert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMFV) på grunn av sterk påvirkning av vannkraftproduksjon. 5

6 Vannforekomster Vannforekomstene danner grunnenheten i Vannforskriften, og inndeles i hensiktsmessige enheter basert på geografiske og hydrologiske kriterier, for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann. Overflatevann er definert som alt ferskvann og sjøvann til en nautisk mil utenfor grunnlinja. For vassdragene er hovedinndelingen elver og bekkefelt og innsjøer. Kystområdene er delt inn i vannforekomster som havner og fjorder. Disse går under fellesbetegnelsen kystvann. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Tabell 1 Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 14. januar. *Sterkt modifiserte vannforekomster. Se kapittel 3.2. for forklaring av begrepet SMVF. Drikkevann Kart over vannforekomster som benyttes som drikkevann finnes på vann-nett. Trykk på pilen til høyre i kartet og hak av for Drikkevann Innsjø 2018 under fanen Mattilsynet. 6

7 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Overflatevann er kystvann, brakkvann og elver og innsjøer (ikke grunnvann). En naturlig vannforekomst er ikke i vesentlig grad fysisk endret som følge av menneskelig virksomhet (se mer informasjon om sterk modifisert vannforekomst kap 3.2). Økologisk tilstand klassifiseres basert på biologisk, fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer og i følgende tilstandsklasser: svært dårlig, dårlig, moderat, god og svært god. For at vannforekomsten skal kunne klassifiseres som i svært god tilstand, skal det være ingen, eller bare ubetydelige menneskeskapte endringer. Grensen mellom moderat og god tilstand er den mest avgjørende i vanndirektivsammenheng, fordi den er det viktigste grunnlaget for å sette miljømål for naturlige vannforekomster. Det generelle miljømålet for naturlig overflatevann er minimum god økologisk og kjemisk tilstand. Dersom tilstanden er dårligere enn miljømålet, skal det gjennomføres tiltak for å nå målet. Figur 1 Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden. Kilde: Vann-nett 9. januar Ca. 79 % av vannforekomstene har god eller svært god tilstand. 18 % har moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand. 3 % har udefinert tilstand, det vil si at vi vet for lite om vannforekomsten til å klassifisere den. I kapittel 4 kan du lese om sentrale påvirkninger i vannområdet som medfører at noen av vannforekomstene ikke når det generelle miljømålet om god økologisk tilstand. 7

8 Figur 2 Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden. Kilde: Vann-Nett 14. januar % av de naturlige vannforekomstene er i god eller svært god tilstand. Figur 3 Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden. Kilde: Vann-Nett 14. januar Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Enkelte vannforekomster er betydelig fysisk endret for samfunnsnyttige formål. Eksempler på slike formål er kraftproduksjon, drikkevann, flomvern og skipsfart. Dersom disse fysiske endringer ikke kan endres tilbake uten betydelig negativ virkning på den samfunnsnyttige bruken av en vannforekomst, kan den pekes ut som en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF). For SMVF er det generelle miljømålet minimum god kjemisk tilstand og minimum godt økologisk potensiale (GØP). Dersom en vannforekomst har GØP, betyr dette at den har nådd sitt potensiale og at videre tiltak for bedre økologisk tilstand vil gå på bekostning av samfunnsnytten. Hvis det økologiske potensialet er klassifisert til moderat, dårlig eller svært dårlig, kan det fremdeles gjennomføres tiltak uten at det går utover samfunnsnytten av inngrepet som endret vannforekomsten. I vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden er 6,6 % av alle registrerte vannforekomster klassifisert som SMVF. 8

9 Figur 4 Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden. Kilde: Vann-nett 14. januar Figur 4 viser at omtrent 58 % av de sterkt modisfiserte vannforekomstene når det generelle miljømålet om god økologisk potensial. Figur 5 Fordeling av økologisk potensial i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden. Kilde: Vann-Nett 14. januar Figur 5 viser at 7 (ca 59 %) elvevannforekomster og 1 (14 %) innsjøforekomst ikke når miljømålet om godt økologisk potensial, og det bør iverksettes tiltak i disse. Ingen kystvannforekomster i vannområdet er utpekt som sterkt modifisert. Figur 6 Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden. Kilde: Vannnett 14. januar Figur 6 viser at 68 % (36 km) av elvestrekningene som er utpekt som SMVF ikke når miljømålet om godt økologisk potensiale. 9

10 Figur 7 Økologisk tilstand eller potensial i vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden ut fra registrerte data i vann-nett. Kilde: Vann-nett 18. januar

