Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2171

Transkript

1 Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2171

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget basert på bunndyrsamfunn FORFATTER: Bjart Are Hellen OPPDRAGSGIVER: Jæren vannområde, Pb. 130, 4001 Stavanger OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 26. august 2015 September - desember desember 2010 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: ISBN EMNEORD: - Håelvavassdraget - Bunndyr - ASPT-indeks - Organisk belastning - Vanndirektivet SUBJECT ITEMS: RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett : E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefax: Forsidefoto: Håelvavassdraget ved Alvaneset (st. 2) 23. september Foto: Bjart Are Hellen.

4 FORORD Vannmiljøovervåking har blitt gjennomført i Håelva over flere år. Biologisk overvåking av elvene startet opp i Det er gjennomført bunndyrundersøkelser på enkelte stasjoner i 2011, 2013 og Erfaring fra tidligere undersøkelser av både bunndyr og påvekstalger, viser at bunndyr ofte er det mest sensitive kvalitetselement i Jærvassdragene. Rogaland fylkeskommune ønsket å få gjennomført bunndyrprøvetaking på elleve lokaliteter i Håelvavassdraget i Hensikten med undersøkelsene var å kartlegge biologisk mangfold og klassifisere vassdragsdelene i henhold til bunndyrsindeksen for organisk belastning (APST). Prøvene ble samlet inn 23. september 2015, og analysene av bunndyrprøvene er utført av Pelagia Miljöconsult AB i Umeå, Sverige. Prøvene er klassifisert etter ASPT-indeksen som gir miljøtilstanden for vassdraget. Metodikken for klassifisering er beskrevet i veileder med tittelen Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Denne veilederen er utarbeidet av Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet og er nummerert 02:2013. Veilederen er heretter omtalt som Veileder 02:2013. Rådgivende Biologer AS takker Jæren vannområde, ved Elin Valand, for oppdraget. Bergen, 15. desember 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 2 Sammendrag... 3 Lokaliteter for prøvetaking... 4 Metoder... 6 Resultat... 7 Referanser...11 Rådgivende Biologer AS 2

5 SAMMENDRAG Hellen, B.A Klassifisering av ulike deler av Håelvavassdraget basert på bunndyrsamfunn. Rådgivende Biologer AS rapport 2171, 11 sider, ISBN Rådgivende Biologer AS har, på oppdrag fra Rogaland fylkeskommune, samlet inn og fått analysert bunndyrprøver fra elleve lokaliteter i Håelvavassdraget. Innsamlingen ble gjennomført 23. september Hensikten med undersøkelsene var å kartlegge det biologiske mangfoldet i rennende vann og klassifisere de ulike vassdragsdelene med hensyn på organisk belastning. Klassifiseringen er basert på ASPT-verdi etter vannforskriften (EUs vanndirektiv). Håelvavassdraget er preget av høy organisk belastning. Basert på bunndyrfaunaen hadde ingen av de undersøkte lokalitetene tilstandsklasse bedre enn «moderat». Sideelven Bøbekken hadde tilstandsklasse «svært dårlig». I to andre sidebekker, Tverråna og Dalabekken, var tilstanden «dårlig». I Undheimsåna var tilstanden «moderat». I Hovedelven mellom Taskedalsvatnet og utløpet til sjøen varierer tilstanden mellom «dårlig» og «moderat». Fire av lokalitetene har også vært undersøkt tidligere med hensyn på organisk belastning basert på ASPT-indeks. For tre av disse lokalitetene hadde ASTP-verdien gått ned, og tilstandsklassen var endret fra «moderat» til «dårlig» i to. Den siste lokaliteten var «dårlig» ved begge undersøkelsene. På en stasjon i nedre del av Håelva var det en økning i ASPT-verdi, og her har tilstanden gått fra «dårlig» til «moderat». Rådgivende Biologer AS 3

6 LOKALITETER FOR PRØVETAKING Det ble undersøkt elleve lokaliteter i Håelvavassdraget (028.3Z). Lokalitetene fordelte seg på seks prøver i hovedelven og fem i sideelver (figur 1, tabell 1). Figur 1. Kart over lokalitetene i Håelvavassdraget der det ble samlet inn bunnprøver 23. september Tabell 1. Stasjoner med bunndyrundersøkelser i Håelvavassdraget i Nummer i venstre kolonne refererer til nummer i kart i figur 1 og 2. Nr. Bunndyrstasjon Referanse til Vann-nett (vannforekomst-id) Posisjon (UTM WGS84) 1 Håelva nedre del, ved utløp R Håelva nedre del 32 V Håelva nedre del, ved Nesheim R Håelva nedre del 32 V Dalabekken R Håelva; Dalabekken 32 V Bøbekken R Håelva Bøbekken 32 V Håelva hovedløp, før Bøbekken R Håelva nedre del 32 V Tverråna R Håelva; Tverråna 32 V Håelva hovedløp, før Tverråna R Håelva midtre del 32 V Håelva ved Fotland R Håelva midtre del 32 V Utløp Taksdalsvatnet R Håelva midtre del 32 V Undheimsåna R Håelva - Undheimsåna 32 V Tverråna, nedre del R Håelva; Tverråna 32 V Rådgivende Biologer AS 4

