Sammen for vannet. Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i Ofotfjorden vannområde

Transkript

1 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i Ofotfjorden vannområde Foto: Ofotfjorden sett fra Bjerkvik (Narvik kommune), Cathrine Kristoffersen

2 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Tiltak i vannområdet

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg 3) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Dokumentet er basert på tilgjengelige data og figurene er hentet fra Vann-Nett ut fra data på den dato som er angitt i figurteksten. Vann-nett oppdateres etter hvert som nye data kommer inn og man kan oppleve avvik fra verdiene som nå ligger inne. Figurene gjelder alle vannforekomster. Dokumentet er utarbeidet etter en felles mal for vannregion Nordland av koordinator for vannområdet. Dokumentet er sendt til kommunene i vannområdet og regionrådet for å innhente kommentarer. Øvrig medvirkning vil bli ivaretatt i høringsperioden. Sign: Cathrine Kristoffersen Koordinator Ofotfjorden vannområde Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. 3

4 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? (kapittel 3 og 4). Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser og påvirkninger av betydning som ikke omtales? Er det områder med grunnvannsforsyning i ditt nærområde eller kommune? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? Har du konkrete forslag til elver, innsjøer, strender, sjøområder ol. der du mener at det må settes strengere miljømål? (kapittel 5) Eks. fiskeplasser, hekkeområder, friluftsområder, spesielle naturforekomster etc. Er det aktiviteter og virksomheter som kommer til å påvirke vannet vårt i fremtiden (f.eks er det nye næringsvirksomheter som kan påvirket vannet som skal etableres? Hvilke utfordringer kan vi få i vannområdet som følge av klimaendringer? 4

5 2.1. Vannområdet vårt Et vannområde følger vannets vei og inndelingen i vannområder følger dermed nedbørsfeltene. Kommunene, fylkene og landene i et vannområde må dermed forvalte sitt vann sammen på tvers av grenser. Figur 1 Avgrensning av Ofotfjorden vannområde Følgende kommuner ligger innenfor Ofotfjorden vannområde: Narvik Ballangen Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes I tillegg har deler av Skånland, Hamarøy, Vågan, Hadsel og Gratangen mindre areal innenfor vannområdet. Deler av vannområdet er grensekrusende med Sverige. Vannforekomstene danner grunnenheten i vannforskriften, og inndeles i hensiktsmessige enheter basert på geografiske og hydrologiske kriterier. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Overflatevann er i vannforskriften definert som alt ferskvann og sjøvann til en nautisk mil utenfor grunnlinja. For vassdragene er hovedinndelingen elver, bekkefelt og innsjøer. Kystområdene er delt inn i vannforekomster som fjorder, vik og havner. Disse går under fellesbetegnelsen kystvann. Grunnvannsforekomst er vann under jordens overflate i den mettede sonen i grunnen, disse er kun delvis registrerte. Tabell 1 Vannforekomster i Ofotfjorden vannområde. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 23. april *Sterkt modifiserte vannforekomster 5

6 Under kan man se vannforekomster i Ofoten som benyttes som drikkevannskilder. Figur 2 Vann benyttet som drikkevannskilder er markert med lyseblått. Kilde:

7 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Når vi skal fortelle hvordan det står til med vannet vårt, bruker vi ordet miljøtilstand. Det er en samlebetegnelse på tilstanden for livet i vannet (økologi), og hvor mye miljøgifter (kjemi) vannet inneholder. Les mer om hvordan vi vurderer miljøtilstand i innsjøer, elver og kystvann i dokumentet hovedutfordringer i Nordland og Jan Mayen vannregion. Miljømålet for naturlige vannforekomster av overflatevann er at tilstanden ikke skal forringes, og at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, og for grunnvann minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. I dette avsnittet presenterer vi tilgjengelige data fra vannområdet. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til datagrunnlaget. For 279 vannforekomster i Ofotfjorden vannområde er tilstand til de fleste kun antatt. Dette betyr at man har sett på omgivelsene ved bruk av kart, samt at man har brukt lokal kunnskap og så gjort en antagelse av tilstanden. Kun 19 vannforekomster er grundig undersøkt med flere kvalitetselementer (data) og tilstandskvalifisert med høy sikkerhet. For 64 av dem er det noe tilgjengelig data, men ikke nok til å oppnå en høy sikkerhetsgrad. 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Overflatevann er kystvann, brakkvann og elver og innsjøer (ikke grunnvann). En naturlig vannforekomst er ikke i vesentlig grad fysisk endret som følge av menneskelig virksomhet (se mer informasjon om sterk modifisert vannforekomst kap. 3.2). Figur 3 Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Ofotfjorden. Kilde: Vann-nett 23. april En naturlig vannforekomst er en forekomst av overflatevann uten vesentlig endret karakter som følge av fysiske endringer fra menneskelig virksomhet. Økologisk tilstand er definert som god til svært god for om lag 88 % av de naturlige vannforekomstene i vannområdet. Det vil si at rundt 12 % har behov for forbedrende tiltak. I kapittel fire kan du lese om sentrale påvirkninger i vannområdet som medfører at noen av vannforekomstene ikke har god økologisk tilstand. 7

