TEMANOTAT: FORURENSNING OG VANNMILJØ INKLUDERT FLOM OG GRUNNVANN
|
|
- Annar Sørensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Kommunedelplan for Nordmarka Kommunedelplan for No Dato: Skrevet av: Kjersti Tau Strand og Renata Aradi Kvalitetskontroll: Even Lind TEMANOTAT: FORURENSNING OG VANNMILJØ INKLUDERT FLOM OG GRUNNVANN INNHOLD Innledning Planprogrammet Avgrensning og definisjon av tema Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer... 2 Utvidelse av masseuttak... 8 Metode og valg av områder Metode Valg av områder...13 Alternativ Område N Område N Alternativ 4b Område N Område N1 og N Område T Område B Oppsummering Forurensning og vannmiljø Avrenning og flom...26
2 Side 2 av 27 INNLEDNING 1.1 Planprogrammet I planprogrammet er forurensning og vannmiljø og grunnforhold, skredfare og flom fastsatt som utredningstema Forurensning og vannmiljø, jf. planprogrammet s. 36 Et rent Ryfylkebasseng er viktig både av hensyn til akvakultur, fiske og biologisk mangfold. Utvidelse av næringsarealene må derfor vurderes nøye i forhold til disse hensynene. I tillegg kan utvidelsene ha negative konsekvenser for gjenværende friluftsområder i nærheten. - Hvilken betydning for vannmiljøet og biologisk mangfold i sjø vil den antatt økte forurensningen fra næringsområdet ha? Hvordan kan ulempene reduseres? - I hvilken grad er det behov for utslippstillatelser av miljøskadelige stoffer for hele planområdet sett under ett? - Hvordan påvirkes friluftsområdene av støy og støv? Grunnforhold, skredfare og flom Sikker byggegrunn når det gjelder skred, stabil byggegrunn og flom er prioritet nr. 1 i arealplanlegging og må utredes grundig. I tillegg kan grunnvannet påvirkes av store landskapsendringer. - Flom, erosjon og skred utredes i henhold til NVE sin retningslinje «Flaum og skredfare i arealplanar» - Hva blir konsekvensen av at myrområder avsettes til byggeområder? - Store endringer i landskapet utredes med hensyn til endring av nedbørsfelt for de ulike vassdragselementene. - Hvilken betydning for grunnvannet får masseuttak? 1.2 Avgrensning og definisjon av tema Dette notatet omhandler forurensning og vannmiljø, og i tillegg konsekvenser for flom og grunnvann. Grunnforhold og skred er vurdert i et eget temanotat: «Grunnforhold og skred, datert ». 1.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Forurensning og vannmiljø Vannforskriften 4: 4 (miljømål for overflatevann) Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII.
3 Side 3 av 27 På regionalt nivå er det utarbeidet følgende planer: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland ( ) Regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland ( ) Tiltaksanalyse Ryfylke (11. mars 2014) Nordvatnet er i tiltaksanalyse Ryfylke og på Vann-nett.no definert til å ha moderat økologisk (Figur 1-1) tilstand og god kjemisk tilstand (Figur 1-2), med noe påvirkning av landbruksavrenning. I følge Vann-net.no er det risiko for at Nordvatnet ikke oppnår miljømål om god økologisk tilstand innen 2021 (Figur 1-3). Figur 1-1: Økologis tilstand av vannressurser
4 Side 4 av 27 Figur 1-2: Kjemisk tilstand av vannressurser Figur 1-3: Risikovurdering av vannressurser
5 Side 5 av 27 På Vann-nett.no er Brimsefjorden (fjordområdet som nordre del av planområdet grenser til) definert til å ha god økologisk tilstand (Figur 1-1), med liten grad av påvirkning fra renseanlegg, fiskeoppdrett, industri eller søppelfyllinger. I følge Vann-net.no er det ingen risiko for at miljømål ikke nås innen 2021 (Figur 1-3). Her må det påpekes at sjøen lokalt i og ved planområdet er noe påvirket av utslipp fra lasting av pukk fra masseuttaket, og av utslipp fra tidligere søppelplass via bekken ned til Tøgjevågen, jf. kap. 2. Søndre del av planområdet (fra Marshovet og sørover) grenser mot Hidlefjorden. Hidlefjorden har god økologisk tilstand, men oppnår ikke god kjemisk tilstand (Figur 1-2). I følge Vann-net.no er det fare for at denne resipienten ikke oppnår miljømålet ift god kjemisk tilstand innen 2021 (Figur 1-3). Lokalt legger Strand2050 føringer for vern og bruk av vassdrag og kystområder, jf. tekst henta fra planprogrammet: Strand2050: I Strand forsterker vi kultur- og naturkvalitetene g. vi foredler vassdrag, kystsone og grønne områder nær tettstedene som rekreasjonsområder og som vern mot flom Flom og grunnvann Flom På nasjonalt nivå er det utarbeidet retningslinjer for flom og skredfare i arealplaner. Disse bygger på krav til sikkerhet mot flom og skred gitt i byggeteknisk forskrift (TEK10). I arealdelen til kommuneplan/kommunedelplan skal område med potensiell fare (aktsomhetsområde) identifiseres. Arealbruken skal vurderes med sikte på å unngå utbygging i aktsomhetsområder. I plankart skal eventuelle aktsomhetsområder markeres som hensynssoner med tilhørende bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak. Figur 1-4 viser aktsomhetsområder i og ved planområdet som er registrert av Norges vassdrags- og energidirektoratet.
6 Side 6 av 27 Figur 1-4: Aktsomhetskart for flom På regionalt nivå er overvannshåndtering og flom et viktig tema i regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland ( ) med tilhørende tiltaksprogram. Kommuneplanen i Strand har fastsatt hensynssoner langs vassdrag (50 m) for å sikre at hensyn til flom blir ivaretatt ved fortetting og utbygging, jf. 6-2 i bestemmelsene til kommuneplanen ( ) Grunnvann I følge tiltaksanalysen for Ryfylke er det registrert 16 grunnvannsforekomster i Ryfylke vannområde. Ingen av disse ligger i eller nær planområde for kommunedelplan Nordmarka. Eventuelle uttak av grunnvann vil være fra borebrønner i fjell som forsyner enkelt hus / boliger eller gardsbruk. I databasen for grunnvannsborehull (Granada, Norges Geologiske Undersøkelser) er det i planområdet kun registrert en borebrønn på fortet i Nordmarka, i det området som tidligere var brukt av Forsvaret (Figur 1-5).