7 St 1 St 2 St 3 St 4 St 6 St 7 St 8 St 9 St 10 St 11 Figur 1. Bilder fra 10 av prøvelokalitetene 23. september Rådgivende Biologer AS 5

8 METODER Innsamlingen av prøvene følger beskrivelsen i veileder for Klassifisering av miljøtilstand i vann (Veileder 02:2013). Metodene for indeksering av prøvene med hensyn på eutrofiering (ASPT) følger også metoder beskrevet i denne veilederen. Prøvene ble samlet inn med sparkemetoden (Frost mfl. 1971) og samlet i håv med 250 µm maskevidde. Prøvene ble konservert på etanol og er artsbestemt av Mats Uppman hos Pelagia Miljöconsult AB i Umeå i Sverige. Tabell 2. Klassegrenser for bunndyr (Veileder 02:2013). Naturtilstand Klassegrenser Parameter Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig ASPT indeks (eutrofi) 6,9 > 6,8 6-6,8 5,2-6 4,4-5,2 < 4,4 For å vurdere det biologisk mangfoldet i bekkene er antall individer og antall taksa i de ulike prøvene presentert. En indikator på påvirkning av det biologiske mangfoldet er variasjon i antall EPT-taksa i prøvene. EPT-taksa er døgnfluer (E = Ephemeroptera), steinfluer (P = Plecoptera) og vårfluer (T = Trichoptera). En reduksjon i antall taksa i forhold til en naturtilstand, kan si noe om påvirkning. Naturtilstanden i bunndyrfaunaen varierer imidlertid mye, og variasjon i antall bunndyr og taksa må vurderes med forsiktighet. Rådgivende Biologer AS 6

9 RESULTAT Prøvene fra elvene viste at tilstand etter ASPT-indeks varierte fra «svært dårlig» til «moderat» økologisk tilstand. Grensen mellom tilstand god og moderat går ved ASPT-indeksverdi 6,0. Den høyeste verdien som ble registrert var 5,67 på stasjon 10 ovenfor Taksdalsvatnet. Tabell 3. ASPT-indeks for 11 prøver fra Håelvavassdraget innsamlet 23. september Nr. Bunndyrstasjon ASPT Indeks EQR Tilstandsklasse 1 Håelva nedre del, ved utløp 5,09 0,74 Dårlig 2 Håelva nedre del, ved Nesheim 5,41 0,78 Moderat 3 Dalabekken 4,64 0,67 Dårlig 4 Bøbekken 4,00 0,58 Svært dårlig 5 Håelva hovedløp, før Bøbekken 5,36 0,78 Moderat 6 Tverråna 4,85 0,70 Dårlig 7 Håelva hovedløp, før Tverråna 5,60 0,81 Moderat 8 Håelva ved Fotland 5,12 0,74 Dårlig 9 Håelva, utløp Taksdalsvatnet 5,00 0,72 Dårlig 10 Undheimsåna 5,67 0,82 Moderat 11 Tverråna, nedre del 4,93 0,71 Dårlig Figur 3. Kart over prøvelokalitetene med tilstandsklasse basert på bunndyrindeksen for organisk belastning i Håelvavassdraget 23. september Rådgivende Biologer AS 7

