Sammen for vannet. Vedlegg 7 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Sørøya/Kvaløya/Seiland med innland

Transkript

1 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 7 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Sørøya/Kvaløya/Seiland med innland Foto: Tor Harry Bjørn

2 Innhold 1. Innledning Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Tiltak i vannområdet når vi miljømålene?

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram (lenke til dokumentet) Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg 7) På høring fra 1. oktober til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her: Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett, møter og informasjon fra kommunene i vannområdet, samt kontakt med vannregionmyndigheten. Tor Harry Bjørn, Hammerfest kommune 3

4 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Se også Tiltaksanalyse for Sørøya, Seiland, Kvaløya med innland for mere detaljert informasjon fra forrige periode. Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. oktober Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? 4

5 2.1. Vannområdet vårt Følgende kommuner ligger innenfor vannområde: Hasvik Hammerfest Kvalsund I tillegg har deler av Alta og Porsanger mindre areal innenfor vannområdet. Fra og med vil Hammerfest og Kvalsund kommune slås sammen. Den nye kommunen vil da ha navnet Hammerfest. Kommunene sine ansvarsområder er blant annet knyttet til drikkevann, avløp, forurensning, landbruk, friluftsliv, arealbruk, osv. Kommunene har et planleggings- og tilsynsansvar for vannmiljøet og vannressursene og er derfor en viktig del av vannforvaltningen herunder å legge til rette for medvirkning i planarbeidet i vannområdene. Tabell 1: Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett Desember. *Sterkt modifiserte vannforekomster 5

6 Drikkevann Miljødirektoratet i samarbeid med Mattilsynet skal utarbeide kart som viser drikkevannskilder med tilhørende varsomhetsområder. Kartene legges inn i dokumentene når det er klart. 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Økologisk tilstand er et uttrykk for tilstanden i vannet når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann. Man fastsetter den økologiske tilstanden for en vannforekomst basert på overvåkingsdata. Plassering av en vannforekomst i svært god-, god-, moderat-, dårlig-, eller svært dårlig økologisk tilstand er basert på kunnskap om økologiske forhold i naturlige vannforekomster. Tilstandsklassen relateres til naturtilstanden for den aktuelle vanntypen. Vannområdet vårt har store arealer som er upåvirket av menneskelig aktivitet, så det er grunnlag for å anta at mye av overflatevannet har svært god eller god økologisk tilstand (figur 1). Figur 1: Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet. Kilde: Vann-nett januar, Over 90 % av vannforekomstene i vårt vannområde er vurdert til å ha svært god eller god økologisk tilstand. Så med andre ord står det bra til med vannet i vårt område. Imidlertid er det noen utfordringer som vi kan gjøre noe med, samt gjennomføre undersøkelser i enkelte lokaliteter som det er forbundet usikkerhet til. 6

7 Figur 2a: Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområdet. Kilde: Vann-Nett Januar, Figur 2b: Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområdet. Kilde: Vann-Nett Januar, Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av vannforskriften 5. En forutsetning for å utpekes som SMVF er at det ikke kan oppnås god økologisk tilstand uten å fjerne hensikten med inngrepet, eller uten miljøtiltak med uforholdsmessige konsekvenser. Eksempler på sterkt modifiserte vannforekomster kan være vannforekomster som er omfattet av vannkraftutbygging, bygd ut som havneanlegg, kanalisert av hensyn til jordbruk eller urbaniserte områder. For disse vannforekomstene klassifiseres økologisk potensial istedenfor tilstand. 7

8 Figur 3: Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområdet. Kilde: Vann-nett Januar, Figur 3a: Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområdet. Kilde: Vann-Nett Desember, Figur 3b: Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområdet. Kilde: Vann- Nett 27. desember

9 Kart: Oversikt over økologisk tilstand og sterkt modifiserte vannforekomster i vannområdet. Kilde: vann-nett januar

10 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann Kjemisk tilstand er uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann (av miljøgifter) eller grunnvann (utvalgte stoffer) i samsvar med klassifiseringssystemet. Med god kjemisk tilstand i overflatevann forstås at grenseverdier for de prioriterte miljøgifter ikke overskrides i sedimenter eller i biota. Andre forurensende stoffer enn de prioriterte miljøgiftene inngår altså i klassifisering av økologisk tilstand, avhengig av hvordan stoffene påvirker de biologiske forholdene i vannet. Her opererer vi kun med en tålegrense og således kun to klasser: «god tilstand» og «dårlig tilstand». For grunnvann foreligger det klassegrenser for andre stoffer enn for vassdrag/kystvann. Foreløpig har vi lite data om kjemisk tilstand. Du kan lese litt mer om dette i hovedutfordringer for vannregion Finnmark. 3.4 Endringer i miljøtilstand Det er ikke vesentlige endringer i økologisk tilstand og økologisk potensial i vannforekomstene i vannområdet siden Kunnskapsgrunnlaget har derimot blitt forbedret noe, og antallet vannforekomster med udefinert økologisk tilstand er redusert. Det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget har også medført justeringer av miljøtilstanden i enkelt vannforekomster. 10