11 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann For kjemisk tilstand opereres det med kun to klasser: god og dårlig. Kjemisk tilstand klassifiseres basert på tilstedeværelsen av miljøgifter som finnes på listen over prioriterte stoffer. Foreløpig har vi lite data om kjemisk tilstand. Du kan lese litt mer om dette i Hovedutfordringer for Nordland og Jan Meyen vannregion. 3.4 Endringer i miljøtilstand Endringer i klassifiseringsmetodikken, oppdeling av vannforekomster, utpeking av SMVF og nye krav til overvåkning for å registrere påvirkning fra 2015 til i dag gjør det vanskelig å si mye om endringer i miljøtilstanden i vannområdet. I tillegg er påvirkninger fra akvakultur (f.eks. lakselus og genetisk påvirkning fra oppdrettslaks) og oppnåelse av gytebestandsmål i anadrome vassdrag tatt i betraktning ved tilstandsklassifisering. Tabell 2 viser endringene i antall vannforekomster i de aktuelle tilstandsklassene og totalt antall vannforekomster. Antallet vannforekomster har gått ned, men én ekstra vannforekomst har blitt utpekt som SMVF. Det er også i liten grad gjennomført overvåkning som bekrefter endring i miljøtilstand etter endt tiltak, og dette gjør at det er vanskelig å beskrive reelle endinger i tilstanden i vannforekomstene. Tabell 2 Antall vannforekomster fordelt på tilstandsklasser i vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden i 2015 og Svært god tilstand 7 32 God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand 13 9 Svært dårlig tilstand 4 8 Godt potensial Moderat potensial 2 3 Dårlig potensial 4 5 Udefinert tilstand 40 8 Totalt antall vannforekomster (hvorav SMVF) 287 (18) 284 (19) 11

12 4. Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De 10 hyppigste påvirkningene for vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden er presentert i figur 8. Figur 8 Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden. Kilde: Vann-nett 14. januar Figur 8 viser antall vannforekomster med ulike påvirkninger. Den viser ikke arealet som berøres av påvirkningene. Vannkraft og jordbruk er utbredt i store deler av Nordland og påvirker, i likhet med avløpsvann, mange elvevannforekomster. Dette kommer delvis av at det totalt sett er flere vannforekomster på land, enn i sjø. Stor hyppighet av påvirkningene fra jordbruk, vannkraft og avløp, og inndeling av vannforekomster, medfører et stort antall vannforekomster med påvirkning fra disse kildene totalt. Mens påvirkninger som påvirker få, men store vannforekomster (eksempelvis forurensning i fjorder) ikke kommer like sterkt fram. Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig: Figur 9 Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden. Kilde: Vann-Nett 14. januar

13 Figur 9 viser at nesten 60 % av vannforekomstene i vannområdet har ingen registrerte påvirkninger, nesten 20 % har én registrert påvirkning, mens resterende vannforekomster har to eller flere registrerte påvirkninger. Ofte henger påvirkninger fra landbruk sammen med påvirkninger fra avløp i spredt bebyggelse. Påvirkninger i vannområdet De tre hyppigste registrerte påvirkningene i vannområdet kommer fra jordbruk, vannkraft og avløpsvann. Jordbruk Jordbruk kan påvirke vassdragene gjennom endringer i vanntransport og tilførsler av næringsstoffer. Store dreneringstiltak fører til at vannet transporteres raskere gjennom et nedslagsfelt enn når området ligger i naturtilstand. Dreneringen fører også til at næringsstoffer har kortere vei til vannforekomstene. Punktutslipp fra gjødsel- og fôrlager og fra fôr- og husdyrgjødsel som ligger til kompostering kan være alvorlige kilder til forurensing. I tillegg kan jordbruket påvirke gjennom blant annet husdyrtråkk i og langs vassdraget, avrenning fra rundballer, rundballplast, landbruksveger, kanalisering og fjerning av kantvegetasjon. Det er gjerne de mindre vassdragene som påvirkes mest av landbruket. Vannkraft Vannkraft kan påvirke innsjøer blant annet ved redusert næringstilgang og tørrlegging av strandsonen, og elver blant annet ved tørrlegging, redusert vannføring, endrede temperaturforhold, vandringshinder og turbindød. Dette kan føre til dårligere produksjonsforhold for særlig fisk og bunndyr. Avløpsvann Avløp, både private anlegg fra spredt bebyggelse og større kommunale anlegg, påvirker vannforekomstene i hovedsak gjennom tilførsel av næringsstoffer, medisinrester, organisk belastning og bakterier. Spesielt bekker og mindre elver er følsomme for påvirkning fra avløp, men også i mindre innsjøer, elvemunninger og fjordpoller med dårlig utskifting av vannet kan utslipp påvirke miljøet i betydelig grad. Forurensing fra avløp i et område kan gi negative effekter på drikkevann, vann til næringsmiddelindustri eller badevannskvalitet. Byer og tettsteder produserer store mengder avløpsvann og det å samle opp dette og rense det på en tilfredsstillende måte er en stor utfordring for den enkelte kommune, både teknisk og økonomisk. Direkte utslipp fra avløpsanlegg, utslipp fra renseanlegg og utslipp fra overløp gir tilførsel av store mengder næringsstoffer til resipientene. 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for når vi når miljømålene. Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet vårt? 13