7 Side 7 av 27 Figur 1-5: Fjellbrønner
8 Side 8 av 27 UTVIDELSE AV MASSEUTTAK Reguleringsplan for utvidelse av Nordmarka steinbrudd ble godkjent av Strand kommunestyre Masseuttaket, har en egen konsekvensutredning som inngår i: «Reguleringsplan for Nordmarka Steinbrudd. Planbeskrivelse med konsekvensutredning. Plan , datert ». Konsekvensene av utvidelsen av masseuttaket vil også berøre planområdet og det er derfor relevant å referere fra planbeskrivelse og konsekvensutredning for denne reguleringsplanen. Planlagt uttak vil påvirke vannmiljø og vannressurser på flere måter: Uttak av masser ned til kote kan endre grunnvannsnivå i tilgrensende områder. Dette kan føre til konsekvenser for private brønner nordøst for uttaksområdet, jf. Figur 1-5. Uttak av masser vil endre grensene på nedbørfelt og på den måten påvirke avrenning til vassdraga i området (Figur 2-1, Figur 2-2). Nedbørfelta sør og nord for uttaksområdet får redusert nedbørfelt og tilrenning, mens bekken ned til Tøgjevågen får økt nedbørfelt og tilrenning. Uttaket vil kunne medføre avrenning av sandholdig overflatevann fra uttaksområdet til lokale vassdrag. Planlagt utvidelse av masseuttaket vil endre grensene for nedbørfelt og på den måten påvirke avrenning til nedbørfelt i området. Figurene nedenfor viser nedbørfelt før utvidelse (Figur 2-1) og nedbørfelt etter utvidelse (Figur 2-2) av masseuttaket. Konsekvensen i forhold til areal og avrenning er vist i tabellen nedenfor. Feltnr og navn Felt 1 Tøgjevågen Felt 2 Nordvatnet Felt 3 Naustervika (Alsvik) Middelavrenning 31,5 l/s/km 2 32,6 l/s/km 2 34,8 l/s/km (l/s/km 2 ) Areal før (km 2 ) 1,50 km 2 4,27 km 2 2,14 km 2 Avrenning før (l/s) 47,33 l/s 139,34 l/s 74,62 l/s Areal etter (km 2 ) 2,57 km 2 3,64 km 2 1,72 km 2 Avrenning etter (l/s) 97,02 l/s 142,25 l/s 71,77 l/s Endring i areal (km 2 ) 1,06 km 2-0,64 km 2-0,43 km 2 Endring i middelavrenning 49,68 l/s 2,90 l/s -2,85 l/s (l/s) Endring i avrenning (%) 105 % - 2 % -4 % Utvidelse av masseuttaket vil ha stor betydning for nedbørfeltet til bekken som har utløp i Tøgjevågen. Beregnet endring i avrenning gir en økning på 105%.
9 Side 9 av 27 Figur 2-1: Nedbørfelt før utvidelse Figur 2-2: Nedbørfelt etter utvidelse
10 Side 10 av 27 I planbeskrivelsen for utvidelse av masseuttaket omtales også vannkvaliteten i bekken som har utløp i Tøgjevågen. Vannkvalitet i bekken som har utløp i Tøgjevågen blir overvåket av Rymi (Ryfylke miljøverk). Gjennom utslippstillatelsen for tidligere søppelplass mellom eksisterende uttaksområde og fylkesvegen, har Rymi pålegg om å overvåke vannkvaliteten. Analyseresultat fra Rymi fra perioden viser at bekken som renner ned til Tøgjevågen er påvirket av sigevann fra den tidligere søppelplassen bl.a. på følgende parametre: Næringssalter o Tot-N: fra mindre god 1 (II) til meget dårlig (V) Organisk stoff o TOC: fra nokså dårlig (III) til dårlig (IV) Miljøgifter o Jern: fra nokså dårlig (III) til meget dårlig (IV) o Kvikksølv: fra god (I) til meget dårlig (IV) 1 Klassifisering av vannkvalitetstilstand i ferskvann, SFT-veiledning 92:06
11 Side 11 av 27 METODE OG VALG AV OMRÅDER 3.1 Metode Vurdering av konsekvenser for tema forurensning og vannmiljø, flom og grunnvann er basert på Statens Vegvesen sin håndbok V712, kap. 6 Ikke-prissatte konsekvenser og kap. 6.7 Naturressurser. Kriterier for verdisetting av naturressurser er gitt i tabell Spesifikt for overflatevann og grunnvann brukes følgende kriterier: Områder med overflatevann / grunnvann Områder med kystvann Liten verdi Middels verdi Stor verdi -Vannressurser som -Vannressurser med -Vannressurser med har dårlig kvalitet middels til god meget god kvalitet, eller liten kapasitet. kvalitet og kapasitet stor kapasitet og -Vannressurser som til flere husholdninger som det er mangel er egnet til / gårder. på i området. energiformål -Vannressurser som -Vannressurser av er godt egnet til nasjonal interesse til Vannressurser som er egnet til fiske eller fiskeoppdrett. energiformål. Vannressurser som er meget godt egnet til fiske eller fiskeoppdrett. energiformål. Vannressurser som er nasjonalt viktige for fiske eller fiskeoppdrett. V712 omtaler ikke vassdrag som ressurs i forhold til avrenning og flom. Et vassdrag og en grunnvannsforekomst kan ha liten verdi som vannressurs i forhold til energiformål, men ha stor verdi som utløp, flomveg og eventuelt infiltrasjonsmagasin for overflatevann. I denne planen gjelder det for eksempel for bekkeløpet ned til Tøgjevågen. Verdivurderingen av de aktuelle sjøresipientene (Brimsefjorden og Hidlefjorden) er gjort ut i fra den kunnskapen som foreligger om resipientene, jf. kap Det er etablerte lokaliteter for fiskeoppdrett i begge fjordene. I tillegg er det mye fritidsfiske både i Brimsefjorden og Hidlefjorden. Begge fjordene vurderes derfor å ha middels verdi. Omfang vurderes etter skala vist i figur nedenfor (figur 6-24 i V712). Konsekvensen fremkommer ved å sammenholde verdivurderingen med omfangsvurderingen. Verdi, omfang og konsekvens vurderes for hvert delområde i forhold til følgende tema: - Forurensning og vannmiljø - Avrenning og flom - Grunnvann
12 Side 12 av 27 Konsekvens fastsettes med utgangspunkt i konsekvensvifta, jf. figur 6-5 i V712, basert på vurdering av verdi og omfang.