10 Antall taksa per prøve Antall individ per prøve ANTALL INDIVIDER Det ble samlet inn mellom 1500 og 7500 individer i de enkelte prøvene. Færrest bunndyr ble det samlet inn på stasjon 6 i Tverråna; her var det 1544 individer i prøven. Flest bunndyr var det i prøven fra Dalabekken, med 7475 individer. Antall individer av EPT-taksaene varierte også mye mellom stasjonene. Av døgnfluer (E), varierte antallet mellom 3732 individer på stasjon 3 og 33 individer på stasjon 9. Av steinfluer (P) var det variasjon fra 271 til ett individ (figur 4, tabell 4). Av vårfluene (T) var det færrest på stasjon 4 (10 individer), og flest på stasjon 9 (3447 individer). Figur 4. Antall individer totalt og av Døgnfluer (E), Steinfluer (P) og Vårfluer (T) på prøvelokalitetene i Håelvavassdraget der det ble samlet inn bunnprøver 23. september Døgnfluer Steinfluer Vårfluer Antall indivdier totalt Stasjon (nr) ANTALL TAKSA Det var stor variasjon i antall taksa (arter, slekter, familier) som ble registrert i de ulike prøvene. Færrest var det på stasjon 4, der det bare ble registrert 14 taksa, fire av disse EPTtaksa. Stasjon 5 hadde høyest diversitet, med hele 41 ulike taksa (figur 5, tabell 4). Det var også her det ble registrert flest EPT-taksa, med 18 ulike grupper. Figur 5. Antall taksa totalt og av Døgnfluer (E), Steinfluer (P) og Vårfluer (T) på prøvelokalitetene i Håelvavassdraget der det ble samlet inn bunnprøver 23. september Døgnfluer Steinfluer Vårfluer Antall taksa totalt Stasjon (nr) FORSURING Det ble påvist mange forsuringsfølsomme arter på alle stasjonene (tabell 4), og forsuring er ikke et problem i vassdraget. Rådgivende Biologer AS 8

11 OMTALE AV DE ULIKE VANNFOREKOMSTENE R Håelva - Undheimsåna I Undheimsåna ble det tatt en bunnprøve i nedre del (figur 1 og 2, tabell 1). Denne hadde ASPT-verdi på 5,4, som tilsvarer «dårlig» tilstand. En prøve fra oktober 2013 fra området ved Undheim skole lenger opp i elven hadde en ASPT-verdi på 6,6 (vannmiljo.no, Molversmyr mfl. 2014). Dette indikerer at det har skjedd en forverring av situasjonen nedover i Undheimsåna R Håelva midtre del I midtre del av Håelva ble det samlet inn tre bunndyrprøver (st. 7, 8 og 9) (figur 1 og 2, tabell 1). Høyest ASPT, med 5,6 («moderat) var det på stasjon 7 som lå lengst nede av disse tre stasjonene De to andre hadde ASPT-verdier på henholdsvis 4,9 og 5,0, begge i kategori «dårlig». Dette indikerer at tilførslene på strekningen mellom Taksdalsvatnet og Tverråna ikke er så veldig forurenset. På stasjon 8, som er den midterste av stasjonene på denne strekningen, ble det også samlet inn bunndyr i ASPT-verdien var da 5,6, noe som tilsvarer tilstandsklasse «moderat» R Håelva; Tverråna I Tverråna (st. 6 og 11) ble det tatt to bunnprøver (figur 1 og 2, tabell 1). ASPT-verdi for begge prøvene var 4,9, som tilsvarer «dårlig» tilstand. Stasjon 6 ble også undersøkt 16. november 2011 og hadde da en ASPT-verdi på 5,4 (vannmiljo.no). Dette indikerer at det har vært en økning i den eutrofe belastningen siden den gang R Håelva Bøbekken I Bøbekken (st. 4) ble det tatt en prøve like nedenfor veien (figur 1 og 2, tabell 1). Denne hadde ASPT-verdi på 4,0, som tilsvarer «svært dårlig» tilstand. Det var også svært få taksa i prøven og fåbørstemark utgjorde 75 % av alle individene, fjærmygg 15 %, og den forsuringsfølsomme døgnfluen Baetis rhodani utgjorde 8 % R Håelva; Dalabekken (også kalt Bekk Nærheim Nesbø) I Dalabekken (st. 3) ble det tatt en bunnprøve like nedenfor veien (figur 1 og 2, tabell 1). Denne hadde ASPT-verdi på 4,6, som tilsvarer «dårlig» tilstand. En prøve fra oktober 2014 hadde en ASPTverdi på 5,1 (vannmiljo.no, Molversmyr mfl. 2014). Også prøven fra 2013 kommer i tilstandsklasse «dårlig» R Håelva nedre del I nedre del av Håelva ble det samlet inn tre bunndyrprøver (st.1, 2 og 5) (figur 1 og 2, tabell 1). Stasjon 1 nærmest sjøen hadde en ASPT-verdi på 5,1. De to andre stasjonene (2 og 5) hadde ASPTverdi på 5,4. Den nederste stasjonen kom dermed i tilstandsklasse «dårlig», og de to andre i tilstandsklasse «moderat». På stasjon 2 ved Alvaneset ble det også samlet inn bunndyr i ASPTverdien var da 4,9, noe som tilsvarer tilstandsklasse «dårlig». OPPSUMMERING Håelvavassdraget ligger i et jordbruksområde med mye fulldyrket mark og er preget av høy organisk belastning. Ingen av de undersøkte lokalitetene hadde tilstandsklasse bedre enn «moderat» basert på bunndyrfaunaen. Sideelven Bøbekken hadde tilstandsklasse «svært dårlig». I to andre sidebekker, Tverråna og Dalabekken var tilstanden «dårlig». I Undheimsåna var tilstanden «moderat». I Hovedelven mellom Taskedalsvatnet og utløpet til sjøen varierer tilstanden mellom «dårlig» og «moderat». Fire av lokalitetene har også vært undersøkt tidligere med hensyn på organisk belastning basert på ASPT-indeks. For tre av disse lokalitetene hadde ASTP-verdien gått ned, og tilstandsklassen var endret fra «moderat» til «dårlig» for to av disse. Den siste var «dårlig» ved begge undersøkelsene. På stasjon 2 i nedre del av Håelva var det en økning i ASPT-verdi fra 4,9 til 5,4, og her har tilstanden gått fra «dårlig» til «moderat». Det ble ikke påvist noen bunndyrarter som er på rødlisten, men i en av bunnprøvene var det en ål (Anguilla anguilla), som er i kategorien «sårbar (VU)» (Henriksen & Hilmo 2015). Rådgivende Biologer AS 9