8 Figur 4 Fordeling i prosent tilstand per vannkategori i vannområde Ofotfjorden. Kilde: Vann-Nett 23. april Figur 4 viser fordeling av økologisk tilstand for naturlige elver, innsjøer, kystvann og samlet fra «svært dårlig» til «svært god». Fordelingen viser tilstandsklasser for naturlig overflatevann. Det vil si at regulerte vassdrag og større havner ikke er med. Figuren viser at elvene er mest påvirket, hvor 23 har tilstand fra «moderat» til «svært dårlig». Elvene har minst vannmasse og er dermed ekstra sårbar for avrenning fra landbruk, avløp eller deponi. Figur 5 Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområde Ofotfjorden. Kilde: Vann-Nett 23. april Når man ser på strekning for elv er hele 88 % av naturlige vannforekomster i svært god eller god tilstand. 96 % av arealet til innsjøer og 86 % av arealet til kystvann er i svært god eller god tilstand. Kystvann har det største arealet innenfor moderat tilstand med 13 %. 2 % av arealet til elv ligger i kategorien dårlig tilstand, og 2 % innenfor kategorien svært dårlig tilstand. Innsjø har 2 % areal i kategorien dårlig tilstand og 0 % i kategorien svært dårlig tilstand. Kyst har ingen areal innenfor dårlig og svært dårlig tilstand. 3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er vannforekomster som har blitt betydelig fysisk endret for å ivareta samfunnsnyttige formål som kraftproduksjon, drikkevann, landbruk, skipsfart, flomvern og lignende. Det kan være elver, innsjøer og kystvann. Eksempler på fysisk endringer er regulering av vann, redusert- eller fjernet vannføring i en elv, sterk kanalisering/rørlegging av elver og bekker i bebygde områder og landbruksområder, eller en båthavn i en kystvannforekomst. For vannforekomster utpekt som SMVF blir det operert med en egen klassifisering etter hvor god tilstanden kan bli uten at det går vesentlig ut over samfunnsnytten av inngrepene. Dette kalles «godt 8

9 økologisk potensial» (GØP). Dersom en vannforekomst har GØP «godt», betyr dette at den har nådd sitt potensiale og at videre tiltak for bedre økologisk tilstand vil gå på bekostning av samfunnsnytten. Hvis GØP er «dårlig» kan det fremdeles gjennomføres tiltak uten at det går utover samfunnsnytten av inngrepet som endret vannforekomsten. Målet om minimum god kjemisk tilstand gjelder for SMVF på lik linje med naturlige vannforekomster. Figur 6 Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Ofotfjorden. Kilde: Vann-nett 23. april Figur 6 viser at 67,4 % av de sterkt modifiserte vannforekomstene har godt økologisk potensial når man ser på antall. Her er det ikke nødvendig med tiltak for å gjøre forbedringer. Videre har ca 31 % moderat eller dårligere potensial, noe som betyr at forbedrende tiltak kan gjennomføres uten at det går på bekostning av samfunnsnytten av inngrepene. Elven Cunojhohka er et eksempel på en sterk modifiserte vannforekomst, se figur 7 nedenfor. Figur 7 Tilstandsklassifisering av Cunojohka i vann-nett ( ). Foto: Pierre Fagard, sommer

