Sammen for vannet. Vedlegg 1 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Lofoten

Transkript

1 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 1 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Lofoten Foto: Are Johansen

2 2

3 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Tiltak i vannområdet

4 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg 1) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak. Derfor er dette et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når ting skal skje, og prosess for medvirkning. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. Dokumentet er utarbeidet etter en felles mal for vannregion Nordland av koordinator for vannområdet. Figurer og tabeller er basert på tilgjengelige data i Vann-Nett på den dato som er angitt i figurteksten. Vann-nett oppdateres etter hvert som nye data kommer inn og man kan oppleve avvik fra verdiene som nå ligger inne. Figurene gjelder alle registrerte vannforekomster. Sign: Are Johansen Koordinator Vannområde Lofoten 4

5 2. Om dokumentet I dette dokumentet presenteres de viktigste utfordringene som ble funnet i forrige planleggingsrunde og hvilke som fortsatt gjelder. Dette danner utgangspunkt for hva som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Nå er det viktig å finne ut om beskrivelsen stemmer med virkeligheten. Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder en rekke spørsmål vi ønsker svar på i denne høringen. Hovedspørsmålene er samlet i boksen under. Utdypende spørsmål og nærmere forklaring finner du i avsnittene som er oppgitt bak spørsmålet. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til å svare på høringsspørsmålene. Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? (avsnitt 3 og 4). Finnes det data hos sektormyndigheter som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Kjenner du til lokal eller erfaringsbasert kunnskap som kan ha betydning? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det områder med grunnvannsforsyning i ditt nærområde eller din kommune? Er det interesser og påvirkninger av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? Har du konkrete forslag til elver, innsjøer, strender, sjøområder ol. der du mener at det må settes strengere miljømål? (avsnitt 5) Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i din region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet? Det vil være mulig å komme med innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter. Det blir også en ny høring av plandokumentene fra 1. juli

6 2.1. Vannområdet vårt Følgende kommuner ligger innenfor vannområde Lofoten: Flakstad Moskenes Røst Vestvågøy Vågan Værøy Deler av Hadsel kommune som ligger på Austvågøy hører til Lofoten Vannområde. Vannforekomstene danner grunnenheten i vannforskriften, og inndeles i hensiktsmessige enheter basert på geografiske og hydrologiske kriterier. Overflatevann er i vannforskriften definert som alt ferskvann og sjøvann til en nautisk mil utenfor grunnlinja. For vassdragene er hovedinndelingen elver og bekkefelt og innsjøer. Kystområdene er delt inn i vannforekomster som havner og fjorder. Disse går under fellesbetegnelsen kystvann. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Det er ikke registrert grunnvannsforekomster i vannområdet. Type vannforekomst: Antall vannforekomster Av disse; Antall SMVF* Areal/lengde Elver og bekkefelt km Innsjøer km 2 Kystvann km 2 Antall totalt Tabell 1 Vannforekomster i vannområdet. Kilde: Vann-nett *Sterkt modifiserte vannforekomster. Se avsnitt 3.2 for mer forklaring I Lofoten vannområde er det mange elver og bekkefelt på grunn av omfattende landbruksdrift og spredt bosetting. De registrerte sterkt modifiserte vannforekomstene er havner og regulerte vassdrag. 6