13 Side 13 av Valg av områder I dette notatet vurderes kun de delområdene i alternativ 4 og 4b som skal reguleres til byggeområder for næring, turistanlegg eller bolig. Områder som allerede er regulert til næring eller bolig i gjeldene kommuneplan eller reguleringsplan vurderes ikke. Det blir heller ikke gjort vurderinger av konsekvenser for forurensning og vannmiljø, avrenning, flom og grunnvann for de områdene som ev. skal reguleres til grøntområder. Følgende områder vurderes i dette notatet: Alternativ 4 o N10 o N11 Alternativ 4b o N10 o N1 og N2 o T1 o B2
14 Side 14 av 27 ALTERNATIV 4
15 Side 15 av Område N10 Utbygging av område N10 vil i første rekke påvirke sjøresipienten Brimsefjorden (Figur 4-1). Utbygging av dette delfeltet vil ikke ha noen betydning i forhold til avrenning og flom eller i forhold til grunnvann. Område N10 vurderes derfor kun i forhold til forurensning og vannmiljø. Figur 4-1: Terreng og avrenning rundt næringsområdet Forurensning og vannmiljø Verdi-vurdering: Brimsefjorden vurderes å ha middels verdi som vannressurs. Omfang: Forurensning og påvirkning av vannmiljø vil skje både i utbyggings- og driftsfasen. Påvirkningen vil være lokal og ikke gi negativ påvirkning for resipienten samla sett. Omfanget vurderes som intet lite negativt omfang. Konsekvens: Konsekvensen ved utbygging av område N10 i forhold til forurensning og vannmiljø vurderes som ubetydelig til liten negativ konsekvens. Avbøtende tiltak:
16 Side 16 av 27 Ved utbygging forutsettes det at det gjøres tiltak for å redusere avrenning av finstoff og sedimenter fra uttak og planering av masser. Dette må håndteres ved detaljregulering og utarbeiding av tekniske planer. I driftsfasen forutsettes det at bedrifter og virksomheter på området forholder seg til bestemmelser i forurensningsforskriften og ev. lokale retningslinjer for håndtering av avløp, avfall og øvrige utslipp. 4.2 Område N11 Utbygging av område N11 vil påvirke bekken som renner ned til Tøgjevågen, sjøresipienten i Tøgjevågen og videre ut i Brimsefjorden (Figur 4-2). Utbygging av dette delfeltet vil ha betydning for forurensning og vannmiljø, og i tillegg avrenning og flom. Utbygging av N11 vil ikke ha noen betydning i forhold til grunnvann. Figur 4-2: Terreng og avrenning rundt næringsområdet Forurensning og vannmiljø Verdi-vurdering: Brimsefjorden vurderes å ha middels verdi som vannressurs. Bekken ned til Tøgjevågen vurderes å ha liten verdi som naturressurs på grunn av dårlig vannkvalitet og at den ikke er egnet til energiformål. Vannkvaliteten i bekken kan ha betydning i forhold til friluftsliv og bading i Tøgjevågen. Bekkens betydning i forhold til friluftsliv vurderes ikke i dette temanotatet.
17 Side 17 av 27 Omfang: Bekken ned til Tøgjevågen er allerede påvirket av utslipp fra tidligere søppelplass og fra masseuttaket, jf. kap. 2. Utbygging av N11 vil gi ytterligere påvirkning av vannkvaliteten i bekken både i utbyggings- og driftsfasen. Omfanget vurderes som middels negativt for vannmiljøet i bekken. For Brimsefjorden vurderes omfang som intet lite negativt omfang. Konsekvens: Konsekvensen ved utbygging av område N11 vurderes i forhold til bekken ned til Tøgjevågen. Ut i fra verdi-vurdering og omfang settes konsekvensen til ubetydelig til liten negativ. Avbøtende tiltak: Ved utbygging forutsettes det at det gjøres tiltak for å redusere avrenning av finstoff og sedimenter fra uttak og planering av masser. Dette må håndteres ved detaljregulering og utarbeiding av tekniske planer. For å fange opp finstoff og sedimenter kan det være aktuelt å sette av vegetasjonssoner langs bekkeløpet gjennom område N11. I driftsfasen forutsettes det at bedrifter og virksomheter på området forholder seg til bestemmelser i forurensningsforskriften og ev. lokale retningslinjer for håndtering av avløp, avfall og øvrige utslipp Avrenning og flom Utvidelse av masseuttaket vil ha på sikt ha stor betydning for vannføringen i bekkeløpet ned mot Tøgjevågen. Det er et tidsperspektiv på minimum 40 år før endring i nedbørfelt blir som vist i Figur 2-2. I dette planarbeidet må fremtidig situasjon legges til grunn. Figur 4-2 viser plasseringen av bekkeløpet i delområde N11. Verdi-vurdering Bekken ned til Tøgjevågen vurderes å ha liten verdi som naturressurs i forhold til uttak og ev. kraftproduksjon. Som utløp og flomveg fra eksisterende og fremtidig nedbørfelt vurderes bekken å ha stor verdi. Omfang: Omfanget av utbygging av N11 vurderes som middels negativt i forhold til avrenning og flom i bekkeløpet ned mot Tøgjevågen. Konsekvens: Endring i nedbørfelt som følge av utvidelse av masseuttaket vil gi en vesentlig økning i avrenning fra l/s pr i dag til 97 l/s. Det betyr at konsekvensen av en utbygging av område N11 i en framtidig situasjon vil bli større enn i dagens situasjon. Konsekvensen vurderes i forhold til framtidig situasjon å være middels stor negativ. Avbøtende tiltak:
18 Side 18 av 27 I kommunedelplanen må det settes av en hensynssone langs bekkeløpet gjennom område N11 som er dimensjonert for å ivareta framtidig avrennings- og flomsituasjon. Ved utarbeiding av detaljregulering må det gjøres flom- og vannlinjeberegninger for å fastsette byggegrenser og høyder langs bekken.
