Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Transkript

1 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 6 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i Sør-Salten vannområde Foto: Linnea Richter

2 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Tiltak i vannområdet

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram: erioden / Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg 6) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet inneholder en oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for tiltak. Dokument er viktig i prosessen fram mot ny vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. Dokumentet er basert på tilgjengelige data og figurene er hentet fra Vann-Nett ut fra data på den dato som er angitt i figurteksten. Vann-nett oppdateres etter hvert som nye data kommer inn og man kan oppleve avvik fra verdiene som nå ligger inne. Figurene gjelder alle vannforekomster. Dokumentet er en oppsummering av tilgjengelige data og fakta. Derfor er dokumentet bare sendt til kommunene i vannområdet og regionrådet for å innhente kommentarer. Øvrig medvirkning vil bli ivaretatt i høringsperioden. Sign: Linnea Maria Richter, prosjektleder i Sør-Salten vannområde 3

4 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Det er nå viktig at kommunen går igjennom dokumentet å vurderer om utfordringene gjenspeiler virkeligheten. Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet?. Finnes det data hos sektormyndigheter som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Kjenner du til lokal eller erfaringsbasert kunnskap som kan ha betydning? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det områder med grunnvannsforsyning i ditt nærområde eller kommune? Er det interesser og påvirkninger av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? Har du konkrete forslag til elver, innsjøer, strender, sjøområder ol. der du mener at det må settes strengere miljømål (avsnitt 5) Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet vårt? Det vil være mulig å komme med innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter. Det blir også en ny høring av plandokumentene fra 1. juli

5 2.1. Vannområdet vårt Følgende kommuner ligger innenfor Sør-Salten vannområdes område: Meløy kommune Gildeskål kommune Beiarn Kommune Rødøy Vannområdet berører kommunene Meløy, Gildeskål, Beiarn og deler av Rødøy. Vannområdet strekker seg fra Svartisen i sør til Sandhornøya i nord, og inkluderer vassdrag som har sitt utløp i Glomfjorden, Holandsfjorden og Beiarfjorden. Innenfor vannområdet bor det om lag mennesker. Befolkningen er konsentrert rundt tettstedene Glomfjord, Moldjord, Inndyr, Ørnes og Reipå. Alle kommunene i vannområdet utenom Beiarn kommune har hatt negativ befolkningsutvikling de siste årene. En framskrivning av befolkningsutviklingen viser derimot at folkemengden i dette vannområde antas å øke i tiden frem til Næringslivet i vannområdet er preget av landbruk, akvakultur, fiskeri og industri. I Glomfjord industripark finnes det kraftkrevende industri, blant annet Yara som produserer mineralgjødsel. Vannforekomster Vannforekomstene danner grunnenheten i vannforskriften, og inndeles i hensiktsmessige enheter basert på geografiske og hydrologiske kriterier. Overflatevann er i vannforskriften definert som alt ferskvann og sjøvann til en nautisk mil utenfor grunnlinja. For vassdragene er hovedinndelingen elver og bekkefelt og innsjøer. Kystområdene er delt inn i vannforekomster som havner og fjorder. Disse går under fellesbetegnelsen kystvann. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Elver og bekker er gjerne delt opp i flere små vannforekomster, mens kystvann gjerne er få store. En kystvannforekomst kan altså være veldig stor men telle som en, men en liten bekkestrekning også teller som en vannforekomst. 5

6 Tabell 1 Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-Nett 10. januar 2019 *Sterkt modifiserte vannforekomster. Se avsnitt 3.2 for mer forklaring Drikkevann i Sør-Salten vannområde. Kilde: Vann-nett.no 6

