Sammen for vannet. Vedlegg 8 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Øyeren

Transkript

1 07. januar 2019 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 8 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Øyeren

2 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Tiltak i vannområdet Når vi miljømålene?

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg X) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Høringsdokumentene ligger på under Plandokumenter/Planperioden Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. Dette dokumentet er basert på en nasjonal mal og uttrekk av figurer og informasjon fra Vann-Nett. Daglig leder har stått for utarbeidelsen. Dokumentet er kvalitetssikret og godkjent av vannområdets prosjektgruppe og godkjent av vannområdeutvalgets leder. Grete Sjøli Leder, Vannområdeutvalget for Øyeren Kristian Moseby Daglig leder Forsidefoto: Uåa, Nes. Foto: Markus Lindholm 3

4 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? 4

5 2.1. Vannområdet vårt Vannområde Øyerens areal (figur 1) strekker seg over fylkene Østfold og Akershus og delvis i Hedmark og berører arealer i 13 kommuner. Vannområdet er videre delt inn i 55 vannforekomster (tabell 1). Figur 1 - Grensene for vannområde Øyeren (venstre) og kart over enkelte av innsjøene som er drikkevannskilder i vannområde Øyeren (høyre). Kilde: Vann-nett Følgende kommuner har arealer innenfor vannområde Øyerens grenser: Aurskog-Høland Rælingen Eidsberg Sørum Eidsvoll Ullensaker Enebakk Spydeberg Fet Sør-Odal Nes Trøgstad Nord-Odal Tabell 1 Fordeling av antall vannforekomster i vannområdet etter kategoriene elver og bekkefelt, grunnvann og innsjøer. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Det er kun enkelte innsjøer som er store nok til å bli definert som egne vannforekomster. Kilde: Vann-nett 18.desember. *Sterkt modifiserte vannforekomster Type vannforekomst: Antall vannforekomster Av disse; Antall SMVF* Areal/lengde Elver og bekkefelt km Grunnvann km 2 Innsjøer km 2 Antall totalt 55 2 I vannområdet benyttes seks innsjøer og Glomma som benyttes som drikkevannskilder for omtrent personer. Enkelte av disse er vist i figur 1, men kartet har mangler. I tillegg finnes det en rekke mindre private brønner og vannverk som henter grunnvann lokalt. 5

6 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet En stor andel (60 %) av de naturlige vannforekomstene i vannområdet har tilstand som er dårligere enn miljømålet, det vil si enten moderat, dårlig eller svært dårlig økologisk tilstand (figur 2 og figur 6). For å se på tilstand for enkeltvannforekomster lokalt se den nasjonale kunnskapsportalen Vann-Nett; Figur 2- Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Øyeren. Kilde: Vann-nett 19. desember Den økologiske tilstanden er betydelig dårligere blant elvevannforekomstene enn i innsjøene (figur 3). Blant de 13 innsjøvannforekomstene er innsjøen Øyeren som er Norges niende største innsjø. I Øyerens hovedvannmasser er vannkvaliteten stort sett god, noe som i stor grad skyldes at Glomma fører til stor vannutskiftning. Periodisk er imidlertid vannkvaliteten i Øyeren dårligere grunnet avrenning av jordpartikler og næringsstofftilførsler fra sidevassdragene og Glomma. Tilstanden for de andre innsjøvannforekomstene er god eller svært god foruten én innsjø, Heiavann i Fet kommune som var tidvis tørrlagt grunnet en utett demning. Tilstanden i Heiavann er trolig bedret siden forrige klassifisering, noe som må verifiseres med nye undersøkelser. En av hovedårsakene til at de fleste innsjøvannforekomstene er i god eller bedre tilstand er at de fleste er lokalisert oppe i skogsområdene over marin grense der det er mindre menneskelig påvirkning. I enkelte av innsjøene blir tilstanden imidlertid opprettholdt med kalking. Figur 3 - Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområde Øyeren. Kilde: Vann-nett 19. desember