19 Side 19 av 27 ALTERNATIV 4B
20 Side 20 av Område N10 Tilsvarende vurdering som i alternativ 4, jf. kap Område N1 og N2 Avrenning fra hele N1 og største delen av N2 vil gå til sjø via eksisterende næringsområde i Nordmarka. Den sørligste delen av N2 vil ha avrenning mot Nordvatnet (Figur 5-1). Store deler av område N1 og N2 er pr i dag i bruk som depot for lokal entreprenør og er fylt opp med masser fra diverse byggevirksomhet. Utbygging av område N1 og N2 vil føre til utslipp til sjø (Brimsefjorden) og vassdrag (Nordvatnet), og i tillegg ha betydning for avrenning til Nordvatnet. Disse to områdene vurderes derfor i forhold til forurensning og vannmiljø og i forhold til avrenning og flom. Utbygging av N1 og N2 har ingen betydning i forhold til grunnvann. Figur 5-1: Terreng og avrenning rundt næringsområdet Forurensning og vannmiljø Verdi-vurdering: Brimesfjorden vurderes å ha middels verdi som vannressurs. Nordvatnet vurderes å ha middels verdi som naturressurs fordi resipienten har middels til god vannkvalitet.
21 Side 21 av 27 Omfang: Forurensning og påvirkning av vannmiljø vil skje både i utbyggings- og driftsfasen. Påvirkningen vil være lokal og ikke gi negativ påvirkning for resipienten samla sett. Omfanget vurderes som intet lite negativt omfang både for Brimsefjorden og for Nordvatnet. Konsekvens: Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten negativ konsekvens både for Brimsefjorden og for Nordvatnet. Avbøtende tiltak: Ved utbygging forutsettes det at det gjøres tiltak for å redusere avrenning av finstoff og sedimenter fra uttak og planering av masser. Dette må håndteres ved detaljregulering og utarbeiding av tekniske planer. Som grunnlag for detaljregulering bør det utføres miljøkartlegging av grunnen for å avklare hva slags masser som er deponert på område, og om det ev. må tas forhåndsregler eller gjøres tiltak for å hindre forurensning fra disse massene. I driftsfasen forutsettes det at bedrifter og virksomheter på området forholder seg til bestemmelser i forurensningsforskriften og ev. lokale retningslinjer for håndtering av avløp, avfall og øvrige utslipp Avrenning og flom Den sørligste delen (areal ca. 32 daa) av område N2 ligger innenfor nedbørfeltet til Nordvatnet (Figur 5-1). Nedbørfeltet til Nordvatnet har et areal på 3.64 km 2 (etter utvidelse av masseuttaket). Verdi-vurdering: Nordvatnet drenerer til Krossvatnet og er dermed en del av nedbørfeltet til kraftstasjonen på Tau. I tillegg har Norstone uttak av prosessvann fra Nordvatnet til sitt knuseanlegg i Nordmarka. Vannressursen i Nordvatnet vurderes å ha middels verdi i forhold til energiformål og uttak av prosessvann. I forhold til fare for flom i bekkeløpet fra Nordvatnet ned mot Tau så vurderes Nordvatnet å ha stor verdi som utjevnings- og flommagasin. Omfang: Utbygging av område N2 vurderes å ha intet omfang i forhold til Nordvatnet som ressurs til energiformål og uttak av prosessvann. Utbygging av N2 vil gi raskere avrenning i forhold til dagens situasjon, men i forhold til størrelsen på nedbørfeltet til Nordvatnet så vil dette kun ha begrenset betydning for avrenning og flom i bekkeløpet fra Nordvatnet ned mot Tau sentrum. Omfanget i forhold til avrenning og flom vurderes som intet til liten negativ. Konsekvens: Konsekvensen i forhold til avrenning og flom ved utbygging av område N1 og N2 vurderes som ubetydelig til liten negativ.
22 Side 22 av 27 Avbøtende tiltak: Det kan være behov for avbøtende tiltak i forhold til avrenning fra N1 og N2 ned mot eksisterende næringsområde i Nordmarka og ned mot fylkesvegen, for å forebygge lokale ulemper knyttet til rask avrenning fra tette flater. Dette forutsettes håndtert i detaljregulering og ved utarbeiding av tekniske planer. 5.3 Område T1 Område T1 ligger i et LNF-område uten tilgrensende utbyggingsområder eller infrastruktur i form av veg, vann eller avløp. Utbygging av T1 vil første rekke ha betydning i forhold til forurensning og vannkvalitet i sjøresipienten (Figur 5-2). Utbyggingen ligger delvis på et myrområde og kan medføre konsekvenser for myra som naturområde. Dette vurderes i temarapport for Naturmangfold. Utbygging av T1 vil ellers ikke ha noen konsekvenser i forhold til avrenning og flom. Det er registrert en borebrønn på fortet i Nordmarka, jf. Figur 1-5, men denne er ikke lenger i bruk. Siden det pr i dag ikke er utbygd infrastruktur for vann og avløp i dette området så kan borebrønner være et potensielt alternativ for vannforsyning til et reiselivsanlegg i område T1. Potensialet for dette må ev. kartlegges i videre planarbeid. I dette notatet gjøres ikke nærmere vurderinger av dette. Utbyggingen i seg selv vurderes ikke å ha noen betydning i forhold til grunnvann som naturressurs. Figur 5-2: Terreng og avrenning rundt turistformålsområdet