11 4. Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? En påvirkningsgrad er en gradering av hvor stor konsekvens en påvirkning har på vannmiljøet. Dette graderes fra svært stor til uvesentlig. En faglig vurdering av hvor stor betydning menneskeskapte påvirkninger har på vannforekomstene, og således hvordan miljøtilstanden sannsynligvis er påvirket. Vurderingen baseres på tilgjengelige data, påvirkningsanalyse og vannforekomstens følsomhet. Dette tilsvarer vannforskriftens 15 om at betydningen av menneskeskapte påvirkninger av vannforekomstene skal være vurdert. Kunnskapsgrunnlaget varierer imidlertid mye og er godt for noen vannforekomster, men sprikende for mange forekomster. Det vil være behov for ytterligere informasjonsinnhenting for å bedre kunnskapsgrunnlaget i alle kommunene i vannområdet. De 10 største påvirkningene er for vårt vannområde vises i figuren under.t. Figur 4: Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområdet. Kilde: Vann-nett, Desember Mht. påvirkninger i vannområdet, se også omtale i hoveddokumentet for vannregion Finnmark. Vannforekomster med flere påvirkninger Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig. I vårt vannområde er det vannforekomster som er registrert med mer enn en påvirkning (figur 5). I slike tilfeller er det viktig å vurdere den samlede effekten av alle påvirkningene. Flere små påvirkninger kan sammen medføre negative konsekvenser for miljøtilstanden til vannforekomstene. 11

12 Figur 5. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområdet. Kilde: Vann-Nett Desember, Vannkraftreguleringer Små og store vannkraftutbygginger kan redusere tilstanden til naturen i og rundt vassdraget fordi de fysiske og kjemiske forholdene endres. Dette kan påvirke plante- og dyrelivet gjennom redusert vannføring, erosjon i reguleringssonen, endring av sedimenttransport, endring i vanntemperatur og redusere eller forhindre vandringsmuligheter for fisk. I Finnmark vannregion er det relativt lite utbygd vannkraft i sammenligning med øvrige deler av landet (Finnmark utgjør 19 % av landets areal, men produserer 0,9 % av landets vannkraft). Til gjengjeld er påvirkningen relativt stor der den er registrert. Kongekrabbe Kongekrabbe er registert i kategorien svært høy riskiko i artsdatbankes fremmedartsliste for Forskning på kongekrabbens effekter på bunnfaunaen har vist at den har en såkalt "topdown"-effekt som bidrar til at en rekke organismer på bløtbunn er redusert eller helt borte fra områder hvor krabben har oppholdt seg i store mengder over lang tid. Studier fra Varangerfjorden indikerer også at fjerning av dyr som lever nede i sedimentene bidrar til at kvaliteten på sedimentene reduseres ved at transporten av oksygen nedover i bunnsedimentene forsvinner. I vannområdet forvaltes kongekrabben ikke som en høstbar ressurs, men betraktes som en fremmed art og det foregår desimeringsfiske, og ellers er fisket fritt. Ukjent kilde Mange vannforekomster har registrerte påvirkninger hvor kilden til påvirkning er gitt som ukjent/annet. Dette betyr ikke nødvendigvis at kilden til påvirkningen ikke er kjent, men det er ikke mulig å spesifisere alle kilder til påvirkning i programvaren som benyttes i vannforvaltningen. Kysttransport og urban utvikling Fysiske strukturer som havneanlegg og moler kan påvirke de fysiske forholdene gjennom redusert eller endret vannutskiftning og tidevannsstrømmer. Utslipp fra havnevirksomhet og diffus avrenning av overvann fra tettsteder medfører utslipp og spredning av forurensning i vannmassene. Forurensning, særlig miljøgifter, binder seg til sjøbunn der det er mye finstoff i sedimentene