12 Tabell 4. Antall bunndyr i roteprøvene Håelvavassdraget 23. september Forsuringsindeks for de ulike taxa er også oppgitt. For detaljer om stasjonene se figur 1 og 2 og tabell 1. Tabellen fortsetter på neste side. Taxa Forsurings indeks Stasjon Flatormer Turbellaria 1 Snegler Valvata piscinalis 1 1 Potamopyrgus antipodarum Physa fontinalis Radix balthica Gyraulus albus Acroloxus lacustris 1 32 Muslinger Pisidium sp. 0, Fåbørstemark Oligochaeta Igler Glossiphonia complanata Helobdella stagnalis 0, Erpobdella octoculata 0, Vannmidd Hydracarina Krepsdyr Ostracoda Asellus aquaticus 0, Døgnfluer Alainites muticus Baetis buceratus 1 Baetis fuscatus/scambus Baetis rhodani Nigrobaetis niger Heptagenia sulphurea 0, Serratella ignita 1 Caenis luctuosa Leptophlebia marginata 0 32 Steinfluer Amphinemura borealis Protonemura meyeri Leuctra digitata Leuctra hippopus 0 98 Isoperla sp. 0,5 17 Isoperla obscura 0,5 1 5 Siphonoperla burmeisteri Vårfluer Trichoptera 1 2 Rhyacophila nubila Agapetus ochripes Ithytrichia sp. 0,5 32 Hydropsyche pellucidula 0, Hydropsyche siltalai 0, Neureclipsis bimaculata Plectrocnemia sp Polycentropus flavomaculatus Tinodes waeneri 0, Limnephilidae 102 Silo pallipes Leptoceridae 1 Athripsodes aterrimus 0 1 Athripsodes cinereus Rådgivende Biologer AS 10

13 Taxa Forsurings indeks Stasjon Athripsodes commutatus 1 33 Ceraclea sp. 16 Ceraclea nigronervosa 1 Sericostoma personatum 0,5 1 Biller Orectochilus villosus Stictotarsus duodecimpustulatus 3 Platambus maculatus 1 Hydraena gracilis Helophorus sp. 32 Elmis aenea Limnius volckmari Nettvinger Sialis fuliginosa 1 Tovinger Tipula sp Dicranota sp Psychodidae 32 1 Simuliidae Chironomidae Ceratopogonidae Empididae 32 Muscidae Fisk Anguilla anguilla 1 Gasterosteus aculeatus 7 Antall individer totalt Antall døgnfluer Antall steinfluer Antall vårfluer Antall EPT Antall arter/taxa totalt Antall døgnflue-taxa Antall steinflue-taxa Antall vårflue-taxa Antall EPT-taxa ASPT-verdi 5,09 5,41 4,64 4,00 5,36 4,85 5,60 5,12 5,00 5,67 4,93 REFERANSER Direktoratsgruppa vanndirektivet Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver. Veileder 02:2013, 181 s. Frost, S., A. Huni & W.E.Kershaw Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool. 49: Henriksen S. og O. Hilmo (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge Molversmyr, Å., S. Schneider, H. Edvardsen & M.A. Bergan Overvåking av Jærvassdraget Datarapport. Rapport IRIS -2014/025 Rådgivende Biologer AS 11