7 Under kan man se vannforekomster i Lofoten som benyttes som drikkevannskilder. Kilde:

8 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? I dette avsnittet presenterer vi tilgjengelige data fra vannområdet. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til datagrunnlaget, selv om det er tatt ut prøver fra flere bekker. I Det er gjort miljøundersøkelser i fem mindre havner og omfattende registreringer i havnene i Svolvær. Under fanen faktark i vannportalen finner man mer informasjon om påvirkninger og hvilke vannforekomster dette gjelder. Grunnlagsdataene viser at tilstandsklassene har lav pålitelighet. 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Det skal settes et miljømål for økologisk og kjemisk tilstand for hver vannforekomst. Dette innebærer at en vannforekomst må være tilstrekkelig inndelt til at en kan angi avstanden mellom dagens økologiske og kjemiske tilstand og miljømålene. På samme tid skal en unngå en så fin inndeling at det vil medføre unødvendig administrativ belastning. Figur 3.1. Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet. Kilde: Vann-nett Figur 3.1 viser fordeling av tilstandsklasser. Nær 85 % av vannforekomstene har god eller svært god tilstand. Det er bare en vannforekomst med svært dårlig tilstand. Under fanen faktark i vannportalen finner man mer informasjon om påvirkninger og hvilke vannforekomster dette gjelder. Grunnlagsdataene viser at tilstandsklassene har lav pålitelighet. Kartet i figur 3.3 på neste side viser tilstanden slik den er registert i vann-nett pr Figur 3.2. Fordeling i antall og prosent for overflatevann i naturtilstand. Kilde: Vann-nett Figur 3.2 viser fordeling av tilstandsklasser for naturlig overflatevann. Det vil si at regulerte vassdrag og større havner ikke er med her. 87 % av elvene har god eller svært god tilstand mens 9 % har moderat og 3 % dårlig tilstand. Ser vi nærmere på tallene finner vi at en elv har svært dårlig tilstand. For innsjøer er 79 % av arealet i god eller svært god tilstand mens 8 % har moderat og 5 % dårlig tilstand. For kyst har 81 % god eller svært god tilstand mens 3 % har dårlig tilstand. Det er 17 kystvann der tilstanden ikke er definert. 8

9 Figur 3.3. Økologisk tilstand eller potensial i vannområdet ut fra registrerte data i vann-nett. Kilde: Vann-nett Naturlig udefinert er vannforekomster der man pr. dato ikke har tilstrekkelig datagrunnlag til å bestemme tilstanden. 9

10 Figur 2a Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområde. Jæren. Kilde: Vann-Nett27. november Forklarende tekst? Figur 3.4. Areal og lengde for de ulike vannkategoriene. Kilde: Vann-nett Figur 3.4 viser fordeling av tilstandsklasser etter lengde og areal for naturlig overflatevann. Det vil si at regulerte vassdrag og større havner ikke er med her. Nær 90 % av elvestrekningene har god eller svært god tilstand. Det er bare 2 km elv med svært dårlig tilstand. For innsjøer er 74 % av arealet i god eller svært god tilstand, mens 13 % er moderat. For kyst har 44 km 2 udefinert tilstand. Som vist i figur 3.2 gjelder dette 15 kystvann, men arealet blir for lite til å gi utslag i denne oversikten. For de øvrige er tilstanden god eller svært god. 3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet En vannforekomst av overflatevann som har gjennomgått fysiske eller hydrologiske endringer som følge av samfunnsnyttig menneskelig virksomhet kan utpekes som SMVF etter bestemte kriterier gitt i vannforvaltningsforskriften 5. En forutsetning er at det ikke kan oppnås god økologisk status uten å fjerne hensikten med inngrepet eller at god økologisk tilstand ikke kan oppnås uten miljøtiltak med uforholdsmessige konsekvenser. For eksempel å rive en demning. Utbygging til vannkraft, havneanlegg og moloer og kanaler for å muliggjøre landbruk er eksempler på SMVF. I vannområdet er det først og fremst vannkraft og havneanlegg som er definert som SMVF. I dette avsnittet går vi nærmere inn på de 56 vannforekomstene som er sterkt modifisert som følge av havneanlegg eller regulering av vassdrag. Figur 3.5. Økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster. Kilde: Vann-nett Figur 3.5 viser at nær 45 % av disse vannforekomstene har godt økologisk potensial. Her er det ikke nødvendig med tiltak for å gjøre forbedringer. Det er21 % av vannforekomstene som har udefinert tilstand mens nær 26 % har dårlig eller svært dårlig tilstand. 10