13 Kloakkutslipp I vannområdet vårt utenom de tettest befolkede områdene er det fortsatt vanlig med direkte utslipp av kloakk fra privatboliger som ligger nær sjø. Eldre søppeldeponier I vannområdet er det flere gamle søppeldeponier som ligger i nærheten av vann og vassdragslokaliteter. Disse kan bidra til lokal forurensning. Status for mange av disse mht. utlekkinger er ukjent. Det er som nevnt en rekke utfordringer i målet om et godt vannmiljø i hele vannområdet Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland og også for Finnmark generelt. De viktigste utfordringene utenom klimaendringer er nevnt som kulepunkter under. Påvirkninger fra kommunale og spredte avløp Forurensning i havnene (forurenset sjøbunn) Avrenning fra diffuse kilder (bl.a. kommunale og private søppelfyllinger) Lokale båtslipp og forurensning Akutt forurensning fra skipsvrak, fritidsbåter, skips- og godstrafikk Utslipp fra fiskeoppdrettsanlegg (organisk påvirkning) Lakselusproblematikk (lakseoppdrett) Påvirkning fra fiskeoppdrett på anadrome fiskebestander (rømming) Påvirkninger fra gruvedrift Vannkraftreguleringer Fremmede arter i elver og innsjøer Fiskevandringshindre (kulverter m.m.) Nedbeiting fra kråkebolle (tareskog) Påvirkning fra fiske i elver: overbeskatning av anadrome fiskearter Nedgang i lokale bestander av sjørøye (spesielt Storvannet, Kvalsundelva og Repparfjordelva) Eventuell spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, og andre parasitter Fiskesykdommer For mange av påvirkningstypene er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt, sammenhengene uklare og det vil være behov for kartlegging og undersøkelser. 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne få konsekvenser for hvor og når vi når miljømålene. Spesielt kan klimaendringer være med å påvirke våre vann og vassdrag. Prognoser og klimamodeller viser at det vil bli varmere og våtere i perioden Temperaturen i Vest Finnmark er forventet å øke med 1,7 grader på årsbasis fram til 2025 (Engen Skaugen et.al 2000). Tørke kan medføre lav vannstand i anadrome vassdrag, noe som igjen kan påvirke gytesuksess for laksefisk, spesielt ved lav vannstand i gytesesongen. Mindre is og mildere vintre kan også være med å påvirke overlevelse og bestandsutvikling hos laksefisk i våre anadrome vassdrag. 13

14 Etablering av nye arter kan også være en faktor på grunn av høyere temperaturer. Perioder med store nedbørsmengder kan bidra til mere utvasking av jord og løsmasser til vassdragene samt at mere ekstremvær kan bidra til utvasking i fjæresonen. Dette kan bidra til at vannkvaliteten i enkelte vann og vassdrag blir dårligere, både i form av høyere mengde organisk materiale og mikrober i drikkevann, næringssalter og miljøfarlige stoffer. Større nedbørsmengder i kortere perioder kan også bidra til flom og utvaskinger i elveleier og bekkefar også i mere perifere områder. Dette kan også være med på å påvirke vannmiljøer på mange ulike måter. Høyere havnivå og stormflo kan også vaske ut gamle miljøsynder i strandsonen og bidra til forurensning av sjøbunn i enkelte lokaliteter. Økt nedbør og ekstreme vannmengder vil kunne stille større krav til renseanleggene og kapasiteten til ledningsnettet slik at vann av dårlig kvalitet ikke når utløpet/resipienten. Dette vil også stille krav til planlegging av overvanns- og avløpssystemer for framtidens klima, samt kapasitet på grøfter og stikkrenner. Mht. planer på en utvikling som vil påvirke vannforekomster negativt, så vil planene om gruvedrift i Kvalsund (Nussir) nevnes spesielt (se neste kap.) Mht. planer på utvikling som er positive må Ren - Havn prosjektet i Hammerfest nevnes spesielt. Planene for en opprydding i Hammerfest havneområdet er ferdigstilt, men er avhengig av statlig finansiering. Trolig start vil være i Disse framtidsutsiktene vi kunne påvirke vannet vårt, spesielt i vann og vassdrag i de tettest befolkede områder. 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Utover endringer i klimaet, noe som vi nå allerede merker, er det også andre utviklingstrekk som vil kunne ha stor betydning for vannforekomstene i vårt vannområde. Det er lagt opp til en stor økning i produksjon av oppdrettslaks og dette kan bidra til store miljøutfordringer mht. miljømålene i vanndirektivet i og rundt fjorder /arealer med oppdrettsvirksomhet. Kunnskap omkring dette er imidlertid enda mangelfulle. Gruvedrift Etablering av sjøbunnsdeponi i Repparfjorden i forbindelse med eventuell oppstart av gruvedrift (Nussir) vil påvirke både vannkvalitet og biologiske prosesser i fjordsystemet i negativ retning, noe som ikke er i samsvar med vanndirektivets målsettinger. Repparfjorden er etablert som nasjonal laksefjord og skal i utgangspunktet ha et sterkere vern mot tiltak og inngrep. Pukkelaks Pukkelaks er en fremmed art som har vært registrert i Finnmark i mange år, men i 2017 ble det rapportert uvanlig mye pukkellaks i Finnmark og landet for øvrig. Kartlegginger viste betydelige mengder med pukkellaksyngel i elvene i Finnmark påfølgende sesong, også i Repparfjordelva. Det antas derfor at påvirkningen har økt, samtidig er det stor spenning knyttet til hvor mye pukkellaks som returnerer til elvene i 2019 og årene som kommer. Anadrom laksefisk Sjørøyebestanden i Storvatnet i Hammerfest by er trolig lavere enn for noen tiår siden. Det samme gjelder for Repparfjordvassdraget og noen andre mindre vassdrag i vannområdet. Disse er sårbare og utsatt for overbeskatning. Årsakene til nedgangen er trolig mange og sammensatte. 14

