Vann Nett og Vannmiljøsystemet

Transkript

1 Vann Nett og Vannmiljøsystemet Lars Stalsberg, NVE Hege Sangolt, DN Miljøtilstandskurs Værnes oktober 2009

2 Karakterisering Alle vannforekomster må gjennomgå en karakterisering, inndelt etter geografi, vanntype og påvirkningsbilde Karakterisering sier noe om risiko for at vannforekomsten ikke vil oppnå god miljøtilstand innen en gitt tid (EU i 2015) Geografi: det er et sett med kriterier for hver kategori vannforekomster; elv, innsjø, kyst (brakkvann) og grunnvann Vanntype: en vannforekomst hører til i en gitt vanntype á la stor innsjø, kalkfattig, humøs, grunn Påvirkningsbilde: påvirkningene i vannforekomsten er dermed med og bestemmer geografisk kbegrensning lik påvirkning i innenfor hver vannforekomst

3 Formål med Vanndirektivdatabasen Samle miljødata per vannforekomst å gi helhetlig bilde av miljøtilstand og trend for å kunne: Formidle miljøtilstand og utvikling til publikum og myndigheter Planlegge l tiltak på bakgrunn av denne kunnskapenk Iverksette tiltak for å bedre/opprettholde miljøtilstand Rapportere til publikum/politikere p Rapportere til ESA/EU

4 Nye Vann-Nett Vann-Nett er nå bygd opp slik at den er tilpasset både: Europeisk database for miljødata i vann, Water Information System for Europe (WISE) norske forhold Karakteriseringsdelen oppdateres i etterkant av kurset Klassifiseringsdelen vil oppdateres i løpet av desember Dagens øvelser vil bli gjennomført i testversjonen av den nye versjonen Vi ønsker innspill fra dere!

5 Flere moduler i Vann-Nett Standard (foreslå gjerne nytt navn på denne) for registrering av informasjon Geografi for redigering i kart, inndeling av vannforekomster Regioner/forvaltingsplaner her kan man lagre/finne regionvis informasjon i maler for forvaltningsplaner og tiltaksprogram* Klimascenarier per vannregion/vannområde* *ikke tilgjengelig i testversjonen ennå

6 Inndeling i vannforekomster Geografimodul her lager du nye vannforekomster

7 Inndeling i vannforekomster: verktøyknapper Velg vannforekomst Fjern valgte objekter Velg elvelenke Velg elvelenker med polygon Velg elvelenker innenfor REGINE Start/sluttpunkt for sporing (sett flagg) Start sporing Lag grunnvanns-/brakkvannsforekomst Del polygon Tegn/endre grunnvannsforekomster

8 Typifisering av vannforekomst Innsjø: Elv: Kyst (og brakkvann): Økoregion Økoregion Økoregion Klimaregion Klimaregion Kysttype Størrelse Størrelse Salinitet Kalsium Kalsium Tidevann Humus Humus Bølgeeksponering Turbiditet, glacial Turbiditet, glacial Miksing i vannsøylen Turbiditet, leire Turbiditet, leire Oppholdstid for bunnvann Dybde Strømhastighet Økoregion, klimaregion og størrelse settes av Vann-Nett for innsjø og elv og økoregion for kyst. Kalsium må settes for innsjø og elv i tillegg til at enten humusnivå eller turbiditet velges. Dybde for innsjø settes der dette finnes. For kyst/brakkvann må det diskuteres hvilke parametere som skal være obligatorisk.