11 Figur 3.6 Antall og prosent av de ulike vannkategoriene for sterkt modifiserte vannforekomster. Kilde: Kilde: Vann-nett Figur 3.5 viser at 25 % av elvene og 100 % av innsjøene i vannforekomster som er definert som SMVF har god tilstand. Av elvene har 62 % dårlig eller svært dårlig tilstand. 12 av 13 kystforekomster har udefinert tilstand. Figur 3.7 Areal og lengde for de ulike vannkategoriene for sterkt modifiserte vannforekomster. Kilde: Vann-nett Figur 3.7 viser at 30 % av elvestrekningene har godt potensial mens 39 % har dårlig eller svært dårlig tilstand. Tabellen viser at 17 % av kystvannsarealet har moderat tilstand. Dette gjelder en vannforekomst med liten utstrekning. Det totale sjøarealet som er vurdert er på 4 km Kjemisk tilstand og grunnvann. Det er ikke registrert grunnvannsforekomster i vannområdet. Vi ber spesielt om tilbakemelding om grunnvannsforsyning fra ditt område. 3.4 Endringer i miljøtilstand Statens vegvesen har skiftet stikkrenner i en vannforekomst for å fjerne vandringshinder. Det gjennomføres også en rekke tiltak innenfor kommunalt avløp som etter hvert vi forbedre vannkvaliteten i vannforekomstene. Det foregår et stort arbeid med rullering av avløpsplaner i kommunene. Disse vil være viktige for fremdrift og prioritering i arbeidet. Vågan kommune har jobbet systematisk for å kartlegge forholdene i havnene i Svolvær og for å få grunnlag for å få finansiering av tiltak. Vestvågøy kommune samarbeider med bedrifter med utslipp til Buksnesfjorden for å få på plass et overvåkingsprogram. Det er gjennomført uttak av vannprøver fra mindre vassdrag for å kartlegge tilførsler av næringsstoffer og miljøundersøkelser i fem havner. I Farstadvassdraget er det tatt ut vannprøver med fast intervall fra mai oktober. Ut over utskifting av stikkrenner er det ikke gjennomført tiltak som tilsier vesentlige endringer i økologisk potensial eller kjemisk tilstand i vannområdet. 11

12 4. Påvirkninger i vannområdet Påvirkninger er registrert på ulike sektorer. 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Figur 4.1 Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene. Kilde: Vann-nett Figur 4.1 viser de 10 største påvirknigskildene med antall påvirkninger fordelt på sektor. En sektor kan ha flere påvirkninger. Stor andel jordbruk og spredt bebyggelse fører til mange elvevannsforekomster. En sammenligning med antall i figur 4.2 viser at jordbruk bare har en påvirkning. Også havner og fjorder i vannområdet påvirkes av avløp. Dette medfører et stort antall vannforekomster med påvirkning fra disse kildene Figur 4.2 viser de 20 vannforekomstene der vurderingen er stor påvirkning fra landbruk. Lignende data kan fremskaffes for alle påvirkninger gjennom følgende fremgangsmåte. Gå inn på velg faktaark og deretter vannområde i rullgardin til venstre. Velg vannregion Nordland og vannområde Lofoten og rull ned til påvirkning, Alle. Ved å trykke på tall først i diagrammet får man frem navn på vannforekomster med ulik påvirkning. Ved å trykke på vannforekomst-id og navn kommer man inn på registrerte data, planlagte tiltak etc. 12