7 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? I dette avsnittet presenterer vi tilgjengelige data fra vannområdet. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til datagrunnlaget, selv om det er gjennomført problemkartlegging i flere bekker og elver. Mangel av kunnskapsgrunnlag regnes som en hovedutfordringen i vannområdet, innspill fra kommunene trekker fram at det er et sterkt behov for overvåkning og kartlegging i flere vannforekomster, dette er vannforekomster som i dag er udefinert eller står i god tilstand uten at det er pålitelig kvalitetselementer. Når vi vurderer hvordan det står til med vannet vårt, bruker vi ordet miljøtilstand. Det er en samlebetegnelse på tilstanden for livet i vannet (økologi), og hvor mye miljøgifter (kjemi) vannet inneholder. Les mer om hvordan vi vurderer miljøtilstand i innsjøer, elver og kystvann i dokumentet hovedutfordringer i Nordland og Jan Mayen vannregion. Miljømålet for naturlige vannforekomster av overflatevann er at tilstanden ikke skal forringes, og at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, og for grunnvann minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Overflatevann er kystvann, brakkvann og elver og innsjøer (ikke grunnvann). En naturlig vannforekomst er ikke i vesentlig grad fysisk endret som følge av menneskelig virksomhet (se mer informasjon om sterk modifisert vannforekomst kap 3.2) Det skal settes et miljømål for økologisk og kjemisk tilstand for alle vannforekomster. Dette innebærer at en vannforekomst må være tilstrekkelig inndelt, slik at en kan angi avstanden mellom dagens økologiske og kjemiske tilstand og miljømålene. En bør unngå en så fin inndeling at det vil medføre unødvendig administrativ belastning. Figur 3.1: Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i Sør-Salten vannområde. Kilde: Vann-Nett 10. januar Figur 3.1 viser fordeling av tilstandsklasser. Nær 87 % av vannforekomstene har god eller svært god tilstand. Det er 7% av vannforekomst med moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand. Under fanen faktark i Vannportalen.no finner man mer informasjon om påvirkninger og hvilke vannforekomster dette gjelder. Grunnlagsdataene viser at tilstandsklassene har lav pålitelighet. 7

8 Figur 3.2. Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområde Sør-Salten. Kilde: Vann-Nett 10. januar Figuren viser fordeling av økologisk tilstand for naturlige elver, innsjøer, kystvann og samlet fra svært dårlig til svært god. Figur 3.2 viser fordeling av tilstandsklasser for naturlig overflatevann. Det vil si at regulerte vassdrag og større havner ikke er med her. 87 % av elvene har god eller svært god tilstand mens 8 % har moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand. For innsjøer er 88 % av i god eller svært god tilstand mens 13 % er udefinert. For kyst har 88 % god eller svært god tilstand mens 8% har moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand. Det er 11 kystvann der tilstanden ikke er definert. Under fanen faktark i vannnett.no finnes mer informasjon om påvirkninger og hvilke vannforekomster dette gjelder. Grunnlagsdataene viser at tilstandsklassene har lav pålitelighet. Figur 3.3 Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområde Sør-Salten. Kilde: Vann-nett 10. januar Figur 3.3 viser fordeling av tilstandsklasser etter lengde og areal for naturlig overflatevann. Sterkt modifiserte vannforekomster som regulerte vassdrag og større havner ikke er med her. Nær 97 % av elvestrekningene har god eller svært god tilstand. Det er 81 km elv med moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand. For innsjøer er 78 % av arealet i god eller svært god tilstand, mens 22 % er udefinert. For kyst har 14 km2 udefinert tilstand. Som vist i figur 3.2 gjelder dette 11 kystvann, men arealet blir for lite til å gi utslag i denne oversikten. For 97% av kystvann er tilstanden god eller svært god og 2% har dårlig tilstand. Under fanen fakta-ark i vann-nett.no finner man mer informasjon om påvirkninger og hvilke vannforekomster dette gjelder. Grunnlagsdataene viser at tilstandsklassene har lav pålitelighet. 3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet En Sterkt modifisert vannforekomst er en forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av 5 i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Eksempler er elver og innsjøer regulerte for vannkraftproduksjon eller drikkevannsforsyning, sterkt 8