23 Side 23 av Forurensning og vannmiljø Verdi-vurdering: Hidlefjorden vurderes å ha middels verdi som naturressurs i forhold til forurensning og vannmiljø. Omfang: Forurensning og påvirkning av vannmiljø vil skje både i utbyggings- og driftsfasen. Påvirkningen i utbyggingsfasen vil være lokal og ikke gi negativ påvirkning for resipienten samla sett. Omfanget av påvirkning i driftsfasen vil avhenge av størrelsen på anlegget og om det blir drift hele året. I denne vurderingen forutsetter vi helårsdrift og overnatting/hotellvirksomhet, og at det etableres et eget avløpsanlegg for virksomheten. Det betyr utslipp av spillvann til Hidlefjorden. Omfanget vurderes som lite til middels negativt for Hidlefjorden. Konsekvens: Konsekvensen for Hidlefjorden ved utbygging av område T1 vurderes som liten til middels negativ i forhold til forurensning og vannkvalitet. Avbøtende tiltak: Ved utbygging forutsettes det at det gjøres tiltak for å redusere avrenning av finstoff og sedimenter fra uttak og planering av masser. Dette må håndteres ved detaljregulering og utarbeiding av tekniske planer. Det må søkes om utslippstillatelse for avløpsanlegg i tråd med gjeldende regelverk i Forurensningsforskriften. Strand kommune vil være forurensningsmyndighet for dette avløpsanlegget. 5.4 Område B2 Område B2 grenser opp til eksisterende boligbebyggelse i LNF-område i nedbørfeltet til Nordvatnet (Figur 5-3). Utbyggingen vil ha betydning for forurensning og vannkvalitet i Nordvatnet, og i tillegg for avrenning og flom. Utbyggingen av område B2 vurderes ikke å ha noen betydning i forhold til grunnvann Forurensning og vannmiljø Verdi-vurdering: Nordvatnet vurderes å ha middels verdi som naturressurs fordi resipienten har middels til god vannkvalitet. Omfang: Nordvatnet er vurdert til å ha moderat økologisk tilstand og god kjemisk tilstand, med noe påvirkning fra landbruksavrenning. Område B2 grenser inn til eksisterende bebyggelse og vil
24 Side 24 av 27 utløse krav om etablering av infrastruktur for avløp og tilkobling til kommunalt nett. Økt andel tette flater kan gi raskere avrenning og økt tilførsel av sedimenter til Nordvatnet. Omfanget av eventuell forurensning til Nordvatnet som følge av utbygging av B2 vurderes derfor som lite negativt. Figur 5-3: Terreng og avrenning rundt boligområdet Konsekvens: Konsekvensen ved utbygging av område B2 vurderes som ubetydelig til liten negativ i forhold til forurensning og vannmiljø. Avbøtende tiltak: Ved utbygging forutsettes det at det gjøres tiltak for å redusere avrenning av finstoff og sedimenter til Nordvatnet. Dette må håndteres ved detaljregulering og utarbeiding av tekniske planer. Det forutsettes at området kobles til eksiterende infrastruktur for vann og avløp i Tau sentrum Avrenning og flom Verdi-vurdering: Nordvatnet drenerer til Krossvatnet og er dermed en del av nedbørfeltet til kraftstasjonen på Tau. I tillegg har Norstone uttak av prosessvann fra Nordvatnet til sitt knuseanlegg i
25 Side 25 av 27 Nordmarka. Vannressursen i Nordvatnet vurderes å ha middels verdi i forhold til energiformål og uttak av prosessvann. I forhold til fare for flom i bekkeløpet fra Nordvatnet ned mot Tau så vurderes Nordvatnet å ha stor verdi som utjevnings- og flommagasin. Omfang: Utbygging av område B2 vurderes å ha intet omfang i forhold til Nordvatnet som ressurs til energiformål og uttak av prosessvann. Utbygging av B2 vil gi økt andel tette flater og raskere avrenning i forhold til dagens situasjon, men i forhold til størrelsen på nedbørfeltet til Nordvatnet så vil dette kun ha begrenset betydning for avrenning og flom i bekkeløpet fra Nordvatnet ned mot Tau sentrum. Omfanget i forhold til avrenning og flom vurderes som liten negativ. Slik B2 området er plassert i terrenget så ligger det ca. 5 6 høydemeter over vannlinja i NVE sitt aktsomhetskart. B2 - feltet vil derfor i utgangspunktet ikke være flomutsatt, men dette må sjekkes ut ved detaljregulering av området. Konsekvens: Konsekvensen i forhold til avrenning og flom ved utbygging av område B2 vurderes som ubetydelig til liten negativ. Avbøtende tiltak: Det forutsettes at detaljregulering og tekniske planer utarbeides i tråd med gjeldende retningslinjer og kommunale VA-normer: Det må legges til rette for lokal overvannshåndtering for å forsinke avrenningen fra veger og tette flater ved utbygging av område B2. Ved detaljregulering av felt B2 må byggehøyder sjekkes ut i forhold til flomnivå i Nordvatnet. OPPSUMMERING Planprogrammet gir føringer i forhold til forurensning og vannmiljø, og i forhold til grunnforhold, skredfare og flom, jf. kap I dette avsnittet gis en kort oppsummering av de vurderingene som er gjort i forhold til de konkrete spørsmålene som er stilt i planprogrammet når det gjelder forurensning og vannmiljø og avrenning og flom. 6.1 Forurensning og vannmiljø Hvilken betydning for vannmiljøet og biologisk mangfold i sjø vil den antatt økte forurensningen fra næringsområdet ha? Hvordan kan ulempene reduseres? o Betydningen for vannmiljøet vurderes som ubetydelig til liten for alle næringsområdene (N10, N11, N1 og N2). o Ved utbygging forutsettes det at bedrifter og virksomheter gjør tiltak for å redusere avrenning av finstoff og sedimenter ved uttak og planering av masser. Dette må håndteres ved detaljregulering og utarbeiding av tekniske planer.
