Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Hydrologi Kalking 2001

Transkript

1 Vegårvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vegårvasselva 1 Innledning Nordfjorden Mosbukta 1.1 Områdebeskrivelse Vestfjorden Vegår Sørfjorden Vassdragsnr: 018 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 456,5 km 2 Regulering: Nei Spesifikk avrenning: 28,8 l/s/km 2 Middelvannføring: 13,2 m 3 /s Kalket siden: 1985 (Vegår), 1987 (Vegårvasselva), 1996 (Storelva) Lakseførende strekning: Til Hauglandsfossen (ca. 15 km) (Figur 1.1). Hauglandsfossen Ubergsvatn Niksjå Nes Verk Fosstveit Utløp 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Biologisk mål: 1.3 Kalking 2001 Forsuring forårsaket en sterk nedgang i fiskebestandene i Vegår på begynnelsen av tallet (L Abee-Lund 1985). Før kalking var det sannsynligvis fortsatt rester igjen av den opprinnelige laksebestanden i den nedre delen av Storelva. Vegår: Hindar (1990), Storelva: Kaste (1994). Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av fisk i Vegår. Vannkvalitetsmål: Vegår: ph > 5,6, Kalsium > 1,7 mg/l (Hindar 1990) Storelva: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0. Kalkingsstrategi: Innsjøkalking i Vegår, samt dosererkalking i hovedinnløpet Vegårvasselva. Storelva er kalket med egen doserer ved Hauglandsfossen siden Vegårvasselva (doserer): 14 tonn NK3 (86% CaCO 3 ) Storelva (doserer):380 tonn NK3 (86% CaCO 3 ) 3 innsjøer i vassdraget ble kalket i 2001 med 488 tonn NK3 kalk, hvorav Vegår med 450 tonn Kalkingsdataene er innhentet hos Fylkesmannen i Aust-Agder v/miljøvernavdelingen. Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt. 1.4 Hydrologi 2001 Stasjonen på Vegårshei - Spilling ble nedlagt i juni Vi bruker derfor nedbørdata fra Gjerstad. Årsnedbør 2001: 1509 mm Normalt: 1290 mm % av normalen: 117 mm nedbør Øynesvatn GJERSTAD Norm Jostadvatn Doserer 0 5 km Vegårvassdraget JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2001 ved meteorologisk stasjon Gjerstad. Normal månedsnedbør for perioden er angitt (DNMI 2002). 42

2 1.5 Stasjonsoversikt Vannkjemi Anadrom fisk Bunndyr Utløp 1 2 Utløp 7 15 Utløp Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner (Bunndyrundersøkelse foretas hvert 2. år). 2 Vannkjemi Forfattere: Ø. Kaste og L. B. Skancke, NIVA Medarbeidere: R. Høgberget, J. Håvardstun, E. Kleiven og M. C. Lie, NIVA Det ble kun tilkjørt 14 tonn kalk til dosereren i Vegårvasselva i 2001, mot 294 og 28 tonn i hhv og Kalkforbruket ved Hauglandsfossen i 2001 (381 tonn) var omlag på samme nivå som i de to foregående årene (hhv. 406 og 375 tonn). Vegårvasselva (ukalket del) Vegårvasselva, som renner inn i Mosbukta i Vegår, er sterkt påvirket av forsuring. ph-verdiene har imidlertid vist en tendens til økning siden overvåkingen startet i 1987, fra et middelnivå i overkant av 4.5 til nær 5.0 i 2001 (Figur 2.1, Tabell 2.1). Laveste målte ph-verdi i 2001 var 4.8, mens det ble målt et maksimum på ettersommeren på 5.5 (Figur 2.2). Konsentrasjonene av labilt aluminium (LAl) i de samme prøvene var hhv. 68 og 33 µg/l. Data fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt, som har hyppigere prøvetaking enn overvåkingsprogrammet, viser en noe lavere minimums-ph (4.7) og noe høyere maks-ph (6.0) (Figur 2.4). I takt med den økende ph-trenden i de senere årene har det også vært en klar nedgang i LAl-konsentrasjonene (Figur 2.3). En syrenøytraliserende kapasitet (ANC) på -9 til 28 µekv/l indikerer imidlertid at vannkvaliteten i den ukalkede delen av Vegårvasselva fortsatt er giftig for aure det meste av året (Lien et al. 1989). Vegårvasselva (kalket del) Det har vært svært ustabil drift ved doseringsanlegget i Vegårvasselva i de senere årene, og anlegget har mer eller mindre vært ute av drift siden september 1999 (E. Kleiven, NIVA, pers. medd.). Til og med 2000 ble det registrert en viss avsyringseffekt av sedimentert og utlagt kalk nedenfor anlegget. I 2001 var det ikke synlige mengder kalk igjen på elvebunnen, og det var også mye mindre forskjell på ph oppstrøms og nedstrøms kalkdoseringsanlegget (Figur 2.4). I forbindelse med høy vannføring om våren og om vinteren avtok ph nedstrøms anlegget til nivåer ned mot , og kun ved to målinger i september ble det registrert ph-verdier over 6.0. Innsjøen Vegår Vegår avsyres ved hjelp av innsjøkalking i Vestfjorden og dosererkalking i Vegårvasselva. I de senere årene er det søndre og nordre bassenget i Vestfjorden kalket annenhvert år, men fra og med 2001 er det lagt opp til kalking hvert år. Mye nedbør høsten og vinteren 2000/2001 med sterk fortynning av det kalkede vannet i innsjøen førte til historisk lave kalsiumkonsentrasjoner våren Omkalking sommeren 2001 medførte at kalsiumkonsentrasjonene i Vestfjorden-S og Vestfjorden-N økte fra hhv. 1.8 og 1.6 mg/l (mai) til 2.4 og 2.8 mg/l (desember). Dette er noe lavere høstverdier enn det som ble registrert etter omkalking i 1999 (hhv. 2.9 og 3.1 mg/l), men bufferkapasiteten bør likevel være rikelig i forhold til å vare fram til neste kalking sommeren ph-verdiene i de ulike bassengene i Vegår lå mellom 6.1 og 6.8 ved prøvetakingene i 2001 (Figur 2.2), mens LAl-konsentrasjonene varierte mellom 5 og 18 µg/l. Dette illustrerer at vannkvaliteten var tilfredsstillende for fiskebestanden i innsjøen iallfall i sommerhalvåret. Tidligere data har imidlertid indikert at surt vann under isen kan være et problem for eggoverlevelse hos den innsjøgytende aurebestanden i innsjøen (Barlaup et al. 1999). 43