13 Figur 4.2 Vannforekomster i stor grad er påvirket av landbruk. Kilde: Vannportalen Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig: Figur 4.3 Antall vannforekomster med ulikt antall påvirkninger. Kilde: Vann-nett Figur 4.3 viser at nær 38 % av vannforekomstene har inntil 2 registrerte påvirkninger. Påvirkninger i vannområdet Figurene og tabellene er en presentasjon av tilgjengelige data fra sentrale databaser slik de forelå på angitt dato under figur eller tabell. Det er fortsatt en del data som skal inn i databasen vannmiljø for videre import til vann-nett. Oppsummeringen viser at størstedelen av vannforekomstene i Lofoten Vannområde har tilfredsstillende tilstand. Landbruk og avløp står for den mest omfattende belastningen av vannforekomstene utenfor tettbygd strøk. Avløp og industri dominerer innenfor tettbebyggelsen. I tillegg er flere vassdrag påvirket av reguleringer til vannkraft og vannuttak. Figur 4.4 Utsnitt av Vestvågøy hentet i vann-nett vurderinger og eldre data. planperiode. Den enkleste måten å oppnå oversikt over tilstanden i din kommune eller ditt lokalsamfunn er å bruke kartfunksjonen i vannportalen (se blå firkant i figur 4.4). Velg kart og zoom inn på kommune og sted. Fargekodene viser tilstand. Blå og grønn farge markerer at tilstanden er tilfredsstillende. Gul, oransje og rød viser økende avstand fra målet for vannkvalitet. Svart farge markerer at tilstanden er uavklart. For flere av disse vil man få avklaring før ny planperiode. En nærmere analyse av dataene viser at det fortsatt er kunnskapshull knyttet til konkrete målinger. Tilstanden er i de fleste tilfeller basert på faglige Dataene som ligger i Vann-nett må kvalitetssikres bedre før neste 13

14 Vannforskriften stiller krav til størrelse for registrering som egen vannforekomst. Dette innebærer at det kan være lokal forurensing som ikke er registrert i vann-nett. Vannforskriften erstatter ikke gjeldende lovverk, men fokuserer på tiltak for å forbedre tilstand der den er for dårlig og hindre forverring der den er god eller svært god. Miljøgifter. Forekomsten av registrerte miljøgifter er i første rekke knyttet til havner der det har vært skipsverft. Etter en landsomfattende kartlegging av skipsverft i 2004 (Rapport fra Miljødirektoratet TA-2044/2004) ble havnene i Svolvær og Ballstad plukket ut som de mest belastede i Nordland. Disse havnene har dermed særlig fokus fra miljømyndighetene og det er gjennomført en rekke tiltak for å redusere nye tilførsler av miljøgifter og for å renske opp forurenset grunn. Det er også gjennomført omfattende undersøkelser i disse havnene for å kartlegge tilstanden og det arbeides aktivt for å få planlagt og gjennomført nye tiltak. Det er også registrert forekomst av miljøgift i klokjøtt av krabbe på enkelte lokaliteter. For eksempel Skrovstredet - Moldøra. I slike tilfeller blir hele vannforekomsten registrert som belastet. Det er foretatt nye miljøundersøkelser i havnene på Røst, Reine, Ramberg, Ballstad, Skrova og Henningsvær der det er tatt ut enkeltprøver for miljøgifter. Næringsstoffer og organisk materiale. Tilførsel av fosfor og nitrogen kan føre til oppblomstring av alger både i sjøvann og ferskvann. Generelt sett er fosfor mest skadelig i ferskvann og nitrogen i sjøvann. I Lofoten har vi flere brakkvannsforekomster der man får en mellomeffekt. Det er foretatt miljøundersøkelser i havnene på Røst, Reine, Ramberg, Ballstad, Skrova og Henningsvær for å kartlegge tilførsel av næringsstoffer. Undersøkelsene er gjennomført under Lofotfisket for å få med perioden med høyest påvirkning fra fiskeindustrien og de viser moderat til dårlig tilstand i flere av havnene. Havner og fjordsystemer som ligger nær tettbebygde områder har problem med tilførsel av kloakk. Det forekommer også utslipp av urenset kloakk til sjø utenfor tettbebyggelse. Det er viktig at slike utslipp blir rapportert til kommunen. Lofoten vannområde har mange elver og bekker som er påvirket som følge av aktivt landbruk, ofte i kombinasjon med spredt bosetting. Det er tatt ut prøver i et utvalg av bekker for å kartlegge tilstanden. Farstadvassdraget i Vestvågøy har en kjent historikk som sterkt belastet vassdrag. I 2018 ble det gjennomført prøveuttak i et målepunkt i Storelva gjennom hele vekstsesongen for å måle innhold av næringsstoffer. Fysiske endringer. Moloer, veifyllinger, stikkrenner og regulering knyttet til vannkraft og uttak av drikkevann fører til store endringer i levevilkårene for fisk og andre organismer. De fleste havnene i Lofoten vil være påvirket av moloer, men det er bare de største og mest aktive som er definert som egne vannforekomster. I Lofoten er det vassdragene rundt Svolvær, Solbjørvatnet i Flakstad og Tennesvatnet/Krokvatnet i Moskenes som er sterkest berørt av kraftutbygging. 14