15 Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har vurdert bestandsstatus for norsk villaks, trusselfaktorer, beskatningsnivå og andre tema som berører villaks. Det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget har medført at påvirkningene som følge av overbeskatning og rømt oppdrettsfisk har økt siden forrige planperiode. I denne sammenheng kan også lakselus være en trussel mot vill anadrom laksefisk. 15

16 5. Miljømål og unntak i vannområdet Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur 6: Vann-Nett Portal, faktaark fra vannområde, desember 2018 Forventet progresjon for oppnåelse av økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster i vannområdet er vist under. 16

17 Endringer i miljømål og unntak Det er ikke gjort endringer i miljømål og unntak i vannregionen siden planen ble godkjent av departementene i Det eksisterer heller ikke sammenligningsgrunnlag eller opplysninger om dette her. Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Deler av vannområdet er tett befolket og det er brukerinteresser knyttet til deler av området. Vesentlige brukerinteresser i vannregionen er: Næringsinteresser knyttet til akvakultur, vannkraft, fiskeri, gruvedrift, sjødeponi, havneaktivitet, turisme, reindrift, industri, olje og gassvirksomhet, sjøbasert vindkraft, vindkraftanlegg på land Lokale interesser knyttet til friluftsliv, fiske, rekreasjon, dykking, høsting av utmarksressurser Brukerinteresser/sektorinteresser knyttet til vannforsyning/drikkevann, transport, avløp, flomsikring med mer. Næringsinteresser og brukerinteresser kan også stå i motsetning til hverandre: Kongekrabbe: Fiskeri vs. naturvern Kongekrabben er etablert i vårt vannområde. Med hensyn til kongekrabbe, er det en konflikt mellom naturvernhensynene på den ene siden og fiskeri-interessene på den andre Fra miljøvernsiden legges det vekt på at kongekrabbe har en negativt innvirkning på økologien i havet, og da særskilt at den ødelegger den naturlige bunnfaunaen. Villaks vs. fiskeoppdrett Det er en brukerkonflikt mellom de som utnytter villaksressursene (sjølaksefiskere og sportsfiskere) og industriinteressene knyttet til oppdrett av laks. Når det gjelder det videre arbeidet, er det foretatt en vurdering av hvilke vassdrag det er knyttet de største brukerinteressene til. Vannkraft vs. natur -, fiske- og friluftsinteresser Vannområdet er allerede påvirket av vannkraftutbygging, det foreligger også planer om utvidelser og nye utbygginger. Dette kan ha stor innvirkning på vannmiljøet lokalt. Behovene for vannkraft står i motsetning til naturvern- fiske- og friluftsinteressene lokalt. Kostholdsråd Det er fortsatt kostholdsråd i Hammerfest i sjøområdene utenfor Rossmolla, Hammerfest indre havn og i Rypefjorden. Det er utarbeidet planer for opprydding i Hammerfest indre havneområde. Prosjekt Ren havn, Hammerfest er i hovedsak ferdig utredet og klar for oppryddingstiltak. Prosjektet er avhengig av betydelig statlig finansiering før tiltak kan iverksettes. I statsbudsjettet for 2019 er det imidlertid ikke satt av midler til opprydding i Hammerfest havneområde. Neste mulighet vil være i 2020, hvis dette blir prioritert i neste statsbudsjett. Utenfor Rossmolla og i Rypefjord er det ikke igangsatt noen planer for oppfølgende undersøkelser og opprydding. 17