3 Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for Nr. Stasjon ph Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 7 Vegårvasselva, oppst. doserer Mid Min Max N Utløp Vegår Mid Min Max N Storelva, Nes Verk Mid Min Max N Songedalselva Mid Min Max N ph Vegårvasselva o. doserer 10 per. Mov. Avg. (Vegårvasselva o. doserer) Figur 2.1. ph-utvikling i Vegårvasselva oppstrøms kalkingsanlegget punkts flytende middel er angitt. Storelva Det har vært en svak negativ ph-trend i utløpet av Vegår de siste årene, mest sannsynlig på grunn av lite eller ingen kalkdosering fra anlegget i Vegårvasselva (Figur 2.2). I 2001 lå ph i stikkprøvene fra utløpet av Vegår i området , med de laveste verdiene i april og mai. Slike surstøt har også forekommet tidligere i utløpet av Vegår (f.eks. i 1997 og 1999), mest sannsynlig som følge av akkumulering av surt vann under isen om vinteren (Barlaup et al. 1999). Data fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt viser at ph-verdiene oppstrøms doseringsanlegget ved Hauglandsfossen lå i området i 2001 (Figur 2.4). Kun fire av de 20 prøvene som ble tatt på denne stasjonen hadde ph over 6.0, og de laveste verdiene ble registrert i februar, april og oktober måned. overvåkingen. Etter at anlegget ved Hauglandsfossen fikk styring etter ph nedstrøms, er det generelt liten fare for overdosering av kalk i elva. Det forholdsvis høye ph-nivået i målområdet om sommeren skyldes derfor sannsynligvis ikke overdosering av kalk, men naturlig høy ph i tilrenningen (Figur 2.2 og Figur 2.4). Konsentrasjonene av labilt aluminium ved Nes Verk var lave (2-13 µg/l) gjennom hele smoltifiseringsperioden (15. februar-31. mai). Ved slike LAl-nivåer vil det være liten eller ingen fare for skader på laksesmolt i ferskvann, mens det kan oppstå moderat skade i forbindelse med utvandringen til sjøen (Hindar et al. 1997). Songedalselva Det er tidligere dokumentert at sidevassdraget Songedalselva tidvis kan bidra til å senke ph-verdiene på den anadrome strekningen i Storelva (Kaste 1994). Dette innebærer også at sidevassdraget representerer en potensiell risiko for dannelse av giftige aluminiums-blandsoner i hovedelva nedenfor samløpet. For å unngå dette problemet, er det tidligere foreslått kalking av denne sidegrenen (Kaste 1994). Songedalselva var ikke fullt så sur i 2001 som registrert i en del tidligere år (Figur 2.2). I 2001 ble laveste målte ph-verdi, 5.6, til gjengjeld registrert midt i den viktige smoltifiseringsperioden (1.mai). Det foreligger ikke aluminiumsdata fra vassdraget, men pga. relativt brunt, humusholdig vann (E. Kleiven, pers. medd.) er det antatt at en forholdsvis stor andel av aluminiumet er organisk bundet og lite giftig. Med bakgrunn i den generelle vannkvalitetsforbedringen en har oppnådd gjennom reduserte svovelutslipp de senere årene (SFT 2001) synes behovet for doserer i Songedalselva derfor å være mindre i dag enn for 10 år tilbake. Det er ikke registrert noen systematiske forskjeller i ph mellom stasjonen like nedstrøms anlegget og stasjonen i målområdet ved Nes Verk. Bortsett fra én måling (ph 6.2 den 4. april) ble det ikke registrert tilfeller hvor ph i de manuelle prøvene lå mer enn 0.1 ph-enheter under det fastsatte målnivået for elva. Vurderingen er basert på manuelt innsamlede prøver i målområdet for kalkingen, både fra vannkjemikontroll-prosjektet og 44

4 ph ph Vestfj.-S, 10 meter Vestfj.-N, 10 meter Nordfj., 10 meter jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 Vegårvasselva, oppstr doserer Vegår ut jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 ph ph jan-01 apr-01 jul-01 okt Vegårvasselva, oppstr Storelva, oppstr Storelva, målomr Vegårvasselva, nedstr Storelva, nedstr ph-mål 4.5 jan-01 apr-01 jul-01 okt-01 Figur 2.4. Resultater DNs vannkjemikontroll-prosjekt oppstrøms og nedstrøms doseringsanlegg, analysert ved Rødmyr Miljøsenter, Skien Songedalselva Storelva v. Nes Verk 3 Anadrom fisk ph jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 Figur 2.2. ph-utvikling. Forfattere: Bjørn Mejdell Larsen 1, Hans Mack Berger 1, Einar Kleiven 2, Agnar Kvellestad 3 og Laila Saksgård 1 1 Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3 Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 0033 Oslo LAl, µg/l Vegårvasselva, oppstr doserer Storelva v. Nes Verk jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 Figur 2.3. Labilt aluminium. 3.1 Innledning I Storelva er det foretatt ungfiskregistreringer på 3-6 stasjoner i noen år på 1990-tallet, men bare resultatene fra 1995 er publisert (Kaste et al. 1998). I forbindelse med nye kalkingstiltak i vassdraget startet NINA en overvåking av ungfiskbestandene av laks og ørret på 10 stasjoner høsten 1996 (Kaste & Larsen 1997). Dette ble videreført etter samme opplegg i , men med en reduksjon til 8 stasjoner fra Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på 8 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i begynnelsen av august 2001 (Vedlegg B.1). Stasjonene 1-2 ligger ovenfor Ubergsmoen og Ubergsvannet, stasjonene 3-5 mellom Ubergsvannet og Nes Verk, stasjon 6 mellom Nes Verk og Fosstveit, og stasjonene 8-9 på strekningen nedenfor Fosstveit (Figur 1.3). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. 45