15 Fiskeri og akvakultur. Det er ikke registrert negative påvirkninger fra fiskeri og oppdrett i Vannområdet. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har pekt ut flere vannforekomster der man mistenker påvirkning av lakselus og rømt laks. 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for når man når miljømålene. Lofoten opplever som flere andre regioner en sterk intern sentralisering. Regionen sett under ett har en relativt stabil befolkningsutvikling. Både Vestvågøy og Vågan har en forventet befolkningsvekst frem mot 2040 på hhv. 10 % og 11 %. (SSB; Middels nasjonal vekst). For de øvrige kommunen er det forventet nedgang i befolkning. Man forventer at veksten i første rekke vil skje rundt de største befolkningssentraene. Dette vil føre til større påvirkning av fjordsystemer og havner så lenge man ikke har fått på plass gode avløpsløsninger. Regionen opplever stor tilstrømning av turister og andre gjester. Løsninger for toalett og søppelhandtering gir utfordringer i områder der det ikke er infrastruktur på plass. Økt overnatting i utleiehytter, airbnb og lignende øker også belastning på renseanlegg og gir utslipp fra spredt bebyggelse. Dette gjør det ekstra viktig å få på plass gode løsninger for spredt avløp. Det er søkt om prosjektmidler fra Miljødirektoratet til å få startet prosess med registrering av spredte avløpsanlegg og rutiner for oppfølging, oppgradering og kontroll. Økt nedbør og mer stormflo krever økt dimensjonering på avløpsanlegg. Bølgepåvirkning på de lange strandflatene som eksponeres ved lavvann fører til økt fare for ødeleggelse av avløpsledninger. Nedbør kombinert med manglende snødekke og telefri jord gir større fare for erosjon og utvasking av jordsmonn og løsmasser til vassdrag. Den forventede stigningen i havnivå vil etter hvert gi problemer med stranderosjon. Man må også regne med overgang fra ferskvann til brakkvann på sjønære vannforekomster. Brakkvannsforekomstene vil være sterkt påvirket av en slik utvikling. 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Økt tilflytting til sentraene fører til større belastning på vannforekomstene rundt disse. Samtidig skjer det en opprustning på avløpsanleggene. Denne sentraliseringen betyr ikke nødvendigvis mindre påvirkning på vannforekomstene utenfor sentraene fordi fraflyttede hus i stigende grad tas i bruk som fritidsboliger og som utleieobjekt. Skipsverftene har gjennomført en rekke tiltak for å redusere utslipp og å rydde opp i sedimenter i strandsonen. Kommunen arbeider planmessig med å få på plass oppsamling og etter hvert rensing av avløp fra de største befolkningssentraene. Landbruket har satt i verk tiltak for å redusere avrenning fra engarealene gjennom å øke lagringskapasitet for husdyrgjødsel og andre tiltak. Spredt avløp er den påvirkningen hvor det gjøres minst innsats. Dette har i første rekke sammenheng med at avløp fra tettbebyggelse må prioriteres ut fra kapasitetshensyn. Lofotrådet har vedtatt at det skal arbeides aktivt med et prosjekt for å få til en felles satsing i vannområdet. Det søkes samarbeid med Vannområde Vesterålen. Økt turisme og flere anløp av cruisebåter og andre besøkende sjøveien fører medfører utfordringer knyttet til spredning av fremmede arter og smitte. 15