18 6. Tiltak i vannområdet når vi miljømålene? I Norge har vi lang tradisjon med bruk og forvaltning av vassdragene våre. I en del tilfeller har vi sett at tidligere bruk av vassdragene gitt uønskede effekter, både i form av forurensing og ved fysiske inngrep. Rehabilitering gjennom opprydding av forurensing eller gjenoppretting etter inngrep har flere steder gitt betydelige forbedringer av både naturtilstand og økologi, vannkvaliteten og opplevelser knyttet til bruk av vannet. Vi har også begynt å få noen erfaringer med mer helhetlig restaurering av vassdrag eller vassdragsavsnitt. Det er mange ulike aktiviteter som kan påvirker miljøtilstanden til vannforekomstene, derfor er tiltakene fordelt mellom sektormyndighetene etter hvilket lovverk og hjemler de forvalter (figur 7). For hoveddelen av tiltakene som er planlagt for gjeldende planperiode er Fylkesmannen ansvarlig sektor (26 tiltak). For øvrige tiltak er ansvarlig sektormyndighet henholdsvis kommunene (3 tiltak), Miljødirektoratet (2 tiltak) og NVE (2 tiltak). Figur 7: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i Finnmark, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett Desember, Grunnleggende og supplerende tiltak For å beskytte eller forbedre vannmiljøet er det viktig at tiltak som følger av lovverket vårt gjennomføres. Dette kaller vi grunnleggende tiltak. Grunnleggende tiltak er for eksempel rensekrav til avløpsanlegg og industri i forurensingslovverket, eller kravene til jordbruket i gjødslevareforskriften og annet lovverk. Grunnleggende tiltak skal gjennomføres selv om tilstanden er god eller svært god, som beskyttende og forebyggende tiltak. Vi vil nå god miljøtilstand i mange vannforekomster dersom alle sektorer lever opp til kravene i lovverket og gjennomfører de grunnleggende tiltakene. Hvis gjennomføring av de grunnleggende tiltakene ikke er nok til å oppnå miljømålene, må vi vurdere supplerende tiltak. Dette er tiltak som går lenger enn kravene i lovverket, men som er nødvendige for å oppfylle miljømålene i vannforskriften. Eksempler er omfattende restaurering av vassdrag, eller hvis kommuner må flytte utslippene fra avløpsanlegg over til vannforekomster som tåler høyere utslipp. Mange av jordbrukstiltakene er også supplerende tiltak. Dersom de supplerende tiltakene er svært dyre eller teknisk krevende å gjennomføre kan det være grunnlag for å bruke utsatt frist eller mindre strenge miljømål. Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak er vist i figur 8. 18

19 Figur 8: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområdet, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett Desember, Status for gjennomføring av tiltak Renseanlegg på Skaidi i Kvalsund ble ferdigstilt i april 2018 og er nå i drift. Dette vil ha en positiv effekt mht. miljømålene i de nedre deler av Repparfjordelva. Det er også igangsatt planlegging av kloakkrenseanlegg i Kvalsund tettsted, noe som vil bedre vannkvaliteten lokalt i sjøen utenfor Kvalsund tettsted. Byggingen av renseanlegget er lagt inn i hovedplan for vann og avløp. Stallogargo vannverk har fått 3 grunnvannspumper og har vært i drift de siste årene. Nuorejavri (Storvannet i Kvalund) er ikke lenger vannkilde for Stallogargo vannverk. Dette medfører ikke noen endringer mht. vannstanden da forbruket av vann i bygda er og har vært for lite til å påvirke vannstanden i vannet. Det er satt opp stasjon for desinfisering av fiskeutstyr ved Kvalsundelva, noe som er med på å redusere smittefaren til vassdraget. I Hammerfest kommune ble nytt renseanlegg for kloakk bygd på Rossmolla og igangsatt i Kloakkutslipp i Hammerfest havneområde er nå historie. I vannområdet er det også gjennomført og satt i gang tiltak for å redusere påvirkningen fra fiske og utslipp fra forurensende industri. De ulike miljøtiltakene må følges opp av den myndighet som har lovverk eller andre virkemidler til å gjennomføre dem. For å igangsette av tiltak er en imidlertid alltid avhengig av oppdatert informasjon om de ulike vannforekomstene og deres status. Dette er også viktig mht. de prioriteringer en skal gjøre i arbeidet for å oppnå miljømålene i vannforskriften de kommende år. I tabell 2 og figur 9 nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram i vannområdet. 19

20 Tabell 2. Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområdet. Kilde. Vann-nett Desember, Figur 9: Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområdet. Kilde: Vann-nett desember,