5 Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk ( 1+). Tettheten er beregnet som: - Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthet 1) - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet 2) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m 2, og vist i Vedlegg B.1 og B.2 som også oppgir standardavviket for tetthet 1 og tetthet 2. Det ble tatt gjelleprøver av 8 laks- og 7 ørretunger på stasjon 8-9. Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 10 % fosfat-buffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (1999). Resultatene presenteres som andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i gjelleepitelet. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen. 3.3 Resultater og diskusjon Ungfiskundersøkelser Laks Det ble for første gang funnet laksyngel på alle stasjonene i Storelva i 2000, men det manglet yngel på en av stasjonene igjen i 2001 (Vedlegg B.1). Laks ser i liten grad ut til å passere Ubergsvann for å gyte, og tettheten har i alle tidligere år vært lav mellom Ubergsmoen og Hauglandsfossen (Figur 3.1). I 2001 fikk vi en positiv økning i tettheten av laksyngel på stasjon 1 (44 individer pr. 100 m 2 i august 2001 mot 0-8 individer pr. 100 m 2 i tidligere år). Dette kan i noen grad komme av at det ble satt ut ca laksyngel på elva nær denne stasjonen i I tillegg ble det satt ut laksyngel i Storelva ovenfor Nes Verk. Mellom Ubergsvann og Nes Verk var tettheten av laksyngel i gjennomsnitt 27 individer pr. 100 m 2 i Dette var det samme som i 1996 og 2000, men en økning sammenlignet med 1997, 1998 og 1999 (Figur 3.1). Hvilken effekt utsettingene har hatt på tetthetsestimatet i 2001 er imidlertid usikkert. Størst tetthet av laksunger har det vært i alle år mellom Nes Verk og utløpet i sjøen. I 2001 var det en nedgang i tettheten av laksyngel på stasjon 6 nedenfor Nes Verk, og også nedenfor Fosstveit var tettheten av laksyngel lavere sammenlignet med de fleste årene som er undersøkt tidligere. Gjennomsnittlig tetthet av laksyngel og eldre laksunger var henholdsvis 28 og 9 individer pr. 100 m 2 i For laksyngel var dette en litt lavere tetthet enn det som ble funnet i 1996, 1997, 1999 og 2000, men fortsatt høyere enn det som ble funnet i 1998 (Figur 3.2). Resultatet fra 1995 er basert på færre stasjoner, og det er vanskeligere å sammenligne med de etterfølgende årene. Tettheten av eldre laksunger er fortsatt lav, men økte noe i 2001, og har hatt en positiv tendens fra 1995 til 2001 (lineær trendlinje: y = 0,7x + 3,1; R 2 = 0,66). Figur 3.1. Tetthet1 pr. 100 m 2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Storelva i Stasjon 1-2: Hauglandsfoss- Ubergsmoen, stasjon 3-5: Ubergsvann-Nes Verk, stasjon 6-7: Nes Verk- Fosstveit og stasjon 8-10: Fosstveit-munningen. Storelva Vegår Laks Ørret Figur 3.2. Tetthet1 pr. 100 m 2 av laks- og ørret i lakseførende del av Storelva i Data fra 1995: Kaste et al. (1998). I tiden før vassdraget ble kalket var det rester igjen av den opprinnelige laksebestanden nedenfor Fosstveit, og innslaget av 46