9 kanaliserte elver og bekker i bebygde områder, eller kystvannforekomster betydelig bebygd med båthavn og/eller annet infrastruktur. Med økologisk potensial menes mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i forskrift om rammer for vannforvaltningen. God økologiske potensial er det laveste miljømål for kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster. I praksis betyr det at eksisterende tiltak og nye, realistiske tiltak danner grunnlaget for miljømålet. Veileder 01: Sterkt modifiserte vannforekomster gir en detaljert forklaring. I dette avsnittet går vi nærmere inn på de 43 vannforekomstene som er sterkt modifisert som følge av vannkraft, fiskeri og akvakultur, Landbruk, havneanlegg/havnetransport og Flomvern. Figur 3.4: Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i Sør-Salten vannområde. Kilde: Vann-nett 10. januar 2019 Figur 3.4 viser at nær 49 % av disse vannforekomstene har godt økologisk potensial. Her er det ikke nødvendig med tiltak for å gjøre forbedringer. Det er 9 % av vannforekomstene som har udefinert tilstand, mens nær 42% har moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand. Figur 3.5 Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Sør-Salten. Kilde: Vann-nett 10. januar Figur 3.5 viser at 40 % av elvene, 79 % av innsjøene og 49% av kystvannforekomster som er definert som SMVF har god tilstand. Av elvene har 60 % moderat eller dårlig tilstand, av innsjøene har 21% dårlig tilstand. Kystvann har 42% med moderat eller dårlig tilstand. 4 kystforekomster har udefinert tilstand. 9

10 Figur 3.6 Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Sør-Salten. Kilde: Vann-Nett 10. januar Figur 3.6 viser at 31 % av elvestrekningene og 39% av Innsjøene har godt potensial. Av elvene har 69% dårlig eller moderat tilstand. Innsjøforekomstene har 61% med dårlig tilstand. Kystvann er udefinert. 10

11 Kart 3.1. Økologisk tilstand eller potensial i Sør-Salten vannområde ut fra registrerte data i vann-nett. Kilde: Vann-nett 18. Januar

12 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann Kjemisk tilstand beskriver nivåene av utvalgte miljøgifter (prioriterte stoffer) som kan utgjøre en risiko for vannmiljøet og menneskers helse. Les mer her: Klassifiseringen av kjemisk tilstand er kun basert på overvåkingsresultater. Derfor vil andelen vannforekomster hvor det er satt en kjemisk tilstand være mindre enn for økologisk tilstand (der det i tillegg brukes påvirkningsanalyser eller representativ overvåkning). Grunnvann overvåkes i veldig liten grad og vi har derfor veldig liten kunnskap om tilstanden i disse vannforekomstene. 3.4 Endringer i miljøtilstand Hovedårsak i endringer av miljøtilstand fra 2015 til 2018 er endringer i klassifiseringsmetodikken: der tilstand var antatt som lavere enn god er det nå behov for overvåkingsdata for en slik klassifisering. Dermed har flere vannforekomster som har tidligere var klassifisert som lavere enn god, endret tilstand til god, uten at tiltak er gjennomført. Likevel er flere tiltak gjennomført og endret tilstand i riktig retning. Endringer i miljøtilstand fra 2015 og 2018 viser også at flere vannforekomster har fått definerte tilstand eller potensiale. Det er flere registrerte vannforekomster i 2015 enn i Påvirkninger fra oppdrettsnæring (eks. lakselus eller genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks), i vassdrag, er nå tatt i betraktning. Flere vannforekomster med anadrom fisk (sjøørret, sjørøye og laks) er nå registrert med lavere miljøtilstand enn før, og trenger nå tiltak. Det er vurderingen fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning som danner grunnlag for tilstandsklassifisering i vassdrag påvirket av oppdrettsnæring. Statens vegvesen har utbedret flere vandringshinder, Fylkesmannen har overvåkningsprogram i flere anadrome vassdrag og det er gjort problemkartlegging i flere bekker og elver i vannområdet. Effekten av fullførte tiltak vil ofte ta tid. Uavhengig av om det er et vellykket tiltak eller ikke vil naturen ofte bruke tid før vi kan dokumentere effekten. Det er derfor viktig med tiltaksovervåking for å måle effekten av tiltak. Vanntype Elv og bekkefelt Innsjøer Kyst Grunnvann 1 1 Antall total Tabell 3.2 Antall vannforekomster i 2015 og 2018 fordelt på de ulike typene vannforekomster. Elv Ferskvann Kyst Økologisk tilstand Svært god 0% 0% 8% 46% 13% 10% God 63% 87% 18% 42% 55% 80% Moderat 5% 4% 13% 0% 19% 2,5% Dårlig 32% 1% 24% 0% 9% 2,5% Svært dårlig 1% 3% 0% 0% 0% 0% Udefinert 16% 4% 37% 13% 4% 5% Tabell 3.3 Endring i økologisk tilstand i naturlige vannforekomster i prosent (%). Kilder:* Fra vannforvaltningsplanen, tall av ** Tall fra vann-nett