10 Figur 8 Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Ofotfjorden. Kilde: Vann-Nett 23. april Figur 8 viser at sterkt modifiserte elver har det største potensialet for gjennomføring av tiltak som forbedrer den økologiske tilstanden uten at det går på bekostning av samfunnsnytten av inngrepene som endrer vannforekomstene. Kun en kystvannsforekomst er definert som SMVF i Ofotfjorden. For denne vannforekomsten er tilstanden udefinert. Figur 9 Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Ofotfjorden. Kilde: Vann-Nett 23. april Kjemisk tilstand og grunnvann Kjemisk tilstand beskriver nivåene av utvalgte miljøgifter (prioriterte stoffer) som kan utgjøre en risiko for vannmiljøet og menneskers helse. Les mer her: Klassifiseringen av kjemisk tilstand er kun basert på overvåkingsresultater. Derfor vil andelen vannforekomster hvor det er satt en kjemisk tilstand være mindre enn for økologisk tilstand (der det i tillegg brukes påvirkningsanalyser eller representativ overvåkning). Foreløpig har vi lite data om kjemisk tilstand. Du kan lese litt mer om dette i Hovedutfordringer for vannregionen. Grunnvann overvåkes i liten grad og vi har derfor veldig lite kunnskap om tilstanden i disse vannforekomstene. Vi ber derfor spesielt om tilbakemelding om grunnvannsforsyning fra ditt område. 10

11 Figur 10 Økologisk tilstand eller potensial i vannområdet ut fra registrerte data i vann-nett. 11

12 3.4 Endringer i miljøtilstand Det kan være vanskelig å beskrive endringene i miljøtilstand da mye har skjedd i utviklingen siden forrige utgave av dette dokumentet og tiltaksanalysen. I figur 11 ser vi at antall vannforekomster ikke er det samme i 2015 og 2018: antall vannforekomster har økt fra 321 til 448. Årsaken til dette er endringer i oppdelingen av vannforekomstene. I tillegg er nye typer påvirkninger inkludert, samt at grunnlaget for vurderingene av påvirkninger på vannforekomstene er blitt bedre. Gjennomføringen av flere tiltak er utsatt på grunn av mangel på ressurser, midler og egnet arbeidsverktøy. Dessuten vil det ta tid før effekten av tiltakene vises på økologiske og kjemiske kriterier. Men det er også gjennomført noen tiltak i enkelte vannforekomster som har bidratt til bedre tilstand. Det har bl.a. vært gjennomført opprydding av miljøgifter i både Ramsund og Evenes (Tårstadvassdraget). Børselv prosjektet i Ballangen begynner å vise tydelige indikasjoner på forbedring av vannmiljø. Flere vandringshinder i mindre eller større elver i hele vannområdet er ryddet opp. Kartlegging og plan for avløp i Narvik kommune er i gang. Påvirkninger fra oppdrettsnæring (f.eks. lakselus eller genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks) er nå tatt i betraktning i vassdragene. Flere vannforekomster med anadrom fisk (sjøørret, sjørøye og laks) er nå registrert med lavere miljøtilstand enn før og behovet for tiltak er synligjort. Det er vurderingen fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning som danner grunnlag for tilstandsklassifisering i vassdrag påvirket av oppdrettsnæring. Figur 11 Oversikt over miljøtilstand i naturlige og sterk modifiserte vannforekomster i 2015 og i Kilder: vann-nett 8 januar 2019 og Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen ( ). 12

13 4. Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De 10 største påvirkningene er vist for vannområde Ofotfjorden. Figur 12 Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Ofotfjorden. Kilde: Vann-nett 23. april Figur 10 viser antall vannforekomster med ulike påvirkninger. Den viser ikke arealet som berøres av påvirkningene. Vannkraft og jordbruk finnes i store deler av Ofotfjorden vannområde og påvirker, i likhet med avløpsvann, mange elvevannforekomster. Dette kommer delvis av at det totalt sett er flere vannforekomster på land, enn i sjø. Stor utbredelse av påvirkningene og inndeling av vannforekomster medfører et stort antall vannforekomster med påvirkning fra disse kildene totalt. Mens påvirkninger som påvirker få men store vannforekomster (eksempelvis forurensning i fjorder) ikke kommer like sterkt fram. Figur 13 Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Ofotfjorden. Kilde: Vann-Nett 23. april