6 Tabell 3.1. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Storelva i ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) i gjelleepitelet er oppgitt. N er antall fisk undersøkt. 0 = ikke påvist, (1) = særskilt sparsom forekomst, 1 = sparsom forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999). ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N Laks , , , Ørret , , , , laksunger var særlig knyttet til denne strekningen (Kaste 1994). I årene er det funnet laks på samtlige stasjoner, men tetthetene har variert betydelig innad i vassdraget. Det synes likevel som om laksen har utvidet oppvekstområdet i de siste årene, og passerer fossen ved Fosstveit uten problemer. Dette har gitt relativt høy tetthet av laksyngel på hele strekningen opp til Ubergsvatn, og fra 2001 også ovenfor Ubergsvatn. Det ble satt ut noe laks og sjøørret tidlig på 1980-tallet. Det har ikke foregått noen utsetting av laks eller ørret i vassdraget på 1990-tallet. Men i 2000 ble utsettingene av laksyngel tatt opp igjen i vassdraget. Det ble satt ut ca laksyngel ovenfor Ubergsvatn, og dette kan ha bidratt til at det ble funnet laksyngel på begge stasjonene i dette området høsten I 2001 økte man antallet settefisk til ca individer, og satte også ut laksyngel på strekningen mellom Nes Verk og Ubergsvatn. Utsettingene ga positivt utslag på tettheten av laksyngel ovenfor Ubergsvatn høsten Det er ikke påvist metallakkumulering eller andre endringer i gjellene som kan relateres til eksponering for metall i surt vann hos laksunger i Storelva i eller i 2001 (Tabell 3.1). Det var bare i 2000 det for første gang ble funnet enkelte laksunger med svært sparsom metallakkumulering i gjelleepitelet. Storelva har vært det eneste av de kalkede laksevassdragene på Sørvestlandet der det ikke er påvist metallakkumulering eller det er påvist så liten metallakkumulering at mulige gjelleskader hos ungfisk er ansett som lite sannsynlig (Kvellestad & Larsen 1999). Vannkvaliteten er derfor vurdert som tilfredsstillende for fisk. Laksungene varierte i lengde fra 38 til 135 mm i begynnelsen av august 2001 (Figur 3.3). Årsyngelen var i gjennomsnitt 50 mm (Tabell 3.2). Veksten var omtrent den samme som i 1997 og 1999, men dårligere enn i 1996, 1998 og Det var bare små vekstforskjeller innad i vassdraget i 2001 i motsetning til enkelte tidligere år da forskjellen har vært opp til 14 mm mellom strekningen nedenfor Fosstveit og strekningen mellom Nes Verk og Ubergsvatn. Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks og ørret i ulike deler av Storelva august N er antall undersøkte individer. Stasjon Laks Ørret x±sd N x±sd N 1-2 Hauglandsfoss-Ubergsmoen 51± ± Ubergsvann-Nes Verk 52± ± Nes Verk-Fosstveit 47± ± Fosstveit-munningen 48± ± Storelva 50± ±6 146 Lengden av ettårige laksunger var 85 mm i begynnelsen av august 2001 (Tabell 3.3), og veksten har avtatt betydelig i 2001 sammenlignet med tidligere år. Tidligere har veksthastigheten indikert en høy andel av toårig smolt i vassdraget, men andelen treårig smolt vil øke i de neste årene på grunn av dårlig vekst. Det er bare funnet noen få toårige laksunger i , og begrepet eldre laksunger har derfor i hovedsak omfattet ettårige laksunger til nå (95 % av materialet i 2001). Ørret Som ved tidligere undersøkelser ble det funnet ørretyngel på alle stasjonene i den lakseførende delen av vassdraget i Men gjennomsnittlig tetthet var bare 18 individer pr. 100 m 2,og dette var en betydelig nedgang sammenlignet med foregående år (Figur 3.2). Tendensen med økende tetthet av ørretyngel som vi har sett i de siste årene ble dermed brutt. Det var økende fangster av sjøørret i Storelva utover på 1990-tallet, men de siste årene har også fangsten av sjøørret gått ned. Det er imidlertid ingen sammenheng mellom fangst av sjøørret i og tetthet av ørretyngel året etter, og hva nedgangen i tetthet av ørretyngel skyldes er foreløpig uklart. Det var høyest tetthet av ørretyngel på strekningene mellom Hauglandsfossen og Nes Verk med henholdsvis 33 og 25 individer pr. 100 m 2 på stasjonene 1 og 5. Gjennomsnittlig tetthet har vært lavest på strekningen nedenfor Fosstveit i alle år (Figur 3.1). For eldre ørret- 47

7 Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Storelva i Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N Laks ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ±3 2-0 Ørret ± ± ± ± ± ± ± ± ± Fangststatistikk Det har vært en økning i fangstene av laks utover på 1990-tallet sannsynligvis som en respons på bedret vannkvalitet (Johnsen et al. 1999). I har fangstene ligget nær 200 kg laks, men i 2001 ble det bare meldt inn 13 kg (Figur 3.5). Det var overraskende med det lave fangstutbyttet i 2001, og vi hadde forventet en økning i laksefangsten ettersom nye årsklasser av smolt har vokst opp i elva etter kalking. Men lite vann hele sesongen spilte inn for fangstutbyttet, og fiskesesongen var også 14 dager kortere enn tidligere. Selv om kalkingen av Storelva ennå er i en tidlig fase, har økningen i antall laksunger og utviklingen i laksefisket gått vesentlig saktere enn man hadde forventet. En liten og varierende gytebestand gjør imidlertid at ungfisktettheten fortsatt varierer mellom år uavhengig av den gode vannkvaliteten. Fangsten av sjøørret var i alle år gjennom hele og 1980-tallet mindre enn 150 kg. Fangstutbyttet økte fra 1995 og nådde nær 600 kg i I 2001 var imidlertid fangsten nede på 135 kg igjen. unger var tettheten lav på alle stasjonene, og gjennomsnittlig tetthet var 2 individer pr. 100 m 2 (Figur 3.1). Dette var det samme som i 2000, og det er bare små endringer sammenlignet med tidligere år. Det er ikke påvist metallakkumulering eller andre endringer i gjellene som kan relateres til eksponering for metall i surt vann hos ørretunger i Storelva i (Tabell 3.1). Storelva er det eneste av de kalkede laksevassdragene på Sørvestlandet der det ikke er påvist metallakkumulering hos ørret, og mulige gjelleskader hos ungfisk er derfor ansett som lite sannsynlig (Kvellestad & Larsen 1999). Andel, % Storelva laks (N = 294) Laksyngel (0+) Eldre laksunger (>0+) Ørretungene varierte i lengde fra 41 til 117 mm i begynnelsen av august 2001 (Figur 3.4). Årsyngelen var i gjennomsnitt 53 mm (Tabell 3.2). Veksten var omtrent den samme som i 1996, 1998 og 2000, men bedre enn i 1997 og Det var bare mindre vekstforskjeller innad i vassdraget i , og mindre enn de var i Lengden av ettårige ørretunger var 98 mm (Tabell 3.3), og dette er lavere enn i de foregående årene. Det har vært en overvekt av toårig smolt i Storelva, men innslaget av treårig smolt kan øke som følge av dårligere vekst i de kommende årene. Det er bare funnet noen få toårige ørretunger i 1998 og Begrepet eldre ørretunger omfattet derfor i hovedsak ettårige ørretunger. Som i 1999, var alle eldre ørretunger som ble aldersbestemt i 2001 ettårige. Andre arter Det ble fanget ål på alle de undersøkte stasjonene i 2001, og det ble observert til sammen ca 56 ål. Dette var sammenfallende med tidligere observasjoner. Det er tidligere funnet abbor ovenfor Ubergsvatn og gjedde, niøye og trepigget stingsild i den nedre delen av vassdraget. Andel, % Lengde, mm Figur 3.3. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Storelva i begynnelsen av august Storelva ørret (N = 163) Laksyngel (0+) Eldre ørretunger (>0+) Lengde, mm Figur 3.4. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Storelva i begynnelsen av august