13 Samlet sett kan det se ut til at miljøtilstanden har forbedret seg da en større andel av vannforekomstene er i kategorien svært god og god. Men det er betydelig færre udefinerte vannforekomster. Det er nok mange av disse som i dag er satt i god og svært god tilstand, så det er noe vanskelig å vurdere om tilstanden reelt er blitt bedre. Men det er også færre i moderat til svært dårlig tilstand, noe som tyder på at tilstanden er eller er vurdert til å være bedre i dag. 4. Påvirkninger i vannområdet I høringer ønsker vi tilbakemeldinger på om beskrevet påvirkninger i vannområde er gjenkjennelig og særlig bli opplyst om nye påvirkninger som tidligere ikke har blitt fanget eller uriktig klassifisert. Informasjon om oppdaget påvirkninger for enhver vannforekomst er tilgjengelig i vann-nett.no 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Figur 4.1: Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i Sør-Salten vannområde. Kilde: Vann-nett 10. januar Figuren viser antall vannforekomster med ulike påvirkninger. Den viser ikke arealet som berøres av påvirkningene. Figuren 4.1 viser antall vannforekomster med de ulike påvirkningene. Omfanget fordelt på det påvirkede vannarealet er ikke tatt i betrakting. Vannkraft er den største påvirkningen i vannområdet som berører flere vannforekomster i stor grad. Som nevnt tidligere er det flest antall vannforekomster som blir påvirket av vannkraft, dette betyr ikke at vannkraft påvirker mest vannareal, da en vannforekomst kan ha svært forskjellige størrelser. Et ønske fra flere kommuner i vannområdet er at det blir laget nye figurer som framstiller påvirkningsgrad og påvirkningsgruppe på de ulike vann-typene. Generalisering av alle vann-typer som vi ser i figur 4.1, mener flere kommuner er å ikke framstille et realistisk bilde av situasjon i vannområdet, de ønsker og mener det vil være mer pålitelig hvis vann-typene er delt hver for seg, samt at det blir kommentert hvor mye vannareal som bli påvirket. 13

14 Figur 4.2 Vannforekomster som i stor grad er påvirket av fiskeri og akvakultur. Kilde: Vann-nett.no, Figur 4.2 viser de 28 vannforekomstene som er vurdert som påvirket fra fiskeri og akvakultur. Det bør nevnes at det her er snakk om kystvannforekomster som er betydelig større vannforekomster sammenlignet med mange bekker og elver, dette kan gi et bilde av at påvirkningen fra fiskeri og akvakultur er svært liten og at vannkraft som påvirker mange små bekker/elver er den tyngste påvirkeren. Tilbakemelding fra kommunen er at det bør gjøres et skille på påvirkninger i Kystvann, som er svært store vannforekomster og på påvirkninger i vannforekomster i bekker/elver og ferskvannsforekomster. Lignende data kan fremskaffes for alle påvirkninger gjennom følgende fremgangsmåte. Gå inn på velg fakta ark og deretter vannområde i rullgardin til venstre. Velg vannregion Nordland og vannområde Sør-Salten og rull ned til påvirkning, Alle. Ved å trykke på tall først i diagrammet får man frem navn på vannforekomster med ulik påvirkning. Ved å trykke på vannforekomst-id og navn kommer man inn på registrerte data, planlagte tiltak etc. Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig: Figur 4.3 Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i Sør-Salten vannområde. Kilde: Vann-nett 10. januar Figur 4.3 viser at 40 % av vannforekomstene har inntil 2 registrerte påvirkninger. 14