26 Side 26 av 27 o I driftsfasen forutsettes det at bedrifter og virksomheter på området forholder seg til bestemmelser i forurensningsforskriften og ev. lokale retningslinjer for håndtering av avløp, avfall og øvrige utslipp. o For N1 og N2 bør det som grunnlag for detaljregulering utføres miljøkartlegging av grunnen for å avklare hva slags masser som er deponert på område, og om det ev. må tas forhåndsregler eller gjøres tiltak for å hindre forurensning fra disse massene. I hvilken grad er det behov for utslippstillatelser av miljøskadelige stoffer for hele planområdet under ett? o Som nevnt under forrige punkt så forutsettes det at bedrifter og virksomheter som etablerer seg i næringsområdene forholder seg til bestemmelser i forurensningsforskriften og ev. lokale retningslinjer for håndtering av avløp, avfall og øvrige utslipp. o Det samme gjelder for planlagt reiselivsanlegg i område T1. Her legger vi til grunn at utbygger må etableres et eget avløpsanlegg for virksomheten. Det må søkes om utslippstillatelse for et slikt avløpsanlegg i tråd med gjeldende regelverk i Forurensningsforskriften. Strand kommune vil være forurensningsmyndighet for dette avløpsanlegget. o Område B2 grenser opp til eksisterende boligbebyggelse. Her forutsettes det at infrastruktur for avløp vil bli koblet til eksisterende kommunalt nett, og at det ikke vil være behov for å søke om egen utslippstillatelse for avløp. 6.2 Avrenning og flom Flom, erosjon og skred utredes i forhold til NVE sin retningslinje «Flaum og skredfare i arealplanar». o Ved vurdering og utredning av avrenning og flom har vi tatt utgangspunkt i kap. 7.4 Utgreiing av fare på kommuneplannivå i NVE sin retningslinje «Flaum og skredfare i arealplanar» Hva blir konsekvensen av at myrområder avsettes til byggeområder? o Dette gjelder i hovedsak for område N1 og N2. Utbygging av N2 vil gi raskere avrenning i forhold til dagens situasjon, men i forhold til størrelsen på nedbørfeltet til Nordvatnet så vil dette kun ha begrenset betydning for avrenning og flom i bekkeløpet fra Nordvatnet ned mot Tau sentrum. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten negativ. o Det kan være behov for avbøtende tiltak i forhold til avrenning fra N1 og N2 ned mot eksisterende næringsområde i Nordmarka og ned mot fylkesvegen, for å forebygge lokale ulemper knyttet til rask avrenning fra tette flater. Dette forutsettes håndtert i detaljregulering og ved utarbeiding av tekniske planer. Store endringer i landskapet utredes med hensyn til endring av nedbørsfelt for de ulike vassdragselementene: o Utvidelse av masseuttaket vil på sikt ha stor betydning for vannføringen i bekken ned mot Tøgjevågen. Konsekvensen ved utbygging av delområde N11 vurderes i forhold til fremtidig situasjon å være middels stor negativ. o I kommunedelplanen må det settes av en hensynssone langs bekkeløpet gjennom område N11 som er dimensjonert for å ivareta framtidig avrennings-
27 Side 27 av 27 og flomsituasjon. Ved utarbeiding av detaljregulering må det gjøres flom- og vannlinjeberegninger for å fastsette byggegrenser- og høyder langs bekken. Hvilken betydning for grunnvannet får masseuttak? o Uttak av masser ned til kote kan endre grunnvannsnivå i tilgrensende områder. Dette kan føre til konsekvenser for private brønner nordøst for uttaksområdet. o Når det gjelder planområdet og spesifikt de byggeområdene som er vurdert i dette notatet, så vil ikke masseuttaket ha noen betydning i forhold til grunnvann.
Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011
Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en
Detaljer= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak
Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.
DetaljerSjekkliste for reguleringsplan vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags og energiressurser samt forebygging av skader fra flom og skred. Kommunene
DetaljerKlimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune
Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune Strategier og planer Bestemmelser i kommuneplanen Hovedplan avløp og vannmiljø
DetaljerVannforskriften 12 krav til ny virksomhet
Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften
DetaljerOvervann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave
Overvann og flom Vedlegg 2.5.12.1 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter. 5
DetaljerOvervann, regelverk og praksis Trondheim
Håkon Pedersen, kommunalteknikk Overvann, regelverk og praksis Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Fra regn- / snøsmelteflom 1997 2 Relevante lover og sentrale forskrifter Forurensningsforskriften 11-1.
DetaljerHØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
DetaljerDenne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.
I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk
DetaljerBeregnet til Koren Sprengningsservice AS. Dokument type Konsekvensutredning. Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING
Beregnet til Koren Sprengningsservice AS Dokument type Konsekvensutredning Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING Dato 2015/07/0910
DetaljerVURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER
Oppdragsgiver: Oppdrag: 613898-01 Espeland vannbehandlingsanlegg - detaljregulering Dato: 08.08.2017 Skrevet av: Katrine Bjørset Falch Kvalitetskontroll: Rune Fanastølen Tuft VURDERING ETTER FORSKRIFT
DetaljerDetaljregulering for Masseuttak i Storhauggruva Planbeskrivelse
Detaljregulering for Masseuttak i Storhauggruva Planbeskrivelse Målselv kommune, Plan ID 19242011005 Kjersti Jenssen Arkitektkontor Fjellfroskvatn 9334 Øverbygd Mobil 95 45 45 77 E-post: kjersti@kjerark.no
DetaljerHELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA
Oppdragsgiver: Dato: 09.02.2017 Skrevet av: Susanna Grimsæth Kvalitetskontroll: Odd Ivar Kjærås, Rolf Terje Christensen (VA-consult) HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA I forbindelse
DetaljerNOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN
Notat Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 /312 2683/19 PLAN - 11.03.2019 VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER - DETALJREGULERING TELEMARK RING Notodden kommune skal sette i gang med
DetaljerKommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen
DetaljerHovedutfordringer i Dalane vannområde
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Hovedutfordringer i Dalane vannområde Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet... 4 2.1.
DetaljerMasseuttak og -deponi på Drivenes
TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert
DetaljerDamtjern i Lier Dialogmøte
Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig
DetaljerErfaringsmøte PURA/MORSA Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A
Erfaringsmøte PURA/MORSA 26.01.2011 Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A Vannforskriften trådte i kraft i Norge 1.januar 2007
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold
DetaljerImplementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune
Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune Innhold 1. Styringsdokumenter, bestemmelser, normer
DetaljerKort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune
Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene
DetaljerNOTAT utvidelse av planområde tilhørende PLANPROGRAM for Detaljregulering av Sokna Sokndal kommune
NOTAT utvidelse av planområde tilhørende PLANPROGRAM for Detaljregulering av Sokna Sokndal kommune Datert: 04.04.2017 1 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for notatet Elva Sokna renner gjennom tettstedet Hauge
DetaljerVann i arealplaner Hvordan implementerer kommunen vannforskriften i arealplaner og hvordan følges vannforskriften opp etter eget sektorlovverk
TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Vann i arealplaner Hvordan implementerer kommunen vannforskriften i arealplaner og hvordan følges vannforskriften opp etter eget sektorlovverk Seminar 03.05.19
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)
DetaljerPlanbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass
Planbeskrivelse Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling Planbeskrivelse Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og
DetaljerNOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet
NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet v/ Sivilingeniør Kjersti Tau Strand Utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. april
DetaljerReguleringsplan for Kleiva Masseuttak 8146 Reipå
Reguleringsplan for Kleiva Masseuttak 8146 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 18.05.2014 Planbeskrivelse Kleiva Masseuttak, 8146 Reipå Side 1 av 8 Reguleringsplan for felt: Kleiva
DetaljerArbeidet med vannforskriften i Nordland
Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,
DetaljerTURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER
Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE
DetaljerOppfølging av Regional plan for vannforvaltning
Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning -Hva forventes av kommunene Morten Eken Rådgiver Buskerud fylkeskommune/vannregionkoordinator Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Nedre Åstveit Park AS GNR. BNR. 209/14 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 63300000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 03.11.2014 I forbindelse med reguleringsplan for nytt boligområde
DetaljerBehandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND
Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling 25.11.2014 87/14 Saksbehandler: Svein Oftedal Arkiv: 121 K70 Arkivsak:
DetaljerVelkommen til seminar!