8 Fangst, kg Laks Sjøørret Figur 3.5. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Storelva (Vegårvassdraget) i perioden (Norges Offisielle Statistikk). Fangstoppgaver for perioden mangler. År Resultatene fra Vegårvassdraget viser at forsuringsskadene på bunndyrsamfunnene var store i de elvene som drenerer inn i Vegår (Vedlegg C.1 og C.2). Tilstanden i den nedre delen av vassdraget var betydelig bedre. Gjennomsnittlige forsuringsindekser i den kalkete delen av vassdraget var høye. Indeks 1 var 0,84 og 0,91 (vår og høst, Figur 4.1). Indeks 2 verdiene var nesten like høye som Indeks 1. Dette betyr at mange av lokalitetene hadde stabile og gode populasjoner av sterkt forsuringssensitive døgnfluer. Artsrikdommen i Vegårvassdraget må, på bakgrunn av vassdragets størrelse, betegnes god. Spesielt må det høye antallet forsuringssensitive bunndyr trekkes fram. Det ble i 2001 registrert en art ferskvannssnegl, Lymnaea peregra, i vassdraget. Arten er svært sensitiv (Økland 1990). Vegår hadde, sammenlignet med mange av de andre kalkete vassdragene på Sørlandet, en relativt rik vårfluefauna, med 20 registrerte arter. En årsak til dette kan være at vassdraget har en høy diversitet av ulike habitattyper. 4 Bunndyr Forfattere: Arne Fjellheim og Gunnar G. Raddum, LFI-Bergen 4.1 Innledning Bunndyrovervåkingen i Vegårvassdraget ble startet våren Det er valgt ut 15 stasjoner som skal overvåkes annet hvert år, vår og høst (Fjellheim & Raddum 1999). Syv av disse stasjonene er ukalkete referansestasjoner, resten er kalket. Vegårvassdraget er plassert i kategori 2, vassdrag som skal overvåkes med hensyn til bunndyr hvert år. Hensikten med undersøkelsene er å overvåke utviklingen av bunndyrsamfunnene i vassdraget med hensyn forsuringsskade og biologisk mangfold. 4.2 Materiale og metoder Det innsamlede materialet består av kvalitative prøver tatt hver vår og høst etter metodikk beskrevet av Frost et al. (1971). Prøvene ble innsamlet med en hov, maskevidde 250 mm. Prøvene konserveres på etanol og er senere sortert og artsbestemt under lupe. Forsuringsindeksene er beregnet etter Fjellheim & Raddum (1990) og Raddum (1999). Verdien 1 viser et bunndyrsamfunn som ikke er forsuringsskadet, mens verdien 0 viser et sterkt skadet samfunn. 4.3 Resultater og diskusjon Det ble registrert 9 døgnfluearter, 12 steinfluearter, og 22 arter/ slekter av vårfluer i Vegårvassdraget i 2001 (Vedlegg C.1 og C.2). Av de registrerte bunndyrarter/grupper var 20 sensitive overfor forsuring (Fjellheim & Raddum 1990). Den registrerte artsdiversiteten er noe høyere enn det som ble registrert i Forsuringsindeks Forsuringsindeks 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Vegår, Indeks 1 Kalket Referanse V99 H99 V01 H01 Vegår, Indeks 2 Kalket V99 H99 V01 H01 Referanse Figur 4.1. Gjennomsnittlige forsuringsindekser for stasjonene i Vegårvassdraget i Overvåking av andre kalkete vassdrag i Sør-Norge viser at det på sikt skjer en betydelig bedring av mangfoldet av bunndyrarter (Fjellheim & Raddum 1995). Vi forventer at kalkingen av Vegårvassdraget vil gi respons i form av økt artsdiversitet av sensitive bunndyr i de kommende år. Dette gjelder spesielt den kalkete delen av Vegårvasselva, som foreløpig har en lav diversitet av sensitive arter. I tillegg venter vi at en del av de artene som allerede finnes i vassdraget vil utvide sin utbredelse. Eksempelvis vil dette gjelde snegl, som i 1999 og 2001 bare ble funnet på de nederste stasjonene i vassdraget. 49