7 Hvordan tilstandsklassifiseringen er fordelt på areal (innsjøoverflate) og lengde (elvenes totale lengde) er vist i figur 4. Dette er noe misvisende da tilstanden ikke nødvendigvis er lik for innsjøene i sin helhet eller alle elvestrekningene. Det er dessuten kun 12 av innsjøene i vannområdet som er definert som vannforekomster som faller inn i arealstatistikken. Figur 4 - Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområde Øyeren. Kilde: Vann-nett 19. desember Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet I vannområde Øyeren er det to elvevannforekomster som er påvirket av vannkraftproduksjon og er definert som sterkt modifiserte vannforekomster (figur 5). Børterelva i Enebakk er ett mellomstort vassdrag der elvestrekningen nedstrøms Børtervanna er påvirket av vannuttak til tre mindre mikroelvekraftverk. Glommastrekningen mellom Fetsund og Hedmark grense er påvirket av tre elvekraftverk ved henholdsvis Funnefoss, Rånåsfoss og Bingsfoss. Begge vannforekomstene er vurdert å ha dårlig økologisk potensiale. Vurderingene rundt økologisk potensiale og konkrete målsetninger for oppfølging av disse ble utarbeidet i samarbeid mellom Fylkeskommunen, Fylkesmennene, Norges- vassdrags og energidirektorat og vannområdet i Figur 5 - Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Øyeren. Kilde: Vann-nett 19. desember

8 Figur 6 Kart over økologisk tilstand (naturlige vannforekomster) eller økologisk potensiale (sterkt modifiserte vannforekomster). Kilde: vann-nett januar

9 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann Statistikken for kjemisk tilstand i vann-nett er mangelfull og det foreligger ikke noe godt grunnlag for å gjøre en helhetlig vurdering (figur 7). Hvis man ser utelukkende på figur 6 ser det ut til at det nesten ikke finnes noe informasjon om kjemisk tilstand. Det foreligger imidlertid endel data om miljøgifter både i vann, sedimenter og i biota og fisk, men som ikke er med i kjemisk tilstandsvurdering. Dette skyldes manglende muligheter for klassifisering av disse parameterne i vann-nett da klassifiseringssystemet og veiledningsmateriellet er begrenset. Som ett eksempel finnes det en del datamateriale om kvikksølvinnhold i fisk. Grensen mellom god og dårlig kjemisk tilstand for kvikksølv i fisk er så lav at alle vannforekomster i vannområde Øyeren der man har kvikksølvdata for fisk ville kjemisk tilstand automatisk bli dårlig. Det er ett stort behov for økt kunnskap om og innhenting av tall om status og klassifisering av organiske miljøgifter, noe som bør rettes fokus mot i neste planperiode. Figur 7 - Kjemisk tilstand i overflatevann i vannområde Øyeren. Kilde: Vann-Nett 19. desember Grunnvann I vannområde Øyeren er det fem grunnvannsforekomster. Tilstandsklassifiseringen for disse er todelt, kjemisk tilstand og kvantitativ tilstand. Per er det ikke definert kjemisk tilstand for noen av grunnvannsforekomstene i vannområdet. En av grunnvannsforekomstene, Kongsvinger -Seterstøa har fått definert god kvantitativ tilstand, mens denne ikke er definert for de andre. 3.4 Endringer i miljøtilstand De fleste kommunene som vannområdet berører har hatt pågående overvåkning av vann og vassdrag i flere tiår. Vannområdet startet med sporadiske undersøkelser i 2012, og har siden 2015 gjennomført en helhetlig og systematisk overvåkning av vannkjemiske parametere og biologiske parametere som bunndyr og alger. Vannområdet gjennomførte i 2015 omfattende biologiske undersøkelser og har høsten 2018 gjennomført en tilsvarende prøvetakingsrunde med de samme parameterne. Rapport for overvåkningen vil først foreligge på nyåret Vannområdet har derfor per nå ikke noen omfattende analyse av endringer i miljøtilstand over tid, foruten enkelte lokaliteter. Det er imidlertid gjennomført en rekke tiltak som forventes å føre til positive effekter på vannmiljøet. Eksempelvis er det nedlagt flere større kommunale renseanlegg der kloakken er overført til andre renseanlegg og ved flere av tilfellene er utslippet overført til mer robuste resipienter. Vannkjemisk prøvetaking ved en av lokalitetene der ett renseanleggutslipp ble overført tyder hittil på en positiv utvikling med hensyn til nivåene av næringsstoffer og bakteriologisk forurensning. For å kunne konkludere i forhold til eventuelle endringer i miljøtilstand er det behov for er en grundig endringsanalyse der vær og lokale forhold, vannkjemiske og biologiske parametere og tiltaksgjennomføringen studeres i sammenheng. 9