16 Kommunene i Lofoten har gjennomført et arbeid for å få på plass lokal forskrift for behandling av nedgravde oljetanker og registrering av disse. Dette arbeidet har vært prioritert på grunn av den faren disse tankene utgjør i havnene der bebyggelsen mange steder ligger på steinfyllinger. Lekkasje fra slike tanker vil dermed spre seg raskt til havnebassenget, samtidig som de kan spre seg over store, innvendige overflater i fyllingene. 5. Miljømål og unntak i vannområdet Vannforskriften setter krav til at det settes mål for miljøtilstand og at det lages en plan for gjennomføring av tiltak og en tidsplan. Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene man jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse. Målene skal brukes til å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden til god økologisk og kjemisk tilstand i naturlige vannforekomster, og godt økologisk potensial i særskilt modifiserte vannforekomster. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur 5.1 viser at 90 % av de registrerte vannforekomstene med mål om å oppnå god økologisk tilstand vil nå dette innen Dette gjelder 620 vannforekomster. For 53 vannforekomster er fristen for å oppnå miljømålene utsatt til planperioden på grunn av økonomiske eller tekniske årssaker. Gjennomføringen av et stort antall tiltak er utsatt på grunn av mangel på ressurser, midler og egnet arbeidsverktøy. Dessuten vil det ta tid før effekten av tiltakene vises på økologiske og kjemiske kriterier. Det er dermed realistisk å regne med relativt få forbedringer at tilstand i denne planperioden. Figur 5.1 Miljømål og status. Kilde: Vann-Nett Portal For 14 vannforekomstene er det definert mindre strenge miljømål. 5.1 Endringer i miljømål og unntak Arbeidet med vannforskriften er en kontinuerlig prosess. Det er gjentatte ganger påpekt at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Dette har medført utstrakt bruk av skjønn for å vurdere tilstanden i vannforekomstene. 16

17 «Kvalitetssikring av data og videre oppfølging vil føre til endringer i antall vannforekomster i risiko. Dette gjelder særlig påvirkning fra landbruk og spredt bebyggelse der vurdering av miljøtilstand er basert på lokal kunnskap og anslått påvirkning. For havner arbeides det fortsatt med å definere kriteriene for hvilke som skal skilles ut som egne vannforekomster og legges inn i vann-nett.» (Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde, januar 2014) Gjennomførte prøveuttak i utvalgte bekker og havner bekrefter i mange tilfeller at den vurderte tilstanden er riktig. I andre tilfeller er tilstanden bedre enn forventet. Dette endrer ikke miljømålene, men risikovurderingen og type tiltak. Når det gjelder påvirkning fra rømt laks og lakselus er det gjort nye vurderinger som nettopp er kommet inn i vann-nett. I noen tilfeller fører dette til at nye vannforekomster settes i risiko for ikke å nå miljømålene basert på faglig skjønn. Unntak etter 9 er brukt for flere kystvannsforekomster der avløp er et problem. Etter hvert som reviderte avløpsplaner er klare vil man få et mer realistisk bilde på gjennomføringsrate og kostnader. Utsettelse av tiltaksgjennomføring er brukt i relativt stort omfang på grunn av kapasitetsproblemer økonomiske hensyn eller manglende verktøy. Arbeidet med å forbedre kunnskapsgrunnlaget er viktig for å få på plass realistiske tidsplaner og prioritering av tiltak. Det er ikke gjort endringer i miljømål siden gjeldende vannforvaltningsplan ble godkjent i Dette vil gjøres i rulleringen av forvaltningsplanen. Miljømål kan endres om det er kommet fram ny kunnskap om tilstanden, eller dersom det er gjennomført tiltak som en kan se en effekt av. Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Dette innebærer at tilstanden eller potensialet i en vannforekomst skal være svært god. Dette er bedre enn det generelle miljømålet som er minimum god tilstand. Eksempler på viktige brukerinteresser som ble trukket fram forrige gang hovedutfordringer var på høring i hele landet i 2012/2013: Kan vi drikke vannet? Er det trygt å spise fisken som er fanget her? Er vannet rent nok til bruk i næringsmiddelindustrien? Er vannet egnet til fiskeoppdrett? Blir det fisk i elvene? Gir vannet oss mulighet til bading og rekreasjon? Har du konkrete forslag til elver, innsjøer, strender, sjøområder ol. i Lofoten som du mener har særlig verdi. Dette kan for eksempel være: Fiskeplasser Hekkeområder Friluftslivsområder som badeplasser og kulper Spesielle naturforekomster Gi en kort begrunnelse for dette og legg gjerne med bilde og kart. 17