9 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi ph- og aluminiumsdata for våren og høsten 2001 illustrerer at vannkvaliteten i innsjøen Vegår var tilfredsstillende for fiskebestanden på denne tiden. Tidligere data har imidlertid indikert at surt vann under isen kan være et problem for eggoverlevelse hos den innsjøgytende aurebestanden i innsjøen. Mye nedbør høsten og vinteren 2000/2001 med sterk fortynning av det kalkede vannet i innsjøen førte til historisk lave kalsiumkonsentrasjoner våren Omkalkingen av det sørlige og nordre bassenget i Vestfjorden sommeren 2001 gav noe lavere høstverdier for kalsium enn det som ble registrert etter forrige kalking i 1999, men bufferkapasiteten bør likevel være rikelig i forhold til å vare fram til neste kalking som er planlagt allerede sommeren Det har vært svært ustabil drift ved doseringsanlegget i Vegårvasselva i de senere årene, og anlegget har mer eller mindre vært ute av drift siden september I 2001 var det ikke synlige mengder kalk igjen på elvebunnen nedstrøms anlegget, og det var også mye mindre forskjell på ph oppstrøms og nedstrøms anlegget enn i tidligere år. Den vannkjemiske måloppnåelsen på anadrom strekning (Storelva) må karakteriseres som god i Bortsett fra én måling (ph 6.2 den 4. april) ble det ikke registrert tilfeller hvor ph i de manuelle prøvene lå mer enn 0.1 ph-enheter under det fastsatte målnivået for elva. Konsentrasjonene av labilt aluminium ved Nes Verk var relativt lave (2-13 µg/l) gjennom hele smoltifiseringsperioden (15. februar-31. mai). Ved slike LAl-nivåer vil det være liten eller ingen fare for skader laksesmolt i ferskvann, mens det kan oppstå moderat skade i forbindelse med utvandringen til sjøen. Anadrom fisk Det er ikke påvist metallakkumulering eller andre endringer i gjellene som kan relateres til eksponering for metall i surt vann hos laks- eller ørretunger i Storelva i Det var bare i 2000 at det for første gang ble funnet enkelte laksunger med svært sparsom metallakkumulering i gjelleepitelet. Storelva har vært det eneste av de kalkede laksevassdragene på Sørvestlandet der det ikke er påvist metallakkumulering, eller det er påvist så liten metallakkumulering at mulige gjelleskader hos ungfisk er ansett som lite sannsynlig. Vannkvaliteten er derfor vurdert som tilfredsstillende for fisk. I var det høyest tetthet av laksyngel på strekningen opp til Nes Verk, delvis også opp mot Ubergsvatn, mens det tidligere var særlig nedenfor Fosstveit at innslaget av laksunger var stort. I 2001 økte tettheten av laksyngel ovenfor Ubergsvatn sannsynligvis på grunn av økt utsetting av laksyngel. Laksen har utvidet oppvekstområdet i Storelva i de siste årene, og passerer fossen ved Fosstveit uten problemer. Dette har gitt relativt høy tetthet av laksyngel på hele strekningen opp til Ubergsvatn. Selv om tettheten av laksyngel fortsatt er ustabil og lavere enn forventet for vassdraget sett under ett, ser vi nå at det har vært en svak økning i antall eldre laksunger i årene Tettheten av ørretyngel hadde en positiv utvikling fram til 2000, men i 2001 gikk tettheten ned til 18 individer pr. 100 m 2. For eldre ørretunger var det bare små endringer sammenlignet med tidligere år. Det er fortsatt lave fangster av laks i vassdraget. I har fangstene ligget nær 200 kg laks, men i 2001 ble det bare meldt inn 13 kg. Det var overraskende med det lave fangstutbyttet i 2001, og vi hadde forventet en økning i laksefangsten ettersom nye årsklasser av smolt har vokst opp i elva etter kalking. Selv om kalkingen av Storelva fortsatt er i en tidlig fase, har økningen i antall laksunger og utviklingen i laksefisket gått mye saktere enn man hadde forventet. Bunndyr I 2001 var skadene på bunndyrsamfunnene i de kalkete delene av Vegårvassdraget små. Et unntak var den kalkete delen av Vegårvasselva, der innslaget av forsuringssensitive arter var lavt. Dette kan enten tyde på ustabil vannkvalitet fra doseringspunktet, eller at sensitive bunndyr ennå ikke har kolonisert denne delen av vassdraget. De referansestasjonene som drenerer inn i Vegår hadde lave indeksverdier. Kalkingen av Vegår og hovedelva nedstrøms må, på bakgrunn av bunndyrsamfunnene, karakteriseres vellykket. Vi forventer at fortsatt kalking av Vegårvassdraget vil gi respons i form av økt artsdiversitet av sensitive bunndyr i de kommende år. Spesielt gjelder dette ferskvannssnegl, som bare ble påvist nederst i vassdraget. 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Det er fra og med 2001 lagt opp til årlig kalking av det søndre og nordre bassenget i Vestfjorden. Bufferkapasiteten en oppnådde etter kalkingen sommeren 2001 (målt som kalsiumkonsentrasjon i vannet) bør være rikelig i forhold til å vare ett år. Nye vannkjemi-data fra innsjøen i mai-2002 vil danne grunnlag for eventuelt å justere kalkdosene ved neste omkalking. For å bedre eggoverlevelsen hos den innsjøgytende aurebestanden, kan terrengkalking i utvalgte nedbørfelter omkring Vestfjorden være et aktuelt tiltak. Det bør tas endelig stilling til hva som skal gjøres med kalkdosereren i Vegårvasselva; hvorvidt den skal rustes opp, skiftes ut eller nedlegges. Dersom en etablerer et helårs-basert anlegg, vil dette kunne ha positive effekter både i selve Vegårvasselva (som gyte- og oppvekstområdet) samt for den innsjøgytende aurebestanden i Mosbukta og Sørfjorden. Om anlegget fjernes helt, vil en sannsynligvis oppleve en ytterligere senking av ph i den østre delen av Vegår på årsbasis, samt en forringelse av gyte- og oppvekstforholdene i Vegårvasselva. Konsekvensene for Vestfjorden, Nordfjorden, samt den anadrome strekningen i Storelva vil sannsynligvis være små, i og med at disse målområdene sikres med egne tiltak. Dosereren ved Hauglandsfossen sørget for god måloppnåelse i 2001, og etableringen av nedstrøms ph-styring på anlegget synes langt på vei å ha løst de tidligere problemene en har hatt med overdosering. 50