14 Påvirkninger i vannområdet Vannkraft Den største registrerte påvirkningsgruppen i Ofotfjorden vannområde er vannkraft. Det er særlig den østlige del av vannområdet som er berørt. Mellom % av vannforekomstene i kommunene Narvik (60 vannforekomster), Tysfjord (15 vannforekomster) og Ballangen (18 vannforekomster) står i risiko for å ikke nå miljømålet på grunn av påvirkning fra vannkraft. De fleste store vannkraftverkene har fått konsesjon mellom 1950 og 1980 tallet og miljøvilkårene er fra samme periode. Svært få av de har pålegg om minstevannføring i manøvreringsreglement. Vassdragsreguleringsloven gir hjemmel for å endre konsesjonsvilkår for oppnåelse av miljømål. Per april 2019 er det to konsesjoner som er sendt til behandling fra dette vannområdet. Disse er Håkvikvassdraget (ferdig behandlet) og Skjomavassdraget (under behandling). Begge i Narvik kommune. I vannområde Ofotfjorden er det gitt konsesjon for utbygging av ti vannkraftverk mellom Oppdatert informasjon om lokalisering av kraftstasjoner, planlagte vannkraftverk, dammer og inntaksmagasin og andre vassdragsinngrep finnes på nettsidene til NVE ( Figur 14. Håkvikelva nedenfor Silvatnet i Narvik kommune. Elven er beskrevet av flere lokale personer som et av de viktigste sjøørretvassdrag i Ofoten i forkant av vannkraftutbygging. Bilde viser elven etter revisjon av konsesjonsvilkårene (august 2018). Foto Pierre Fagard. 14

15 Figur 15. Biotopjusterende tiltak (kunstig sideløp for sjøørret) i Skjoma våren Foto Geir Solmo. Figur 16. I Skjoma er vannkraftsregulering uten minstevannføring ansvarlig for opptil 70% av rognedødelighet fra laks og sjøørret. Gjelland K..Ø. mfl Fiskebiologiske undersøkelser i Skjoma Sluttrapport. Nina rapport s. Foto Geir Solmo. Jordbruk Jordbruk er den nest største registrerte påvirkningsgruppen i Ofotfjorden vannområde. Effekter av jordbruk på vassdragene vises som oftest i form av høy næringssaltbelastning og høy tilførsel av sedimenter via erosjon. Effekten avhenger av størrelse på vannforekomsten, intensitet og driftsmetoder av landbruksaktivitet. Det er særlig to vassdrag av stor betydning for akvatiske økosystemer og allmenne interesser som er påvirket av en kombinasjon av jordbruk og spredt avløp i Ofotfjorden vannområde: - Børselva vassdraget i Ballangen kommune har ifølge et 20 års langvarig forvaltningsprosjekt ledet av NIVA vist betydelige miljøforbedringer. Videre arbeid består i hovedsak av vedlikehold av eksisterende tiltak. - Tårstadvassdraget i Evenes er delvis kartlagt og resultatene tyder på negative effekter fra både landbruk og spredt avløp. Videre kartlegging av miljøtilstand i påvirkede deler av vassdraget er nødvendig for igangsetting av effektive konkrete tiltak. Arbeidet er nå planlagt. Avløp og renseanlegg Avløpsløsninger fra hus og hytter i spredt bebyggelse er som regel ikke tilknyttet kommunalt avløpsnett og preges av gamle og utdaterte renseløsninger i forhold til dagens krav. Disse gir utslipp av både næringssalter, organisk materiale og miljøgifter, og er en viktig årsak til forurensninger og påvirkning på vannkvaliteten. Flere kommuner har ikke oversikt over spredt avløp, det gjenstår derfor en stor jobb med å få kartlagt dette, samt grad av påvirkning. Narvik kommune fikk på plass en plan for opprydding av spredt avløp i Planen har et 20 års perspektiv. Akvakultur Påvirkning fra akvakultur er nå blitt tatt i betraktning når det gjelder påvirkning på laksefisk i elver og innsjøer. Når det gjelder kystvann er det krav om rapportering etter Norsk Standard Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg ved lokaliteter med høy fiskeoppdrettsaktivitet. Undersøkelsene har fokus på bunndyr og sedimenter. 15