10 4. Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De 10 største påvirkningene for vannområde Øyeren er vist i figur 8. Jordbruksdrift og utslipp av avløpsvann er de dominerende påvirkningene. Det drives jordbruksvirksomhet på en betydelig andel (25 %) av vannområdets areal (figur 9). Terrenget rundt Øyeren og Glomma med sidevassdrag er fra naturens side kupert med mye raviner. I slike områder er det en stor risiko for avrenning fra mange av jordbruksarealene i dette området sammenlignet med andre flatere jordbruksarealer. Det er imidlertid også områder hvor det foregår en del naturlig erosjon. Jordbruksarealene i området benyttes i størst grad til kornproduksjon, og mange velger å pløye om høsten. Tilskuddsordningene innen jordbruket er viktige virkemidler for å målrette tiltak som reduserer avrenningen fra jordene ved blant annet grasdekte soner, redusert jordarbeiding og investeringstiltak som fangdammer og hydrotekniske anlegg. Innen vannområdet påvirkes også mange vannforekomster av utslipp enten fra private (figur 8) eller kommunale renseanlegg eller utslipp fra kommunalt avløpsnett. Det vises ikke av figuren, men private avløpsanlegg utgjør den største delen av påvirkningene i forhold til kommunale avløpspåvirkninger, da disse er slått sammen i kategorien avløpsvann. Det er det de siste årene gjennomført store investeringer innen kommunalt avløp, der det blant annet er nedlagt flere kommunale renseanlegg. Kommunene jobber også aktivt med å sørge for at gamle utdaterte private avløpsanlegg tilknyttes til kommunalt avløpsnett eller oppgraderes. I tillegg til de påvirkningene som er registrert med påvirkningsgrad liten, middels eller stor finnes også en rekke påvirkninger som er registrert med ukjent påvirkningsgrad, men disse er ikke synlige i figur 7. Dette gjelder blant annet avrenning fra veger og tette flater, deponier og grustak og fysiske inngrep som demninger. For å vurdere påvirkninger for den enkelte vannforekomst se den nasjonale kunnskapsportalen vannnett; Figur 8 - Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Øyeren. Kilde: Vann-nett 19. desember

11 Figur 9 Jordsmonnkart og erosjonsrisiko (venstre, desto sterke lillafarge desto større fare for avrenning fra jordbruksarealene) og antall private avløpsanlegg fordelt på elvevannforekomstene i vannområde Øyeren (høyre). Kilde: NIBIO, Geovekst og kommunene. I all hovedsak er det mange påvirkninger i samme vannforekomst (figur 10). Det er for 98 % av vannforekomstene registrert mer enn en påvirkning. Dette viser at påvirkningsbildet for mange av vannforekomstene er sammensatt, men enkelte påvirkninger kan ha større betydning for vannmiljøets tilstand enn andre. Figur 10 - Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Øyeren. Kilde: Vannnett 19. desember Som figur 8 viser, er en del vannforekomster i vannområdet fremdeles påvirket av sur nedbør (kategorien langtransportert forurensning). Den prosentvise fordelingen mellom antall 11

12 vannforekomster som har en eller flere påvirkninger endrer seg imidlertid lite hvis man fjerner de vannforekomstene som er påvirket av sur nedbør (figur 11). Figur 11 - Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør i vannområde Øyeren. Kilde: Vann-nett 19. desember Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet vil påvirke vannforekomstene framover i tid, og vil styre når og hvor vi når miljømålene. I det følgende er noen betraktninger om noen elementer som kan bli avgjørende for vannmiljøet i fremtiden. Klimaendringer kan endre temperatur- og nedbørsmønstrene. Det er blant annet forespeilet at det kan bli lengre sommersesong og mildere vintre, hyppigere ekstremnedbør og flom. Dette kan føre til økt avrenning noe som kan føre til større tilførsler av forurensende stoffer til vassdragene. Klimaendringer kan føre til redusert effekt av tiltak. Det er derfor behov for ett stort fokus på lokal overvannshåndtering og klimarobuste tiltak i fremtidige tiltaksplaner. En viktig forutsetning for å få til dette er at kommunene i sine overordnede kommuneplaner stiller krav til overvannshåndtering i utbyggingsprosjekter. Ressurser til tiltaksgjennomføring er en begrensende faktor for at det skal kunne gjennomføres målrettede tiltak i ett tilstrekkelig omfang. Det er avgjørende både med personressurser (eksempelvis saksbehandlere for å håndtere private avløpsanlegg, oppfølging av lovlighetsbrudd), men også juridiske og økonomiske virkemidler må være på plass. Avbøtende tiltak i jordbruket er ett viktig tiltaksområde i vannområdet. Det har de siste årene vært stort fokus på å øke matproduksjonen. Den enkelte gårdbruker avveier hvordan gjennomføring av miljø- og avrenningstiltak antas å påvirke matproduksjonen. Bondens økonomi og praktiske hensyn er som regel styrende for driften. Det vil derfor være avgjørende i fremtiden at de mest målrettede og effektive tiltakene gjennomføres og at det er lønnsomt å være miljøvennlig gårdbruker. Det vil også bli viktig å følge opp gjødslingspraksis og håndtering av husdyrgjødsel. Befolkningsveksten i blant annet Akershus og Østfold er betydelig. Den fremtidige befolkningsveksten vil kunne øke presset på vannforekomstene da dette vil medføre utbygging av infrastruktur som boliger, transportnett (andel tette flater øker), økt vannbruk og behov for bedre overvann- og avløpsløsninger. Det vil også bli økt bruk av og større press på lett tilgjengelige vannforekomster og rekreasjonsområder. 12