10 6 Referanser Barlaup, B., Kleiven, E. & Kaste, Ø Utbredelse av surt vann under isen i Vegår effekter på rekruttering av innsjøgytende aure. DN-notat, ikke trykket. Bohlin, T Kvantitativt elfiske efter lax och öring - synpunkter och rekommendationer. - Information från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Rapport s. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: DNMI Nedbørhøyder for 2001 fra meteorologisk stasjon Gjerstad, samt normalperioden Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Fjellheim, A: & Raddum, G. G Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment, 96, Fjellheim, A. & Raddum, G. G Benthic animal response after liming of three south Norwegian rivers. Water Air and Soil Pollution 85: L Abée-Lund, J.H Fiskeribiologisk undersøkelse i Vegår. Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen, rapport nr s. Lien, L., Henriksen, A., Raddum, G.G. & Fjellheim, A Tålegrenser for overflatevann - fisk og evertebrater. Foreløpige vurderinger og videre planer. Tålegrenser for overflatevann, fagrapport nr. 3, Miljøverndepartementet, NIVA-rapport 2373, 32 s. Raddum, G. G Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. In Raddum, G. G., Rosseland, B. O. & Bowman, J. (eds.) Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation of models. ICP-Waters Report 50/99, pp.7-16, NIVA, Oslo. SFT Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport Effekter SFT-rapport 834/2001, TA- 1830/2001, 197 s. Økland, J Lakes and snails. Universal book services, Oegstgeest. Fjellheim, A. & Raddum, G. G Overvåking av invertebrater i Frafjordelva. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-Notat , s Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool., 49, Hindar, A Overvåking av Vegårvassdraget etter kalking i perioden Kalking av surt vann, rapport 10/90. NIVA, Grimstad. 53 s. Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A Forsuringssituasjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av behovet for tiltak. NIVA-rapport 3606, 96 s. Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I. & Larsen, B.M Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebestander i kalkede vassdrag. NINA-Oppdragsmelding 582: Kaste, Ø Storelva i Vegårvassdraget. Vurdering av behov for kalkingstiltak. - NIVA-rapport s. Kaste, Ø. & Larsen, B.M Vegårvassdraget. s i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat Kaste, Ø., Kleiven, E. & Håvardstun, J Vegår og Storelva. - s i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat Kvellestad, A. & Larsen, B.M Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36:

11 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi Innsjønr: Vegår (1258) Forkortelser: Ca Kalsium LAl Labilt aluminium Na Natrium NO3-N Nitrat ALK-E Alkalitet TOC Totalt organisk karbon K Kalium TOT-N Total nitrogen RAl Reaktivt aluminium Kond Konduktivitet Cl Klorid TOT-P Total fosfor ILAl Ikke-labilt aluminium Mg Magnesium SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Nr. Stasjon Dyp Dato ph Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC Temp Sikt m mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l C m 1 Vestfjorden, sør Vestfjorden, sør Vestfjorden, nord Vestfjorden, nord Nordfjorden Nordfjorden Vegårvasselva, oppst. doserer Vegårvasselva, oppst. doserer Vegårvasselva, oppst. doserer Vegårvasselva, oppst. doserer Vegårvasselva, oppst. doserer Vegårvasselva, oppst. doserer Vegårvasselva, oppst. doserer Vegårvasselva, oppst. doserer Vegårvasselva, oppst. doserer Vegårvasselva, oppst. doserer Vegårvasselva, oppst. doserer Vegårvasselva, oppst. doserer

12 Nr. Stasjon Dyp Dato ph Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC Temp Sikt m mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l C m 9 Utløp Vegår Utløp Vegår Utløp Vegår Utløp Vegår Utløp Vegår Utløp Vegår Utløp Vegår Utløp Vegår Utløp Vegår Utløp Vegår Utløp Vegår Utløp Vegår Storelva, Nes Verk Storelva, Nes Verk Storelva, Nes Verk Storelva, Nes Verk Storelva, Nes Verk Storelva, Nes Verk Storelva, Nes Verk Storelva, Nes Verk Storelva, Nes Verk Storelva, Nes Verk Storelva, Nes Verk Storelva, Nes Verk Songedalselva Songedalselva Songedalselva Songedalselva Songedalselva Songedalselva Songedalselva Songedalselva Songedalselva Songedalselva Songedalselva Songedalselva

13 Vedlegg B. Primærdata - fisk Vedlegg B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Storelva (Vegårvassdraget) Fangst Beregnet tetthet/100 m 2 Areal Laks Ørret Laks Ørret Andre St. m arter ,2 0 33,1 2,9 Ål ,9 1,9 7,6 2,2 Ål ,3 1,0 22,7 1,0 Ål ,1 2,8 15,3 0 Ål ,8 24,9 0 Ål ,8 33,5 18,3 3,0 Ål ,2 3,4 2,3 Ål ,4 19,2 14,6 2,5 Ål ,0±2,6 9,4±0,8 18,0±1,4 1,7±0,1 Gj.sn. 28,1±18,2 10,3±12,6 17,5±9,5 1,7±1,2 54