16 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for når vi når miljømålene. Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet vårt? 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Det er gitt konsesjon til flere småkraftverk de siste årene, men flere har også fått avslag. Det pågår også en revisjon av konsesjonsvilkår for Skjomenvasdraget, noe som kan medføre at påvirkningen fra vannkraft i Skjoma kan reduseres. Men resultatene av revisjonen vil avgjøre dette. Industrien er en kilde til forurensing i dag og kommer til å være det fremover. Men industrien får stadig strengere krav fra myndighetene og gjør stadig tiltak slik at utslippene synker og forbedrer tilstanden i mange områder. Når det gjelder vannkraft har 10 vannforekomster blitt gitt konsesjon for utbygging av kraftverk mellom Utbygging har foreløpig ikke startet. I tillegg står åtte andre vannforekomster på listen over planlagt vannkraftutbygging. For å se hvilken vannforekomst det gjelder, se linken: Det forventes også flere saker om nye anlegg, opprusting og utvidelse av eksisterende anlegg. Marint avfall er et tema som ikke har vært mye omtalt tidligere år, men som har blitt veldig aktuelt de siste årene. Kommunene i Ofoten fikk i ,- i støtte fra Nordland fylkeskommune til oppstart av et storstilt oppryddingsarbeid av marin forsøpling langs mange strender i regionen. 16

17 5. Miljømål og unntak i vannområdet Vannforskriften setter krav til at det settes mål for miljøtilstand og at det lages en plan for gjennomføring av tiltak og en tidsplan. Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Vannforvaltningens hovedmål er godt vannmiljø. I vannforskriften er dette tydelig definert som god økologisk og kjemisk tilstand eller minst godt økologisk potensial (se definisjon under punkt 3.2). Miljømålene skal i utgangspunktet nås innen I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å utsette fristen for å nå målet, eller å sette mindre strenge miljømål. Dette skal begrunnes ut fra unntaksbestemmelsene i vannforskriften. Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for alle vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur 17 Miljømål og status. Kilde Vann-nett Portal 23. april Figur 17 viser at 94 % av de registrerte vannforekomstene vil nå god økologisk tilstand/potensial innen Dette gjelder 448 vannforekomster. For 15 vannforekomster er fristen for å oppnå miljømålene utsatt til planperioden på grunn av økonomiske eller tekniske årsaker. For de resterende 11 vannforekomstene er det definert mindre strenge miljømål. 17

18 5.1 Endringer i miljømål og unntak Miljømål kan endres om det er kommet fram ny kunnskap om tilstanden, eller dersom det er gjennomført tiltak som en kan se en effekt av. Det er ikke gjort endringer i miljømål siden gjeldende vannforvaltningsplan ble godkjent i Dette vil gjøres i rulleringen av forvaltningsplanen. Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Dette innebærer at tilstanden eller potensialet i en vannforekomst skal være svært god. Dette er bedre enn det generelle miljømålet som er minimum god tilstand. Når det gjelder sterkt modifiserte vannforekomster er det et klart behov for å synligjøre brukerinteresser i mye større grad enn i dag. Den regionale vannforvaltningsplanen kan foreslå konkrete miljømål som er bedre tilpasset brukernes behov. I vannområde Ofotfjorden er vannkraft en stor kilde for konflikt mellom brukere. Regulering av Skjoma er et kjent eksempel. Eksempler på viktige brukerinteresser som ble trukket fram forrige gang hovedutfordringer var på høring i hele landet i 2012/2013: Kan vi drikke vannet? Er det trygt å spise fisken som er fanget her? Er vannet rent nok til bruk i næringsmiddelindustrien? Er vannet egnet til jordbruksvanning og fiskeoppdrett? Blir det fisk i elvene? Gir vannet oss mulighet til bading og rekreasjon? Har du konkrete forslag til elver, innsjøer, strender, sjøområder ol. i Ofoten som du mener har særlig verdi. Dette kan for eksempel være: Fiskeplasser Hekkeområder Friluftslivsområder som badeplasser og kulper Spesielle naturforekomster Gi en kort begrunnelse for dette og legg gjerne med bilde og kart. 18