9 Registrering g av påvirkninger Undersøk registrerte påvirkninger i vannforekomsten ved å benytte relevante temadata i listen til venstre for kartet eller fra karttjenesten over kartet (NVEs vannkraftdata etc.) Undersøk lokal kunnskap om vannforekomsten Klikk på vannforekomsten og åpne fanen for Påvirkninger i datavinduet du får opp -Finn riktig tema i treet til venstre i vinduet, klikk på dette og register data -Dato og signatur settes automatisk

10 Nytt påvirkningstre: Forurensning Forurensning fra punktutslipp Avløp (inndelt etter PE) IPPC bedrifter Ikke-IPPC bedrifter Forurensning fra diffus avrenning Urban avrenning Landbruskavrenning: Fulldyrket mark, Beite og eng, Husdyr, Gjødsellagre, Skogdrift, Landbruk annet Transport og infrastruktur Nedlagte industriområder Utslipp uten tilknytning til avløpsnett: Fiskeoppdrett, Husholdninger, Industri, Avfallsplasser, Gruver

11 Vannuttak Nytt påvirkningstre: Fysiske inngrep I Landbruk, vannforsyning, kjølevann til energiverk, fiskeoppdrett, vannkraft, steinbrudd, vanntransport, overføringer Reguleringer og morfologiske endringer Overføring til grunnvannsreservoir, kraftverksdam, vannforsyningsreservoir, flomverk og forbygninger, g vannkraft m/u minstevassføring, overføring, sluser, terskler

12 Kyst- og brakkvannsforvaltning Renskning/mudring i Marine konstruksjoner Landgjenvinning Fylling av masser Nytt påvirkningstre: Fysiske inngrep II Vassdragsforvaltning Fysisk endring av elveløp Konstruksjoner i elv Landbrukstiltak Fisketiltak Infrastruktur på land Renskning m/mudring. Andre morfologiske endringer Barrierer, tørrlegging/avskjerming av areal, dumping/utfylling av areal.

13 Nytt påvirkningstre: Diverse Biologiske påvirkningsfaktorer Utnyttelse/fjerning av arter Introduserte arter Introduserte sykdommer Langtransportert forurensning Sur nedbør Miljøgifter Annet Andre påvirkningsfaktorer Søppelfylling Slamdumping i sjø Friluftsliv Fiske (ferskvann og brakkvann)

14 Effekter av påvirkninger: eget punkt i påvirkningstreet Temperaturøkning Saltinntrengning Organiske stoffer, økning Næringsstoffer, økning Forurensning av prioriterte stoffer Forurensede sedimenter Forsuring Endret habitat Andre signifikante effekter Lakselus (bør inn?) Turbiditet (bør inn?)

15 Formålet med nytt påvirkningstre Tilpasset rapportering til WISE og dermed europeiske forhold Overflødiggjør tilpassing av data før rapportering Ikke alt som er relevant for norske forhold i dag Det som ikke vil bli benyttet skjules i grensesnittet Treet som det fremstår nå er tilpasset norske forhold i tillegg til kravene satt i WISE Innspill fra dere til endringer, utfyllende kriterier, annet? Innenfor rammene satt av WISE

16 Karakteriseringsfane i

17 Eksempel: Lakseførende strekning Vigeland utløp sjø Kristiansand Dominerende påvirkning: forsuring Tiltak: pågående kalking av vassdraget Risiko for ikke å nå god miljøtilstand i en vil være avhengig av fortsatt kalking Levedyktig og høstbar laksestamme. (Selvreproduserende og bestandsstørrelse i tråd med gytebestandmål). test God tilstand oppnås først når avbøtende tiltak (kalking) ikke er nødvendig. di Sannsynlig behov for kalking også etter 2015.

18 Eksempel på inndeling som følgen av miljøtilstand i vannforekomsten.

19 Verktøy for forvaltningen Vannmiljø samler miljødata i vann Systematiserer og viser vanndata -miljøtilstand og utvikling Vesentlig verktøy for å planlegge og utføre overvåkingsprogram Samordning av overvåking på tvers av fagetater og forvaltningsnivåer Standardisering av datainnhold Erstatter tidligere Sesam og Vanninfo

20 Søkefunksjoner eks: søk på lokalitet, få opp dialogboks Her vises vannadministrative data og måleparametre registrert på lokaliteten Vannlokaliteten vises i at kart Her er hele vannet avmerket som vannlokalitet. Søkefunksjon som viser alle tilgjengelige data som er registrert på vannlokaliteten.

21 Brukerveiledning og informasjon Også knytte til de ulike funksjonene Merk: målestasjoner avmerket som lokaliteter i kartet.

22