13 Utfasing av miljøskadelige stoffer I det daglige omgås vi og benytter en rekke produkter som inneholder stoffer som kan ha uheldige miljøeffekter dersom de havner i vassdragene. Det vil være ett viktig arbeid fremover å redusere bruken og eventuelt fase ut stoffene som har uheldige miljøvirkninger. Det er også ett viktig videre arbeid mot internasjonale forpliktelser om reduksjon av langtransportert forurensing (eks sur nedbør, kvikksølv og andre miljøgifter) ivaretas. 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Vannområdet innehar ikke noen oversikt over hvordan påvirkningsbildet har endret seg siden 2015, men generelt registreres det at klimaet er i endring og at flere kommuner opplever en stor befolkningsvekst som de må håndtere. Det har vært gjennomført store investeringer og tiltak innen kommunalt avløp og privat avløp og det antas derfor at utslippene av avløpsvann til vassdragene har blitt redusert siden Innen jordbruket har oppslutningen om viktige avrenningstiltak ikke økt tilstrekkelig de siste årene. Spesielt gjelder dette tiltakene redusert jordbearbeiding og grassoner i dråg og vegetasjonssoner langs vassdrag, der det siden 2012 har vært en 50 % redusert oppslutning om redusert jordarbeiding og vegetasjonssoner langs vassdrag. Den reduserte oppslutningen ser ut til å sammenfalle med økt fokus på matproduksjon i jordbruket. Oppslutningen rundt hydrotekniske tiltak har økt. Dette er en positiv trend med hensyn til at disse tiltakene er viktige og ofte fører til redusert overflateavrenning fra jordbruksarealene. 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for naturlige vannforekomster i vannområde Øyeren i figur 12 er ikke riktige grunnet en feil i Vann-nett. Tallene som det opereres med i gjeldende vannforvaltningsplan er imidlertid riktige. Disse henviser til at det for 22 av de 51 (43 %) naturlige vannforekomstene satt unntak og utsatt frist for miljømåloppnåelse til 2027 (utsatt oppnåelse av miljømål ). Det forventes at 21 (41 %) av vannforekomstene vil oppnå miljømålet i De resterende åtte vannforekomstene (16 %) antas ikke å nå miljømålet i

14 Figur 12 Prosentvis fordeling av miljømålene for naturlige vannforekomster i vannområde Øyeren Kilde: Vann- Nett Portal 19. desember 2018 Som nevnt i kapitel 3.2. er det i vannområdet to vannforekomster som er kategorisert som sterkt modifiserte. For disse vurderes miljømålsetningene på en annen måte (tabell 2). Tabell 2 Vannforekomster som er sterkt modifiserte, økologisk potensiale i 2016 og miljømål for 2021 og Vannforekomst (ID) Glomma - Fet til Maarud ( R) Børterelva ( R) Økologisk potensiale 2016 Miljømål 2021 Miljømål 2027 Dårlig* Godt økologisk potensiale = sikre tilstrekkelige vandringsforhold for fisk Dårlig* Moderat økologisk potensiale = opprettholde delvis fungerende aktvatisk økosystem Godt økologisk potensiale = sikre tilstrekkelige vandringsforhold for fisk Godt økologisk potensiale = opprettholde delvis fungerende aktvatisk økosystem *Vurdert som dårlig i 2015, tilstand er delvis grunnet påvirkningen av vannkraftproduksjonen og delvis grunnet klassifisering av eutrofiparametere. 5.1 Endringer i miljømål og unntak Det er siden 2015 ikke foretatt vesentlige endringer i miljømål eller unntak for vannforekomstene i vannområdet. Det har imidlertid fremkommet ny kunnskap om hvor mye forurensningstilførslene må reduseres og forventet behov for tiltak. Denne kunnskapen er lagt til grunn i en ny vurdering av måloppnåelse og behov for unntak og utsatt frist. Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Eksempler på viktige brukerinteresser som ble trukket fram forrige gang hovedutfordringer var på høring i hele landet i 2012/2013: Kan vi drikke vannet? Er det trygt å spise fisken som er fanget her? Er vannet rent nok til bruk i næringsmiddelindustrien, for husdyr eller viltlevende dyr? 14