15 Påvirkninger i vannområdet Fiskeri og akvakultur Kommunene i vannområdet ønsker sterkt at utslippene fra oppdrettsnæringen i Sør-Salten vannområde kartlegges bedre. Dagens kunnskapsgrunnlag i vann-nett.no framstiller fjorden som mer eller mindre upåvirket av oppdrettsnæringen. Dagens kunnskapsgrunnlag skaper utfordring for å drive kunnskapsbasert forvaltning. Det er også en utfordring å framstille et realistisk bilde av situasjon med dagens kunnskapsgrunnlag. Kommunene i vannområdet mener det bør settes fokus på kartlegging av omfanget av forurensning i fjordene. Spesielt bør det settes fokus på Morsdalsfjord og Holmsundsfjord. Utforming av disse fjordene gjør det spesielt utfordrende i forhold til forurensning og utskifting av vannmengden. Disse fjordene spiller også betydelig rolle i vandringsruter tilknyttet Beiarfjorden. Det er også et ønske om at alle områder der det foregår aktivitet tilknyttet oppdrettsnæring registreres på kartet. Slike områder bør har status sterk modifisert. Vannkraft Det største registrerte påvirkning i vannområdet er vannkraft. De fleste store vannkraftverkene har fått konsesjon mellom 1950 og 1980 tallet og miljøvilkårene er fra samme periode. Svært få av dem har pålegg om minste vannføring i manøvreringsreglement. Dvs. at anleggseier har rett til å holde vassdraget nedenfor anleggene tørrlagt. I forrige plan periode ble det foreslått tiltak- minste vannføring for de fleste av regulerte vassdrag for å sikre en balanse mellom energi produksjon og akvatiske økosystemene. Dette tiltaket ble konsekvent avvist for godkjenning av KLD ettersom den ble vurdert til å gå vesentlig utover bruken. Vi har foreløpig ikke mottatt signaler for at dette skal endres i neste plan periode. Kart.4.1 Vannkraft med påvirkningsgrad i Sør-Salten vannområde. Kilde: Vann-nett 10. januar 2019 Ifølge vassdragsreguleringsloven 9 kan revisjon av konsesjons miljøvilkår tas opp av alminnelig mellom 30 og 50 år (avhengig av konsesjonstype) etter at konsesjonen ble gitt. Alle konsesjoner kan uansett revideres etter 19 juni Oppdatert informasjon om lokalisering av kraftstasjoner, dammer og inntaksmagasin, vannveger og andre vassdragsinngrep finnes på nettsidene til NVE ( 15