Velkommen til seminar! Vannmiljø i arealplanlegging Orkanger 12.06.2018 Getty images Tema 10:00-11:30 Introduksjon: Vannforskriften i arealplanlegging og miljømålene for vann 11:30-12:15 Lunsj Marin verneplan
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING
Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden
28. november 2018 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden Foto: Vegard Næss
DetaljerAudnedal kommune og Vannforskriften
Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare
DetaljerArbeidet med vannforskriften Status
Arbeidet med vannforskriften Status Rådgiver/Lars Ekker 06.03.2012 1 Innhold Kort om vannforskriften Status og videre fremdrift Gjennomgang av vannområdene i nordre del av Nordland Litt om ansettelse av
Detaljer1 Innhold NOTAT. Nord. OPPDRAG Detaljregulering Coop Sandnes DOKUMENTKODE PLAN NOT 001
NOTAT OPPDRAG Detaljregulering Coop Sandnes DOKUMENTKODE 713952 PLAN NOT 001 EMNE Avklaring av forholdet til KU bestemmelser i PBL TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Coop Finnmark AS OPPDRAGSLEDER Tom
DetaljerHelhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland
DetaljerTreng vi å betre vassmiljøet?
Treng vi å betre vassmiljøet? Har kommunane eit ansvar for å hindre spreiing av miljøgifter etter vassforskrifta? Ja - Bidra til å nå miljømåla for vassførekomstane - innanfor område der kommunen har verkemidlar
DetaljerKOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE - 3. GANGS BEHANDLING
Arkivsak-dok. 14/01081-108 Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Kommuneplanutvalget Kommunestyret KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE - 3. GANGS BEHANDLING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Plankart
DetaljerNaturfarer og vassdragsmiljø i arealplan Svein Arne Jerstad 25. august 2017
Naturfarer og vassdragsmiljø i arealplan Svein Arne Jerstad 25. august 2017 Agenda Felles mål føre var - robust Nasjonale og vesentlige regionale interesser Skredrapporter Flomskader er menneskeskapte
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17
SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17 GNR 36 BNR 21 FASTSETTING AV PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOSSHEIM Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret
DetaljerNGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid:
Kirsten Fosstveit Fra: NVE Sendt: 23. april 2013 08:54 Til: Post Konsul AS Kopi: 'postmottak@suldal.kommune.no' Emne: Innspill til varsel om igangsetting av reguleringsarbeid - Detalregulering
DetaljerHvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune
Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann,
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM
Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane
DetaljerBlågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring
Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid
DetaljerKommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012
Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter Informasjonsmøte 19. mars 2012 Dagsorden Hva er en kommunedelplan? Informere om planarbeidet: Ulike hensyn, begrensninger og muligheter Prosessen videre Hva
DetaljerMed blikk for levende liv
Blå Arkitekter Landskap v/ Louise Robinson Stockholm Oslo, 3. april 2019 Vurdering av bekken i Strømsdalen, i forhold til vannforskriften 12 Det vises til Rælingen kommunes kvalitetskrav i en reguleringsplanprosess
DetaljerVannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer?
Vannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer? Mari Olsen «Ny Mjøsaksjon» - miljøgifter i Mjøsa Politisk initiativ fra Gjøvik kommune - 2015 - En «ny Mjøsaksjon» skal sikre en god økologisk status i Mjøsa
DetaljerSaksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND
Saksprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtedato: 04.12.2014 Sak: 45/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR
DetaljerDETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM
Saksframlegg DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM Arkivsaksnr.: 10/4931-19 (147170/11) Saksbehandler: Ingunn Midtgård Høyvik :::
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6
KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Notat nr. 5 Til Kommuneplanens arealdel Fra Kopi Rune Sølland og Ole Johan Kittilsen Innspillnummer 5 Forslagsstiller
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan
Luren, Foldnes GNR. BNR. med flere i Fjell Kommune. Arealplan-ID: 1246_20140003 VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan Tiltakshaver: Straume Mesterbygg AS Utarbeidet av: Byggadministrasjon Harald Bjørndal
DetaljerVANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER
VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,
DetaljerPLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR STAVEDALEN ØST I SØR-AURDAL KOMMUNE
PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR STAVEDALEN ØST I SØR-AURDAL KOMMUNE 11.11.2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram...
DetaljerGjennomføring av vanndirektivet i Norge
Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA
DetaljerNotat. Oppdragsgiver: Rambøll Prosjektnr: 1083 Laksevåg, gnr. 153, bnr. 30, m.fl Prosjektnavn: Kirkebukten boligområde Dato:
Notat Oppdragsgiver: Rambøll Prosjektnr: 1083 Laksevåg, gnr. 153, bnr. 30, 31 306 m.fl Prosjektnavn: Kirkebukten boligområde Dato: 06.06.2012 VA-RAMMEPLAN KIRKEBUKTEN BOLIGOMRÅDE 1 Innledning... 2 2 Eksisterende
DetaljerKarakterisering Rennesøy
Karakterisering Rennesøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerMøte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften
Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Nordland fylkeskommune Rådgiver Lars Ekker 17.02.2011 24.02.2011 1 Innhold i presentasjonen Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Organisering
DetaljerDetaljreguleringsplan
Notat KU-plikt Detaljreguleringsplan Prosjekt: Fv. 515/792 Miljøgate Nedstrand Parsell: Fv515 Hp02 25500-25700/Fv792 Hp01 000-200 Kommune: Tysvær Plan id: 2018 01 Region vest Stavanger kontorstad Dato:
DetaljerSTOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf:
STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 15/6021 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik Detaljregulering Dyrsø - Sluttbehandling Saksnr Utvalg Møtedato 63/2016 Hovedutvalg Plan og Miljø
DetaljerSkjema for høringsinnspill
Sammen for vannet Høringsdokument 1: Planprogram for regional vannforvaltingsplan 2022-2027 vannregion Glomma og Planprogram for regional vannforvaltingsplan 2022-2027 i de norske delene av vannregion
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!
Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard
DetaljerInnspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark
Kirsti Stokke Burheim From: Gunnar Stenvik Sent: 21. august 201311:03 To: Kirsti Stokke Burheim Subject: FW: Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark t.o. Gunnar
DetaljerKonsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling /18. Utvalg for plan og utvikling har behandlet saken i møte
Hol kommune SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/00899-17 Saksbehandler Liv L. Sundrehagen Detaljregulering for del av 11/2, Holsåsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling 12.04.2018 23/18 Utvalg
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Klaus Hanssens Veg 16 Kronstad, Villa Fredheim GNR. BNR. 162/75 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64250000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Tiltakshaver: Sentraltind AS Utarbeidet av:
DetaljerBeredskapsplass og kryss E6 ved Åsland
Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.
Detaljer<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)
Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo
DetaljerRegional plan for vannforvaltning for vannregion Agder høring av planprogram og hovedutfordringer
TEKNISK By- og samfunnsenheten Dato 16. mai 2019 Saksnr.: 201906146-5 Saksbehandler Marianne Bliksås Saksgang Møtedato By- og miljøutvalget 06.06.2019 Formannskapet 12.06.2019 Regional plan for vannforvaltning
DetaljerHVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:
HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling /18. Utvalg for plan og utvikling har behandlet saken i møte
Hol kommune SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/04031-24 Saksbehandler Liv L. Sundrehagen Detaljregulering for del av 5/106, Ustaoset Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling 08.03.2018 16/18 Utvalg
DetaljerVannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård
Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/662 SØNDRE FOSEN VANNOMRÅDE - PLANPROGRAM FOR FASE 2 VANNREGION TRØNDELAG Saksbehandler: Roar Santi Grindvold Arkiv: K54 &13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 146/14
DetaljerFredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Fredlundveien 17 GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64110000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 11.03.2015 Rev1: 27.03.2015 I forbindelse med reguleringsplan for nye boliger
DetaljerØkende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS
VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer
DetaljerBlågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015
Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Utfordringer i Ski Kommunen vil få stor vekst når den nye Follobanen er etablert For å møte utvikling nær
DetaljerNotat. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon
Notat Dato 23.10.2014 Revidert 19.11.2014 Til: Kopi: Fra: Oppdrag: Vedr: Øyer kommune v Bente Moringen NVE v Kristin Hasle Haslestad Fylkesmannen i Oppland v Olav Malmedal Mosetertoppen Hafjell AS v Stein
DetaljerOm høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!
Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion
DetaljerOverordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg
Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO EU s vanndirektiv - implementering i Norge EUs vanndirektiv trådte i kraft i EU
DetaljerKommunedelplan Venneslaheia
Kommunedelplan Venneslaheia Planbestemmelser Høringsforslag 02.01.2013 INNHOLD 1. Generelle bestemmelser, jfr. pbl kapittel 11...3 1.1 Rettsvirkning av kommunedelplanen (pbl 11-6)... 3 1.2 Plankrav (pbl
DetaljerKonsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF 13: Boligutbygging Morskogen
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF 13: Boligutbygging Morskogen Innledning Forslagstillers logo Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde
DetaljerSORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910
SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - bakgrunn prinsipper - mål - Anders Iversen, DN Oversikt: A. Bakgrunn B. Prinsipper C. Mål A. Bakgrunn Foto: Anders Iversen fra Innerdalen Foto: Svein Magne
DetaljerVannområdeutvalgets Administrative gruppe
Vannområdeutvalgets Administrative gruppe Prosessen i Sør- og Midt-Troms Viktor Lavik Dyrøy 24.05.2019 Vannområdekoordinator Lenvik er vertskommune for stillingen Vannområdekoordinator jobber for alle
DetaljerTRØGSTAD KOMMUNE EIDSBERG KOMMUNE
TRØGSTAD KOMMUNE EIDSBERG KOMMUNE Arkivsak: 14/970 Arkivkode: Planid 012220140004 Dato siste revisjon: 26.01.17 Sakstittel: Områdereguleringsplan for Mona Vest OMRÅDEREGULERING FOR MONA VEST REGULERINGSBESTEMMELSER
DetaljerVår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 02.05.2013 2013/3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon 22055622
SENTRALADMINISTRASJONEN Hurdal kommune Minneåsvegen 3 2090 HURDAL Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 02.05.2013 2013/3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon 22055622
DetaljerRv. 9 Besteland Helle - vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning
Rv. 9 Besteland Helle - vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning Reguleringsplaner som alltid skal konsekvensutredes Reguleringsplaner som alltid skal konsekvensutredes er listet opp
DetaljerKlimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune
Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA
DetaljerBedre reguleringsplaner (2)
Bedre reguleringsplaner (2) Dokumentasjonskrav: Planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse mm Tingvoll, 21. mars 2013 Dokumentasjonskrav i PBL Krav: Planprogram Alle Alle Hvis vesentlig virkning
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,
DetaljerArealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013
Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling
DetaljerSaksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 19/ Kommunestyret 19/
FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/599 Arkivkode: L12 Saksbehandler: Øystein Bekkevold Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 19/7 31.01.2019 Kommunestyret 19/6 14.02.2019 2.gangsbehandling Reguleringsplan
DetaljerPBL og vannforvaltningen
Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? PBL og vannforvaltningen Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 Massetak og deponi, Tulluan gnr 37/2 Søknad om tillatelse til etablering av deponi for byjord. Rådmannens innstilling
DetaljerNy adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning
Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning Reguleringsplaner som alltid skal konsekvensutredes. Reguleringsplaner
DetaljerOppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19
Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS Oppdrag: 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19 Skrevet av: Kjerlaug Marie Kuløy Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand og Arne
DetaljerROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen
ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene
Detaljer