14 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømål for alle vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur 10 Miljømål for alle vannforekomster i vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden. Kilde: faktaark om vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden, vann-nett 14.januar Nesten 90 % av vannforekomstene i vannområdet, både naturlige og SMVF, skal ha nådd minimum god økologisk tilstand innen % av vannforekomstene har fått utsatt frist til neste planperiode ( ) for å målene, mens ingen har fått utsatt frist utover % av vannforekomstene har miljømål som er mindre strengt enn det generelle miljømålet. Av disse har fire vannforekomster miljømål om dårlig økologisk potensiale og to vannforekomster skal nå moderat potensiale. 5.1 Endringer i miljømål og unntak Det er ikke gjort endringer i miljømål siden gjeldende vannforvaltningsplan ble godkjent i Dette vil gjøres i rulleringen av forvaltningsplanen. Miljømål kan endres om det er kommet fram ny kunnskap om tilstanden, eller dersom det er gjennomført tiltak som en kan se en effekt av. Arbeidet med vannforskriften er en kontinuerlig prosess. I denne prosessen er det gjentatte ganger påpekt at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Dette har medført at det i mange tilfelle er brukt skjønn for å vurdere tilstanden i vannforekomstene. Arbeidet med å forbedre kunnskapsgrunnlaget er viktig for å få på plass realistiske tidsplaner og prioritering av tiltak. 14

15 Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Strengere miljømål vil si at tilstanden eller potensialet i en vannforekomst skal være svært god. Dette er bedre enn det generelle miljømålet som er minimum god tilstand. Eksempler på viktige brukerinteresser som ble trukket fram forrige gang hovedutfordringer var på høring i hele landet i 2012/2013: Kan vi drikke vannet? Er det trygt å spise fisken som er fanget her? Er vannet rent nok til bruk i næringsmiddelindustrien? Er vannet egnet til fiskeoppdrett? Blir det fisk i elvene? Gir vannet oss mulighet til bading og rekreasjon? Har du konkrete forslag til elver, innsjøer, strender, sjøområder eller lignende i Bindalsfjorden/Velfjorden som du mener har særlig verdi? Dette kan for eksempel være: Fiskeplasser Hekkeområder Friluftslivsområder som badeplasser og kulper Spesielle naturforekomster (f.eks. elvemusling) Friluftsinteresser og rekreasjon Vannområdet omfatter alt fra uberørt natur, langt fra folk, til godt tilrettelagte tur og friluftsområder i tilknytning til tettstedene og gir derfor meget store muligheter for et variert friluftsliv. En svært stor andel av landarealet er vernet (blant annet Børgefjell nasjonalpark, Lomsdal Visten nasjonalpark, Eidvatnet naturreservat og de områdene som omfattes av Verneplan for Vefsna). Naturlig nok er store deler av områdene som kan defineres som viktige friluftsområder knyttet til kystsonen. En betydelig del av Helgelandskysten med sitt utall av øyer og godt beskyttede farleder ligger også innenfor vannområdet og gir mulighet for et variert og spennende båtliv. Fiskeområder og elver I lakseregisteret er det registret over 20 anadrome elver og større vassdrag innenfor Bindalsfjorden / Velfjorden vannområde. Disse er: - Færsetvasdraget i Vega kommune. - Movassdraget, Tilremvassdraget, Klausmarkelva, Storfjordelva, Litjbørjeelva, Lomselva, Langfjordelva, Brusjøvassdraget, Sausvassdraget, Kvervelva og Storelva i Brønnøy kommune. - Brødløselva i Vevelstad kommune - Røyrmarkvassdraget og Grøttemvassdraget i Sømna kommune. - Bogelva, Åelva (Åbjøravassdraget), Terråkelva, Fiskaroselva, Urvoldvassdraget og Eidevassdraget i Bindal kommune. Det er også flere elver enn de registrerte som har oppgang av sjøvandrende fisk. For øvrig er det gode forhold for fritidsfiske og rekreasjon i hele vannområdet. Badeplasser og strender I vannområdet er det spredt bebyggelse med god plass og hovedsakelig enkelt å drive friluftsliv med kort vei til både tur- og badeområder. Det finnes også mange flotte strender med rent vann både i innlandet, på fastlandet og på øyene. I noen områder, som for eksempel i Vega, finnes hvit skjellsand som gir hvite strender. Vernede områder Vernede områder er områder som vi ønsker å beskytte. Foruten Vegaøyene verdensarvområde og Lomsdal/Visten nasjonalpark finner vi over 20 andre verneområder innenfor vannområdet. I tillegg er 15