14 Vedlegg B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Storelva (Vegårvassdraget) lakseførende del Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet1, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m 2. For tetthet1 og tetthet2 er standardavvik angitt i parentes. ÅR Dato Ant. Stasjoner Areal, m LAKS 0+ Utbredelse Tetthet 1 34,2 (1,8) 34,9 (5,6) 16,1 (1,7) 36,8 (3,5) 34,7 (2,6) 28,0 (2,6) Tetthet 2 40,8 (27,5) 33,9 (35,6) 19,3 (17,4) 39,9 (41,6) 36,0 (37,4) 28,1 (18,2) Median 46,6 23,3 15,9 19,8 31,2 33,6 Min. tetthet ,4 0 Max. Tetthet 77,5 98,7 58,2 137,2 130,6 45,1 LAKS 1+ Utbredelse Tetthet 1 4,4 (0,1) 4,4 (1,6) 4,5 (0,8) 6,6 (0,4) 6,3 (1,1) 9,4 (0,8) Tetthet 2 5,1 (5,7) 4,9 (4,9) 4,6 (3,9) 6,9 (5,6) 7,0 (7,2) 10,3 (12,6) Median 2,7 3,4 4,1 5,2 5,4 2,8 Min. tetthet Max. tetthet 15,7 14,1 11,5 15,0 22,4 33,5 ØRRET 0+ Utbredelse Tetthet 1 17,8 (1,1) 40,4 (2,5) 28,6 (1,2) 42,3 (2,1) 37,0 (3,6) 18,0 (1,4) Tetthet 2 18,6 (9,2) 40,1 (30,7) 29,0 (25,5) 41,4 (27,5) 35,5 (22,4) 17,5 (9,5) Median 16,9 38,2 24,3 31,0 28,6 16,8 Min. tetthet 5,8 0 1,9 1,0 4,0 3,4 Max. tetthet 38,7 87,4 91,8 91,7 68,7 33,1 ØRRET 1+ Utbredelse Tetthet 1 2,3 (1,9) 2,0 (1,1) 1,1 (0,0) 2,9 (0,4) 1,5 (0,1) 1,7 (0,1) Tetthet 2 2,1 (2,1) 2,0 (2,3) 1,1 (1,5) 2,9 (3,0) 1,6 (1,4) 1,7 (1,2) Median 1,7 1,1 0,4 1,9 1,1 2,3 Min. tetthet Max. tetthet 5,9 7,6 3,9 8,8 4,0 3,0 55

15 Vedlegg C. Primærdata - bunndyr Vedlegg C.1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Vegårvassdraget Stasjon: Turbellaria Nematoda Oligochaeta Acari Gastropoda *** Lymnaea sp 1 Bivalvia * Pisidium sp Ephemeroptera Heptagenia fuscogrisea 12 *** Baetis rhodani 6 3 *** Baetis sp *** Baetis sp cf.vernus 2 1 *** Baetis sp cf. Vernus / subalpinus 1 *** Centroptilum luteolum 4 Plecoptera Amphinemura borealis 1 1 Amphinemura sulcicollis 7 2 Brachyptera risi 1 Leuctra fusca Leuctra sp 9 Nemoura cinerea Taeniopteryx nebulosa 1 ** Isoperla sp 1 1 Trichoptera Oxyethira sp 1 Hydroptila sp Polycentropus flavomaculatus Plectrocnemia conspersa 1 Neureclipsis bimaculata Leptoceridae indet Athripsodes sp Mystacides sp 3 Rhyacophila nubila larve Rhyacophila nubila puppe 2 1 Chimarra marginata ** Lepidostoma hirtum ** Oecetis testacea ** Ithytrichia lamellaris ** Wormaldia sp *** Hydropsyche pellucidula 1 *** Hydropsyche siltalai *** Hydropsyche sp 1 1 Polycentropodidae indet. 1 Trichoptera puppe indet. 1 1 Chironomidae larver Chironomidae pupper Ceratopogonidae Simulidae Tipulidae 2 Diptera Coleoptera Zygoptera 1 Corixidae 3 Crustacea Chydoridae 1 Cyclopoida Calanoida 1 Daphnia sp 3 Holopedium gibberum 1 Ostracoda Sum Forsuringsindeks 1 1,00 1,00 0,00 0,00 0,50 0,50 1,00 0,50 0,50 1,00 1,00 1,00 0,50 1,00 0,50 Forsuringsindeks 2 1,00 1,00 0,00 0,00 0,50 0,50 1,00 0,50 0,50 0,58 0,56 0,86 0,50 1,00 0,50 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 56

16 Vedlegg C.2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Vegårvassdraget Stasjon: Nematoda Oligochaeta Acari Hirudinea ** Helobdella stagnalis 1 *** Erpobdella sp 1 2 *** Erpobdella octoculata 1 *** Glossiphonia complanata 1 Gastropoda *** Lymnaaea peregra 6 Bivalvia * Pisidium sp Ephemeroptera *** Baetis rhodani *** Baetis niger *** Baetis sp *** Caenis luctuosa *** Centroptilum luteolum 6 54 Heptagenia fuscogrisea 2 13 Leptophlebia vespertina Leptophlebia marginata Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sp juv. 1 Amphinemura sulcicollis Amphinemura standfussi 1 Brachyptera risi Leuctra hippopus Leuctra sp 1 1 Nemoura cinerea Nemoura avicularis Protonemura meyeri 1 1 Nemouridae indet Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa 12 ** Isoperla sp Trichoptera Cyrnus trimaculatus 1 Limnephilidae indet Limnephilus sp 3 Oxyethira sp Hydroptila sp Polycentropus flavomaculatus Plectrocnemia conspersa 1 1 Neureclipsis bimaculata Holocentropus dubius 3 Leptoceridae indet Athripsodes sp Rhyacophila nubila larve Agrypnia sp 2 Phryganea sp 1 Phryganidae indet 1 Chimarra marginata ** Oecetis testacea ** Ithytrichia lamellaris ** Lepidostoma hirtum *** Glossosoma sp 3 1 *** Hydropsyche pellucidula *** Hydropsyche siltalai *** Hydropsyche sp Polycentropodidae indet 2 Chironomidae larver Chironomidae pupper Ceratopogonidae Simulidae Tipulidae Diptera Coleoptera Sialis 1 Anisoptera 2 1 Corixidae 1 4 Crustacea Bosmina Chydoridae Cyclopoida Eurycercus lamellatus Macrotricidae Holopedium gibberum Bythotrephes longimanus 1 Leptodora kindti 2 Daphnia sp Daphnididae indet 9 Calanoidae Ostracoda Sum Forsuringsindeks 1 0,50 1,00 0,00 0,25 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 Forsuringsindeks 2 0,50 0,61 0,00 0,25 1,00 1,00 1,00 1,00 0,75 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 57