19 6. Tiltak i vannområdet Tiltaksprogrammet vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i I tiltaksprogrammet er det mange forslag til tiltak for å beskytte, forbedre og restaurere vannmiljøet. De foreslåtte tiltakene følges opp av den myndighet som har lovverk eller andre virkemidler til å få tiltakene gjennomført. Figur 18 Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Ofotfjorden, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 23. april Kommunene har ansvar for 51% av tiltakene. Dette kan forklares ved at påvirkningene kommunene har ansvar for er jordbruk, renseanlegg og urbanutvikling, og rører mange og mindre vannforekomster. En påvirkning kan også trenge flere tiltak, overvåking, lokal forskrift, og avbøtende tiltak er en vanlig fremgang for å komme til målet. Fylkesmannen er ansvarlig for om lag 26 % av tiltakene. Dette gjelder i første rekke tilsyn med industri-bedrifter, ansvar for miljøvirkemiddlene i landbruket, overvåkingsmidler, ansvar for forvaltning av lakseførende vassdrag og tilsyn med oppdrettsnæringen og pålegg om fiskeundersøkelser og fisketiltak i regulerte vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for ca. 11 % av tiltakene. Dette gjelder blant annet problemkartlegging av effekten av vannkraft eller erosjonssikringer, miljøbasert driftsvannføring, biotoptiltak og miljøtilpasninger av erosjonssikringer/forbygninger/terskler, utbedre vandringshinder med mer. Miljødirektoratet har ansvar for ca. 13 % tiltakene. Dette kan være tiltak som restaurering av fisketrapper, fiskeutsettinger/reetablering av fiskebestander. Miljødirektoratet har også myndighet for en rekke tiltak i industrien. En vannforekomst kan ha flere tiltak, noe som følger av flere påvirkninger (jf. figur 13) så for en vannforekomst kan det være flere av sektormyndighetene som må gjøre tiltak. 19

20 Figur 19 Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Ofotfjorden, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 23. april Mange av tiltakene er grunnleggende tiltak som følger av lovverket vårt. I tillegg kommer supplerende tiltak som går lenger enn kravene i lovverket men er nødvendige for å oppfylle miljømålene. Eksempel på grunnleggende tiltak er å oppfylle rensekravene i forurensningsforskriften til avløpsanlegg og industrirensing eller følge kravene i gjødselvareforskriften. Supplerende tiltak brukes dersom de grunnleggende tiltakene ikke er tilstrekkelige for å nå miljømålene. Eksempel på disse er gjenskaping av våtmarksområder, miljøavtaler, frivillige tiltak innen jordbruket etc. Vannforskriften legger opp til at sektormyndigheter, kommuner og næringsdrivende skal samordne innsatsen for oppnå ønsket vannkvalitet. Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram i vannområdet. Tabell 2 Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Ofotfjorden. Kilde. Vann-nett 23. april IPPC IED er utslipp fra industri (Industriutslippsdirektivet (IED) tidligere kalt IPPC-direktivet). 20

21 Figur 20 Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Ofotfjorden. Kilde: Vann-nett 23. april Tabell 3 og figur 21 viser at mange av tiltakene i forvaltningsplanen er påbegynt. Dette gjelder spesielt tiltak innen jordbruk som f.eks gjødselplanlegging, kontroll av gjødselplaner, informasjonstiltak og kartlegginger. I Narvik kommune er tiltak innen avløp startet eller planlagt i form av at det er laget kommunal avløpsplan med tiltak og prioritering og tidsplan for gjennomføring (da satt som startet eller planlagt). Noen tiltak er uaktuelle (f.eks der påvirkningskilde nå er borte eller feilregistrert) eller det er satt opp tiltak som overlapper hverandre, tiltakene er da avvist. Mange av tiltakene med status utsatt er tiltak som er utsatt på grunn av at man ikke har hatt tilgjengelige ressurser i form av arbeidskapasitet eller økonomi. I noen tilfeller er det utsatt fordi tilstrekkelig lovverk som f.eks en lokal forskrift enda ikke er på plass. Innenfor vannkraft kan tiltak være avhengig av revisjon av konsesjon for å kunne iverksettes. Om det ikke er mulig å starte prosessen med revisjon innenfor planperioden så er tiltaket utsatt. 21