16 det registrert en hel rekke områder med viktige naturtyper hvor det kan bli lagt begrensninger på utbygging og utnyttelse til næringsformål. Det er registrert elvemusling i flere vassdrag i vannområdet; Øvja i Bindal kommune, Vågselva og Teistdalsvassdraget i Sømna kommune og Sausvassdraget i Brønnøy kommune. Forekomster av elvemusling er i liten grad kart på Helgeland, så sannsynligvis finnes det flere uregistrerte forekomster. 6. Tiltak i vannområdet Tiltak kan være både miljøforbedrende og forebyggende, men felles for begge er målet om å sikre godt vannmiljø. Dersom en vannforekomst ikke oppfyller det fastsatte miljømålet, skal det gjennomføres tiltak som gjør at miljømålet kan nås. Det kan gjelde både vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå miljømålet eller i fare for å få en forringet tilstand. Hvilke miljøtiltak som er nødvendig avhenger av hva som påvirker vannforekomsten. Det kan eksempelvis være behov for biotoptiltak for fisk og bunndyr eller forurensningsbegrensende og fysiske tiltak. Det er den ansvarlige sektormyndighet som skal følge opp miljøtiltakene. Figur 11 Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 14. januar Kommunene har myndighet/ansvar for flesteparten av tiltakene i vannområdet, faktisk hele 82 %. Dette henger sammen med at kommunen er sektormyndighet for de hyppigste påvirkningene i vannområdet, som, foruten vannkraft, er landbruk og avløp. I tillegg er det gjerne flere tiltak per påvirkning. Eksempelvis er det ofte foreslått problemkartlegging, kontroll av gjødselsplaner, informasjon og kompetansebygging der påvirkning fra landbruk er registrert. Mange av disse tiltakene er også oppgaver kommunen allerede gjør, som kontroll av gjødselsplaner. Tiltakene som fylkesmannen, NVE, Miljødirektoratet og Mattilsynet har ansvar for er gjerne større og mer krevende tiltak, som f.eks. utbedring av fiskevandringshinder. Grunnleggende tiltak er hjemlet i lovverket og er minimumskrav som skal gjennomføres med mindre de medfører uforholdsmessige kostnader eller det foreligger sterke nasjonale interesser som er viktigere enn miljøinteressene. Eksempel på grunnleggende tiltak er å oppfylle rensekravene i forurensningsforskriften til avløpsanlegg og industrirensing eller følge kravene i gjødselvareforskriften. Supplerende tiltak brukes dersom de grunnleggende tiltakene ikke er tilstrekkelige for å nå miljømålene. Eksempel på disse er miljøavtaler, frivillige tiltak innen jordbruket 16

17 etc. Vannforskriften legger opp til at sektormyndigheter, kommuner og næringsdrivende skal samordne innsatsen for oppnå ønsket vannkvalitet. Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak er vist i figur 12. Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområdet ser slik ut: Figur 12 Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 14. januar Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram i vannområdet. Tabell 2 Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden. Kilde. Vann-nett 14. januar

18 Figur 13 Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden. Kilde: Vann-nett 14. januar Figur 13 viser at en stor andel av tiltakene knyttet opp mot avløpsvann er utsatt. Årsaken til dette er at oppryddingen av avløp i spredt bebyggelse er krevende, både med tanke på tid og ressurser. Det er viktig å få på plass et godt kunnskapsgrunnlag før man prioriterer områder for opprydding. Det samme gjelder for landbruk, men der er også en god del tiltak allerede startet eller planlagt. 18