16 Utdrag av vannforekomster som er påvirket av vannkraft: Beiarelva Neverdalsåga Gråtåga Arstadelva Fykanåga Sundsfjordelva Nordfjorden Holandsfjorden Andre påvirkninger Sørarnøy havn, Våg Havn, Ertenvåg havn og Bolga Havn er småbåthavner i vannområdet som er registrert med diffus avrenning fra fritidsbåter. Jordbruk regnes i dag ikke som en stor påvirkning for Sør-Salten vannområde. Effekter av jordbruk på vassdragene er som ofte i form av høye næringssaltbelastning og høg tilførsel av sedimenter via erosjon. Effekten er avhengig av størrelsen på vannforekomsten, intensitet og driftsmetoder av landbruksaktivitet. Utslipp industri: Meløyfjorden Glomfjorden Glomfjord har siden 2011 vært registrert som sterkt preget av overgjødsling. Overvåking gjennomført i 2015 og 2017 viser at Glomfjorden er tydelig overbelastet av næringssalter og god økologisk tilstand oppnås ikke ved noen av de fire stasjoner som er undersøkt. Et samarbeid om helhetlig plan for Glomfjorden er satt i gang med initiativ fra miljødirektoratet. Målet er et oversiktlig overvåkningsprogram mellom industrien og de ulike sektormyndigheter. Overvåkningsprogrammet skal samle alle tiltaksplaner, overvåkningsprogram, pålegg fra ulike sektorer og en samlet oversikt av resultater. Glomfjorden mottar utslipp fra Yara Glomfjord, Marin Harvest, Nova sea, Isbergan og Meløy kommune (renseanlegg). Meløy kommune har tre urensede avløp via vassdrag/bekkefar til fjorden: (Glommen, lille Glomsvannet, Haugvikåga). I første planperiode er det for kommunal sektor foreslått ett tiltak på rensing av avløp (sil) fra overløp slamavskillere. Landbruk: Det finnes to gårder ytterst i Glomfjorden (Neverdalsbukta). Utslippene fra kommunen er foreløpig ansett som uvesentlige i forhold til andre kilder. 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for hvor når vi når miljømålene. Meløy hadde i 2017 en økning på 241 arbeidsplasser. Totalt er det i dag registrert 148 arbeidsplasser innenfor industri og havbruk. Meløy jobber også med flere forretningsideer og samarbeidsprosjekter innenfor plast, fiskeslam, alger, nye fiskeredskap, hydrogen og resirkulering. Gildeskål kommune har som mål å skape 100 nye arbeidsplasser innen 2027, de satser på at flere av de nye arbeidsplassene faller til marin matproduksjon og marin bioteknologi. De nye arbeidsplassene som er planlagt vil kunne øke utslipp, men vil også kunne bidra i en positiv retning innenfor andre klima og miljø utfordringer. Beiarn kommune har vedtatt utbygging av Breivikelva kraftverk. Kraftverket skal utnytte fallet mellom Klumpvatnet og Beiarfjorden. Oppstart av kraftutbyggingen forventes å starte opp i vår Kraftverket skal etter planen stå ferdig våren

17 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Sør-Salten vannområde har de siste årene hatt en svak nedgang i folkevekst, men flere flytter til de sentrumsnære områdene som kan føre til større belastning på vannforekomstene rundt sentrum. Samtidig skjer det en opprustning på flere avløpsanleggene i kommunene. Spredt avløp er den påvirkningen hvor det gjøres minst innsats. Dette har i første rekke sammenheng med at avløp fra tettbebyggelse må prioriteres ut fra kapasitetshensyn. Utslipp fra landbruket i vannområdet kan regnes som på samme nivå som i Industrien er en kilde til forurensing i dag og kommer til å være det fremover. Men industrien får stadig strengere krav fra myndighetene og gjør stadig tiltak slik at utslippene synker og forbedrer tilstanden i mange områder. 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse. Målene skal brukes til å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden til god økologisk god kjemisk tilstand i naturlige, og godt økologisk potensial i særskilt modifiserte vannforekomster. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur 5.1 fra Vann-Nett Portal, faktaark fra vannområde Sør-Salten 10. januar