15 Er vannet egnet til jordbruksvanning og fiskeoppdrett? Ivaretar miljømålene nødvendige hensyn for verneområder og sårbare naturtyper eller arter? Blir det fisk i elvene? Gir vannet oss mulighet til bading og rekreasjon? Brukerinteressene nevnt over er ganske sammenfallende og like aktuelle som i forrige høringsrunde. Miljømålene og unntakene er de samme som i 2015, og disse er planlagt lagt til grunn også for neste planperiode. 6. Tiltak i vannområdet Fylkesmannen og kommunene er ansvarlig myndighet for de aller fleste tiltakene som gjelder vannforekomstene i vannområdet (figur 13). Fylkesmannen er myndighet for tiltak som gjelder tilskudd til rådgivning for gårdbrukere, avløp (kapitel 14) og overvann, kalking, deponier, fisketrapper og diverse problemkartlegging. Kommunene er oppført som ansvarlig for tildeling av tilskudd til miljøtiltak til gårdbrukere, tilsyn i forbindelse med tilskudd og gjeldende lovverk, blant annet husdyrgjødselhåndtering, private og mindre kommunale renseanlegg (kapitel 12 og 13) samt overvannshåndtering. NVE er oppført som ansvarlig myndighet for tiltak som angår en innsjødemning og revisjon eller innkalling av konsesjon knyttet til vannkraftregulering i Øyeren, Børterelva og Kampåa. Miljødirektoratet er oppført som ansvarlig myndighet for informasjonstiltak i forbindelse med den svartelistede fiskearten ørekyte, samt problemkartlegging knyttet til utslipp fra en industribedrift under direktoratets myndighetsområde. Statens vegvesen står ikke som ansvarlig myndighet med vil være involvert i forbindelse med ett tiltak som gjelder problemkartlegging i forbindelse med veisalting. Figur 13 - Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet (virkemiddeleier) i vannområde Øyeren, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 19. desember Tiltakene skilles i to hovedkategorier; grunnleggende tiltak og supplerende tiltak. Grunnleggende tiltak gjennomføres med hjemmel i nasjonalt lovverk eller eksempelvis avløpsdirektivet eller nitratdirektivet). Når de grunnleggende tiltakene ikke er tilstrekkelige for å nå vannmiljømålene kan det gjøres ytterligere tiltak (supplerende tiltak), som er utløst av vannforskriften. I vannområdet er omtrent 2/3 av tiltakene grunnleggende (figur 14). 15

16 Figur 14 - Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Øyeren, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 19. desember 2018 Status for gjennomføring av tiltak Status for tiltakene som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram for vannområdet er vist i tabell 3. En stor andel av tiltakene (omtrent 80 %) er enten startet eller gjennomført. I statistikken er noen tiltak oppført med tiltaksstatus foreslått. Disse skulle hatt status utsatt. Samlet er derfor gjennomføring av 20 av de 103 tiltakene utsatt til neste planperiode. Noen av tiltakene er det behov for å gjennomføre med ett visst gjentaksintervall, noen tiltak årlig, slik som erosjonsdempende tiltak på jordbruksareal. Slike tiltak vil ikke oppnå status gjennomført. For enkelte typer tiltak kan det dessuten være ett definisjonsspørsmål når man skal definere ett tiltak som påbegynt. Eksempelvis; er ett tiltak om å redusere avrenning fra jordbruksarealet i en vannforekomst påbegynt når én av ti gårdbrukere har gjennomført tiltaket, eller når alle gjennomfører litt av tiltaket? Fire tiltak er avvist av sektormyndigheten. To av dem gjelder reguleringsreglement (Øyeren og Kampåa) og er avvist av NVE. De to andre er avvist av Fylkesmannen og gjelder henholdsvis kalking (feilregistrering) og oppfølging av Nes deponi i Rælingen. Tabell 3 - Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Øyeren. Kilde: Vann-nett 19. desember Tiltak Antall Vannforekomster Foreslått Planlagt Påbegynt Utsatt Avvist Gjennomført Avløpsvannbehandling Diffuse forurensninger Hydromorfologi Kontroll av vannuttak Prioriterte miljøgifter overflatevann Supplerende Alle Fordelingen av status for de ulike tiltakene sortert tematisk er også vist i figur 15. Det er registrert flest tiltak innen tema avløp. Dette skyldes at spredt avløp er satt som ett enkeltstående tiltak for hver enkelt vannforekomst, noe som fører til at det blir mange tiltak. Det er også lagt inn en del konkrete tiltak i tilknytning til renseanlegg, pumpestasjoner og avløpsnett. Alle landbrukstiltakene er lagt som ett samletiltak på mange vannforekomster, noe som gir ett skjevt inntykk av antall tiltak. 16