18 6. Tiltak i vannområdet Figur 6.1: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet. Kilde: Vann-nett Figur 6.1 viser at kommunene er ansvarlige for 73 % av tiltakene. Dette skyldes at kommunene er forurensingsmyndighet for avløp og landbruk. En vannforekomst kan ha flere tiltak, noe som følger av flere påvirkninger (Figur 4.3). For eksempel har Riselva i Farstadvassdraget 5 tiltak der kommunen er tiltaksansvarlig.. Tabell 6.1 Tiltaksoversikt for Riselva. KILDE: Vann-nett Fylkesmannen er ansvarlig for 24 % av tiltakene. Disse gjelder i første rekke tilsyn med industribedrifter, ansvar for miljøvirkemiddlene i landbruket, overvåkingsmidler, ansvar for forvaltning av lakseførende vassdrag (i noen tilfelle er dette Miljødirektoratets ansvarsområde) og tilsyn med oppdrettsnæringen. Grunnleggende tiltak er hjemlet i lovverket og er minimumskrav. De skal gjennomføres med mindre det medfører uforholdsmessige kostnader eller det foreligger sterke nasjonale interesser som er viktigere enn miljøinteressene. Eksempel på grunnleggende tiltak er å oppfylle rensekravene i forurensningsforskriften til avløpsanlegg og industrirensing eller følge kravene i gjødselvareforskriften. Supplerende tiltak brukes dersom de grunnleggende tiltakene ikke er tilstrekkelige for å nå miljømålene. Eksempel på disse er gjenskaping av våtmarksområder, miljøavtaler, frivillige tiltak innen jordbruket etc. Vannforskriften legger opp til at sektormyndigheter, kommuner og næringsdrivende skal samordne innsatsen for oppnå ønsket vannkvalitet. Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak er vist i figur

19 Figur 6.2 Fordeling mellom grunnleggende og supplerende tiltak. KILDE: Vann-nett Figur 6.2 viser at 69 % av tiltakene ligger innenfor krav i eksisterende lover og forskrifter. Resterende følger av vannforkriften og vil i mange tilfelle kreve frivillig innsats. Status for gjennomføring av tiltak Denne rapporten bygger på tiltak som ligger inne i vedtatt tiltaksprogram i vannområdet. Siden dette programmet ble vedtatt har det skjedd store endringer i oppbygging av databasen og hvilke tiltakskategorier som er godkjent. Kategorien foreslått er ikke ønsket brukt og mange tiltak der man foreløpig ikke har tilgjengelige ressurser for gjennomføring er derfor overført til utsatt. Noen tiltak er uaktuelle eller det er satt opp tiltak som overlapper hverandre. I de mest opplagte tilfellene er et av tiltakene da avvist. Tiltak Antall Vannforekomster Foreslått Planlagt Påbegynt Utsatt Avvist Gjen nomført Avløpsvannbehandling Diffuse forurensninger Hydromorfologi (fysiske endringer) Utslipp fra industri (IPPC IED) Kontroll av vannuttak Supplerende Alle Tabell 6.2. Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområdet. KILDE: Vann-nett

20 Som nevnt tidligere er en betydelig del av vannforekomstene i Lofoten elver og bekker som er påvirket av avrenning fra landbruksarealer og/eller spredt avløp. Det er også mange havner i regionen. Dette er årssaken til at aløpsbehandling og diffuse forureninger utgjør en så stor del av tiltakene. Dette ser en også av figur 6.3. Figur 6.3 Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Lofoten. KILDE: Vann-nett