18 Figur 5.1 viser at 92 % av de registrerte vannforekomstene vil nå god økologisk tilstand innen Dette gjelder 234 vannforekomster. For 8 vannforekomster er fristen for å oppnå miljømålene utsatt til planperioden på grunn av økonomiske eller tekniske årssaker. For de resterende 12 vannforekomstene er det definert mindre strenge miljømål. 5.1 Endringer i miljømål og unntak Arbeidet med vannforskriften er en kontinuerlig prosess. I denne prosessen er det gjentatte ganger påpekt at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Dette har medført at det i mange tilfelle er brukt skjønn for å vurdere tilstanden i vannforekomstene. Gjennomførte prøveuttak i utvalgte bekker og elver bekrefter i mange tilfeller at den vurderte tilstanden er riktig. I andre tilfeller er tilstanden bedre enn forventet. Dette endrer ikke miljømålene, men risikovurderingen og type tiltak. Når det gjelder påvirkning fra rømt laks og lakselus er det gjort nye vurderinger som nettopp er kommet inn i vann-nett. I noen tilfeller fører dette til at nye vannforekomster settes i risiko for ikke å nå miljømålene basert på faglig skjønn. Unntak etter 9 er brukt for flere kystvannsforekomster der avløp er et problem. Etter hvert som reviderte avløpsplaner er klare vil man få et mer realistisk bilde på gjennomføringsrate og kostnader. Utsettelse av tiltaksgjennomføring er brukt i relativt stort omfang på grunn av manglende verktøy, kapasitetsproblemer eller økonomiske hensyn. Arbeidet med å forbedre kunnskapsgrunnlaget er viktig for å få på plass realistiske tidsplaner og prioritering av tiltak. Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Strengere miljømål vil si at tilstanden eller potensialet i en vannforekomst skal være svært god. Dette er bedre enn det generelle miljømålet som er minimum god tilstand. Eksempler på viktige brukerinteresser som ble trukket fram forrige gang hovedutfordringer var på høring i hele landet i 2012/2013: Kan vi drikke vannet? Er det trygt å spise fisken som er fanget her? Er vannet rent nok til bruk i næringsmiddelindustrien? Er vannet egnet til fiskeoppdrett? Blir det fisk i elvene? Gir vannet oss mulighet til bading og rekreasjon? Har du konkrete forslag til elver, innsjøer, strender, sjøområder ol. i Sør-Salten som du mener har særlig verdi. Dette kan for eksempel være: Fiskeplasser Hekkeområder Friluftslivsområder som badeplasser og kulper Spesielle naturforekomster Gi en kort begrunnelse for dette og legg gjerne med bilde og kart. 18

19 6. Tiltak i vannområdet Figur 6.1: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Sør-Salten, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 10. januar Figuren viser at kommunene er ansvarlige for 56 % av tiltakene. Dette skyldes at kommunene er forurensningsmyndighet for avløp og landbruk. En vannforekomst kan ha flere tiltak, noe som følger av flere påvirkninger (Figur 4.3). For eksempel har Futelva fire tiltak der kommunen er tiltaksansvarlig. Tabell 6.1 Tiltaksoversikt for Dalsåga. KILDE: Vann-nett Fylkesmannen er ansvarlig for 16 % av tiltakene. Disse gjelder i første rekke tilsyn med industribedrifter, ansvar for miljøvirkemiddlene i landbruket, overvåkingsmidler, ansvar for forvaltning av lakseførende vassdrag og tilsyn med oppdrettsnæringen. 19

20 Figur 6.2: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i Sør-Salten vannområde, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 10. januar Figur 6.2 viser at 31 % av tiltakene ligger innenfor krav i eksisterende lover og forskrifter. Resterende følger av vannforkriften og vil i mange tilfelle kreve frivillig innsats. Grunnleggende tiltak er hjemlet i lovverket og er minimumskrav som skal gjennomføres med mindre de medfører uforholdsmessige kostnader eller det foreligger sterke nasjonale interesser som er viktigere enn miljøinteressene. Eksempel på grunnleggende tiltak er å oppfylle rensekravene i forurensningsforskriften til avløpsanlegg og industrirensing eller følge kravene i gjødselvareforskriften. Supplerende tiltak brukes dersom de grunnleggende tiltakene ikke er tilstrekkelige for å nå miljømålene. Eksempel på disse er gjenskaping av våtmarksområder, miljøavtaler, frivillige tiltak innen jordbruket etc. Vannforskriften legger opp til at sektormyndigheter, kommuner og næringsdrivende skal samordne innsatsen for oppnå ønsket vannkvalitet. Status for gjennomføring av tiltak Denne rapporten bygger på tiltak som ligger inne i vedtatt tiltaksprogram i vannområdet. Siden programmet ble vedtatt har det skjedd store endringer i oppbygging av databasen og hvilke tiltakskategorier som er godkjent. Kategorien «foreslått» er ikke ønsket brukt og mange tiltak der man foreløpig ikke har tilgjengelige ressurser for gjennomføring er derfor overført til utsatt. Noen tiltak er uaktuelle eller det er satt opp tiltak som overlapper hverandre. I de mest opplagte tilfellene er et av tiltakene da avvist. Tabell 3: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Sør-Salten. Kilde: Vann-nett 14. januar

21 Figur 7: Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Sør-Salten. Kilde: Vann-nett 14. januar