17 Figur 15 - Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Øyeren. Kilde: Vann-nett 19. desember Når vi miljømålene? Vannområdet har siden tiltaksprogrammet ble laget i 2015 jobbet videre med å definere hvilke tiltak (i hvilket omfang) man antar det er behov for å gjennomføre for at miljømålene skal oppnås. Tiltakene det henvises til ovenfor fra gjeldende tiltaksprogram og status for disse gir alene ikke noe godt grunnlag for å vurdere om miljømålene vil nås og eventuelt når. Det er nødvendig å se tiltaksbehovene og miljøtilstanden i sammenheng med gjennomføringsgraden av tiltak. Spesielt gjelder dette forurensningstiltakene og når utfordringene er knyttet til eutrofi. I Vann-nett er det feil og mangler i statistikken som beskriver måloppnåelsen for de ulike vannforekomstene for vannområdet, både med hensyn til naturlig vannforekomster, sterkt modifiserte vannforekomster, grunnvann og måloppnåelse for kjemisk tilstand. Det må foretas en gjennomgang av denne informasjonen i vann-nett. Med utgangspunkt i lokalkunnskap, overvåkningsdata, gjennomføringsgrad av tiltak og økologisk tilstand vurderes det at halvparten av alle vannforekomstene i vannområdet med stor sannsynlighet ikke oppnå miljømålene innen Som nevnt i kapitel 3.3. er det mangelfull kunnskap om kjemisk tilstand. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser og klassifisering av kjemisk tilstand for å kunne vurdere eventuell måloppnåelse. Oppnåelse av økologisk potensiale for de to sterkt modifiserte vannforekomstene vil være avhengig av NVE sin ressursprioritering til tiltak og eventuelle revisjoner i neste planperiode. Det kan være store variasjoner i når man kan forvente å se en effekt av gjennomførte tiltak. Enkelte tiltak, slik som tilknytning av private avløpsanlegg til kommunalt avløpsnett, vil ha en ganske så umiddelbar effekt. Andre tiltak, eksempelvis redusert gjødsling innen jordbruket har lang virkningstid. Tiden det tar fra tiltaket er gjennomført til effekten viser seg er derfor avgjørende for oppnåelsen av vannmiljømålene. Det er imidlertid nærliggende å anta at mange av forurensningstiltakene som er foreslått eller gjennomført på sikt vil ha positive miljøeffekter. En del av tiltakene gjelder investeringer både for privatpersoner, kommuner eller andre. Tiltaksgjennomføringen er derfor også betinget av at man har nødvendig økonomisk handlingsrom 17

18 for å kunne gjennomføre tiltakene. Det er foruten finansiering en forutsetning at både juridisk grunnlag, kompetanse, personressurser og tiltakshavere er på plass for å kunne sikre en effektiv og målrettet tiltaksgjennomføring. Det gjennomføres allerede en rekke tiltak som er positive for vannmiljøet, men for en rekke av tiltakene er det viktig å øke fremdriften (blant annet ifm private avløpsanlegg) og øke omfang av tiltakene (blant annet erosjonsreduserende tiltak i jordbruket). For å sikre en effektiv og samordnet miljømåloppnåelse bør Staten ta en aktiv rolle med å følge status for sektorenes tiltaksfremdrift og sørge for oppfølging dersom nødvendig tiltaksgjennomføring ikke iverksettes. 18